Tilstandsrapport for grunnskolen i Vikna kommune 2011

Tilstandsrapport for grunnskolen i Vikna kommune 2011 Fra 40-års jubileet ved Austafjord oppvekstsenter.

INNHOLD: 1. Innledning... 1 1.1 Generelt om tilstandsrapporten 1 1.2 Generelt om grunnskolen i Vikna 2 2. Elever og undervisningspersonale.. 4 2.1 Lærertetthet. 4 2.2 Antall elever og lærerårsverk. 5 3. Økonomiske indikatorer 7 3.1 Nøkkeltall fra skoleporten. 7 3.2 Kostra. 8 4. Læringsmiljø.. 12 4.1 Deltakelse i elevundersøkelsen. 14 4.2 Trivsel 15 4.3 Mobbing på skolen.. 17 4.4 Faglig veiledning.. 20 4.5 Mestring.. 22 4.6 Faglig utfordring 24 4.7 Andre indikatorer i elevundersøkelsen.. 26 5. Resultater 31 5.1 Nasjonale prøver. 31 5.1.1 Nasjonale prøver lesing 5. trinn. 31 5.1.2 Nasjonale prøver lesing på ungdomstrinnet. 32 5.1.3 Nasjonale prøver regning 5. trinn. 34 5.1.4 Nasjonale prøver regning på ungdomstrinnet. 36 5.1.5 Nasjonale prøver engelsk 5. trinn. 38 5.1.6 Nasjonale prøver engelsk 8. trinn. 39 5.2 Karakterer matematikk, norsk og engelsk 41 5.3 Grunnskolepoeng 44 5.4 Videreutdanning av lærere. 45 5.5 Etterutdanning av lærere. 45 6. Gjennomføring.. 47 6.1 Overgangen fra grunnskole til VGO. 47 7. Utfordringer fremover.. 48 7.1 Rekruttering. 48 7.2 Forbedre de faglige resultatene.. 48 7.3 Mobbing.. 48 7.4 Økonomiske utfordringer.. 49 7.5 Helhetlig læringsmiljø.. 49

1. INNLEDNING 1.1 Generelt om tilstandsrapporten Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 (2007-2008) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Disse har ansvar for utarbeidelse av årlig tilstandsrapport: Kommuner Fylkeskommuner Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven 2-12 Private skoler med rett til statstilskudd Rapport om tilstanden i opplæringen Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringen skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven 13-10 andre ledd. Det er fastsatt i privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i disse skolene. Det følger av forarbeidene til bestemmelsene - Ot.prp. nr. 55 (2008-2009) s. 24 - at bestemmelsen er formulert slik at det skal være mulig å tilpasse arbeide med å utarbeide en årlig tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeier. kvalitetsvurderingssystem Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 (2007-2008). Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Krav til innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld. nr. 31 (2007-2008) at skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp Grunnskolen i Vikna kommune, Rapport pr. mai 2011 Side 1

konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp. Det følger av Ot.prp. nr. 55 (2008-2009), s. 24, at tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke særskilt data om voksne, dvs. deltakere som får opplæring etter opplæringsloven kappitel 4A. I vurderingen hvorvidt voksnes rettigheter ivaretas på områdene læringsresultater, frafall og læringsmiljø, må skoleeieren derfor benytte andre kilder for datainnhenting. I St.meld. nr.16 (2006-2007) fremgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. De dataene som er tilgjengelig i Skoleporten, innholder ikke data om spesialundervisning, og skoleeieren må derfor også på dette området benytte andre kilder for datainnhenting. Skoleeier står ellers fritt til å utvide innholdet i tilstandsrapporten. Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringsloven 13-10 andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd. Vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som påligger skoleeier etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor videre enn det tilstandsrapporten dekker. Personvern Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1. Tilsvarende vil også kunne gjelde for lokale indikatorer. Det minnes om at disse opplysningene må behandles i tråd med forvaltningslovens og/eller personopplysningslovens bestemmelser. 1.2 Generelt om grunnskolen i Vikna Vikna har en forholdsvis sentralisert skolestruktur. Kommunen har to skoler, Austafjord oppvekstsenter og Rørvik skole, begge med elever fra 1. til 10. klasse. Austafjord oppvekstsenter er en fådelt skole, pt. 4 delt med 41 elever. Administrativt har skolen pt. rektor 75% og sekretær i 25 % stilling. Tilstandsrapport for grunnskolen i Vikna kommune, 2011 Side 2

Rørvik skole er en relativt stor skole med en noe utradisjonell inndeling ved at barnetrinnet er delt på to enheter, der 5.-7. trinn er samlokalisert med ungdomstrinnet. Skolen har pt. 543 elever. Administrativt har skolen rektor, 3 inspektører (med deler av stillingen tillagt undervisning) (totalt 295% lederressurs) og sekretær i 75 % stilling. Lærernes kvalifikasjoner ligger ganske likt resten av landet. Årlig er det ca. 2,5 % av lærerne som ikke har godkjent utdanning, mot 4 % nasjonalt. Vikna kommune ligger lavere enn nasjonale tall ved korrigert brutto driftsutgifter pr elev. I 2010 var det nasjonale tallet på kr 72.234, mens Vikna kommunes tall var på kr 63.475. For Nord-Trøndelag fylke var driftsutgiftene pr. elev i 2010 på kr 75.939. Andel elever i Vikna kommune som i 2010 får spesialundervisning ligger over landsgjennomsnittet. 8,2 % av elevene i Norge får spesialundervisning, mens 10 % av Vikna kommunes elever får denne tjenesten. For kommunegruppe 2 er tilsvarende andel 10,5 %, altså over nivået for Vikna kommune. Gjennomsnittet for Nord-Trøndelag fylke er 9,3 %. Andel elever i Vikna kommune som i 2010 får særskilt norskopplæring ligger på 2,8 % mens landsgjennomsnittet er på 7,2 %. Data i denne rapporten legges i hovedsak frem på skoleeiernivå. Det gjøres oppmerksom på at forskjellen i størrelse på skolene kan gi utslag på en del av rapportene aggregert opp på skoleeiernivå. Tilstandsrapport for grunnskolen i Vikna kommune, 2011 Side 3

2. ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE 2.1 Lærertetthet Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på 1.- 7. trinn og 8. 10. trinn på skoleiernivå og ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Vikna kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle trinn Begge kjønn Periode 2010-11 Grunnskole Vikna kommune skoleeier Sammenlignet med egne skoler Fordelt på periode Offentlig Alle trinn Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall 2004-05 Lærertetthet 1.-7. trinn - Vikna kommune skoleeier Lærertetthet 1.-7. trinn - Austafjord Oppvekstsenter - Avdeling skole 2005-06 2006-07 2007-08 2008-09 2009-10 2010-11 12,7 12,9 12,7 12,9 14,0 13,3 10,9 8,0 7,7 6,8 7,9 7,8 7,2 3,1 Lærertetthet 1.-7. trinn - Rørvik skole 13,7 13,8 13,6 13,6 15,2 14,6 13,5 Lærertetthet 8.-10. trinn - Vikna kommune skoleeier Lærertetthet 8.-10. trinn - Austafjord Oppvekstsenter - Avdeling skole Lærertetthet 8.-10. trinn - Rørvik skole 12,3 11,7 12,2 11,9 14,4 14,8 12,5 8,8 8,8 8,2 6,4 6,4 6,5 2,8 13,1 12,4 13,5 14,0 16,5 17,0 16,3 Tilstandsrapport for grunnskolen i Vikna kommune, 2011 Side 4

Vurdering Figuren viser at Vikna kommune som skoleeier i skoleåret 2010/11 ligger på nivå med kommunegruppe 2, og har større lærertetthet på begge hovedtrinnene enn gjennomsnittet for Nord-Trøndelag og nasjonalt nivå. For begge hovedtrinnene ligger Vikna kommune over eller innenfor anbefalt norm (12-15). Tabell viser en positiv endring i lærertettheten på skoleeiernivå fra skoleåret 2009/10 til skoleåret 2010/11. Rørvik skole hadde i skoleåret 2010/11 en lærertetthet på hhv. 13,5 og 16,3 for de to hovedtrinnene. Tilsvarende tall for skoleåret 2009/10 var 14,6 og 17. Hvis en ser isolert på denne skolen viser tallene en lavere lærertetthet enn på nasjonalt nivå. Lærertettheten på ungdomstrinnet er også i 2010/11 lavere enn anbefalt norm. 2.2 Antall elever og lærerårsverk Antall elever Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler pr. 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Sum årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser totalsummen for årsverk for undervisningspersonalet. I denne indikatoren inngår også årsverk for undervisningspersonale uten godkjent utdanning. Vikna kommune skoleeier Sammenlignet med egne skoler Fordelt på periode Offentlig Alle trinn Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall 2004-05 2005-06 2006-07 2007-08 2008-09 2009-10 Tallet på elever VK som skoleeier 582 568 577 563 588 610 581 Tallet på elever Austafj. oppv. senter 64 59 56 55 53 55 41 Tallet på elever - Rørvik skole 518 509 521 508 535 555 540 Sum årsverk til undervisning - Vikna kommune skoleeiernivå Sum årsverk til undervisning - Austafjord oppvekstsenter 54 53 56 54 52 55 64 9 9 9 10 9 10 15* Sum årsverk til underv. - Rørvik skole 44 44 46 44 43 46 49 2010-11 Vikna kommune skoleeier, Grunnskole * Feilrapportering fra kommunen eller feil i forbindelse med at denne tabellen er endret fra forrige år. Tabellen viser andre tall enn forrige år på alt som har med årsverk undervisning å gjøre. Tilstandsrapport for grunnskolen i Vikna kommune, 2011 Side 5

Rørvik skole Fordelt på periode Offentlig Alle trinn Begge kjønn Grunnskole 2006-07 2007-08 2008-09 2009-10 2010-11 Antall lærere 62 57 53 55 57 Antall lærere med kontaktlærerfunksjon 33 31 31 31 31 Austafjord Oppvekstsenter - Avdeling skole Fordelt på periode Offentlig Alle trinn Begge kjønn Grunnskole 2006-07 2007-08 2008-09 2009-10 2010-11 Antall lærere 13 11 11 13 13 Antall lærere med kontaktlærerfunksjon 4 5 4 5 4 Vurdering. Totalsummen på antall årsverk til undervisning i Vikna kommune er økt litt fra 2008/09 på bakgrunn av økt undervisningstimetall. Videre gir nok feilen som ligger i tabellen som viser antall elever og antall årsverk til undervisning et feil blide i forhold til den virkelige situasjonen. Det vises til kommentar under tabellen. Tilstandsrapport for grunnskolen i Vikna kommune, 2011 Side 6

3. ØKONOMISKE INDIKATORER 3.1 Nøkkeltall fra skoleporten Vikna kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Alle trinn Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Driftsutgifter per elev - Vikna kommune skoleeier 69 221 69 775 71 181 Driftsutgifter per elev - Kommunegruppe 02 84 008 90 701 97 256 Driftsutgifter per elev - 64 949 65 021 68 758 72 942 78 066 83 426 Driftsutgifter per elev - Nord-Trøndelag fylke 63 673 66 395 70 837 74 907 80 066 87 287 Lønnsutgifter per elev - Vikna kommune skoleeier 57 309 57 004 59 543 Lønnsutgifter per elev - Kommunegruppe 02 66 343 71 943 77 011 Lønnsutgifter per elev 49 901 51 979 54 410 57 023 61 813 66 140 Lønnsutgifter per elev - Nord-Trøndelag fylke 51 358 53 644 56 714 59 023 64 054 69 101 Prosentand. lønnsutg. av tot. utg. VK skoleeier 77,9 78,1 80,9 Prosentand. lønnsutg. av tot. utg. Komm.gr. 02 81,5 81,7 81,5 Prosentandel lønnsutgifter av tot. utg. - 79,7 79,9 78,4 76,5 77,1 77,9 Prosentand. lønnsutg. av tot. utg. NT fylke 82,9 83,6 81,9 80,5 81,5 80,7 Driftsutg. til inventar og utst. pr elev VK skoleeier 116 75 511 Driftsutg. til inventar og utstyr pr elev - KG 02 784 738 819 Driftsutg. til inventar og utstyr pr elev - 623 655 813 901 723 725 Driftsutg. til inventar og utstyr pr elev - NT fylke 558 570 596 773 667 883 Driftsutg. til underv. materiell pr elev-vk skoleeier 2 666 1 913 1 375 Driftsutg. til underv. materiell pr elev - KG 02 2 220 2 296 1 953 Driftsutg. til underv. materiell pr elev 1 158 1 101 1 364 1 777 1 792 1 505 Driftsutg. til underv. materiell pr elev NT fylke 1 129 1 085 1 346 1 787 1 834 1 627 Vikna kommune skoleeier, Grunnskole Vurdering. De økonomiske indikatorene viser at skolene i Vikna (på skoleeiernivå) drives markert billigere enn skolene i den sammenlignbare kommunegruppen, på fylkesnivå og nasjonalt (jfr. driftsutgifter og lønnsutgifter pr elev). Dette understøttes også av beregninger i Kommunebarometeret 2011 der grunnskolen i Vikna kommer på 39. plass i en sammenligning mellom alle landets kommuner vedr. nettodriftsutgifter til grunnskoleundervisning pr. elev. Driftsutgifter til inventar og utstyr ligger også lavt i hele perioden, noe som delvis kan tilbakeføres til bygging av ny skole på Rørvik der alt nytt av inventar og en del utstyr kommer inn under investeringsdelen. Tilstandsrapport for grunnskolen i Vikna kommune, 2011 Side 7

3.2 Kostra KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Informasjon om kommunale tjenester og bruk av ressurser på ulike tjenesteområder registreres og sammenstilles for å gi relevant informasjon til beslutningstakere og andre, både nasjonalt og lokalt. Informasjonen skal tjene som grunnlag for analyse, planlegging og styring, og herunder gi grunnlag for å vurdere om nasjonale mål oppnås. KOSTRA skal forenkle rapporteringen fra kommunene til staten ved at data rapporteres bare en gang, selv om de skal brukes til ulike formål. All rapportering fra kommunene til SSB skjer ved elektronisk datautveksling. SSB publiserer ureviderte tall for kommunene 15. mars, og opprettede tall 15. juni. I nøkkeltallene sammenstilles data som rapporteres direkte fra kommunene til SSB og tall hentet fra nasjonale registre utenfor SSB. Før publiseringen 15. juni har kommunene hatt anledning til å rette feil og mangler i sine data, og SSB har gjennomført kvalitetskontroller og revisjon av datamaterialet. De ureviderte nøkkeltallene pr. 15. mars kan være beheftet med feil. KOSTRA-tallene for 2010 i tabellene under bygger på ureviderte tall pr. 24.05.2011. Vurdering. Samlet sett viser KOSTRA-tallene som legges fram her at grunnskolene i Vikna ikke ligger spesielt høyt verken når det gjelder ressurser til undervisning, midler til inventar og utstyr eller utgifter til undervisningsmateriell i forhold til sammenligningsgruppene. Denne utviklingen kombinert med store elevgrupper pr. lærer og en markert økning i antall elever med sammensatte vansker medfører at det er på sin plass å stille spørsmål om denne utviklingen kan fortsette uten at det får konsekvenser for den tjenesten som skal utføres. Tilstandsrapport for grunnskolen i Vikna kommune, 2011 Side 8

D. Grunnskoleopplæring - nivå 2 (2010) 1750 Vikna Prioritering Netto driftsutgifter grunnskolesektor i prosent Gj.snitt kom.gr. 02 Gj.snitt Nord- Trøndelag Gj.snitt landet utenom Oslo Gj.snitt alle kommuner Netto driftsutgifter grunnskolesektor i prosent avsamlede netto driftsutgifter 28,7 29,4 31,4 29,7 28,8 Netto driftsutgifter til grunnskole og spesialskoler, i prosent avsamlede netto dr.utgifter 22,4 23,5 25,3 23,7 22,5 Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud, i prosent avsamlede netto driftsutgifter 0,2 0,4 0,4 0,5 0,5 Netto driftsutgifter til skolelokaler, i prosent avsamlede netto driftsutgifter 5,5 4,6 4,9 4,9 5,3 Netto driftsutgifter til skoleskyss, i prosent avsamlede netto driftsutgifter 0,6 0,8 0,8 0,6 0,5 Netto driftsutgifter grunnskolesektor per innbygger Netto driftsutgifter grunnskolesektor, pr innbygger 12 066 13 133 12 271 11 329 11 264 Netto driftsutgifter til grunnskole og spesialskoler, pr innbygger 9 419 10 513 9 912 9 053 8 795 Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud, er innbygger 75 198 145 175 181 Netto driftsutgifter til skolelokaler, pr innbygger 2 312 2 049 1 913 1 888 2 087 Heravavskrivninger til skolelokaler, pr innbygger 857 456 451 485 424 Netto driftsutgifter til skoleskyss, pr innbygger 260 374 301 213 201 Netto driftsutgifter til grunnskolesektor, pr innbygger 6-15 år 85 287 101 309 91 346 87 477 89 750 Netto driftsutgifter til grunnskole og spesialskoler, pr innbygger 6-15 år 66 578 81 096 73 788 69 899 70 079 Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud, per innbygger 6-9 år 1 328 4 050 2 910 3 547 3 728 Netto driftsutgifter til skolelokaler, pr innbygger 6-15 år 16 340 15 802 14 240 14 576 16 628 Netto driftsutgifter til skoleskyss, pr innbygger 6-15 år 1 836 2 884 2 239 1 648 1 603 Netto driftsutgifter voksenopplæring Netto driftsutgifter til voksenopplæring, i prosent avsamlede netto driftsutgifter 0,3 0,1 0,4 0,4 0,5 Netto driftsutgifter til voksenopplæring, pr innbygger 110 33 148 165 177 Brutto investeringsutgifter grunnskolesektor, Brutto investeringsutgifter til grunnskolesektor, pr innbygger 822 3,381 3,061 2,021 1,779 Dekningsgrader Andel elever i kommunens grunnskoler, avkommunens innbyggere 6-15 år 102,2 100,4 98,1 97,4 96,8 Andel elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring 2,8 3,9 2,8 5,5 7,2 Andel elever i grunnskolen som får morsmålsopplæring 0,3 0,5 0,9 2,7 3,1 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 10 10,5 9,3 8,2 8,2 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, 1.-4. trinn 6,4 7,8 5,8 5,4 5,4 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, 5.-7. trinn 10,1 11,5 10,4 9,2 9,2 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, 8.-10. trinn 14,5 12,8 12,5 10,7 10,6 Andel timer spesialundervisning avantall lærertimer totalt 16,4 18,4 19,7 17,3 17 Andel elever ved spesialskoler avalle elever i ordinær grunnskole 0 0 0 0,2 0,2 Andel elever i spesialgrupper og spesialskoler avalle elever i grunnskole og spesialskole 0 0,4 0,2 0,7 0,8 Andel elever i grunnskolen som får tilbud om skoleskyss 47,8 47,8 40,2 24,7 22,9 Skolefritidstilbud Andel innbyggere 6-9 år i kommunal og privat SFO 46,8 39,9 43,8 59,8 60,6 Andel innbyggere 6-9 år i kommunal SFO 46,8 39,4 42,2 58,2 58,5 Andel elever i kommunal og privat SFO med 100% plass 27,3 27,8 40,8 53,6 56,1 Andel elever i kommunal SFO med 100% plass 27,3 27,9 38,8 53,4 55,6 Andel av6 åringer som fortsetter i SFO andre året 95,2 94,7 94 94,8 95 Produktivitet / enhetskostnader Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 214, 215, 222, 223), per elev 84 120 104 872 96 486 94 151 94 287 Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), 81 158 101 351 92 877 87 993 87 458 Lønnsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), per elev 63 842 81 196 74 415 69 904 69 721 Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole og spesialskoler (202, 214), per elev 63 457 82 718 75 973 72 842 73 203 Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole (202), per elev 63 457 82 765 75 939 72 224 72 234 Driftsutgifter til undervisningsmateriell (202), per elevi grunnskolen 1 333 1 868 1 718 1 515 1 491 Driftsutgifter til inventar og utstyr (202), per elevi grunnskolen 264 742 1 428 803 852 Korrigerte brutto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per komm. bruker 15 848 23 275 22 230 23 489 24 124 Brutto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per komm. og priv. bruker 15 848 23 253 21 709 23 126 23 596 Korrigerte brutto driftsutgifter til skolelokaler (222), per elev 17 701 15 805 14 715 14 069 13 565 Leie av lokaler og grunn (222), per elev i grunnskolen 0 191 1 680 557 531 Korrigerte brutto driftsutgifter til skoleskyss (223), per elevsom får skoleskyss 0 5 784 5 479 6 870 7 202 Utdypende tjenesteindikatorer Elever per kommunal skole 290 123 164 203 214 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-10.årstrinn 11,4 11,5 12,5 13,6 13,7 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-4.årstrinn 10,8 11 11,6 13 13,2 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 5.-7.årstrinn 10,9 11,2 11,9 13 13,2 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.-10.årstrinn 12,5 12,5 14,2 14,7 14,9 Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring 100 97,6 96,2 96,7 96,4 Gjennomsnittlige grunnskolepoeng 36,8........ Tilstandsrapport for grunnskolen i Vikna kommune, 2011 Side 9

D. Grunnskoleopplæring - nivå 2 - Vikna kommune 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 Netto driftsutgifter grunnskolesektor i prosent Netto driftsutgifter grunnsk.sektor (202, 214, 215, 222, 223) i prosent avsamlede netto dr.utgifter 28,7 28 29,8 31,6 31,4 31,6 32,8 Netto driftsutgifter til grunnskole (202, 222, 223), i prosent avsamlede netto driftsutgifter 27,8 29,5 31,3 31 31,2 32,4 Netto driftsutgifter til grunnskole (202), i prosent avsamlede netto driftsutgifter 22,4 23,2 23,9 25,1 25,4 25,8 27,6 Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), i prosent av samlede netto driftsutgifter 0,2 0,2 0,3 0,3 0,4 0,5 0,4 Netto driftsutgifter til grunnskole og SFO (202, 215, 222, 223) i prosent av samlede netto driftsutg 28 29,8 31,6 31,4 31,6 32,8 Netto driftsutgifter til skolelokaler (222), i prosent avsamlede netto driftsutgifter 5,5 Netto driftsutgifter til skoleskyss (223), i prosent avsamlede netto driftsutgifter 0,6 Netto driftsutgifter til skolelokaler og skyss (222, 223), i prosent avsamlede netto driftsutgifter 4,6 5,6 6,2 5,7 5,3 4,8 Netto driftsutgifter grunnskolesektor pr innbygger Netto driftsutgifter grunnskolesektor (202, 214, 215, 222, 223), pr innbygger 12 066 Netto driftsutgifter til grunnskole (202, 222, 223), pr innbygger 10 656 10 205 10 416 10 165 9 653 9 542 Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (202), pr innbygger 8 912 8 273 8 360 8 307 8 004 8 138 Netto driftsutgifter til skolelokaler og skyss (222, 223), pr innbygger 1 745 1 933 2 056 1 858 1 649 1 404 Heravavskrivninger (222, 223) 186 331 336 330 330 0 Netto driftsutgifter til grunnskole og spesialskoler (202, 214), pr innbygger 9 419 Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), pr innbygger 75 82 104 95 126 147 132 Netto driftsutgifter til skolelokaler (222), pr innbygger 2 312 Herav avskrivninger til skolelokaler (222), pr innbygger 857 186 331 336 330 330 0 Netto driftsutgifter til skoleskyss (223), pr innbygger 260 Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 214, 215, 222, 223), pr innbygger 6-15 år 85 287 72 685 71 639 75 053 71 930 68 477 66 590 Netto driftsutgifter til grunn- og spesialskoler (202, 214, 222, 223), pr innbygger 6-15 år 72 128 70 919 74 372 71 052 67 451 65 684 Netto driftsutgifter til grunnskole og spesialskoler (202, 214), pr innbygger 6-15 år 66 578 Netto driftsutgifter til grunnskole (202, 222, 223), pr innbygger 6-15 år 72 128 70 919 74 372 71 052 67 451 65 684 Netto driftsutgifter til grunnskoleundervisning (202), pr innbygger 6-15 år 60 320 57 488 59 690 58 063 55 929 56 017 Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), pr innbygger 6-9 år 1 328 1 407 1 786 1 652 2 186 2 434 2 173 Netto driftsutgifter til skolelokaler og skyss (222, 223), pr innbygger 6-15 år 11 808 13 431 14 681 12 990 11 523 9 667 Netto driftsutgifter til skolelokaler (222), pr innbygger 6-15 år 16 340 Netto driftsutgifter til skoleskyss (223), pr innbygger 6-15 år 1 836 788 1 636 16 19 14 22 Voksenopplæring Netto driftsutgifter til voksenopplæring (213), per innbygger 110-31 16 39 112 57 8 Netto driftsutgifter til voksenopplæring (213), per deltaker -7 088 3 863 7 983 37 846 14 489 1 393 Brutto driftsutgifter til voksenopplæring (213), per deltaker 48 893 54 907 51 051 97 175 76 149 35 820 Andel innbyggere over 16 år i voksenopplæring på grunnskoleområdet 1 1 1 0 1 1 Andel deltakere i voksenopplæringen som får grunnskoleopplæring, prosent 0 0 27 15 0 0 Andel deltakere i voksenopplæring som får spesialundervisning, prosent 12 10 20 12 100 4 Andel deltakere i voksenopplæring i norsk og samf.kunnskap for voksne innvandrere, pst 88 90 80 73 0 96 Brutto investeringsutgifter grunnskolesektor, Brutto investeringsutgifter til grunnskolesektor (202, 214, 215, 222, 223), per innbygger 822 4 492 13 319 9 795 658 280 216 Brutto investeringsutgifter til grunnskoleopplæring (202, 214, 215, 222, 223), per innbygger 4 492 13 319 9 795 658 280 216 MVA-kompensasjon drift, grunnskole pr. innbygger (kroner) 229 166 174 164 163 158 MVA-kompensasjon investering, grunnskole per innbygger (kroner) 899 4 1 530 114 52 45 Dekningsgrader Andel elever i kommunens grunnskoler, avkommunens innbyggere 6-15 år 102,2 98,1 97,2 101,1 99,4 100,4 101,1 Andel elever i 1.-3. årstrinn i prosent avelever i 8.-10. årstrinn 97,9 105,2 116,8 108,3 116,9 100 Andel elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring 2,8 2,6 2 0,7 2,8 2,1 2,1 Andel elever i grunnskolen som får morsmålsopplæring 0,3 0,7 0,5 0,4 1,9 1,4 1,5 Andel elever som får morsmålsoppl ift elever som får særskilt norskoppl, pst 25 25 50 68,8 66,7 75 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 10 10,2 11,2 10,1 10,4 7,7 8,9 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, 1.-4. trinn 6,4 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, 5.-7. trinn 10,1 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, 8.-10. trinn 14,5 Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt 16,4 14,7 15,4 13,2 15,1 13,6 16,7 Andel elever i grunnskolen som får tilbud om skoleskyss 47,8 30,3 30,8 31,3 30,8 32 32,3 Skolefritidstilbud Andel innbyggere 6-9 år i kommunal og privat SFO 46,8 46,9 40,3 40,3 36,8 33,9 36,2 Andel innbyggere 6-9 år i kommunal SFO 46,8 46,9 40,3 40,3 36,8 33,9 36,2 Andel elever i kommunal og privat SFO med 100% plass 27,3 39,8 37,5 29,8 41,2 Andel elever i kommunal SFO med 100% plass 27,3 39,8 37,5 29,8 41,2 Andel av6 åringer som fortsetter i SFO andre året 95,2 100 76,2 76,2 86,8 Andel ansatte i SFO med lærerutd, førskoleutd eller fagutd i barne- og ungdomsarbeiderfaget. 21 27 25 26 Produktivitet / enhetskostnader Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 214, 215, 222, 223), per elev 84 120 Korrigerte brutto driftsutgifter til grunn- og spesialskoler (202, 214, 222, 223), per elev 71 181 69 775 69 221 68 532 65 382 62 717 Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole (202, 222, 223), per elev 81 158 71 181 69 775 69 221 68 532 65 382 62 841 Lønnsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), per elev 63 842 59 543 57 004 57 309 58 697 57 027 54 562 Korrigerte brutto driftsutgifter til skolelokaler og skyss (222, 223), per elev 11 920 13 686 12 930 12 234 10 698 8 269 Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole og spesialskoler (202, 214), per elev 63 457 Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole (202), per elev 63 457 59 262 56 088 56 292 56 297 54 684 54 572 Driftsutgifter til undervisningsmateriell (202), per elev i grunnskolen 1 333 1 375 1 913 2 666 1 390 1 251 1 267 Driftsutgifter til inventar og utstyr (202), per elevi grunnskolen 264 511 75 116 108 108 180 Korrigerte brutto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per komm. bruker 15 848 17 103 16 429 16 890 19 135 20 143 19 278 Brutto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per komm. og priv. bruker 15 848 17 103 17 009 16 913 19 135 20 143 19 278 Korrigerte brutto driftsutgifter til skolelokaler (222), per elev 17 701 Leie av lokaler og grunn (222), per elevi grunnskolen 0 0 84 0 0 0 42 Korrigerte brutto driftsutgifter til skoleskyss (223), per elevsom får skoleskyss 2 628 5 419 51 61 43 65 Utdypende tjenesteindikatorer Elever per kommunal skole 290 305 294 282 288 284 291 Elever per årsverk 11,1 11 10,2 9,5 9,6 9,9 Heravelever per undervisningsrelatert årsverk 12,2 12,1 11 10,2 10,3 10,4 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-10.årstrinn 11,4 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-4.årstrinn 10,8 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 5.-7.årstrinn 10,9 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.til 7.årstrinn 13,3 14 12,9 12,7 12,9 12,7 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.-10.årstrinn 12,5 14,8 14,4 11,9 12,2 11,7 12,3 Antall elever per datamaskin 5 7,8 6,8 6,1 11,6 9,5 Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring 100 100 100 98,7 100 Gjennomsnittlige grunnskolepoeng 36,8 37,4 37,6 36,9 Tilstandsrapport for grunnskolen i Vikna kommune, 2011 Side 10

Den første tabell (foreløpige tall for 2010) viser at alle indikatorene for netto driftsutgifter til skolene i Vikna i hovedsak ligger under eller på samme nivå som for kommunegruppe 2, Nord-Trøndelag fylke og gjennomsnitt for landet. Andel elever som får spesialundervisning (10 % / 10,2 % i 2009) ligger under gjennomsnittet for kommunegruppe 2, men litt over gjennomsnittet for Nord- Trøndelag fylke og nasjonalt. Antall timer til spesialundervisning i prosent av antall lærertimer totalt (16,4 % / 14,7 % i 2009) har over flere år ligget lavere enn sammenligningsgruppene. At kommunen ligger relativt høyt på antall elever som mottar spesialundervisning viser at en har et godt system for å fange opp disse elevene og fatte enkeltvedtak som gir rett til spesialundervisning. Det at antall lærertimer til spesialundervisning ligger lavt selv om andel elever som får spesialundervisning ligger høyt tyder på at skolene i Vikna gir et tilbud til flere elever ved bruk av mindre ressurser enn sammenligningsgruppene. Et høyt antall elever med enkeltvedtak kan som nevnt være positivt i forhold til å fange opp elever som har behov for et utvidet tilbud, men også negativt i forhold til at en slik prosess er svært ressurskrevende. Det arbeides derfor aktivt fra skolenes side, innenfor de økonomiske rammene skolene har, med å sette inn tiltak i ordinær undervisning slik at en gjennom dette kan gi et tilbud som medfører at antall tilrådninger går ned. Den krevende økonomiske situasjonen setter imidlertid klare begrensninger på hva som er mulig å få til. Hvis en skal greie å snu denne trenden vil det kreve ekstra ressurser til tiltak på de lavere trinnene samtidig som en må følge opp allerede fattede enkeltvedtak på høyere trinn. Tiltaket med ei forsøksordning med pedagogisk veileder i barnehagesektoren vil forhåpentligvis være et hjelpemiddel i denne snuoperasjonen. Netto driftsutgifter til grunnskolesektoren i prosent av samlede nettodriftsutgifter og netto driftsutgifter til SFO i prosent av samlede netto driftsutgifter ligger klart under sammenligningsgruppene. Tabell 2 viser en reduksjon på disse indikatorene i hele sammenligningsperioden med en utflating de to siste årene. Selv om driftsutgifter til inventar og utstyr pr. elev i grunnskolen ligger betydelig under sammenligningsgruppene i 2010. Dette har vært en gjennomgående trend gjennom flere år. Driftsutgifter til undervisningsmateriell er også under gjennomsnittet for sammenligningsgruppene i 2010. Hvis en ser på perioden fra 2004 viser tabellen at driftsutgiftene ligger på et høyere nivå i 2007 og delvis 2008 enn de øvrige årene. Dette skyldes utskifting av lærebøker i forbindelse med kunnskapsløftet. Tilstandsrapport for grunnskolen i Vikna kommune, 2011 Side 11

4. LÆRINGSMILJØ Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Elevundersøkelsen er frivillig for elevene å svare på. Undersøkelsen er nettbasert, og elevene svarer anonymt. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: trivsel mobbing på skolen faglig veiledning mestring faglig utfordring Elevundersøkelsen gir tilbakemelding om elevenes subjektive oppfatning av egen læringssituasjon. Resultatene fra undersøkelsen gir skolene et viktig utgangspunkt for videre utvikling av et godt læringsmiljø i samarbeid med lærere og elever. Den som svarer, oppgir ikke navn, og det er lagt opp til svært strenge regler for visning av resultater fra undersøkelsene både til skolene selv, skoleeierne og de statlige utdanningsmyndighetene. Spørsmål besvart av færre enn 10 elever unntas offentlighet i sin helhet, på grunn av fare for indirekte identifisering. Dette er gjort for å redusere faren for indirekte gjenkjenning av personer som har svart. Ut fra dette vil det i denne rapporten kun bli vist resultater på skoleeiernivå og for Rørvik skole. Lokale mål til læringsmiljø Trivsel: Mobbing: Faglig veiledning: Mestring: Faglig utfordring: Opprettholde og forbedre allerede gode resultat. Ingen elever skal oppleve mobbing på skolen. Alle elever skal oppleve å få god faglig veiledning som motiverer til faglig utvikling. Alle elver skal ut fra sitt ståsted oppleve mestring Alle elever skal ha faglige utfordringer ut fra sine faglige forutsetninger. Tilstandsrapport for grunnskolen i Vikna kommune, 2011 Side 12

Tabellene nedenfor oppsummerer resultatene for hovedindikatorene i elevundersøkelsen 2009/10 for 7. og 10. trinn. Vikna kommune og Rørvik skole Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Periode 2009-10 Grunnskole Vikna kommune Rørvik skole NTr.- fylke Sosial trivsel 4,2 4,2 4,3 4,4 Trivsel med lærerne 3,9 3,9 4,0 4,1 Mestring 3,8 3,8 3,9 3,9 Faglig utfordring 3,3 3,4 3,4 3,5 Elevdemokrati 3,4 3,4 3,6 3,6 Fysisk læringsmiljø 3,3 3,5 3,2 3,2 Mobbing på skolen 1,7 1,7 1,4 1,4 Motivasjon 4,1 4,1 4,2 4,2 Faglig veiledning 3,3 3,3 3,4 3,4 Vikna kommune og Rørvik skole Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Periode 2009-10 Grunnskole Vikna kommune Rørvik skole NTr.- fylke Sosial trivsel 4,2 4,3 4,3 4,3 Trivsel med lærerne 3,5 3,5 3,7 3,7 Mestring 3,7 3,7 3,8 3,8 Faglig utfordring 3,5 3,5 3,3 3,3 Elevdemokrati 2,8 2,7 3,2 3,2 Fysisk læringsmiljø 3,0 3,1 2,7 2,7 Mobbing på skolen 1,3 1,2 1,5 1,4 Motivasjon 4,0 4,0 3,8 3,8 Faglig veiledning 3,0 3,0 3,1 3,1 Medbestemmelse 1,9 1,9 2,4 2,4 Karriereveiledning 3,5 3,8 3,7 3,6 Tilstandsrapport for grunnskolen i Vikna kommune, 2011 Side 13

4.1 Deltakelse i elevundersøkelsen Vikna kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Vikna kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Tilstandsrapport for grunnskolen i Vikna kommune, 2011 Side 14

4.2 Trivsel Indeksen viser elevenes trivsel med lærerne knyttet til fag og i hvilken grad elevene opplever at lærerne er hyggelige. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Vikna kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Vikna kommune og Rørvik skole Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Periode 2009-10 Grunnskole (Svarprosent) Vikna kommune Rørvik skole Nord-Trøndelag fylke Trives du sammen med lærerne dine? 3,9 (94,2) 3,9 (92,6) 4,1 (88,6) 4,2 (88,5) Har du lærere som gir deg lyst til å jobbe med fagene? 3,6 (94,2) 3,5 (92,6) 3,7 (88,6) 3,7 (88,5) Er lærerne hyggelige mot deg? 4,4 (94,2) 4,3 (92,6) 4,3 (88,6) 4,4 (88,5) Tilstandsrapport for grunnskolen i Vikna kommune, 2011 Side 15

Vikna kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Vikna kommune og Rørvik skole Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Periode 2009-10 Grunnskole (Svarprosent) Vikna kommune Rørvik skole Nord-Trøndelag fylke Trives du sammen med lærerne dine? 3,6 (93,4) 3,6 (94,9) 3,8 (86,1) 3,8 (80,9) Har du lærere som gir deg lyst til å jobbe med fagene? 3,0 (93,4) 3,0 (94,9) 3,2 (86,1) 3,3 (80,9) Er lærerene hyggelige mot deg? 3,9 (93,4) 3,9 (94,9) 4,1 (86,1) 4,1 (80,9) Vurdering. Indikatorene viser at elevene i Vikna-skolene trives godt i skolehverdagen sin. Dette er et godt utgangspunkt for å øke læringstrykket. Økt trivsel mellom 2007/08 og 2008/09 kan blant annet være et utslag av overgang til nye skolebygninger ved Rørvik skole i januar 2009. For ungdomstrinnet indikerer figuren redusert trivsel fra 2006/07 til de to siste skoleårene. Mindre variasjoner er naturlig fra år til år, men det er viktig å understreke betydningen av at skolene må være kontinuerlig proaktive i sitt arbeid med forebygging, trivselsregler, samarbeid skole/hjem og planer for å håndtere mobbeproblematikk. Tilstandsrapport for grunnskolen i Vikna kommune, 2011 Side 16

4.3 Mobbing på skolen I Elevundersøkelsen er mobbing definert som "gjentatt negativ eller ondsinnet atferd fra en eller flere rettet mot en elev som har vansker for å forsvare seg. Gjentatt erting på en ubehagelig og sårende måte er også mobbing". Atferden må finne sted 2 eller 3 ganger i måneden eller oftere for å defineres som mobbing. Dette er i tråd med internasjonal forskning (kilde: UDIR). Mobbing er en kompleks og krevende utfordring som bør løses på flere arenaer. Skolen er en sentral arena hvor barn og unge tilbringer en vesentlig del av sin tid, men samarbeid mellom skole/hjem, samt andre fritidsarenaer er vesentlig for å gi alle barn en god og trygg hverdag. Den klassiske mobbeadferden med fysisk vold, erting, utfrysing og generell plaging har de senere år endret seg. Mobbing skjer ikke bare på skolen eller på skoleveien, men også på arenaer hvor voksne har begrenset innsikt og deltagelse. SMS, MMS, Chat, Nettsamfunn, Twitter, Facebook, Nettby og Blogger er slike eksempler. Alle voksne har et reelt ansvar for å sette seg inn i hvordan disse arenaer brukes, og engasjere seg for å øke egen kunnskap. I tillegg bidra til nettvett blant barn og unge. I tillegg knyttes mobbing til arenaer for organisert fritid, samt på private arenaer. Skolen er allikevel en vesentlig arena for forebygging og motarbeidelse av mobbing, siden skolen fungerer som et knutepunkt mellom skole, hjem og organisert fritid. Skoleeier har et klart mål om at elevene i grunnskolen i Vikna skal ha et godt faglig og sosialt utbytte av sin skolehverdag. Det skal fortsatt være nulltoleranse for mobbing i Vikna-skolene. For å lykkes med trivselsarbeid i skolene er selvsagt trivselsregler og etiske retningslinjer av stor betydning. Men like viktig er det å ivareta en kontinuerlig aktualisering av problemstillingen for å bidra til et nødvendig fokus på positiv adferd og samhandling. Felles front mot mobbing og negativ adferd er nødvendig for å lykkes, noe som også aktualiseres av Kunnskapsdepartementet og Barneombudet. Begge skolene har oppdaterte handlingsplaner mot mobbing uønsket adferd. Vikna kommune undertegnet våren 2011 manifest mot mobbing. Indikatoren viser andelen elever som oppgir at de har blitt mobbet de siste månedene. Skala: 1-5. Lav verdi betyr liten forekomst av mobbing. Tilstandsrapport for grunnskolen i Vikna kommune, 2011 Side 17

Vikna kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Vikna kommune og Rørvik skole Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Periode 2009-10 Grunnskole (Svarprosent) Vikna kommune Rørvik skole Nord-Trøndelag fylke Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? 1,7 (95,7) 1,7 (96,3) 1,4 (91,5) 1,4 (91,1) Tilstandsrapport for grunnskolen i Vikna kommune, 2011 Side 18

Vikna kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Vikna kommune og Rørvik skole Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Periode 2009-10 Grunnskole (Svarprosent) Vikna kommune Rørvik skole Nord-Trøndelag fylke Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene? 1,3 (96,1) 1,2 (96,6) 1,5 (87,2) 1,4 (82,4) Vurdering. På 7. trinn er indikatoren noe høyere enn for fylket og nasjonalt nivå, mens indikatoren for 10. trinn er lavere enn sammenligningsgruppene. Dette indikerer at det er forholdsvis liten grad av mobbing i Vikna-skolene totalt sett. Likevel er det slik at mobbing ideelt sett ikke skal forekomme, og det er et alvorlig problem for elever som opplever mobbing. Så lenge det finnes elever i Vikna som opplever mobbing må arbeidet med elevenes læringsmiljø ha høy prioritet. Skolene i Vikna har over år jobbet systematisk og godt for å hindre/ minske graden av mobbing. Av tiltak kan nevnes Anti Mobbe prosjekt på småtrinnet, handlingsplan mot mobbing, handlingsplan mot uønsket adferd, samarbeid med politiet om holdnings skapende arbeid og MOT. Austafjord oppvekstsenter innførte i skoleåret 2010/11 programmet Det er mitt valg. Rørvik skole ble skoleåret 2009/2010 PALS skole. Arbeidet med innføring av PALS er videreført i 2010/11. Dette verktøyet har allerede gitt merkbare resultater, og det forventes over tid å gi ytterligere positive resultater i forhold til denne indikatoren, men også i forhold til trivsel og faglige resultat. Tilstandsrapport for grunnskolen i Vikna kommune, 2011 Side 19

4.4 Faglig veiledning Indeksen viser i hvilken grad elevene føler at de får god veiledning. Denne indeksen inkluderer i hvor stor grad de får vite hvordan de kan forbedre seg, og hvilke krav som stilles til det faglige arbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Vikna kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Vikna kommune og Rørvik skole Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Periode 2009-10 Grunnskole (Svarprosent) Vikna kommune Rørvik skole Nord- Trøndelag fylke Forteller lærerne hva du bør gjøre for at du skal bli bedre i fagene? Hvor ofte forteller lærerne deg hva du bør gjøre for at du skal bli bedre i fagene? 3,4 (98,6) 3,4 (98,1) 3,5 (90,1) 3,5 (90,2) 3,3 (98,6) 3,2 (98,1) 3,3 (90,1) 3,3 (90,2) Tilstandsrapport for grunnskolen i Vikna kommune, 2011 Side 20

Vikna kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Vikna kommune og Rørvik skole Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Periode 2009-10 Grunnskole (Svarprosent) Vikna kommune Rørvik skole Nord- Trøndelag fylke Forteller lærerne hva du bør gjøre for at du skal bli bedre i fagene? Hvor ofte forteller lærerne deg hva du bør gjøre for at du skal bli bedre i fagene? 3,2 (96,1) 3,2 (98,3) 3,3 (86,9) 3,4 (82,7) 2,8 (96,1) 2,8 (98,3) 2,8 (86,9) 2,8 (82,7) Vurdering. Perioden sett under ett skårer grunnskolen i Vikna forholdsvis høyt også på denne indikatoren sett opp mot sammenligningsgruppene, noe som indikerer at elevene er forholdsvis tilfredse med den faglige veiledningen de mottar. Likevel er det viktig å merke seg at resultatene for begge trinnene viser en fallende tendens fram mot skoleåret 2009/10 der resultatet på denne indikatoren er lavere enn sammenligningsgruppene for begge trinnene. Elevene har krav på å få tilbakemelding på hva de mestrer og hva de skal øve mer på for å stadig få økt læring i fagene. Alle lærere må gi gode tilbakemeldinger og gi vurdering for læring, hva elevene kan gjøre bedre neste gang. Faglig veiledning og vurdering er et område som er i stadig utvikling (nasjonale føringer), og som det er fokus på i Vikna-skolene, blant annet gjennom arbeid med videreutvikling av vurderingsskjema. Rørvik skole har også gjennom flere år hatt en ordning med leksehjelp på ungdomstrinnet som brukes flittig av elevene. I skoleåret 2010/11 ble det også innført leksehjelp for 1. 4. trinn på begge skolene i kommunen. Tilstandsrapport for grunnskolen i Vikna kommune, 2011 Side 21

4.5 Mestring Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Vikna kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Vikna kommune og Rørvik skole Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Periode 2009-10 Grunnskole (Svarprosent) Vikna kommune Rørvik skole N-Trfylke Tenk på når du får arbeidsoppgaver på skolen som du skal gjøre på egenhånd. Hvor ofte klarer du oppgavene alene? Hvor ofte greier du de oppgavene du har som lekse uten å be om hjelp? Tenk på når læreren går gjennom og forklarer nytt stoff på skolen. Hvor ofte forstår du det som læreren gjennomgår og forklarer. 3,9 (98,6) 3,8 (98,1) 3,9 (90,8) 3,9 (90,6) 3,8 (98,6) 3,7 (98,1) 3,8 (90,8) 3,9 (90,6) 3,9 (98,6) 3,8 (98,1) 3,9 (90,8) 3,9 (90,6) Tilstandsrapport for grunnskolen i Vikna kommune, 2011 Side 22

Vikna kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Vikna kommune og Rørvik skole Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Periode 2009-10 Grunnskole (Svarprosent) Vikna kommune Rørvik skole NT-Tr. fylke Tenk på når du får arbeidsoppgaver på skolen som du skal gjøre på egenhånd. Hvor ofte klarer du oppgavene alene? Hvor ofte greier du de oppgavene du har som lekse uten å be om hjelp? Tenk på når læreren går gjennom og forklarer nytt stoff på skolen. Hvor ofte forstår du det som læreren gjennomgår og forklarer. 3,8 (96,1) 3,8 (98,3) 3,9 (87,1) 3,9 (83,1) 3,8 (96,1) 3,8 (98,3) 3,8 (87,1) 3,8 (83,1) 3,5 (96,1) 3,4 (98,3) 3,7 (87,1) 3,7 (83,1) Vurdering Skolene i Vikna skårer på samme nivå som sammenligningsgruppene på denne indikatoren på 7. trinn og litt lavere på 10. trinn. Tilstandsrapport for grunnskolen i Vikna kommune, 2011 Side 23

4.6 Faglig utfordring Indeksen viser elevenes opplevelse av faglige utfordringer i skolearbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Vikna kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Vikna kommune og Rørvik skole Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Periode 2009-10 Grunnskole (Svarprosent) Vikna kommune Rørvik skole Nord-Tr. fylke Hvor ofte opplever du at skolearbeidet ikke gir deg nok utfordring? Hvor ofte gir du opp når du arbeider med skolearbeid fordi du synes det er for vanskelig? 3,1 (98,6) 3,2 (98,1) 3,1 (90,3) 3,2 (90,1) 3,5 (98,6) 3,5 (98,1) 3,6 (90,3) 3,7 (90,1) Tilstandsrapport for grunnskolen i Vikna kommune, 2011 Side 24

Vikna kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Vikna kommune og Rørvik skole Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Periode 2009-10 Grunnskole (Svarprosent) Vikna kommune Rørvik skole Nord-Tr. fylke Hvor ofte opplever du at skolearbeidet ikke gir deg nok utfordring? Hvor ofte gir du opp når du arbeider med skolearbeid fordi du synes det er for vanskelig? 3,6 (96,1) 3,7 (98,3) 3,4 (86,8) 3,4 (83,0) 3,3 (96,1) 3,3 (98,3) 3,2 (86,8) 3,3 (83,0) Vurdering Skolene i Vikna skårer lavere enn sammenligningsgruppene på denne indikatoren på 7. trinn og høyere på 10. trinn. Tilstandsrapport for grunnskolen i Vikna kommune, 2011 Side 25

4.7 Andre indikatorer i elevundersøkelsen 4.7.1 Sosial trivsel Vikna kommune og Rørvik skole Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Periode 2009-10 Grunnskole (Svarprosent) Vikna kommune Rørvik skole Nord-Trøndelag fylke Trives du godt på skolen? 4,0 (98,6) 4,0 (98,1) 4,2 (89,0) 4,3 (88,8) Trives du sammen med elevene i gruppa/ klassen din? 4,2 (98,6) 4,1 (98,1) 4,4 (89,0) 4,4 (88,8) Trives du i friminuttene/ fritimene? 4,4 (98,6) 4,5 (98,1) 4,4 (89,0) 4,5 (88,8) Vikna kommune og Rørvik skole Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Periode 2009-10 Grunnskole (Svarprosent) Vikna kommune Rørvik skole Nord-Trøndelag fylke Trives du godt på skolen? 4,1 (93,4) 4,1 (93,2) 4,1 (86,6) 4,1 (81,8) Trives du sammen med elevene i gruppa/ klassen din? 4,3 (93,4) 4,3 (93,2) 4,3 (86,6) 4,3 (81,8) Trives du i friminuttene/ fritimene? 4,4 (93,4) 4,5 (93,2) 4,4 (86,6) 4,4 (81,8) 4.7.2 Elevdemokrati Vikna kommune og Rørvik skole Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Periode 2009-10 Grunnskole (Svarprosent) Vikna kommune Rørvik skole Nord-Trøndelag fylke Hvor godt arbeid synes du elevrådet gjør på skolen? 3,4 (94,2) 3,4 (92,6) 3,7 (87,5) 3,7 (87,4) Hører skolen på elevenes forslag? 3,3 (94,2) 3,3 (92,6) 3,5 (87,5) 3,5 (87,4) Tilstandsrapport for grunnskolen i Vikna kommune, 2011 Side 26

Vikna kommune og Rørvik skole Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Periode 2009-10 Grunnskole (Svarprosent) Vikna kommune Rørvik skole Nord-Trøndelag fylke Hvor godt arbeid synes du elevrådet gjør på skolen? 2,9 (89,5) 2,9 (91,5) 3,3 (81,8) 3,2 (77,6) Hører skolen på elevenes forslag? 2,6 (89,5) 2,5 (91,5) 3,1 (81,8) 3,1 (77,6) 4.7.3 Fysisk læringsmiljø Vikna kommune og Rørvik skole Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Periode 2009-10 Grunnskole (Svarprosent) Vikna kommune Rørvik skole Nord-Tr. fylke Luften i klasserommene 3,4 (85,5) 3,6 (85,2) 2,8 (88,0) 3,0 (88,6) Temperaturen i klasserommene 3,2 (85,5) 3,4 (85,2) 2,9 (88,0) 3,0 (88,6) Klasserommene ellers 3,4 (85,5) 3,6 (85,2) 3,4 (88,0) 3,5 (88,6) Lærebøker og utstyr 3,6 (85,5) 3,8 (85,2) 3,4 (88,0) 3,5 (88,6) Skolebibliotek 3,9 (85,5) 3,8 (85,2) 3,5 (88,0) 3,5 (88,6) Toaletter 3,4 (85,5) 3,6 (85,2) 2,8 (88,0) 2,6 (88,6) Garderobe og dusj 2,6 (85,5) 2,7 (85,2) 2,8 (88,0) 2,8 (88,6) Skolebygget 3,8 (85,5) 4,3 (85,2) 3,6 (88,0) 3,6 (88,6) Renhold/ vasking 3,6 (85,5) 3,7 (85,2) 3,7 (88,0) 3,4 (88,6) Uteområdet elevene kan bruke i friminuttene. 2,6 (85,5) 2,7 (85,2) 3,4 (88,0) 3,5 (88,6) Tilstandsrapport for grunnskolen i Vikna kommune, 2011 Side 27

Vikna kommune og Rørvik skole Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Periode 2009-10 Grunnskole (Svarprosent) Vikna kommune Rørvik skole Nord-Tr. fylke Luften i klasserommene 3,0 (82,9) 3,3 (83,1) 2,4 (84,7) 2,4 (80,6) Temperaturen i klasserommene 2,6 (82,9) 2,7 (83,1) 2,3 (84,7) 2,4 (80,6) Klasserommene ellers 2,7 (82,9) 2,6 (83,1) 2,7 (84,7) 2,8 (80,6) Lærebøker og utstyr 3,4 (82,9) 3,5 (83,1) 2,9 (84,7) 3,0 (80,6) Skolebibliotek 3,4 (82,9) 3,3 (83,1) 2,8 (84,7) 2,9 (80,6) Toaletter 3,6 (82,9) 3,9 (83,1) 2,7 (84,7) 2,6 (80,6) Garderobe og dusj 2,0 (82,9) 2,2 (83,1) 2,3 (84,7) 2,5 (80,6) Skolebygget 3,2 (82,9) 3,6 (83,1) 2,8 (84,7) 2,9 (80,6) Renhold/ vasking 3,3 (82,9) 3,7 (83,1) 3,2 (84,7) 3,0 (80,6) Uteområdet elevene kan bruke i friminuttene 2,7 (82,9) 2,7 (83,1) 2,7 (84,7) 2,9 (80,6) 4.7.4 Motivasjon Vikna kommune og Rørvik skole Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Periode 2009-10 Grunnskole (Svarprosent) Vikna kommune Rørvik skole Nord-Tr. fylke Gjør du leksene dine? 4,6 (94,2) 4,6 (94,4) 4,7 (87,3) 4,7 (87,9) Er du interessert i å lære på skolen? 4,3 (94,2) 4,3 (94,4) 4,3 (87,3) 4,3 (87,9) Hvor godt liker du skolearbeidet? 3,5 (94,2) 3,6 (94,4) 3,6 (87,3) 3,6 (87,9) Følger du med og hører etter når læreren snakker? 4,0 (94,2) 3,9 (94,4) 4,2 (87,3) 4,3 (87,9) Tilstandsrapport for grunnskolen i Vikna kommune, 2011 Side 28

Vikna kommune og Rørvik skole Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Periode 2009-10 Grunnskole (Svarprosent) Vikna kommune Rørvik skole Nord-Tr. fylke Gjør du leksene dine? 4,5 (94,7) 4,6 (94,9) 3,9 (86,3) 3,9 (81,1) Er du interessert i å lære på skolen? 4,3 (94,7) 4,3 (94,9) 4,0 (86,3) 4,0 (81,1) Hvor godt liker du skolearbeidet? 3,2 (94,7) 3,2 (94,9) 3,1 (86,3) 3,1 (81,1) Følger du med og hører etter når læreren snakker? 4,1 (94,7) 4,1 (94,9) 4,0 (86,3) 4,1 (81,1) 4.7.5 Medbestemmelse Vikna kommune og Rørvik skole Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Periode 2009-10 Grunnskole (Svarprosent) Vikna kommune Rørvik skole Nord-Tr. fylke Får du være med å bestemme hva det skal legges vekt på når ditt arbeid skal vurderes? I hvor mange fag får du være med på å lage arbeidsplaner? I hvor mange fag får du være med på å velge mellom ulike oppgavetyper? I hvor mange fag får du være med på å velge arbeidsmåter i fagene? Har lærerne forklart hvordan elevene kan være med på å bestemme hvordan dere skal arbeide med fagene? Oppmuntrer lærerne til at elevene kan være med på å bestemme hvordan dere skal arbeide med fagene 2,2 (88,2) 2,3 (91,5) 2,4 (82,6) 2,4 (78,6) 1,2 (88,2) 1,2 (91,5) 1,7 (82,6) 1,7 (78,6) 1,9 (88,2) 1,8 (91,5) 2,4 (82,6) 2,4 (78,6) 2,1 (88,2) 2,0 (91,5) 2,6 (82,6) 2,6 (78,6) 2,1 (88,2) 2,0 (91,5) 2,6 (82,6) 2,5 (78,6) 2,1 (88,2) 2,0 (91,5) 2,5 (82,6) 2,5 (78,6) Tilstandsrapport for grunnskolen i Vikna kommune, 2011 Side 29

4.7.6 Karriereveiledning Vikna kommune og Rørvik skole Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Periode 2009-10 Grunnskole (Svarprosent) Vikna kommune Rørvik skole Nord-Tr. fylke I hvilken grad er du fornøyd med informasjonen fra ungdomsskolen i forhold til å velge type videregående opplæring som passer for deg? I hvilken grad er du fornøyd med informasjonen du får på skolen om ulike utdannings- og yrkesvalg? 3,5 (96,1) 3,8 (98,3) 3,7 (85,4) 3,6 (80,8) 3,5 (96,1) 3,8 (98,3) 3,7 (85,4) 3,6 (80,8) Vurdering I forhold til fysisk læringsmiljø 4.7.3 ligger Rørvik skole over fylkes- og nasjonalnivå på alle områder med unntak av temperatur i klasserom, garderobeforhold og utområdet. Temperaturreguleringen har vært en utfordring spesielt etter omlegging av styringsrutiner, garderobeforholdene er knyttet opp mot idrettshallen. Uteområdet er våren 2011 under oppgradering. I forhold til 4.7.5 medbestemmelse ligger Vikna kommune under sammenligningsgruppene noe som kan tyde på at det ikke har vært fokusert spesielt på dette feltet. De øvrige indikatorene ligger på gjennomsnittsnivå. Tilstandsrapport for grunnskolen i Vikna kommune, 2011 Side 30

5. RESULTATER Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. I rapporten er disse resultatindikatorene tatt med: nasjonale prøver på 5. og 8. trinn i lesing, regning og engelsk nasjonale prøver på 9. trinn i lesing og regning. standpunkt- og eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk grunnskolepoeng 5.1 Nasjonale prøver Nasjonale prøver er en av flere hjelpemidler som brukes aktivt i arbeidet med å evaluere og forbedre læring på det forutgående trinnet, og som hjelpemiddel i arbeidet med å forbedre resultatet på gjeldende trinn. Her presenteres resultatene for nasjonale prøver i Vikna kommune for de tre siste skoleårene og resultatene for Vikna kommune sammenlignet med nasjonalt nivå, Nord- Trøndelag fylke og kommunegruppe 2. Resultatene presenteres på skoleeiernivå og samlet for begge kjønn. Lokale mål for nasjonale prøver Kommunestyret har som mål at Vikna kommunes resultater på de nasjonale prøvene i grunnskolen skal være over landsgjennomsnittet. (Vedtatt i k-styret 20.05.10 i PS 25/09). Delmål: Vikna kommune skal forbedre resultatene på nasjonale prøver, særlig ved å redusere antall elever på de laveste nivåene. Antall elever på høyeste mestringsnivå skal øke. 5.1.1 Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Tilstandsrapport for grunnskolen i Vikna kommune, 2011 Side 31

Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Vikna kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Vikna kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode 2010-11 Grunnskole Indikator og nøkkeltall Vikna kommune skoleeier Kommunegruppe 02 Nord-Trøndelag fylke Mestringsnivå 1 31,4 29,8 29,9 26,5 Mestringsnivå 2 47,1 47,8 46,4 46,7 Mestringsnivå 3 21,6 22,3 23,7 26,9 Vikna kommune skoleeier, Grunnskole Vurdering Resultatene for lesing på 5. trinn for skoleåret 2010/11 viser en gledelig utvikling med en økning i andelen på mestringsnivå 2 og 3. Som figuren for 4 års perioden viser preges resultatene til en viss grad av ulikheter i elevgrunnlaget mellom år. Totalt sett kan en ut fra dette konkludere med at skolene fortsatt har en vei å gå på den grunnleggende leseopplæringen. Dette vil det bli tatt tak i gjennom skolering av lærere både innenfor ordningen med videreutdanning og gjennom etterutdanning for en større gruppe lærere på regionalt nivå (jfr. vedtak i Kystgruppen vedr. tilknytning til eksisterende samarbeid i region Namdal). 5.1.2 Nasjonale prøver lesing på ungdomstrinnet Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. Tilstandsrapport for grunnskolen i Vikna kommune, 2011 Side 32

De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på 8. og 9. trinn presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Vikna kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Vikna kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode 2010-11 Grunnskole Indikator og nøkkeltall Vikna kommune skoleeier Kommunegruppe 02 Nord-Trøndelag fylke Mestringsnivå 1 12,5 8,4 8,8 7,5 Mestringsnivå 2 25,0 24,3 23,2 22,2 Mestringsnivå 3 39,6 37,9 37,4 37,1 Mestringsnivå 4 18,8 20,3 21,6 22,9 Mestringsnivå 5 4,2 9,1 8,9 10,3 Tilstandsrapport for grunnskolen i Vikna kommune, 2011 Side 33

Vurdering Elevene på 8. trinn skårer generelt sett bedre på denne prøven enn på 5. trinn. Likevel viser tabellen at 77,1 % av elevene i Vikna befinner seg på de tre lavest mestringsnivåene mens landsgjennomsnittet er på 66,8 %. Kun 4,2 % av Vikna elevene oppnår høyeste mestringsnivå mot 10,3 % på nasjonalt nivå. Figuren viser også en negativ utvikling i resultatene. Vikna kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 9 Begge kjønn Periode 2010-11 Grunnskole Vurdering Figuren viser et meget gledelig resultat for 9. trinn. Andel elever på de to høyeste mestringsnivåene ligger over nasjonalt nivå. Kun 12,1 % av elevene oppnår de to laveste mestringsnivåene mot 19,4 på nasjonalt nivå. Hvis en sammenligner resultatene for årets niendetrinn med resultatet det samme trinnet oppnådde på 8. trinn viser figurene også en positiv utvikling. 5.1.3 Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. Tilstandsrapport for grunnskolen i Vikna kommune, 2011 Side 34

De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Vikna kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Vikna kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode 2010-11 Grunnskole Indikator og nøkkeltall Vikna kommune skoleeier Kommunegruppe 02 Nord-Trøndelag fylke Mestringsnivå 1 32,7 29,8 32,5 27,4 Mestringsnivå 2 48,1 48,1 46,4 46,4 Mestringsnivå 3 19,2 22,1 21,1 26,2 Tilstandsrapport for grunnskolen i Vikna kommune, 2011 Side 35

Vurdering Resultatene for 5. trinn viser at en stadig økende andel av elevene oppnår mestringsnivå 2 og 3. Sammenlignet med nasjonalt nivå har Vikna litt over gjennomsnittet av antall elever på mestringsnivå 2, mens andelen på nivå 1 er litt høyere, noe som i sum også gir en lavere andel på høyeste mestringsnivå. 5.1.4 Nasjonale prøver regning på ungdomstrinnet Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de: forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring, kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på 8. trinn presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Tilstandsrapport for grunnskolen i Vikna kommune, 2011 Side 36

Vikna kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Vikna kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode 2010-11 Grunnskole Indikator og nøkkeltall Vikna kommune skoleeier Kommunegruppe 02 Nord-Trøndelag fylke Mestringsnivå 1 8,8 7,2 6,4 6,6 Mestringsnivå 2 19,3 24,5 22,6 20,6 Mestringsnivå 3 47,4 41,2 43,2 41,9 Mestringsnivå 4 17,5 18,1 18,0 20,0 Mestringsnivå 5 7,0 9,0 9,8 11,0 Vikna kommune skoleeier, Grunnskole Vurdering De tre første årene i sammenligningsperioden viser resultatene en positiv tendens med stadig færre elever på mestringsnivå 1. I 2008/09 og 2010/11 var det også en markert større andel av elevene som oppnår mestringsnivå 4 og 5 enn i skoleåret 2007/08. Resultatene for 2009/10 var svært gode for Vikna med hele 19,7 % av elevene på høyeste mestringsnivå mot 11,6 % på nasjonalt nivå. Kun 1,6 % av elevene har prestert på laveste nivå. Til sammenligning ligger 6,5 % av elevene nasjonalt på dette nivået. I 2010/11 er andelen elever på mestringsnivå 1 på sitt høyeste i sammenligningsperioden, mens andelen på mestringsnivå 5 er det laveste i sammenligningsperioden. Tilstandsrapport for grunnskolen i Vikna kommune, 2011 Side 37

Vikna kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 9 Begge kjønn Periode 2010-11 Grunnskole Vurdering Resultatene for 9. trinn er svært gode også i matematikk. Andelen elever på mestringsnivå 4 og 5 ligger over nasjonalt nivå. Ingen på trinnet oppnår mestringsnivå 1. Sammenlignet med trinnets resultater foregående skoleår er det også i dette faget en positiv utvikling. 5.1.5 Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Tilstandsrapport for grunnskolen i Vikna kommune, 2011 Side 38

Vikna kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vikna kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode 2010-11 Grunnskole Indikator og nøkkeltall Vikna kommune skoleeier Kommunegruppe 02 Nord-Trøndelag fylke Mestringsnivå 1 32,0 28,6 33,1 24,6 Mestringsnivå 2 56,0 50,5 48,2 51,0 Mestringsnivå 3 12,0 20,9 18,7 24,4 Vikna kommune skoleeier, Grunnskole Vurdering Resultatene i engelsk for 5. trinn er i stor grad preget av variasjoner mellom år. Resultatene for skoleåret 2010/11 viser at en større andel av elevene oppnår mestringsnivå 3 enn de to foregående skoleårene. Andelen på høyeste mestringsnivå er likevel betydelig lavere enn på nasjonalt nivå. 32 % av elevene oppnår laveste mestringsnivå mot 24,6 % på nasjonalt nivå. 5.1.6 Nasjonale prøver engelsk 8. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene for 8. trinn er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i Tilstandsrapport for grunnskolen i Vikna kommune, 2011 Side 39

forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Elevenes resultater på nasjonale prøver på 8. trinn presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Vikna kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Vikna kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode 2010-11 Grunnskole Indikator og nøkkeltall Vikna kommune skoleeier Kommunegruppe 02 Nord-Trøndelag fylke Mestringsnivå 1 20,0 12,5 12,3 10,0 Mestringsnivå 2 25,0 20,6 23,3 19,6 Mestringsnivå 3 38,3 41,4 38,5 39,8 Mestringsnivå 4 13,3 17,5 18,0 20,8 Mestringsnivå 5 3,3 8,0 7,8 9,8 Vikna kommune skoleeier, Grunnskole Tilstandsrapport for grunnskolen i Vikna kommune, 2011 Side 40

Vurdering Resultatene for 8. trinn for skoleåret 2010/ 11 viser at hele 45 % av elevene på trinnet oppnår de to laveste mestringsnivåene mot 29,6 % på nasjonalt nivå. Kun 3,3 % av elevene oppnår høyeste mestringsnivå. For de tre første årene i sammenligningsperioden er det positivt å lese at andelen på nivå 1 reduseres og at andelen på nivå 5 viser en økende tendens. For skoleåret 2009/10 lå andelen på mestringsnivå 5 høyere enn nasjonalt nivå og andelen på mestringsnivå 1 lavere, noe som må ses på som svært positivt. 5.2 Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Lokale mål for karakterer i Vikna Det skal arbeides målrettet mot at resultatene i Vikna kommune skal bli bedre. Tilstandsrapport for grunnskolen i Vikna kommune, 2011 Side 41

Vikna kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle trinn Begge kjønn Periode 2009-10 Grunnskole Vurdering Figuren viser at resultatene til avgangselevene i Vikna i skoleåret 2009/10 lå under gjennomsnittet for sammenligningsgruppene, både på standpunkt og eksamensfag, i samtlige fag. Resultatene viser også at gjennomsnittseleven i Vikna har nokså god til god kompetanse i disse fagene. Videre er det verdt å merke seg at gitte standpunktkarakterer stemmer forholdsvis godt overens med eksamenskarakterene. Dette tyder på at lærerne gjør en god jobb i vurderingsarbeidet. Tilstandsrapport for grunnskolen i Vikna kommune, 2011 Side 42

Vikna kommune skoleeier Sammenlignet med egne skoler Fordelt på periode Offentlig Alle trinn Begge kjønn Grunnskole (Antall) Indikator og nøkkeltall 2007-08 2008-09 2009-10 Norsk hovedmål skriftlig eksamen - Vikna kommune skoleeier (0) 3,6 (20) 3,3 (21) Norsk hovedmål skriftlig eksamen - Austafjord Oppvekstsenter - Avdeling skole (0) (0) (0) Norsk hovedmål skriftlig eksamen - Rørvik skole (0) 3,6 (20) 3,3 (21) Norsk hovedmål standpunkt - Vikna kommune skoleeier (0) 3,5 (43) 3,4 (70) Norsk hovedmål standpunkt - Austafjord Oppvekstsenter - Avdeling skole (0) * (4) 3,6 (11) Norsk hovedmål standpunkt - Rørvik skole (0) 3,5 (39) 3,3 (59) Matematikk skriftlig eksamen - Vikna kommune skoleeier (0) 2,8 (19) 3,1 (28) Matematikk skriftlig eksamen - Austafjord Oppvekstsenter - Avdeling skole (0) (0) 3,1 (11) Matematikk skriftlig eksamen - Rørvik skole (0) 2,8 (19) 3,2 (17) Matematikk standpunkt - Vikna kommune skoleeier 3,3 (38) 3,2 (44) 3,3 (68) Matematikk standpunkt - Austafjord Oppvekstsenter - Avdeling skole * (9) * (4) 3,7 (11) Matematikk standpunkt - Rørvik skole 3,3 (29) 3,2 (40) 3,2 (57) Engelsk skriftlig eksamen - Vikna kommune skoleeier 3,8 (19) (0) 3,3 (18) Engelsk skriftlig eksamen - Austafjord Oppvekstsenter - Avdeling skole * (8) (0) (0) Engelsk skriftlig eksamen - Rørvik skole 4,1 (11) (0) 3,3 (18) Engelsk standpunkt - Vikna kommune skoleeier 3,3 (36) 3,4 (42) 3,4 (67) Engelsk standpunkt - Austafjord Oppvekstsenter - Avdeling skole * (9) * (4) 3,5 (11) Engelsk standpunkt - Rørvik skole 3,2 (27) 3,5 (38) 3,4 (56) *Gjennomsnittskarakterer for trinnet skal ikke vises hvis resultatet er basert på mindre enn 10 elever. På grunn av dette publiseres ikke tall for Austafjord oppvekstsenter for skoleåret 2007/08 og 2008/09. Vurdering Tabellen viser at de gjennomsnittlige avgangsresultatene i kjernefagene har holdt seg relativt stabile over år. Bedre underveisvurdering og veiledning av elevene er noen av tiltakene som kan gi resultater. Økt læringstrykk blir viktig, det vil si en kombinasjon av krav og støtte i læringsarbeidet. Skolene har hele tiden et mål om å bedre resultatene over tid. Som tidligere nevnt brukes ulike måleindikatorer i et kontinuerlig utviklingsarbeid på skolene. Kommunen har underskrevet avtalen om det 13-årige læringsløpet, og i den forbindelse har det også blitt satt et ekstra trykk på samarbeid med barnehagene om forventningsavklaringer mv i forbindelse med skolestart, og i den andre enden opp mot videregående skole for å lette overgangen og ikke minst søke tilbakemeldinger på hva som kan gjøres bedre i forhold til å forberede elevene på det som kreves i forhold til et videre løp i videregående skole. Tilstandsrapport for grunnskolen i Vikna kommune, 2011 Side 43

5.3 Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Vikna kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Alle trinn Begge kjønn Grunnskole Vikna kommune skoleeier Sammenlignet med egne skoler Fordelt på kjønn Offentlig Alle trinn Periode 2009-10 Grunnskole Indikator og nøkkeltall Begge kjønn Gutt Jente Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Vikna kommune skoleeier 36,8 34,5 38,9 Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Austafjord Oppvekstsenter - Avdeling skole 38,5 * * Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Rørvik skole 36,5 35,0 37,8 *Gjennomsnittsresultater publiseres ikke når det er under 10 elever i gruppa. Vurdering Som en naturlig konsekvens av standpunkt- og ekramensresultatene på utvalgte fag, som er kommentert tidligere, skårer skolene i Vikna dårligere på grunnskolepoeng enn sammenligningsgruppene. Utviklingen i sammenligningsperioden viser en negativ tendens. Videre indikerer nivået på de samlede grunnskolepoengene at resultatene i de øvrige fagene heller ikke er gode nok til å heve viknaelevene til et høyere nivå. Dette viser at det må jobbes godt fremover for å heve nivået i alle fag. Tabellen viser at samlede grunnskolepoeng for jentene var høyere enn for guttene som gikk ut av grunnskolen i 2009/2010. Tilstandsrapport for grunnskolen i Vikna kommune, 2011 Side 44