TROS- OG LIVSSYNSMANGFOLD I ROGALAND DIALOGPREST KIAN REME, FAGDAG 25 APRIL 2018

Transkript

1 TROS- OG LIVSSYNSMANGFOLD I ROGALAND DIALOGPREST KIAN REME, FAGDAG 25 APRIL 2018

2 DEN GYLNE REGEL Det du ikke vil at mennesker skal gjøre mot deg, det skal du heller ikke gjøre mot dem. (Jødedom) Ingen av dere er sant troende før dine ønsker for din bror er det du ønsker for deg selv. (Islam) Alt du vil at andre skal gjøre mot deg, skal du gjøre mot dem. (Krdom) Du må ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv. (HEF) Dette er summen av plikter: Gjør ikke mot andre det som vil forårsake skade på deg selv. (Hinduisme)

3 DIALOG?

4 DIALOG IDENTITET: Hvem er jeg? Hvem er du?

5 HVORFOR DIALOG? Fra enhetssamfunn til mangfoldsamfunn Fra statskirke til livsynsåpen stat Økt rasisme og fremmedfrykt Pasientrettigheter Ansatte-rettigheter

6 TRO OG LIVSSYN 2017 DnK 71,5% Ingen 16,8% Andre kristne 6,5% Islam 2,9% HEF 1,8% Buddh 0,33% Hindu 0,17% Sikh 0,07% Bahai 0,02% Mosaisk 0,01% Andre t&l 0,04%

7 STAVANGERS INNVANDRERBEFOLKNING ,1 % i 2016, 180 nasjoner en av landets mest internasjonale byer (landsgj.snitt 17,3%)

8 BYDELENE Snitt: 22,1% Storhaug 31% - Tasta 18%

9 KONTAKTLISTEN OPPDATERT JAN 2018 Baha i (Stavanger og Sandnes) Buddhist (seks samfunn) Hindu (ett av flere samfunn) Holistisk HEF Islam (fjorten samfunn inkl Sandnes, Klepp og Hgsd, ett shia) Jehovas Vitner Mormonerne Teosofisk forening Ulike kristne samfunn

10 ABRAHAMITTISK TRO - OG DØDEN Skapelsen - 1 Mos 2:7 «Herren Gud formet mennesket av støv fra jorden. Han blåste livspust i nesen på det, og mennesket ble en levende skapning.» en «levende sjel» Døden: Guds Ånd vender tilbake mennesket «ut-ånder» Sjelen opphører mennesket blir til støv Folkelig forståelse: Sjelen går til Gud Oppstandelsen: Ny kropp, ny livspust (ånd)

11 STELL AV DØDE I ET FLERKULTURELT SAMFUNN. I en flerkulturell befolkning er stell av døde spisskompetanse. I Norge dør de fleste mennesker på institusjon, og helsearbeiderne trenger kunnskap for å møte etterlatte fra ulike kulturer og religioner. Det trengs gode prosedyrer og undervisning i stell av døde med annen kulturell tilknytning. Den muslimske vaskeseremonien etter dødsfall al-ghusl er et godt eksempel på hva man ikke kan ta på sparket uten forhåndskunnskap. (Hentet fra Lovisenberg diakonale høgskoles hjemmeside)

12 FRA LETTELSE TIL TRAGEDIE Lettelse: Lav bevissthet, langt sykeleie, smerter God død: Høy bevissthet, høy alder, kort sykeleie, lite smerter Tragisk død: Brå død og smertefull død i ung alder

13 SYKDOMSFORSTÅELSE Vestlig biomedisin Å være i ubalanse med naturen Disharmoni eller ubalanse med yin og yang Sykdom som straff fra Gud/gudene Det onde øyet eller den onde munn Magi/trolldom Djevle- eller åndebesettelse (Hentet fra Lovisenberg diakonale høgskoles hjemmeside)

14 En britisk studie viser at det er større sannsynlighet for at etniske minoritetspasienters smerter blir utilstrekkelig vurdert og behandlet enn smertene til majoritetsetniske pasienters smerter. (Paice og O Donnell 2004). (Hentet fra Lovisenberg diakonale høgskoles hjemmeside)

15 Religion og kultur er ikke det samme! Man kan være etnisk norsk og buddhist - eller arabisk kristen. Den døende selv, eller evt. den døendes familie, må få bestemme hvem han/hun evt. vil snakke med og hvilke ritualer som skal følges før og etter døden er inntruffet.

16 Å AVSLUTTE BEHANDLING Muslimer og jøder kan motsette seg sterkt at man fremskynder døden også ved å avslutte behandling. Å avslutte væske/ernæring eller å ikke starte med antibiotikabehandling kan oppleves som at man fremskynder døden (Al-Shahri 2002). (Hentet fra Lovisenberg diakonale høgskoles hjemmeside)

17 RITUALER VED DØD Særlig for hinduer og buddhister er det viktig å være våken inntil det siste. Derfor viktig å informere godt om virkning/bivirkning av smertestillende og beroligende medikamenter. Mange ønsker å dø hjemme. I mange samfunn viser det dyp respekt for den døde å sørge med høylytt gråt. For mange er det svært viktig å ha familie tilstede slik at viktige religiøse ritualer kan gjennomføres. Spør familien om de har handlinger som skal foretas eller tradisjoner som skal ivaretas på dødsleiet. De fleste har religiøse behov i forbindelse med den forestående død. (Hentet fra Lovisenberg diakonale høgskoles hjemmeside)

18 STELL AV DØDE Hvem i familien er kontaktperson ved dødsfall? Hvem skal stelle familien eller helsepersonell? Om mulig, unngå å berøre den dødes legeme; religiøse mennesker ønsker ofte ikke at en fra en annen religion berører legemet i tilfelle det skulle kunne uroe sjelen; I mange samfunn er det tradisjon å iføre den døde spesielle klær før vedkommende legges i kiste, evt. også smøre den døde i velduftende oljer oa. Ikke alle har like god kunnskap om hva som er vanlig i deres egen kultur/religion, og vil trenge vår hjelp til å skaffe nødvendig info. Bruk kontaktlisten!

19 «Når jeg møter nye mennesker, forsøker jeg alltid å møte dem med utgangspunkt i det mest basale som vi har til felles. Vi har alle en fysisk kropp, et sinn, følelser. Vi er alle født på den samme måten, og vi skal alle dø. Vi ønsker alle et lykkelig liv, og vi har ikke lyst til å lide. Når jeg ser på andre på denne måten snarere enn å understreke forskjellene, gir det meg mulighet til å ha følelsen av at jeg møter en annen som er lik meg selv. Jeg føler at det gjør det lettere å kommunisere og utveksle tanker når jeg forholder meg til en fremmed på den måten» (Dalai Lama) (Hentet fra Lovisenberg diakonale høgskoles hjemmeside)