Innvandrerkvinner og reproduktiv helse Kathy Ainul Møen MD, PhD kandidat UiB/NAKMI Esperanza Diaz MD, PhD, Første ammanuensis UiB/Direktør NAKMI
Like eller Likeverdig helsetjeneste for alle?
Innvandrerkvinner: hvor kommer de fra og hvorfor?
Innvandrerkvinner Ved årsskiftet 2017/2018 utgjorde innvandrerkvinnene 13,6 prosent av alle kvinner i Norge. De fleste kommer fra Polen og Sverige, etterfulgt av Filippinene, Litauen, Somalia og Tyskland. Kilde: SSB
Bruk av prevensjon Fruktbarhet Hva skal vi gå gjennom? Svangerskap Perinatal omsorg Fødsel og barselsomsorg Mammografi og celleprøve
Sykehistorie Halima er 24 år, har 3 barn, mannen bor i Oslo, pendler. Kommer fordi hun er sliten. I løpet av konsultasjon spør legen om hun bruker prevensjon. Halima svarer «nei». Hun sier at hun er skeptisk til prevensjon, «kroppen blir ikke renset» hvis hun ikke får menstruasjonen. Hvordan vil du gå frem?
Bruk av prevensjon Forskning fra Sverige: Mindre erfaring med prevensjonsbruk, mer tidligere graviditeter og mer induserte aborter. Innvandrerstatus forbundet med faktorer ved uønsket graviditet: lav utdanning, svakt sosialt nettverk, fattigdom, arbeidsledighet og dårligere tilgang til helsevesenet
Ikke-planlagt svangerskap og indusert abort forekommer hyppigere Bruk av prevensjonnorsk forskning Lavere bruk sammenlignet med norske kvinner og lavere kunnskap. Mindre bruk av hormonelle prevensjonsmetoder, vil helst bruke naturlige metoder som «trygge dager» eller «avbrutt» metoder
Bruk av prevensjon Bruk av hormonelle prevensjonsmidler avtok med økende alder, og gruppe forskjellene var størst i den yngste aldersgruppen 16 til 25 år. Å være i arbeid og / eller utdanning, lengre botid og ung alder ved innvandring til Norge assosieres med forbruk av hormonelle prevensjonsmetoder. 12
Deres erfaring som helsepersonell? Antall Barn Hvor mange barn får gjennomsnittlig en innvandrerkvinne?
Fruktbarheten hos innvandrerkvinner i Norge har gått ned de siste årene, og var på 2,1 barn per kvinne i 2012. Fruktbarheten synker i takt med hvor lenge kvinnene har bodd i Norge. Fruktbarhet Nyankomne innvandrerkvinner færre barn enn de nyankomne fikk før. Kilde: SSB 14
Barnetallene ligger mellom foreldregenerasjonens og majoritetsbefolkningens. Fruktbarhet Ligger nærmere opp mot norske kvinner. 15
Svangerskap
Sykehistorie Asha er 24 år, kommer fra Pakistan, kom til Norge for ett år siden, førstegangsgravid. Har aldri vært hos fastlege for svangerskapskontroll før. Jordmor hadde sendt henne hit for glukosebelastningstest. Verdiene er: fastende: 5,9 to timer etter : 9,6 Hun snakker ikke norsk enda, kun noen ord. Hva gjør du?
Graviditet og fødsel er ofte det første møte med det norske helsevesenet Svangerskapskontroll Foretrekker å gå til kontroll hos jordmor Lav terskel, vane fra hjemlandet?
Hva er viktig å huske hos innvandrerkvinner? Sigdcelleanemi og thalessemi Svangerskapsdiabetes Omskjæring Anbefaling : helst bør deinfibuleres ( åpnes ) før svangerskapet. Dersom dette ikke er mulig, i 2. trimester eller ved fødsel.
Perinatal dødelighet Hva kan årsakene være?
Perinatal dødelighet (PMR) Definert som antall dødsfall etter 22 uker av svangerskapet og før syv fullførte dager etter fødselen per 1000 fødsler (liv og dødfødt). 21
PMR-norsk forskning 22
spedbarnsdødelighet Det er høyest dødfødselsrate blant barn av mødre fra Sri Lanka, Pakistan og Somalia. Dette gjelder også den neonatale (0-27 dager) dødeligheten. For spedbarnsdødelighet (28-365 dager), er ratene høyest for barn av pakistanske mødre, 10 per 1000 levendefødte. Barn av somaliske, srilankesiske og tyrkiske mødre har en spedbarnsdødelighet på 7,6, 7 og 6 per 1000 levendefødte, og barn født av polske på 6,3 vietnamesiske 5,8 og norske mødre på 5 per 1000 levendefødte. Det var signifikant høyere dødfødsel og spedbarnsdødelighet blant barn født av mødre fra Sri Lanka, Pakistan, Somalia sammenlignet med barn født av mødre fra Norge. Unpublished Annett Arntzen and Bernadette N. Kumar et al 23
Flere keisersnitt høyere perinatal dødelighet Norsk forskning om PMR hyppigere forekomst av enkelte fødselskomplikasjoner enn befolkningen ellers Kilde: (Tidsskr Nor Legeforen 2005,125:586-8)
Perinatal dødelighet Et studie fra Maine i USA blant Somali kvinner: Redd for å føde ved keisersnitt, venter lengre med smerter under fødsel før de oppsøker sykehuset Engstelig for å bli håndtert av helsepersonell som ikke kan mye om omskjæring Post partum depresjon og vold fra partner er tema som ikke ble snakket om åpent.
Keisersnitt Deres erfaring?
Lavere hos kvinner fra Vietnam Keisersnitt Dobbelt så høy hos kvinner fra Filippinene, Afrikas Horn, Chile/Brasil og Sri Lanka/India (21 26 %) «Trangt bekken» var viktigste indikasjon
Keisersnitt Langvarig fødsel og dårlig fosterlyd pekte seg ut, liksom «ukjente faktorer», spesielt hos kvinner fra Chile/Brasil og Afrikas Horn. «Doctors delay», «Patient s delay»
Språkbarrieren Kvinnens evne til å uttrykke sine spørsmål, bekymringer og symptomer Svangerskapsomsorg Ønske fra kvinner: Leger og sykepleiere forstår deres tro, sedvaner og kulturelle praksis Kvinnenes erfaring: Diskriminering, ufølsomhet og mangel på kunnskap om religion og kulturelle praksis
LEARNmodel for kulturell kompetanse
Kulturell kompetanse https://www.youtube.com/watch?v=retzchpb-6c
Hvilke tiltak aktuelt? Større innsats allerede i svangerskapet Svangerskapsomsorg må tilpasses for å redusere forskjellene i risiko for komplikasjoner Velfungerende tolketjeneste og styrking av jordmortjenesten -individtilpasset omsorg av høy kvalitet Språklige utfordringer fører til utrygghet og engstelse 32
Screening Mammografi-lavere oppmøte Livmorhalsscreening-lavere oppmøte
Kan dere nevne noe? Hva er utfordringer i forhold til screening?
Utfordringer Helsepersonell sier Kvinner kommer ikke Tidsklemma Tolk Kunnskap/low health literacy Kulturelle utfordringer Kvinnene sier Legen tar ikke opp temaet Får ikke brevet/forstår ikke Religiøse faktorer Mannlig lege
Tidlig debut av brystkreft blant innvandrerkvinner fra enkelte land i Afrika og Midtøsten Brystkreft Kvinner fra Tyrkia, Nord-Afrika, Chile, Iran, og enkelte arabiske land, hadde økt risiko for brystkreft etter migrasjon, tidligere gjennomsnittsalder (45) ved diagnose enn svenske kvinner (50) Tidlig screening hos disse? Lavere oppmøte til screening.
Forekomsten lavere; men overlevelsesraten er også lavere. Diagnostisert i et sent stadium av sykdommen? Brystkreft Andelen øker når de kommer fra et lavrisiko til et høyrisiko land. Etter noen år vil den andelen nærmer seg andelen i vertslandet
Kvinner med low health literacy: informer om faktorer som reduserer risiko sunt kosthold Brystkreft fysisk aktivitet redusere inntak av alkoholmengde kontroll av vekt
Sykehistorie Amina kommer fra Somalia. Snakker litt norsk. Da hun var hos sin fastlege sist hadde legen tatt opp temaet om celleprøve og ba Amina bestille time. I dag kommer hun for det, men vet egentlig ikke hvorfor legen ba henne komme. Legen kommer ut og henter Amina og en annen mann, som er tolk. Amina visste ikke at hun får en tolk og at det er en mann. Hun nekter å komme inn. Hvordan vil du som lege gå frem? Hvordan ville du ha håndtert konsultasjonen inne på kontoret hvis tolken er en kvinne?
Kvinner fra ulike geografiske områder har ulik risiko for livmorhalskreft. Norge, enkelte østeuropeiske land, Hmong-kvinner og latinamerikanske kvinner-høy Livmorhalskreft Kvinner fra Finland, flere områder i Asia og Afrika ser ut til å ha lavere risiko. Alder ved migrasjon har betydning. Over tid vil risiko for livmorhalskreft nærme seg risiko tilsvarende kvinner i det landet de har innvandret til. 40
Livmorhalskreft Høy forekomst i enkelte områder av verden, spesielt enkelte afrikanske land, og kan derfor kan være høy blant innvandrergrupper fra disse områdene. Det er viktig at disse kvinnene møter opp til screening i Norge. 41
Livmorhalsscreening hos innvandrerkvinner Vår studie viser at kvinner fra alle verdensdeler har lavere oppmøte: Møen, K., Kumar, B., Qureshi, S., & Diaz, E. (2017). Differences in cervical cancer screening between immigrants and nonimmigrants in Norway: A primary healthcare register-based study. European Journal of Cancer Prevention, 26(6), 521-527 42
Faktorer som er assosiert: ung alder, bedre økonomi, bo på landet, kvinnelig fastlege Resultater For noen grupper: lengre opphold I Norge, fastlege er norsk og ikke innvandrer 43
Oppsummering Mindre bruk av prevensjon, mer induserte aborter Barnetall ligger opp mot verts befolkning Savner kulturell kompetanse hos helsepersonell Større perinatal dødelighet hos noen grupper Lavere oppmøte til mammografi og celleprøve
Ta pasienten fra etniske minoriteter på alvor Unngå forutinntatte og stereotype forestillinger Tilby profesjonell tolk med kompetanse om medisinsk terminologi Noe å fundere over? Videreutdanning innen kulturkompetanse for klinisk og administrativt tilsatte bør støttes Informasjonsbrosjyrer på utbredte innvandrerspråk bør være tilgjengelig 45
Referanser 1. Omland, G., Ruths, S., & Diaz, E. (2014). Use of hormonal contraceptives among immigrant and native women in N orway: Data from the N orwegian Prescription Database. BJOG: An International Journal of Obstetrics & Gynaecology, 121(10), 1221-1228. 2. Wiebe, E. (2013). Contraceptive practices and attitudes among immigrant and nonimmigrant women in Canada. Canadian Family Physician Medecin De Famille Canadien, 59(10), E451-5. 3. Garcés-Palacio, Altarac, & Scarinci. (2008). Contraceptive knowledge and use among low-income Hispanic immigrant women and non-hispanic women. Contraception, 77(4), 270-275. 4. Helström, L., Odlind, V., Zätterström, C., Johansson, M., Granath, F., Correia, N., & Ekbom, A. (2003). Abortion rate and contraceptive practices in immigrant and native women in Sweden. Scandinavian Journal of Public Health, 31(6), 405-410. 5. Jacoby, S., Lucarelli, M., Musse, F., Krishnamurthy, A., & Salyers, V. (2015). A Mixed Methods Study of Immigrant Somali Women's Health Literacy and Perinatal Experiences in Maine. Journal of Midwifery & Women's Health, 60(5), 593-603. 6. Bakken, K., Skjeldal, O., & Stray Pedersen, B. (2015). Higher Risk for Adverse Obstetric Outcomes Among Immigrants of African and Asian Descent: A Comparison Study at a Low Risk Maternity Hospital in Norway. Birth, 42(2), 132-140. 7. Ahlberg, N., & Vangen, S. (2005). Svangerskap og fødsel i et flerkulturelt Norge. Tidsskrift for Den Norske Legeforening, 125(5), 586-588.
8. Vangen, Siri, Stoltenberg, Camilla, Holan, Synne, Moe, Narve, Magnus, Per, Harris, Jennifer R., & Stray- Pedersen, Babill. (2003). Outcome of pregnancy among immigrant women with diabetes. (Original Article: Epidemiology/Health Services/Psychosocial Research). Diabetes Care, 26(2), 327-32. 9. Santiago, M., & Figueiredo, H. (2015). Immigrant Women s Perspective on Prenatal and Postpartum Care: Systematic Review. Journal of Immigrant and Minority Health, 17(1), 276-284. 10. Qureshi, Kumar, Ursin, Kumar, Bernadette Nirmal, & Ursin, Giske. (2014). Incidence and associated risk factors for cancer among immigrants : Major challenges for Norway : A review report. Oslo: NAKMI, Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse. 11. Henley SJ, King JB, German RR, Richardson LC & Plescia M. Morbitity and Mortality Weekly Report, Surveillance Summaries. 2010; 59(SS09):1 25. Surveillance of ScreeningDetected Cancers: Available from http://www. cdc.gov/mmwr/preview/mmwrhtml/ss5909a1. Htm 12. Møen, K., Kumar, B., Qureshi, S., & Diaz, E. (2017). Differences in cervical cancer screening between immigrants and nonimmigrants in Norway: A primary healthcare register-based study. European Journal of Cancer Prevention : The Official Journal of the European Cancer Prevention Organisation (ECP), 26(6), 521-527. 13. Krevende kommunikasjon om svangerskap og fødsel -En studie av møtet mellom jordmødre og innvandrerkvinner på en norsk helsestasjon-marte E. S. Haaland