Endring av RAMMEPLAN FOR BARNEHAGEN Utdanningsforbundets debatthefte www.utdanningsforbundet.no
FORORD Styret i seksjon barnehage har ikke gjort seg opp noen mening om hvordan en revidering av rammeplanen bør foregå. Hva som bør endres og hva som må bevares, er fortsatt åpent. Vi ber nå alle medlemmene i barnehagen om å bli med i en debatt om endring av rammeplan for barnehagen. Utdanningsforbundet ser på barnehagen som en del av barnas utdanning. Rammeplanen gir barnehagen et pedagogisk mandat gjennom beskrivelser av innhold og målsetting. Denne planen er førskolelærernes viktigste arbeidsredskap. Men planen er også barnas og foreldrenes kvalitetsdokument. «Utdanningsforbundet vil ved revisjon av rammeplanen jobbe for å styrke barnehagens samfunnsmandat, med utgangspunkt i barnehagens egenart, barndommens egenverdi og et helhetlig læringssyn. Det må også legges vekt på at Norge har blitt et flerkulturelt samfunn. Rammeplan for barnehagen og læreplan for grunnskolen må sees i en sammenheng og bygge på hverandre.» (Fra årsmøtet i seksjon barnehage i Utdanningsforbundet 2003). Styret i seksjon barnehage har hatt en arbeidsgruppe som har gitt innspill til hvordan Utdanningsforbundet kan arbeide med revidering av rammeplanen. Gruppas arbeid og innstilling presenteres i dette heftet. Styret stiller også noen spørsmål til deler av innholdet i denne innstillingen. Vi vet ikke når departementet vil legge fram et forslag til en ny rammeplan. Men departementet har nedsatt en ekstern gruppe som skal konsentrere seg om barnehagens kvalitet. Som en del av dette arbeidet har arbeidsgruppa fått i oppgave å se på hvordan rammeplanen kan bli et bedre redskap for sikring og utvikling av barnehagens kvalitet. Arbeidsgruppas innspill til revidering av rammeplanen skal være ferdig 15. september 2004. Ut over dette vet vi ikke mye om tempo eller innhold i prosessen. Utdanningsforbundet skal arrangere en konferanse i slutten av september som skal markere starten på organisasjonens arbeid med revidering av rammeplanen.tillitsvalgte fra fylkene vil delta på konferansen. Fylkene vil være sentrale i å arrangere og oppsummere debatter. Utdanningsforbundet vil også utover høsten engasjere medlemmene i en diskusjon om viktige verdier og idealer i yrkesutøvelsen. Revidering av læreplan for grunnutdanningen og rammeplan for barnehagen er begivenheter som er viktige også i denne sammenhengen. Vi håper at så mange som mulig vil engasjere seg i debatten om barnehagens rammeplan. Oslo, september 2004 Mimi Bjerkestrand leder, seksjon barnehage Lasse Kolstad nestleder, seksjon barnehage 2
INNLEDNING Denne innstillingen er laget av en arbeidsgruppe nedsatt av styret i seksjon barnehage i Utdanningsforbundet. Gruppa har bestått av: Astrid Pia Stensaker, seksjonsstyret Unni Schjelderup, seksjonsstyret (fram til 2004) Berit Glad Remen, seksjonsstyret (2004) Anita Karlsen, styrer Hamar kommune Ellinor Myrvang, pedagogisk leder Bodø Kari Løken Thorsen, barnehagekonsulent Kongsberg Turi Pålerud, sekretær for gruppa MANDAT OG ARBEIDSMÅTE Gruppas mandat har vært å gi innspill til styret i seksjon barnehage om mulige endringer ved rammeplan for barnehagen, i tillegg til å gi råd om hvordan organisasjonen kan gjennomføre en debatt om temaet. Gruppa har hatt seks samlinger hvor medlemmene, på bakgrunn av egne erfaringer og kunnskap, har diskutert ulike sider ved barnehagens innhold og bruk av rammeplanen. Gruppa har begrenset uttalelsen til å omhandle innholdet i rammeplanen og rammeplanen som et arbeidsredskap for barnehagene. Et viktig område i denne sammenheng er ledelse av den enkelte barnehage og styring av sektoren. Dette forutsetter at vi blir behandlet i revideringen av loven. Lov og rammeplan må sees i sammenheng. Samarbeid med foreldre og tverrfaglig samarbeid er også viktige spørsmål for barnehagens arbeid, som arbeidsgruppa ikke berører. Dette anses også som områder loven må ivareta. Gruppa har ikke hatt kompetanse for å behandle eventuelle endringer i kapittel 6 om samisk språk og kultur. Utdanningsforbundet oppfordres til å ta i bruk samisk kompetanse innenfor organisasjonen til å ivareta dette området. 3
SPØRSMÅL TIL DEBATT RAMMEPLANEN SKAL REVIDERES FORHOLDET MELLOM GRUPPE OG INDIVID Rammeplangruppa fremhever i sin innstilling forholdet mellom gruppe og individ som et viktig debattområde.arbeidsgruppa mener at målene skal fokusere på prosess og relasjon ikke på resultat. Samtidig mener gruppa at det kan være målformuleringer på individnivå. Hvordan bør rammeplanens mål formuleres? Skal rammeplanen ha uttrykte mål for det enkelte barn? HELHETLIG LÆRINGSSYN Arbeidsgruppa foreslår å tone ned skillet mellom formell og uformell læring i barnehagen. Trenger barnehagen å skille mellom formell og uformell læring? SOSIAL KOMPETANSE Gruppa anbefaler at kapitlene for sosialt samspill og hverdagsaktiviteter og fag og kultur slås sammen til et innholdsområde. Vil dette svekke barnehagens arbeid med sosialt samspill? Er det en fare for at barnehagen blir for fokusert på fagkunnskap og ferdigheter? RAMMEPLANENS OMFANG Arbeidsgruppa ønsker at alt metodisk stoff skal løftes vekk fra rammeplanen. Målene for de enkelte innholdsområdene skal bli tydeligere gjennom en slik rydding. Gruppa foreslår at det i stedet lages tilleggsmateriale som kan gi metodisk veiledning. Trenger rammeplanen fortsatt beskrivelser av metode? ÅPEN POST Hvilke områder er viktige for utformingen av en ny rammeplan 4
RAMMEPLANGRUPPAS FORSLAG ENDRINGER AV RAMMEPLAN FOR BARNEHAGEN Rammeplanen forkortes vesentlig. Beskrivende stoff tas vekk. Gruppa ser for seg en tredelt rammeplan 1. Det lages en generell del hvor det helhetlige læringssyn utdypes og klargjøres. Barnehagens formidling av det flerkulturelle samfunnet må tydeliggjøres som del av et helhetlig læringssyn. Arbeidsgruppa anbefaler at forskjellen på formell og uformell læring nedtones. 2. Det lages en didaktisk del hvor sentrale prinsipper for arbeidet som tilrettelegging og progresjon for det enkelte barn drøftes. Planlegging, vurdering, dokumentasjon og refleksjon må beskrives som eksplisitte krav til barnehagens didaktiske virksomhet. 3. Det lages en innholdsdel.denne består kun av viktige innholdskategorier og mål for arbeidet med disse.veiledende metodehefter kan utarbeides av departementet som støttemateriell. Det legges opp til stor grad av lokal tilpasning. Innholdet i barnehagen beskrives gjennom områder for fag og kultur. Sosialt samspill og hverdagsaktiviteter behandles ikke lenger som et eget innholdsområde. Fagområdene i barnehagen beholdes som i dag.arbeid med IKT må spille en viktigere rolle enn det gjør i dag. Departementet oppretter "ekspertgrupper" med kompetanse innenfor både fag og barnehagepedagogikk på hvert enkelt innholdsområde. Disse utarbeider forslag til mål og innhold i de enkelte fagområder og utarbeider målsettinger for arbeid med basiskompetanse innenfor fagene. En tilsvarende gruppe opprettes for revidering av kapittel 6 om samisk språk og kultur. Målene for barnehagens arbeid beskrives både på individ- og gruppenivå og gjennom prosessmål. Progresjon i innhold beskrives som progresjon gjennom hele barnehageløpet. Dette er en lokal utfordring som må løses ulikt avhengig av barnas og barnehagens forutsetninger. Det lages ikke separate mål for ulike aldersgrupper. 5
ORGANISASJONSMESSIG BEHANDLING Arbeidsgruppas innstilling legges fram på startkonferansen, med representanter fra alle fylkeslag. Arbeidsgruppas innstilling sendes ut som debattnotat til den enkelte barnehage. Det utarbeides noen få problemstillinger. Det overlates til sentral- og fylkesledd å innpasse arbeidet med rammeplanen i sine øvrige planer. Rammeplangruppens innstilling oversendes samisk utvalg i Finnmark med ønske om behandling og innspill på kapittel 6 om samisk språk og kultur. «Arbeidsgruppas innstilling sendes som debattnotat til barnehagene.» 6
BARNEHAGENS INNHOLD INDIVID OG FELLESSKAP Et forhold som gruppa i sine diskusjoner stadig har kommet tilbake til, er forholdet mellom individ og fellesskap. De siste to tiårene har vi fått et bedre blikk for det enkelte barn og den enkelte familie. Dette ble understøttet av departementets satsing på fleksibilitet og brukermedvirkning på begynnelsen av 90-tallet. Denne satsingen førte også med seg en strukturendring i mange barnehager. Det finnes i dag barnehager som har barn med mange forskjellige oppholdstider. For noen av disse barnehagene ser barnegruppa ulik ut fra dag til dag. Dette er en pedagogisk utfordring for førskolelærerne, men først og fremst en sosial utfordring for ungene. Et av gruppas medlemmer uttrykte sin bekymring over dette slik: "Vi burde lovfeste barns rett til å tilhøre en gruppe i barnehagen". I denne sammenhengen kan det være på sin plass å påpeke at "gruppe" ikke nødvendigvis refererer til en barnehageavdeling. Barnehagen kan ha mange ulike grupper, og forskolelærere kan planlegge ut fra ulike gruppesammensetninger. Arbeidsgruppa mener å kunne se individrettingen ved at flere barnehager for eksempel lager individuelle planer for det enkelte barn.vurdering av det enkelte barn i form av produkter og observasjonsmateriale i mapper er heller ikke uvanlig. Forholdet mellom individ og gruppe er komplisert. En sterk gruppe er avhengig av sterke individer, og for å bli et trygt og sterkt individ trenger du en tilhørighet til andre.arbeidsgruppa ser på lek som en viktig aktivitet i barnehagen. Hvis man skal få til et godt lekemiljø må personalet som oftest rette spesiell oppmerksomhet mot enkeltbarn som trenger støtte. Det er ingen motsetning mellom arbeid med individ og kollektiv. Det finnes i dag en internasjonal bevegelse mot et ensidig fokus på individets målbare kunnskaper og ferdigheter løsrevet fra relasjon. Denne type «testpedagogikk» må vi reservere oss mot. En måte å gjøre dette på er å unngå at det settes opp konkrete kunnskaps- og ferdighetsmål for det enkelte barn. Ved en revisjon av rammeplanen er det viktig å ta hensyn til forholdet mellom gruppe og individ. Arbeidsgruppa mener at en ny rammeplan må ha målformuleringer med utgangspunkt i barnehagens arbeid med både barnegruppe og det enkelte barn. Men målformuleringene må fokusere på prosess og relasjon, ikke på resultat. Grunnen til dette er at målformuleringer i rammeplanen er det viktigste utgangspunktet for barnehagens planlegging og vurdering av eget arbeid. Arbeidet bør planlegges med utgangspunkt i en gruppe og barnehagens vurderingsarbeid bør først og fremst knyttes til gruppe. Unntak kan være i arbeidet med barn med spesielle behov. «Målformuleringene må fokusere på prosess og relasjon ikke på resultat.» 7
HELHETLIG OG TVERRFAGLIG LÆRING Kvalitetsutvalget satte fokus på barnehagens læringsbegrep ved å hevde at barnehagens siste år kan bli mer læringsorientert. Kvalitetsutvalgets innstilling har satt i gang en diskusjon om hva læring er og skal være i barnehagen. Det kan bli et større politisk trykk på barnehagens innhold i tida som kommer. Det er derfor viktig at læringsbegrepet i barnehagen diskuteres og utvikles. Gruppa syns det er uklart hva Kvalitetsutvalget legger i læringsbegrepet. Gruppa mener at en ny rammeplan må tydeliggjøre det helhetlige læringsbegrepet. Læring må settes i sammenheng med lek, omsorg og opplevelse. Dette kan drøftes i den første delen av planen. Læringsbegrepet må også diskuteres ut fra dimensjonene fellesskap og individ. Arbeidsgruppa vil fremholde at barns læring og utvikling i barnehagen fortrinnsvis skal understøttes gjennom sosiale prosesser. Dette betyr at en viktig del av pedagogens arbeid fortsatt skal være å arbeide for gode relasjoner mellom barn og mellom barn og voksne. Læring og formidling av fag og kultur bør i barnehagen skje i sosiale sammenhenger. Arbeidsgruppa mener at det derfor er vanskelig å sette et skille mellom det som i dagens rammeplan er kapittel 4 (Sosialt samspill og hverdagsaktiviteter) og kapittel 5 (Kultur og fag). Det som i dag beskrives som barnehagens basiskompetanse, utvikling av sosial handlingsdyktighet og utvikling av språk og kommunikasjonsevne, bør integreres som målsetting for alt arbeid i barnehagen. Dette betyr at denne målsettingen må innarbeides i målene for de ulike fagområdene. Dagens fagområder kan beholdes slik de er inndelt i dag. Det kan være grunn til å vurdere om fagområdet språk, tekst og kommunikasjon kanskje bør hete språk og tekst, ettersom arbeidet med kommunikasjon bør inngå i alt arbeid med fagområdene. Områdene for fag og kultur bør skjæres ned til kun å inneholde innholdselementer og mål.valg av metoder og arbeidsmåter må være en del av den profesjonelle friheten i barnehagen. Arbeidsgruppa mener at departementet i utarbeiding av en ny rammeplan må utnevne "ekspertgrupper", sammensatt av personer med både barnehagepedagogisk og faglig kompetanse, som utarbeider innholdsmomenter og mål for de ulike fagområdene. Innhold og mål på formuleres på en slik måte at de gir rom for lokal tilpasning. Kapittel 6 om samisk språk og kultur bør underlegges en tilsvarende prosess. Gruppa vil bemerke at dagens rammeplan sannsynligvis har spilt en viktig rolle for personalet i bevisstgjøringen om sosialt samspill og hverdagsaktiviteter. Denne bevisstgjøringen har lagt til rette for at det igjen kan settes et sterkere søkelys på kultur og fag, uten at man mister det relasjonelle perspektivet. «Læring må settes i sammenheng med lek, omsorg og opplevelse.» 8
NYTT SAMFUNN NY BARNEHAGE Arbeidsgruppa ser noen områder hvor rammeplan for barnehagen ikke helt svarer på dagens utfordringer. Først og fremst gjelder dette for behandlingen av det flerkulturelle samfunnet. I dag er et mangfold av meninger, religioner, kulturuttrykk og symboler noe alle må lære seg å forholde seg til. Dette gjelder enten alle barna har etnisk norsk opprinnelse, eller barnegruppa er sammensatt av et etnisk mangfold. En ny rammeplan må speile dette forholdet. Barnehagen har også en annen sammensetning av barn enn den hadde da forrige rammeplan ble utformet. Det eldste årskullet begynte i skolen i 1997, og antallet barn under tre år har økt veldig. Barnehagens barn er blitt yngre. Dette forholdet vil sannsynligvis forsterkes når vi en gang oppnår full barnehagedekning.arbeidsgruppa mener at rammeplanen bør ha et tydeligere fokus også på de yngste barna, men at det ikke bør lages separate mål for barn over og under 3 år. Dette fordi arbeidsgruppa mener at det fortsatt skal kunne planlegges for større og mindre grupper på tvers av alder. Imidlertid bør rammeplanen fokusere på at innhold og målsettinger må tilpasses det enkelte barn. Dette punktet bør drøftes og behandles i sammenheng det helhetlige læringsbegrepet, men under det kapittelet som beskriver didaktiske vurderinger. Alle barn skal oppleve progresjon i innholdformidlingen i barnehagen, men dette målet må ikke knyttes til et hvert fagområde hvert barnehageår, men til hele barnehageløpet. Det finnes i dag barnehager som arbeider systematisk og målbevisst med IKT. Dette skaper ferdigheter hos barna som er viktig for å tilegne seg kunnskap og for å stå bedre rustet til senere læringsutfordringer. Dette er et av de områdene som i størst grad speiler forskjeller i læringsforutsetninger grunnet barnas hjemmemiljø. Noen barn har lært å bruke digitalt kamera og videokanon og å surfe på Internett allerede i førskolealder. Andre har ikke tilgang til hjemme-pc. Dette kan bidra til å befeste forskjeller i læringsforutsetninger mellom barn på et tidlig tidspunkt i livet. Utfordringen for barnehagen er å kunne integrere læring på disse områdene på en måte som ivaretar ungenes egenaktivitet og nysgjerrighet, og som oppfordrer til fellesaktiviteter. «En ny rammeplan må speile det flerkulturelle samfunnet.» «Rammeplanen bør fokusere på at innhold og målsettinger må tilpasses det enkelte barn.» 9
BARNEHAGENS PLASS I UTDANNINGEN Gruppa mener at barnehagens rammeplan og skolen læreplan må sees i sammenheng. Dette må ikke bety at de to planene nødvendigvis må bli likere. Men en viss kontinuitet i innhold og progresjon i arbeidsmåter bør ivaretas. Både rammeplanen og læreplanen bør eksplisitt si noe om samarbeid mellom barnehagen og skole. Samarbeidet må tuftes på gjensidig respekt for hverandres tradisjon og mandat. I rammeplan for barnehagen er det naturlig å drøfte dette under tilpasning til det enkelte barn/ progresjon. «Barnehagens rammeplan og skolens læreplan må sees i sammenheng.» 10
RAMMEPLANEN SOM ARBEIDSREDSKAP BEHOVET FOR SYSTEMATISK ARBEID Gruppa mener at rammeplanen tydeligere må klargjøre nødvendigheten av planlegging, vurdering, dokumentasjon og refleksjon. Rammeplan for barnehagen må understreke at disse prosessene er eksplisitte krav som stilles til godt barnehagearbeid. En plan med tydeligere mål for arbeidet med basiskompetanse og faglig/ kulturelt innhold vil lette planleggings- og vurderingsarbeidet. Det kan være en god ide å bygge videre på den planleggingsmodellen som er brukt i nåværende rammeplan. Dette forutsetter at departementet samler erfaringer med bruk av denne modellen. EN MANGFOLDIG BARNEHAGE OM LOKAL TILPASNING Gruppa mener at områdene for fag og kultur bør skjæres ned til kun å inneholde innholdselementer og mål.valg av metoder og arbeidsmåter må være en del av den profesjonelle friheten i barnehagen. Det må likevel være rom for å gjøre lokale valg av innholdselementer. Dette er viktig for at innholdet i barnehagen kan tilpasses ulikheter i lokale forhold og driftsform. ET TYDELIG PEDAGOGISK MANDAT Arbeidsgruppa mener at en slankere og ryddigere plan som kun konsentrerer seg om pedagogisk begrepsavklaring, didaktiske vurderinger, mål og innhold, vil fremstå som et mer tydelig pedagogisk mandat for brukerne. Dette betyr også at styring, evaluering og tilsyn av barnehagens pedagogiske virksomhet blir lettere. Et tydelig pedagogisk mandat vil også klargjøre hvilken kompetanse som trengs for å gjennomføre barnehagens oppgaver. «Et tydeligere mål for arbeidet med basiskompetanse og faglig/kulturelt innhold vil lette planleggings- og vurderingsarbeidet.» 11
Mye av innholdet i den gamle rammeplanen for barnehagen kan beholdes, men den må bli kortere, tydeligere og et bedre pedagogisk redskap! (Mimi Bjerkestrand, leder for seksjon barnehage i Utdanningsforbundet) Telefon 24 14 20 00 post@utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no