Hvordan skape den gjensidige tilliten mellom kommunene og spesialhelsetjenesten, for å lage trygge pasientforløp? 1
Innholdsfortegnelse 1. Prosjektets navn..3 2. Prosjekteiere...3 3. Start og Slutt...3 4. Avgrensninger.3 5. Prosjektets formål..3 6. Prosjektbeskrivelse.3 7. Metode...5 8. Fremdriftsplan 5 8.1 Prosjektleders ansvar.5 8.2 Prosjektdeltakernes ansvar 5 9. Budsjett, inklusive egenfinansiering...6 10. Prosjektavslutning..6 2
1 Prosjektets navn. Hvordan skape den gjensidige tilliten mellom kommunene og spesialhelsetjenesten, for å lage trygge pasientforløp? 2 Prosjekteiere. Christin Aas Slydahl Sykepleier ved Sykehuset i Østfold. 3 Start og slutt. Forventet oppstart 1 januar 2016 og estimert avsluttet 1 januar 2017. 4 Avgrensninger. Prosjektet avgrenses ved at den vil bli gjennomført ved avdelning A2 Infeksjon, Ortopedi og Nevrologi. 5 Prosjektets formål. Det er mange av dagens pasienter som er tiltenkt utskrivelse, men som blir holdt tilbake på sykehuset i Østfold pga. at kommunene bare tilbyr bistand i form av hjemmesykepleien. Dette til tros for at de egentlig skulle kunne ha det bedre ved at de kom hjem til sin egen bolig for en videre behandling. Foremålet med dette prosjektet er å se på hvordan man kan skape en gjensidig tillit mellom kommunene og spesialhelsetjenesten, for å lage trygge pasientforløp. Hva skal til for å oppnå dette 6 Prosjektbeskrivelse. 2012 trede samhandlingsreformen inn (St.meld. nr. 47, 2009). Gjennom den blir vi pålagt å samarbeide på tvers av organisasjoner og enheter. Og her er samarbeid mellom forvaltningsnivåene spesialhelsetjenesten og kommunene sentral. Videre står det i samhandlingsreformen (St.meld. nr. 47, 2009) at kommunene vil i større grad ha ansvaret for 3
den helhetlige tenkningen rundt brukeren. De må løse oppgavene ut fra de lokale forholdene, og der kompetanse en hovednøkkel. Men samtidig står det også at sykehusene og spesialhelsetjenesten skal være tilgjengelig for og kunne gi veiledning/opplæring til kommunene. I samhandlingsreformen står det også at For enkelte pasienter vil det være best å få et kvalitativt godt tilbud nær hjemmet i stedet for å bli lagt inn i sykehus (St.meld. nr. 47, 2009 s.58-59). Nå tre år etter er det samhandlingsreformen innebærer på plass. Pleie- og omsorgs meldinger som er den elektroniske linken mellom spesialhelsetjenesten og kommunene, er nå godt innarbeidede rutiner både ved Sykehuset i Østfold og i alle kommunene i Østfold. Gjennom samhandlingsreformen fikk kommunene økonomisk støtte for og kunne innhente den rette og nødvendige kompetanse de ville trenge for og kunne i møte komme det ansvaret som ble lagt på dem. Dette er noe som ikke legene virker å ha ful tillit til. Det blir da et problem vi som sykepleiere møter på er når ikke pasientene får tildelt et kortidsoppehold som legene ønsker at pasientene skal ha. Det fører ofte at legene holder igjen pasientene på sykehuset for at de ikke tror at kommunene klarer å ivareta pasientens behandling i hjemmet med bistand fra hjemmesykepleien. På avdelning A2 infeksjon, ortopedi og nevrologi, ble det kjørt en prøveperiode med å ha en samhandlingssykepleier. Samhandlingssykepleieren opplevde at pasienter som ikke fikk kortidsoppehold, ble holdt igjen i avdelningen i påventet av et slikt oppehold. Dette ble bekreftet av kommunene, de sier det er generelt problem over hele sykehuset. Kommunene klør etter og kunne overta de pasienter som er igangsatt med en behandling og man ser at den virker. Da muligheten til å kunne søke om prosjektmidler, var ikke ideen om et samarbeid med Sarpsborg kommune langt unna. Intensjonen med samhandlingsreformen var at pasienter skulle få den behandlingen de trengte på sykehusene og liggedøgnene skulle bli færre. Dette skulle skje ved at kommunene opprettet helsehuse og styrket hjemmesykepleien. På denne måten var det tenkt at de pasientene som kunne, skulle få en helhetlig behandling på helsehus eller i sitt eget hjem. Dette prosjektet vil kunne være med på å fremheve kommunens kompetanse og viktigheten i samarbeidet mellom kommunene og spesialhelsetjenesten. 4
7 Metode. I dette prosjektet vil man benytte seg av spørreskjemaer og intervjuer. Man vil videre høste inn data der det er nødvendig for og kunne analysere problemstillingen. 8 Fremdriftsplan. Før oppstart skal prosjektleder innhente de formelle godkjenningene som trengs for og kunne gjennomføre dette prosjektet. Det vil si sende inn søknader til rette instansene (NSD). Utforme spørreskjema og intervju spørsmål. 8.1 Leders ansvar. Det er prosjektlederen sitt ansvar og innkalle til jevnlige møter mellom partene, rapportere om fremdrift i prosjektet. Prosjektleder er videre ansvarlig for og fremme endringsbehov til prosjektdeltakerne. 8.2 Prosjektdeltakerns ansvar. Prosjektdeltaker er ansvarlig for å utføre de oppgaver som er avtalt med prosjektleder innen de rammer som er avtalt og rapportere fortløpende aktivitet og avvik på det formatet som gjelder i prosjektet. 5
9 Budsjett, inklusive egenfinansiering. Total beløp Egenandel Søkesum Arbeidsinnsats av prosjektleder Christin Slydahl Frikjøp av ansatte ved Sarpsborg kommune Reise- og opholdskostnader 300 000 175 000 125 000 125 000 62 500 62 500 30 000 30 000 Studiereise Kostnader til litteratur og bøker Uforutsette kostnader. 10 000 10 000 35 000 35 000 Sum total 500 000 237 500 262 500 10 Prosjektavslutning. Prosjektet vil bli avsluttet med en analyse av funn. Denne vil bli utformet som en rapport. 6