Vanedannende legemidler og bilkjøring

Like dokumenter
OMFANGET AV RUSMIDDELPÅVIRKET KJØRING HVA VET VI OM KONSEKVENSENE? Jørg Mørland Professor dr med Folkehelseinstituttet

Legemiddelmisbruk i trafikken. Gudrun Høiseth Trygg trafikk 14. April 2015

Bruk av rusmidler blant tilfeldige motorvognførere har blitt redusert

Rus i vegtrafikken Hallvard Gjerde

SERAF (Senter for rus og avhengighetsforskning) Universitetet i Oslo

Rusmidler og trafikksikkerhet. Hallvard Gjerde. 5. april 2016

Bakgrunn Revidering av forskrift om faste grenser

Hvilken nytte har Folkehelseinstituttet av Statens vegvesens ulykkesanalyser? Hallvard Gjerde 22. september 2015

Vanedannende Legemidler

Eldre pasienter med mange legemidler, men med førerkort! Fokus på eldre pasienter, psykotrope legemidler og trafikksikkerhet

Alkohol og rus skader og ulykker

Arne Johannesen Avd. Psykisk helsevern og rus Helsedirektoratet. Rusmiddelhåndtering i kommunehelsetjenesten

Forslag til ny forskrift om faste grenser for påvirkning av andre berusende eller bedøvende stoffer enn alkohol.

LAR-medikamenter: myter og fakta

Benzodiazepiner: virkningsmekanismer og bruk i alderspsykiatrien

Promille Propille. Like ille. Svein R. Kjosavik. Spesialist i allmennmedisin, Ph.D. Fastlege i Sandnes Postdoktor, Stavanger Universitetssykehus

Ruspåvirkning blant bilførere som omkom i trafikkulykker i Hallvard Gjerde Asbjørg S. Christophersen

Forskrevne opioider i befolkningen og blant LAR pasienter. Svetlana Skurtveit Folkehelseinstitutt SERAF, UiO

Veitrafikkulykker knyttet til forskrivning av legemidler: En registerbasert kohortstudie

Norsk Forening for Klinisk Farmakologi påpeker at innføring av faste grenser for N-desmetyldiazepam medfører en strengere praksis enn tidligere.

Rusmiddelstatistikk. Divisjon for rettstoksikologi og rusmiddelforskning

Vanedannende legemidler et (folke)helseproblem?

Rusmiddelstatistikk Folkehelseinstituttet. Funn i blodprøver hos bilførere med mistanke om påvirkning

Eldre, alkohol og legemidler

Bruk av vanedannende legemidler til gravide og ammende

Kjørefarlige legemidler

Etablering av faste grenser for påvirkning av andre stoff enn alkohol

Funn i blodprøver hos bilførere mistenkt for påvirket kjøring 2014

Funn i blodprøver hos bilførerere mistenkt for påvirket kjøring 2010

Rusmiddelstatistikk. Divisjon for rettsmedisinske fag

Revidering av «forskrift om faste grenser for påvirkning av andre berusende eller bedøvende middel enn alkohol m.m.»

Rusmiddelstatistikk. Divisjon for rettsmedisin og rusmiddelforskning

Cannabis og syntetiske cannabinoider; laboratorieprøver i biologisk materiale Cannabis og bilkjøring

Overdosedødsfall Hva er det og hva gjør vi med det?

Oslo, NSH Jørgen G. Bramness. psykiater, professor, dr.med. Forskningsdirektør ved SERAF, UiO

forskrivning, varseltrekant,

Førarkort ein menneskerett? v/assisterande fylkeslege Jacob Andersen

Funn i blodprøver hos bilførere mistenkt for ruspåvirket kjøring 2017

Rus som risikofaktor for skader og ulykker. Hans Olav Fekjær, 2013

Rusmiddelstatistikk. Område for rettsmedisinske fag

Om hurtigtester for rusmiddelanalyser og tilhørende problemstillinger

RUSP USP VIRKET KJØRING

Disposisjon. Førerkortklasser. Fylkesmannes oppgaver. Førerkortklasser. Hvem har ansvar for hva. Helsekrav, dispensasjon, inndragning mv.

Obduksjonsstatistikk. Funn i blodpøver fra obduksjoner utført i perioden

Avdeling for rettsmedisi. Rusmiddelstatistikk. Funn i blodprøver hos bilførere mistenkt for ruspåvirket kjøring Avdeling for rettsmedisinske fag

Rusmiddelstatistikk. Divisjon for rettsmedisin og rusmiddelforskning

Farmakoterapi i allmennpraksis Førerkortforskriften med fokus på medikamenter

LEGEMIDLER HOS ELDRE NOEN BETRAKTNINGER

Vedleggstabeller til Folkehelseinstituttets rapport Narkotika i Norge

Endringer i HELFOs vedtak om refusjoner Petter C. Borchgrevink

Leger og førerkortvurdering

Funn i blodprøver hos bilførere mistenkt for påvirket kjøring 2016

Bruk av alkohol, andre rusmidler og trafikkfarlige legemidler blant motorvognførere i normal veitrafikk på Østlandet i

Høringsnotat om endringer i vegtrafikkloven. 1. Innledning og bakgrunn. 2. Gjeldende rett

Hvor galt kan det være?

Sovemidler og angstdempende midler

GHB-, fentanyl- og oksykodonrelaterte dødsfall

LAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt. Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Helse Bergen

Den globale overdoseepidemien - fokus på potente opioider

Pål Ulleberg, Transportøkonomisk Institutt (TØI)

Forgiftningsepidemiologi

Epidemiologi og risikovurdering. Disposisjon. Epidemiologi. Noen begreper. Metoder epidemiologi

Når dosen er for høy eller preparatet er feil. Berit Muan Avdeling giftinformasjon Helsedirektoratet

Førerkortforskriften. Helsekrav

Kosttilskudd -forundringspakke i pilleform

Abstinens hos nyfødte Rusmisbruk hos mor - konsekvenser for barnet. Perinatalkurs Helse Nord Bodø, April 2012 Claus Klingenberg, Barneavd.

Bruk av vanedannende legemidler ut fra demografiske og sosiale forholdet

Psykofarmaka & hoftebrudd. Marit Stordal Bakken

PROSJEKT REFERANSEOMRÅDE BENZODIAZEPINER

Psykofarmaka & hoftebrudd. Marit Stordal Bakken

Bruk av benzodiazepiner og z-hypnotika blant pasienter i LAR

VEDLEGG III ENDRINGER TIL RELEVANTE DELER AV PREPARATOMTALE OG PAKNINGSVEDLEGG

Førerkort og medisiner

Trygg legemiddelbruk hos eldre.

av samtidig bruk av ulike benzodiazepiner

Definisjon narkotikadødsfall

MASTERGRADSSTUDIUM I SAMFUNNSSIKKERHET MASTEROPPGAVE

RUSMIDDELTESTING, HURTIGTESTER ELLER LCMS

Den globale overdoseepidemien - fokus på potente opioider

Førarkort og opioidbruk. Geir Sverre Braut, SUS 15. september 2016 Landskonferanse, Stavanger

Narkotika- og dopingstatistikk 2010

Forekomst av «nye» opioider i obduksjonsmateriale og utvikling over tid

Omfanget av bilkjøringen på linje med tidligere funn. Mindre motorsykkelkjøring enn tidligere antatt

Kapittel 14. Midler som kan påvirke kjøreevnen

Vanedannende legemidler. Benzodiazepiner og z hypnotika. Diazepam. Benzodiazepiner Hvilke har vi?

Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos

Kohort studier. Den norske mor og barn studien

Nye utfordringer. 4 oppgaver i legemiddelgjennomgang

Riksadvokatens arbeidsgruppe: STANDARDISERT MANDAT FOR SAKKYNDIGE UTTALELSER OM RUSPÅVIRKET KJØRING

Bruk av sentralstimulerende midler Utviklingstrekk. Astrid Skretting Statens institutt for rusmiddelforskning

Heroinassistert behandling- Kunnskapsgrunnlag og forskningsspørsmål

Epidemiologi og risikovurdering. Disposisjon. Noen begreper. Epidemiologi klassifisert etter formål. Epidemiologi. Metoder epidemiologi.

Grunnkurs i rusrelatert problematikk 5. mars 2014

Refleksjoner rundt fortolkning av rusmiddelanalyser

Fylkesmannen i Oppland FØRERKORTVURDERING. Jens Christian Bechensten Seniorrådgiver Fylkesmannen i Oppland. Oktober 2014

Farmasøytens bidrag til riktig bruk av vanedannende legemidler erfaringer fra klinisk farmasi

Hvem fortjener (spesielt) politiets oppmerksomhet på veiene..?

Z-hypnotikas effekter på bilkjøring

Hvem er pasientene? Problematisk bruk, misbruk, avhengighet? Hvilke legemidler? Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater)

- for trafikksikkerheit og helse. Bruk av rusmiddel og legemiddel med ruspotensiale blant førarar i normal trafikk «TEST»-prosjektet

Transkript:

Vanedannende legemidler og bilkjøring Jørg Mørland Professor dr med, spes klinisk farmakologi UiO og FHI Veitrafikkulykker som folkehelseproblem Globalt ca 1.3 mill drepte per år, >100 000 per måned, dvs 3000 per dag (~10 store fly) Globalt i 2030, WHO: 1,9 2,4 mill drepte (>>tbc + malaria) Flere alvorlig skadde enn drepte Blant de ti viktigste årsaker til tapte kvalitetsleveår En alvorlig menneskeskapt verdensomspennende epidemi 1

Veitrafikkulykker som globalt folkehelseproblem Drepte i norsk veitrafikk 2

Førere som dreper seg selv og andre De som kjører alkoholpåvirket De som kjører påvirket av illegale rusmidler [«narkotika»] og legemidler (de siste ofte feil eller misbrukt) De som kjører for fort De som kjører på rødt eller bryter andre trafikkregler De som ikke bruker setebelter De yngste og kanskje de eldste Mange tilhører flere av kategoriene på en gang De to første kategoriene er antakelig ansvarlige for opp mot 50% av dødsulykkene i vestlige land Vanedannende legemidler (amfetamin, bezodiazepiner mm, opioider) i Norge Forekomst hos trafikkdrepte Forekomst hos førere som kjører påvirket Forekomst hos «vanlige» bilførere Trafikkfarlig påvirkning i kontrollerte undersøkelser Som risikofaktor i veitrafikkulykker Faste konsentrasjonsgrenser (promillegrenser) for ikke-forskrevne vanedannende legemidler Forebyggende tiltak ved forskrivning av vanedannende legemidler 3

2001-02: Vanedannende legemidler hos drepte bilførere (m 861 stoff-funn) i Norden n = 237 (amf., bzd., op.), andre legemidler n = 204 Vanedannende legemidler hos norske trafikkdrepte bilførere: Endring over tid (foreløpige tall) 4

Bilførere stanset for påvirket kjøring (ca. 10 000/år) Bilførere stanset for påvirket kjøring (ca. 10 000/år) Vanedannende legemidler finnes i ca. 6000 tilfelle blant de ca. 10000 bilførerne som stanses hvert år pga påfallende kjøring Den dominerende stoffgruppen er bzd. fulgt av amfetamin med opioider på tredje plass Over de siste 10 år: økende tendens for amfetaminer, synkende for bzd, og opioider 5

Hvor ofte finnes vanedannende legemidler blant vanlige bilførere: Veikantundersøkelser Veikantundersøkelser 2008-09 og på østlandet 2016-17 Collaboration with the Mobile Police Service 9000 random drivers 6 regions of the country Anonymous Voluntary 24 h & 7 days a week All seasons of the year Urban and rural areas 6

Vanlige bilførere i Norge: Reduksjon i bruken av vanedannende legemidler blant bilførere Vanlige bilførere: Bzd., z-hyp., og opioider blant vanlige bilførere 7

Estimering av andel vanlige førere med konsentrasjoner i blod av vanedannende legemidler over straffbarhetsgrensen Vanedannende legemidler (amfetamin, bezodiazepiner mm, opioider) i Norge Forekomst hos trafikkdrepte Forekomst hos førere som kjører påvirket Forekomst hos «vanlige» bilførere Trafikkfarlig påvirkning i kontrollerte undersøkelser Som risikofaktor i veitrafikkulykker Faste konsentrasjonsgrenser (promillegrenser) for ikke-forskrevne vanedannende legemidler Forebyggende tiltak ved forskrivning av vanedannende legemidler 8

Trafikkfarlig påvirkning målt i kontrollerte undersøkelser Eksperimentelle (forsøkspersoner inntar rusmidler i kjente doser under kontrollerte betingelser) Psykomotoriske tester Kjøring i simulator Kjøring på vei (i normal trafikk) Psychomotor tests Effects of drugs are often compared with alcohol as a true impairing agent, and also with a placebo without any psychoactive substance. 9

Driving simulator On-the-road driving test (From: Verster & Mets, Int. J. Environ. Res. Public Health 2009; 6: 1041-54) 10

O Hanlon et al (1986) Konsentrasjons-effekt sammenheng i kontrollerte undersøkelser I en rekke forskjellige eksperimentelle oppsett der trafikkrelevante ferdigheter er blitt testet, finner man konsentrasjons effekt sammenhenger for bzd. og z-hyp. Disse sammenhengene er svært like de man finner i tilsvarende tester der alkohol er stoffet som er blitt undersøkt For opioider er sammenhengen noe mer uklar For amfetamin finner man i praksis ingen negative virkninger i doser som er testet (enkeltdoser opp til 30 mg) ved konsentrasjoner i blod opp til 0,75 µmol/l. 11

Alkohol konsentrasjon ( ) Konsentrasjon av diazepam i blod (µm) Vanedannende legemidler (amfetamin, bezodiazepiner mm, opioider) i Norge Forekomst hos trafikkdrepte Forekomst hos førere som kjører påvirket Forekomst hos «vanlige» bilførere Trafikkfarlig påvirkning i kontrollerte undersøkelser Som risikofaktor i veitrafikkulykker Faste konsentrasjonsgrenser (promillegrenser) for ikke-forskrevne vanedannende legemidler Forebyggende tiltak ved forskrivning av vanedannende legemidler 12

Epidemiologiske undersøkelser: Kohort studier Central Population Registry 11 digit identification number Prescription Database + Road Accident Registry (Accidents with person injuries) Calculation of Standard Incidence Ratio (SIR): SIR = Accident incidence in the exposed person-time Accident incidence in the unexposed person-time Person-time; Exposed Unexposed 13

Legemidler som øker SIR SIR 3: SIR 2-3: Carisoprodol Benzodiazepine hypnotics (nitrazepam, flunitrazepam) Benzodiazepines tranquilizers (diazepam, clonazapam, alprazolam, oxazepam) Z-hypnotics (zopliclone, zolpidem) Methadone Natural opiuim alkaloids SIR 1-2: SIR 1 Non-sedating antidepressants (SSRI etc) Anti-asthmatics NSAIDS Sedating antidepressants (TCA etc) Parenteral antidiabetics (insulin) Anti reflux medication Calcium receptor antagonists Penicillin Oral antidiabetics (not insulin) Lithium Valproat (for mood stabilizing) Kohort-studier Svakheter: Konfundering pga sykdommen legemidlet brukes for Usikkerhet mht om riktig dose er tatt ev. at legemidlet ikke er brukt Usikkerhet mht sambruk med alkohol og illegale stoffer 14

Epidemiologiske undersøkelser: Kasus kontroll studier Alcohol and drugs in blood samples from cases (injured/killed drivers OR drivers responsible for a crash) Alcohol and drugs in blood or oral fluid samples from controls (drivers not involved in a crash OR drivers not responsible for crash) The crash risk associated with alcohol or drug use is calculated as odds ratio (OR) (in some studies as relative risk) «Case-drivers» «Control-drivers» Kasus kontroll studier Problemer: Seleksjonsbias (ikke representative utvalg av kasus og kontroller) Fastslå legemiddeleksposisjonen (selvrapportert/målt i prøver; postmortale konsentrasjonsendringer) Konfundere ( kjønn, personlighet, kjørelengde, bruk av andre stoffer) Funn i norske og internasjonale undersøkelser: Økt odds ratio (OR) for involvering i ulykker etter bruk av amfetamin (først og fremst i doser som er supraterapeutiske) Økt OR for ulykkesinvolvering for bruk benzodiazepiner, z-hypnotika og opioider, antakelig også etter doser som kan anses som terapeutiske 15

Risiko for veitrafikkulykke Risikonivå Oddsratio Stoff Noe forhøyet risiko 1 3 Alkohol: <0,5 Cannabis (høyere hvis røykt siste timer) Middels forhøyet risiko 2 10 Alkohol: 0,5 0,7 Kokain Ett benzodiazepin (beroligende, sovemiddel) Ett Z-sovemiddel Ett opioid (sterkt smertestillende) Sterkt forhøyet risiko 5 30 Alkohol: 0,8 1,2 Amfetamin/metamfetamin 2 eller flere legemidler/narkotika Ekstremt forhøyet risiko 20 200 Alkohol: > 1,2 Alkohol + legemiddel/narkotika Risikoen er også relatert til konsentrasjon av legemidler og narkotika i blodet 31 Promillegrenser (faste grenser) for vanedannende legemidler (fra 2012) basert på eksperimentelle undersøkelser Forutsetning: Bruken av legemidlet skal øke ulykkesrisikoen, Det farmakologisk aktive stoffet skal kunne påvises i blod Legemidlet skal være brukt uten forskrivning eller i høyere doser enn forskrevet (Mao faste grenser omfatter ikke terapeutisk bruk) Faste grenser omfatter: Alle benzodiazepiner Zopiklon og zolpidem Buprenorfin, metadon, morfin og oksykodon Amfetamin (kun straffbarhetsgrense) 16

Oppsummering Det skjer stadig færre alvorlige veitrafikkulykker i Norge Andelen av trafikkdrepte bilførere med vanedannede legemidler og alkohol i blodet er synkende Andelen av bilførere pågrepet for uaktsom kjøring som bruker benzodiazepiner, z-hypnotika og opioder er synkende Andelen av normale bilførere som er påvirket av vanedannede legemidler er synkende, men fortsatt langt høyere enn andelen promillekjørere Bruk av vanedannende legemidler øker risikoen for trafikkulykker, særlig ved bruk av mer enn ett legemiddel av gangen Vanedannende legemidler (amfetamin, bezodiazepiner mm, opioider) i Norge Forekomst hos trafikkdrepte Forekomst hos førere som kjører påvirket Forekomst hos «vanlige» bilførere Trafikkfarlig påvirkning i kontrollerte undersøkelser Som risikofaktor i veitrafikkulykker Faste konsentrasjonsgrenser (promillegrenser) for ikke-forskrevne vanedannende legemidler Forebyggende tiltak ved forskrivning av vanedannende legemidler 17

Takk for vesentlige bidrag til presentasjonen Hallvard Gjerde Asbjørg Christophersen Håvard Furuhagen Ragnhild Jamt Anja Valen Jørgen Bramness 18