Om Omsorg i det korte møtet

Transkript

1 Om Omsorg i det korte møtet Behøver god omsorg alltid ta så lang tid? En refleksjon over resultatene fra en studie om hva kreft pasienter mener er viktig for opplevelsen av god omsorg

2 Bakgrunn for studien: Et ønske om å sammenligne og utdype følgende resultatene fra en kvantitativ studie (Kvåle, 1997) 1: Hvorfor utsagnet kan gi sprøyter, i.v. og håndtere utstyr som i.v.sug osv ble rangert som viktigst for opplevelsen av god omsorg 3. Hvorfor utsagnet kontrollerer om sin oppfatning av pasienten er riktig, før noe settes i gang» ble rangert blant de ti viktigste 2: Hvorfor utsagnet hvor viktig er det at sykepleierne tillater deg å uttrykke dine følelser om din sykdom og behandling fullt ut, og behandle disse opplysningene konfidensielt ikke ble rangert mellom de ti viktigste av 50 utsagnene(15)

3 Tema valgt for den aktuelle studien: Egenskaper ved en sykepleier som får en pasient til å føle at vedkommende har omsorg for han/henne, og det viktigste i den sammenheng som sies eller gjøres Pasientenes behov for å snakke om sine følelser angående sykdommen og framtiden med sykepleierne Viktigheten av å bli møtt med respekt og bli tatt med på råd når det tas avgjørelser om behandling og pleie Viktigheten av sykepleierens kunnskap om sykdom og behandling Kirsti Kvåle, Betanien diakonale høgskole

4 Metode: Kvalitativ (for å kunne utdype) Informanter: 20 pasienter inneliggende i en kreftavdeling til behandling utvalgt etter definerte inkluderings kriterier ( purposive sampling ) ble intervjuet 10 menn og 10 kvinner (tilfeldig) De fleste mellom 40 og 70 år Informantenes kreftsykdom var i forskjellige stadier og hadde ulik prognose (16 hadde metastaser, 4 hadde håp om helbredelse, ingen var terminale)

5 Informanter videre: 12 hadde vært inneliggende i avdelingen før Ikke ny diagnostiserte, men hadde hatt en kreftdiagnose i fra 3 mnd til 6 år 14 var gift, 2 skilt, 1 samboer, 2 enker

6 Analyse: Giorgis steg for steg analyse (modifisert): 1.Intervjuene blir tatt opp på lydbånd og senere skrevet ut i full tekst 2.Teksten fra hele intervjuet blir lest for at forskeren skal få en generell forståelse av helheten. Forskeren får da en umiddelbar forståelse av hva pasienten vil fortelle. 3.Teksten blir ryddet og utsagn som omhandler det samme ble identifisert og gruppert i meningsenheter Høgskole 2010

7 Tema1: De omsorgsfulle sykepleierne hvordan er de? Artikkel: Kvåle,K,.(2006) Den omsorgsfulle sykepleier slik pasienter ser det. Vård i Norden 26 (1) s.9-14.

8 De utmerker seg De har en spesiell utstråling og det er måten de er på og måten de snakker på. Det oppstår en uforklarlig kontakt som jeg ikke kan finne ord på, og jeg får en følelse av at akkurat jeg er viktig, og ikke en av alle hop. Når jeg føler slik for en sykepleier, føler hun ofte slik tilbake. Kirsti Kvåle, Betanien Diakonale Høgskole 2011

9 De snakker med meg De prater samtidig som de gir kur, de snakker om løst og fast samtidig som de jobber. De kan spørre om hvordan jeg har det samtidig som de skifter intravenøs pose- de ser litt bak maska, de forstår Kirsti Kvåle, Betanien Diakonale Høgskole 2011

10 De bryr seg om meg Jeg opplever at de er interessert i deg som person og er interessert i det du styrer med når du ikke er på sykehuset. De bryr seg om hvordan det går med deg. De husker historien din. Ikke bare kur og rett ut. Kirsti Kvåle, Betanien Diakonale Høgskole 2011

11 De gir informasjon og forklarer Hun var spesiell, hun hentet journalen, hentet en brosjyre og tok seg tid til å forklare ting jeg ikke visste om sykdommen og svarte på det jeg lurte på. Hun snakket også om praktiske ting. Hun visste at alt var nytt for meg. Hun opplyste om tilbud som fantes på huset, om fysioterapeut, prest, bibliotek, og hvilken mat jeg kunne få. Det hjalp veldig å få vite alt dette. Kirsti Kvåle, Betanien Diakonale Høgskole 2011

12 De er smilende og glade og har humor De er veldig blide og går forbi og sier hei. De klapper deg på skulderen, har en åpen tone og har et smil på lur og det er latter å høre. Kirsti Kvåle, Betanien Diakonale Høgskole 2011

13 Tema 2: Ønsker alvorlig syke alltid å snakke om sine vanskelige følelser? Kvåle, K., Do cancer patients always want to talk about difficult emotions? A qualitative study of cancer inpatients communication needs, European Journal of Oncology,Nursing 11 (4), s

14 Hovedfunn: Essensen som kom fram var at pasientene ikke alltid hadde behov for å snakke om sine følelser angående sykdommen og framtiden med sykepleierne i avdelingen for å oppleve omsorg

15 Tema som ble identifisert som mulige årsaker til at de ikke ville snakke om sykdommen og fremtiden Fortrengning og distansering (mestrings mekanisme) Normalisering, finne mening og å leve i nåtiden (mestrings mekanisme) Støtte fra familie, venner og andre Høgskole 2008

16 Fortrengning Når jeg fekk vite at jeg hadde kreft gjorde det meg ikke så forferdelig mye. Jeg klarte å fortrenge det. Jeg la meg ned hver kveld og sov min søvn, det fikk bare gå som det ville. De har gitt meg muligheten til å snakke, men jeg vil ikke. Er redd for å bli deprimert av det

17 Normalisering, finne mening og leve i nåtiden Min datter skal ha barn, og jeg må ringe hjem hele tiden for å høre hvordan det går. Jeg ønsker å snakke om dette med sykepleierne. Jeg ønsker ikke å snakke om sykdommen hele tiden, jeg ønsker å snakke om andre ting.

18 Støtte fra familie, venner og andre Jeg har et stort, sosialt nettverk rundt meg, familie, venner, kollegaer, naboer og mange søstre og brødre. Jeg har også barn og jeg har en mann. Mannen min er min beste psykolog... Det skulle bare mangle egentlig, det er vi som kjenner hverandre best. Men så må han få hjelp av og til.

19 La pasientene lede samtalen Jeg tror det er viktig at det ikke er sykepleierne som leder samtalen. Sykepleierne skal svare på pasientenes spørsmål. De skal ikke grave dypt inn i pasientenes følelser. De må ikke prøve å være kvasi psykologer. Jeg tror det er viktig at pasientene bestemmer hva de vil snakke om, når de vil snakke og med hvem.

20 Tema 3: Pasient sentrert omsorg - er det viktig, og hvordan kan vi oppnå det i praksis? Kvåle,K., Bondevik M. (2008) What is important for patients centred care. A qualitative study about the perceptions of patients` with cancer. Scandinavian Journal of Caring Sciences ; 22;

21 Pasientene ønsket : Empowerment (bli respektert, bli lyttet til og bli verdsatt) Medbestemmelse om sykdom og behandling Partnerskap i sykepleien Kirsti Kvåle, Betanien diakonale høgskole

22 Hva er det sykepleierne sier og gjør som gir pasientene en følelse av å bli behandlet med respekt? De tar deg på alvor og behandler deg som et voksent menneske. De hører alltid på det du spør om og du får alltid svar. De husket navnet mitt uten å se i papirene da jeg kom inn døren. Kirsti Kvåle, Betanien Diakonale Høgskole 2011

23 Gruppe1:Ønsker at legene skal bestemme behandlingen alene Har ikke overdrevet lyst til delta i den prosessen. Det går mer på at en har tillit til at det de gjør er riktig. Jeg vil ikke overprøve deres råd og jeg stoler på at deres råd er riktige, jeg vil i alle fall gjerne gjøre det. Jeg legger alt i deres hender.

24 Gruppe 2 (Den største gruppen): Ønsker å bli tatt med på råd Jeg vil i alle tilfelle å bli tatt med på råd. De har bedre vurderingsevne enn meg, men jeg liker å være med å diskutere. Men det er jo legen som bestemmer til slutt Kirsti Kvåle, Betanien Diakonale Høgskole 2011

25 Gruppe 3 (Den minste gruppen): Ønsket å bestemme selv Ja, ja visst. Definitivt. Jeg hører til den såkalt vanskelige pasientgruppen. Der er jo tre pasientgrupper, det er de som da har gitt opp og i grunn bare sier at ok, dette har skjedd med meg. Det er skjebnen. Så har du de andre som tror at doktoren fortsatt er hellig og vet alt, og følger hans råd til punkt og prikke. Og så har du den vanskelig da, som spør og graver og gjerne vil vite litt mer, og ikke er tilfreds med hva en lege sier men vil gjerne ha en uttalelse fra både to og tre og fire. Jeg er ressurssterk. Kirsti Kvåle, Betanien Diakonale Høgskole 2011

26 Partnerskap pasient- sykepleier Eksempel: Jeg tålte ikke å ha det mørkt. Jeg måtte ha lys på hele døgnet og jeg måtte ha luft og åpning. Jeg kunne ikke ligge sammen med andre pasienter som eventuelt måtte ha døren igjen og lyset av, og det måtte jeg fortelle sykepleierne. Da fant de pasienter som var villig til å dele rom med meg. Det vart veldig fint, og jeg føler aldri at det er noe de fleiper med. For det er veldig alvorlig. Kirsti Kvåle, Betanien Diakonale Høgskole 2011

27 Tema 4: Viktigheten av kunnskap om sykdom og behandling Kvåle, K., Bondevik M. The importance of nurses knowledge about the disease and its treatment for good nursing care: A qualitative study of the perceptions of patients with cancer, Oncology Nursing Forum, Vol.37,No. 4,July 2010

28 Kunnskap lindrer lidelse under behandling Hoved oppgaven til sykepleierne som har ansvar for meg er å administrere og organisere kjemoterapien på best mulig måte. De må starte behandlingen til riktig tid og observere og følge meg opp. Dette er omsorg. De må også ha kunnskap om hva de gjør. Dersom de ikke har teknisk kompetanse er det til liten nytte og være hyggelig og smile. Jeg føler meg trygg i deres hender når de har kompetanse, men jeg liker også å snakke med sykepleierne når de gir meg kjemoterapi. Kirsti Kvåle, Betanien Diakonale Høgskole 2011

29 Gode tekniske ferdigheter lindrer lidelse under behandling Jeg spør ofte om en fra intensiv avdelingen kan sette inn nålen. Det er bedre at sykepleierne spør noen som er mer erfarne å prøve når de ikke lykkes med å legge inn nålen. Jeg har fortalt dem at de ikke får lov til å prøve igjen og igjen. Av og til virker det som noen vil være bedre enn de andre og derfor fortsetter de å prøve.

30 God informasjon basert på kunnskap lindrer lidelse De kunnskaps rike sykepleierne diskuterer med meg hvilke type medikamenter som er best for meg. Når jeg er kvalm for eksempel, gir de meg to valg og når jeg har smerter, forteller de meg at de kan få noe annet dersom de smertestillende jeg får ikke er gode nok. De forteller meg at forskjellige medikamenter virker på ulike typer smerter. Det var veldig godt å vite. Sykepleierne som har kunnskap er veldig gode til å forklare hva som skjer.

31 God informasjon basert på kunnskap lindrer lidelse En oppdager veldig fort om sykepleierne har kunnskap om sykdommen når en snakker til de. Det er viktig at de vet hva de snakker om. Det gjør meg trygg. Jeg stoler ikke på alle sykepleierne, og jeg spør de som jeg stoler på. Kirsti Kvåle, Betanien Diakonale Høgskole 2011

32 Kunnskap om symptomlindring lindrer lidelse Sykepleieren fortalte meg at legene ikke gav de lov til å gi mer smertestillende. Det var veldig hardt. Jeg sa at jeg måtte ha mer, så til slutt fikk jeg det. Da sykepleieren fortalte meg at jeg ikke kunne få mer og jeg måtte lide, jeg (gråter). Var det på grunn av mangel på kunnskap tror du, eller var det fordi hun hadde altfor mye respekt for doktoren?

33 Konklusjon hele studien En omsorgsfull sykepleier bryr seg om pasientene, tar seg tid til å snakke og gir god informasjon. Hun/han gir pasientene anledning til å snakke om sine vanskelige følelser angående sykdommen og fremtiden, men lar pasientene selv bestemme når de vil snakke, med hvem og om hva. Pasientene ønsker ofte å snakke om sine hobbyer, sin familie og om sitt daglige liv. Dette synes å fremme håp og mestring, og må bli betraktet som en del av den psykiske og eksistensielle omsorgen. Kirsti Kvåle, Betanien Diakonale Høgskole 2011

34 Konklusjon fortsatt.. Pasientene ønsket empowerment ved å bli respektert, verdsatt og bli tatt med på råd. De fleste ønsket medbestemmelse angående behandlingen og å være samarbeids partnere med sykepleierne når det galt avgjørelser om sitt daglige liv. De mente at kunnskap om sykdom og behandling og teknisk kompetanse må være det grunnleggende i sykepleien og er viktig for å kunne gi pasientene trygghet og lindre alle dimensjoner av lidelse. Fysisk lidelse kan føre til eksistensiell lidelse. Kirsti Kvåle, Betanien Diakonale Høgskole 2011

35 Den omsorgsfulle sykepleieren - her er hun

36 Refleksjon Hvor mye av denne omsorgen kan vi gi uten at det tar så lang tid?

37 Litteratur Larson P.J. Comparison of cancer patients and professional nurses perceptions of important nurse caring behaviours. Heart & Lung1987; 6,(2): Kvåle K. Hva er viktig for god omsorg? Hovedfagsstudie 1997;Universitetet i Bergen, Medisinsk fakultet, Institutt for Samfunnsmedisin, Seksjon for Sykepleievitenskap. von Essen L.& Sjöden P.O. The importance of nurse caring behaviours as perceived by Swedish hospital patients and nursing staff. International Journal of Nursing Studies 1991; 28 (3):