Regional analyse for Drammen Næringsutvikling, befolkningsutvikling, attraktivitet og scenarier KNUT VAREIDE

Regional analyse for 2017 Næringsutvikling, befolkningsutvikling, attraktivitet og scenarier KNUT VAREIDE TF-rapport nr. 424 2017

Tittel: Regional analyse for 2017 Undertittel: Næringsutvikling, befolkningsutvikling, attraktivitet og scenarier TF-rapport nr: 424 Forfatter: Knut Vareide Dato: 11. desember 2017 ISBN: 978-82-336-0115-7 ISSN: 1501-9918 Pris: 200,- (Kan lastes ned gratis fra www.telemarksforsking.no) Framsidefoto: Osman Rana fra Unsplash Prosjekt: Regionale analyser 2017 Prosjektnr.: 20170120 Prosjektleder: Knut Vareide Oppdragsgiver: kommune Spørsmål om denne rapporten kan rettes til: Telemarksforsking Postboks 4 3833 Bø i Telemark Tlf: +47 35 06 15 00 www.telemarksforsking.no Resymé: Rapporten beskriver og analyserer utviklingen i med hensyn til arbeids- nærings- og befolkningsutvikling. Telemarksforskings attraktivitetsmodell er brukt for å måle attraktivitet for bosetting og næringsliv, og for å lage scenarier for framtidig utvikling i befolkning og antall arbeidsplasser. Knut Vareide er utdannet sosialøkonom (cand. oecon.) fra Universitetet i Oslo (1985). Han har arbeidet ved Telemarksforsking siden 1996. 2 Regional analyse 2017

Forord Denne rapporten inngår i en serie regionale rapporter som Telemarksforsking har utarbeidet for kommuner, regioner og fylker i Norge i 2017. Rapportene gir en beskrivelse av utviklingen på stedet med hensyn til arbeids-, nærings- og befolkningsutvikling. Ambisjonen med rapportene er imidlertid større enn bare å beskrive utviklingen. Vi ønsker også å analysere utviklingen for å avdekke drivkreftene som står bak og vise hvordan ulike forhold i samfunnsutviklingen henger sammen. Telemarksforsking har gjennom mange år utviklet en helhetlig modell, attraktivitetsmodellen, for å forstå og analysere samfunnsutviklingen på regionalt nivå. Attraktivitetsmodellen skiller ut strukturelle forhold som ikke kan påvirkes lokalt, men som likevel påvirker utviklingen. Noen steder greier å skape mer vekst enn de strukturelle forholdene tilsier. Det å skape ekstra vekst er et tegn på at stedet har vært attraktivt. Gjennom å bruke attraktivitetsmodellen kan vi måle om stedene har vært attraktive for næringsliv og bosetting. Modellen gir også grunnlag for å lage scenarier for framtidig utvikling på steder når det gjelder antall arbeidsplasser og befolkning. I løpet av det siste året er scenariomodellen videreutviklet slik at scenariene også viser utviklingen i antall innbyggere på ulike alderstrinn. For å utvikle gode modeller for regional utvikling, er det svært viktig å teste ut modellene gjennom å utarbeide lokale og regionale analyser som det er gjort i denne rapporten. Gjennom å anvende modellen gjennom mange slike rapporter for kommuner, regioner og fylker, får vi testet ut modellen i nær dialog med dem som driver med regional utvikling i praksis. Bø, 1. november 2017 Knut Vareide Prosjektleder Regional analyse 2017 3

Innhold Sammendrag... 6 Rapportens oppbygging... 7 1. Arbeidsplasser... 9 1.1 Hovedtrekk i utviklingen i Norge... 9 1.2 Strukturell utvikling i Norge... 9 1.3 Arbeidsplassutvikling i... 10 1.4 Den relative arbeidsplassutviklingen... 10 1.5 Arbeidsplassutvikling i bransjer og sektorer... 11 1.6 Næringsstruktur... 12 1.7 Drivkrefter for næringsvekst... 13 1.8 Næringsattraktivitet... 14 1.9 Næringsattraktivitet utvikling... 15 1.10 Næringsattraktivitet for ulike næringstyper... 16 1.11 Pendling og arbeidsmarkedsintegrasjon... 17 1.11.1 Inn- og utpendling... 17 1.11.2 Arbeidsmarkedsintegrasjon... 17 1.11.3 Utpendling... 18 1.11.4 Innpendling... 18 2. Befolkningsutvikling... 19 2.1 Utviklingen i Norge... 19 2.2 Utviklingen i... 20 2.3 Befolkningsutviklingen dekomponert... 21 2.4 Drivkrefter for flytting... 22 2.5 Bostedsattraktivitet... 23 2.6 Bostedsattraktivitet utvikling... 24 2.7 Boligbygging... 25 2.7.1 Utvikling i boligbygging... 25 2.7.2 Boligbygging i kommunene... 25 4 Regional analyse 2017

3. Samlet attraktivitet... 26 3.1.1 Samlet attraktivitet i kommunene... 27 3.1.2 Utvikling i samlet attraktivitet... 27 4. Scenarier... 28 4.1 Innvandringen til Norge... 28 4.2 Fruktbarheten i Norge... 28 4.3 Strukturell utvikling i bransjer og sektorer i Norge... 29 4.4 Framtidig attraktivitet for... 30 4.5 Fire scenarier for... 31 4.6 Scenarier for befolkningsutvikling... 32 4.7 Antall skolebarn... 33 4.8 Forsørgerbyrden... 33 4.9 Scenarier for arbeidsplassvekst... 34 5. Næringslivsindeksen... 35 5.1 Verdiskaping og produktivitet... 36 5.1.1 Verdiskaping i... 36 5.1.2 Produktivitet i... 36 5.1.3 Bransjejustert produktivitet... 37 5.2 Lønnsomhet... 38 5.2.1 Andel lønnsomme foretak... 38 5.2.2 Andel foretak med positiv egenkapital... 38 5.2.3 Lønnsomhetsindeksen... 39 5.3 Nyetableringer... 40 5.3.1 Etableringsfrekvensen... 40 5.3.2 Vekst i antall foretak... 40 5.3.3 Etableringsindeksen... 41 5.4 Næringslivets størrelse... 42 5.5 Næringslivsindeksen... 43 Regional analyse 2017 5

Sammendrag Antall arbeidsplasser i økte i. Det ble vekst i både næringslivet og i det offentlige. Næringslivet i Norge fikk en liten nedgang i antall arbeidsplasser i. Arbeidsplassutviklingen i næringslivet i ble dermed litt bedre enn i resten av landet dette året. Det var imidlertid forventet at det skulle blir bedre arbeidsplassvekst i næringslivet i i, fordi har en gunstig bransjestruktur og høy befolkningsvekst. Arbeidsplassveksten i næringslivet i ble derfor litt svakere enn forventet. Det er potensial for bedre vekst. kan bli mer attraktiv for næringsliv. Utviklingen i næringslivet er også beskrevet og analysert med andre indikatorer enn arbeidsplassutvikling. Verdiskapingen i næringslivet i har økt de siste årene. Verdiskapingen i næringslivet i har utviklet seg sterkere enn i resten av landet. Produktiviteten (verdiskaping per ansatt) i næringslivet i har også økt mer enn i næringslivet i resten av landet. Lønnsomheten i næringslivet i er litt bedre enn middels i, men har blitt litt svekket de siste årene. Nyetableringsaktiviteten i har vært god i mange år, og holdt seg på et høyt nivå i. På den samlede næringslivsindeksen skårer næringslivet i fremdeles godt i forhold til andre kommuner i landet og ble rangert som nummer 51 av 426 kommuner i. Samlet sett er næringsutviklingen i god, men svakere lønnsomhet enn tidligere trekker litt ned. Utviklingen av verdiskaping og produktivitet er imidlertid svært god. Folketallet i har fortsatt å øke, men i langsommere takt enn tidligere. Nettoflyttingen er den laveste siden 2003, til tross for at arbeidsplassveksten er god. Innflyttingen til er langt lavere enn forventet. Det viser at ikke har vært attraktiv som bosted. Bostedsattraktiviteten til har vært svak i den siste femårsperioden. Det har sannsynligvis sammenheng med at boligbyggingen har vært lav. Det bygges langt færre boliger i forhold til folketallet i enn gjennomsnittet for landet. Da kan det heller ikke bli særlig mye innflytting. I rapporten er det også vist ulike scenarier for utvikling i befolkning og arbeidsplasser fram til 2030. Vekstutsiktene for Norge har blitt vesentlig svekket de siste årene. Befolkningsveksten i Norge har blitt svakere på grunn av fallende innvandring og lavere fruktbarhet. Det vil påvirke veksten negativt i alle kommuner de neste årene. De strukturelle betingelsene for vekst har derfor blitt svakere enn tidligere. kan i stor grad påvirke egen vekst gjennom å bli mer attraktiv for næringsliv og bosetting. Dersom greier å oppnå høy attraktivitet, er det mulig å få en fortsatt høy befolkningsvekst. Antall innbyggere kan i beste fall øke med 20 000 fram til 2030. Med høy næringsattraktivitet kan også veksten i antall arbeidsplasser bli høy. Men siden vekstutsiktene på nasjonalt nivå er mye lavere enn tidligere, er det ikke sikkert at veksten blir særlig sterk de neste årene. I verste fall vil veksten bare bli på 2 000 innbyggere. 6 Regional analyse 2017

Rapportens oppbygging Denne rapporten har fem kapitler. Det første kapitlet handler om arbeidsplassutviklingen. Først beskriver vi utviklingen i antall arbeidsplasser i sektorer og bransjer. Deretter analyserer vi hva som har vært de viktigste strukturelle drivkreftene for arbeidsplassutviklingen i næringslivet. Vi ser da spesielt på den nasjonale veksten, næringsstrukturen på stedet og effekten av befolkningsendringene på stedet. Summen av disse tre strukturelle drivkreftene vil bestemme hva som er forventet vekst. Eller sagt på en annen måte: hvor mye næringslivet burde ha vokst. Steder hvor næringslivet har en sterkere vekst enn forventet har vært attraktive for næringsliv. I kapitlet om arbeidsplasser viser vi også utviklingen i pendling og arbeidsmarkedsintegrasjon. Det andre kapitlet tar for seg befolkningsutviklingen. Det fokuseres spesielt på flyttetallene og hvordan nettoflyttingen har vært i forhold til andre deler av landet. Nettoflyttingen analyseres for å avdekke hvordan arbeidsplassutviklingen og strukturelle forhold har påvirket flyttetallene. På samme måte som for arbeidsplassutviklingen, kan vi modellere hva som har vært forventet nettoflytting. Bostedsattraktiviteten måles som avvik mellom faktisk og forventet nettoflytting. Steder som har høyere nettoflytting enn arbeidsplassveksten og strukturelle betingelser tilsier, er attraktive som bosted. I det tredje kapitlet oppsummerer vi attraktivtetsanalysene og viser hvordan næringsattraktiviteten og bostedsattraktiviteten har spilt sammen og påvirket veksten i kommunen. Næringsattraktivteten og bostedsattraktiviteten danner i fellesskap det vi kaller samlet attraktivitet. Vi ser også på hvordan den faktiske utviklingen er skapt gjennom en kombinasjonen av samlet attraktivitet og de samlede strukturelle forutsetningene. I det fjerde kapitlet bruker vi attraktivitetsmodellen for å vise ulike scenarier for vekst fram til 2030. Scenariene er bygget rundt to alternativer for nasjonal innvandring og fruktbarhet. Ett alternativ er at befolkningsveksten blir som i Statistisk sentralbyrås framskriving, hovedalternativet. Siden det kan se ut til at befolkningsveksten i Norge blir langt lavere enn dette, har vi laget scenarier med lavere nasjonal vekst. For begge alternativene for nasjonal vekst har vi laget ulike scenarier alt etter hvor høy attraktivitet det lykkes å skape på stedet. Det femte og siste kapitlet omhandler nyetableringer, lønnsomhet, verdiskaping og produktivitet i næringslivet. Disse indikatorene kombineres i en næringslivsindeks, som gir et mål på hvordan næringslivet presterer. Det er dermed to hovedindikatorer for næringsutvikling: næringsattraktiviteten og næringslivsindeksen. Næringsattraktiviteten er fokusert på arbeidsplassutviklingen i næringslivet og hvordan denne påvirker demografien og samfunnsutviklingen. Det er altså de rent samfunnsmessige resultatene av næringsutviklingen. Næringslivsindeksen fokuserer på bedriftenes resultater og er ment å måle næringsutviklingen på næringslivets premisser. Regional analyse 2017 7

Attraktivitetsmodellen I rapporten bruker vi attraktivitetsmodellen for å analysere utviklingen i antall arbeidsplasser og antall innbyggere. Modellen brukes også for å lage scenarier for utviklingen fram til 2030. Telemarksforsking har utviklet denne modellen trinn for trinn i løpet av mange år. Stat og fylke Kommune og lokale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse Arbeidsplassvekst Nettoflytting Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Regionale næringer Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Basisnæringer Besøksnæringer Aktivitet Handel Overnatting Servering Strukturelle forhold Befolkningsstørrelse Arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsplassvekst i nabokommuner Arbeidsplasser Befolkning Figur 1: Skisse av attraktivitetsmodellen. I figuren over har vi skissert hvordan attraktivitetsmodellen er bygget opp. Modellen forklarer utviklingen av antall arbeidsplasser og innbyggere på et sted. Den gjensidige sammenhengen mellom arbeidsplassvekst og nettoflytting står sentralt i modellen. Arbeidsplassvekst påvirker nettoflyttingen til steder positivt, samtidig som at befolkningsveksten påvirker arbeidsplassveksten i visse sektorer og bransjer. Styrken med å analysere utviklingen gjennom en slik modell, er at vi kan beregne hva som er «normal», eller forventet, utvikling på et sted. Ulike steder har forskjellige strukturelle betingelser for vekst, noe som modellen tar høyde for. De fleste steder ønsker å påvirke veksten positivt gjennom å føre en lokal eller regional politikk som virker stimulerende. Dersom en slik politikk lykkes, vil stedet oppnå sterkere vekst enn forventet ut fra sine betingelser. Steder som oppnår sterkere vekst enn forventet er attraktive, enten attraktive for næringsliv eller attraktive som bosted. 8 Regional analyse 2017

Regionale Besøk Basis 1. Arbeidsplasser I dette kapitlet beskriver og analyserer vi utviklingen i arbeidsplasser. Datagrunnlaget er fra SSBs registerbaserte sysselsettingsstatistikk. Analysene konsentrerer seg om utviklingen i næringslivet. 1.1 Hovedtrekk i utviklingen i Norge Antall arbeidsplasser i Norge økte med 0,2 prosent i. Antall arbeidsplasser i det offentlige økte med 9 870. På slutten av var det 23,2 prosent flere arbeidsplasser i offentlig sektor i Norge enn det var i 2000. Antall arbeidsplasser i næringslivet sank med 5 671 i. I figur 2 ser vi at det var en sterk nedgang i antall arbeidsplasser i næringslivet i, men denne nedgangen skyldes at SSB la om metoden for telling. I realiteten var det omtrent samme antall arbeidsplasser i næringslivet i som i. Det er et stadig større sprik mellom utviklingen i antall arbeidsplasser i offentlig og privat sektor. Offentlig sektor vokser jevnt og sterkt mens det nå er nedgang i privat sektor. Veksten i offentlig sektor har vært mulig som følge av stadig større bruk av oljefondet, men er neppe bærekraftig på lang sikt. Enten må det bli vekst i næringslivet igjen, eller så må veksten i offentlig sektor begrenses. 1.2 Strukturell utvikling i Norge I figur 3 ser vi vekstraten i sammenliknet med vekstraten i årene 2005-. Den strukturelle utviklingen har blitt helt annerledes etter oljekrisen. Oljenæringer har gått fra vekst til nedgang. Næringer som fisk (fiske og havbruk), prosessindustri og næringsmiddelindustri har gått fra nedgang til vekst. Samtidig har også besøksnæringer som servering og aktiviteter fått sterk vekst i. Som vi skal se senere i denne rapporten gir det helt nye regionale vekstmønstre i Norge. 125 120 115 110 105 100 95 90 2013 2011 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Figur 2: Utvikling i antall arbeidsplasser i Norge, indeksert slik at nivået i 2000=100. Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass tjenester Olje og gass utvinning Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Aktivitet Handel Overnatting Servering Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport 2005- Offentlig Næringsliv Sum Figur 3: Årlig vekstrate i perioden 2005- sammenliknet med vekstraten i i ulike bransjer. 123,2 114,6 110,9-25 -20-15 -10-5 0 5 10 15 Regional analyse 2017 9

1.3 Arbeidsplassutvikling i Offentlig Privat Antall arbeidsplasser i økte fram til, før det kom en nedgang i og. Etter har det blitt vekst i antall arbeidsplasser, bortsett fra nedgang i. Nedgangen i var antakelig ikke reell, men skyldes at SSB la om metoden for telling av arbeidsplasser dette året. Det ble vekst i antall arbeidsplasser i, både i privat sektor og i det offentlige. 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 23 758 23 655 24 732 24 346 24 326 24 377 23 812 23 539 25 935 24 857 23 804 23 113 22 451 22 147 22 725 22 801 22 155 12 347 12 212 12 085 11 631 11 205 11 060 10 674 11 071 9 967 9 944 9 902 9 397 9 589 9 682 9 910 8 782 8 938 2013 2011 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 1.4 Den relative arbeidsplassutviklingen Det er interessant å måle utviklingen av antall arbeidsplasser i opp mot utviklingen i resten av landet. I figur 5 har vi først indeksert utviklingen slik at nivået i 2000=100. Deretter har vi sett på indeksens utvikling i forhold til indeksen for Norge. En indeksverdi på 100 betyr at utviklingen er den samme som i landet. Figur 4: Antall arbeidsplasser i offentlig og privat sektor i. 115 110 105 100 95 90 112,1 101,3 96,7 Arbeidsplassutviklingen i næringslivet i var ganske lik landets mellom 2000 og. Etter fallet i og fram til var det også omtrent samme utvikling i som i resten av landet. Fra 2000 til har arbeidsplasser i næringslivet i vokst med 3,3 prosentpoeng mindre enn i landet som helhet. 85 80 75 70 Offentlig Privat SUM 2013 2011 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Antall offentlige arbeidsplasser i har hatt en bedre utvikling enn ellers i landet. Fra 2000 til økte antall arbeidsplasser i det offentlige 12,1 prosentpoeng mer enn ellers i landet. Figur 5: Utvikling i antall arbeidsplasser i offentlig og privat sektor, indeksert og vektet mot den nasjonale indeksen. Nivå i 2000=100. Samlet sett har antall arbeidsplasser i vokst 1,3 prosentpoeng mer enn i resten av landet. 10 Regional analyse 2017

1.5 Arbeidsplassutvikling i bransjer og sektorer I tabellen ser vi hvordan antall arbeidsplasser har utviklet seg i ulike bransjer og sektorer siden 2000. I den siste kolonnen viser vi endringen i. Tabell 1: Antall arbeidsplasser i ulike bransjer og sektorer i samt endring siste år. Bransje 2000 2005 2011 2013 Vekst Anna industri 514 532 407 426 413 399 408 392 462 70 Fisk 5 2 2 2 0 0 0 1 1 0 Gruve 11 2 8 7 7 10 10 10 10 0 Landbruk 76 79 60 55 65 67 63 59 60 1 Næringsmidler 414 334 273 283 298 303 314 283 278-5 Olje- og gasstjenester 0 0 0 6 5 6 6 6 5-1 Olje- og gassutvinning 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Prosessindustri 771 624 397 398 282 204 214 211 206-5 Teknisk/vitenskap 642 1 105 974 1 064 964 956 991 942 946 4 Tele og IKT 242 259 424 377 480 452 510 480 544 64 Verkstedindustri 1 991 1 405 1 457 1 526 1 507 1 586 1 531 1 401 1 307-94 SUM basis 4 666 4 342 4 002 4 144 4 021 3 983 4 047 3 785 3 819 34 Aktivitet 619 773 962 957 974 915 967 982 985 3 Handel 3 556 3 820 3 939 3 880 3 782 3 789 3 829 3 816 3 743-73 Overnatting 223 154 141 152 170 158 158 154 148-6 Servering 614 626 762 794 791 878 829 801 926 125 Sum besøk 5 012 5 373 5 804 5 783 5 717 5 740 5 783 5 753 5 802 49 Agentur og Engros 2 288 1 892 2 062 2 132 2 234 2 174 2 193 2 080 2 014-66 Bygg og anlegg 2 079 1 861 1 970 2 212 2 324 2 445 2 512 2 625 2 765 140 Diverse 1 390 1 382 1 706 1 724 1 720 1 766 1 615 1 688 1 713 25 Finans, eiendom, utleie 1 100 1 308 1 353 1 374 1 321 1 128 1 184 1 024 1 006-18 Forretningstjenester 1 339 1 806 2 409 2 509 2 493 2 434 2 434 2 263 2 114-149 Transport 2 307 2 166 1 970 1 901 1 994 2 042 1 866 1 744 1 676-68 Utleie av arbeidskraft 615 656 1 026 1 040 1 038 1 120 1 452 993 1 149 156 SUM regionale næringer 11 118 11 071 12 496 12 892 13 124 13 109 13 256 12 417 12 437 20 Lokale næringer 1 359 2 327 1 510 1 558 1 464 1 514 1 646 1 700 1 700 0 SUM Privat 22 155 23 113 23 812 24 377 24 326 24 346 24 732 23 655 23 758 103 Fylke 3 331 741 801 728 829 855 931 941 891-50 Stat 1 819 4 359 4 861 5 023 5 178 5 420 5 751 5 919 6 030 111 Kommune 3 788 4 297 5 012 5 309 5 198 5 356 5 403 5 352 5 426 74 SUM offentlig 8 938 9 397 10 674 11 060 11 205 11 631 12 085 12 212 12 347 135 SUM arbeidsplasser 31 093 32 510 34 486 35 437 35 531 35 977 36 817 35 867 36 105 238 har hatt nedgang i antall industriarbeidsplasser siden 2000. Det har blitt langt flere arbeidsplasser innen teknologiske tjenester og tele/ikt i stedet. Samlet sett har antall arbeidsplasser i basisnæringene sunket siden 2000, men det ble litt vekst i basisnæringene i. Besøksnæringene har vokst, samlet sett. Det har blitt flere arbeidsplasser i servering, handel og aktiviteter, men færre arbeidsplasser innen overnatting siden 2000. Handel har imidlertid hatt nedgang siden. De regionale næringene har hatt vekst, men det har blitt færre arbeidsplasser i transport og agenturvirksomhet. I det offentlige har antall arbeidsplasser vokst i både kommunal, statlig og fylkeskommunal virksomhet. I sum ble det 238 nye arbeidsplasser i i. Regional analyse 2017 11

Regionale Besøk Basis 1.6 Næringsstruktur Hvilke bransjer har mye av? I figur 6 ser vi lokaliseringskvotientene til de forskjellige bransjene. Lokaliseringskvotienten er andelen som bransjen har av samlet sysselsetting i dividert på bransjens andel i Norge. Hvis tallet er over 1, betyr det at det er relativt mye av denne bransjen i. har egentlig en ganske robust næringsstruktur. Ingen bransjer er dominerende og alle bransjer unntatt fisk og olje er representert i næringslivet. Bransjer det er relativt mye av i, er utleie av arbeidskraft, agentur og engros, forretningsmessig tjenesteyting og servering. Det er også relativt mange arbeidsplasser i stat og fylke. Hvordan næringslivet fordeler seg på de ulike bransjene betyr mye for veksten. Det skal vi analysere senere i denne rapporten. I figur 7 ser vi hvordan arbeidsplassene i fordeler seg. Teknisk/vitenskap Verkstedindustri Anna industri Tele og IKT Prosessindustri Næringsmidler Gruve Landbruk Olje og gass Fisk Olje og gass utvinning Servering Aktivitet Handel Overnatting Utleie av arbeidskraft Agentur og Engros Forr tjenesteyting Transport Bygg og anlegg Finans, eiendom, uteie Diverse Lokal Kommune Stat Fylke 1,2 1,1 0,8 0,7 0,5 0,5 0,2 0,1 0,0 0,0 0,0 1,4 1,3 1,2 0,4 1,5 1,4 1,1 1,1 1,1 0,9 1,2 0,9 1,6 1,6 2,1 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 Figur 6: Lokaliseringskvotienter for ulike bransjer i i. Antall arbeidsplasser i næringslivet i tilsvarer til sammen omtrent 61 prosent av antall arbeidsplasser. De regionale næringene er klart størst, men basisnæringene er nå minst. Det er mange arbeidsplasser i statlig og fylkeskommunal sektor. Disse arbeidsplassene utgjør 19 prosent.. Stat og fylke 19 % Kommune/lokal 20 % Basis 11 % Besøk 16 % Regionale 34 % Figur 7: Fordelingen av arbeidsplasser i i på bransjer og sektorer. 12 Regional analyse 2017

196 161 153 146 106 91 81 72 58 52 154 134 124 123 99 97 94 89 40 26 1.7 Drivkrefter for næringsvekst Det er spesielt to forhold som betyr mye for arbeidsplassveksten i næringslivet. Det første er bransjesammensetningen på stedet. Hvis det er en høy andel av arbeidsplasser i vekstbransjer, vil det normalt føre til vekst. Denne bransjeeffekten kan vi beregne. For det andre har befolkningsveksten en direkte effekt på veksten i noen bransjer, som handel, servering, lokale næringer, bygg og anlegg og eiendom. Denne befolkningseffekten kan vi beregne. I de to figurene til høyre har vi beregnet bransje- og befolkningseffekten for og ni sammenliknbare byer for de ti siste årene. I den øverste figuren er det de første åtte årene som er vist, i den nederste de to siste. Oljekrisen som kom i slutten av har fått stor betydning for de strukturelle drivkreftene for vekst. I Norge har Rogaland hatt den mest negative bransjeeffekten de siste to årene. Fram til var det bare og Tønsberg som hadde en bransjestruktur som tilsa bedre vekst enn landsgjennomsnittet. Norsk økonomi var i sterk vekst i denne perioden, slik at gjennomsnittlig vekst var 9,3 prosent. hadde en befolkningsvekst som var høyere enn landsgjennomsnittet og hadde derfor en positiv befolkningseffekt tilsvarende en ekstra vekst på 1,9 prosentpoeng. Forventet vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet i i denne perioden var dermed 11,7 prosent. I den nederste figuren ser vi bransje- og befolkningseffekten for de siste to årene. Kommuner med mye oljenæringer fikk nå en sterkt negativ bransjeeffekt. Nå har ni av byene en fordelaktig bransjestruktur. Den nasjonale veksten er nå snudd til en nedgang på gjennomsnittlig 4,2 prosent. sin bransjestruktur er fremdeles fordelaktig, tilsvarende en ekstra vekst på 0,7 prosentpoeng. Befolkningseffekten er fremdeles positiv i ettersom befolkningsveksten fremdeles er høyere enn gjennomsnittet. Forventet utvikling i antall arbeidsplasser i næringslivet i i denne perioden er altså -3,3 prosent. Nasjonalt bidrag Bransjeeffekt Befolkningseffekt Tønsberg Moss Sandefjord Fredrikstad Skien Halden Sarpsborg Larvik Porsgrunn 9,3 0,5 1,9-10 -5 0 5 10 15 Figur 8: Forventet vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet i perioden 2007-. Nummeret til venstre for navnet angir rangering med hensyn til forventet vekst blant de 426 kommunene i landet. Nasjonalt bidrag Bransjeeffekt Befolkningseffekt Sarpsborg Tønsberg Moss Sandefjord Fredrikstad Porsgrunn Larvik Skien Halden -4,2 0,7 0,2-6 -4-2 0 2 Figur 9: Forventet relativ vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet i perioden -. Nummeret til venstre for navnet angir rangering med hensyn til forventet vekst blant de 426 kommunene i landet. Regional analyse 2017 13

397 371 356 351 341 285 274 251 241 184 1.8 Næringsattraktivitet Kommuner som er attraktive for næringsliv har bedre vekst i antall arbeidsplasser enn forventet ut fra de strukturelle betingelsene. De strukturelle betingelsene er en kombinasjon av bransjestrukturen og befolkningseffekten. Næringsattraktivitet er derfor definert som differansen mellom faktisk og forventet vekst. I figur 10 ser vi hvordan veksten i antall arbeidsplasser har vært i næringslivet i og ni sammenlignbare byer. Sandefjord var den eneste av disse ti byene som fikk sterkere vekst i næringslivet enn forventet, og dermed den eneste som var attraktiv for næringsliv i de ti siste årene. og Tønsberg hadde de beste betingelsene for vekst, men i begge disse byene ble det i stedet nedgang. I var det forventet at arbeidsplassveksten i næringslivet skulle bli 8,3 prosent. Antall arbeidsplasser i næringslivet i sank imidlertid med 0,2 prosent. Dermed ble veksten 8,5 prosentpoeng under forventet verdi. har ikke vært attraktiv for næringslivet de siste ti årene. Forventet vekst Næringsattraktivitet Sandefjord 2,6 Larvik -0,6 Skien -1,0 Sarpsborg -2,4 Fredrikstad -3,1 Halden -7,3-8,5 8,3 Porsgrunn -8,9 Tønsberg -10,8 Moss -17,0-20 -10 0 10 På neste side skal vi se hvordan næringsattraktiviteten i har utviklet seg år for år. Figur 10: Forventet vekst og næringsattraktivitet i og sammenlkningsbyene i perioden 2007-. Summen av de to søylene er den faktiske arbeidsplassveksten i kommunen. Nummeret til venstre for navnet angir rangering med hensyn til næringsattraktivitet blant de 426 kommunene i landet. 14 Regional analyse 2017

1.9 Næringsattraktivitet utvikling I figuren under har vi oppsummert arbeidsplassutviklingen i næringslivet i år for år fra 2003 til. 2 000 Nasjonal vekst Bransjeeffekt Befolkningseffekt Attraktivitet Forventet vekst Faktisk 1 500 1 000 500 0-500 -1 000-1 500-2 000-2 500-3 000 2013 2011 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 Figur 11: Faktisk og forventet vekst i næringslivet, drivkrefter for vekst og næringsattraktivitet i. Figuren viser hvordan den nasjonale veksten (konjunkturene) har påvirket veksten i. I årene 2006- var det høykonjunktur, i kom finanskrisen, og etter har det igjen blitt nedgang i antall arbeidsplasser i næringslivet i Norge. De blå søylene viser hva bransjesammensetningen i har betydd for veksten. I de fleste perioder har bransjesammensetningen vært gunstig og bidratt positivt. De grønne søylene viser befolkningseffekten. har hatt befolkningsvekst høyere enn gjennomsnittet i Norge. Summen av disse tre forholdene er til sammen den forventede veksten, som er vist med den prikkede linjen. Den faktiske veksten er vist med den svarte streken. Differansen mellom faktisk og forventet vekst er et mål for næringsattraktiviteten som er vist med de gule søylene. Det mest slående trekket er den sterkt negative næringsattraktiviteten i. I dette året sank antall arbeidsplasser langt sterkere enn forventet. De siste fire årene har næringsattraktiviteten vært nær null. Det betyr at næringslivet vokser omtrent som forventet ut fra de strukturelle betingelsene. Regional analyse 2017 15

1.10 Næringsattraktivitet for ulike næringstyper På forrige side så vi hvordan næringsattraktiviteten i har utviklet seg siden 2000. Det er interessant å se om det er spesielle deler av næringslivet som har påvirket næringsattraktiviteten. I figuren under har vi splittet næringsattraktiviteten i på de tre næringstypene: basisnæringer, besøksnæringer og regionale næringer. Det er de gule søylene i figur 11 som nå er vist i figur 12, men oppsplittet i de tre næringstypene. 600 Basis Besøk Regional 400 200 0-200 -400-600 -800 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2011 2013 Figur 12: Næringsattraktiviteten i fordelt på tre næringstyper. Det er ikke lett å lese noen generelle trekk ut fra figuren. Næringsattraktiviteten veksler mellom å være positiv og negativ for alle de tre næringstypene. I var det basisnæringene som fikk en vekst over forventet, mens besøksnæringene og de regionale næringene fikk svakere utvikling enn forventet. 16 Regional analyse 2017

348 338 311 268 247 239 231 223 205 204 196 160 124 105 104 62 42 25 24 21 11 1.11 Pendling og arbeidsmarkedsintegrasjon Vi skal beskrive pendlingsmønsteret i på de neste to sidene. Pendlingsmønsteret forteller hvordan arbeidsmarkedet i henger sammen med de omkringliggende kommunene. 1.11.1 Inn- og utpendling Det blir stadig flere som pendler inn til, samtidig som det blir stadig flere som pendler ut. I var det 18 811 som pendlet inn til, mens det var 15 229 som pendlet ut. har et overskudd på arbeidsplasser, ettersom det er flere som pendler inn enn ut. Dette arbeidsplassoverskuddet har ikke endret seg stort siden 2000. I 2000 var arbeidsplassoverskuddet 3 452 mens det var 3 582 i 20000 18000 16000 14000 12000 10000 8000 6000 4000 2000 0 3 682 3 452 2000 4 658 2002 Nettoutpendling Utpendling 3 582 3 632 3 832 3 512 3 287 3 304 2 910 3 420 4 426 3 887 4 456 4 302 4 192 3 926 2004 2006 Innpendling 18811 5 000 4 500 15229 4 000 3 500 3 000 2 500 2 000 1 500 1 000 500 Figur 13: Antall personer som pendler ut og inn av, samt netto utpendling. 0 1.11.2 Arbeidsmarkedsintegrasjon Nedre Eiker Hole 51,6 52,5 70,0 68,8 Arbeidsmarkedsintegrasjon er et begrep som forteller hvor godt arbeidsmarkedet i en kommune henger sammen med arbeidsmarkedet utenfor kommunen. Vi bruker en indikator som er antall utpendlere i prosent av sysselsettingen pluss antall innpendlere i prosent av antall arbeidsplasser. I figuren til høyre ser vi arbeidsmarkedsintegrasjonen i kommunene i Buskerud. I pendler 46,8 prosent av de sysselsatte ut av kommunen, mens 52,1 prosent av de som arbeider i pendler inn. Arbeidsmarkedet i er altså sterkt integrert i arbeidsmarkedet utenfor. Vi kan se at kommuner som Lier, Nedre Eiker, Hole, Røyken, Øvre Eiker og alle er kommuner med svært høy arbeidsmarkedsintegrasjon. Røyken Øvre Eiker Hurum Flesberg Modum Krødsherad Gol Ringerike Rollag Sigdal Ål Kongsberg Flå Nes Hemsedal 46,7 44,5 52,1 25,8 25,7 32,7 32,2 36,6 27,8 27,5 21,2 27,6 32,9 19,0 33,6 17,4 31,7 15,0 27,1 58,3 58,2 45,5 37,4 24,4 31,5 31,7 34,9 27,4 21,0 72,8 61,4 46,8 Innpendling Utpendling Lier 65,3 64,3 Nore og Uvdal 15,0 22,0 Hol 13,9 21,7 0 20 40 60 80 100 120 140 Figur 14: Arbeidsmarkedsintegrasjon i kommunene i Buskerud. Regional analyse 2017 17

1.11.3 Utpendling Oslo har klart flest pendlere fra. Det var 4 250 personer som pendlet fra til Oslo i. Det er en økning fra ti år tilbake, da det var 3 739 som pendlet fra til Oslo. Det er også mange som pendler til Lier. I var det 2 991 personer som bodde i og pendlet til Lier. Det er også mange som pendler til Bærum, Asker og Nedre Eiker. I prosent er det sterkest vekst i utpendlingen til Kongsberg. Oslo Lier Bærum Asker Nedre Eiker Røyken Kongsberg Øvre Eiker 2006 3 739 4250 2 403 2991 1 303 1444 1 127 1419 946 1116 422 496 306 583 386 498 0 1 000 2 000 3 000 4 000 5 000 1.11.4 Innpendling Det er klart flest innpendlere fra Nedre Eiker. Det var 3 707 personer som pendlet inn fra Nedre Eiker i. Figur 15: Antall personer som bor i og pendler til andre kommuner i 2006 og. Nedre Eiker 2006 3663 3707 Det er også en del som pendler inn fra Lier, Øver Eiker, Oslo, Sande, Svelvik og Røyken. I prosent er det faktisk sterkest vekst i innpendlingen fra Oslo. Lier Øvre Eiker Oslo Sande Svelvik Røyken 2238 2486 1450 1694 1090 1434 1087 1282 946 887 822 992 0 1 000 2 000 3 000 4 000 Figur 16: Antall personer som arbeider i og bor i andre kommuner i 2006 og. 18 Regional analyse 2017

2. Befolkningsutvikling I dette kapitlet beskriver og analyser vi befolkningsutviklingen i. Vi konsentrerer oss spesielt om å beskrive og analysere flyttemønstrene. Alle data vi bruker er hentet fra SSB og analysert med vår attraktivitetsmodell. 2.1 Utviklingen i Norge Befolkningsveksten i Norge var over én prosent av folketallet mellom 2007 og. På slutten av var årsveksten nesten 1,4 prosent. Den sterke veksten kom av høy nettoinnvandring. Det var spesielt arbeidsinnvandringen fra Øst-Europa som økte. Nettoinnvandringen til Norge har hatt en sterkt fallende trend siden 2013. De siste 12 månedene utgjorde nettoinnvandringen litt under 0,5 prosent av folketallet. Fødselsoverskuddet har også blitt lavere. De siste 12 månedene utgjorde fødselsoverskuddet 0,31 prosent av folketallet. Det er det laveste siden 2003. Dermed har befolkningsveksten de siste 12 månedene kommet under 0,8 prosent av folketallet. I den nederste figuren ser vi at det har vært en nedgang i innvandring samtidig som det har vært en økning i utvandringen. Det er mange arbeidsinnvandrere fra land som Polen, Sverige og Litauen som returnerer. Nedgangen i innvandring har ikke vært så sterk det siste året. Det skyldes at mange av de som kom til Norge og søkte asyl i har fått opphold og blitt registert som innvandrere i og 2017. Det er få nye asylsøkere i 2017. Derfor er det sannsynlig at innvandringen vil falle det neste året. Antall fødte har sunket siden. Nedgangen i fødselsoverskuddet skyldes dermed lavere antall fødte. Det er en trend at norske kvinner får færre barn enn tidligere. Synkende innvandring og fruktbarhet i Norge vil få betydning for befolkningsutviklingen på alle steder. Vi må derfor se befolkningsutviklingen på det enkelte stedet i lys av disse nasjonale trendene. 1,6 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 Figur 17: Prosentvis befolkningsvekst i Norge fra nettoinnvandring og fødselsoverskudd siste 12 måneder målt hvert kvartal. 90000 80000 70000 60000 50000 40000 30000 20000 10000 Nettoinnvandring Fødselsoverskudd 2017K1 K1 K1 K1 2013K1 K1 2011K1 K1 K1 K1 2007K1 2006K1 2005K1 2004K1 2003K1 2002K1 2001K1 2000K1 0 Døde Fødte Innvandring Utvandring K4 K4 k4 2013K4 K4 2011K4 K4 K4 K4 2007K4 2006K4 2005K4 2004K4 2003K4 2002K4 2001K4 2000K4 1999K4 Figur 18: Antall fødte, døde, innvandrere og utvandrere siste 12 måneder i Norge målt hvert kvartal. Regional analyse 2017 19

2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 K1 K1 K1 2011K1 K1 2013K1 K1 K1 K1 2017K1 2.2 Utviklingen i Folketallet i har økt fra 54 816 i begynnelsen av 2000 til 68 759 på slutten av 3. kvartal 2017. Veksten var sterkest mellom 2006 og 2011. De siste årene har vekstkurven begynt å bue nedover. I figur 20 kan vi se befolkningsveksten i sammenliknet med veksten i Buskerud og Norge. I Norge har folketallet økt med 18,1 prosent siden 2000. Buskerud har hatt litt bedre vekst. Der har folketallet økt med 18,9 prosent. I har folketallet økt med 25,4 prosent siden 2000. 70 000 68 759 68 000 66 000 64 000 62 000 60 000 58 000 56 000 54 000 54 816 52 000 50 000 Figur 19: Folketallet i målt i slutten av hvert kvartal. 130 125 120 115 110 105 100 95 Buskerud Norge 125,4 118,9 118,1 90 2017K1 K1 K1 K1 2013K1 K1 2011K1 K1 K1 K1 2007K1 2006K1 2005K1 2004K1 2003K1 2002K1 2001K1 2000K1 Figur 20: Folketallet indeksert slik at nivået i 2000=100. 20 Regional analyse 2017

2.3 Befolkningsutviklingen dekomponert I figur 21 er befolkningsendringene i dekomponert i fødselsoverskudd, nettoinnvandring og innenlands nettoflytting. 1600 1400 1200 Fødselsoverskudd Nettoinnvandring Nettoinnflytting innenlands Nettoinnflytting har et fødselsoverskudd som bidrar til befolkningsvekst. Fødselsoverskuddet har økt siden 2000. Netto innvandring har bidratt positivt til befolkningsveksten, men har blitt lavere de siste årene. hadde svært stor netto innflytting fra andre deler av Norge mellom 2005 og. Etter 2011 har det vekslet mellom innenlands netto inn- og utflytting. Den prikkede linjen viser nettoflyttingen inkludert innvandring. Nettoinnflyttingen har hatt en ganske sterk negativ trend siden 2007. I den nederste figuren ser vi de relative befolkningsendringene i. Det er de samme tallene som i figur 21 fratrukket landsgjennomsnittet som ble vist i figur 17. Da ser vi at nettoinnvandringen til har vært svakere enn gjennomsnittet i noen perioder, men høyere enn gjennomsnittet i andre. Det har altså ikke vært spesielt stor innvandring til. Det er mange innvandrere som bor i, men mange av disse har flyttet til fra en annen norsk kommune. Den prikkede linjen viser den relative nettoflyttingen til (inkludert innvandring). Den var sterkt positiv rundt 2007. Det siste året har den relative nettoflyttingen vært negativ, men med en bedring i siste kvartal. 1000 800 600 400 200 0-200 -400 Figur 21: Befolkningsendringer i siste 12 måneder dekomponert, målt hvert kvartal i perioden 1kv 2000 til 3.kv 2017. 1000 800 600 400 200 0-200 -400 2013 2011 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Fødselsoverskudd Nettoinnvandring Nettoinnflytting innenlands Nettoinnflytting 2013 2011 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Figur 22: Relative befolkningsendringer i siste 12 måneder dekomponert, målt hvert kvartal i perioden 1.kv 2000 til 3.kv 2017. Regional analyse 2017 21

136 113 105 94 86 74 62 41 28 27 2.4 Drivkrefter for flytting Det er fire drivkrefter som påvirker flyttingen til et sted. Den nasjonale innvandringen påvirker flyttestrømmen i alle kommuner på samme måte. Når det er høy innvandring til Norge vil de fleste kommuner få sin andel av innvandringen. Innvandring Sentralisering Nabovekst 8,4 4,8 0,9 Moss 8,4 Tønsberg 8,4 Det sentraliserte flyttemønsteret i Norge går fra små og isolerte steder til folkerike steder. Vi kan beregne hvilken sentraliseringseffekt en kommune vil ha ved å se på folketallet i kommunen og arbeidsmarkedsintegrasjonen. Kommuner med mange innbyggere får bedre flyttetall enn små kommuner. Kommuner med høy arbeidsmarkedsintegrasjon får bedre flyttetall enn kommuner med lav. Arbeidsmarkedsintegrasjonen måles gjennom pendlingen ut og inn av kommunen. Store byer og kommuner som ligger inntil de store byene får da mest innflytting, mens små kommuner langt fra større byer får mest utflytting. Arbeidsplassutviklingen påvirker også nettoflyttingen. Effekten av arbeidsplassutviklingen i omkringliggende steder som det pendles til er vist i figuren som nabovekst. Arbeidsplassveksten i egen kommune er ikke et strukturelt forhold, siden veksten kan påvirkes. Hvis vi legger sammen disse tre drivkreftene får vi et tall for effekten av de strukturelle drivkreftene. I figur 23 ser vi den forventede nettoflyttingen til de ti byene for de ti siste årene., Moss og Tønsberg har høyest forventet nettoinnflytting de ti siste årene. Dette er sentrale kommuner som har høy arbeidsplassvekst i kommuner de pendler til. Fredrikstad Porsgrunn Sandefjord Sarpsborg Larvik Skien Halden 8,4 8,4 8,4 8,4 8,4 8,4 8,4-5 0 5 10 15 Figur 23: Strukturelle forholds betydning for nettoflytting til kommunene i perioden 2007-, fordelt på ulike drivkrefter. Til venstre angis rangeringen blant de 426 kommunene. For utgjør forventet innvandring de ti siste årene 8,4 prosent av innbyggertallet. er en sentral kommune, slik vi måler det, og det gir en ekstra innflytting på 4,8 prosent av folketallet de ti siste årene. Sterk arbeidsplassvekst i kommuner som det pendles til har styrket nettoflyttingen med ytterligere 0,9 prosent. Til sammen har en forventet netto innflytting på 14,1 prosent av folketallet de ti siste årene. 22 Regional analyse 2017

315 244 243 202 181 139 120 101 45 39 2.5 Bostedsattraktivitet Den forventede flyttingen som ble beskrevet på forrige side er teoretiske tall som framkommer gjennom vår attraktivitetsmodell. Tallene baserer seg på ulike karakteristika ved den enkelte kommune. Tallet for forventet nettoflytting viser hvilken nettoflytting den enkelte kommune «normalt» vil ha i en periode. Den faktiske nettoflyttingen kan være forskjellig fra den forventede. Noen kommuner har bedre flyttetall enn forventet. Dette er kommuner som av en eller annen årsak har vært attraktive for bosetting. Vår definisjon på bostedsattraktivitet er differansen mellom faktisk og forventet nettoflytting. Denne bostedsattraktiviteten kan være positiv eller negativ. I figur 24 har vi vist bostedsattraktiviteten sammen med de drivkreftene vi viste på forrige side. Summen av alle søylene vil nå være stedets faktiske nettoflytting i perioden. Struktur Arbeid Fødselsovers. Bostedsattraktivitet Halden Fredrikstad Moss Tønsberg Sandefjord Larvik 14,1 3,8 0,7 Porsgrunn Skien Ni av de ti byene har hatt positiv bostedsattraktivitet de siste ti årene. Halden, Fredrikstad og Moss har hatt høyest bostedsattraktivitet. Sarpsborg er den eneste med negativ bostedsattraktivitet. Bostedsattraktiviteten er et resultat av mange ulike kvaliteter på stedet. Vi pleier å skille mellom fire kategorier av slike attraktivitetsfaktorer: Areal og boliger, ameniteter, omdømme og stedlig kultur og identitet. For kommuner som er innenfor ett og samme voksende arbeidsmarked er forhold knyttet til areal og boliger ofte nøkkelen for å forstå variasjonene i bostedsattraktiviteten. Kommunene i det sentrale Østlandet er et slikt område. Kommuner som har tilgjengelige boligtomter og mye nybygging av boliger vil da ofte få høyere nettoinnflytting enn forventet, mens kommuner som ikke har tilstrekkelig tomteareal og boligbygging til å huse innflyttingspotensialet vil få lavere nettoflytting enn forventet. Sarpsborg -5 0 5 10 15 20 Figur 24: Drivkrefter for nettoflytting og bostedsattraktivitet i kommunene i perioden 2007-. Vi kan se at har hatt høyere nettoflytting enn forventet de ti siste årene. har hatt en positiv bostedsattraktivitet som har økt folketallet med 0,7 prosent de siste ti årene. Seks av de ti sammenlikningskommunene har imidlertid hatt bedre bostedsattraktivitet. Det som gjør at likevel har bedre befolkningsvekst enn de andre byene, er at fødselsoverskuddet har vært høyere. Det har imidlertid skjedd mye med drivkreftene for flytting i løpet av de ti siste årene. Vi skal derfor se på hvordan disse drivkreftene og bostedsattraktiviteten i har utviklet seg over tid på den neste siden. Regional analyse 2017 23

2.6 Bostedsattraktivitet utvikling I figuren under oppsummerer vi hele analysen av flyttingen i for årene 2003-. Vi kan se hvordan de ulike drivkreftene for flytting har utviklet seg sammen med den faktiske utviklingen. 1 400 1 200 1 000 800 600 400 200 0-200 -400 Innvandring Arbeid Attraktivitet Forventet flytting Sentralisering Nabovekst Flytting -600 2013 2011 2007 2006 2005 2004 2003 Figur 25: Drivkrefter for flytting, forventet flytting, bostedsattraktivitet og faktisk nettoflytting i. De siste to årene har forventet nettoflytting til falt. Det skyldes at Norge har fått lavere nettoinnvandring. Arbeidsplassutviklingen i har vært bedre enn gjennomsnittet de siste tre årene, noe som har bidratt positivt til flyttetallene. Det er også god vekst i antall arbeidsplasser i de kommunene som det pendles til. Nettoflyttingen til gikk imidlertid kraftig ned i. Nettoflyttingen ble bare 248 personer. Det var forventet en netto innflytting på 631 personer. Dermed ble bostedsattraktiviteten den laveste som vi har målt siden 2003. 24 Regional analyse 2017

265 234 223 198 186 176 170 162 154 146 2.7 Boligbygging Variasjoner i bostedsattraktivitet kan som tidligere omtalt være et resultat av mange ulike faktorer. Boligbyggingen er kanskje den viktigste av disse. Vi skal derfor se på boligbyggingen i og se denne i sammenheng med bostedsattraktiviteten. 2.7.1 Utvikling i boligbygging Boligbyggingen i var svært høy i 2006, 2007 og. I den perioden var også bostedsattraktiviteten til usedvanlig høy. Siden har det blitt bygget færre boliger per 1000 innbyggere i enn landsgjennomsnittet. I var boligbyggingen i bare halvparten av nivået på landsbasis. Det er åpenbart at dette er årsaken til den lave bostedsattraktiviteten. Lav boligbygging i har gjort at det har blitt mye mindre innflytting. 14 12 10 8 6 4 2 0 9,1 10,4 12,1 9,6 Norge 6,4 6,6 6,1 6,0 5,1 5,0 4,8 4,7 5,1 5,2 5,6 5,55,4 5,6 4,3 4,3 4,3 4,5 4,2 4,4 3,7 4,1 3,8 2,3 2,9 2,3 1,9 1,7 2,5 1,0 2013 2011 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 Figur 26: Antall nye fullførte boliger per 1000 innbyggere. 2.7.2 Boligbygging i kommunene I de siste ti årene, fra 2007 til og med, ble det bygget 4,7 nye boliger per 1000 innbyggere i Norge per år. I figur 27 kan vi se hvordan boligbyggingen per innbygger varierte mellom kommunene. Halden, og Tønsberg har hatt mest boligbygging per innbygger av disse byene, selv om de ikke har hatt særlig mer boligbygging enn gjennomsnittet. I har det blitt bygget 4,7 nye boliger per 1000 innbyggere i snitt de siste ti årene. Det er som landsgjennomsnittet, men det skyldes utelukkende høy boligbyggingstakt i 2007 og. Halden Tønsberg Sandefjord Moss Fredrikstad Porsgrunn Larvik Skien Sarpsborg 4,8 4,7 4,6 4,3 4,2 4,0 3,9 3,5 3,4 2,9 0 1 2 3 4 5 Figur 27: Antall nye fullførte boliger per 1000 innbyggere, gjennomsnitt for perioden 2007-. Regional analyse 2017 25

Bostedsattraktivitet 3. Samlet attraktivitet Det er to måter en kommune kan skape ekstra vekst på. For det første kan kommunen skape kvaliteter som øker innflytting og reduserer utflytting; bostedsattraktivitet. For det andre kan kommuner skape næringsattraktivitet som fører til ekstra vekst i antall arbeidsplasser. I figuren under viser vi hvor attraktive byene har vært for henholdsvis bosetting og næringsliv de ti siste årene. 6,0 Halden Fredrikstad 4,0 2,0 Moss Tønsberg Sandefjord Kongsberg 0,0 Porsgrunn Larvik Skien -2,0 Sarpsborg -4,0-6,0-6,0-4,0-2,0 0,0 2,0 4,0 6,0 Næringsattraktivitet Figur 28: Bosteds- og næringsattraktivitet til kommunene i perioden 2007-. Sandefjord er den eneste av de ti sammenlikningsbyene som har hatt positiv næringsattraktivitet de siste ti årene. Vi tok med Kongsberg i denne figuren i tillegg til de andre. hører til i kvadranten med byer som har vært attraktive som bosted, men ikke for næringsliv de siste ti årene. Den positive bostedsattraktiviteten i var imidlertid i begynnelsen av denne tiårsperioden. På slutten av tiårsperioden var bostedsattraktiviteten negativ. 26 Regional analyse 2017

359 348 330 319 294 259 215 150 149 123 3.1.1 Samlet attraktivitet i kommunene Næringsattraktivitet Bostedsattraktivitet Hvis vi skal legge sammen bosteds- og næringsattraktivitet til samlet attraktivitet, må vi ta stilling til hvordan vi skal vekte disse to attraktivitetsdimensjonene. Bostedsattraktivitet måler ekstra innflytting av personer i forhold til forventet mens næringsattraktivitet måler ekstra arbeidsplassvekst i næringslivet utover forventet. I denne rapporten har vi vektet disse to attraktivitetsdimensjonene slik at de varierer omtrent like mye. Det innebærer ganske enkelt å dividere næringsattraktiviteten på tre. Enkelt sagt teller én prosent ekstra innflytting like mye som tre prosent ekstra arbeidsplassvekst i næringslivet. Samlet attraktivitet med denne metoden er vist i den øverste figuren. Vi kan se at Fredrikstad samlet sett er mest attraktiv av de ti byene. har hatt negativ næringsattraktivitet, men positiv bostedsattraktivitet. Samlet sett gjør det ganske dårlig. Rangeringsnummeret til er 319 av 426 kommuner i landet. Fredrikstad Sandefjord Halden Larvik Skien Tønsberg Sarpsborg Porsgrunn Moss -10-5 0 5 10 3.1.2 Utvikling i samlet attraktivitet Figur 29: Samlet attraktivitet i kommunene i perioden 2007-. Tallet til venstre angir rangering i forhold til de 426 kommunene i landet. I figuren til høyre er utviklingen i den samlede attraktiviteten til vist fra 2003 til. hadde positiv samlet attraktivitet mellom 2005 og 2011, med unntak av da næringsattraktiviteten var spesielt dårlig. I de siste fem årene har den samlede attraktiviteten vært svak. 1,5 1,0 0,5 0,0-0,5-1,0-1,5-2,0-2,5 Næring Bosted Samlet 2013 2011 2007 2006 2005 2004 2003 Figur 30: Utvikling i samlet attraktivitet i. Regional analyse 2017 27

4. Scenarier Hittil i denne rapporten har vi beskrevet og analysert utviklingen i befolkning og arbeidsplasser fra 2000 til og med. Nå skal vi rette blikket mot mulige utviklingsscenarier for de neste årene. Vi skal først se på noen nasjonale utviklingstrekk som vil få stor betydning for utviklingen. Dernest skal vi lage ulike scenarier basert på hvilken attraktivitet vil lykkes å skape for bosetting og attraktivitet. 4.1 Innvandringen til Norge 1,20 Lav vekst SSBs 4M Faktisk Nettoinnvandringen til Norge vil betyr mye for befolkningsutviklingen de neste årene. Samtidig er usikkerheten om utviklingen av nettoinnvandringen svært høy. Dette er derfor en svært viktig faktor for framtidig befolkningsutvikling. Nettoinnvandringen til Norge har falt sterkt siden 2013. Det kan se ut til at innvandringen i 2017 og 2018 vil fortsette denne trenden. Det er en helt annen utvikling enn SSB framskrev i sin middelframskriving fra. I figuren er den faktiske utviklingen fra 2000 til vist sammen med to scenarier for de neste årene. I det ene (SSBs 4M) antas nettoinnvandringen til Norge å bli som framskrevet av SSB i sin middelframskriving. I det andre scenariet (Lav vekst) antas nettoinnvandringen til Norge å synke videre for å stabilisere seg på et nivå tilsvarende 0,2 prosent av folketallet. 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 0,00 Figur 31: Netto innvandring til Norge i prosent av folketallet. Faktiske tall til, to ulike scenarier fram til 2030. 2,5 2 2030 2028 2026 2024 2022 2020 2018 2006 2004 2002 2000 Lav SSBs 4M Faktisk 4.2 Fruktbarheten i Norge Fruktbarheten betyr ikke så mye for befolkningsutviklingen på kort sikt, men får stor betydning på lengre sikt. Fruktbarheten i Norge har falt betydelig fra 1,96 i til 1,71 i. Fruktbarhetstallet angir gjennomsnittlig antall barn en kvinne føder i løpet av livet. Vi har derfor et lavvekstscenario der fruktbarheten synker til 1,5. I det andre scenariet forutsetter vi at fruktbarheten blir som framskrevet i SSB sitt middelalternativ (1,71). 1,5 1 0,5 0 2030 2028 2026 2024 2022 2020 2018 2006 2004 2002 2000 Figur 32: Fruktbarheten i Norge. Faktiske tall til, to ulike scenarier fram til 2030. 28 Regional analyse 2017