Enda bedre brannsamarbeid

Like dokumenter
Brannvesenkonferansen

CTIF Nordisk møte Åbo 8-10.januar 2018

Organisering av fremtidens brannberedskap

Varslet fjellskred i Åkneset. Åkneskonferansen 2015 Geiranger 26. og 27. aug Knut Torget, DSB

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

Brannvesenet omstruktureres, hva betyr det for den kommunale beredskapen?

Hva gjør vi hvis kommunikasjonen bryter sammen? Cyberangrep på ekom-infrastrukturen konsekvenser og beredskap. Erik Thomassen, DSB

Trygg bruk av gass. Gasskonferansen mars 25, Torill F Tandberg Avdelingsdirektør, DSB

Utkast til forskrift om organisering, bemanning og utrustning

Nasjonalt risikobilde - Sellafield scenariet

Å planlegge for beredskap

Med oppgaver i hele krisespekteret og en tilpasset utdanning

Revisjon av FylkesROS Nordland

Naturfarer og bruk av akseptkriterier i i Nasjonalt risikobilde 2013

Konseptutredning Sivilforsvaret og Brannreformen. Sivilt-militært kontaktmøte

Informasjons- og dialogmøte

(Etter) Brannstudien. Nasjonalt seminar for beredskap mot akutt forurensning. Hans Kr. Madsen Avdelingsleder. 29. oktober 2014

Trong for ny organisering av beredskapsarbeidet

Hvordan blir Nasjonalt risikobilde til?

Risiko og sårbarhet - et perspektiv. Per Brekke. avdelingsdirektør for analyse og nasjonal beredskap

Sårbarhet og forebygging

Brannstigen Styrket brannsikkerhet og samfunnssikkerhet i kommune-norge

Vinterbranner/kratt/ lyng/skogbranner

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Fra sikkerhet i hverdagen til nasjonalt risikobilde. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Kritisk blikk på det kritiske Nasjonalt risikobilde, kritiske samfunnsfunksjoner, Gjørv kommisjonen Direktør Jon Lea, DSB

Brann- og redningsvesenet i et fremtidsperspektiv

Nasjonalt risikobilde, helhetlig ROS og klimautfordringer Avdelingsleder Elisabeth Longva, Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB

Ambisjoner for lokal og regional beredskap

Totalforsvaret et samfunn i endring. Bodø 23. mai Per K. Brekke Ass.dir DSB

Risikoanalyse av skoleskyting

Nasjonalt risikobilde 2013

Brann- og redningsvesenets plass i beredskapskjeden

«Kommunen som pådriver og. samordner»

Velkommen. Brann- og redning i dagens utfordringsbilde. 20. mars Cecilie Daae,

Nasjonalt risikobilde nye utfordringer

DSBs fokusområder. Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen DSB. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Fagforbundet Brannkonferanse 2019

Det helhetlige utfordringsbildet

Felles journal. Fra et samfunnssikkerhets- og beredskapsperspektiv. avdelingsdirektør

Nasjonalt risikobilde og øvelser

Hva er en krise? Jan Helge Kaiser Fylkesberedskapssjef Fylkesmannen i Vestfold

Nasjonalt, regionalt og lokalt samfunnssikkerhet» Per K. Brekke. avdelingsdirektør for analyse og nasjonal beredskap

Ny organisering av brannog redningsvesenet og konseptutredning for Sivilforsvaret. Kommunekonferansen 2016

Analyser av krisescenarioer og samfunnets kritiske funksjoner. Hva betyr dette for kommunenes samfunnssikkerhetsansvar?

Informasjons- og dialogmøte om beredskap i endring

Organisering av 110 sentralene..og et par andre ting..

Ulykkkes-/krisehåndtering og kommunikasjonteknologi

Hvor viktig er brannvesenet for kommunens beredskap?

Hvordan forberede oss på det uforutsette. ass. direktør

Velkommen til Sevesokonferansen Åpningsforedrag. Anne Rygh Pedersen, Avdelingsdirektør DSB. 20.september 2018

Kap. 1 Innledende bestemmelser

Fylkesmannen i Troms. Cecilie Daae, 11. januar 2017

Beredskap utfordringer og hvordan vi møter dem

Brann og redning i endring NFKK Fagsjef Øistein Gjølberg Karlsen

Oppfølgingsplan FylkesROS Nordland Høringsutkast. Sist oppdatert:

Klimatilpasset arealplanlegging

Organisering av beredskapen- DSB som samordningsmyndighet. Elisabeth Longva, Avdelingsdirektør DSB 25. April 2017

Oppfølgingsplan FylkesROS Nordland Sist oppdatert:

Brann- og redningsvesenet - Et kommunalt ansvar og en tjeneste i endring

Fra 2010 har kommunene hatt en lovpålagt kommunal beredskapsplikt. Etterlevelse av lov og forskrift er hovedtema for kommuneundersøkelsen.

Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder

Brannvesenet og kommunal beredskapsplikt

Risiko i et trygt samfunn

Utfordringer for samfunnssikkerhetsarbeidet og for den norske modellen. Direktør DSB

Oppfølgingsplan ROS Agder,

Nasjonalt risikobilde

Den kommunale beredskapenfungerer

Totalforsvaret for en ny tid

Risikoanalyser innen safety og security på samfunnsnivå. - hva er likt og hva er ulikt?

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb

2017 Samvirke og ressursdeling i stort og smått

Atomulykker. Monica Dobbertin seniorrådgiver, Statens strålevern Seksjon Beredskap.

Hvordan planlegge for trygge og robuste lokalsamfunn?

Mål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann

Samfunnssikkerhet. Jon A. Lea direktør DSB

Møre og Romsdal politidistrikt

Styret Salten Brann IKS

KURSPLAN UTDANNING FOR REGIONALE INSTRUKTØRER I NASJONAL PROSEDYRE FOR NØDETATENES SAMVIRKE VED PÅGÅENDE LIVSTRUENDE VOLD (PLIVO)

Nødnett - brann- og redning og kommunal beredskap

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv

Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren

Fylkesmannens rolle i en krisesituasjon - Hva er FMs rolle i en større hendelse på et vannverk og når skal FM varsles?

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger

NORSK BRANNBEFALS LANDSFORBUND. Brannstudien. Nils-Erik Haagenrud Leder Norsk Brannbefals Landsforbund

Risiko og sårbarheterfaringer

Transkript:

Enda bedre brannsamarbeid Innlegg for samarbeidet i Valdres Hans Kr. Madsen Fung. sekjsonssjef 10. april 2018

DSBs roller DSB utfører sitt oppdrag med utgangspunkt i rollene som Fagorgan Regelverksforvalter Iverksetter på samfunnssikkerhetsområdet

Vi styrer etter Mål for samfunnssikkerhets- og beredskapskjeden 2015-2018 1. Redusere sårbarhet i samfunnet 2. Styrke samhandling i beredskap og krisehåndtering 3. Kunnskapsbasert forebygging 4. Bedre ledelse og styrket ledelseskultur Brann- og redningsvesenet og 110 er en del av denne kjeden

Befolkningen - DSBs viktigste målgruppe Foto: Colourbox

Foto: Colourbox Det helhetlige utfordringsbildet Klima Terror Helse Teknologi Sikkerhetspolitisk situasjon Økt migrasjon Hybride hendelser

«Bygge utholdenhet og motstandskraft»

Internasjonale ressurser Militære ressurser Offentlige sivile ressurser Kommersielle ressurser Frivillige organisasjoner Egenberedskap Ressursene må finne hverandre gjennom hele krisespekteret

Ressurs og kapasitet 12 nødalarmeringssentraler 260 brann- og redningsvesen 620 brannstasjoner 1200 årsverk på forebygging inkludert feierne 3500 ansatt på heltid 8500 ansatt på deltid 100.000 oppdrag i året Netto utgift 4.2 mrd

Brann- og redningsvesenet alltid nære Nødanrop 10 min innsatstid fra brannstasjon dekker 95 % av befolkningen Anrop besvares Utalarmering 20 min innsatstid fra brannstasjon dekker 98 % av befolkningen Innsatstid 30 min innsatstid fra brannstasjon dekker 99 % av befolkningen Innsats påbegynnes

Brann- og redningsvesenets oppdrag 2016-17 etter hovedtyper Transportulykke Helseoppdrag 9 975 10 484 Brannhindrende tiltak 7 380 Brann i bygning 5 540 RVR Brann i utmark/innmark Brann i kjøretøy Brann i skorstein Brannforebyggende oppdrag Brann i søppelkasse/container Naturhendelse Andre ulykker Andre branner 2 469 2 236 2 225 1 971 1 395 1 348 1 319 1 922 2 516 Annet oppdrag 15 956 0 2 000 4 000 6 000 8 000 10 000 12 000 14 000 16 000 18 000

Brann - kriseledelse og krisehåndtering REDNING Dep: Justis. Liv og helse Dugnad og samvirke Politiet leder FORURENSNING Dep: Miljø Samferdsel Miljø Forurenser aksjonerer Staten IUA - kommune ANNET Flere dep Materielle verdier Kommune Staten HRS Direktorater Direktorater Regional stat Fylkesmannen Staten Politimester 12 nye LRS Lokal Staten Kystverket Staten Stab Rednings Kommunal Staten Innsatsleder Ledelse Interkommunalt IUA Kommunen krise Kommune Brann Staten Helse Staten Orden Kommune Kommune Kommune ledelse Staten Sivilforsvaret Staten Forsvaret Frivillig FORF Tittel Forurenser/skadevolder Etat Brann Etat Enhetlig ledelsessystem (ELS) - alltid

Hva kan skje hva er det viktig å sikre? AKS Hva må vi sikre oss mot? KIKS Hva er det viktig å sikre?

Nasjonalt risikobilde (NRB) Kategori Risikoområder Scenarioer Naturhendelser Store ulykker Tilsiktede hendelser 1. Storm i indre Oslofjord 1. Ekstremvær 2. Langvarig strømrasjonering 2. Flom 3. Flom på Østlandet 4. Varslet fjellskred i Åkneset 3. Skred 5. Kvikkleireskred i by 4. Epidemi 6. Pandemi i Norge 5. Skogbrann 7. Tre samtidige skogbranner 6. Romvær 8. 100-års solstorm 7. Vulkansk aktivitet 9. Langvarig vulkanutbrudd på Island 8. Jordskjelv Nytt 10. Jordskjelv i by Nytt 11. Gassutslipp på industrianlegg 9. Farlige stoffer 12. Brann på tanklager i by 10. Atomulykker 13. Atomulykke på gjenvinningsanlegg 11. Offshoreulykker 14. Olje- og gassutblåsning på borerigg 15. Skipskollisjon på Vestlandskysten 12. Transportulykker Nytt 16. Brann i tunnel Nytt 12. Terrorisme 17. Terrorangrep i by 13. Sikkerhetspolitiske kriser 18. Strategisk overfall 19. Cyberangrep mot finansiell infrastruktur 14. Det digitale rom 20. Cyberangrep mot ekom-infrastruktur Nytt

Brannstigen - program for utvikling av brann- og redningsvesenet Fremtidens brann- og redningsvesen Forbedret nødmeldetjeneste Risikobasert forebygging Ny utdanning Foto: Colourbox

Dagens utdanning Jobb i BRV Internopplæring Kurs Lønn under utdanning Fremtidensutdanning Søke offentlig utdanning Opptak 2-årig fagskole Søke jobb i BRV Bekoste egen utdanning

Nasjonal prosedyre for nødetatenes samvirke ved Pågående livstruende vold (PLIVO) Fastsatt av Helsedirektoratet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Politidirektoratet 1.januar 2015

Hovedbildet nå Behov for å utvikle brann- og redningsvesenet videre Fornye regelverk Ny forskrift om organisering, bemanning og utrustning Nærhet til lokalsamfunn er helt avgjørende Behov for å belyse oppgaver i krigs- og krisesituasjoner 110-sentralene lokaliseres sammen med politiets 112 Alle operatørene sikkerhetsklareres Ny utdanning etableres

Beredskap Minimumskrav er videreført Åpner for noe økt fleksibilitet for kommunene med utgangspunkt i lokal risiko Tydeligere krav til ROS-analyse og beredskapsanalyse som grunnlag for organisering, bemanning og utrustning

Forebygging Fortsatt 1 årsverk per 10 000 Nytt krav til forebyggendeanalyse angir hvilket personell og hvilken kompetanse som er nødvendig Foto: Tommy Nordmann

Omkomne i brann 2007-2017 Antall 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017

Ledelse må profesjonaliseres mer Behov for mer og bedre ledelse dokumentert over tid Tre ledere på heltid i alle brann- og redningsvesen Kan løses gjennom samarbeid med andre Forskriftsfeste Enhetlig ledelsessystem (ELS) Vakt for ledelse under innsats i alle brann- og redningsvesen

Krav om utrustning Opprettholder krav om utstyr, men viser til ROS- og beredskapsanalyser Krav om egnet utstyr til redningsinnsats ved ulykker i vann Foto: Fredrik Håland Johansen

Den nødstilte i sentrum Krav til responstid - så kort som mulig for alle typer hendelser Krav om utkalling av nærmeste ressurs uavhengig av brannog redningsvesenets ansvarsområde Videreføring av tidskrav 10 / 20 / 30 min innsatstid Alarmbehandlingstid for 110-sentralene < 90 sek

Øvelser og dokumentasjon Nødvendig å tydeligere krav til øvelser Årlig plan Dokumentere Vi ønsker fellesøvelser med andre PLIVO er et eksempel Dokumentasjon av evaluering etter hendelser

Nødnett Krav om at personell er umiddelbart tilgjengelig og kommuniserer i nødnett Følger sambandsreglement Foto: Fredrik Naumann

Det nasjonale brannfaglige rådet DSB har opprettet et nasjonalt brannfaglig råd 25 brannsjefer alle representanter til LRS 12 faste representanter Vi inviterer til to møter i året neste er 1. desember Drøfte ulike faglige problemstillinger Vi forventer mye av samarbeidet med rådet Mer enn bare redningsspørsmål

Det store brannløftet Materiell Kompetanseheving Forskning og utvikling Brannforebyggende tiltak Foto: Anders Raaer, OBRE

Brannstasjonene etablert tillit gjennom årtier Kort innsatstid 10 minutter Tilstedeværelse gir tillit De 620 brannstasjonene blir i all hovedsak værende der de er Nødanrop Anrop besvares Utalarmering 10 min innsatstid fra brannstasjon 10 min dekker 95 % av befolkningen Innsats påbegynnes

Det er lenge siden «samarbeid» ble lansert.. Brannlovgivningen fra 1954 og fremover på 1970 tallet Med departementets samtykke kan kommuner samarbeide Mener det er behov for interkommunalt samarbeid om oppgaveløsning Hyllandutvalget - NOU 1982 : 32 - Brannvesenets arbeidsoppgaver Grunnlaget for Brannvernloven av 1987 Samarbeid har vært tema i mange ti-år 1970 tallet 1980-tallet 1990-tallet 2000 -> Må søke om å få lov Bør samarbeide Må samarbeide Skal samarbeide Kommunene har hatt flere 10-år på å sikre samarbeid

«Ressursene MÅ finne hverandre» Foto: Colourbox og DSB

«Sammen er vi forberedt»