Sykdom og død i et flerkulturelt perspektiv
|
|
- Ketil Knutsen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Sykdom og død i et flerkulturelt perspektiv Stavanger Ingrid Hanssen LDH
2 Kultur former den mening vi tillegger verden. Kultur er relevant for å forstå en persons erfaringer og hvordan [sykdoms]relaterte symptomer utfordrer vårt syn på verden som meningsfull og gir oss en opplevelse av sammenheng Koffman m.fl. (2008, s. 356).
3
4
5
6
7 Eksempler på sykdomsforklaringer: Vestlig biomedisin Å være i ubalanse med naturen Disharmoni eller ubalanse med yin og yang Sykdom som straff fra Gud/gudene Det onde øyet eller den onde munn Magi/trolldom Djevle- eller åndebesettelse Kropp uten sjel
8
9 Vi er tilbøyelige til å yte mer påpasselig og omsorgsfull pleie til pasienter som er stoiske sammenlignet med pasienter som er ekspressive. Dette fordi smertekulturen i den vestlige sivilisasjon gir oss en tendens til å se opp til stoiske personer (Weissman m.fl. 2002, s.1).
10
11 Innsamlingsguide for åndelige/religiøse data: 1. Personlig oppfatning av Gud eller guddom 2. Personlig kilde til styrke og håp 3. Betydningen av religiøs praksis og ritualer for personen 4. Hvordan personen oppfatter sambandet mellom sin religiøse tro og sin helsetilstand (Stoll 1979)
12 5 språkmessige hovedårsaker til kommunikasjonsproblemer Helsearbeider og pasient/pårørende snakker ikke noe felles språk Helsearbeider og pasient/pårørende har felles språk, men bruker ikke de samme symbolene Pasienten/de pårørende behersker helsearbeiderens språk i noen grad, men klarer ikke å nyansere det. Pasienten uttrykker sine symptomer og behov på en måte som helsearbeideren ikke forstår. Helsearbeideren uttrykker seg på en måte som pasienten ikke forstår.
13
14 Når jeg er hos norsktalende lege og jeg begynner å fortelle om sykdommen min, da oppdager jeg plutselig at jeg har to forskjellige sykdommer. Først den som jeg gikk til legen med, og så den som jeg får mens jeg sitter der, jeg mister selvtilliten og jeg er redd. Jeg kan ikke forklare på norsk det som feiler meg, og jeg frykter at han vil misforstå meg.
15 Pasient og pårørende med kollektivistisk bakgrunn har en tendens til å forvente at informasjon går via familien at familien siler hva pasienten bør vite/ikke vite at familien tar avgjørelser på pasientens vegne
16 Mange kollektivistisk orienterte pasienters mest alminnelige mestringsstil er å vende seg til andre for hjelp og råd. Når de gjør det, blir ikke behovet for den andres hjelp uttrykt direkte; i stedet er det forstått og handlet ut ifra uten at det er blitt artikulert verbalt. Den forventete hjelp må bli tilbudt med standhaftighet og kraft og, uansett om hjelpesøkeren erkjenner det eller ikke, må tilbudet gjentas (Meleis og Jonson 1983, s. 892).
17 Dersom pasientens selv ikke lenger er i stand til å ta inn informasjon og at avgjørelser, er det viktig å benytte en proxy (stedfortreder) for pasienten som virkelig kjenner vedkommende. Hvis man ikke har en proxy som kan ivareta pasientens interesser, må helsearbeidernes avgjørelser tas til det beste for pasienten ta hensyn til det man vet om pasientens verdier og ut fra fagets og samfunnets normer og verdier.
18
19
20
21
22 Når jeg møter nye mennesker, forsøker jeg alltid å møte dem med utgangspunkt i det mest basale som vi har til felles. Vi har alle en fysisk kropp, et sinn, følelser. Vi er all født på den samme måten, og vi skal alle dø. Vi ønsker alle et lykkelig liv, og vi har ikke lyst til å lide. Når jeg ser på andre på denne måten snarere enn å understreke forskjellene, som det faktum at jeg er tibetaner eller har en annen farge, religion eller kulturell bakgrunn, gir det meg mulighet til å ha følelsen av at jeg møter en annen som er lik meg selv. Jeg føler at det gjør det lettere å kommunisere og utveksle tanker når jeg forholder meg til en fremmed på den måten (Dalai Lama)
23 Referanser: Alpers L-M; Hanssen I. (2014). Caring for ethnic minority patients: A mixed method study of nurses self-assessment of cultural competency. Nurse Education Today, 34(6), Glod SA. (2012): Ethics and palliative care. Physicians Information and Education Resource. Gwyther L. (2011): Ethics and palliative care. Continuing Medical Edu., 29(7). Hanssen I; Pedersen G. (2013). Pain relief, spiritual needs, and family support. Three central areas in intercultural palliative care. Palliative & Supportive Care. DOI: /S Mohanti, B.K. (2009): Ethics in palliative care. Indian Journal of Palliative Care, 15(2), s Pergert P; Ekblad S; Enskär K; Björk O. (2008). Bringing obstacles to transcultural care relationships Tools discovered through interviews with staff in pediatric oncology care. European J. Oncology Nursing, 12, Richardson A; Thomas VN; Richardson A. (2006). Reduced to nods and smiles : Experiences of professionals caring for people with cancer from black and ethnic minority groups. European Journal of Oncology Nursing, 10,
KOMMUNIKASJON MED BARN OG UNGDOM FRA FREMMEDE KULTURER. BRUK AV TOLK. Tove Nyenget, Rådgiver Kreftlinjen
KOMMUNIKASJON MED BARN OG UNGDOM FRA FREMMEDE KULTURER. BRUK AV TOLK Kreftlinjen Kreftlinjen er et «her og nå»-tilbud til pasienter, pårørende, publikum, studenter, fagpersonell Vi består av erfarne sykepleiere,
DetaljerHelsearbeid i et flerkulturelt samfunn
Helsearbeid i et flerkulturelt samfunn Bodø 25.09.2018 Ingrid Hanssen Lovisenberg diakonale høgskole Bakgrunn for innvandrere i Norge 2017. Kilde: SSB 2018 Endringer i sosiale, økonomiske og politiske
DetaljerKommunikasjon og samspill. Ingrid Hanssen Lovisenberg Diakonale Høgskole, Oslo
Kommunikasjon og samspill Ingrid Hanssen Lovisenberg Diakonale Høgskole, Oslo Noen ganger så føler en at en stanger hodet i veggen at de skjønner ingen ting (Sykepleier C). 1. Mottakeren mottar budskapet
DetaljerTROS- OG LIVSSYNSMANGFOLD I ROGALAND DIALOGPREST KIAN REME, FAGDAG 25 APRIL 2018
TROS- OG LIVSSYNSMANGFOLD I ROGALAND DIALOGPREST KIAN REME, FAGDAG 25 APRIL 2018 DEN GYLNE REGEL Det du ikke vil at mennesker skal gjøre mot deg, det skal du heller ikke gjøre mot dem. (Jødedom) Ingen
DetaljerSykepleie i et flerkulturelt perspektiv.
Sykepleie i et flerkulturelt perspektiv. NSDLIS, Lillestrøm 10.09.09 Ingrid Hanssen Lovisenberg diakonale høgkole, Oslo En persons samhandling med helsearbeiderne vil være avhengig av: Personlighet, erfaringer,
DetaljerPalliativ omsorg til pasienter med. Ingrid Hanssen, LDH Radisson Blue Hotell 20.09.12
Palliativ omsorg til pasienter med etnisk minoritetsbakgrunn Ingrid Hanssen, LDH Radisson Blue Hotell 20.09.12 Kulturen man tilhører gir personen tanker og verdier som underbygger en følelse av identitet
DetaljerPalliativ omsorg i et flerkulturelt samfunn
Palliativ omsorg i et flerkulturelt samfunn Undervisning, Gjøvik 18.02.13 Ingrid Hanssen Lovisenberg diakonale høgskole Kulturen man tilhører gir personen tanker og verdier som underbygger en følelse av
DetaljerPasient og pårørendeopplæring til innvandrergrupper. Shaista Ayub Kirkenes
Pasient og pårørendeopplæring til innvandrergrupper Shaista Ayub Kirkenes 6.9.18 Pasient og pårørendeopplæring til innvandrergrupper Presentasjon og forventninger Fakta om innvandrerbefolkningen i Norge
Detaljer6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud
6. seksjon Eksistensiell/ åndelig omsorg November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Åndelig/ eksistensiell omsorg Vi derfinerer det åndelige området som helheten av de eksistensielle spørsmålene
DetaljerSe mennesket. Nasjonal konferanse for Alders- og Sykehjemsmedisin, Stavanger 13. mars 2018.
Se mennesket Nasjonal konferanse for Alders- og Sykehjemsmedisin, Stavanger 13. mars 2018. Lars Helge Myrset leder avd. for prestetjeneste og diakoni, Tasta sykehjem, Diakonisenteret Stavanger regional
DetaljerTerje Talseth Gundersen Sykehusprest. Åndelig dimensjon, en fremmed fugl i helsevesenet
Terje Talseth Gundersen Sykehusprest Åndelig dimensjon, en fremmed fugl i helsevesenet Åndelig dimensjon 1.Mos. 2:7 Og Herren Gud formet mannen av jord fra marken og blåste livspust inn i hans nese, så
DetaljerÅ komme på besøk for en stund- åndelig/eksistensiell omsorg. Sykehusprest Helge Hansen, 25. april 2018
Å komme på besøk for en stund- åndelig/eksistensiell omsorg Sykehusprest Helge Hansen, 25. april 2018 Hvem bor her? Å være en gjest hos den andre Per 85 år Historien om et liv Hva er viktig for Per? God
DetaljerHvem skal ta vare på bestemor; læringsmiljøets betydning for rekruttering til eldreomsorg
Hvem skal ta vare på bestemor; læringsmiljøets betydning for rekruttering til eldreomsorg Mari Wolff Skaalvik Førsteamanuensis/postdoc Institutt for helse- og omsorgsfag Universitetet i Tromsø 2 Disposisjon
DetaljerKommunikasjon og samarbeid med flerkulturell stab. Laila Tingvold.
Kommunikasjon og samarbeid med flerkulturell stab Laila Tingvold. Hvordan orientere oss? Tall fra SSB viser at det er 5.1 millioner innbyggere i Norge. Av disse er 669.000 innvandrere og 136.000 er norskfødte
DetaljerDe 6 S ene. Prosjekt for Lindrende enhet, Helsehuset for Halden og Aremark 25.09. 2015 Marita Johansen og Ellen Rosseland Hansen. Hvem er personen?
De 6 S ene Prosjekt for Lindrende enhet, Helsehuset for Halden og Aremark 25.09. 2015 Marita Johansen og Ellen Rosseland Hansen Hvem er personen? Selvbestemmelse Sammenheng Sosiale relasjoner Strategier
DetaljerVeileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem
Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem Planlagte forhåndssamtaler En planlagt forhåndssamtale på sykehjem innebærer at
DetaljerVeileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem
Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem Planlagte forhåndssamtaler En planlagt forhåndssamtale på sykehjem innebærer at
DetaljerHva gjør en lindrende jobb med oss som personale? Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13
Hva gjør en lindrende jobb med oss som personale? Aart Huurnink Sandefjord 12.03.13 Nærhet vs. stoppeklokke Nærværskompetanse innenfor eksisterende rammer Caregiver stress and staff support samtidighet
DetaljerBeslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem. Anne Dreyer, NSFs faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens 13.2.
Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem 1 Bakgrunn Spørsmål rundt oppstart av behandling og tilbaketrekking av behandling ved livets slutt øker i omfang i tråd med utvikling og bruken
DetaljerKulturell kompetanse og relasjoner: Sykepleie i et flerkulturelt samfunn
Kulturell kompetanse og relasjoner: Sykepleie i et flerkulturelt samfunn Foto: Bing HØYSKOLEN DIAKONOVA Videreutdanning i kreftsykepleie Kandidatnummer: 704 Antall ord: 2987 (Eksklusive litteraturliste,
DetaljerSjel i dag. Sjel i dag. Sjel i dag. Terje Talseth Gundersen. Foredrag PMU - 24. okt 2006
Åndelig Sykehusprest dimensjon, i helsevesenet en fremmed fugl Terje Talseth Gundersen Åndelig dimensjon, en fremmed fugl i helsevesenet, eller hvorfor har vi latt være å engasjere oss? For privat/personlig
DetaljerLikhet i helsetjenesten
Likhet i helsetjenesten Berit Bringedal Legeforeningens forskningsinstitutt 13.2.2011 Sosial ulikhet i helse og helsetjenestens rolle Betydningen av helsetjenester Mindre enn andre forhold Kan likevel
DetaljerMot til å møte Det gode møtet
Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,
DetaljerPALLIASJON OG DEMENS. Demensdage i København Siren Eriksen. Professor / forsker. Leve et godt liv hele livet
PALLIASJON OG DEMENS Demensdage i København 2019 Siren Eriksen Professor / forsker 1 Leve et godt liv hele livet 2 1 Diagnose Alzheimer Sykehjem Infeksjoner P A L L I A T I V F A S E Agnes Hansen, 83 år
DetaljerUNIVERSITETET I BERGEN. «Aldringsbiologi» Bettina Husebø, MD, phd, prof. Senter for alders- og sykehjemsmedisin, UiB og Bergen kommune
UNIVERSITETET I BERGEN «Aldringsbiologi» Bettina Husebø, MD, phd, prof. Senter for alders- og sykehjemsmedisin, UiB og Bergen kommune Where do people wish to die Norway? 11% 74% 15% UNIVERSITY OF BERGEN
DetaljerOm Omsorg i det korte møtet
Om Omsorg i det korte møtet Behøver god omsorg alltid ta så lang tid? En refleksjon over resultatene fra en studie om hva kreft pasienter mener er viktig for opplevelsen av god omsorg Bakgrunn for studien:
DetaljerForskning, mestring og pårørende ved Huntington sykdom. Hvordan kan helsepersonell hjelpe?
Forskning, mestring og pårørende ved Huntington sykdom. Hvordan kan helsepersonell hjelpe? Pårørende opplever særskilte utfordringer i henhold til at sykdommen er: Arvelig Kronisk Ingen kurativ behandling
DetaljerKommunikasjon med alvorlig syke. Sigve Andersen
Kommunikasjon med alvorlig syke Sigve Andersen Disposisjon Lek Overtalelse Hvem vinner? Hva er kommunikasjon? Intro til kreftpasientens perspektiv- 4 ting (interaktiv historie) Håp Grunnleggende etikk
DetaljerDet døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig.
Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig. Fagdag- barn som pårørende Nordre Aasen 25.09.2014 Natasha Pedersen Ja til lindrende enhet og omsorg for barn www.barnepalliasjon.no
DetaljerPalliasjon har fire dimensjoner
2 Pårørende en viktig del av det tverrfaglige teamet Roller, barn, kartleggingsverktøy Regional fagdag Fosen 26.10.2015 Ph.d. Stipendiat NTNU 100% Sykehusprest-spesialist St.Olavs Hospital 20% Palliasjon
DetaljerEvalueringsrapporten Etisk refleksjon og verdibevissthet. Betydningen for kvalitet, trivsel og verdibevissthet i norske kommuner i dag?
Evalueringsrapporten Etisk refleksjon og verdibevissthet. Betydningen for kvalitet, trivsel og verdibevissthet i norske kommuner i dag? Hvordan lykkes med etikkarbeidet? Hemmere og fremmere. Christine
DetaljerMinoriteters møte med helsevesenet
Minoriteters møte med helsevesenet Møte mellom ikke - vestlige mødre og sykepleiere på nyfødt intensiv avdeling. Hensikten med studien var å få økt innsikt i de utfordringer det er i møtet mellom ikke-vestlige
DetaljerBare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende
Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis
DetaljerVeileder Forberedende samtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt
Veileder Forberedende samtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt Planlagte forberedende samtaler En planlagt forberedende samtale innebærer at pasient og/eller pårørende
DetaljerForhåndsamtaler. Pål Friis
Forhåndsamtaler Pål Friis 8.11.18 1 3 https://helsedirektoratet.no/palliasjon/ nasjonale-faglige-rad-for-lindrendebehandling-i-livets-sluttfase 5 Helsejuss All behandling krever samtykke Pas.b.rl. 4.1
DetaljerKan vi trøste hjertene? - Sykepleieres utfordringer i møte med alvorlig syke og døende pasienters åndelige og eksistensielle smerte
Kan vi trøste hjertene? - Sykepleieres utfordringer i møte med alvorlig syke og døende pasienters åndelige og eksistensielle smerte Kirsten Tornøe førstelektor/phd student, LDH/MF 4. Landskonferansen i
DetaljerNår noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.
Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper
DetaljerMonica Strand Deede Gammon, Lillian Eng, Cornelia Ruland NSFs psykisk helse og rus konferanse 6.juni 2018
Å skape recovery-orienterte tjenester - hvordan kan sykepleiere bidra ved bruk av et nettbasert støtteverktøy for samarbeid og bedring innen psykisk helse? Monica Strand Deede Gammon, Lillian Eng, Cornelia
DetaljerForhåndssamtaler Hva er det, hvorfor og hvordan?
Forhåndssamtaler Hva er det, hvorfor og hvordan? Læringsnettverk, Grunnleggende kompetanse i lindrende behandling Samling 2 Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Akershus Lørenskog 6. juni 2019
DetaljerVIDEREUTDANNING I PALLIATIV OMSORG FORDYPNINGSOPPGAVE VIU8432
VIDEREUTDANNING I PALLIATIV OMSORG FORDYPNINGSOPPGAVE VIU8432 Hvilken kompetanse anser sykepleiere som viktig i palliativ omsorg for pasienter med annen etnisitet? FORFATTERE: SOLVEIG PETTERSEN, MARTHE
DetaljerHvordan lykkes med implementering av ny teknologi?
Hvordan lykkes med implementering av ny teknologi? Cecilie Varsi Sykepleier PhD Postdoktor Senter for Pasientmedvirkning og Samhandlingsforskning De neste 20 minuttene... Senter for pasientmedvirkning
Detaljer«Jeg har diabetes i blodet men ikke urinen» Diabetes type 2 blant innvandrere våre erfaringer Shaista Ayub Spesialrådgiver Diabetesforbundet 25.4.
«Jeg har diabetes i blodet men ikke urinen» Diabetes type 2 blant innvandrere våre erfaringer Shaista Ayub Spesialrådgiver Diabetesforbundet 25.4.2014 Disposisjon Fakta om innvandrerbefolkningen i Norge
DetaljerSykdomsforståelse -et antropologisk perspektiv. Renathe Aspeli Simonsen, FoU-rådgiver 6. september 2018
Sykdomsforståelse -et antropologisk perspektiv Renathe Aspeli Simonsen, FoU-rådgiver 6. september 2018 SANKS Samisk nasjonal kompetansetjeneste psykisk helsevern og rus Vi er organisert under Finnmarkssykehuset
DetaljerDonasjonsprosessen og samhandling med pårørende. Torgunn Bø Syversen
Donasjonsprosessen og samhandling med pårørende Torgunn Bø Syversen Krav til prosessen Nøye planlegging God praksis/kvalitet Oppmerksomhet mot individuelle behov i de ULIKE stadier av donasjonsprosessen.
DetaljerFAGDAG INNEN PALLIASJON OG DEMENS Hildegunn Ervik Sønning
PALLIASJONSBEGREPET FAGDAG INNEN PALLIASJON OG DEMENS Hildegunn Ervik Sønning 1 Palliasjon Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med uhelbredelig sykdom og kort forventet levetid.
DetaljerInnføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten. Bardo Driller, lege på palliativt team
Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten Bardo Driller, lege på palliativt team Målet med behandling pleie og omsorg ved livets slutt Bedre symptomlindring
DetaljerErfaringer med bruk i Norge. Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2012
Erfaringer med bruk i Norge Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2012 NYHET LCP er En tiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende kan brukes ved alle forventede dødsfall Bakgrunn
DetaljerAffected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Menneskelig nær faglig sterk
PhD avhandling Gunvor Aasbø Affected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Pårørendes rolle, erfaring og behov som relasjonelle Individet
DetaljerSymptomkartlegging. Kurs i lindrende behandling Tromsø 2017 Kreftsykepleier Bodil Trosten, «Lindring i nord»
Symptomkartlegging Kurs i lindrende behandling Tromsø 2017 Kreftsykepleier Bodil Trosten, «Lindring i nord» Målet med lindrende behandling, pleie og omsorg er å gi pasienten og de pårørende best mulig
DetaljerOlder patients with late-stage COPD; Care and clinical decision-making. Pasienter med alvorlig KOLS- en sårbar og glemt gruppe?
Older patients with late-stage COPD; Care and clinical decision-making Pasienter med alvorlig KOLS- en sårbar og glemt gruppe? Heidi Jerpseth Førsteamanuensis Oslo Met, Storbyuniversitet SYMPTOMER pasienter
DetaljerDen døende pasienten. Liverpool Care pathway. Aart Huurnink overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger
Den døende pasienten Liverpool Care pathway Aart Huurnink overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger 05.02.15 This portrait in shades of red from 1912 shows Godé-Darel as a beautiful,
DetaljerFlerkulturell sykepleie
Flerkulturell sykepleie Hvordan kan sykepleier gi profesjonell sykepleie til pasienter fra en ikke-vestlig kultur? Bacheloroppgave Avdeling for sykepleieutdanning Kull 12sykhel Kandidatnummer: 144 Innlevert:
DetaljerNotáhta Notat. Innlegg tilsynskonferanse - Tromsø 25.05.11. Kulturforståelse av betydning for tjenestetilbudet til urbefolkning.
Notáhta Notat Geasa/Til: «TilSbr_Navn» Min čuj./vår ref: 10/5340-7 Beaivi/Dato: 13.05.2011 Innlegg tilsynskonferanse - Tromsø 25.05.11 Kulturforståelse av betydning for tjenestetilbudet til urbefolkning.
DetaljerTror vi fortsatt på. Eller har vi bare sluttet å snakke om den? Tom Arne Møllerbråten
Tror vi fortsatt på synd Eller har vi bare sluttet å snakke om den? Tom Arne Møllerbråten «Synd. Skyld. Anger. Bot. Tilgivelse. Frelse. Nåde. Få ord har mistet så mye makt over oss på så kort tid som disse.
DetaljerFagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier
Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier 16.09.16 Innhold Palliasjon Symptomkartlegging Bruk av ESAS-r Palliasjon Palliasjon ; Palliasjon er aktiv behandling, pleie og
DetaljerSykenærvær: et alternativ til sykefravær ved alminnelige psykiske lidelser?
Sykenærvær: et alternativ til sykefravær ved alminnelige psykiske lidelser? Bjørn Lau, dr.philos Lovisenberg Diakonale Sykehus, psykolog/forskningsrådgiver Universitetet i Oslo, professor II Gammelt perspektiv
Detaljerv/førsteamanuensis Anne Kari Tolo Heggestad
24. SEPTEMBER 2015 Verdighet i demensomsorgen fra beboere og pårørende sitt perspektiv «To be taken seriously as a human being» - A qualitative study on dignity in dementia care. v/førsteamanuensis Anne
DetaljerMedisinsk support og bedõmning på distans Lindholmen 25 oktober 2017 Tove Grøneng & Gerd Magna Wold.
Medisinsk support og bedõmning på distans Lindholmen 25 oktober 2017 Tove Grøneng & Gerd Magna Wold http://www.advancedmedicalsupport.com Senior start-up Etablert 2015, kun 5 personer ansatt 150 års erfaring
DetaljerPalliativ medisin og kommunikasjon. Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon
Palliativ medisin og kommunikasjon Raymond Dokmo Litt over gjennomsnittet opptatt av kommunikasjon Definisjon Palliasjon er aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og kort
DetaljerPALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse. Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør. Leve et godt liv hele livet
PALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør Leve et godt liv hele livet 1 Diagnose Alzheimer Sykehjem Infeksjoner P A L L I A T I V F A S E Agnes
DetaljerLindrende pleie og behandling i livets sluttfase og mulighetene til å dø hjemme-klarer vi å prioritere riktig?
1 Lindrende pleie og behandling i livets sluttfase og mulighetene til å dø hjemme-klarer vi å prioritere riktig? Stein Kaasa Oslo University Hospital and University of Oslo 2 Professor Stein Kaasa 3 Where
DetaljerÅ møte pasienten der han er. Fylkesmannens konferanse, Møre og Romsdal Mars 2018
Å møte pasienten der han er Fylkesmannens konferanse, Møre og Romsdal Mars 2018 Hvordan fortoner verden seg? Hvordan er det å ikke huske det som skjedde for kort tid siden? Hvordan er det å ikke kjenne
DetaljerMot til å møte Det gode møtet
Mot til å møte Det gode møtet SE, FAVNE OG UTFORDRE sannheter respekt 2 Klar Tale Mot En persons eller gruppes evne til å være modig, uredd, og våge å utfordre seg selv til noe som vanligvis utløser angst,
DetaljerNr:1. Å høre etter 1. Se på personen som snakker. 2. Tenk over det som blir sagt. 3. Vent på din tur til å snakke. 4. Si det du vil si.
Nr:1 Å høre etter 1. Se på personen som snakker. 2. Tenk over det som blir sagt. 3. Vent på din tur til å snakke. 4. Si det du vil si. Nr:2 Å starte en samtale 1. Hils på den du vil snakke med. 2. Begynn
DetaljerB Bachelorgradsoppgave
B Bachelorgradsoppgave Sykepleie til pasienter med innvandrerbakgrunn Nursing of patients with immigrant backgrounds Frida Johnsen Kothe-Næss Ord: 8538 SPU 110 Bacheloroppgave i sykepleie kull 2011-2014
DetaljerPsykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen
Psykologens rolle i palliativ behandling Stian Tobiassen Psykolog Radiumhospitalet Styreleder Stine Sofies Stiftelse Hovedtemaer Hvilken rolle har psykologer i palliativ behandling av barn i dag? Hva er
DetaljerEt verdig siste stell- Ivaretakelse av den døde, hans familie og sykepleieren
Et verdig siste stell- Ivaretakelse av den døde, hans familie og sykepleieren NSF-LKS kongress Bergen 21. april 2016 Marianne S. Holm Fagutvikler/Intensivsykepleier/MSc Kardiologisk overvåking/rikshospitalet/ous
DetaljerNår er nok, nok? Ellinor Haukland Avdeling for Kreft og lindrende behandling
Når er nok, nok? Ellinor Haukland Avdeling for Kreft og lindrende behandling Bakgrunn Erkjennelse av at vi overbehandler kreftpasienter i livets sluttfase. Internasjonalt anbefaling å avstå fra kreftrettet
DetaljerKurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015
Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:
DetaljerPårørendeskole vår 2015
Pårørendeskole vår 2015 Kommunikasjon og samhandling Ingrid H. Olsen og Liv Berit T. Moen "Communicare" er et latinsk verb, og betyr "å gjøre felles" Å kommunisere er å utveksle eller overføre informasjon,
DetaljerFLACC smertevurderingsskjema Barnesykepleieforbundets vårseminar 2011 Hanne Reinertsen
FLACC smertevurderingsskjema Barnesykepleieforbundets vårseminar 2011 Hanne Reinertsen Smerte er en ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse. Smerte er alltid subjektiv. (Internasjonal Association
DetaljerVerdier ved livets slutt. Sykehusprest Helge Hansen Seksjon prestetjeneste, etikk og livssyn
Verdier ved livets slutt Sykehusprest Helge Hansen Seksjon prestetjeneste, etikk og livssyn Vis meg ditt ansikt før alt er forbi, så er vi begge tilstede ( Benny Andersen) Verdi- en definisjon Verdi er
DetaljerBarns erfaring av en deltakende tilnærming i astmaopplæring Anne Trollvik førsteamanuensis
Barns erfaring av en deltakende tilnærming i astmaopplæring førsteamanuensis Hensikten med studien var å utforske barns deltakelse og respons på et læringstilbud om astma der barna selv var involvert i
DetaljerFastlegens møte med kreftpasienter. Spesialist allmennmedisin sykehjemslege Bjørn Lichtwarck bjorn.lichtwarck@sentlege.nhn.no
Fastlegens møte med kreftpasienter Spesialist allmennmedisin sykehjemslege bjorn.lichtwarck@sentlege.nhn.no Presentasjonens innhold 3 pasienter som eks. fastlegens rolle på forløp - og samarbeid kommunehelsetjeneste
DetaljerVære i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A
Læringsmål Være i stand til å identifisere situasjoner hvor det kan være aktuelt å bruke bestemmelsene i pasientrettighetsloven kap. 4A Forstå hva som menes med begrepene helsehjelp og samtykkekompetanse,
DetaljerHVORDAN FORSTÅ OG ANVENDE KREATIVE AKTIVITETER MED EN TEORETISK FORANKRING I AKTIVITETSVITENSKAP
HVORDAN FORSTÅ OG ANVENDE KREATIVE AKTIVITETER MED EN TEORETISK FORANKRING I AKTIVITETSVITENSKAP Norsk fagkongress 2017 Sissel Horghagen, Ph.D. OT, Head of Occupational therapy Education /NTNU & Karen
DetaljerKultursensitiv omsorg HH - LUH - BZ 1
Kultursensitiv omsorg BERIT ZACHRISEN, UIS 22. FEBRUAR HH - LUH - BZ 1 Omsorg Omsorgsbegrepet har og har hatt en sentral plass i rammeplanen for barnehagen: Barnehagen skal ivareta barnas behov for omsorg
DetaljerHELSEFAGHEFTE KAPITTEL 1. Helse
HELSEFAGHEFTE KAPITTEL 1 Helse NAVN: KLASSE: 1 Forord Velkommen til undervisning i helsefag ved Urtehagen videregående privatskole. Helsefagheftet inneholder 16 kapitler. Hvert kapittel avsluttes med ordforklaringer
DetaljerInvolvert hjemme ekskludert av helsetjenestene?
Involvert hjemme ekskludert av helsetjenestene? Voksne pårørende: hva forteller forskning om det å være pårørende til mennesker med alvorlige psykiske lidelser, og deres møte med psykiske helsetjenester?
DetaljerLast ned Å stirre på solen - Irvin D. Yalom. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Å stirre på solen Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Å stirre på solen - Irvin D. Yalom Last ned Forfatter: Irvin D. Yalom ISBN: 9788282200936 Antall sider: 269 Format: PDF Filstørrelse:38.76 Mb Denne boken handler om ett av menneskehetens universelle
DetaljerPasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur
Pasientbiografi i sykepleiestudiet Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Hvorfor pasientbiografi Rammeplan for sykepleiestudiet: Sykepleieren
DetaljerHjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon
Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon Presentasjon av prosjekt Spesialfysioterapeut Marit Frogum NFF s faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi Seminar Stavanger 24.03.11 UNN Tromsø
DetaljerÅ leve og la dø i hjemkommunen
Å leve og la dø i hjemkommunen lindrende behandling der pasienten er Anette Fosse, Mo i Rana Fastlege, spesialist i allmennmedisin Sykehjemslege Praksiskoordinator (PKO) i Helgelandssykehuset Medlem i
DetaljerBare spør! Er du pasient eller pårørende? Helsepersonell har faglige kunnskaper, men du er ekspert på deg selv. Bare spør hvis noe er uklart.
Bare spør! Er du pasient eller pårørende? Helsepersonell har faglige kunnskaper, men du er ekspert på deg selv. Bare spør hvis noe er uklart. God dialog vil få frem nødvendig informasjon, slik at feil
DetaljerGjøvik kommune 19.11.2015 1. amanuensis FORBEREDENDE SAMTALE
Gjøvik kommune 19.11.2015 1. amanuensis Anne Dreyer FORBEREDENDE SAMTALE Gjøvik kommune 19.11.2015 Anne Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix HENNING MANKELL: Døden ligger i livet. I dag er døden i sykehus
DetaljerHelse i Utvikling 2011
HVORDAN SETTE GRENSER OG HVEM SKAL GJØRE DET? Helse i Utvikling 2011 Kristin Halvorsen Intensivsykepleier / førsteamanuensis Høgskolen i Oslo og Akershus Lovisenberg Diakonale Høgskole INNLEGGETS BAKTEPPE
DetaljerTittel: Har du hatt en åndelig opplevelse?
TEMAKVELD Tittel: Har du hatt en åndelig opplevelse? Denne temakvelden er basert på Have You Had a Spiritual Experience? som er et utkast fra Minnesota Satsang Society fra 2008. ECKANKAR Norge, 2010 1
DetaljerEr du pasient eller pårørende? Helsepersonell har faglige kunnskaper, men du er ekspert på deg selv. Bare spør hvis noe er uklart.
Bare spør! Er du pasient eller pårørende? Helsepersonell har faglige kunnskaper, men du er ekspert på deg selv. Bare spør hvis noe er uklart. Sjekk sykdoms informasjon og din journal på helsenorge.no God
DetaljerDen skarpeste kniven i skuffen
Den skarpeste kniven i skuffen Møte med mennesker som skader seg selv Dagens tekst Hva er selvskading? Hvem skader seg selv? Hvorfor skader noen seg selv? Hvordan kan møtet med mennesker som selvskader
DetaljerBruk av denne powerpointen
Bruk av denne powerpointen Tegningene skal ikke republiseres, henvis til teach-back.no Rediger powerpointen slik at den blir relevant for din målgruppe. Vi har brukt skriftstørrelser som fungerer på vegg
DetaljerPårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon
Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pasientforløp Akutt sykdom, ulykke eller skade Livreddende behandling Organbevarende behandling Opphevet hjernesirkulasjon Samtykke Organdonasjon
DetaljerVIPS praksismodell; personsentrert omsorg fra teori til praksis. Janne Røsvik, PhD og Marit Mjørud PhD
VIPS praksismodell; personsentrert omsorg fra teori til praksis Janne Røsvik, PhD og Marit Mjørud PhD Nasjonal faglig retningslinje demens Virksomheten skal legge til rette for at helse - og omsorgstjenester
DetaljerÅ forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim okt. 2014
Å forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim 21.-22. okt. 2014 Kort presentasjon: avhandling Dr.gradsprosjekt SVT/NTNU Toril Anne Elstad, førsteamanuensis, ASP/HiST Participation
DetaljerForhåndssamtaler hvorfor skal vi ha slike samtaler, hvem er de for og hvordan gjør vi det? Trygve Johannes Lereim Sævareid PhD-kandidat, Senter for
Forhåndssamtaler hvorfor skal vi ha slike samtaler, hvem er de for og hvordan gjør vi det? Trygve Johannes Lereim Sævareid PhD-kandidat, Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo Innhold Hva er
DetaljerDe 6 S ene. Prosjekt for Lindrende enhet, Halden Helsehuset. Ellen Rosseland Hansen Kreftkoordinator De 6 S ene, Halden Helsehus
De 6 S ene Prosjekt for Lindrende enhet, Halden Helsehuset Ellen Rosseland Hansen Kreftkoordinator 2014 søkt midler fra Helsedirektoratet om tilskudd til kompetansehevende tiltak for lindrende behandling
DetaljerTo be taken seriously as a human being
To be taken seriously as a human being A qualitative study on dignity in dementia care Dissertation for the degree philosophiae doctor (PhD) at the Centre of Medical Ethics, University of Oslo Anne Kari
DetaljerMarte Meo metoden- Personen med demens sitt perspektiv. Sykehjemsetaten
Marte Meo metoden- Personen med demens sitt perspektiv Sykehjemsetaten Solfrid Rosenvold Lyngroth sykepleier og Marte Meo supervisor 8.6.2015 Personen med demens Sykdommen kan ikke kureres Gjør et menneske
DetaljerPedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen
Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler
DetaljerFordommer. Funksjon og konsekvens. Nasjonal konferanse om migrasjonshelse 15.November 2017
Fordommer Funksjon og konsekvens Nasjonal konferanse om migrasjonshelse 15.November 2017 Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no Innhold Fordommer Funksjon Automatisk
Detaljer4. søndag i fastetiden, 2. april 2017
4. søndag i fastetiden, 2. april 2017 Denne boken her (holder frem bibelen) den er gammel, sammensatt, på en del felter utdatert og ubrukelig som rettesnor for liv og lære, men samtidig er den å full av
Detaljer