Trygt og godt læringsmiljø

Transkript

1 Trygt og godt læringsmiljø Erfaringer og tanker om løsninger for elever med skolevegring. Linda Strong og Hege Seljebø Fagledere ved PPT Ålesund

2 Fortell meg og jeg glemmer Lær meg og jeg husker Involver meg og jeg lærer Benjamin Franklin

3 9a Opplæringsloven i skole Eleven har en individuell rett til et trygt og godt skolemiljø, og det er elevens egen subjektive oppfatning som avgjør om skolemiljøet er trygt og godt jf. oppll. 9 A-2. Skolen og skoleeier har en plikt til å handle Aktivitetsplikten Skolen skal jobbe kontinuerlig og systematisk for å fremme helsen, miljøet og tryggheten til elevene, jf. oppll. 9 A-3 andre ledd.

4 Barnehage Rammeplanen for barnehage: Barnehagen skal bidra til barnas trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd og forebygge krenkelser og mobbing Om et barn opplever krenkelser eller mobbing, må barnehagen håndtere, stoppe og følge opp dette.

5 PPT sitt mandat Hjemler i opplæringsloven og barnehageloven PP-tjenesten er en faglig kompetent tjeneste PP-tjenesten er tilgjengelig og medvirker til helskap og sammennheng PP-tjenesten arbeider forebyggende PP-tjenesten bidrar til tidlig innsats Gode tips fra UDIR

6 Forebygging Vi tenker at når det gjelder skolevegring så er det mye som kan forebygges om en klarer å bygge, vedlikeholde og reparere klasse og skolemiljøet. Hovedfunn i forskning viser: Forskere er enige om at langsiktig og bredt anlagt arbeid med læringsmiljø er det beste forebyggende tiltaket i forhold til krenkelser. Fem dimensjoner ved læringsmiljø er identifisert som viktigst: trygghet, relasjoner, undervisning og læring, intensjonelle omgivelser og skoleutvikling. Kunnskapssenteret for utdanning.

7 Fokus på relasjoner og sosial kompetanse Samarbeide med, veilede, heve kompetanse i skolene på relasjonskompetanse Konflikthåndtering (lærer/elev, elev/elev osv.) Gjenopprettende prosesser Positiv klasseledelse

8

9 Gode relasjoner påvirker barn og unges psykiske helse Forskning viser at det er stor sammenheng mellom god psykisk helse og gode relasjoner. Det handler om hvordan den unge ser på seg selv. Murray og Zvoch 2011 Rundastill 2010

10 Relasjonstrappen

11 Kartlegging av relasjoner Exempel fra Konfliktarbeid i skolen- Med gjenopprettende tilnæring (Farstad & Odden)

12 Lærer som tilrettelegger Viser interesse for den enkelte elev Tar elevenes perspektiv Er støttende og anerkjennende Har forventninger om utvikling Emosjonell og faglig støtte er like viktig! gutten som falt

13 Gode relasjoner er preget av: Respekt Nærhet Omsorg og varme Åpenhet Involvering Du utviser forståelse og toleranse Støtte ved behov Stimulering og støtte til mestring Støtte til gode jevnalderrelasjoner

14 Snakk sammen Jobbes det systematisk med læringsmiljø på din skole? Del erfaring

15 Hva trenger en elev som vegrer seg for å gå på skolen Ett godt psykososialt miljø. trygghet, trivsel, deltakelse og læring. Voksne som er trygg i rollen sin Hva skal til, hvordan skal vi møte elevene som sliter med psykiske vanskerhandlingsplikten?

16 Kommunale tiltak Trygt og Godt Prosjekt-Team Kultur og Oppvekst Kompetanseheving- Trygg Læring Informasjon/Brosjyrer til skoler/foresatte Lære å være en elev Lære å være en klasse

17 Tiltak ved PPT Forsterket overganger: Barnehage til skole Barneskole til ungdomsskole Ungdomsskole til Videregående Veien tilbake til skole- forenklet sakkyndig vurdering- med fokus på trygging 9a/Læringsmiljøteam-barnehage, grunnskole, videregående

18 Typisk problemstilling Lærere melder om bekymring for klassemiljø Klassemiljø preget av negativitet, krenkelser, utestenging, mobbing, vegring Polarisering Oppgitte foreldre, ofte sinte Umotiverte, oppgitte barn Skole mangler kapasitet og eller kompetanse Viktig med forebygging

19 Saksgang Barnehage Oppstartsmøte med personalet Foreldremøte med info. om saksgang Observasjon Barnesamtaler Utarbeiding av sosiogram ut i fra hvem barna selv sier at de ønsker å leke med. Dialogsirkel dersom det vurderes som hensiktsmessig. Oppsummeringsmøte med personalet, gjennomgang av innhentet informasjon og drøfting av tiltak. Foreldremøte med tilbakemelding Tilbud om foreldresamtaler en-til-en Oppsummeringsmøte med personalet i barnehagen. Evalueringsmøte etter noen måneder. (Barnehagen får utdelt all innhentet informasjon fra PPT).

20 Tiltak barnehage Det er stort fokus på å ha et tett samarbeid med personalet gjennom hele prosessen. PPT vektlegger voksenrollen og hvordan de voksne kan tilrettelegge for barnegruppen i større grad enn det fokuseres på de enkelte barna i gruppen. Barnegruppen blir sett på i sin helhet. Hittil utprøvde tiltak: Samtaler med personalet Observasjoner Barnesamtaler Sosiogram Dialogsirkel

21 Saksgang Grunnskole Samtaler med lærer(e) og rektor Informasjon til foresatte Intervju av alle elever 1:1 der vi kartlegger klassemiljø og trivsel samt sosiogram Observasjoner i klassen, ute i friminutt ++ Oppsummering av kartlegging og observasjoner med rektor og lærer(e) Tiltak Familiesamtaler ved behov Tilbakemelding til foreldregruppen

22 Tiltak Grunnskole Dialogsirkel Megling mellom elever og eller foresatte Kursing/kompetanseheving til personalgruppen Foreldreveiledning/samarbeid Familiesamtaler Veiledning til kontaktlærer/ ressurspersoner

23 Saksgang VG- Hva gjør PPT sammen med de involverte? Møter elevene på avgiverskolen, eller hjemme om de ikke er på skolen. Tett samarbeid med foreldre Samtaler med avgiverskole/ny skole Eleven får besøke videregående skole før skolestart. Videregående skole forsøker å finne den rette fagarbeider/lærer

24 Noen kjennetegn Flere har ikke gått på skole i lengre tid, noen har i flere år vært hjemme. Fortvilte og slitne foreldre, kan oppleves overbeskyttende. Motløshet og bekymring preger avgiverskole Faglige utfordringer og «hull» selv om eleven i utgangspunktet var en flink elev.

25 Historie «Det begynte i femte klasse, noen av jentene i klassen stengte henne ute. Etter en stund begynte hun å holde seg hjemme. En dag fikk hun et skikkelig angstanfall på skolen, etter det klarte hun ikke gå på skolen» De fleste vi får meldt har kontakt med andre i hjelpeapparatet.

26 Tiltak-Etter at de har begynt i videregående skole VIP makkerskap VIP Informasjon til lærer/ fagarbeider psykisk helse. Helsesøster Gruppetilbud på skolen Jobbe godt med å få til trygge og gode klassemiljø

27 Meldeprosessen Det er rektor som har ansvar på sin skole. Om skole har gjort alt de kan og har behov for støtte, veiledning, kompetanseheving kan skole henvise til PPT PPT er et tiltak inn i aktivitetsplikten til skolen Det er kun skole som kan melde 9a saker til PPT.

28 PPT er upartisk og nøytral- det er en holdning vi som er rundt må etterstrebe for at barna og foreldrene skal ha tillit til oss. Planlegging, forståelse av konflikten vil påvirke hva og hvilke tilnærminger vi velger.

29 Erfaringer/utfordringer Mangler ett tiltaks ledd mellom skole og foresatte Barn blir hjemme for lenge før tiltak Små konflikter blir større Tar mye ressurser på tvers Rektorer usikker Jus Foreldregruppen vedlikeholder konflikter Viktig med gode allianser med hjelpeapparatet- hvem som skal gjøre hva

30 Utfordringer i videregående Overgang fra grunnskole til videregående, ekstra sårbar for disse elevene. Mye planlegging Møter mellom PPT grunnskole/ PPT videregående. Informasjonsutveksling BUP trekker seg ofte ut når de skal inn i VG- viktig å ikke avslutte slike relasjoner i overgangsfasen.

31 Tusen takk for meg Vel hjem J