Skoleprosjektet - skolen som helsefremmende og forebyggende arena

Like dokumenter
Trygghetssirkelen som helhetlig tilnærming i skolehverdagen. Marianne Egeberg Kolobekken Rektor Inger Marie Andreassen Psykolog

«Læring for livet» i Drammen kommune

Årskalender for Tastavarden barnehage Kalender og arbeidsredskap for avdelingene i Tastavarden barnehage

Årsplan 2019/2020 Virksomhet Raet barnehager

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Økt kunnskap - nye muligheter Kurs og kompetansetiltak i regi av Familieenheten i Vestvågøy kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Tidlig innsats innen barnehage og skole

Klæbu kommune. Sørborgen skole og SFO

HURUM KOMMUNE. Tofte skole HANDLINGSPAN FOR Å FREMME ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ. Vedlegg til planen:

Hvem er Voksne for Barn? o Ideell medlemsorganisasjon o Etablert i 1960 o Fremmer barns psykiske helse i Norge o Løfte fram «barn og unges stemme»

Årsplan Gimsøy barnehage

Satsingsområder Foto: Carl-Erik Eriksson

RETT TIL ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ HVA INNEBÆRER DET PÅ VÅR SKOLE? Samtaler om opplæringsloven kapittel 9A

Kvalitetsplan Skolefritidsordningen (SFO)

Nytt halvår nye muligheter

Plan for et trygt og godt skolemiljø ved Malmheim skole.

Brit Johanne Hoff ORKDAL KOMMUNE

Innledning. Prosjektgruppe:

Eidsberg kommune Forebyggende plan for å fremme et trygt og godt skolemiljø

FURUSET SKOLES PROFIL ( )

Rutiner ved elevfravær ALLE BARN SKAL GÅ PÅ SKOLEN OG HVER DAG TELLER! Handlingsplan ved fravær

SKOLE-HJEM SAMARBEID LILLÅS SKOLE HORTEN KOMMUNE

LS PA. Min Agenda?? ungdomstrinnet ved Harestua skole. Utveksle erfaringer

KONGSVINGER KOMMUNE. TRYGGHETSSIRKELEN Erfaringsseminar

«GODE LÆRER-ELEV RELASJONER» ET SAMARBEID MELLOM TRONDHEIM KOMMUNE OG RKBU MIDT-NORGE

Individuell vekst i et sosialt fellesskap

Psykisk helse i Osloskolene

Utdanningssektoren Virksomhetsplan 2018

Rammer, strukturer, rutiner som grunnlag for godt læringsmiljø.

PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN

Foreldre i skolen 2. samling. Vesterskaun skole

Foreldremøte 1. trinn. Velkommen!

Foreldre i skolen 3. samling HJERTELIG VELKOMMEN TIL 1. SKOLEDAG VED VESTERSKAUN SKOLE

Folkehelsearbeid og psykososial rådgivning i barnehage og skole Kristin Andreassen Eide Psykologspesialist i klinisk samfunnspsykologi

Tertnes skole. Plan for et godt psykososialt læringsmiljø ved. 1. Innledning. Visjonen for Tertnes skole er «Aktiv læring med varme og tydelighet».

BORGE SKOLE. Handlingsplan for godt skolemiljø

HANDLINGSPLAN FOR Å SIKRE ELEVER ET TRYGT OG GODT PSYKOSOSIALT SKOLEMILJØ Charlottenlund ungdomsskole

Mestring og mening. Et folkehelseprogram for økt mestring og mening blant barn og unge i Østfold. MESTRING og MENING

ÅRSMELDING 2013/2014 GALLEBERG SKOLE

Virksomhetsplan 2016

Handlingsplan for et godt skolemiljø

Forebyggende psykisk helsetjeneste ved Psykolog Brita Strømme Tlf:

Revidert rammeplan for. Aktivitetsskolen i Oslo. Avd. for pedagogisk utvikling og kvalitet. Sist oppdatert 4. oktober 2018

Selsbakk skole Satsingsområder Foto: Carl-Erik Eriksson

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole

Gjøvik kommune. Endring av praksis over en periode på fem år ++. Hanne Brukstuen, Biri Lene Nyhus, HiL

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Maridalen skole

VENNSKAPSVEVEN -lokal prosjektplan for Inkluderende barnehage- og skolemiljø på Vestby skole

«Gode lærer-elev relasjoner» et samarbeid mellom Trondheim kommune og RKBU Midt-Norge

SAVE: Self- Awareness Through Values and Emotions

Årsplan for Trollebo

Plan for arbeidet med. elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE

ÅRSPLAN FOR KLARA`S FAMILIEBARNEHAGE Epost: Tlf:

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Lilleborg skole

Foreldre i skolen 3. samling HJERTELIG VELKOMMEN TIL 1. SKOLEDAG VED VESTERSKAUN SKOLE

Trygt og godt læringsmiljø

Relasjoner en beskyttelsesfaktor for sårbare barn og unge. May Britt Drugli Stryn, 16/

Oppvekstkomiteen Læringsmiljø i askerskolen -resultater og tiltak

Foreldremøte Velkommen

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44

Se eleven innenfra. Trygghetssirkelen angår alle. Psykologspesialistene Ida Brandtzæg Stig Torsteinson. Drugli 2012

Redegjørelse fra Bjugn kommune på hvordan lovbrudd avdekket ved tilsyn høsten 2015 skal rettes.

Mål: Ingen elever skal oppleve å bli mobbet på Hommersåk skole

Kvalitetsplan

TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ. Barkåker skole TØNSBERG KOMMUNE

Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter

Alle barn og unge skal få den støtten de trenger for å ha det bra hjemme, i barnehagen, på skolen, og i fritiden.

Psykisk helsearbeid integrert med skolens kjerneoppgaver

Erfaringer og tiltak fra OT/PPT

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015

utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø:

Lavterskeltilbud tilgjengelig for dem som trenger det?

Virksomhetsplan 2015

Handlingsplan mot mobbing

Relasjonens betydning for trivsel og læring i barnehage og skole. May Britt Drugli, RKBU, NTNU og SePU, INN Hamar, 14/3-2017

Læringsmiljø, herunder trivsel og mobbing tiltak og ansvarsfordeling

SKOLENS REGLER MOT MOBBING:

Årsmelding 2017 Sande ungdomsskole

Virksomhetsplan, Prestrud skole

Onga i Trysil. tør, vil og kan. Oppvekstmodell for

Foreldremøte - høst 2013 HORDVIK SKOLE

Hvordan snakker jeg med barn og foreldre?

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato. Komite Levekår

Skolebilde for Fredheim skole skoleåret

Referat fra møte samarbeidsutvalget ved Kråkstad skole 5. nov

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ellingsrud skole (U22)

Onga i Trysil TØR, VIL OG KAN OPPVEKSTMODELL FOR TRYSIL KOMMUNE

Unike deg Vg1 - Vg3 90 minutter

Strategisk plan 2017/2020. Eidsberg ungdomsskole

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2015/16

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Skjønnhaug skole

Årsmelding for Selvik skole Skoleåret

SOSIAL LÆREPLAN SMØRÅS SKOLE

Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle!

Rutineperm. Ambjørnrød skole. 2017/2018 Side 1

Utviklingsplan skoleåret Maudland skole

Transkript:

Skoleprosjektet - skolen som helsefremmende og forebyggende arena Inger Marie Andreassen Psykolog v/forebyggende psykisk helsetjeneste iandre@lorenskog.kommune.no Marianne Egeberg Kolobekken Rektor v/kurland skole mhs@lorenskog.kommune.no Lørenskog kommune

Skole og barnehage som helsefremmende og forebyggende arenaer Skolen og barnehagen - helt unike arenaer for å fremme god psykisk helse og forebygge psykiske helseplager Barn og unges psykisk helse handler om hvordan de har det med seg selv og andre rundt seg Helsefremmende barnehager og skoler: Miljøer der barna/elevene kjenner seg trygge, opplever at de hører til og at de mestrer

#dusåmeg «Jeg tenkte på meg selv som mislykket.» https://tv.nrk.no/serie/dusaameg/mdsp 14005717/sesong-1/episode-2

Målet for samarbeidet med Kurland skole: Som en del av skolens arbeid for å bedre den tilpassede opplæringen, slik at alle elever for bedre utbytte av den ordinære undervisningen Å skape et helsefremmende skolemiljø Å fremme grad av opplevd trygghet, tilhørighet og mestring for elevene Hvordan få til dette? Arbeid med relasjonskompetanse

Videreutvikling av relasjonskompetanse hos lærere og SFO ansatte ved Kurland skole Relasjon til lærer/ansatt Trygghet Mestring Tilhørighet Livsmestring

Samarbeidet så langt 6 plenumsganger med lærere, 2t per gang 6 plenumsganger med SFO ansatte, 1t per gang Å forstå eleven innenfra og seg selv utenfra Å forstå foreldrene innenfra og seg selv utenfra utviklingssamtalen Arbeid med oppgaver på trinn og i basegrupper mellom samlingene Veiledning i mindre grupper

Viktige fokusområder i møte med elevene Det er ikke elever sitt førstevalg å være vanskelige Elever sitt grunnleggende behov er kontakt og forbindelse Elever lærer seg å behandle andre med omsorg og respekt, når de selv blir behandlet med omsorg og respekt

Kontakt og forbindelse

Håndmodell for hjernen følelser og topplokk

Å finne balansen Større, sterkere Klokere God

Viktige fokusområder i møte med foreldrene Å forstå foreldrene innenfra hva er atferden et uttrykk for? Reaksjoner på å bli vurdert og evaluert Reaksjoner på opplevelse av håpløshet og fortvilelse Utviklingssamtalen hvordan skape et møtepunkt som fremmer skole-hjem samarbeidet?

Å være hender på sirkelen i møte med de ansatte ved skolen Anerkjenne hvor de er og hva de står i Anerkjenne motstand Utforske sammen med de, anerkjenne fremgang og opplevelse av mestring Balansere mellom å forstå elevene passe nok, uten at de ansatte opplever det som «for mye» i anerkjennelsen av elevenes behov

Våre erfaringer: Viktige faktorer i arbeidet med relasjonskompetanse i skolen

Forankring og involvering Engasjert og involvert ledelse Involvering av og forankring blant de ansatte Grad av involvering blant lærerne sammenlignet med SFO ansatte

Endring av kultur og elevsyn Fokus på endring av de ansattes elevsyn Rektor og ledelsen som «hender» på sirkelen for de ansatte for å endre kultur Betydningen av å se Trygghetssirkelen i sammenheng med andre utviklingsområder

Praktiske tips Ta utgangspunkt i skolehverdagen Bruk filmklipp fra skole «Fra barn til borger», NRK Fokus på både enkeltelever og klassen som helhet Sette av tid til arbeid mellom samlingene

Evaluering Vi har bedt de ansatte vurdere sin relasjon til hver enkelt elev før vi gikk i gang med arbeidet, underveis og i etterkant Vi har også bedt de vurdere sin relasjon til hver enkelt forelder, i forbindelse med arbeid knytte til utviklingssamtalen Formålet med dette er å se hvorvidt arbeidet med relasjon ut fra trygghetssirkelen endrer de ansattes forståelse av elevene, som igjen vil kunne påvirke kvaliteten på relasjonen

Kartlegging av relasjonen til elevene = En god relasjon. Der du opplever å ha god kontakt med eleven, og at eleven er lett å forstå. = En relasjon man er mer usikker på. Der du av og til opplever å ha grei kontakt med eleven, men at dette varierer en del, og eleven kan tidvis være vanskelig å forstå. = En relasjon som er vanskelig. Der du enten opplever at det er mye konflikt med eleven, eller der du opplever det som vanskelig å få respons eller kontakt med eleven fordi han/hun er mye stille og tilbaketrukket.

Videre evaluering Ved avslutning av arbeidet med Kurland skole, ønsker vi å foreta noen dybdeintervjuer med de ansatte for å få frem mer kvalitative opplevelser av arbeidet Sammenligne antall timer spesialundervisning på skolen før og etter arbeidet. Dette blir et mål på hvorvidt kvaliteten på relasjon, øker utbytte av den ordinære opplæringen for flere elever I neste runde ønsker vi også å få med evalueringer fra både elever og foreldre Vi ønsker også i videre arbeid å kunne sammenligne grad av fravær før og etter arbeidet. Da det kan være et interessant mål på om kvaliteten på relasjonen til de ansatte, fører til økt grad av tilstedeværelse på skolen for elevene

Takk for oss!