SKAGERAK ENERGI ÅRSRAPPORT 2004 04 Hans August Hanssen: Endringsvillig konsernsjef Kraftverket på Rødberg: Sparer millioner på samarbeid Gasskraft i Grenland: Full gass mot 2010 Skagerak Nett: Snart ferdig oppgradert ÅRSRAPPORT 2004
Hovedtall Skagerak Energi Organisasjon Seksjonstittel Enhet 2004 2003 2002 2001 Resultat: Brutto driftsinntekter Hele 1.000 kr 1 937 358 1 852 257 1 981 368 1 738 683 Netto driftsinntekter Hele 1.000 kr 1 865 552 1 782 781 1 921 641 1 633 399 Driftsresultat Hele 1.000 kr 760 633 569 787 829 712 519 821 Resultat før skatter Hele 1.000 kr 706 882 564 021 729 876 391 908 Årsresultat Hele 1.000 kr 434 209 308 124 459 195 236 948 Kontantstrøm: Tilført kontantstrøm fra årets virksomhet Hele 1.000 kr 856 271 892 101 980 057 755 150 EBITDA Hele 1.000 kr 1 158 525 955 323 1 195 217 868 727 Investeringer: Avskrivninger Hele 1.000 kr 397 892 385 536 365 505 348 906 Vedlikeholdsinvesteringer Hele 1.000 kr 180 041 232 416 319 327 145 863 Ekspansjonsinvesteringer i varige driftsmidler Hele 1.000 kr 212 979 316 232 160 862 207 074 Investeringer i eierandeler Hele 1.000 kr 81 915 2 762 51 182 41 658 Balanse 31.12: Likvide midler Hele 1.000 kr 257 223 157 395 121 213 238 393 Egenkapital Hele 1.000 kr 7 630 020 7 407 532 7 500 443 7 271 248 Totalkapital Hele 1.000 kr 10 107 391 10 175 794 10 311 684 9 870 992 Sysselsatt kapital Hele 1.000 kr 8 150 536 8 469 999 8 878 171 7 901 823 Nøkkeltall: Avkastning bokført sysselsatt kapital 1) % 9,2 % 6,7 % 9,4 % 6,6 % Totalrentabilitet før skatt 2) % 7,9 % 6,4 % 8,2 % 4,9 % Totalrentabilitet etter skatt 3) % 4,9 % 3,7 % 5,3 % 3,5 % Egenkapitalrentabilitet før skatt 4) % 9,4 % 7,6 % 9,9 % 5,3 % Egenkapitalrentabilitet etter skatt 5) % 5,8 % 4,1 % 6,2 % 3,2 % Brutto fortjenestemargin 6) % 36,5 % 30,5 % 36,8 % 22,5 % EBITDA-margin 7) % 59,8 % 51,6 % 60,3 % 50,0 % Egenkapitalandel 8) % 75,5 % 72,8 % 72,7 % 73,7 % Likviditetsgrad 1 9) 1,3 1,5 1,4 0,9 Rentedekningsgrad 10) 5,8 4,2 5,6 2,6 Personal: Årsverk 31.12 Antall 657 721 759 859 Skagerak Kraft Oppnådd pris øre/kwh 24,63 32,59 22,30 18,76 Oslopris øre/kwh 24,61 29,39 19,84 18,60 Produksjon (etter pumping og tap) GWh 4 946 4 052 5 142 5 880 Produksjon i % av normalproduksjon % 98,9 % 81,0 % 106,4 % 121,7 % Hel- og deleide kraftstasjoner Antall 44 47 43 43 Produksjonskostnad/kWh 7,91 8,37 7,63 7,45 Merverdi forvaltning og sikringshandel Hele 1.000 kr -116 832-252 810-165 154-160 535 Inntektstap myndighetspålagte kontrakter Hele 1.000 kr -124 200-190 454-112 830-86 138 - Herav industri- og konsesjonskraft til faste priser Hele 1.000 kr -124 200-190 454-112 830-86 138 Skagerak Nett Nettkapital Hele 1.000 kr 2 829 656 2 804 702 2 663 259 2 567 581 Avkastning nettkapital % 6,5 % 4,6 % 10,4 % 5,4 % Innteksramme Hele 1.000 kr 808 711 843 125 844 427 759 078 Overføringsnett km 17 975 17 975 17 501 18 063 Antall kunder Antall 175 018 174 899 175 948 175 078 1. (Driftsresultat * 100) / (Gjennomsnittlig sysselsatt kapital) Sysselsatt kapital = Bokført EK + renteb. kort/lang gjeld - øvrige fin. anleggsm. - likvide midler - inv. tilkn. selskap 2. ((Resultat før skatt + (finanskostnader)) * 100 / Gjennomsn. totalkapital 6. (Resultat før skatter * 100) / Brutto driftsinntekter 7. (Driftsresultat før avskrivninger * 100) / brutto omsetning 3. (Årsresultat + finanskostnader*0,72) * 100 / Gjennomsnittlig totalkapital 8. (Egenkapital * 100) / Eiendeler 4. (Resultat før skatt * 100) / Gjennomsnittlig egenkapital 9. Omløpsmidler / Kortsiktig gjeld 5. (Årsresultat * 100) / Gjennomsnittlig egenkapital 10. (Årsresultat + finanskostander) / Finanskostnader 3
04 et Skagerak Energi Skagerak Energi er et stort konsern innenfor energiforsyning i Norge. Selskapet eies av Statkraft med 66,62 prosent, og kommunene i Grenland med 33,38 prosent. Selskapet hadde 689 ansatte per 31.12.04. Hovedkontoret ligger i Porsgrunn. Skageraks virksomhet er konsentrert om produksjon, omsetning og overføring av elektrisk kraft og annen energi, samt virksomhet som er i tilknytning til dette. Skagerak selger ikke kraft til sluttbruker, men er medeier i kraftomsetningsselskapet Fjordkraft. ets overordnede strategi er å være en sentral aktør og motor for restrukturering i sin region Agder, Telemark, Vestfold og Buskerud. Gjennom samarbeid, oppkjøp eller fusjon skal Skagerak utøve en aktiv og ekspansiv rolle med målsetning om å bidra til en rasjonell og konkurransedyktig virksomhet. VISJON Skagerak skal være den viktigste kilden til et pulserende og kraftfullt lokalsamfunn. Innhold Skagerak-konsernet...... 5 Skagerak Kraft...15 Skagerak Nett...23 Øvrig virksomhet... 31 Årsberetning...36 Årsregnskap... 42 English Summary... 71 5
Skagerak-konsernet Et par ganger i året bruker konsernsjef Hans August Hanssen halvannen uke på å besøke alle ansatte i konsernet. Det gir verdifulle innspill. Neste gang kommer han kanskje på sykkel. Endringsvillig kraftkar Kan du oppsummere 2004 med fire ord? Jeg trenger egentlig bare to: Effektivisering og konsolidering. Skal jeg ta med to til, får det bli nyutvikling og omdømmebedring. Vi hadde en nedtur i 2002-2003, fordi vi som bransje ikke var flinke nok til å forklare at markedet styrer prisene. Men nå er vi i ferd med å gjenvinne folks tillit. Hva var det morsomste du opplevde? Entusiasmen i Folkets Hus i Porsgrunn da vi lanserte planene våre om å bygge et gasskraftverk med CO 2 -håndtering i Grenland. Det er sjelden en opplever at politikere, næringsliv og innbyggere står så samlet om en sak. Det var svært inspirerende! Målet vårt er å ha et gasskraftverk i drift innen 2010. Hvilken beslutning er du mest stolt av? Beslutningen om å sette i gang en tung, men svært nødvendig effektiviseringsprosess. Prosessen stiller store krav til endringsvilje og omstillingsevne fra de ansatte, men jeg opplever at den har blitt godt mottatt i hele organisasjonen. Vi har kommet godt i gang med dette arbeidet i løpet av 2004, og forventer å oppnå full effektiviseringsgevinst i 2006. Hvem har... Vent, jeg kom på en ting til: Jeg ble utfordret av to yngre kolleger til å være med å sykle hjem fra jobb, fra Porsgrunn til Melsomvik. Det er sju mil. Jeg ble med et par-tre ganger. De var selvsagt i mye bedre form enn meg, men jeg beit tennene sammen og ble inspirert til å sykle mer. Hvem har inspirert deg mest det siste året? Sønnen min! Han spiller fotball på FK Tønsberg som rykket opp fra andretil førstedivisjon i fjor. Han er blitt kjempeflink, og det gjør meg både glad og stolt. Her i Skagerak er vi jo opptatt av å legge til rette for idrettsaktiviteter i lokalmiljøet, og vi sponser derfor blant annet idrettslag i yngre årsklasser og eliteserielagene Odd Grenland og Larvik Håndballklubb. Hva skiller Skagerak Energi fra andre kraftselskaper? Vi er opptatt av å være åpne og uformelle. Entusiasme, felles kultur og trivsel på arbeidsplassen må ligge i bunnen hvis vi skal oppnå resultater. Selv er jeg rundt i hele bedriften et par ganger i året. Det tar meg halvannen uke hver gang, men jeg møter mange positive og interessante ansatte som gir meg utrolig verdifulle innspill. Det er noe helt annet enn å stå på et allmannamøte med en powerpointpresentasjon. Hva ville du gjort hvis du fikk være energiminister for en dag? Lagt til rette for å kunne bruke mer gass til verdiskapning i Norge. Ikke som i dag, hvor vi eksporterer og kjøper dyrt tilbake igjen. Vi har penger og ressurser til å utvikle miljøvennlige gasskraftverk i Norge. Dersom Skagerak får bygge gasskraftverk her i Grenland vil vi kunne bidra med 6-8 TWh ekstra årlig, det vil si rundt sju prosent av Norges energiproduksjon i dag. Skageraks visjon er å være den viktigste kilden til et kraftfullt og pulserende lokalsamfunn. Er dere det? - Vi har en krevende visjon, men jeg opplever at vi bidrar på mange områder her i regionen. Vi betyr mye som arbeidsgiver, vi skaper aktiviteter som kommer øvrig næringsliv til gode, og vi er en viktig støttespiller til lokalt idretts- og kulturliv. Eierne våre, som blant annet er kommunene i Grenland, nyter jo også godt av årlige KONSERNSJEFEN: Hans August Hanssen oppsummerer 2004 med to ord: Effektivisering og konsolidering. utbytteutbetalinger. I tillegg bidrar vi med betydelige skatteinntekter til både kommune og stat. Hvilken jobb i selskapet kunne du tenke deg å prøve, hvis du ikke skulle være konsernsjef? Det er mange spennende jobber her i Skagerak, med store muligheter for kompetanseutvikling. Selv er jeg utdannet jurist, så jeg hadde likt en stilling hvor jeg kunne gå i dybden og spesialisere meg på energijuss. Hva blir det mest spennende i tiden som kommer? Det blir å få til en fornuftig vekst innenfor kjerneområdene våre. Vi har både kapitalen og mulighetene som skal til. I forhold til planene våre om gasskraftverk er vi spent på den videre utviklingen av spørsmålet om gassrørledning til Grenland. 7
Skagerak-konsernet Ansvarlig forvaltning av verdiene God eierstyring og selskapsledelse er sentralt for å ivareta Skageraks tillit blant selskapets interessenter og i samfunnet forøvrig, og for å øke verdiskapningen over tid. For Skagerak dreier eierstyring og selskapsledelse seg primært om å sikre en klar og god rollefordeling mellom eiere, styre og daglig ledelse. Utover å følge lovpålagte regler og imøtekomme prinsipper for eierstyring og selskapsledelse, skal Skagerak i størst mulig grad konkretisere og operasjonalisere ulike roller, oppgaver og ansvar til definerte organer eller stillinger innad i de ulike konsernselskapene. I alle disse relasjoner skal konsernets visjon, verdigrunnlag og forretningsidé være ledende for den enkeltes håndtering av tillagte roller og ansvar. Klar og konkret rollefordeling, uavhengighet mellom styre, eiere og ledelse og en åpen kommunikasjon, skal bidra til å styrke tilliten til selskapet blant eiere, ansatte, offentlige myndigheter og andre interessenter. Dette er videre en forutsetning for å øke verdiskapningen over tid. Ny fullmaktsstruktur Skagerak Energi utarbeidet i 2004 myndighets- og fullmaktsstrukturer i konsernet og datterselskapene Skagerak Kraft og Skagerak Nett. Myndighets- og fullmaktsstrukturen angir blant annet styreinstrukser, definerer og avgrenser konsern- og datterstyrenes kompetanse, definerer og avgrenser konsern- og datterdirektørenes oppgaver og ansvar, samt delegerer fullmakt. Et styrende prinsipp er at beslutninger innenfor gitte rammer skal tas lengst ute i organisasjonen, i det ledd som har størst direkte påvirkning på resultatet av beslutningen. >> 9
Skagerak-konsernet Etikk en bærende retningslinje En etisk og ryddig holdning og opptreden er ikke lenger en selvfølge for enhver virksomhet. Skagerak ser på etikk som et grunnleggende element for å kunne drive i samsvar med krav til god eierstyring og selskapsledelse i vid forstand. Skagerak ser at det er selskapets ansvar å legge til rette for at hver enkelt av selskapets ansatte til enhver tid opptrer i tråd med selskapets holdninger og verdier. et har fokusert på å nedfelle retningslinjer innenfor særlig utvalgte områder: Risikodokument for Skagerak Kraft Beskriver retningslinjer, instrukser og fullmakter i forbindelse med salg av kraft i engrosmarkedet, sikringshandel samt trading med finansielle kraftkontrakter. Strategidokument for finansforvaltning Beskriver retningslinjer, instrukser og fullmakter i forbindelse med låneopptak, likviditets- og kapitalstyring og forvaltning av konsernets finansielle eiendeler. Myndighets- og fullmaktsstruktur i Skagerak Energi Definerer og avgrenser roller, oppgaver, kompetanse og myndighet som tilligger det konkrete organ og konkretiserer fullmakter som er delegert til det enkelte organ/stilling. Angir beløpsavgrensning av fullmakter, reise- og representasjonsutgifter, samt regler for habilitet, konfidensialitet og lojalitet. I tillegg er etiske retningslinjer indirekte implementert gjennom etablerte kjerneverdier, retningslinjer for HMS-arbeid, innkjøpspolitikk og personalpolitikk. Skagerak har som ytterligere målsetting å videreføre arbeidet med å etablere konkrete og utfyllende etiske retningslinjer for alle virksomhetsområder i konsernet. Ledergruppen i Skagerak i 2004 STYREMØTE: Styret i Skagerak Energi legger vekt på en åpen kommunikasjon og jobber kontunerlig med å styrke tilliten til selskapet. Skagerak Energi vil i den grad det er hensiktsmessig søke å følge prinsippene og innholdet i Oslo Børs anbefaling for eierstyring og selskapsledelse av 7. desember 2004. Eierne Skagerak Energi eies av kommunene i Grenland: Skien, Porsgrunn og Bamble (33,38 %) og Statkraft Holding AS (66,62 %). Som bakgrunn for eiernes utøvelse av eierskap i selskapet, er det inngått aksjonæravtale mellom de to eiergrupperingene som legger føringer ved håndtering av vesentlige saker for behandling i selskapets styrende organer. Definerte saker av vesentlig betydning for selskapets virksomhet, som ansettelse av administrerende direktør, salg av ikke ubetydelige deler av selskapets virksomhet, salg av aksjer, samt betydelige investeringer, krever tilslutning fra minst ett styremedlem oppnevnt av hver aksjonær/aksjonærgruppe som eier mer enn 1/3 av aksjene i selskapet. Styret Styret i konsernselskapet består ved årets utgang av ni representanter, hvorav fem menn og fire kvinner. Styret sammensettes ved at tre representanter velges av og blant de ansatte, to representanter velges av kommunene i Grenland, mens de resterende fire representanter velges av Statkraft. Myndighets- og fullmaktsstrukturen av 2004 setter klare retningslinjer og krav til konsern- og datterstyrenes habilitet og konfidensialitet, samt til kommunikasjon om styrets arbeid og vedtak utad. Styrene utarbeider en årlig arbeidsplan for sitt arbeid, med vekt på mål, strategi, gjennomføring og evaluering av eget arbeid, og fører tilsyn med at selskapet drives i samsvar med verdigrunnlag og forretningsmål. Eksterne styremedlemmer og ansattes representanter i styret kompenseres for sitt arbeid i styret (se note 6 i regnskapet). ledelse Styret fastsetter lønn til administrerende direktør (se note 6 i regnskapet). Skagerak ser på lederutvikling og kompetansestyring som et viktig virkemiddel for å kunne virkeliggjøre selskapets visjon og skape verdier. Ledelsen i Skagerak-konsernet gjennomgår en årlig organisasjons- og lederevaluering (OLE). Ledersamlinger og utviklingsprogrammer gjennomføres jevnlig og målrettet basert på tilbakemeldingene fra organisasjons- og lederevalueringen. Revisor Ernst & Young har revidert regnskapene til Skagerak (og tidligere SKK) siden 1959. Styret har fokus på at revisor ikke skal være engasjert i konsulentoppdrag for selskapet. Hans August Hansen Robert Olsen Thorleif Leifsen Veronica Sparre sjef Direktør Kommunikasjonsdirektør Direktør Økonomi/finans Organisasjon/personal/HMS Wilhelm Rondeel Direktør Strategi/forretningsutvikling Håkon Gjerde Nettdirektør Kjetil Mikelborg Energidirektør 11
Skagerak-konsernet Kraftfull verdiskapning Årlig tilfører Skagerak samfunnet store verdier i form av penger, tjenester og arbeidsplasser. For 2004 får blant annet kommunene i Grenland nesten 800 kroner i utbytte per innbygger. VIKTIG SPONSOR: Oddspilleren Espen Hoff er en av mange som spiller med Skagerak på brystet. Skageraks regnskap for 2004 viser en verdiskapning på over 1,2 milliarder kroner, en økning på 2,6 prosent fra året før. En betydelig del av denne verdiskapningen blir ført tilbake til samfunnet. Dette skjer gjennom skatter og avgifter, betaling av utbytte, samt lønn og sosiale ytelser. I 2004 mottok stat og kommuner 409 millioner i skatter og avgifter fra Skagerak. I tillegg utbetaler vi et utbytte på omlag 217 millioner. For kommunene i Grenland, som eier drøye 33,38 prosent av selskapet, utgjør dette nesten 800 kroner per innbygger, forteller finansdirektør Robert Olsen. Totalt er stat og kommuner tilført 726 millioner fra selskapet i 2004. Det tilsvarer hele 60 prosent av verdiskapningen. Olsen forteller at Skagerak-konsernet vil bruke 217 millioner av verdiskapningen i 2004 på å sikre fremtidig soliditet og vekst. Dette er en økning på fem prosent fra 2003. Ønsker aktivt nærmiljø Det er ikke bare gjennom skatter og avgifter at Skagerak bidrar med betydelig verdier til samfunnet. Selskapet har i flere år støttet ulike lag og foreninger i lokalmiljøet. For oss er det viktig å støtte de riktige aktivitetene. Gjennom våre sponsorater ønsker vi å bidra til at det skjer noe positivt i nærmiljøet, både i form av idrett og kultur, forteller Ruhne Nilssen, sponsoransvarlig i Skagerak Energi. et støtter idrettslag i de aller fleste kommunene det har virksomhet i, og er hovedsponsor for eliteserielagene Odd Grenland og Larvik Håndball. Dette er en satsing som betyr mye for oss. Med disse sponsoratene er vi til stede som sponsor hele tiden: Vi dekker hele året, både Grenland og Vestfold, og mann- og kvinneidrett, sier Nilssen. Han legger til at idrettslagene og deres utøvere er suksessrike og står for sunne verdier som Skagerak gjerne vil assosieres med. Kultur og folkeliv Kulturen nyter også godt av Skagerak Energis sponsorpenger. Selskapet støtter blant annet Porsgrunn Internasjonale Teaterfestival, Ibsenhuset i Skien og Vestfoldfestspillene. - Alt dette er tilbud til folk som bor i hele regionen, og det er det vi ønsker at pengene våre skal gå til, sier Nilssen. Både teaterfestivalen og festspillene finner sted i juni hvert år, og Prosentvis fordeling av Skageraks verdiskapning på 1,2 milliarder kroner. mange kommer langveisfra for å oppleve de populære kulturtiltakene. Populært skoleprosjekt Skagerak Energi driver også et betydelig undervisningsarbeid for regionens skoleelever. Hvert år får 6. og 9. klassene tilbud om å komme til Skagerak for å lære mer om energi (spesielt vannkraft), el-sikkerhet, ENØK og miljø. - Dette er et svært populært tiltak hos elever og lærere. Vi har nesten 100 prosent oppslutning fra skolene i vår region, forteller Torleif Lunga, en av undervisningslederne på skoleprosjektet. I 2004 deltok 350 klasser med til sammen over 8000 elever og 450 lærere i Skageraks skoleprosjekt. Betalte skatter og avgifter til kommuner* og stat Mill. kroner 2004 2003 2002 Porsgrunn 13,9 9,8 8,2 Sirdal 11,2 9,6 9,5 Skien 11,1 11,3 10,3 Hjartdal 11,0 10,8 10,4 Nore og Uvdal 10,7 11,5 10,4 Bykle 10,5 10,4 10,4 Nord Aurdal 9,5 9,8 9,9 Notodden 7,9 8,1 7,8 Seljord 7,6 7,2 7,1 Tønsberg 6,3 6,5 6,3 Sum 99,7 95,0 90,3 Stat 240,6 145,7 126,3 Sum 340,3 240,7 216,6 *De ti kommunene som mottar mest i skatter og avgifter fra Skagerak. Skatten består av eiendomsskatt for kraftverk, nettanlegg og annen fast eiendom,naturressursskatt til vertskommuner for Skageraks krafverk, konsesjonsavgifter og betalt arbeidsgiveravgift. 13
Skagerak Kraft 04 Skagerak Kraft Skagerak Kraft AS er et heleid datterselskap av, og er ansvarlig for konsernets produksjonsvirksomhet. Selskapet har i dag 44 hel- eller deleide kraftverk, fordelt på åtte fylker i Sør-Norge, med en årsproduksjon på ca 5 TWh. Skagerak Kraft har også ansvaret for en relativt stor portefølje av fysiske og finansielle kraftkontrakter, og driver i tillegg begrenset tradingvirksomhet. Skagerak Kraft er et økonomisk solid selskap med en egenkapital på ca 3,9 milliarder kroner av en totalkapital på ca 5,6 milliarder kroner. Selskapet hadde per 31.12.2004 100 ansatte fordelt på 94 årsverk. Selskapets ledelse sitter i Porsgrunn. Skagerak Kraft skal være en regional eier og driver av kraftverk, og ambisjonen er å vokse innenfor dette feltet. Selskapet skal ha en offensiv holdning til oppkjøpsmuligheter, spesielt i Telemark, Buskerud og Vestfold. 15
Skagerak Kraft Sparer millioner på samarbeid Mellom fjell og granskog i Numedal ligger Rødberg. I denne lille bygda har Skagerak Energi og Statkraft drevet hvert sitt kraftverk i flere tiår. Et nytt driftssamarbeid gjør at kraftselskapene nå sparer flere millioner hvert år. Numedalsmodellen Skagerak Kraft har i løpet av 2004 omorganisert og dannet fem driftsregioner for sine kraftverk. Disse er Numedal, Valdres, Øst- Telemark, Grenland og Vest-Telemark. I tre av disse regionene har Skagerak Kraft innført den såkalte Numedalsmodellen, og planen er at alle regionene etter hvert skal følge denne modellen. Numedalsmodellen er en driftsmodell der selskapet driver kraftverk sammen med andre selskaper uten at det opprettes et eget driftsselskap. Hver region har en egen lokal ledelse med ansvar for ansatte, drift og vedlikehold. For Skagerak Kraft gir Numedalsmodellen stordriftsfordeler ved at det er flere selskaper å dele kostnadene med. I tillegg er modellen viktig i en beredskapsmessig sammenheng. Nore- og Numedalsverkene Det er til sammen seks kraftverk som inngår i Nore- og Numedalsverkene. Uvdal 1, Uvdal 2, Vrenga og Hølsæter hører til Skagerak, mens Nore 1 og Nore 2 er Statkraft sine. Kraftverkene i Uvdal og Vrenga ble kjøpt av daværende Skienfjordens kommunale kraftselskap i 1999. Til sammen produserer Nore- og Numedalsverkene 1,8 TWh i året. Det tilsvarer drøyt 1,5 prosent av den totale årsproduksjonen i Norge, som er på ca 118 TWh. Den tradisjonsrike bygda Rødberg ligger vakkert til ved Numedalslågen, og en stor, ærverdig murbygning er noe av det første man får øye på når man nærmer seg bygda sørfra. Bygningen er Statkrafts kraftverk, som har vært i drift siden 1928. Skiensfjorden kommunale kraftselskap, som nå er en del av Skagerak Energi, har drevet kraftverk i samme område siden 1967. Våren 2000 begynte Skagerak og Statkraft å snakke om synergieffekter av en mulig sammenslåing av driften. Det ble opprettet en arbeidsgruppe for å se på potensialet og ressursene. Rapporten vår konkluderte med en mulig sparegevinst på to millioner kroner hvert år. Vi bestemte oss for å gå for denne løsningen, og selve sammenslåingen ble gjennomført 1. januar 2001, forteller kraftverksjef Hans Harald Karlsen. Det er fremdeles to ulike selskaper som driver kraftverkene på Rødberg, men med samlokalisering. Vi driver som om vi var ett selskap, og bytter både folk, timer og materiell, sier Karlsen. Pionérer Virksomheten på Rødberg har ti ansatte fra Skagerak og 19 fra Statkraft. Selv om de ikke er mange, forvalter de enorme verdier, faktisk drøyt 1,5 prosent av den totale årsproduksjonen i Norge. Statkraft og Skagerak var de første som slo sammen to kraftselskap på denne måten. Numedalsmodellen innebærer at selve driften styres lokalt, gjennom et felles vedlikeholdssystem, forklarer kraftverksjefen. Statkraft står for 70 prosent av den felles driften, og Skagerak for 30 prosent. Alle kostnader som ikke går direkte på et anlegg blir fordelt 70/30. Og inntektene? Inntektene får vi i form av produsert kraft, som selges på kraftmarkedet. Vår oppgave er å skape best mulig tilgjengelighet, slik at maskinene er klare til å produsere kraft når markedet vil ha den. Dette klarer vi bedre etter sammenslåingen. Med flere ansatte har vi bedre muligheter til å ta vedlikehold når det ikke er behov for produksjonsutstyret, forteller han. Flere kommer etter Sammenslåingen har svart til forventningene: Den årlige gevinsten er blitt større enn de to millionene rapporten anslo. Så vellykket er denne ordningen, at Skagerak har tatt i bruk Numedalsmodellen flere steder de siste årene. Høsten 2004 etablerte Skagerak Kraft og Vannkraft Øst samme modell for drift av kraftverk i Valdres. Fra 1. januar 2005 trer en lignende ordning i kraft i Øst-Telemark, også denne gang i regi av Statkraft og Skagerak. Det er den samme malen som brukes her. Det betyr én samlet ledelse, og en fordelingsnøkkel basert på produksjon, sier Karlsen. Driftsmodellen har ikke bare vært vellykket økonomisk, den har også gitt de ansatte mye i form av bedre arbeidsmiljø og nye utfordringer. Trives med mer arbeid De tillitsvalgte var tidlig med på prosessen. Selv om det var en viss skepsis i begynnelsen, vil ingen tilbake til den gamle modellen. Interne undersøkelser viser at de ansatte trives. De synes de har en interessant jobb, og større muligheter for personlig utvikling. Det gjelder hele linja, fra lærling til sjef, sier Karlsen. Alle har beholdt sitt opprinnelige ansettelsesforhold, og ingen har måttet slutte i løpet av omstillingen. Vi har fått et større miljø, bedre tilgjengelighet på personell, og flere ressurser. Dette reduserer innkjøpte tjenester, og gjør kraftverket mer selvhjulpent. Vi har også en felles vaktordning, forteller Karlsen. Alle ansatte har vist vilje til omstilling, og det har vært en smidig tilpasning. Side om side Skepsisen man opplevde i startfasen skyldtes at mange trodde kulturen i de to selskapene var mer ulik enn den egentlig var. Tidligere hadde man sett på hverandre som konkurrenter nå skulle man plutselig være kolleger. - Vi fant ganske raskt ut at vi egentlig ikke var så forskjellige likevel. Vi hadde bare forskjellig kjeledress, forteller Karlsen. Nå jobber alle side om side, og tenker ikke på om kollegaen har gul og svart eller rød og blå uniform. Dessuten er hjelmene like. - All ære til de ansatte. Vi hadde slitt oss i hjel hvis de ikke hadde vist omstillingsvilje, avslutter kraftverksjefen. 17
Skagerak Kraft Bygdas stolthet På Rødberg er innbyggerne stolte av kraftverket sitt. Det lille stedet ved Numedalslågen besto tidligere av to-tre gårder, så da det for rundt åtti år siden plutselig kom mer enn tusen anleggsarbeidere til bygda, var det mye som ble forandret. Statkraft sto for mesteparten av infrastrukturen, som skole og brannvesen, og har tilført lokalsamfunnet mye ikke minst mennesker. Uten kraftverket ville bygda sannsynligvis ikke vært annet enn et magert landbruk. Kraftbransjen er den suverent største skatteyteren i kommunen, som i dag har 2 650 innbyggere, forteller Hans Harald Karlsen. Selv har han jobbet i kraftbransjen siden 1978, kun avbrutt av militærtjeneste og skolegang. Karlsen mener det er godt å bo på Rødberg. Spesielt hvis man er opptatt av ski, jakt og friluftsliv. Nesten alle som jobber på kraftverkene driver en eller annen form for jakt. for skoleelever og studenter. Jevnlig kommer skoler og barnehager på besøk for å se på kraftverket. Og hvert år kommer det elever på besøk fra en teknisk skole i Tsjekkia. Litt kultur er det også plass til. Et høydepunkt hver sommer er konsertene inne i selve kraftstasjonen Uvdal 1. Denne sommeren kommer den populære artisten Bjørn Eidsvåg. Tidligere år er det blant andre Halvdan Sivertsen, Secret Garden og Elisabeth Andreassen som har sørget for den musikalske underholdningen en sommerkveld inne i fjellet. - Konsertene er åpne for alle. Vi gjør dette fordi vi vil bidra med andre ting enn kraft her i lokalsamfunnet. Samtidig får vi vist frem de flotte anleggene våre, sier Hans Harald Karlsen stolt. Konserter og skolebesøk Anlegget er også et populært mål for utflukter og studieturer - både POPULÆRT: Både barnehager og skoleklasser kommer på besøk for å bli kjent med kraftverket på Rødberg. 19
Skagerak Kraft Full gass mot 2010 Med innsendt forhåndsmelding om gasskraftplaner er Skagerak nå et godt steg videre mot målet om å bygge gasskraftverk i Grenland. Våren 2004 sendte Skagerak inn en forhåndsmelding til myndighetene, hvor selskapet redegjorde for sine gasskraftplaner. I den forbindelse er det avholdt møter med representanter fra de involverte kommunene. Det er også avholdt åpent informasjonsmøte i Grenland. Planene våre for et gasskraftverk med CO 2 -håndtering blir positivt mottatt både i kommunene og organisasjoner, blant politikere og privatpersoner. Dette skyldes i hovedsak våre planer om å realisere en fullskala demonstrasjon av CO 2 - innfanging, forklarer Wilhelm Rondeel, direktør for strategi og forretningsutvikling i Skagerak Energi. CO 2 til økt oljeutvinning I året som gikk er det blitt klart at det synes teknisk mulig å realisere CO 2 -håndtering, og at dette kan gjøres rimeligere enn først antatt. Utfordringen ligger i å finne et mottakerapparat for CO 2 -en, som samtidig er villig til å betale for denne. Så langt er det mest sannsynlig at CO 2 -en kan bli brukt til økt oljeutvinning i Nordsjøen. I dag er dette rutine i USA og Canada, og det forlenger et oljefelts levetid med flere år, forklarer Rondeel. I drift innen 2010 For tiden jobbes det med et konsekvensutredningsprogram, der en vurderer alle forhold som kan bli påvirket av et mulig gasskraftverk. I løpet av første halvår 2006 tar selskapet sikte på å søke konsesjon. Skagerak Kraft planlegger å ha tilstrekkelig kompetanse og kapital til alene å kunne realisere et gasskraftverk, men er åpen for at prosjektet eventuelt kan bli realisert i samarbeid med andre. Målet er fortsatt å ha gasskraftverket i drift innen 2010. GASSKRAFT: Slik kan det se ut hvis det blir bygget gasskraftverk i Grenland. Stort potensial for småkraft Skagerak Kraft har i løpet av 2004 avsluttet arbeidet med en grundig gjennomgang av sine rettigheter for ny kraftutbygging, samt behovet for oppgradering av eksisterende kraftverk. Kartleggingen viser et utbyggingspotensial på 920 GWh. Gode markedsutsikter for Skagerak Kraft Trass i prismessige og hydrologiske utfordringer ble 2004 et godt år for Skagerak Kraft AS. Arbeidet med fallrettigheter og konsesjoner er en lang prosess, så det har vært viktig med en systematisk kartlegging og prioritering. Utbyggingen av storskala vannkraft i Norden er stort sett over, men det har likevel skjedd mye positivt i kraftnæringen de siste årene. Kartleggingen viser et samlet utbyggingspotensial for Skagerak Kraft på rundt 920 GWh i årene fremover (inklusiv andel av Småkraft AS). Skagerak Kraft ser et stort potensial for småkraft, men ser også at det kan være aktuelt med litt større utbygginger og ombygginger. Nytt kraftverk i Grunnåi Av pågående utbygginger jobber Skagerak for tiden med oppføringen av et nytt kraftverk i Grunnåi i Telemark. Anlegget vil få en midlere produksjon på 54 GWh/år, og det er installert en maskin med 14,9 MW ytelse. Skagerak Kraft eier 55 prosent av selskapet Grunnåi Kraftverk AS som står som byggherre for anlegget. Øvrige eiere er grunneiere i området, Veidekke ASA og Vest-Telemark Kraftlag, alle med en eierandel på 15 prosent hver. Anlegget er planlagt fullført innen 15. mars 2006. Utbyggingsmuligheter Av fremtidige prosjekter er det i hovedsak jobbet med utbyggingsmuligheter i Skiensvassdraget og Arendalsvassdraget i Telemark, men Skagerak Kraft har også uutbygde fallstrekninger i blant annet Begna i Oppland. De største prosjektene er Sauland Kraftverk i Hjardal (200 GWh/år) og tilleggsutbygginger i Fjone-området i Nissedal/Fyresdal (35 GWh/år). Oppgradering av eksisterende kraftverk er også under vurdering, og vil kunne gi en tilleggsproduksjon på mellom 25 og 30 GWh/år. De viktigste prosjektene i denne kategorien er Vafoss i Kragerøvassdraget, Grønnvollfoss i Tinnelva og Toklev i Siljanvassdraget. Småkraft Skagerak Kraft er også medeier med 16,67 prosent i selskapet Småkraft sammen med fem andre selskaper i Statkraft-alliansen. Fra 01.01.2005 øker eierandelen til 20 prosent. Småkraft ble etablert for å bygge ut små kraftverk på inntil 10 MW, og selskapet har som mål å bygge ut mindre kraftverk over hele landet med samlet kapasitet på 2 500 GWh/år i løpet av de neste 10-12 årene. Av denne kapasiteten vil Skagerak Kraft disponere 500 GWh. I 2004 ble Bjørgum Kraftverk (18 GWh/år) i Valle i Setesdal satt i drift som det første av Småkrafts prosjekter. Produksjonsvolumet endte på 4946 GWh, og selskapet oppnådde den høyeste porteføljeverdien noen sinne. Det gode resultatet skyldes en kombinasjon av høye priser, god disponering og vellykket prissikringsstrategi. I tillegg har selskapet hatt store ekstraordinære inntekter som skyldes terminering av en kabelavtale mellom Norge og Nederland. Bedre fyllingsgrad Ved inngangen til 2004 hadde Norge en fyllingsgrad på 55 prosent. Normal fyllingsgrad ved årsskiftet er 69,8 prosent og året startet derfor med en underbalanse i hydrologisk ressurs. Utover vinteren kom det mindre snø en normalt, og ressurssituasjonen forverret seg ytterligere. Helt frem til uke 36 hadde man en kraftig underbalanse i kraftmarkedet, men fra september 2004 tok tilsiget seg kraftig opp. I uke 45 steg den hydrologiske ressursen for Norge over normalnivået for første gang på to år, og man hadde ved slutten av 2004 en fyllingsgrad på 70 prosent. Spesiell prisutvikling Prismessig ble 2004 også et spesielt år i den forstand at sommerterminen ble høyere priset enn vinterterminene. Vårvinteren endte på 249.7 kr/mwh, sommeren på 256.3 kr/mwh og høstvinteren på 229.0 kr/mwh. Dette er omvendt av normal prisutvikling og har tidligere bare forekommet i 1996. Mot slutten av 2004 falt prisene kraftig på grunn av ekstraordinært høyt tilsig. Gjennomsnittlig systempris i 2004 endte på 242,0 kr/mwh, som er den tredje høyeste årsprisen siden 1993. Gode disponeringer Gjennom året har Skagerak Kraft truffet godt med sin vanndisponering, og klart å utnytte markeds- og ressurssituasjonen til sin fordel. Selskapet fikk tatt ut mer enn normalt på sommeren, og gjorde gunstige valg på høsten da markedet var overpriset. Samtidig har Skagerak Krafts magasinbeholdning økt med 6 prosent gjennom året. Den gode ressurssituasjonen, kombinert med en fortsatt mild vinter, samt at prisene på brennstoff til termisk kraft er fallende, tilsier et relativt lavt prisnivå utover i 2005. Dette kan dog endre seg raskt. Ny risikostrategi I 2004 endret Skagerak sin risikostrategi. Basert på analyser av markedet og ulike prissikringsstrategier, har selskapet besluttet at det i større grad vil ligge åpent mot endringer i pris. Det er i denne forbindelse innført et nytt risikodokument og et nytt IT-basert system for å overvåke og rapportere risikoeksponering. 21
Nøkkeltall Skagerak Kraft AS Skagerak Nett 04 Skagerak Nett Enhet 2004 2003 2002 2001 Portefølje Produksjon GWh 4 946 4 052 5 047 5 880 Industrikraft GWh -350-350 -350-350 Konsesjonskraft GWh -455-442 -438-440 Andre kontrakter GWh -18 302 450 297 Prissikring GWh -560-1 613-1 173-1 696 Netto eksponering GWh 3 563 1 949 3 536 3 691 Resultatregnskap Netto driftsinntekter Hele 1 000 kr 1 039 159 911 324 990 326 866 864 Sum driftskostnader Hele 1 000 kr 395 348 400 826 366 464 392 693 Driftsresultat Hele 1 000 kr 643 812 510 498 623 862 474 171 Netto finansposter Hele 1 000 kr -58 424-61 479-57 481-84 163 Skattekostnad Hele 1 000 kr 226 755 232 858 218 117 148 005 Resultat Hele 1 000 kr 358 633 216 161 348 264 242 003 Balanse Totalkapital Hele 1 000 kr 5 653 918 5 551 454 5 545 304 5 761 746 Egenkapital Hele 1 000 kr 3 944 539 3 805 110 3 697 181 3 637 276 Egenkapitalandel % 70 % 69 % 67 % 63 % Avkastning Egenkapitalrentabilitet før skatt % 15,1 % 11,8 % 15,3 % 10,7 % Totalkapitalrentabilitet etter skatt % 7,5 % 5,0 % 7,3 % 5,7 % Egenkapitalrentabilitet etter skatt % 9,3 % 5,7 % 9,4 % 6,7 % Skagerak Nett er et heleid datterselskap av og har ansvar for konsernets distribusjon av elektrisitet. Selskapet har områdekonsesjon for hele Vestfold samt de fire Grenlands-kommunene Skien, Porsgrunn, Bamble og Siljan. I tillegg eier og drifter selskapet rundt 90 prosent av alt regionalnett i Vestfold og Telemark. Skagerak Nett har ca 175 000 kunder, og selskapets nett har en totalstrekning på rundt 17 500 km og 4 700 nettstasjoner. Levert energi til kundene i distribusjonsnettet endte i 2004 på 4 525 GWh, en økning på 3,9 prosent fra 2003. Skagerak Nett hadde 380 ansatte per 01.01.2005. Selskapet har hovedkontor på Kullerød i Sandefjord, med avdelinger i Tønsberg, Larvik, Porsgrunn og Skien. Styret i Skagerak Kraft 2004: Hans August Hanssen (styreleder), Anne Vera Skrivarhaug, Ivar Moen, Wilhelm Rondeel, Robert Olsen, Helge Kleven, John Richard Friberg Skagerak Nett har monopol på levering av strøm innenfor sitt konsesjonsområde, og er dermed underlagt myndighetenes monopolregulering. Selskapets mål er å bli et av landets beste nettselskaper, blant annet ved å oppnå en høyere avkastning enn NVEs normrente. Gode resultater er en forutsetning for at eierne skal være fornøyde, og at selskapet skal ha råd til en utvikling som vil gi fornøyde kunder og ansatte. 23
Skagerak Nett Oppgradert nett Publikum stiller stadig høyere krav til stabile strømtjenester. I løpet av de siste årene har Skagerak Nett slått sammen 15 nettselskaper og samtidig oppgradert hele nettet. Det har vært som å skifte hjul på en bil i fart. NETTDIREKTØREN: Håkon Gjerde forteller at Skagerak Nett er godt i gang med oppgraderingen av strømnettet. Man kan ikke bare skru av strømmen til kundene selv om nettet skal oppgraderes, sier nettdirektør Håkon Gjerde. Samtidig som Skagerak Nett har jobbet hardt med oppgradering av nettet, har selskapet vært gjennom store omstruktureringer. Sammenslåingen av selskapene startet for alvor i 1998, og de fire siste årene har store deler av strømnettet blitt oppgradert. Vi har hatt et motto her: «Ikke slipp skiftenøkkelen». Ingen skal slippe en oppgave før man er sikker på at noen andre har tatt tak i den. Det er nok flere som har følt at de til tider har hatt skiftenøkler i begge hendene, tror Gjerde. Kravstore kunder Teknisk sett har det også vært store utfordringer. Folk er veldig opptatt av at nettet skal være stabilt, forteller Gjerde som også erfarer at det har skjedd en holdningsendring til nettselskaper over tid. Tidligere var det små, lokale selskaper som folk gjerne var tålmodige med. Nå er det blitt store foretak som kundene stiller høyere krav til, sier han. Den største utfordringen i 2004 har, ifølge nettdirektøren, vært å effektivisere selskapet parallelt med å levere et produkt som kundene er fornøyd med. Effektiviseringen består blant annet i å få på plass felles styringssystemer for bedriften, som i løpet av de siste årene er blitt slått sammen fra 15 mindre til ett stort nettselskap. Disse styringssystemene er viktige for å planlegge videre utbygging og vedlikehold av nettet. Best i landet Skal vi tro statistikken, har Skagerak Nett færre feil enn gjennomsnittet av nettselskapene i landet, og leverer også en bedre kvalitet enn det myndighetene har satt som krav. Det vil alltid være feil. Det er altfor dyrt å bygge et feilfritt nett. Oppstår det feil skal vi likevel raskt kunne gi kunden strømmen tilbake. Vanligvis er dette gjort på mellom en halv og to timer, forteller Gjerde. Automatisk strømavlesning Driftssentralen bruker i dag et manuelt system for å holde oversikt over nettet, og setter merker der hvor eventuelle feil oppstår. Målet er å gå over til et elektronisk system i løpet av våren 2005. Men det skal være hundre prosent sikkert før vi tar det i bruk, derfor kjører vi parallelle systemer en periode, presiserer Gjerde. Selskapet blir blant de første til å ta i bruk slike elektroniske systemer. Samtidig jobber Skagerak Nett med å automatisere strømavregningen. Det produseres rundt en million regninger i året, og alle kunder skal ha riktig avregning for strømforbruket sitt. Alle skal være trygge på at strømregningen er riktig. Vi holder nå på med et prøveprosjekt der 6000 kunder har fått installert utstyr for automatisk måleravlesning. Vi tror dette er noe som både kunder og nettselskap vil være tjent med, sier Gjerde. Han er helt sikker på at dette er fremtidens måte å kunne følge strømmen helt frem til kunden både når det gjelder kvalitet, sikkerhet og rett avlesning. Nye forskrifter Det er kommet en ny forskrift fra NVE i 2005, som beskriver hvilke kvalitetsnormer nettselskapene skal forholde seg til. Det som kan by på større utfordringer, er de nye forbrukerrettighetene som er på trappene. Nettselskapene har kun hatt erstatningsansvar ved uaktsomhet. Det nye forslaget går ut på at de også skal ha et objektivt produktansvar både for egne feilkoblinger og for uforutsette hendelser som lynnedslag og stormer. Parallelt med oppgradering og vedlikehold av nettet, jobber vi aktivt med å møte utfordringene de nye forbrukerrettighetene kan by på. For eksempel et godt system for å håndtere kundehenvendelser på dette området, forteller Gjerde. Fyrer løs De siste par årene har det vært en utfordring for aktørene i bransjen å forsvare det som oppfattes som høye strøm- og nettleiepriser. Realiteten er at folk ikke vet nok om hva de egentlig betaler. Kostnader i forhold til energibruk skaper et engasjement som ikke alltid er rasjonelt betinget, mener Gjerde. Vinteren 2003/2004 var det slik at folk bar seg over strømregningen samtidig som de kjøpte ved i sekker på bensinstasjonen. Det koster tre ganger så mye å varme opp med ved kjøpt på bensinstasjon. Nettsjefen mener det er betenkelig at det i en periode var legitimt, også av politikere, å så tvil om energiselskapenes redelighet på bakgrunn av Stortingets og de samme politikernes egne vedtak om markedsstyring av bransjen. Men nå klager ikke folk så mye lenger. Denne vinteren ble regningene lavere enn på lenge. RASK PÅ PLETTEN: Oppstår det feil skal Skagerak Nett raskt kunne gi kundene strømmen tilbake. 25
Sisilje trives blant gutta Skagerak Nett Montøraspirant Sisilje Gregersen Havnes er den eneste jenta blant montørene i sitt område. Det trives hun godt med. Det fungerer veldig bra. Jeg har ikke opplevd noen forskjellsbehandling, og nesten alle er positive til at jeg er jente, forteller Sisilje. 19-åringen valgte denne retningen ved en tilfeldighet. Hun fikk tilbud om lærlingplass av Skagerak, og takket ja uten helt å vite hva hun gikk til. Men jeg kunne ikke tenke meg å bytte. Det er både spennende og mer utfordrende enn å jobbe som vanlig huselektriker, sier hortensjenta. GODT MILJØ: Sisilje Gregersen Havnes opplever spennende og lærerike dager som montøraspirant i Skagerak Nett. Flere prosjektledere Sisilje er ansatt i en bedrift som har vært gjennom store omstillinger de siste årene, og flere av de ansatte har fått nye arbeidsoppgaver som en følge av dette. Blant annet har mange montører fått mer ansvar på de prosjektene de jobber med. Det er blitt mange prosjektledere, og dette er en utfordring som montørstyrken har tatt veldig bra. Mange opplever også at det nye ansvaret har gjort arbeidsdagen mer interessant, forteller nettdirektør Håkon Gjerde. Han legger til at dette tradisjonelt har vært en bransje med store krav til kvalitet. Vi er nok litt trauste av natur, vi som har søkt mot e-verksbransjen. Vi skal behandle et farlig produkt, så det er greit å ha tenksomme folk som ikke tar lett på ting. Men dette er gjerne de samme som trenger mest tid til omstilling. Vi liker best de forandringene vi finner på selv, avslutter han. 27
Skagerak Nett Satser på kvalitet og kundefokus Skagerak Nett er opptatt av effektivitet både i organisasjonen og i drifting av nettet. Dette skal gi bedre service til kundene. Det som i dag er Skagerak Nett, var tidligere 15 ulike nettselskaper som tilhørte de enkelte kommunene i regionen. Den største utfordringen de siste årene har derfor vært å etablere Skagerak Nett som ett selskap, med felles system for nettinformasjon, uten å berøre den løpende driften. Dette arbeidet vil være sluttført i 2005, og da skal alle selskapets montører kunne jobbe hvor som helst på nettet. Effektivisering Ved siden av en effektiv nettdrift er Skagerak Nett også opptatt av å ha en effektiv organisasjon. Selskapet bruker i hovedsak egne ansatte til drifting og bygging av nettet, i motsetning til svært mange andre nettselskaper som har valgt å skille ut driften. Ved inngangen til 2001 var det 620 ansatte i selskapet, mens det ved inngangen til 2005 var 380 ansatte. Skagerak Nett har gjennomført nedbemanningen over tid for å kunne ta vare på både ansatte, kompetanse og beredskap. Skagerak Nett har også ønsket å samle seg om færre lokasjoner, og har i løpet av 2004 lagt ned sine avdelinger i Tønsberg, Skien og Holmestrand. utskifting av nettet, for å møte nye krav fra kunder og myndigheter. I 2005 vil det bli innført en ny forskrift om leveringskvalitet. Forskriften om leveringskvalitet i kraftsystemet skal bidra til å sikre en tilfredsstillende leveringskvalitet på den elektrisiteten som forbruker og næringsvirksomhet får levert fra tilknyttede nettselskaper. Skagerak Nett har allerede oppgradert alle nettene til forskriftsmessig standard. I løpet av 2005 vil selskapet utvikle metoder og instrumenter for å kunne overvåke leveransekvaliteten med enda større sikkerhet enn i dag. Serviceinnstilt Arbeidet mot kundene har høy prioritet i Skagerak Nett, og selskapet jobber kontinuerlig med å finne gode løsninger for sine kunder. I 2004 deltok selskapet i et prøveprosjekt med automatisering av måleravlesning. Målet med prosjektet er at kundene skal være trygge på at strømregningen de får er riktig. Som et ledd i å bedre servicen overfor kundene etablerer selskapet, sammen med resten av konsernet, en samlet kundefront. Nye kvalitetskrav De siste årene har Skagerak Nett investert i forbedring og Avbruddsstatistikk Enhet 2004 2003 2002 Skagerak Levert energi MWh 6 148 171 6 692 827 6 358 535 Antall avbrudd Stk 1 114 1 229 1 446 Antall avbrudd pkt Stk 11 553 12 427 12 298 ILE KWh 491 973 613 970 512 849 Avbrudd/rapporteringspunkt Stk 1,61 1,78 1,78 Tid/avbrudd Timer 1,26 1,17 1,31 Avbruddstid/rapporteringspunkt Timer 2,03 2,06 2,33 ILE/levert energi % 0,008 % 0,009 % 0,008 % Ramme Kr 28 564 000 28 564 000 29 586 000 Antall rapporteringspunkt Stk 7 160 6 991 6 919 Landsstatstikk* Levert energi MWh 109 310 407 105 113 406 107 612 971 Antall avbrudd pkt Stk 121 646 120 958 118 936 ILE MWh 15 996 21 858 19 780 Avbrudd/rapporteringspunkt Stk 2,89 3,51 3,23 Tid/avbrudd Timer 1,25 1,52 1,30 Avbruddstid/rapporteringspunkt Timer 3,63 5,35 4,19 ILE/levert energi % 0,015 % 0,020 % 0,018 % * Statistikk fra Norges vassdrags- og energidirektorat 29
Skagerak Nett Nøkkeltall Skagerak Nett AS Øvrig virksomhet 04 Øvrig Nøkkeltall - Skagerak Nett AS Enhet 2004 2003 2002 2001 Markedsforhold Levert energi til sluttkunder i distribusjonsnettet GWh 4 525 4 354 4 574 4 711 KILE-kostnader* Hele 1 000 kr 12 829 16 308 9 985 11 440 Nettap distribusjonsnett % 5,4 % 5,1 % 5,6 % 5,1 % Nettap regionalnett % 1,0 % 1,0 % 1,0 % 0,9 % virksomhet Resultatregnskap Netto driftsinntekter Hele 1 000 kr 1 112 728 1 171 032 1 172 996 1 008 627 Sum driftskostnader Hele 1 000 kr 928 659 1 045 181 901 171 871 703 Driftsresultat Hele 1 000 kr 184 069 125 851 271 825 136 923 Netto finansposter Hele 1 000 kr -3 499-4 888-6 177-37 024 Skattekostnad Hele 1 000 kr 51 627 34 026 74 843 28 467 Resultat Hele 1 000 kr 128 943 86 937 190 805 71 432 Balanse Totalkapital Hele 1 000 kr 3 777 656 3 836 520 3 735 022 3 696 142 Egenkapital Hele 1 000 kr 2 739 359 2 668 017 2 680 667 2 651 863 Egenkapitalandel % 73 % 70 % 72 % 72 % Avkastning Egenkapitalrentabilitet før skatt % 6,6 % 4,5 % 9,9 % 3,8 % Totalkapitalrentabilitet etter skatt % 3,4 % 2,3 % 5,1 % 1,9 % Egenkapitalrentabilitet etter skatt % 4,7 % 3,3 % 7,1 % 5,7 % Skagerak skal være engasjert i hele verdikjeden fra elkraftproduksjon til levering av energi til sluttbruker, og konsernet har også som mål å ha eierskap innen annen ledningsbunden energiforsyning. Ved siden av datterselskapene Skagerak Kraft og Skagerak Nett, er virksomhetens kraftomsetning organisert i kraftomsetningsselskapet Fjordkraft AS, hvor Skageraks eierandel er på 48 prosent. I tillegg har Skagerak eierandeler innen øvrige kjerneområder i verdikjeden, som fjernvarme og naturgass. * Kvalitetsjusterte inntekstsrammer ved ikke-levert energi Styret i Skagerak Nett 2004: Hans August Hanssen (styreleder), Per Wold (nestleder),torgunn Oldeide, Robert Olsen, Per Borgholt Hansen, Trond Erling Johansen, Svein Egil Henriksen 30 31
Øvrig virksomhet Fjordkraft AS 48% Skagerak Varme AS 100% Fjordkraft AS tar seg av all kraftomsetning mot sluttbruker for Skagerak Energi. Selskapet ble etablert i fellesskap med BKK og Statkraft i 2001. Fjordkraft omsatte i 2004 for 3,2 milliarder kroner og har 99,05 årsverk. Virksomheten omfatter salg og forvaltning av kraft til privat- og bedriftsmarkedet i Norge. Selskapet leverer også tjenester innen IT, fakturering, avregning, kundehåndtering og kraftforvaltning til 20 energiselskaper i Norge. 2004 var et godt år for Fjordkraft. Vi vant anbudet om porteføljeforvaltning av strøm med tilhørende tjenester til kommunene Skien, Porsgrunn, Bamble, Drangedal, Kragerø og Siljan, samt 14 kommunale selskaper. Avtalene har en varighet på tre år og en anslått verdi på ca 30 millioner kroner, sier informasjonssjef Jeanne K. Tjomsland i Fjordkraft. Tjomsland legger til at selskapet også har reforhandlet kontraktene om porteføljeforvaltning av kraftinnkjøp til både Bergen og Oslo kommuner, og innkjøpsavtaler med 17 kommuner i Agder-fylkene. Fjordkraft er Norges nest største omsetningsselskap med omlag 323 000 kunder. Virksomheten er basert på innkjøp av kraft i engrosmarkedet og videresalg i sluttbrukermarkedet, hvor det for tiden er stor konkurranse. Dermed var det ekstra inspirerende at Fjordkraft havnet på fjerdeplass i Norsk Familieøkonomis rangering av de rimeligste strømleverandørene i 2004, synes Tjomsland. I tillegg til selve forvaltningsavtalene for kraftkjøp, har selskapet utviklet verktøy som hjelper storkunder å redusere sine strømkostnader, samt administrative kostnader i forbindelse med fakturabehandling. Et høyt prioritert mål for 2005 er å forbedre kundetilfredshet og omdømme. Det skal bli enda enklere å være kunde hos oss. I tillegg har vi mål om økt vekst og fortsatt gode priser, sier Tjomsland. Skagerak Linjeteam AS 100% Skagerak Linjeteam AS ble etablert i 2004. Selskapet utfører maskinell linjerydding og tar oppdrag med stolpereising og -riving. Selskapet har ti ansatte, og tar sikte på et par nyansettelser i 2005. I løpet av sitt første år har det innovative selskapet søkt om patent på en metode for skjøting av råteskadde trestolper, kalt «Vikinghand». Skagerak Varme AS/KS er nå er et heleid datterselskap av Skagerak Energi, etter at konsernet kjøpte opp Fortums eierandel på 50 prosent i 2004. Selskapet prosjekterer og eier fjernvarmeanlegg i Vestfold og Telemark. For prosjektering og teknisk drift kjøpes tjenester eksternt og internt. I 2004 fikk selskapet klarsignal til å bygge ut et fjernvarmeanlegg i Porsgrunn, basert på spillvarme fra fullgjødselfabrikk 4 på Herøya. Prosjektet har en investeringsramme på 60 millioner kroner, med utbyggingsstart i begynnelsen av 2005. Selskapets omsetning var på ca 650 000 kroner i 2004. Skagerak Elektro AS 100% Skagerak Elektro er et heleid datterselskap av Skagerak Energi. Selskapet driver tradisjonell installasjons- og konsulentvirksomhet. Bedriften har også spesialisert seg på installasjon av utstyr for automatisering, prosesstyring, datanettverk, intern-tv osv. I tillegg har selskapet etablert en ny høyspentavdeling. Skagerak Elektro opplevde en formidabel vekst i 2004. Selskapet hadde budsjettert med 57 millioner kroner, men endte på 68 millioner. Skagerak Elektro har 62 ansatte lokalisert i Porsgrunn og Sandefjord, og tar sikte på å ekspandere med 8-10 nye medarbeidere i 2005. Energimåling AS 85,09% Energimåling AS er et kompetansesenter innen måleteknikk. Selskapet tilbyr kontroll av måleutstyr og har avansert stasjonært og transportabelt utstyr for kontroll både i laboratorieomgivelser og ute i anlegg. I 2004 kom en ny statlig forskrift for kontroll av husholdningsmålere. Denne vil slå positivt ut for selskapet fordi den ville føre til behov for flere kontroller. I 2005 vil selskapet satse på å vinne nye kontrakter på kontroll av måleanlegg i industrien og for nettselskaper. Energimåling holder til i Skien og har åtte ansatte. I 2004 omsatte selskapet for ca ni millioner kroner. NY OPPFINNELSE: Skagerak Linjeteam har søkt patent på Vikinghand en metode for skjøting av råteskadde trestolper. 33
Øvrig virksomhet SMÅKRAFT: Bjørgum kraftverk i Valle i Setesdal er Småkrafts første utbyggingsprosjekt i drift. Perpetum Energi & Miljø AS 80% Vestfold Trafo Energi AS 34% Perpetum Energi & Miljø AS tilbyr blant annet tjenester innenfor VVS-prosjektering, energirådgivning og energiløsninger for nybygg. For å kunne ta større oppdrag, er det i 2004 investert i komplett DAK-utstyr (dataassistert konstruksjon). Selskapet satser på å øke andelen prosjekteringsoppdrag innen gass, bioenergi, VVS og nærvarmeanlegg i den nærmeste fremtid. Selskapet har fire ansatte og omsatte for ca 2,3 millioner kroner i 2004. Småkraft AS 16,67% Småkraft ble etablert i 2002 og holder til i Bergen. Skagerak Energi er medeier i selskapet, sammen med fem andre selskaper i Statkraft-alliansen. Fra og med 2005 trekker Hedmark Energi seg ut av selskapet, og Skageraks eierandel øker til 20 prosent. Småkrafts mål er en forretningsbasert utvikling av småkraftverk med ytelse under 10 MW. Målsettingen er 2,5 TWh i løpet av 10 år. I 2004 ble det første av Småkrafts utbyggingsprosjekter satt i drift i Valle i Setesdal. Selskapet ser et stort potensial for småkraftverk i Norge. Verkene tilfredsstiller kriteriene for grønne sertifikater, og i tillegg er markedet for «grønn el» under utvikling. Dette vil kunne bedre lønnsomheten for småkraftverk. Vestfold Trafo Energi AS leverer fordelingstrafoer til norske energiverk. I tillegg til reparasjoner og gjenvinning av transformatorer, tilbys service, utleie- og beredskapsavtaler. I 2004 flyttet virksomheten inn i nytt verksted i Stokke. Selskapet har åtte ansatte, og omsatte for ca sju millioner kroner i 2004. Selskapet har beredskapsavtale med Skagerak, og satser på å undertegne flere lignende avtaler i 2005. Naturgass Grenland AS 30% Naturgass Grenland AS ble etablert i 2002 og eies av Skagerak Energi, Statoil, Hydro og Gasnor. Formålet er å markedsføre og distribuere naturgass til industri og andre faste brukere i Telemark, Vestfold og Buskerud. I 2004 bygget selskapet to mottakeranlegg for naturgass i henholdsvis Skien og Porsgrunn. Disse er basert på tilførsel av LNG-gass (nedkjølt, flytende naturgass). Et lignende mottaksanlegg er nå under planlegging i Vestfold. Samme år inngikk selskapet avtaler om levering av gass til sykehuset i Skien og til Eramet. I tillegg vil det bli bygget ut et større distribusjonsnett fra mottakeranleggene til brukere i næringsliv, offentlige bygg og større boligenheter. Miljøbil Grenland AS 40% Miljøbil Grenland driver utleie og salg av nye og brukte elektriske biler til kommuner, næringsliv og privatpersoner. er en av de største aksjonærene. Electricitè de France (EDF) og Norsk Hydro er andre store aksjonærer i selskapet. Mens selskapet tidligere har satset mest på utleie av biler, har selskapet i løpet 2004 flyttet hovedvekten av forretningsvirksomheten mot salg. 35
Styret i Skagerak Energi 2004 Årsberetning 04 Årsberetning Jon Brandsar Rolf Erling Andersen Hans Martin Gullhaug direktør i Statkraft Ordfører i Skien kommune Driftsleder i Porsgrunn kommune Styreleder siden 2003 Nestleder siden 2004 Styremedlem siden 2001 Eli Skrøvset Børre Evensen Heidi Marie Petersen Økonomidirektør i Statkraft Styremedlem siden 2003 Analytiker i Statkraft Styremedlem siden 2001 Adm. dir i Rambøll Future Styremedlem siden 2004 Gunnar Møane Grete Skotte Laila Pettersen tillitsvalgt i Skagerak Systemansvarlig i Skagerak Karttekniker i Skagerak Styremedlem siden 2001 Styremedlem siden 2003 Styremedlem siden 2003 37
Årsberetning Virksomhetens art Skagerak Energi er et regionalt vertikalt integrert energikonsern. Foretaket driver produksjon av elektrisk kraft i egne og felleseide kraftstasjoner i Sør-Norge og transmisjon og distribusjon av elektrisk kraft i Vestfold og Telemark. Foretaket driver videre salg av strøm til sluttbrukere gjennom selskapet Fjordkraft, der Skagerak eier 48%. I tillegg deltar foretaket i ulike virksomheter knyttet til energiforsyningen, herunder gassdistribusjon og fjernvarmeprosjekter. Selskapets hovedkontor ligger i Porsgrunn kommune, der ledelse og konsernstaber er samlet. Der har også produksjonsselskapet Skagerak Kraft AS sitt hovedkontor, med ledelse og staber knyttet til produksjonsvirksomheten. Nettvirksomheten Skagerak Nett AS har hovedkontor i Sandefjord, med regionale driftsenheter i Tønsberg, Larvik, Porsgrunn og Skien. Redegjørelse for selskapets årsregnskap og konsernregnskapet Resultat ets driftsresultat ble 761 mkr av en samlet omsetning på 1 937 mkr. Resultat etter finansposter ble 707 mkr mot 564 mkr i 2003. Resultat etter skatt ble 434 mkr mot 308 mkr forrige år. Avkastningen på bokført sysselsatt kapital ble 9,2 % og driften i 2004 tilførte virksomheten en netto kontantstrøm på 856 mkr. Styret er godt fornøyd med årets resultat og de prosjekter som er gjennomført i forhold til effektivisering av virksomhetene. Investeringer et investerte totalt 453 mkr i 2004 sammenlignet med 504 mkr i 2003. Skagerak Kraft investerte i løpet av året 70,1 mkr i Grunnåi Kraftverk som skal ferdigstilles i 2006, samt 68,3 mkr i oppgradering av egne og felleseide kraftstasjoner. Skagerak Nett investerte 231 mkr totalt, hvorav 108 mkr i reinvesteringer og 123 mkr i nyanlegg og nettinformasjonssystem. Det ble ikke gjennomført vesentlige oppkjøp av virksomhet i løpet av året. Kapitalforhold ets totalkapital ved utløpet av året var 10 107 mkr, hvorav egenkapitalen utgjorde 7 630 mkr (75,5%). ets totalkapital har vært stabil siden etableringen av selskapet i 2001. Likviditet ets likviditetssituasjon er god. Ved utgangen av året har konsernet en fri likviditetsbeholdning i form av frie bankinnskudd og verdipapirer på 257 mkr, mot 157 mkr ved utgangen av 2003. Beholdningen inkluderer en verdipapirportefølje på 83 mkr. et har også ubenyttede lånerammer på totalt 1 600 mkr, samt en låneavtale med Statkraft. Pr. 31.desember 2004 er dermed sum finansiell reserve inkl. ubenyttede lånerammer på 1 837 mkr, mot 1 540 mkr ved utgangen av 2003. I tillegg har konsernet en ubenyttet kassekredittramme på 100 mkr. Fortsatt drift Styret bekrefter i tråd med regnskapslovens bestemmelser at forutsetningene for fortsatt drift er til stede, og legges til grunn for avleggelsen av årsregnskapet. Kraftproduksjon ets kraftproduksjon foregår i det heleide datterselskapet Skagerak Kraft AS, som har hel- og deleide kraftverk i Telemark, Buskerud, Oppland, Hordaland og Agderfylkene. Skagerak Kraft har selv driftsansvaret for 24 kraftstasjoner med en midlere års produksjon på 2 677 GWh i ulike kommuner i Telemark og Buskerud. Selskapets totale midlere års produksjon er 5 016 GWh. Skagerak Kraft produserte 4 946 GWh i 2004 mot 4 052 GWh i 2003. Spotprisen ble i perioden 24,61 øre/kwh mot 29,39 øre/kwh i 2003. Som normalt medførte det økte volumet et fall i prisene. Samlede inntekter fra egen kraftproduksjon økte fra 941 mkr i 2003 til 996 mkr i 2004. Dette inkluderer internt salg til Skagerak Nett. Internt kraftsalg er eliminert i konsernregnskapet. Driftskostnadene i Skagerak Kraft ble redusert fra 401 mkr i 2003 til 395 mkr i 2004. Driftsresultatet i Skagerak Kraft endte i 2004 på 644 mkr, som er det beste i selskapets historie. Selskapet har ved utgangen av året en magasinbeholdning på 2,4 TWh, mot 2,2 TWh ved utgangen av 2003. Tilsig og produksjon har i 2004 vært tilnærmet normal. Selskapet klarte i 2004 å utnytte markeds- og ressurssituasjonen godt i forhold til disponering av vannet. Skagerak Kraft har endret sin prissikringsstrategi i retning av mindre forhåndssalg og større eksponering mot løpende priser. For å hente ut synergier på kostnadssiden har selskapet i 2004 videreutviklet en driftsform der man samarbeider med andre selskap om drift av felles kraftverk i en felles organisasjon og under en felles lokal ledelse, uten at ansatte skifter arbeidsgivertilknytning. Dette har bidratt til at kostnadene er noe redusert sammenlignet med 2003 og denne utviklingen forventes å fortsette i 2005. Gasskraftverk Skagerak Kraft etablerte høsten 2003 planer om bygging av et gasskraftverk, disse har vært videreført i 2004. Selskapet sendte i februar 2004 en forhåndsmelding for et gasskraftverk på inntil 1000 MW med CO 2 -håndtering. Programmet for den obligatoriske konsekvens utredningen ble mottatt fra NVE høsten 2004. Som innledning til konsekvensutredningene er det etablert prosjekter om lokalisering og CO 2 -håndtering. Konsekvensutredningene fortsetter i 2005. Når Stortinget har behandlet Stortingsmeldingen om innenlands bruk av gass våren 2005, vil selskapet vurdere hvorvidt arbeidet skal videreføres for eventuelt å fremme en konsesjonssøknad tidlig i 2006. Nettvirksomhet ets nettvirksomhet drives av det heleide datterselskapet Skagerak Nett AS. Selskapet driver regionalnettsanlegg i Vestfold og Telemark, og distribusjonsnett i Vestfold og Grenland. Selskapet har 175.018 kunder. Selskapet leverte 4 525 GWh gjennom distribusjonsnettet i 2004, en økning på 3,9 % fra 2003. I løpet av året har selskapet gjennomført omfattende omstillinger, og har blant annet flyttet ut av lokasjonene i Holmestrand, Måkeveien i Tønsberg og Mæla i Skien. Disse endringene er gjennomført samtidig med endringer i selskapets organisering, der ansvar for både montasjekapasitet og distribusjonsnett er samlet. Disse var tidligere inndelt i tre geografiske regioner med hver sin ledelse. Avregning, måling og fakturering er fra 1.1.2005 skilt ut i et eget selskap, Nota AS, som eies av Skagerak Energi. I tillegg er kundeservicefunksjonen overført til morselskapet fra samme tid. Som en konsekvens av dette og en betydelig nedbemanning, er antall årsverk redusert fra 503 ved inngangen til 2004 til 380 ved inngangen til 2005. Skagerak Nett opprettholder sitt krav til høy leveringssikkerhet, og har i 2004 sett positive resultater av det arbeidet som er gjort for å trygge denne. Nettvirksomheten hadde i 2004 netto driftsinntekter på 821 mkr, og et driftsresultat på 146 mkr mot 107 mkr forrige år. Skagerak Nett hadde ved utløpet av året en nettkapital på 2 830 mkr og en avkastning på denne på 6,5 %. NVE har i sin regulering av nettselskaper lagt til grunn at et veldrevet nettselskap vil ha en avkastning på 6,7 %. Organisasjon og arbeidsmiljø Ved utgangen av 2004 hadde konsernet 689 fast ansatte, som utfører 657 årsverk. Skagerak Nett AS har 441 årsverk (før overføring av kundefront og Nota AS 1. januar 2005). Skagerak Kraft har 94 årsverk og Skagerak Energi har 122 årsverk. ets personalpolitikk er basert på de fire kjerneverdiene: Åpenhet og tydelig kommunikasjon Utvikling og fornyelse Inspirasjon og arbeidsglede Ivaretakelse og å bry seg om Det gjennomføres årlige målinger av organisasjon og ledere blant samtlige ansatte i konsernet. Disse resultatene legges til grunn for oppfølging og utvikling av ledere. et er godkjent IA bedrift, og arbeidsmiljøet vurderes som godt. HMS er et prioritert område i konsernet. Det rapporteres månedlig til selskapsledelse og styrer om sykefravær og uønskede hendelser. Oversikt over fravær i konsernet i 2004 Korttidsfravær Langtidsfravær Total 2004 2003 2004 2003 2004 2003 Energi 2,0 % 2,0 % 3,8 % 3,9 % 5,8 % 5,9 % Nett 1,8 % 1,6 % 2,8 % 2,5 % 4,5 % 4,2 % Kraft 1,3 % 1,4 % 2,9 % 1,9 % 4,3 % 3,3 % Total 1,7 % 1,7 % 3,0 % 2,7 % 4,7 % 4,4 % Sykefraværet for konsernet steg fra 4,4 % i 2003 til 4,7 % i 2004. Økningen vurderes som liten tatt i betraktning de endringer organisasjonen har vært gjennom. Langtidsfravær følges opp løpende i forhold til eventuelle sammenhenger med den ansattes arbeidssituasjon. Det kan ikke vises til at fraværet skyldes spesielle forhold i arbeidssituasjonen. Oversikt over skader og skader med fravær i konsernet i 2004 Antall skader Antall skader med fravær Fraværsdager 2004 2003 2004 2003 2004 2003 Energi 1 0 1 0 5 0 Kraft 1 0 1 0 5 0 Nett 14 8 4 2 56 25 Total 16 8 6 2 66 25 Kommentarer til skader Antall rapporterte skader har økt sammenlignet med 2003. Av 16 rapporterte skader i 2004 førte seks av disse til fravær. Den mest alvorlige hendelsen var en strømgjennomgang med fall til underliggende nivå. Rapporterte skader som ikke førte til fravær er å karakterisere som førstehjelpskader/små skader. Sammenlignet med allianseselskapene har Skagerak den laveste verdien på antall skader med fravær (H 1), men trenden viser at selskapet har hatt en økning av denne verdien siste år. >> 39