Kjørefarlige legemidler

Like dokumenter
Farmakoterapi i allmennpraksis Førerkortforskriften med fokus på medikamenter

Legemiddelmisbruk i trafikken. Gudrun Høiseth Trygg trafikk 14. April 2015

Rusmidler og trafikksikkerhet. Hallvard Gjerde. 5. april 2016

Bakgrunn Revidering av forskrift om faste grenser

Vanedannende Legemidler

Promille Propille. Like ille. Svein R. Kjosavik. Spesialist i allmennmedisin, Ph.D. Fastlege i Sandnes Postdoktor, Stavanger Universitetssykehus

Rus i vegtrafikken Hallvard Gjerde

Bruk av rusmidler blant tilfeldige motorvognførere har blitt redusert

Rusmiddelstatistikk Folkehelseinstituttet. Funn i blodprøver hos bilførere med mistanke om påvirkning

Arne Johannesen Avd. Psykisk helsevern og rus Helsedirektoratet. Rusmiddelhåndtering i kommunehelsetjenesten

forskrivning, varseltrekant,

OMFANGET AV RUSMIDDELPÅVIRKET KJØRING HVA VET VI OM KONSEKVENSENE? Jørg Mørland Professor dr med Folkehelseinstituttet

Hvilken nytte har Folkehelseinstituttet av Statens vegvesens ulykkesanalyser? Hallvard Gjerde 22. september 2015

Rusmiddelstatistikk. Divisjon for rettstoksikologi og rusmiddelforskning

Førerkort og medisiner

Førerkortsaker DPS Aust-Agder 12. desember Psykiske lidelser Medikamentbruk

Førarkort ein menneskerett? v/assisterande fylkeslege Jacob Andersen

Disposisjon. Førerkortklasser. Fylkesmannes oppgaver. Førerkortklasser. Hvem har ansvar for hva. Helsekrav, dispensasjon, inndragning mv.

Førerkort og medisiner

Rusmiddelstatistikk. Divisjon for rettsmedisinske fag

Vanedannende legemidler og bilkjøring

Forslag til ny forskrift om faste grenser for påvirkning av andre berusende eller bedøvende stoffer enn alkohol.

Rusmiddelstatistikk. Område for rettsmedisinske fag

Funn i blodprøver hos bilførere mistenkt for påvirket kjøring 2014

Leger og førerkortvurdering

Førerkort og medisiner

Funn i blodprøver hos bilførerere mistenkt for påvirket kjøring 2010

Avdeling for rettsmedisi. Rusmiddelstatistikk. Funn i blodprøver hos bilførere mistenkt for ruspåvirket kjøring Avdeling for rettsmedisinske fag

Rusmiddelstatistikk. Divisjon for rettsmedisin og rusmiddelforskning

Høringsnotat. Forslag til endring av forskrift av 19. januar 2004 nr. 298 (FOR ) om førerkort

Funn i blodprøver hos bilførere mistenkt for ruspåvirket kjøring 2017

Funn i blodprøver hos bilførere mistenkt for påvirket kjøring 2016

Sovemidler og angstdempende midler

Førarkort og opioidbruk. Geir Sverre Braut, SUS 15. september 2016 Landskonferanse, Stavanger

Rusmiddelstatistikk. Divisjon for rettsmedisin og rusmiddelforskning

Oslo, NSH Jørgen G. Bramness. psykiater, professor, dr.med. Forskningsdirektør ved SERAF, UiO

Norsk Forening for Klinisk Farmakologi påpeker at innføring av faste grenser for N-desmetyldiazepam medfører en strengere praksis enn tidligere.

Om hurtigtester for rusmiddelanalyser og tilhørende problemstillinger

Komponentliste Rettstoksikologiske analyser

Eldre pasienter med mange legemidler, men med førerkort! Fokus på eldre pasienter, psykotrope legemidler og trafikksikkerhet

Hvem er pasientene? Problematisk bruk, misbruk, avhengighet? Hvilke legemidler? Fornuftig bruk av vanedannende legemidler (B-preparater)

Kapittel 14. Midler som kan påvirke kjøreevnen

Grunnkurs i rusrelatert problematikk 5. mars 2014

Førerkort og medisiner

Vanedannende medkamenter i fengsel. Nettverk fengselshelsetjeneste Egil Bjørløw Ass. fylkeslege

LAR og benzodiazepiner komplisert og kontroversielt. Christian Ohldieck Overlege Seksjonsleder LAR Helse Bergen

Benzodiazepiner til nytte og besvær. Tom Vøyvik Spesialist i rus-og avhengighetsmedisin Spesialist i allmennmedisin

Obduksjonsstatistikk. Funn i blodpøver fra obduksjoner utført i perioden

Komponentliste Rettstoksikologiske analyser

Benzodiazepiner og nedtrapping

Førerkort og medisiner

Førerkortforskriften. Helsekrav

Cannabis og syntetiske cannabinoider; laboratorieprøver i biologisk materiale Cannabis og bilkjøring

Førerkort og medisiner

Refleksjoner rundt fortolkning av rusmiddelanalyser

Etablering av faste grenser for påvirkning av andre stoff enn alkohol

UTFORDRINGER I ALLMENNPRAKSIS VED BRUK AV VANEDANNENDE LEGEMIDLER HOS FASTLEGER FASTLEGE PYRAMIDEN LEGEKONTOR LARVIK JANNE KR.

Innhold. Kapittel 4 Bruk av benzodiazepiner for søvnproblemer Behandling av søvnproblemer Slik kan du få bedre søvn...

GHB-, fentanyl- og oksykodonrelaterte dødsfall

VEDLEGG III ENDRINGER TIL RELEVANTE DELER AV PREPARATOMTALE OG PAKNINGSVEDLEGG

Benzodiazepiner: virkningsmekanismer og bruk i alderspsykiatrien

Fylkesmannen i Oppland FØRERKORTVURDERING. Jens Christian Bechensten Seniorrådgiver Fylkesmannen i Oppland. Oktober 2014

Vanedannende legemidler. Benzodiazepiner og z hypnotika. Diazepam. Benzodiazepiner Hvilke har vi?

Rusmiddeltesting Hvordan gjøre det rett? Andreas Austgulen Westin, overlege Avdeling for klinisk farmakologi St Olavs Hospital

Førerkort og rusmidler: lar det seg kombinere? Lars Slørdal NTNU/St. Olavs hospital

Revidering av «forskrift om faste grenser for påvirkning av andre berusende eller bedøvende middel enn alkohol m.m.»

I N G R I D J U L I E S T A D T L E R O G E L I N A N G E N M I C H A E L S E N

Fylkesmannens-/Helsetilsynets arbeid med rusproblematikk

Førerkort og medisiner

Riksadvokatens arbeidsgruppe: STANDARDISERT MANDAT FOR SAKKYNDIGE UTTALELSER OM RUSPÅVIRKET KJØRING

Ruspåvirkning blant bilførere som omkom i trafikkulykker i Hallvard Gjerde Asbjørg S. Christophersen

Rus og førerkort - helsekrav. Rusfaglig forum og nettverk for psykisk helsearbeid Britannia hotell Ass.fylkeslege Inger Williams

Førarkort ein menneskerett? v/ ass. fylkeslege Linda Svori

Når dosen er for høy eller preparatet er feil. Berit Muan Avdeling giftinformasjon Helsedirektoratet

Obduksjonsstatistikk. Funn i blodprøver fra obduksjoner utført i Avdeling for rettsmedisinske fag

Fastlegens rolle i førerkortsaker

Analyse av rusgivende stoffer i hår hva kan det brukes til?

Retningslinjer for testing på rusmidler i urin

Fagområdet klinisk farmakologi Laboratoriemedisin. OBLIGATORISK OVERGANGSKURS FOR SPESIALITETEN I RUS- OG AVHENGIGHETSMEDISIN, Tromsø 3.

Førerkort og medisiner

Formål og problemstilling

Trygg legemiddelbruk hos eldre.

Førerkort og medisiner

Skadelig bruk og avhengighet av vanedannende legemidler - forebygging og håndtering

NYE CANNABISPRODUKTER KONSEKVENSER FOR BRUKERE

Nevrobiologisk forståelse av avhengighet

BENZODIAZEPINER SETT MED PSYKIATERØYNE SVEIN E. DITTMANN PRIVAT PRAKTISERENDE PSYKIATER, TØNSBERG

Urinprøvekontroll i kriminalomsorgen

Førerkortproblematikk ved medikamentell smertebehandling

Vedleggstabeller til Folkehelseinstituttets rapport Narkotika i Norge

Forskrevne opioider i befolkningen og blant LAR pasienter. Svetlana Skurtveit Folkehelseinstitutt SERAF, UiO

RUSP USP VIRKET KJØRING

Drikking og læring Hvordan utepilsen og helgefylla påvirker hjernens evne til læring Jørg Mørland Fagdirektør, Folkehelseinstituttet Professor dr

Rusmiddelanalyser i Norge

Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Helse og førerett hva sier lover og forskrifter? Helse og førerett hva sier lover og forskrifter?

«Rusmiddelanalyse i et klinisk perspektiv. Hvor står vi i dag?»

Obduksjonsstatistikk. Funn i blodprøver fra obduksjoner utført i Avdeling for rettsmedisinske fag

Forekomst og oppdagelse av rusmiddelbruk i en psykiatrisk avdeling

Obduksjonsstatistikk. Funn i blodprøver fra obduksjoner utført i Avdeling for rettsmedisinske fag

RUSMIDDELTESTING, HURTIGTESTER ELLER LCMS

Transkript:

Kjørefarlige legemidler Knut Hjelmeland Overlege, spesialist i klinisk farmakologi Klinikk for laboratoriemedisin Avdeling for rettsmedisinske fag Oslo Universitetssykehus RELIS-kurs Legemiddelbehandling til pasientens beste 12. Februar 2018 Thon Hotel Opera, Oslo handouts

Avdeling for rettsmedisinske fag Rettsgenetikk Rettspatologi Rettstoksikologi Akkreditert statlig laboratorium Nasjonalt ansvar for analyse og fortolkning av rusmidler, medikamenter og gifter i prøver fra personer hvor analysesvaret kan få strafferettslige eller tilsvarende konsekvenser. Analyserer og fortolker ca. 50.000 biologiske prøver (blod, urin etc.) årlig. Sakkyndig virksomhet ovenfor rettsvesenet Utferdiger om lag 2000 sakkyndige uttalelser vedrørende påvirkning i henhold til vegtrafikkloven årlig Forskning Ca. 120 ansatte Avd. for toksikologisk og farmakologisk fortolkning 9 overleger og 5 assistentleger (klinisk farmakologi)

Agenda 1. Årsaker til trafikkulykker 2. Hvem er den påvirkede bilfører? 3. Hvordan kan man vurdere om et rus- eller legemiddel er trafikkfarlig? Hvilke studier gjøres? 4. Vegtrafikklovens faste grenser 5. Førerkortforskriften - Forskrivning av ulike legemiddelgrupper

1. Årsaker til trafikkulykker For stor fart etter forholdene Påvirkning av rusmidler eller psykoaktive legemidler Risikotaking Distrahert fører Dødsfall ved trafikkulykker skyldes ofte manglende bruk av sikkerhetsutstyr (bilbelter, motorsykkelhjelm, barnesete) Ruspåvirkning og de andre faktorene er ofte samvariable

2. Hvem er den påvirkede bilfører?

Mistenkte påvirkede bilførere Rusmisbrukere 88% menn 20-40 år Gjengangere, mange uten førerkort Blandingsmisbruk Finner gjennomsnittlig ca. 3 psykoaktive stoffer i blodet Ca. 10 000 bilførere blir årlig stoppet av politiet mistenkt for påvirket kjøring

3. Hvordan kan man vurdere om et rus- eller legemiddel er trafikkfarlig? Hvilke studier gjøres?

Eksperimentelle studier

Rus i trafikken eksperimentelle studier Rus gir sviktende kognitiv kontroll av adferd Redusert oppmerksomhet Redusert vurderingsevne og kritisk sans Feil respons, manglende feilkontroll/retting Lengre reaksjonstid Øket impulsivitet Forvirring Endring av syn, hørsel, oppfattelse av rom, tid og hastighet Studier skal kunne måle tilsvarende ferdigheter Oppmerksomhet, læring, konsentrasjon, reaksjonstid, koordinasjon, hukommelse Testpersoner Friske frivillige / Pasienter? Akutt inntak / Kronisk bruk?

Eksperimentell studie: Zopiklon Zopiklon (Imovane ) er benzodiazepinlignende z-hypnotikum Mest solgte medikament til innsovning i Norge Ca. 300 000 personer i Norge får forskrevet dette legemiddelet årlig* * www.reseptregisteret.no

Eksperimentell studie: Zopiklon Randomisert, placebo-kontrollert, dobbel blindet N = 16 friske studenter Hver forsøksdag får de én av følgende: 2 Placebo kapsler (PK) / Placebo drikke (PD) 2 PK / Alkohol drikke (50 gram EtOH) 1 Zopiklon 5 mg + 1 PK / PD 2 Zopiklon 5 mg / PD

Studiemedisin Alkohol 4 «doble Vodka» Tilsatt tabasco/lime etc. To kapsler Placebo/zopiklon 5mg 12

Psykomotoriske tester Tester koordinasjon/planlegging Reaksjonstid Oppmerksomhet

Eksperimentell studie: Zopiklon Konsentrasjon i blod * blodprøve * spyttprøve * urinprøve Påvisningsgrense ** * ** ** ** ** ** ** ** ** ** * Tester inntak Tester Tester Tester C max Tid

Eksperimentell studie: Zopiklon Dose/respons-forhold Jo større zopiklon-dose, jo mer påvirket Både zopiklon og etanol medfører påvirkning, men på litt forskjellig måte Zopiklon forlenger reaksjonstiden Manglende evne til å være årvåken Etanol Svekkede kognitive evner Hemmet oppfatning/persepsjon Påvirket oppmerksomhet Redusert impulskontroll Fant ingen påvirkning etter 6,5 timer Gustavsen I et al. 2011 & 2012

Eksperimentell studie: Zopiklon Klinisk undersøkelse Det ble gjort en forenklet versjon av klinisk undersøkelse (SCTI) etter 1-1,5t (Cmax), 3,5t og 6,5t og sammenlignet med psykomotoriske tester (CPTI) Konklusjoner Utfall på noen kliniske tester på Cmax Dose-respons Klinisk undersøkelse har lav sensitivitet Utfall på tester på Cmax Utfall på tester vs. konsentrasjon Hjelmeland et al. 2015

Klinisk undersøkelse - benzodiazepiner % of cases determined "impaired" 100 80 Benzodiazepine Reference group with alcohol * * *** ** *** *** *** *** *** 60 Therapeutic Mildly elevated Mod elevated Highly elevated 0,025-0,050% 0,051-0,100% 0,101-0,150% Level of benzodiazepines and BAC grouped > 0,150% Bramness et al. 2002

Kjøresimulator Ulike typer trafikk: motorvei, by, etc. Noen parametere som måles: Fart, vingling, avstand til bilen foran Reaksjon på trafikklys Reaksjon på uventede hendelser Hund som krysser veien Biler som plutselig kjører ut fra parkeringsplass Biler som plutselig bråbremser på motorveien Brudd på trafikkreglene, andre feil Risikotaking Multitasking

Kjøring på trafikkert vei Måler vingling i veibanen Standard Deviation of Lateral Position SDLP Fart Perioder med uoppmerksomhet avstand Følsom metode for måling av påvirkning Regnes som «gullstandard» av eksperimentelle studier av mange Nederland 19

Kjøring på trafikkert vei - SDLP Ønsker å sammenligne med påvirkning av alkohol Måler Standard Deviation of Lateral Position Vingling i veibanen (cm) 20 20

Kjørestudier SDLP Benzodiazepiner vs. alkoholpromille Ønsker å sammenligne med påvirkning av alkohol 21 21

SDLP noen publiserte studier rus-/legemidler Alkohol Alkohol (hang-over) Alprazolam Bilastine Carbamazepine Cetirizine Chlorpheniramine Clemastine Desloratadine Dexchlorpheniramine Diazepam Diphenhydramine Emedastine Escitalopram Esmirtazapine Fexofenadine Flurazepam Loratadine Lorazepam Marijuana/Cannabis MDMA (ecstasy) Mefloquine Mequitazine Methylphenidate Mianserin Midazolam Mirtazapine Mizolastine Piracetam Rameltedon Remacemide Rupatadine Temazepam Terfenadine Triazolam Zaleplon Zolpidem Zopiclone Ikke rus-/legemidler: Kaffe, Redbull, søvndepriverte, effekt av å se blålys på natten

Epidemiologiske studier

Kollisjonsrate med/uten legemiddel (Norge) Folkeregister -personnummer Reseptregister + Ulykkesregister Beregning av standarisert insidens rate (SIR): SIR = Incidens av trafikkulykker i eksponert person-tid Incidens av trafikkulykker i ikke-eksponert person-tid

Person-tid; Eksponert eller ikke-eksponert

Kollisjonsrate med/uten legemiddel - ulike legemiddelgrupper Legemiddelgruppe Ulykker (N) SIR (95% konfidensintervall) Ref Opioider 114 2,0 (1,7-2,4) Engeland 2007 Benzodiazepin (angst) 140 2,9 (2,5-3,5) Engeland 2007 Benzodiazepin (hypnotikum) 27 3,3 (2,1-4,7) Engeland 2007 Antidepressiva (sløvende) 204 1,4 (1,2-1,6) Bramness 2008 Antidepressiv (ikke sløvende) 884 1,6 (1,5-1,7) Bramness 2008 NSAID 101 1,5 (1,3-1,9) Engeland 2007 Penicillin 44 1,1 (0,8-1,5) Engeland 2007 Alle legemidler 977 1,4 (1,3-1,5) Engeland 2007

Kollisjonsrate med/uten legemidler Legemiddel SIR Ref Flunitrazepam (Rohypnol) 4,0 Gustavsen 2008 Karisoprodol (Somadril) 3,7 Bramness 2007 Diazepam (Valium, Vival, Stesolid) 2,8 Bramness 2007 Nitrazepam (Apodorm, Mogadon) Z-hypnotika (zopiclon (Imovane), zolpidem (Stilnoct)) 2,7 Gustavsen 2008 2,3 Gustavsen 2008 Kodein (f.eks. Paralgin forte) 1,9 Bachs 2009

Kasus-kontroll studier Rusmidler og legemidler måles i blodprøver fra kasus (skadde/drepte førere ELLER førere ansvarlig for kollisjon) Rusmidler og legemidler måles i blodprøver eller spyttprøver fra kontroller (førere som ikke er involvert i ulykke ELLER ikke har skyld i kollisjon) Risikoen for trafikkulykke beregnes som oddsratio «Kasus-førere» «Kontroller»

29 Europeisk studie av ulykkesrisiko Driving under the influence of drugs, alcohol and medicines Kasus-kontroll-studie Undersøkelse av alkohol, andre rusmidler og legemidler blant bilførere som ble skadet eller drept i trafikkulykker Sammenligning med tilfeldige bilførere i vanlig trafikk Beregning av oddsratio for trafikkulykke etter bruk av psykoaktive stoffer

Kontroller - vegkantstudie Norge 9236 tilfeldig stoppede bilister 96% av de spurte deltok Avga spyttprøve anonymt

Kontroller - vegkantstudie Norge Stoff Selges som Forekomst (%) Etanol Alkohol 0,2 Legemidler Legemiddel 4,5 Zopiklon Imovane 2,3 Benzodiazepin 1,9 Diazepam Valium, Vival, Stesolid 1,1 Kodein F.eks. Paralgin forte 0,5 Illegale THC Cannabis 1,3 Amfetaminer Amfetamin 0,4 Kokain/benzoylecgonin Kokain 0,5

32 Risiko for trafikkulykke Risikonivå Oddsratio Stoff Noe forhøyet risiko 1 3 Alkohol: <0,5 Cannabis Middels forhøyet risiko 2 10 Alkohol: 0,5 0,7 Kokain Ett benzodiazepin Ett Z-sovemiddel Ett opioid Sterkt forhøyet risiko 5 30 Alkohol: 0,8 1,2 Amfetamin/metamfetamin 2 eller flere legemidler/narkotika Ekstremt forhøyet risiko 20 200 Alkohol: > 1,2 Alkohol + legemiddel/narkotika Risikoen er også relatert til konsentrasjon av legemidler og narkotika

Kulpabilitetsstudier Dette er en forbedret form for kasus-kontrollstudie Førere som har hovedansvar for trafikkulykke blir sammenlignet med førere som ikke er involvert i ulykke (eller ikke ansvarlig for kollisjon) En enklere form er studie av eneulykker (ekskludere kollisjoner mellom flere kjøretøy) Kulpabilitetsstudier kan lettere definere kasus og kontroller korrekt

4. Vegtrafikklovens faste grenser

4. Vegtrafikklovens faste grenser Frem til 2012: Alkohol: Faste grenser Andre berusende/bedøvende stoffer: Sakkyndig uttalelse med individuell vurdering av påvirkning Nå: Straffbarhetsgrenser (svarende til 0,2 promille) for 28 psykoaktive lege-/rusmidler stoffer. Straffeutmålingsgrenser (svarende til 0,5 og 1,2 promille) for 22 av disse

28 stoff med faste grenser Amfetamin Metamfetamin MDMA Kokain Metylfenidat THC (cannabis)* Morfin* Metadon* Buprenorfin* Oksykodon* GHB* LSD Ketamin* Diazepam* Desmetyldiazepam* Oxazepam* Alprazolam* Nitrazepam* Flunitrazepam* Klonazepam* Fenazepam* Bromazepam* Lorazepam* Etizolam* Klobazam* Triazolam* Zopiklon* Zolpidem* * Straffeutmålingsgrense svarende til 0,5 og 1,2 promille fastsatt

Vegtrafikklovens faste grenser Gjelder ikke om legemiddel er inntatt i henhold til gjeldende forskrivning fra lege eller tannlege Obs! Dssn.: 1 Valium ved behov Anbefaler å skrive alltid maks forbruk på resept

5. Førerkortforskriften - Forskrivning av ulike legemiddelgrupper

Førerkortforskriften (FKF) Helsedirektoratet Ansvar i større grad overlatt til fastleger Mindre mulighet for dispensasjon Førerkortgrupper Gruppe 1: Personbil, MC Gruppe 2: Lastebil, buss Kapittel 14. Midler som kan påvirke kjøreevnen https://lovdata.no/dokument/lti/forskrift/2016-06-13-655 Veileder IS-2541 sist endret 01.01.18 https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/førerkortveilederen.pdf Kommende eksempler fra førerkortgruppe 1

Generell varsomhet ved bruk av psykoaktive stoff All bruk av psykoaktive stoff kan påvirke kjøreevnen Spesiell varsomhet ved oppstart av behandling og ved doseendring Førerkortforskriften 35 Helsekrav er ikke oppfylt dersom alkohol, rusmidler eller legemidler brukes i et omfang og på en måte som fører til helsesvekkelse med økt trafikksikkerhetsrisiko

Avhengighet av alkohol FKF 36 Helsekrav oppfylt etter 6 mnd med månedlig oppfølging Forslag til omfattende kontrollopplegg med måling av PEth i blod og EtG/EtS i urin Neste foredrag!

Helseskadelig bruk av illegale rusmidler (I) FKF 36 Helsekrav oppfylt etter 6 mnd rusfrihet ved egnede prøver Hva er «egnede prøver», forslag urinprøver Forskjellig for de ulike rusmidler» Opioider, kort påvisningstid, urinprøve 3 g/uke?» THC (cannabis), lang påvisningstid, urinprøve 1 g/uke? Forenkling?» Stikkprøver, evt i kombinasjon med planlagte prøver

Alternative medier, påvisningstid Blod Saliva Urin Svette Hår - negl Minutter Timer Dager Uker Måneder År Caplan & Goldberg, 2001, J. Anal. Tox 25, 396-399

Helseskadelig bruk av illegale rusmidler (II) Alternative medier Hårprøver Hodehår vokser med ca. 1 cm i mnd Kan si noe om bruk av stoff tilbake i tid Kan påvise regelmessig bruk, sjelden enkeltinntak Brukes i Tyskland, Italia, Sverige Spyttprøver Alternativ til urinprøve Varierende påvisningstid for ulike rusmidler sammenlignet med urin Mindre inngripen i privatlivet Vanskelig å manipulere

Opioider Oppstart av behandling kan ledsages av uttalt trafikkfarlig påvirkning Toleranseutvikling er vanlig ved opioidbehandling Tilvenning også for trafikkrelevant ferdighetssvekkelse

FKF 36 Opioider Kortvarig smertebehandling Helsekrav ikke oppfylt ved døgnkontinuerlig smertebehandling Ved inntak av enkeltdose er helsekrav oppfylt ved inntak minimum 8 timer før kjøring Kronisk smertebehandling Klar medisinsk indikasjon Minst 1 uke siden doseøkning Maksimal døgndose 300 mg morfinekvivalenter Langtidsvirkende Gått 8 timer etter inntak av ekstra dose kortidsvirkende opioid LAR-behandling Helsekrav oppfylt etter 1 år med oppfølging og kontroll og ikke bruk av andre midler som påvirker kjøreevnen

Benzodiazepiner Størst risiko for trafikkulykke ved oppstart Neutel 1995

Benzodiazepiner Metaanalyse a) Kronisk bruk av benzodiazepiner i rundt 10 år i terapeutiske doser Ca. 300 individer i 10 studier Prestasjoner etter minst 3 måneder abstinens sammenlignet med prestasjoner før avvenning av benzodiazepiner Barker et al 2004 a)

Benzodiazepiner Metaanalyse b) Prestasjoner etter minst 3 måneder abstinens sammenlignet med prestasjoner i kontrollpopulasjon Barker et al 2004 b)

Benzodiazepiner Svekker kognitiv og nevromotoriske ferdigheter med både akutt og kronisk dosering, men mest dokumentasjon for akutt dosering Redusert psykomotorisk hastighet Påvirket koordinasjon Svekket vedvarende oppmerksomhet Økt påvirkning ved Økt alder Økt dose Kombinasjon med alkohol og andre sentralt dempende midler Toleranseutvikling mest uttalt for de subjektive (selvopplevde) virkningene, mindre uttalt for de objektive (målbare) virkningene

FKF 36 Benzodiazepiner Helsekrav oppfylt ved bruk av døgndoser på Oksazepam inntil 30 mg Diazepam inntil 10 mg Zopiklon inntil 7,5 mg Zolpidem inntil 10 mg Nitrazepam inntil 10 mg Legemiddelet må være inntatt min. 8 timer før kjøring

FKF 36 Antihistaminer Helsekrav oppfylt ved bruk av døgndoser på Alimemazin (Vallergan ) 30 mg Prometazin (Phenergan ) 25 mg Hydroksyzin (Atarax ) 30 mg Siste dose må inntas minst 8 timer før kjøring

Antipsykotika, antiepileptika, antidepressiva Ved oppstart av behandling og doseendring kan legemidler virke sederende eller ha andre psykomotoriske og kognitive (bi)virkninger som har betydning for bilkjøring Svært lite dokumentasjon på trafikkrelevant ferdighetssvekkelse ved kronisk bruk i tilvendt dosering FKF 36 Helsekrav oppfylt ved stabil dosering

Bruk av flere psykoaktive legemidler Samtidig bruk av flere psykoaktive stoff i forbindelse med bilkjøring kan medføre betydelig økt risiko for å havne i en trafikkulykke. Dette er også vist ferdighetssvekkelse i eksperimentelle studier ved kombinasjon av flere psykoaktive stoff. FKF 37 Ved bruk av to legemidler opplistet i 36, reduseres angitt døgndose med 50% Helsekrav er ikke oppfylt ved bruk av tre eller flere legemidler opplistet i 36 Antipsykotika, antiepileptika, antidepressiva fjernet fra 36 i 2017

Noe å huske på Kunnskapsgrunnlaget vedrørende legemidlers trafikkfarlighet er bygget på eksperimentelle og epidemiologiske studier Bilføreren (pasienten) er ikke nødvendigvis selv klar over svekkede kjøreferdigheter Benzodiazepiner (spesielt klonazepam) misbrukes mye i trafikken og slik bruk utgjør en trafikksikkerhetsrisiko Det er lurt å anføre maksimal dosering ved behovsforskrivning av trafikkfarlige legemidler