VERNEOMRÅDESTYRET FOR SETESDAL VESTHEI, RYFYLKEHEIANE OG FRAFJORDHEIANE Delegert vedtak Arkivsaksnr: 2018/4736-0 Saksbehandler: Guro Sødergren Dato: 28.05.2018 Utvalg Verneområdestyret for SVR Utvalgssak Møtedato Verneområdestyret for SVR - delegert utvalg 33/18 Dispensasjon til bygging av ny bro ved Tronggjo, omlegging av sti og transport av utstyr og material i forbindelse med tiltakene, Suldal kommune- Kvanndalen landskapsvernområde Viser til søknad datert 28.02 2018 angende bygging av ny bro og omlegging av sti samt transporter med helikopter i Kvanndalen landskapsvernområde. Vedlagt ligger saksutredning samt tillatelse til omsøkt tiltak. Med hilsen Guro Sødergren Verneområdeforvalter SVR Kopi: Suldal kommune Fylkesmannen i Rogaland Dokumentet er godkjent elektronisk og sendes derfor uten underskrift. Klagerett Vedtaket kan påklagast til Miljødirektoratet. Klagefristen er tre veker frå den dagen brevet kom fram til påført adressat. Det er nok at klaga er postlagd innan denne fristen. Skriftleg klage skal sendast til SVR, Postboks 24, 4748 Rysstad. Oppgjev kva for eit vedtak det vert klaga på, dei endringane klagar ynskjer og grunngjeving for klaga. Dersom det vert klaga så seint at det kan vere tvil om det er klaga i rett tid, må det opplysast når brevet kom fram.
Forvalters innstilling I forskrift om vern av Kvanndalen landskapsvernområde kapittel IV punkt 1.3 bokstav e og f og kapittel IV punkt 3.1 får Stavanger turistforening tillatelse til å bygge ny bro ved Tronggjo i Suldal kommune i Kvanndalen landskapsvernområde samt 13 helikoptertransporter i forbindelse med tiltaket pluss tillatelse til å legge om stien knyttet til den nye broa. Vilkår bygging av ny bro: Sprengstein skal ikkje ligge i terrenget, det skal brukes matter under spregning. Utstyr og materialar etter gjennomført arbeid skal ryddes og rester frå den gamle brua skal transporterast vekk. Villkår omlegging av sti: Eksisterande sti som skal erstattast må vardar og liknande ryddast vekk. Villkår helikoptertransporter: Tillatelsen knyttet til helikopter er bare gyldig sammen med kommunalt løyve etter Lov om motorferdsel i utmark og islagte vassdrag. Dersom transporten lander på andres eiendom, må innehaver av løyvet selv innhente samtykke fra grunneier. Løyvet skal alltid være med under transporten. Før hver tur starter, skal loggskjema fylles ut. Skjemaet skal alltid følge dette løyvet. Løyvet kan trekkes tilbake på kort varsel i perioder dersom hensyn til viltet krever det. Dersom det observeres reinsdyr i nærheten av landingspunktet skal turen avventes til faren for forstyrrelse ikke lenger er tilstede. For å begrense forstyrrelse for vilt og fotturister skal helikopteret om mulig ikke fly lavere enn 300 meter over bakkenivå. Saksopplysninger Bakgrunn Stavanger turistforening søker verneområdestyret for Setesdal Vesethei og Ryfylkeheiane landskapsvernområde dispensasjon til bygging av ny bro ved Tronggjo, omlegging av sti som følger av ny bro samt transport med helikopter av utstyr og materialer ol. som trenges for gjennomføring av tiltaket. Turistforeningen vil grunnet store nedbørsmengder i barmarkssesong bygge permanente broer i sitt stinett, særlig da på de mest utsatte elvepasseringene. Det har tidligere stått ei hengebro et par kilometer lengre nord enn den som er tiltenkt å bygge i dag, denne ble ødelagt vinteren 2015.
Broen som skal bygges er i stålmateriale med rekkverk på begge sider, beiteinteresser skal også kunne nytte godt av den nye broa. Ut i fra terrenget er det er ca. 190 cm høydeforskjell på begge sider, for at sau skal kunne benytte broa ønsker turistforeningen å senke terrenget noe på østsiden av elven. Gammel bro og merking ved den tidligere stien vil bli fjernet. Det er planlagt to store dugnadsdager til arbeidet, 1.6 og 10.6. Det søkes om til sammen 13 helikoptertransporter for gjennomføring av arbeidet med ny bro, utstyr og diverse proviant til Kvanndalen turisthytte, pluss transport ut av gammelt materiale fra broa som skal erstattes. Helikopter transportene skal starte ved tippen ved Kvanndalen og deretter enten til Tronggjo eller turisthytta ved Kvanndalen. Planlagt tidsrom for gjennomføring av tiltakene er tenkt fra 31.5-20.6. Ny bro markert med gult. Ny tilkomst sti markert med rød strek. Gammel tilkomsti fjernes markert med rød X
Transportstrekningen med helikopter- rød strek. Tegningen viser stålbroas utforming og konstruksjon. Formell bakgrunn for vurdering og vedtak Forskrift om vern av Kvanndalen landskapsvernområde med biotopvern av 26.09.1997
Forvaltningsplan for verneområda i Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane, godkjent 2015 Naturmangfaldslova Heimelsgrunnlag Kvanndalen landskapsvernområde med plantelivsfredning, vart oppretta ved kongelig resolusjon 26.09.1997. I kapittel III i verneforskriftene heter det at: Formålet med landskapsvernet er å ta vare på et særmerkt fjellområde med urørt natur, rikt planteliv med m.a. bergjunker, verdifulle stølsområde og beitelandskap, eldre og nyere kulturminne etter støling, heibeiting, jakt, fiske og fangst. Formålet er også å ta vare på viktige leveområde for viltet, spesielt å sikre et samanhengande fjellområde og deler av livsgrunnlaget for den sørligste villreinstammen i Europa. Motorisert ferdsel i Kvanndalen blir regulert av verneforskrifta kapittel IV, punkt 3.1. Her heter det at motorisert ferdsel i utmark og vassdrag, samt landing med luftfartøy i utgangspunktet er forbudt. Videre heter det at forvaltningsstyresmakta likevel kan gi løyve til motorferdsel i særskilte høve. Omsøkte tiltak kjem etter vårt syn inn under kapittel IV, punkt 3.1, og krev derfor dispensasjon for å kunne gjennomføres. Når tiltaket kan gjennomføres uten at det strider mot formålet med vernet kan forvaltningsmyndigheten på nærmere villkår gi tillatelse til jf. kapittel IV, punkt 1.3 e): bygging av hytter o.l. som er en del av turløypenettet i fjellet. f): etablering av nye stier og løyper. Verneområdestyret for Setesdal Vesthei, Ryfylkeheiane og Frafjordheiane har forvaltningsmynde for Kvanndalen landskapsvernområde. Arbeidsutvalget har i AU sak 11/2013, delegert avgjerdslemynde for dispensasjonssøknader om motorferdsel etter verneforskriftene til verneområdeforvalterene. Vurdering Naturmangfaldlova Etter 7 i Naturmangfaldlova skal dei miljørettslege prinsippa i 8 til 12 leggast til grunn som retningslinjer ved utøving av offentleg myndigheit. Forvaltingsmyndigheita må ved alle tiltak som vedkjem naturmangfaldet, vurdere søknadane etter desse paragrafane. Innverknad på verneverdiar og verneføremål Landingsplassane ved Kvanndalen ligg om lag 700 moh. Landskapet er prega av store opne stølsvollar, myrar og område med bjørkeskog. Dei lågareliggande skogsområda i Kvanndalen landskapsvernområde blir normalt lite nytta av villreinen. Samstundes har desse områda tidlegare vore brukt som vinterbeite i periodar med nedising og/eller ei stor villreinstamme. Resultata frå NINA sitt GPS-merkeprosjekt (NINA rapport 694/2011) og nyare data frå www.dyreposisjoner.no, dokumenterar at villreinen med jamne mellomrom oppheld seg i områda ved Kvanndalen. I Norsk Villreinsenters rapport Kartlegging av villreinens arealbruk i Setesdal Vesthei -Ryfylkeheiene og Setesdal Austhei (NVS rapport 6/2010) er det ikkje registrert viktige villreintrekk i dette
område. Lokalt SNO personell bekreftar desse opplysningane. Det held og til ein liten elgstamme i områda rundt både Kvanndalen og Bleskestadmoen. Kunnskap om naturmangfaldet i området baserar seg og på Direktoratet for naturforvalting sin naturdatabase med innsyn til sensitiv informasjon (www.naturbase.no) og tilsvarande informasjon i Temakart Rogaland. Så langt forvaltningsstyresmakta kjenner til etter søk i Naturbase, er det ikkje registrert informasjon om prioriterte arter, trua eller nær trua arter på Norsk rødliste for arter 2015 eller andre verdifulle arter. Det er heller ikkje registrert informasjon om utvalte naturtypar, trua eller nær trua naturtypar på Norsk rødliste for naturtypar 2011 eller andre verdifulle naturtypar. Det er heller ikkje komme fram andre opplysningar som tyder på at det finns slike arter og/eller naturtypar i det aktuelle område som kan ta skade av den aktuelle motorferdsla. Kunnskap om kulturminne i området baserar seg på Riksantikvaren sin kulturminnebase (www.askeladden.no). Her er det ikkje registrert kulturminne i nærleiken som kan ta skade av den aktuelle motorferdsla. Kunnskapsgrunnlaget ( 8) som ligg føre for å vurdere dei omsøkte tiltaka si innverknad på verneverdiar og verneføremål, må derfor vurderast som tilstrekkeleg til at forvaltningsstyresmakta kan fatte vedtak i saka. 9 om Føre var prinsippet vil derfor bli tillagt mindre vekt i dei følgjande vurderingane. 10 tek føre seg den samla belastninga av økosystemet i området. Det står ei turisthytte og eit stølshus ved Kvanndalen, og turistløypa mellom Kvanndalshytta og Haukeliseter går forbi staden. Kvart år er det om lag 100 overnattingar på turisthytta. Det er ikkje gjeve andre løyver til helikoptertransport i område. På Bleskestadmoen står det to turisthyttar, eit stølshus og ei løe, samt to mindre bygningar. Det kjem tre turistløyper inn til Bleskestadmoen, og turisthytta har om lag 450 overnattingar i året. Det er ikkje gjeve andre helikopterløyve i denne delen av verneområdet. Etter forvaltningsstyresmakta si vurdering er den samla belastninga på økosystemet i området låg. Dei omsøkte helikoptertransportane vil bli gjennomført i løpet av ein dag, og vil berre skape ei minde og forbigåane forstyrring. 12 omhandlar miljøforsvarleg teknikkar, driftsmetodar og lokalisering. I høve til transportbehovet som er skissert i søknaden vurderer forvaltningsmyndigheita bruk av helikopter som det beste alternativet. Med hensyn til sprenging angående bygging av ny bro skal det brukes matter. 11 legg til grunn at eventuelle kostnader ved miljøforringing skal bærast av tiltakshavar. Tiltakshavar er fullt og heilt ansvarleg for ei miljømessig god løysing. Konklusjon Dei omsøkte tiltaka vil berre i liten grad ha ein negativ innverknad på verneverdiane i Kvanndalen landskapsvernområde, og kjem derfor ikkje i konflikt med verneføremålet.