Planene i Lillehammer. Er og blir universell utforming ivaretatt?

Planene i Lillehammer Er og blir universell utforming ivaretatt? Gunhild Stugaard Innledning 06.06.17

Hva kan vi lese i planloven PBL 1-1? «Prinsippet om universell utforming skal ligge til grunn for planlegging og kravene til det enkelte byggetiltak. Dette betyr at likeverdige muligheter til samfunnsdeltakelse skal fremmes gjennom plan - og bygningslovens system og bestemmelser».

Krav om medvirkning PBL 5-1? «Kommunen har et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge. Grupper og interesser som ikke er i stand til å delta direkte, skal sikres gode muligheter for medvirkning på annen måte». Høring og offentlig ettersyn av planer PBL 5-2 : Planforslag skal sendes på høring til alle statlige, regionale og kommunale myndigheter og andre offentlige organer, private organisasjoner og institusjoner, som blir berørt av forslaget, til uttalelse.

Kommunal planstrategi for Lillehammer 2012-2015 Arbeid med planstrategi er et godt tidspunkt for å drøfte universell utforming av strategiske valg som et ledd i samfunnsutviklingen i kommunen. Sektorenes ansvar og virksomhet på dette feltet og behovet for særskilte grep når det gjelder videre planlegging. Det kan gjelde lokaliseringsspørsmål og utbyggingsmønstre i forhold til by - og næringsutvikling, bolig, samferdsel, utdanning, arbeid, fritid. Dette er også tidspunktet for å invitere kommunalt råd og lokale brukerorganisasjoner til medvirkning.

Kommuneplanens samfunnsdel 2014-2027 Universell utforming bør drøftes og nedfelles i kommuneplanens samfunnsdel som en gjennomgående føring for videre planarbeid og for sektorenes virksomhet (PBL). Kommunen skal behandle innbyggerne likeverdig, uavhengig av kjønn, alder, seksuell legning, sosial status, etnisitet og funksjonsevne være åpen og tilgjengelig, og ingen skal behøve å forholde seg til flere kontorer og ansatt enn strengtatt nødvendig ta særlig hensyn til miljø, folkehelse, samfunnssikkerhet og universell utforming og økt tilgjengelighet. dette skal gå fram av alle saker som skal til politisk behandling, og i større saker der det er administrasjonen som bestemmer

Kommuneplanens arealdel 2011-2024 Strategier relatertil universell utforming nedfelt i planen: Tilrettelegge for attraktive bomiljø med gode levekår, trygghet og tilgjengelighet og rik tilgang på opplevelser Arbeide for utbygging av vegnett, banetilbud og kollektivtrafikk for å bedre tilgang og tilgjengelighet Legge forholdene til rette slik at alle innbyggere kan benytt egne ressurser, oppleve uavhengighet og bidra til fellesskapet Følge opp prinsipp og strategier for boligsosialt arbeid Legge til grunn universell utforming i reguleringsplaner og byggeprosjekter Fokus på sosiale fellesarealer, stedsidentitet og god design i detaljplaner og byggeprosjekter

Planprogram for revisjon av - Kommuneplanens arealdel - Byplanen Sektorovergripende hensyn «Utvikling av folkehelse» Lillehammers befolkning skal oppleve livskvalitet og god helse gjennom en bevisst samfunnsutvikling. Lillehammers befolkning skal uansett bakgrunn har like muligheter, rettigheter og plikter til å delta i samfunnet og bruke sine ressurser. Det er en utfordringjennom arealpolitikken å: - utvikle lokalsamfunn som fremmer, trygghet, trivsel og toleranse og stimulerer til deltakelse for alle

Planprogram for revisjon av - Kommuneplanens arealdel - Byplanen Sektorovergripende hensyn Arealplanleggingen skal sikre tilgjengelighet og utforming slik at alle kan utfolde seg og oppleve livskvalitet. Prinsippet om tilgjengelighet og universell utforming skal ha framtredende plass i all arealplanlegging (særskilt grunnhensyn i planlovens formålsbestemmelse). Universell utforming skal følges opp på alle samfunnsområder fra planlegging til praktiske prosjekter og tiltak. Plan - og bygningsloven stiller krav om universell utforming for både nye og eksisterende bygg, anlegg og uteområder».

I vår planrevisjon revisjon må vi: Knytte de lokale utfordringene til de nasjonale forventningene om et universelt utformet samfunn Vurdere strengere krav til universell utforming enn det lovpålagte Se nye utbyggingsområder og ny bebyggelse som én del av dette. De største utfordringen vil være knyttetil endringer i eksisterende områder, bygg og infrastruktur. «NØDVENDIG FOR NOEN - BRA FOR ALLE»

Byplanen skal: Definere bypolitikken Definere arealbruken i planområdet Gi grunnlag for en plan - og byggesaksbehandling som sikrer helhetsgrepet, bykvaliteter, bokvaliteten, verne - og næringsinteresser Gi grunnlag for en utvikling av arealene i samarbeid med næringslivet, grunneiere og gårdeiere i planområdet. Gjennomføre planprosessen med høy grad av medvirkning.

Fokusområder Byvekst innenfra fortetting og transformasjon Bruk og vern Estetikk og arkitektur Byrommene Byen som boligområde Byen som handelsområde Næring i bybebyggelsen Trafikkavvikling og par kering

Byen som boligområde o Hvordan skape gode og attraktive bomiljøer? o Hvordan få sentrum til et opplevelsessted? Strategi Legge til rette for gode og attraktive bomiljøer Legge til rette for varierte bomiljøer og boligtyper Legge til rette for nærhet og kvalitet på uteoppholdsarealer Krav til universell utforming av både nye og eksisterende bygg, anlegg, uteområder og fellesarealer Gjøre sentrum til et opplevelsessted Høy prioritet av uteoppholdsarealer, de små byrom, bakgårder, livet i gata, livet mellom husene Byen som boligområde Strategitema Bomiljø Boligbehov Kunnskapsgrunnlag «Attraktivitetsanalyse» - fortettingsanalysen, bebyggelsesstrukturanalysen, byromsanalysen, kulturmiljøanalysen, barnetråkk, friluftslivkartlegging, sosio - kulturell infrastruktur, vegstruktur Boligbehovsanalyse anslå potensiale og boligtyper. Sees i sammenheng med arealdelen Planbestemmelse/tiltak Bestemmelser og retningslinjer for type boligbebyggelse, tetthet og uteoppholdsarealer Tetthet BYA - bestemmelser

Trafikkavvikling og parkering o o o Hvordan redusere transportbehovet? Hvordan tilrettelegge for en god og effektiv trafikkavvikling? Hvordan tilrettelegge for universell utforming? Strategi Redusere transportbehovet gjennom fortetting og transformasjon Tilrettelegge for en god og effektiv trafikkavvikling Helhetlig strategi for framkommelighet for gående og syklende og for kollektivtrafikk Parkeringsstrategi som deler inn i soner og differensierer mellom boligparkering, arbeidsplassparkering og allmennhetens behov. Trafikkavvikling og parkering Strategitema Kunnskapsgrunnlag Planbestemmelse/tiltak Trafikkavvikling og trafikkbelastning Parkering Vegstrukturkartlegging Sees i sammenheng med arealdelen. Parkeringskrav med soneinndeling Sees i sammenheng med arealdelen. Gå - strategi Definere hovedvegnett Sykkelstrategi Kollektivtrafikk Flerbruk av gatenett Definere hovedvegnett og tilførselsveger Videreutvikle kollektivtilbudet Gatebruksplan for sentrumsområdet «bilfritt sentrum» Arealformål, kategorisering Parkeringskrav Jfr. Byutvikling 2044 Jfr. Sykkelbyprosjektet Jfr. Byutvikling 2044 Jfr. Byutvikling 2044

Byrommene o Hvordan kan byrommene skal framstå som møtesteder, være attraktive og gjøre byen levende? o Hvordan kople byrommene sammen med den blågrønne strukturen og gater til et sammenhengende nettverk? Strategi Sikre et mangfold av byrom i arealplaner, sikre tilgjengelighet og universell utforming Definere byrommenes innhold og aktivitetsmuligheter Grunnlag for kommunens arbeid med byrom i årene framover Utgangspunkt for videre satsning styrke bylivet Motivere til dialog og samarbeid Målretta innsats i prioriterte byrom Tilrettelegge for gode ideer (midlertidighet som metode). Byrommene Strategitema Byrom Byromsnettverket Bylivet Kunnskapsgrunnlag Byromsanalyse Planbestemmelse/tiltak Arealformål grønnstruktur Temakart og retningslinjer

BYROMSANALYSEN

«Byer skapes ikke en gang for alle»(thomas Hoholm ) - Omformes og gjenskapes kontinuerlig Vi må lære av erfaring og feil og sørge for å bringe ny kompetanse og ny erfaring inn