REGION ØSTRE ROMERIKE Aurskog-Høland Fet Sørum Vurderingsrapport Aursmoen barnehage uke 12/2018 Tema: I vår barnehage er vi rollemodeller for gode relasjoner Styrer: Heidi Gilje Adresse: Rugdeveien 8, 1930 Aurskog E-post: heidi.gilje@ahk.no
I. Forord Et regionalt samarbeid mellom kommunene Aurskog-Høland, Fet og Sørum om ekstern vurdering i skole startet høsten 2014. Arbeid med å sikre kvaliteten i barnehagene, stimulere til utvikling samt gode erfaringer fra ekstern vurdering i skole, er utgangspunktet for et regionalt samarbeid mellom kommunene Aurskog-Høland og Sørum om gjennomføring av ekstern vurdering i barnehagene med oppstart vår 2016. En vurderingsgruppe bestående av erfarne styrere fra de to kommunene, skal vurdere i annen kommune enn der de er ansatt. En regionskoordinator leder og administrerer vurderingsarbeidet både for skole- og barnehagevurdering. Utdanningsdirektoratet har utviklet et refleksjons- og prosessverktøy; Ståstedsanalysen. Barnehagen kan bruke dette for å drøfte og vurdere kvaliteten på sin egen praksis som grunnlag for utviklingsarbeid. Analysen ligger på www.udir.no, og alle barnehager har fri tilgang til denne. Ekstern barnehagevurdering for å forsterke utviklingsarbeidet Rammeplanen: Kapittel 2 Ansvar og roller Barnehageeieren har det overordnede ansvaret for at barnehagen drives i samsvar med gjeldende lover og regelverk,jf.barnehageloven 7 første ledd. Styreren skal sørge for at det pedagogiske arbeidet er i tråd med barnehageloven og rammeplanen. Kapittel 7 Barnehagen som pedagogisk virksomhet Barnehagen skal jevnlig vurdere det pedagogiske arbeidet. Ekstern vurdering er et verktøy for å støtte barnehagen i sitt arbeid med pedagogisk kvalitetsutvikling og vektlegger bred informasjonsinnhenting gjennom dokumentanalyse, observasjon og samtale med barn, foresatte og ansatte. Bekreftelse av god praksis og hjelp til å finne dokumenterte utviklingsområder kommer fram i vurderingsrapporten og er nyttig i utviklingsarbeidet. Barnehageloven: 8. Kommunens ansvar Kommunen er lokal barnehagemyndighet. Kommunen skal gi veiledning og påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk. Vurderingsrapporten som utarbeides ved ekstern vurdering, vil være en nyttig dokumentasjon for lokal barnehagemyndighet i sitt oppfølgingsarbeid. Vurderingsmodellen bygger på en tilpasset versjon av Hardanger/Vossregionen sin vurderingsmetodikk. Modellen består av fem trinn: - 2 -
Rapportens tittel spiller på det framtidsbildet som er utviklet for barnehagens utfordringer(pkt. III). I tillegg til målformuleringer, settes det opp konkrete tegn på hva som kjennetegner en god praksis, noe som synliggjør involvering og løsningsorientering i stedet for problemfokusering. Tegnene fungerer som kjernen i vurderingsprosessen. Et bredt spekter av interessenter vil få uttale seg om barnehagens nåværende praksis i forhold til tegnene på god praksis. Vurderingen har ikke som mål å gi et fullstendig bilde av barnehagen, men er et bidrag til hva barnehagen kan arbeide videre med innen det fokusområdet som er vurdert. II. Fakta om barnehagen Aursmoen barnehage ligger sentralt til på Aursmoen, i et etablert boligområde og med aldersboliger som nærmeste naboer. Vi kan gå til butikkene i sentrum og til Aursmoen skole, Epletunet barnehage, Aurskoghallen og Aur prestegård. Aursmoen barnehagen ble startet 15.august 1973, og har utviklet seg fra en to-avdelings barnehage til fire. 01.12.2007 ble avdeling Tornerose nedlagt i forbindelse med nyåpning av Flatbyjordet barnehage. I dag har Aursmoen barnehage fire avdelinger. Sommeren 2010 har barnehagen fått et kjempeløft i form av ombygging og utbygging. Vi har fått stort fellesrom med kjøkken. Her spiser barna frokost sammen etter hvert som de kommer om morgenen, hvis de ikke går rett på avdelingen for å leke.. På Veslefrikk er barna 0-2 år. På Askeladden er barna 2,5-3,5 år. På Bukkene Bruse er barna 3,5 til 4,5 år. Skolestarterne er på egen gruppe. Vi er 21 voksne, der 8 er barnehagelærere, som har ansvaret for å gi barna gode aktivitets- og utviklingsmuligheter. Vi har to pedagoger på småbarnsavdelingen. I tillegg har vi spesialpedagog med ansvar for oppfølging av barn som trenger ekstra støtte eller tilrettelegging, samt veiledning og faglig utvikling i personalgruppen. Barnehagen har også migrasjonspedagog i 100 % stilling for å ivareta barn med flerspråklig bakgrunn, med særlig ansvar for flyktningbarn. - 3 -
III. Valg av hovedutfordring Som følge av resultatene i Ståstedsanalysen har barnehagen valgt som hovedutfordring temaet: I vår barnehage er vi rollemodeller for gode relasjoner IV. Framtidsbilde Å vurdere vil her si å måle en nå-situasjon opp mot en idealtilstand. Her blir en slik idealtilstand kalt et framtidsbilde. Et framtidsbilde belyser temaet fra ulike sider og er knyttet til aktivitet. Framtidsbildet gjøres konkret ved å dele det inn i kvalitetsmål med tegn på god praksis. Barnehagens nåværende praksis blir vurdert opp mot dette bildet. Kvalitetsmål og tegn på god praksis på framtidsbildet skal henge nøye sammen med påstandene i ståstedsanalysen. Framtidsbildet er utformet av vurderere, men barnehagen er involvert i arbeidet i forkant av vurderingsprosessen. Barnehagen har godkjent at følgende skal være kvalitetsmål og tegn på god praksis i nettopp denne barnehagen: Kvalitetsmål Barnehagen skal aktivt legge til rette for omsorgsfulle relasjoner mellom barna og personalet og mellom barna, som grunnlag for trivsel, glede og mestring. (Rammeplanen kap 3) Personalet skal møte alle barn med åpenhet, varme og interesse og vise omsorg for hvert enkelt barn (Rammeplanen kap 3) Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. (Barnehageloven 1) Tegn på god praksis Barnet møter voksne som fanger opp det barnet er opptatt av Barnet opplever daglig gode samspillssituasjoner både med voksne og barn Barna er trygge i møte med ansatte Barna får hjelp/støtte av voksne i samspillssituasjoner Personalet etablerer gode relasjoner til det enkelte barn Personalet er delaktige i barnas læring av relasjonell kompetanse Det er gode relasjoner mellom de voksne Miljøet i barnehagen er preget av humor og trivsel Foresatte opplever at sitt barn er trygg i møte med voksne i barnehagen Foresatte opplever at barna blir sett og respektert Foresatte inviteres til medvirkning/samarbeid Foresatte opplever at miljøet i barnehagen er preget av gode relasjoner - 4 -
Barnehagen skal jevnlig vurdere det pedagogiske arbeidet. Vurderingsarbeidet skal bygge på refleksjoner som hele personalgruppen er involvert i. (Rammeplanen kap.7) Alle ansatte etterlever virksomhetens «Tegn på god praksis fra ord til handling» Personalet reflekterer jevnlig over sitt eget faglige ståsted i relasjonsarbeidet Pedagogene følger opp at vurderingsarbeidet fører til endret praksis Personalet gir hverandre konstruktive tilbakemeldinger - 5 -
V. Tegn på god praksis Sammenstille og se mønster Når alle data er samlet inn ved hjelp av ulike metoder, sammenstilles disse dataene. Vurdererne analyserer og vurderer informasjonen ved å speile den mot framtidsbildet (tegnene på god praksis). Ut fra denne vurderingen trekkes konklusjoner. Man finner frem til barnehagens sterke sider innen valgt område og sider som bør utvikles for å bli bedre. Kvalitetsmål: Barnehagen skal aktivt legge til rette for omsorgsfulle relasjoner mellom barna og personalet og mellom barna, som grunnlag for trivsel, glede og mestring. Barnet møter voksne som fanger opp det barnet er opptatt av Vurdererne har gjennomført samtale med en barnegruppe bestående av skolestartere og de eldste fireåringene. Barna forteller spontant at det er gøy å være i barnehagen. De voksne er der hvis de trenger hjelp, tar vekk blod hvis noen har slått seg, trøster, klapper og klemmer. De forteller at noen voksne leker det barna ønsker f.eks. akekonkurranse, gjemsel og utkledning, rollelek og valg av bøker til høytlesing. - 6 -
Foresatte har i stor grad inntrykk av at personalet fanger opp det barna er opptatt av. I ståstedsanalysen vurderer personalet nåværende praksis på følgende områder: 20. I vår barnehage viser vi omsorg for det enkelte barnet og møter alle med åpenhet og interesse 33. I vår barnehage observerer og følger vi opp alle barns ulike uttrykk og behov 78.9% 21.1% 0% 0% 70% 30% 0% 0% I samtale med personalet forteller de bl.a. at de ser og lytter til barna. De er oppmerksomme på kroppsspråket, kjenner barna, er tilstede og er interesserte. De har gode samtaler om det barna vil snakke om og gir respons på det de sier. De deler barnegruppa for lettere å fange opp det enkelte barn. Vurderernes observasjon bekrefter at personalet toner seg inn på det barna er opptatt av og følger deres initiativ. Eksempler på dette er å snakke om dyr man møter på tur, følge barnas ønske om spikking, bli med de minste i akebakken, lese bok som barn har valgt, synge samme sangen gang på gang, bidra til mestring av klatrevegg i hallen og bruk av apparater og utstyr. Barna er trygge i møte med ansatte Barna forteller at de syns det er greit å snakke med de voksne i barnehagen. De forteller at det er koselig å spise frokost, sitte på fanget og de er der når de trenger det. Gjennom det de forteller og måten de forteller på, forstår vurdererne at barna er trygge. Foresatte bekrefter at de opplever sitt barn som trygt noe foreldreundersøkelsen også viser. Foresatte fremhever eksempler som møte mellom barn og personale utenom barnehagetid der en klem, et klapp eller en positiv kommentar er vanlig. De sier også at det oppleves trygt og godt å komme med barna om morgenen og at det er gode relasjoner på tvers av avdelinger. - 7 -
Ståstedsanalysen viser: 39. Vi legger til rette for en trygg og god start i barnehagen 100% 0% 0% 0% Personalet forteller at de ønsker barna velkommen til barnehagen om morgenen, de ser dem og har tid til dem. De kjenner også foreldrene ved navn. Observasjon bekrefter at barna er trygge i møte med ansatte. Dette vises ved bl.a. når barna kommer om morgenen, mye nærhet gjennom dagen, gode samtaler og oppmerksomme voksne. Kvalitetsmål: Personalet skal møte alle barn med åpenhet, varme og interesse og vise omsorg for hvert enkelt barn Personalet er delaktige i barnas læring av relasjonell kompetanse Barna forteller hvordan de skal være mot hverandre når de er sammen.dette snakker de f.eks.om i samling De vet at de ikke skal klype, slå, krige og sparke, men ta med andre i leken, være snille og gjøre seg venner igjen. De forteller at de har en liste der det står hva man kan gjøre. De voksne bruker også listen. Ståstedsanalysen viser: 30. Personalet støtter barna i å finne gode løsninger i konfliktsituasjoner 80% 20% 0% 0% 31. Personalet bidrar til at alle kan få leke med andre og oppleve vennskap 80% 20% 0% 0% Personalet forteller om KOMPIS (Kompetanse i sosialt samspill) som er et kommunalt prosjekt for både kommunale og private barnehager i perioden 2016-2018. Dette opplever de som et nyttig verktøy. I samtale med vurdererne nevner de: Samarbeid med foreldrene, oppfordre til å ta med andre barn enn de vanlige vennene de ofte tar med hjem. Personalet forteller også om at de lærer barna å samarbeide og inkludere, men er også bevisste på å skjerme leken. De bruker ulike arenaer som samlingsstund, rutinesituasjoner (måltid, påkledning), tur og ulike aktiviteter. - 8 -
På spørsmål til foresatte om barna snakker hjemme om hva de har lært om hvordan de skal være mot hverandre, forteller de som snakker svarer ja, de som ikke snakker klemmer, støtter og koser, trøster og viser med kroppsspråk. Foresatte har inntrykk av at de lærer mye. Dette uttrykkes ikke ofte verbalt, men viser i praksis bl.a. i konfliktsituasjoner hjemme. Observasjon viser at personalet veileder for å hjelpe barna videre i konfliktløsning der barna trenger det. Eksempel på skjerming av lek er også observert. Vurdererne har sett lite konfliktsituasjoner i barnegruppa og har ikke hørt voksne «kjefte». Personalet går heller bort til barn og veileder dem ved behov. Kvalitetsmål: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Foresatte opplever at sitt barn er trygg i møte med voksne i barnehagen Foreldreundersøkelsen viser at barnehagen har god praksis. Utsagnet «jeg opplever at barnet mitt føler seg trygg på personalet i barnehagen» skåres til 4,8 av 5, noe som er meget høyt. I samtale med foresatte uttrykker de at de opplever at sitt barn er trygt i møte med voksne i barnehagen og at de trives. Barna blir møtt på en god måte, blir sett, personalet er flinke til å bruke barnas navn og barna blir lett inkludert i fellesskapet. Personalet er flinke til å skape gode relasjoner til barn på tvers av avdelinger. Personalet erfarer at de fleste foreldre opplever sitt barn som trygg i møte med ansatte. Vurderernes observasjoner bekrefter dette. - 9 -
VI. Praksis som kan bli bedre Kvalitetsmål: Personalet skal møte alle barn med åpenhet, varme og interesse og vise omsorg for hvert enkelt barn Det er gode relasjoner mellom de voksne I samtale med vurdererne forteller barna at de voksne er greie mot hverandre for de smiler, de snakker mye sammen og gir hverandre kos. I ståstedsanalysen vurderer personalet 18. Vår barnehage er preget av omsorgsfulle relasjoner mellom både barn og voksne 65% 35% 0% 0% I samtale med vurdererne sier personalet at det er god tone, godt humør og mye humor på arbeidsplassen. De sier at de har profesjonelle relasjoner med hverandre uten å utdype hva de legger i dette. På spørsmål om hvordan de tror foresatte opplever det relasjonelle miljøet i barnehagen, svarer de stort sett bra. - 10 -
Foresatte opplever miljøet som ganske greit, men til tider opplever de at det er noe som «skurrer» mellom personalet uten at de vet hva det skyldes. Det var mer latter og glede før, nå opplever foresatte at personalet virker mer slitne, mangler motivasjon, overskudd og gnist. Det har hendt at foresatte har vært vitne til kommunikasjon om interne saker de ikke ønsker informasjon om. Foresatte nevner at de siste halvannet til to år har avdelinger blitt delt opp og personalet flyttet fram og tilbake. Vurderernes observasjoner bekrefter at det er varierende engasjement i personalet, men at vi også har sett gode rollemodeller for bygging av gode relasjoner og det er av avgjørende betydning at den enkelte begynner med seg selv. Det er observert eksempler på godt samarbeid, men ikke tydelig ledelse på avdelingsnivå. Utfordring for barnehagen er å ansvarliggjøre den enkelte medarbeiders forpliktelse til målet i årsplanen kap.6: «Jeg skal tydeliggjøre meg selv som rollemodell». Dette gjelder ledelse på alle nivå og den enkelte medarbeider. Kvalitetsmål: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Foresatte inviteres til medvirkning/samarbeid Foreldreundersøkelsen viser en spredning i foreldrenes oppfatning av medvirkning. Til vurdererne forteller foresatte at utover foreldremøter opplever de ikke å bli invitert til samarbeid. De forteller om lite innflytelse på hva som skjer. De får en årsplan som er godkjent i SU, men de som ikke sitter i SU vet mindre. Foresatte savner foreldresamtaler og forventer at barnehagen tar initiativ til innkalling. Ståstedsanalysen viser 38. I vår barnehage får foreldrene medvirke 40% 60% 0% 0% Resultatet viser at en stor del av personalet vurderer behov for forbedring, noe de også bekrefter i samtale med vurderene. De sier at de kan bli bedre på samarbeidsarenaer som SU, foreldremøter og utviklingssamtaler. Utfordring for barnehagen er å kvalitetssikre foreldresamarbeidet og foreldres medvirkning. - 11 -
Kvalitetsmål: Barnehagen skal jevnlig vurdere det pedagogiske arbeidet. Vurderingsarbeidet skal bygge på refleksjoner som hele personalgruppen er involvert i. Alle ansatte etterlever virksomhetens «Tegn på god praksis fra ord til handling» For en del år tilbake utarbeidet kommunen et internt arbeidsdokument for alle barnehagene; «Tegn på god praksis fra ord til handling». I samtale forteller personalet at etterlevelsen på nåværende tidspunkt er både ja og nei. Situasjonen der og da avgjør hvilke prioriteringer de gjør, men at de i samspill med barn gir mer gode svar; ja i stede for nei. De bekrefter og setter ord på barnas følelser. De sier at de kan bli bedre på å stille reflekterende spørsmål som kan bringe initiativet videre. De undrer seg over om de sitter litt fast i rutiner, rammer og tradisjoner og vurderer praksis som bedre inne enn ute. Et ledd i utvikling av praksis kan være konstruktive tilbakemeldinger. Personalet forteller at de øver seg på å være tydeligere, ha fokus på faget og ikke være så sårbare. De opplever seg flinke til å gi hverandre positive tilbakemeldinger og rose hverandre. De sier det er vanskeligere med spørsmål som «hva tenkte du nå?». De tenker at dette også bør brukes når det det gis ros, slik at det kanskje blir lettere å bruke når det er noe som er utfordrende. De forteller om kontrakter utarbeidet på den enkelte avdeling i forhold til kommunikasjon og samhandling personalet i mellom. Disse skal de gi hverandre tilbakemeldinger på. Vurdererne har sett kontrakter som henger på avdelingene, men stiller seg spørsmålet om barnehagen utnytter de arenaer de har til refleksjon, f.eks avdelingsmøter, og om de har gode verktøy og rutiner til dette arbeidet? Barnehagens utfordring er å gjennomføre tiltakene slik at teori vises i praksis og at ansvaret for å holde dokumentet levende, synliggjøres gjennom tydelig ledelse. - 12 -
Veien videre Ledelsens tanker om oppfølging av ekstern vurdering: Vi har noe grunnleggende godt på plass det skal vi ta med oss i det videre arbeidet. Vi skal ta tak i kommunikasjon med foresatte for å sikre at vi får gitt nok og riktig informasjon om hvordan vi jobber, og hvordan vi sammen kan samarbeide om barnas utvikling og innholdet i barnehagen. Det arbeidet skal vi gjøre i samarbeid med SU. Målene i årsplanen for 2018 handler om det vi har fokus på i arbeidet med sosial kompetanse det handler om oss voksne. Dette gjenspeiles igjen i temaet for vurderingen det er dette vi er opptatt av! Vi vet at dette er noe vi kan bli enda bedre på, og som vi kommer til å jobbe med en god stund fremover, selv om prosjektperioden er slutt nå i 2018. «Tegn på god praksis fra ord til handling» henger sammen med mål 1 i årsplanen. Dette skal vi fortsette å jobbe systematisk med gjennom hele 2018. Vi skal ta med oss tilbakemeldingene fra vurdererne, og bruke dette i arbeidet med vår egen rolle i utviklingen av barnas sosiale kompetanse den viktigste kompetansen de trenger for å møte livet i og etter barnehagen. Det er vi som er ledere i barnehagen som har ansvaret for å følge opp, veilede, bidra til økt kompetanse og refleksjon over hva dette betyr i praksis, for oss som barnehage men ikke minst for hver enkelt av oss i hverdagen. Dette skal vi løfte og jobbe videre med i lys av de gode tilbakemeldingene vi har fått av vurdererne. - 13 -
Vedlegg A. Deltakere i ekstern vurdering Det er viktig at de barnehagene som mottar ekstern vurdering sikrer at prosessen forankres hos barn, foreldre, barnehagens medarbeidere og andre samarbeidsparter som er viktige for barnehagen. Ekstern vurdering sikrer at de ulike stemmene blir hørt og sett. Interne: Barn i aldersgruppen 4-5år, pedagoger, fagarbeidere, assistenter, foresatte, styrer Eksterne: Elin Asbjørnsøn, Lillian Nybråten og Elisabeth Fossum (koordinator) Hospitanter: Anne Karine Huseby, Toril Mørk og Toril Wiig Begrunnelse for valg av informanter Informantene er valgt på bakgrunn av bestemmelser i Lov om barnehager. Den vektlegger samarbeid mellom barnehagen og barnas hjem. I tillegg er barns medvirkning et viktig område i lovverket, utledet av FNs barnekonvensjon. Vedlegg B. Tidsplan og aktiviteter Forut for vurderingsuka i barnehagen, har det vært kontakt mellom vurderere og barnehage, og data er innhentet. Det er utarbeidet en tidsplan for prosessen. Framtidsbildet er utarbeidet, diskutert og forandret i samspill med barnehagens personale. Samtaleguider er utarbeidet og møte med foresatte planlagt. Det er avsatt tre-fire dager til selve vurderingen. Dette innebærer i hovedsak en startdag der vurderere, styrer/ledelse og personalet møtes for første gang. Så starter informasjonsinnhentingen gjennom samtaler, møter, observasjon o.l. Alle data sammenstilles, og vurderere leter etter mønster i materiale og speiler det mot framtidsbildet. Rapport skrives og legges fram den siste dagen. Å gjennomføre en kvalitetsvurdering på 3-4 dager er knapp tid, og innebærer en avgrensning av temaet. Vurderingsuke: 12 Hva skal skje? Ansvar Mandag 19.03.18 08.00 09.00 13.30 14.30 Samtale med styrer og avklaring med hospitanter om deres oppgaver og rolle Observasjon av aktiviteter på alle gruppene, deltakelse i hallen Måltid Deltakelse i avdelingsmøte Observasjon av aktiviteter på alle gruppene Oppsummering av dagen med styrer 17.00-18.30 Forberedelse til personalmøte Personalmøte Tirsdag 20.03.18 08.00 09.30 Samtale med styrer Barnesamtaler med skolestarterne (gjennomføres i barnehagen) Styrer plukker ut - 14 -
12.30-14.00 Måltid Barnesamtaler/observasjon på alle gruppene aktuelle barn og setter sammen to og to. Navnelapper til barna 14.30 Oppsummering av dagen med styrer 18.30-20.00 Foreldremøte Onsdag 21.03.18 08.00 14.30 Samtale med styrer Observasjon Måltid Oppsummering av dagen med styrer Etterarbeid og rapport Torsdag 22.03.18 08.30 15.00 17.00-18-00 Rapportskriving Møte med styrer. Gjennomgang av rapport Personalmøte, med barnehageeier og FAU til stede Styrer gir beskjed om klokkeslett Innen 06.04.18 Evaluering av vurderingsuka (eget skjema) sendes til koordinator Styrer Vedlegg C. Metoder Barnehagen har allerede en del data gjennom ståstedsanalysen som utgjør et godt grunnlag for utvelgelse av område for ekstern vurdering. For å sikre god forankring og at alle stemmer blir hørt, hentes det inn data fra flere andre kilder (kildetriangulering). For å få best mulig kvalitet på informanter fra barnegruppen, ber en styrer i samarbeid med avdelingsledere plukke ut barn som skal intervjues. Rektor får også ansvaret for å sette opp en plan for intervju med personalet slik at barnehagen kan fungere under vurderingsuka. Alle intervju er gruppeintervju. Tema og tid til rådighet virker inn på valg av metode. I prosessen i denne barnehagen er følgende metoder benyttet: Ståstedsanalyse Dokumentanalyse I tillegg til ståstedsanalyse har vurdererne fått tilgang til bl.a. årsplan, foreldreundersøkelsen og månedsbrev, internt arbeidsdokument «Tegn på god praksis- fra ord til handling» og «Tydelig ledelse». - 15 -
Samtaleguider For å fange lik tematikk, har vurdererne i forkant utarbeidet ulike samtaleguider til hjelp for samtaler med henholdsvis barnegrupper, foreldre og personalet. Spørsmålene i disse samtaleguidene er alle hentet fra framtidsbildets tegn på god praksis. Refleksjonsmøte med styrer hver dag. Møte med foresatte dag 2 Samtale med barnegrupper dag 2 Intervju med personalet dag 1 Observasjon dag 1 og 2 Vedlegg D. Tomme samtaleguider Spørsmål til barna -Hvordan syns du det er å være i barnehagen? -Er det greit å snakke med de voksne i barnehagen? -Hva snakker dere om? Er det noe du har lyst til å snakke om eller noe de voksne har lyst til å snakke om? -Fortell hva de voksne gjør hvis du er lei deg eller trenger hjelp -Når er du sammen med de voksne? Hva gjør dere da? -Hvor er de voksne når du leker? -Får du hjelp av voksne når du trenger det? Fortell -Fortell hvem du er sammen med i barnehagen Barnet forteller -Fortell hvordan det er å komme i barnehagen om morgenen -Hva lærer dere i barnehagen om hvordan dere skal være mot hverandre? -Hvordan syns du de voksne er mot hverandre? -Fortell om hva dere ler av i barnehagen -Forteller du hjemme om det du har opplevd i barnehagen? Hva forteller du da? - 16 -
Spørsmål til personalet 1.Gi eksempler på hvordan du fanger opp det barna er opptatt av? 2. Hva gjør du for å skape gode samspillsituasjoner daglig både med barn og voksne i barnehagen? 3. Hva er ditt bidrag for at barn er trygge i møte med deg? 4. Hva er ditt bidrag for å gi barn hjelp/støtte i samspillsituasjoner? Hvilke ulike roller tar du? 5.På hvilken måte etablerer du gode relasjoner til det enkelte barn? 6.Hvordan legger dere opp barns læring av relasjonell kompetanse? 7. Hvordan opplever du relasjonene mellom de voksne i barnehagen? 8. Hva er ditt bidrag for å skape humor og trivsel? 9.Oppfatter du at alle foresatte opplever sitt barn som trygt i møte med voksne i barnehagen? 10. Oppfatter du at alle foresatte opplever at barna blir sett og respektert? 11. På hvilken måte inviterer dere foresatte til medvirkning/samarbeid knyttet til arbeid med sosial kompetanse og relasjoner? 12. Hvordan tror du foresatte opplever det relasjonelle miljøet i barnehagen? 13. Etterlever alle ansatte virksomhetens «Tegn på god praksis fra ord til handling»? 14. Har dette medført endringer, i så fall hvilke? 15. Hvordan følger dere opp relasjonsarbeidet (individuelt og i fellesskap)? 16. Hva er pedagogenes rolle i forhold til at vurderingsarbeidet fører til endret praksis? 17. Gir dere hverandre konstruktive tilbakemeldinger på hvilken måte? - 17 -
Spørsmål til foresatte 1. Hvordan opplever dere at barnet deres blir møtt av personalet i barnehagen? 2. Hva forteller barna hjemme om hvordan de har det sammen med personalet og andre barn? 3. Har dere inntrykk av at barna får hjelp og støtte av personalet hvis de trenger det? 4. Har dere inntrykk at personalet fanger opp det barna er opptatt av? 5. På hvilken måte har du erfart at personalet etablerer god kontakt med ditt barn? 6. Snakker barna hjemme om hva de har lært om hvordan de skal være mot hverandre? 7. Beskriv hvordan dere opplever miljøet i barnehagen 8. Inviteres dere til medvirkning/samarbeid om barnehagens arbeid med sosial kompetanse og relasjoner? Utdyp dette - 18 -