Samfunnsutvikling i Oslo/Akershus. Forsker Anja Hjelseth, Telemarksforsking

Like dokumenter
Kommunestruktur i Molde-regionen

Kommunestruktur i Molde-regionen

Samfunnskonsekvenser ved endret kommunestruktur i Molde-regionen. Oppstartsmøte 17/10, forsker Anja Hjelseth

Kommunereformen. Arbeidsverksted fremtidsbilder. 6. november 2015 Anne-Marie Vikla prosjektdirektør for kommunereformen Oslo og Akershus

Kommunereformen i hovedstadsregionen

Nesset og Sunndal. Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter

Bør Follo bli en kommune? Regiondirektør NHO Oslo og Akershus Nina Solli

Kriterier for god kommunestruktur

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune

Kommunestrukturutredning Snillfjord, Hitra og Frøya

Son-konferansen 19. november Kommunereformen. Prosjektdirektør Anne-Marie Vikla. Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Samlet vurdering av ulike strukturalternativer. Storkommunealternativet, Lyngenfjordmodellen og Status quo-alternativet

FYLKESMANNEN I ROGALAND Kommunereformen

Kommunestruktur i Molde-regionen

Kriterierfor god kommunestruktur

Kommunereformen og Tingvoll kommune

Dagens kommune- og fylkesinndeling i Oslo og Akershus grensevandring med tolkning av reformbehov

Follo: Attraktiv boregion, eller besøks- eller arbeidsregion?

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regionrådets arbeid med kommunereformen

Kommunereformen og Sunndal kommune

Østre Agder Verktøykasse

Kommunereformen og Fræna kommune

Kommunereformen og Rauma kommune

Kommunereformen og Vestnes kommune

Kartleggingsrapport. Kommunereform i Akershus

Kommunestruktur på Nordmøre

Kommunereformen - Landkommune Sunnmøre Ørskog, Norddal, Stordal, Skodje, Haram, Vestnes, Sandøy

Attraktivitet og næringsutvikling Frogn

Kommunestruktur på Nordmøre

Kommunereformen Nasjonal reform Regionale og lokale prosesser

Viken. Drøfting om kunnskapsgrunnlaget for en planstrategi for den nye fylkeskommunen

Kommunereformen Nasjonal reform Regionale og lokale prosesser

Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre

Næringsutvikling og attraktivitet i Skedsmo / Romerike

Ole Helge Haugen - Fylkesplansjef - Møre og Romsdal Fylkeskommune

Kommunereformen og Sørreisa kommune. Utredning av fordeler og ulemper ved å bestå som fortsatt egen kommune

Kommunereformen og Agdenes

Kommunereformen. Drammen kommune

Attraktivitetspyramiden

Vågan kommune. Fordeler og ulemper ved å fortsette som egen kommune. TF-notat nr. 11/2016. Anja Hjelseth, Sondre Groven og Per Kristian Roko Kallager

Kommunereform - Status

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Næringsanalyse Lørenskog

Framtidas Oppland vekst i Næring og folketall. Næringsklima Demografi Ambisjoner

Kriterier for god kommunestruktur

Kommunereform i Folloregionen. Follorådet og Follomøtet 12. mai 2015

Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015

Ringerike garantert mulighetenes region!

Fylkesmannens ideelle løsning. Dialogmøte om kommunereformen 2. september Strand hotell Fevik Dag Petter Sødal og Stein A.

Kommunereformen og Nesset kommune

Kommunereformen Tilrådingene fra ekspertgruppa

Bosetting. Utvikling

Fylkesmannens faglige tilrådning. Kommunereformen i Oslo og Akershus

Bosetting. Utvikling

Bærekraftige kommuner i en attraktiv region

Attraktivitetsbarometeret

Hvor mange er vi Oslo , Akershus

Kommunereform Samfunnsutviklerrollen

Relasjonen Oslo - Viken. Øyvind Michelsen, 4. juni 2018

Kriterier for god kommunestruktur

Kommunereformen og Meldal kommune

Bosted Bedrift Besøk

FOLKEBIBLIOTEKSTATISTIKK AKERSHUS

Kommunereformen og Averøy

Oslo Lufthavns betydning for sysselsetting og næringsutvikling. Tilleggsnotat til OE-rapport

Kommunereformen og Rindal kommune

Kommunereformen. Dialogmøte nr 1 den 25.april Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner. Kommunen som samfunnsutvikler

Kriterier for god kommunestruktur og overføring av oppgaver

Kommunereform Samfunnsutviklerrollen

Kommunereformen og Stordal kommune

Undersøkelse av forhold vedrørende avløpsnett i Akershus og Oslo

Reformstatus og veien videre

Forvaltning og kompetanse

Scenarier Østfold. Casesamling16. juni 2015

Lødingen kommune. Fordeler og ulemper ved å fortsette som egen kommune. Anja Hjelseth, Sondre Groven og Per Kristian Roko Kallager

Kommunereformen og Bardu kommune

Utslipp av klimagasser fra personbiler/lette kjøretøyer i Akershus-kommunene.

Ballangen kommune. Fordeler og ulemper ved å fortsette som egen kommune

Møtereferat. 1. Velkommen ønskes av Margareth Solbakken (leder ØRV)

Det får være grenser. Om kommunereformen. NHO Hordalands årskonferanse Bergen Av Geir Vinsand, NIVI Analyse

Tannhelsetjenesten Måloppnåelse og resultater

Kommunestruktur tankegods rundt samfunn og innbyggere

Utslipp av klimagasser fra personbiler/lette kjøretøyer i Akershus-kommunene.

Samlet vurdering «Meldal som egen kommune»

KOMMUNEREFORM KUNNSKAPSINNHENTING

Ny kommunestruktur i Mosseregionen

Velkommen. til seminar. 1. mars 2016

Saksbehandler: Ulla Nordgarden Arkiv: 020 &23 Arkivsaksnr.: 16/ Dato: *

Målselv som egen kommune

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Besøk. Basis. Bosted

Grendemøter Nasjonal kommunereform

Vestby kommune Referansegruppe kommunereform

Kommunereformen i Grenland Mandat og forslag til prosess. Ressursgruppa den

STATUSOVERSIKT KOMMUNEREFORMPROSESSEN I SKAUN

Muligheter i ny arbeidsregion. Nina Solli, regiondirektør NHO Oslo og Akershus 26. Oktober 2017

Nasjonalt reformbilde og veivalg for Øvre Romerike. Årskonferanse Øvre Romerike Utvikling Hurdalssjøen 8.mai 2014 Av Geir Vinsand

Kommunestrukturer på Helgeland

Virkestatistikk fra SKOG-DATA AS

Utval Utvalssak Møtedato Plan- og økonomiutvalet i Fræna kommune Kommunestyret i Fræna

Transkript:

Samfunnsutvikling i Oslo/Akershus Forsker Anja Hjelseth, Telemarksforsking 1

Introduksjon 2

Ekspertutvalget og samfunnsutvikling Regjeringens ekspertutvalg viser til følgende samfunnsmessige hensyn og kriterier: Kommunens rolle Samfunnsmessige hensyn Kriterier Samfunnsutvikling Helhetlig ivaretakelse av areal- og transportinteresser tilpasset klima- og miljøhensyn Tilrettelegging for positiv utvikling i lokalsamfunnet og storsamfunnet Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Tilstrekkelig kapasitet Relevant kompetanse Andre kriterier: Kommunesenter og avstander Næringsstruktur 3

Eksempel kriteriesett Vurderingskriterium Grense Poeng Befolkningsgrunnlag Under 10 000 innbyggere 0 10 000 14 999 innbyggere 10 Over 15 000 innbyggere 20 Tilstrekkelig kapasitet og kompetanse Dårligere kapasitet og kompetanse 0 Omtrent samme kapasitet og kompetanse 5 Bedre kapasitet og kompetanse 10 Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Ikke samme bo- og arbeidsmarkedsregion, og kommuner som har innpendling til en annen kommune på over 25 prosent. Ikke samme bo- og arbeidsmarkedsregion, men integrasjon mellom kommunene gjennom pendling. Samme bo- og arbeidsmarkedsregion. Ny kommune omfatter alle kommuner som har innpendling på over 25 prosent. 0 10 20 4

Tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse 5

Gjennomsnittlig årsverk Befolkningsstørrelse 6 Kapasitet til samfunnsplanlegging og arealplanlegging 5 4 3 2 1 0 0-1 999 innbyggere 2 000-4 999 innb. 5 000-9 999 innb. 10 000-29 999 innb. 30 000 innb. el. fl. Kommunestørrelse Samfunnsplanlegging Arealplanlegging Diagram basert på tabell 3.2 NIVI Rapport 2014:1

Tilstrekkelig kapasitet Aktuelle problemstillinger: Hvordan er kapasiteten på plan- og miljøområdet i den enkelte kommune? Se skjema under. Hvilke interkommunalt samarbeid har kommunen på samfunnsutviklingsområde? Kilde: Arbeidshefte fra fylkesmannen i Østfold - http://www.fylkesmannen.no/documents/dokument%20fmos/samfunnssikkerhet%20og%20beredskap/kommunereformen/k ommunereformen%20-%20arbeidshefte.pdf?epslanguage=nb 7

Relevant kompetanse Aktuelle problemstillinger: Hvordan er kompetansen på plan- og miljøområdet i den enkelte kommune? Hvordan er rekrutteringen av kompetente medarbeidere? Kilde: Arbeidshefte fra fylkesmannen i Østfold - http://www.fylkesmannen.no/documents/dokument%20fmos/samfunnssikkerhet%20og%20beredskap/kommunereformen/kommuneref ormen%20-%20arbeidshefte.pdf?epslanguage=nb 8

Funksjonelle samfunnsutviklingsområder 9

Hva kan en vurdere ut fra? Inndeling i bo- og arbeidsmarkedsregioner. Pendlingsdata mellom kommunene. Ekspertutvalget har i sin delrapport nummer to, som ble lagt fram 1. desember, sagt at arbeidsmarked er tett integrert når rundt 25 prosent eller flere av de sysselsatte bosatt i en kommune jobber i regionens senterkommune(r). Ekspertutvalget sier videre at et tett integrert arbeidsmarked bør utgjøre én kommune. Er det oppsplittede tettsteder? Kommunesenter og avstander Planlagte samferdselsinvesteringer.

Bosted Pendling 1 - Follo Samtlige kommuner har innpendling til Oslo over 25 prosent. Ingen av kommunene har flere arbeidsplasser enn sysselsatte Ski har flest. Ski, Ås og Oppegård har høyest innpendling fra øvrige kommuner. Arbeidssted Kilde: SSB, Telemarksforsking 11

Bosted Pendling 2 Nedre Romerike Men unntak av Aurskog-Høland (17,7 prosent) har de andre kommunene over 30 prosent innpendling til Oslo. Lørenskog og Skedsmo har flere arbeidsplasser enn de har sysselsatte, og også høyest innpendling fra øvrige kommuner. Arbeidssted Kilde: SSB, Telemarksforsking 12

Bosted Pendling 3 Øvre Romerike Gjerdrum har over 30 prosent innpendling til Oslo, de øvrige kommunen har under 25 prosent. Ullensaker har flere arbeidsplasser enn sysselsatte, og har høyest innpendling fra de andre kommunene. Arbeidssted Kilde: SSB, Telemarksforsking 13

Bosted Pendling 4 Asker og Bærum Både Asker og Bærum har stor innpendling til Oslo. Bærum har flere arbeidsplasser enn sysselsatte, og har også ganske stor innpendling fra Asker på nesten 20 prosent. Vil være relevant å se på pendlingsdata også vestover for disse kommunene. Arbeidssted Kilde: SSB, Telemarksforsking 14

Ulike former for administrativ oppsplitting Oppsplittede tettsteder Ett tettsted inngår i flere kommuner Eksempler er Moss og tvillingbyen Skien/Porsgrunn Et tettsted (slik dette er definert av SSB) bør i sin helhet ligge i en kommune. Bo- og arbeidsmarkedsregioner med stor grad av pendling mellom kommunen Et arbeidsmarked er tett integrert når rundt 25 prosent eller flere av de sysselsatte bosatt i en kommune jobber i regionens senterkommune(r). Eksempel Molde-regionen 3 nabokommuner har over 25 % innpendling, ytterligere 2 kommuner har over 20 % innpendling. Byområder med begge disse kjennetegnene Stavanger/Sandes Oslo-regionen 15

Oppsplittende tettsteder Oslo tettsted består av 11 kommuner. Bør ikke bli større av hensyn til tjenesteproduksjon og lokaldemokrati. Andre oppsplittende tettsteder i Akershus: Tettsted Innbyggertall pr 2013 Kommuner (innbyggertall i parantes) Ski 14114 Ski (12132) og Ås (1982) Heggedal 4144 Asker (3885) og Røyken (259) Leirsund 1365 Sørum (69) og Skedsmo (1296) Råholt 11411 Ullensaker (426) og Eidsvoll (10988) Aulifeltet 2770 Sørum (577) og Nes (2193) Kilde: SSB 16

Kommunesenter og avstander Aktuelle problemstillinger: Vil det være et klart definert kommunesenter i en ny kommune? Skal en velge kommunesenter som er en del av Oslo tettsted eller ikke? Hvordan vil reiseavstandene være i en ny kommune? Region Follo Nedre Romerike Øvre Romerike Asker/Bærum Største tettsted Ski Lillestrøm (del av Oslo) Jessheim Sandvika Kilde: SSB 17

Framtidige utfordringer 18

Problemstillinger Hvilke utfordringer står kommunene overfor i dag med tanke på å fremme en langsiktig og helhetlig utvikling i regionen? Er det grenseutfordringer? Hva er kommunenes eventuelle sterke og svake sider med tanke på framtidig samfunnsutviklingsarbeid? I hvilken grad er det forskjeller mellom kommunene i synet på framtidig utvikling, og hva er det eventuelt disse forskjellene dreier seg om? Hvilke utviklingsstrategier kan være aktuelle for å møte befolkningsutviklingen? Hvordan kan en kommunesammenslåing påvirke rollen som utviklingsaktør? 19

Samfunnsutvikling i Oslo-regionen Forsker Anja Hjelseth, Telemarksforsking 20