PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDENE I RAMMEPLAN FOR BARNEHAGEN GYLDENPRIS BARNEHAGE 2018/2019

Like dokumenter
Kropp, bevegelse og helse

De 7 fagområdene. Dette legger vi vekt på hos oss:

PROGRESJONSPLAN FOR BARNA på de syv fagområdene

GJENNOM ARBEIDET VÅRT MED FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST ØNSKER VI AT BARNA SKAL:

PROGRESJONSPLAN GAUTESETE BARNEHAGE

Kommunikasjon, språk og tekst

Barnehagens progresjonsplan

NATUR, MILJØ OG TEKNIKK HVA GJØR VI I BARNEHAGEN? BARNEHAGENS MÅL

Progresjonsplan fagområder

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi

Satsningsområder. Barnehagen ønsker å fremme barns sosiale samspill og styrke den positive selvoppfatningen hos det enkelte barn.

PROGRESJONSPLAN EIKELIA BARNEHAGE

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Årsplan Barnehage Avd.Gul.

Få erfaring med å skape en tekst regler. Ikt finne informasjon, ta ut Vi benevner alt vi gjør,

Kommunikasjon Språk Tekst

Progresjonsplan Trollungene

HALVTÅRSPLAN FOR FUGLAREIRET OG ANDUNGANE

Fladbyseter barnehage 2015

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN

Gi respons på barnas non verbale språk (kroppsspråk, øyekontakt). Leke med lyd, rim, regler og sang. Pekebøker (se og snakke om ting).

PROGRESJONSPLAN FOR DE SYV FAGOMRÅDENE

JEG KAN! " Med skogen som læringsarena! PERIODE: September, oktober og november 2011 for SOLAN

Progresjonsplan for fagområdene - september 2014.

JEG KAN! " PERIODE: Januar-Mai MÅL: Skogen som læringsarena

-den beste starten i livet-

Progresjonsplan for Bjørneborgen Barnehage 2019

Året rundt. Gjennomgangstema for året er vennskap, mobbing og anerkjennende kommunikasjon. 1. august 18.november: Nye vennskap

Fagområde: kommunikasjon, språk og tekst.

PROGRESJONSPLAN FOR DE SYV FAGOMRÅDENE

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

Hvordan jobber vi på avdelingen:

Halvårsplan. for Månedalen våren 2019

ÅRSPLAN FOR KREKLING

PROGRESJONSPLAN BYMARKA FRILUFTSBARNEHAGER.

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

JEG KAN! " PERIODE: September, oktober og november 2011 for REODOR

Progresjonsplan 2016/17

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

PROGRESJONS- PLAN. Ness OS avd barnehage

PERIODEPLAN FOR KREKLING

PROGRESJONSPLAN FOR BARNA på de syv fagområdene

TILVENNING -Trygghet. Fellessamling Matgrupper. Prosjekt HØST. Lavvoleir Turglede

Progresjonsplanen viser hvordan vi jobber med de syv fagområdene fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver.

Halvårsplan for Trestubben, Maurtuå og Steinrøysa. Høst 2017

784 Side Informasjon om avdelingsplanen og månedsplanen for avdeling Grønn 2009/2010

PROGRESJON betyr å avansere. Det betyr det du ikke får til nå, får du kanskje til om 1 time, 1 dag eller 1 år! Alle ønsker vi å komme.

Foreldremøte høst Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder

Årsplan Venåsløkka barnehage

PERIODEPLAN FOR KREKLING

Årsplan Gimsøy barnehage

Halvårsplan. for Månedalen høst 2018

Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016

Periodeplan for HOVEDMÅL: Vi ønsker å gi barna rett til å leke, lære, drømme og utforme, leve og være. (Årsplan for Leksdal barnehage)

PROGRESJONSPLAN. med fokus på idrett og uteaktiviteter

Nesodden Frivilligsentral, Hilda Magnussens vei 1, 1450 Nesoddtangen Tlf: / , E-post:

Årshjul Breivika studentbarnehage :

Periodeplan for september/oktober/november/desember 2013

1 2 år Kommunikasjon, språk og tekst

HOVEDTEMA: JEG ER EN VENN PERIODE: JANUAR AUGUST 2013 AVDELING: GRUMLEREN

FORELDREMØTE PICASSO LEK, LÆRING OG OMSORG

Arbeid med fagområdene i rammeplanen. FISKEDAMMEN - Innegruppa

Progresjonsplaner Engelsvoll barnehage

En god barndom er viktig i seg selv og for resten av livet!

PLAN FOR PROGRESJON EGGA BARNEHAGE.

VÅRT ÅRSHJUL KUNST, KULTUR OG KREATIVITET ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI KOMMUNIKASJON SPRÅK OG TEKST NÆRMILJØ OG SAMFUNN ANTALL, ROM OG FORM

Halvårsplan for Steinrøysa Høst 2016

Evaluering av prosjekt Veslefrikk høst 2016

HOVEDTEMA: ALF PRØYSEN. GRUMLEREN: JANUAR-JULI 2012! Med forbehold om endringer og/eller spontane småprosjekter!

Villabyen Barnehage. Halvårsplan for avdeling Rød ved Villabyen barnehage.

Hvorfor en progresjonsplan?

Halvtårsplan. Halvtårsplan MÅNEDALEN. Månedalen Bogafjellbakken Naturbarnehage

HOVEDTEMA: JEG ER EN VENN PERIODE: JANUAR AUGUST 2013 AVDELING: MYRULL

Enkel filosofi bak kvalitetsplanen: «Jo dyktigere vi gjør våre ansatte, jo dyktigere gjør vi vårebarn og unge i barnehage og skole».

Periodeplaner for barnehageåret Leiktun Barnehage Avd. Rogna og Furua

Plan for 5-åringene i barnehagene i Tynset Kommune «Du er god nok» Nysgjerrig Vitebegjærlig Lekende

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

Progresjon i barnehagens pedagogiske innhold 2019

- et godt sted å være - et godt sted å lære

Fladbyseter barnehage

- et godt sted å være - et godt sted å lære

Iladalen barnehage. Det digitale vennskapstreet

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Periodeplan for Sunnhagen barnehage avdeling,fjellstrand-høst 2017

Progresjonsplan for Stenseth barnehage

Avdelingsplan Gyldenpris Barnehage Avd.Gul.

BRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER. Årsplan «Vi vil gjøre hver dag verdifull» DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER

PLAN FOR SKOLESTARTERNE I KVALEBERG/VANNASSEN BARNEHAGE

ØYMARK BARNEHAGE ÅRSPLAN Tro, håp og kjærlighet - - Kortversjon- Årsplan kortversjon

Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen ÅRSPLAN. Melkeveien barnehage. progresjonsplan og kalender. Telefon: Webside på kommunens portal:

Midtveisevaluering. Relasjoner og materialer

Plan for Vestavind høsten/vår

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

MÅL: Barna skal bli kjent med barnehagen og nærmiljøet!

- et godt sted å være - et godt sted å lære

Transkript:

PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDENE I RAMMEPLAN FOR BARNEHAGEN GYLDENPRIS BARNEHAGE 2018/2019 Innledning Rammeplan for barnehagen tar for seg 7 ulike fagområder som gjenspeiler barns interesser og har egenverdi for barn i barnehagealder. Gjennom aktiviteter og prosjekter får barna ulike erfaringer og opplevelser fra alle områdene, både hver for seg men også tverrfaglig. Barnehagens personale skal sikre at barna opplever progresjon i aktivitetene. Vår progresjonsplan beskriver hva vi skal gi barna av erfaringer og opplevelser gjennom barnehageårene for å sikre at de utvikler ferdigheter innenfor et vidt læringsfelt. Ferdighetene er viktig for å delta i lek og sosialt samspill. Gode og varierte opplevelser er viktig for å skape glede, nysgjerrighet og utvikling. I progresjonsplanen er mål og aktiviteter delt inn etter alder. Dette skal gi personalet føringer for hvordan vi skal tilrettelegge og utvikle aktiviteter og opplevelser etter hvert som barna blir eldre. Denne oppdelingen er ikke absolutt, men må sees i forhold til det enkelte barns modning og erfaringer.

Kommunikasjon, språk og tekst Gjennom prosjektet «Gylne fortellinger» skal barna få varierte opplevelser sammen med gode språklige rollemodeller. Gjennom prosjektet «Gylne fortellinger» skal barna få bli kjent med fortellinger. Personalet skal bruke forskjellige formidlingsmetoder gir barna flere begreper og et variert ordforråd. Kommunikasjon, språk og tekst er viktig fordi: Språket er et grunnleggende kommunikasjonsmiddel og har stor betydning for barns identitetsutvikling. Barna blir glade i bøker, og høytlesing utvikler barnas begreper og ordforråd. Varierte og rike erfaringer er avgjørende for å forstå begreper. Barna utvikler et rikt språk i samtaler med voksne, som er gode språkmodeller. Ved å bruke konkreter, får barn muligheten til å forstå språket bedre. Når vi formidler på ulike måter får barna mulighet til å forstå fortellingen/innholdet på sin måte. Dette gjør blant annet ved å: Lese høyt for barna og snakke om det vi har lest. Ha bøker tilgjengelig for barna. Klappe rytmen i ord og navn, bruke rim og regler. Bruke konkreter fra kjente fortellinger og eventyr. Utforske ulike virkemiddel som å lese bøker, danse, dramatisere, bruke smart Board, ipad, kroppsspråk, sang, rim og regler, musikk og instrumenter. Ha aktive voksne, som er bevisste på å snakke sammen med barna om små, og store opplevelser lytte, og filosofere sammen med barna Vi observerer og snakker med barn om hva de er opptatt av, slik at de får medvirke i planer og aktiviteter. Verne om lesestundene og unngå avbrytelser. Barna får gode opplevelser knyttet til fortellinger. Utvider ordforrådet og begrepsforståelsen Barna selv eksperimenterer med rim og rytme, lyder og ord.

Kropp, bevegelse, mat og helse Sanse og bearbeide inntrykk til Sanse og bearbeide inntrykk til kroppslig kroppslig utrykk. utrykk. Kropp, bevegelse og helse er viktig fordi: Barn liker å bruke kroppen, og å utforske omgivelsene Gjennom erfaringer lærer barna å kontrollere og koordinere egen kropp Barna skal få utfordringer som gir mestring og positiv selvfølelse, samtidig som motoriske ferdigheter utvikles. Det fremmer barns fysiske, og psykiske utvikling. Vi vet at god motorikk fremmer språkutvikling. Prosjektet skal gi barna mulighet til å utrykke seg på flere måter motorisk. Dette gjør vi ved å: Lytte, danse og bevege seg til musikk - «Mini-Røris». Formidle fortellinger på turene våre i nærområde og på Løvstakken. Bruke det fysiske rom ute og inne. I fortellinger kan vi hinke, krype, kravle, hoppe, balansere, rulle og løpe. Tilrettelagte aktiviteter som stimulerer finmotoriske og grovmotoriske ferdigheter. Lytte til barna, anerkjenne dem og la dem medvirke i egen hverdag. Vokse som har kompetanse om relasjoner som ser barnet enkeltvis og i gruppe. Tilbereding av variert mat med inspirasjon hentet fra fortellinger og de ulike landene som er representert i barnegruppen. La barna ta del i dyrking av grønnsaker og smørelunsj og varm mat i barnehagen. Ha fokus på god hygiene. Barna viser glede ved å mestre nye kroppslige utfordringer. Barna liker å danse og tøyse etter musikk Barna dramatiserer fortellinger i lek når vi er på tur. Barn som setter egne grenser og viser omsorg for hverandre. Barna spiser variert og smaker på forskjellig mat Barnas kroppsbeherskelse, motorikk og rytme utvikles.

Kunst, kultur og kreativitet Målet vårt er at skapende lek og forming Barna skal få kjennskap til, og arbeide med ulike skal være en meningsfylt aktivitet hvor materialer og uttrykksformer. barna får uttrykke sine tanker og ideer Barna skal få oppleve ulike kunstformer dans, med støtte fra voksne. Den skapende teater musikk etc. prosess er viktigere enn resultatet. Vi vil gi barna mulighet til å utforske og uttrykke sine tanker og ideer. Kunst, kultur og kreativitet er viktig fordi: Det skaper glede, åpenhet og nysgjerrighet. Gjennom rike erfaringer med fortellinger vil barna få mulighet til å tenke kreativt, få sanseopplevelser og eksperimentere med ulike kreative metoder Formidling av kunst og kultur bidrar til å skape fortrolighet med og tilhørighet til ulike uttrykksformer. Barna skaper sin egen kultur ut fra egne erfaringer Dette gjør vi ved å: Tilby barna et utvalg av materiale de kan bli kjent med. Observere, og være lydhøre og åpen for barnas innspill. Motivere barna til å uttrykke seg, og gi rom for ulike uttrykksmetoder Benytte oss av diverse kulturarrangementer i byen vår, og ha egne forestillinger i barnehagen. Være åpen for andre kulturer og samtidig ta vare på den norske. Tilrettelegge for at barna får uttrykke seg. Barna blir kjent og fortrolig med ulike uttrykksformer. Barna uttrykker skaperglede. Barna får møte kunst og kulturelle uttrykksformer fra forskjellige land. Barna tar i bruk fantasi og tenker kreativt. Barna utvikler evne til å bearbeide sine inntrykk.

Natur, miljø og teknologi Fortellinger skal gi barna en begynnende kjennskap til naturen. For de yngste barna er det viktig å få tid til å undre seg og utforske omgivelsene sammen med nære voksne. De får erfaringer ut i fra egne forutsetninger, og reflekterer sammen i trygge omgivelser. Gjennom fortellinger skal vi møte barnas nysgjerrighet og forskertrang. Barna skal få en større forståelse av naturen, bli kjent med ulike fenomener i naturen, og hvordan de kan ta vare på den. Natur, miljø og teknikk er viktig fordi: Vi vil bevisstgjøre barna på naturen og viktigheten av å ta vare på den. Barna får kjenne gleden ved å ferdes i naturen og få grunnleggende innsikt i natur og miljøvern. Naturen er en god arena for lek og læring. Personalet i barnehagen skal legge til rette for at barna får: Være ute slik at barna bli kjent med allslags vær. Plante urter, grønnsaker og blomster. Sortere avfall og se hva som skjer med avfallet når vi resirkulerer. Respekt for naturen og rydder etter seg. Bruke Løvstakken og andre naturområder i nærmiljøet. Bruke nærområdet og lekeplassen. Studere planter og småkryp i naturen. Barna blir miljøbevisste og gode rollemodeller. Barna blir flinke til å kaste søppelet der det skal være. Barna blir glade i å være ute i naturen. Barna får erfaringer med bærekraftig utvikling

Antall, rom og form Matematikk finnes over alt i hverdagen. Det er de voksnes oppgave å gripe de mulighetene vi har. Vi begynner med det nære kroppen vår. Vi bruker fortellinger, sanger, eventyr og bevegelsesleker hvor antall, rom og form står sentralt. I prosjektet skal barna oppleve glede ved matematikk, og følelse av mestring. Gjennom lek og aktiviteter skal vi videreutvikle og eksperimentere med matematiske begreper. Antall, rom og form er viktig fordi: Barna lærer å se seg selv i samspill med andre. Barna opplever glede over å utforske tall og former. Barna skal se og forstå matematikk i det daglige. Barna skal utvikle romfølelse og forstå sammenhenger. Begynnende forståelse for sammenhenger i natur, samfunn og univers. Personalet i barnehagen skal: Gi barna støtte og førstehåndserfaringer med bruk av matematiske begreper. Ha fortellinger, musikk, dans og rytmikk. Telle sammen med barna. Bruke matematiske former parallelt med fargene. Bruke enkle statistikker sammen med barna. Bruke fortellinger og eventyr med konkreter. Bruke ulike geometriske former og konstruksjonsleker. Spille spill/puslespill og digitale verktøy. Lage mat og dekke bord. Legge til rette for fysisk aktivitet, balanselek, tellelek o.l. Barna blir bevisste, og ser sammenhenger i matematiske begreper. Barna finner matematikk i fortellinger. Barna kjenner igjen, bruker og eksperimenterer med tall og begreper. Barna lærer å telle. Barna bedømmer størrelse, form og volum.

Etikk, religion og filosofi Barnehagen skal bidra til at barna utvikler Gjennom fortellinger skal barna bli kjent toleranse og interesse for hverandre og med ulike tradisjoner og verdier i andre respekt for hverandres bakgrunn, uansett religioner og kulturer. Samtale med barna kultur, religion eller livssyn. Vi arbeider ut om ulike etiske dilemma. fra verdiene; Varme, Inkluderende, Ser Utvikle evnen til å se andres perspektiv og barnet. vise empati. Etikk, religion og filosofi er viktig fordi: Det fremmer respekt og likeverd Barna får kjennskap til ulike kulturer, religioner og tradisjoner. Barna skal oppleve tilknytning og fellesskap. Alle skal bli sett. Barna skal utvikle empati og lære å ta ansvar for egne handlinger. Barna har glede av å undre seg sammen med andre Personalet i barnehagen skal: Markere tradisjoner og de ulike høytidene som er representert i barnegruppen. Fortelle fortellinger fra flere kulturer. Synliggjøre mangfoldet. Ha den gode samtalen. Gi rom for opplevelse, undring og refleksjon. Bruke Samspillsmetoden Dialog. Barna utvikler respekt og omsorg overfor hverandre. Barna får kjennskap til de ulike høytidene som er representert i barnegruppen. Barna blir kjent med hverandres religioner. Barna blir trygge på seg selv som enkeltindivid og som en del av en gruppe.

Nærmiljø og samfunn I barnehagen skal barna oppleve at de er en Barna skal få muligheten til å medvirke i del av et demokratisk fellesskap. De skal få egen hverdag. en begynnende forståelse for hvordan et Barna får ta egne valg, og se konsekvensene samfunn fungerer og hvordan vi er gjensidig av disse. avhengig av hverandre. Barna skal få en økende forståelse for hvordan vi mennesker er gjensidig avhengig av hverandre, i nærmiljøet, i samfunnet og i verden. Nærmiljø og samfunn er viktig fordi: Barna skal oppleve at de betyr noe for det nærmiljøet de er en del av. Barna skal bli trygge i barnehagen og forstå at alle er like viktige for fellesskapet. Barna får nye venner. Barna skal gjennom fortellinger bli kjent med eget nærmiljø og samfunn. Barna får møte mennesker i ulike roller og yrker. Barna får kjennskap til ulike familieformer, religioner, ulikt språk, ulik kultur og ulike måter å leve på. Personalet i barnehagen skal: La alle delta i fellesskapet. Gå på turer i nærmiljøet og byen. Besøke kulturinstitusjoner i Bergen. Behandle barna likeverdig og gi dem mulighet til å medvirke i egen hverdag Gjøre barna kjent med barnekonvensjonen. Barna blir kjent lokal historie i nærmiljøet og byen. Barna leker sammen på tvers av avdelingene. Barna får en begynnende forståelse for hva et demokrati er. Barna utvikler tillit til egen deltakelse i fellesskapet. Endringene som skjer i samfunnet blir en naturlig del av hverdagen for barna.