Økosystembasert forvaltning i praksis eksemplifisert ved det nye forvaltningssystemet for oppdrettsnæringen

Like dokumenter
Rettslig regulering av oppdrettsnæringen og forholdet til villaks. Naturressurslunsj 3. februar 2017 Ole Kristian Fauchald

Det juridiske vernegrunnlaget for villaksen i lys av Grunnloven 112(3)

Naturmangfoldloven kapittel II Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk

Kystplan Helgeland. Miljø- og planfaglige merknader - Planforum i Brønnøysund Svein Einar Stuen - seniorrådgiver

REDEGJØRELSE FOR BIOLOGISK MANGFOLD OG VURDERING ETTER NATURMANGFOLDSLOVEN

Økosystembasert forvaltning. Økosystembasert forvaltning

DETALJREGULERINGSPLAN FOR VARDHEIM

Bærekraftig forvaltning, høstingsverdig overskudd og naturmangfoldloven. Nils Kristian Grønvik jurist, viltseksjonen DN

«Slik gjør vi det i byggesakene i Aurskog-Høland»

Naturmangfoldloven i plan- og byggesaksbehandlingen

Naturmangfoldloven i byggesaksbehandlingen. Juridisk rådgiver Frode Torvik

Arealplanlegging i sjø - Konsekvensutredninger Vurderinger i forhold til ivaretakelse av naturmangfold

Hva er miljøvernmyndighetenes mål for artsmangfold i skog og hva bør gjøres for å nå målene?

Vi gjør oppdretter oppmerksom på 9 i akvakulturloven om endring og tilbaketrekking av tillatelser.

Vurderingar i forhold til naturmangfaldlova 8-12

Naturmangfoldlovens grunnmur

Vurderingar i forhold til naturmangfaldlova 8-12

Hvordan bruke naturmangfoldloven i planprosesser? Statlige forventninger til kommunene med eksempler Seniorrådgiver Kristin Nordli

Naturmangfoldloven krav til og synliggjøring av vurderinger Vemund Jaren, samling for villreinnemndenes sekretariater

Naturmangfoldloven er viktig! Verdier av økosystemtjenester

Kunnskapsgrunnlaget - hvor finner vi naturdata? Status for naturtypekartlegging i Oslo og Akershus

"2 # )(* " ' " ( " 2! 3 & ) & " ( &( ' #2 # ' & & (' " +' "" *" 7 " 6;86756:58 & * ' ' "&0/ ( $&( */ & ( ( &. (# 1 ' '( & *0/ " &' & (/

Vurderingar i høve til Naturmangfaldlova 8-12

Detaljregulering for Planteskulesvingen bustadområde. Vurderingar i høve til Naturmangfaldlova 8-12

Planutvalget SVERRE KRISTENSEN, BYGGING AV KAI OG UTLEGGING AV FLYTEBRYGGE PÅ KJØPSTAD

Tysnes kommune Vurderingar i høve til Naturmangfaldlova 8-12

Naturforvaltning i sjø

N-L-7,N-L-10,N-R-4,N-R-9 og N-R-29 - Marine Harvest Norway AS Tillatelse til produksjon av laks, ørret og regnbueørret

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt

Vannforskriften, betydning for landbruk og kommunenes rolle

Pland-id: Eiendom (gnr./bnr.): 65/27, 65/41, 65/175, 65/167, 64/2, 65/23, Mnr mangler Saksnummer: KONTUR AS v/ Mona Øverby

Samspillet mellom naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven. Andreas Mæland Fylkesmannen i Vestfold

NÅR PLAN OG BYGNINGSLOVEN MØTER AKVAKULTURLOVEN. Hell, Solveig Skjei Knudtsen, rådgiver akvakultur Trøndelag fylkeskommune

Naturmangfoldloven er viktig

Helhetlig vannforvaltning etter Vannforskrift og Naturmangfoldlov - til hjelp for laksen?

Ellingsen Seafood AS Akvakulturtillatelse til produksjon av matfisk laks, ørret og regnbueørret

Naturmangfoldloven kapittel II Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag og snakke om miljø og havbruk.

Gjennomgang av relevante bestemmelser i Naturmangfoldloven

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 ( ))

Trafikklyssystemet. Et miljømessig forsvarlig forvaltningssystem? Kandidatnummer: 680. Leveringsfrist: 25. april Antall ord:

Krav til kartlegging av biologisk mangfald i plansaker. Tore Larsen Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

FORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til. Anne Britt Storeng

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12

LNF(R)-spredt. Veileder

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12

Planområdet befinner seg i bykjernen og er allerede utbygd med sykehusbygg og harde flater (parkeringsplass).

Siste nytt. Ny veileder om naturmangfoldloven kapittel II fra Klima- og miljødepartementet

Miljøforvaltningens rolle ved anvendelse av naturmangfoldloven ved inngrep i vassdrag. Jenny Hanssen, Vassdragsseminaret, Trondheim 16.

SAKSFRAMLEGG IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Ragna Gunn Bye Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: Nei.

Oppfølging av de regionale planene i kommunale arealplaner

Nannestad kommune kommuneplanens arealdel til stadfesting etter markaloven

Veien til bærekraftig utvikling.

Planprogram for Våler kommunes arbeid med reguleringsplan for snøscooterløyper

Vannregionene danner utgangspunktet for arbeidet med vannforvaltningsplaner. Arbeidet skal bringe oss nærmere en felles

N-VR-1 - Værøy Laksefarm AS tillatelse til matfiskproduksjon av laks, ørret og regnbueørret

Krav om utgreiing etter forvaltningslova og naturmangfaldlova. 10. desember 2014 Anette Mokleiv

Vurderingar i høve til naturmangfaldlova 8-12

Vurderingar i høve til Naturmangfaldlova 8-12

Vurderingar i høve til Naturmangfaldlova 8-12

Utgreiing av miljøtema etter KU-forskrifta v/may Britt Jensen

Verdien av naturens gode korleis finne balansen mellom bruk og vern?

Hensyn til biologisk mangfold ved etablering av skuterløyper

Bruk av naturmangfoldloven. motorferdselsaker. Kristine Schneede Ass. miljøverndirektør Fylkesmannen i Hedmark

Ny naturmangfoldlov. Generelt budskap og konsekvenser for det regionale nivået

Utvalgte naturtyper kommunen som forvaltningsmyndighet. Kurs i praktisk bruk av naturmangfoldloven 4. desember 2012 Anniken Gjertsen Skonhoft

1748 gnr 43 bnr 4 - Søknad om tiltak uten ansvarsrett - naust - Disp pbl 1-8 og LNF. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap

Kilder til miljøinformasjon. Landbrukskonferansen 2013

Region Midt Adm.enhet: Fiskeridirektøren Saksbehandler: Lene Roska Aalèn Telefon: Vår referanse: 17/18384 Deres referanse: Dato:

Statsråden. Deres ref Vår ref Dato

Dispensasjon fra motorferdselloven - vinter Søker Lions club Porsanger

Sjødeponi i Repparfjorden grunnlagsundersøkelse og konsekvensutredning

Vil den nye naturmangfoldloven redde det biologiske mangfoldet? Rasmus Hansson Generalsekretær, WWF Seminar, UiO,

Sak: Vedr. høringer om hovedutfordringer for vannregioner og vannområder

Hva trenger vi av kunnskap?

Naturmangfoldloven kapittel II

Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for plassering av tretopphytter i LNF-R område på eiendommen Breksillan i Fosnes kommune.

Vurderingar i høve til Naturmangfaldlova Detaljregulering for Skare barnehage. Odda kommune 16. februar 2016

Ny naturmangfoldlov. Regler og retningslinjer om bærekraftig bruk av natur. Gaute Voigt-Hanssen, Miljøverndepartementet, Svolvær, 3. september 2009.

Vurderingar i høve til Naturmangfaldlova 8-12

Reguleringsplan Dalborgmarka miljøpark. Nils - Ener Lundsbakken, Asplan Viak

Praktisk bruk av miljørettsprinsippene. Kommunesamling i Vestfold, Pål Foss Digre, 4. desember 2017

vannforskriften og naturmangfoldloven

DISPENSASJONER OG PLAN SÆRLIG OM AKVAKULTUR

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD

Kommuneplan konferansen oktober 2009

Om naturmangfoldloven forholdet til ECONADA

Dispensasjon fra motorferdselloven - vinter. Søker Kristoffer Gabrielsen

Konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven. Spesialrådgiver Tom Hoel

Fremmede organismer truer stedegne arter hvordan kan vi bruke naturmangfoldloven til å bekjempe de?

Norges vassdrags- og energidirektorat

Bærekraftig forvaltning, høstingsverdig overskudd og naturmangfoldloven. Nils Kristian Grønvik jurist, viltseksjonen DN

Stortingsmelding om naturmangfold

RAMMER FOR TILTAK I VASSDRAG. Hvilke regelverk gjelder

KARTLEGGING AV NATURMANGFOLD I PLANLAGT UTBYGGINGSOMRÅDE VED FJERDINGBY, RÆLINGEN KOMMUNE

Ansvaret for lakselus ved lokalitetsklarering etter akvakulturloven

Deres ref. Vår ref. Dato 17/ /

NOTAT 1 INNLEDNING VURDERING AV NATURMANGFOLDLOVEN

Hvilke muligheter har kommunen for å styre utviklingen for eksisterende fritidsboliger og boliger i LNF-områdene uten dispensasjonsbehandling?

Transkript:

Økosystembasert forvaltning i praksis eksemplifisert ved det nye forvaltningssystemet for oppdrettsnæringen Ole Kristian Fauchald, Fridtjof Nansens Institutt Miljøkonferanse om hav og fjord, Bergen 1.-2. juni 2017

«En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for» Naturmangfoldloven 10 Et økosystem er «et mer eller mindre velavgrenset og ensartet natursystem der samfunn av planter, dyr, sopp og mikroorganismer fungerer i samspill innbyrdes og med det ikke-levende miljøet» Naturmangfoldloven 3(t)

Hva betyr økosystembasert forvaltning? Tre sentrale trender: Fra artsforvaltning til habitatsvern og biologisk mangfold Økt fokus på verneområder representativitet og langsiktighet Økosystemtjenester verdsetting Konvensjonen om biologisk mangfold Kjerneelementer: Informasjonskrav ved forvaltningens beslutninger Minimumskrav til virkninger av beslutningene

Krav om økosystembasert forvaltning i norsk rett To faser: Når man konstruerer et forvaltningssystem Ved enkeltstående forvaltningsavgjørelser Grunnl 112 produksjonsevne, mangfold Naturmangfoldloven: Forvaltningsmål i 4 og 5, prinsippet i 10 Akvakulturloven, plan- og bygningsloven, vannforskriften Kjernebegreper: Skjønnsutøvelse, virkemidler, (for)mål, resultatforpliktelser

Generelle utfordringer Tradisjonelt fokus på enkeltressurser Vitenskapens rolle Avgrensninger Økosystem(er) Effekter Tid Organisering av forvaltningsavgjørelser Forskjellige fagorganer med ulik kompetanse Forskjellige myndighetsnivåer: lokal regional nasjonal

Oppdrett: dagens spredning av beslutningskompetanse Nærings- og fiskeridepartementet Forvaltningssystem og tildelingsrunder Fylkeskommunen Koordineringsfunksjon: Lokalitetsklarering og konsekvensutredning av søknader Fylkesmannen Forurensningstillatelse Fiskeridirektoratet Akvakulturtillatelse Kommunestyret Planvedtak og konsekvensutredning av planer

Beslutningskompetanse etter produksjonsområdeforskriften Nærings- og fiskeridepartementet Miljøpåvirkningen i produksjonsområder Produksjonskapasiteten i produksjonsområder Utlysning av nye tillatelser Individuelt tilbud om kapasitetsøkning Fiskeridirektoratet Plassering i produksjonsområder Sentralisering av beslutningskompetanse? Planer, lokalitetsklarering, konsekvensutredning, forurensningstillatelser, etc

«Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet.» Naturmangfoldloven 8

Bruk av konsekvensutredning På plannivå: Svært begrenset bruk Kommuneplanens arealdel Akvakultur som underformål, men underformål kan kombineres ( 11-5 nr. 6) (ofte enbruksformål) Bestemmelser om bygninger for akvakultur og typer akvakultur ( 11-11) Reguleringsplan Påkrevet ved «større bygge- og anleggstiltak og andre tiltak som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn». Konflikt med eksisterende plan? Dispensasjon og bruk av innsigelser

Bruk av konsekvensutredning 2 På tiltaksnivå Ikke obligatorisk KU, konkret vurdering Svært få eksempler Fylkeskommunen avgjør Eksempel Finnmark: to søknader på anlegg på henholdsvis 5400 tonn og 7200 tonn: Fylkesmannen mente at det var KU-plikt, fylkeskommunen mente det ikke var nødvendig Er praksis i tråd med EØS-avtalen?

Økosystembasert forvaltning? Før produksjonsområdeforskriften: i liten grad «økosystembasert» Manglende eller mangelfullt kunnskapsgrunnlag Manglende eller mangelfull utredning av konsekvenser Problemet med to-trinns prosessen Bedring ved produksjonsområdeforskriften? Ikke vurdert i forskriftens forarbeider I større grad kunnskapsbasert «Sementering» av snever tilnærming, redusert utredning? «Tre-trinns» prosess

Operasjonalisering Hvilke økosystemer? «Influensområdet» for oppdrettsanleggene Villaksens gyte- og beiteområder Innsatsfaktorer i oppdrettsnæringen, særlig leppefisk og fôr Virkninger av enkeltvedtak, planer og forskrifter Hvilket nivå? Kartlegging av miljøtilstanden (hvem, hvor nøye?) Utredning av typiske konsekvenser Utredning av spesifikke konsekvenser