Sentralnettariffen 2013



Like dokumenter
Sentralnettstariffen 2011

Tariff Drøftingsgrunnlag Sted, dato

Tariff Drøftingsmøter med kundeorganisasjonene Oslo, aug. 2018

Tariff Drøftinger med kundeorganisasjonene mai 2016 Sted, dato

Valutakursjustering av innmatingstariffen. Oslo, 12. september 2016

Sentralnettstariffen 2013 gjelder fra 1. januar 2013 til og med 31. desember

Sentralnettstariffen 2012 gjelder fra 1. januar 2012 til og med 31. desember

Deres ref.: NVE ep/chs Vår ref.: Vår dato: 31.januar til NVEs forslag om felles tariffering av regional- og

Nettleien 2011 Oppdatert

Sentralnettstariffen 2011 gjelder fra 1. januar 2011 til og med 31. desember

Sentralnettariffen Modellbeskrivelse og satser

Nordkrafts regionalnettstariff for 2000 og vedtak

Nettleien Oppdatert august 2016

Nettleien Oppdatert EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Sentralnettstariffen 2010 gjelder fra 1. januar 2010 til og med 31. desember

Sentralnettariffen Modellbeskrivelse og satser

Sentralnettstariffen Modellbeskrivelse og satser

Tariffering - en kort gjennomgang av en hel del

Høring - Forslag til endringer i kontrollforskriften (NVE-renten, håndtering av FoU-kostnader og mer-/mindreinntekt)

Håndtering av merog mindreinntekt

Klagesak Ballangen Energi AS klager på Nordkrafts regionalnettstariff

Tariffer for transmisjonsnettet 2018

Sentralnettstariffen 2009 gjelder fra 1. januar 2009 til og med 31. desember

Nettleien 2010 Oppdatert

DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT. Deres ref Vår ref Dato 03/

Tariffstrategi

Marginaltap - oppdatering Et kritisk skråblikk på marginaltapsmodellen

Styrenotat: Prisstrategi Styremøtet juni 2010

Tariffer for transmisjonsnettet 2019

Denne utgaven av sentralnettets tariffhefte erstatter i sin helhet tidligere tariffhefter.

Framskriving av nettleie for husholdninger. Beskrivelse av modell for framskriving av nettleie for perioden

Aktuelle tarifftemaer i distribusjonsnett

Energiledd. Christina Sepúlveda Oslo, 15. mars 2012

Nasjonale nettariffer - tariffutjevning. Trond Svartsund

NVEs vurdering i klage på økning av nettleie - vedtak

DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT. Deres ref 03/ av klage på tariffvedtak fra Jan Olsen

Vår dato: Vår ref.: NVE ep/hgd

Deres ref.: 16624/ Vedtak Lukking av avvik i forbindelse med revisjon

Energiledd (kr) = systempris (kr/mwh) marginaltapssats (%) energi uttak/innlevert (MWh)

Toveiskommunikasjon og nettariffen

Prisstrategi for perioden

Orientering til medlemmer av fylkestinget i Nord-Trøndelag. Østersund

N O T A T. Tittel/heading: System- eller områdepris i energileddet. Betydning (skala 1-5) Verdiskapning: 4 Forsyningssikkerhet: 2 Miljø: 2

Oppsummeringsrapport: Endringer i inntektsregulering. Oppsummering av høringsuttalelser og endelig forskriftstekst

NVEs konsepthøring om tariffer for uttak i distribusjonsnettet. Tonje M. Andresen Elmarkedstilsynet Seksjon for regulering av nettjenester

Høringssvar til NVEs" Varsel om vedtak felles tariffering av regional og sentralnett"

Tarifferingsregimet en tung bør for områdekonsesjonærene? Ole-Petter Halvåg, direktør forretningsutvikling og rammer

HØRINGSSVAR- Forslag til endring i forskrift om kontroll av nettvirksomhet

Kraftsystemet, utbygging og kostnadsfordeling Auke Lont, CEO Statnett

Endringer i forskrift om kontroll av nettvirksomheten. Oppsummering av høringsuttalelser og endelig forskriftstekst

Norges vassdrags- og energidirektorat. Gjennomgang av samlet regulering av nettselskapene

Kommentarer til NVEs forslag til endringer i nettregulering fra Næringspolitisk Verksted Svein Sandbakken

Sentralnettariffen for 2006 ble vedtatt av Statnetts styre 19. oktober 2005.

Generelt om nettregulering og nett-tariffer og spesielt om netttariffene

Nettutbygging eneste alternativ for fremtiden?

Vedtak om at Mo Industripark har beregnet tariffer på riktig måte

Sammenligning av nett-tariffer for NTE Nett AS og Malvik Everk AS

Framtidige endringer i nettreguleringen

Oppsummering av høringer om forslag til ny tariffmodell fra 2019

Innholdsfortegnelse. 1 Bakgrunn Sammendrag Kostnadsgrunnlaget i strategiperioden øker det gir økt tariffnivå... 5

Høringssvar - endring i forskrift om kontroll av nettvirksomhet

EN MULIG MODELL FOR Å JEVNE UT NETTLEIE. Patrick Narbel, PhD, Prinsipal Christian Børke, Analytiker

Svar på klage på tariffering i Trollheim - enkeltvedtak

Tariffer for utkoblbart forbruk. Torfinn Jonassen NVE

Norges vassdrags- og energidirektorat

Abonnert effekt Vanskelig å forstå for kunden?

Regionalnettsordningen

Ny KILE-ordning fra 2009

SOLENERGI I LANDBRUKET

Nettleiga. Kva har skjedd og kva skjer sett frå stortingssalen

KL- SAK / S T Y R E S A K

«Hvordan regulerer NVE kraftbransjen inn i den elektriske framtiden?»

Notat Dato 2. oktober 2017

Evaluering og utvikling av tariffmodellen for transmisjonsnettet Presentasjon av eksterne utredninger. Nydalen,

NVEs vurdering i klage på effektledd i nettleien - vedtak

Regionalnettene i Norge. Jon Eilif Trohjell, Agder Energi Nett AS

Et bedre organisert strømnett

Norges vassdrags- og energidirektorat

Hvordan komme videre i utviklingen av reguleringen? Einar Westre, Direktør Nett og Marked

Strømkostnader til vatningsanlegg hva slags utvikling kan bonden regne med? 28.november 2018 John Marius Lynne Eidsiva Nett AS

NVEs vurdering i klage på avslag om avregning som KII vedtak

Kommentar til varsel om vedtak felles tariffering av regional- og sentralnett

Rettslige rammer for den økonomiske reguleringen av nettvirksomhet. advokat Gunnar Martinsen, Advokatfirmaet Thommessen AS

Norges vassdragsog energidirektorat

NVEs vurdering i klage fra Marit Bernbardsen på plassering i feil kundegruppe - vedtak

Sentralnettstariff Klage fra Agder Energi Kraftforvaltning - vedtak

LailaBerge(e.f.) i;. f? DET KONGELIGE OLIE- OG ENERGIDEPARTEMENT :*_'í`

Dagens tariffutjevning Presentasjon på Tariffkonferansen for EnergiNorge Kjetil Ingeberg

Anleggsbidrag - forenklinger?

EBLs arbeid med anleggsbidrag Hva skjer videre?

Effekttariffer. Hvordan kan de utformes for å styre elforbruket i kostnadsriktig retning?

NVEs vurdering i klage på effektledd i nettleien - vedtak

Vedtak om at Eidsiva Nett har fastsatt nettleien på riktig måte

OVERFØRINGSTARIFFER FOR FRITIDSBOLIG - SØR AURDAL ENERGI

Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 Oslo

Næringspolitisk verksted Kommentarer til NVE-renta

Forslag til tariffmodell fra 2019

NVEs vurdering av tariff for mikrokraftverk

Vedtak om retting og varsel om tvangsmulkt Eidsiva Nett AS

Eierskap til nettvirksomhet

Transkript:

Sentralnettariffen 2013 Statnett har vedtatt å holde et stabilt tariffnivå til våre kunder. På grunn av spesielt høye flaskehalsinntekter Ingress: vil merinntekten i løpet av året komme opp mot 3,5 mrd. NOK. Vi ønsker derfor å sette ned tariffen noe, selv om tariffen vil måtte øke framover som følge av betydelige investeringer. NVE har kommet med forslag om en økning i rentebelastning av merinntekt fra og med 1. januar 2013. Dette vil gå på bekostning av stabilitet i tariffen og gi usikre rammevilkår for alle sentralnettkunder dersom det innføres for raskt. Etter dialog med NVE jobber vi for å utsette virkningen av forslaget med ett år. 1. Prinsipper for tariffutforming Statnett er tildelt rollen som operatør av sentralnettet og eier sentralnettanlegg som representerer 93% av inntektsrammen. For at sentralnettet skal tarifferes samlet, leier Statnett inn de resterende 7 % som eies av til sammen 22 netteiere. Prinsipper for utforming av tariffene er gitt i NVEs kontrollforskrift og har følgende overordnede målsettinger: Tilrettelegge for et effektivt kraftmarked. Bidra til samfunnsøkonomisk effektiv bruk og utvikling av sentralnettet. Kostnadsdekning innenfor inntektsrammen. I tillegg legges det vekt på enkelhet for å kunne kommunisere grunnlaget for tariffen på en god måte. Tariffen er sammensatt av et variabelt ledd (energiledd) og et fast ledd. Det variable leddet skal gi prissignaler for å stimulere til en mer rasjonell utnytting av kraftsystemet. I tillegg til tariffinntekter får sentralnettet inntekter som følge av krafthandel mellom områder med forskjellig pris (flaskehalsinntekter). Utforming av det faste leddet fordeler resten av sentralnettkostnadene mellom kundegruppene produsenter, industri og øvrig forbruk. Basert på gjeldende prisstrategi, og etter drøfting med kundeorganisasjonene, vedtar Statnetts styre hver høst kommende års sentralnettariff. Prisstrategien for perioden 2010-2012 ble vedtatt av styret 12. februar 2009 og er retningsgivende for den årlige tariffastsettelsen. I november 2011 ble det bestemt at gjeldende prisstrategi forlenges med et år slik at ny prisstrategi kommer i fase med oppstart av regionalnettordningen fra 2014. Prisstrategi for neste generasjon sentralnett 2014-2018 forelegges Statnetts styre i desember. I gjeldende prisstrategi er faste ledd for produksjon satt med 0,8 øre/kwh for hele perioden. I praksis er det derfor nivået for faste ledd forbruk som justeres fra år til år gjennom tariffprosessen. 2. Sentralnettets kostnader vil øke fremover Hvilke kostnader som skal dekkes gjennom sentralnettariffen er regulert i kontrollforskriften. NVE fastsetter sentralnettets tillatte inntekt i etterkant av hvert år. De årlige tariffsatsene settes i forkant av året, og må derfor beregnes på grunnlag av prognoser for tillatt inntekt. Dette gjør det også krevende å lage gode prognoser for utvikling av mer-/mindreinntekt i sentralnettet. Totalt tillatt inntekt for sentralnettet i 2013 er prognostisert til 5,85 mrd. NOK. I tiden fremover vil tillatt inntekt øke med godt over 10 % årlig som følge av forventede nettinvesteringer. Flaskehalsinntektene reduserer kostnaden sentralnettskundene må dekke gjennom tariffen. Side 1 av 5

Figur 1: Utvikling i forventet tillatt inntekt for sentralnettet med prognose for flaskehalsinntekter for perioden 2012 til 2018. 3. Vi ønsker jevne og forutsigbare tariffer over tid Tariffsatsene fastsettes for ett år av gangen, og senest tre måneder før det aktuelle tariffåret. Trenden de senere årene har vært at det er blitt vanskeligere å prognostisere både forventede driftsinntekter og tillatt inntekt i sentralnettet. Store variasjoner i hydrologi, større kraftutveksling med våre naboland, krevende nettforhold og endringer i tillatt inntekt er årsakene til dette. Både NVE, Energi Norge og Defo har tydelig gitt uttrykk for at store svingninger i tariffen fra år til år ikke er ønskelig. Derfor innførte vi fra og med 2011 et utjevningsprinsipp for å sørge for at mer-/mindreinntekt går mot null over tid og ikke styres mot null hvert år 1. Strategien med å skape forutsigbarhet og gode rammevilkår for våre kunder, har blitt godt mottatt. Uforutsette høy flaskehalsinntekter og endringer i tillatt inntekt har likevel ført til en økning i merinntekten. Ifølge våre prognoser vil denne bli ca 3,5 mrd NOK ved utgangen av 2012. 4. Nytt forslag fra NVE om økt rentesats på mer/mindreinntekt I drøfting med kundeorganisasjonene i juni foreslo vi en tariffsats for 2013 på 200 kr/kw, basert på utjevningsprinsippet vi har fulgt de siste årene og langtidsprognosen som forelå i mai. (Se vedlagte protokoller med Defo, Energi Norge og Norsk Industri). 19. juni kom NVE med forslag til endringer i kontrollforskriften, som går ut på å renteberegne mer- og mindreinntekt med en betydelig høyere rente enn i dag. Flere elementer i forslaget vurderes som gode. Rentenivået på mer/mindreinntekten blir mer i tråd med rentenivået i markedet og vil ikke lenger gi incentiv for bransjen til å holde tilbake merinntekt bedriftsøkonomisk. Utfordringen er likevel stor fordi ordningen innføres med for kort varsel. I dag renteberegnes all mer-/mindreinntekt med Norges Banks styringsrente (rundt 2 %). Dette er lavt. NVE foreslår nå å renteberegne årets gjennomsnittlige merinntektssaldo over 25 % av tillatt inntekt med NVEs referanserente (forventet rundt 7,5 %). Gjennomsnittlig merinntektssaldo opp til 25 % av tillatt inntekt foreslås renteberegnet med NIBOR (forventet rundt 3 % i 2013). Frist for innspill til høringen er 21. september. NVE har i samme høringsbrev også foreslått en vesentlig økning av NVErenten som gir Statnett en betydelig resultatforbedring for 2013 og noen år fremover. Den økte NVErenten gjør det imidlertid med NVEs forslag mer kostbart å ha en merinntektssaldo. Får forslaget til NVE virkning fra 1. januar 2013 betyr dette en økt rentebelastning på vår opparbeidede merinntektssaldo. Vi har derfor tatt dette opp i møte med NVE, og vil også innarbeide dette i vårt høringssvar. Vi ønsker å unngå store svingninger i sentralnettariffen og ønsker derfor at NVE hensynstar våre og bransjens innspill ved at virketidspunktet for å beregne merinntekt over 25 % med NVE-renten utsettes til 1. januar 2014. I en helhetsvurdering foreslår vi å sette forbrukstariffen for faste ledd ned fra 210 kr/kw i 2012 til 170 kr/kw i 2013. Denne satsen, kombinert med oppjusterte prognoser for flaskehalsinntekter og tillatt inntekt i 2012 og 2013 gir en forventet akkumulert merinntekt i sentralnettet ved utgangen av 2013 på 2,6 milliarder kroner. Dette tilsvarer 50 % av tillatt inntekt. Prognoser fremover viser at merinntekten 1 I kontrollforskriftens 7 5 står det blant annet "Nettvirksomheten skal håndtere merinntekt og mindreinntekt slik at saldo over tid går mot null." Side 2 av 5

kan reduseres til 25 % ved utgangen av 2014 for så å elimineres helt ved utgangen av 2015 uten at det kreves dramatiske endringer i tariffsatsen. Dersom NVEs forslag om økt renteberegning av merinntekt får virkning allerede fra 1. januar 2013 vil Statnett bli påført en økt rentekostnad på inntil 70 mill. NOK, gitt den foreslåtte reduksjonen i tariffen. Skulle dette mot formodning skje, vil vi komme tilbake med en vurdering av hva man i så fall ønsker å gjøre. Et mulig utfall kan være å sette tariffen betydelig ned, med tre måneders varslingstid. Dette vil gi betydelige utfordringer for underliggende nettselskaper som da "overtar" vårt problem med mindre de får justert sine tariffer tilsvarende, noe som vil være ekstra utfordrende midt i året. Erfaringen er at stabile nettariffer er viktig også hos kundene i regional- og distribusjonsnett. I følge NVE vil en slik tariffreduksjon også være mot reguleringens intensjon og i så måte ikke være ønskelig. Den eksisterende ordningen har, selv om det er utilsiktet, sikret Statnett relativt billig likviditet gjennom den lave "lånekostnaden" som merinntekten har medført. Til sammenligning ville alternativkostnaden av å låne opp den løpende merinntekten i markedet siden 2010 vært om lag 90 millioner kroner. Dersom man velger å tilbakebetale merinntekten, vil man måtte låne et tilsvarende beløp i markedet for å opprettholde Statnetts likviditet. 5. Strategi for utjevning og tilbakebetaling av merinntekt Statnett er i all hovedsak positive til grunnprinsippene i endringene som er foreslått fra NVE. Ved å bruke NIBOR i stedet for styringsrenten får vi en mer nøytral rente som kan sammenlignes med kostnaden ved å låne penger i markedet. Samtidig ser vi at forslaget, med de terskelverdiene som er foreslått i dag, begrenser vår mulighet til å sette jevne og stabile tariffer over tid. Dette vil vi ta opp i vår høringsuttalelse til NVE. Med en sats på 170 kr/kw forventer vi en utvikling i tariffsats og merinntekt for de neste fire årene som følger; Figur 2: Forventet utvikling i nominell merinntekt (akkumulert utgående balanse)og tariffsats frem til 2016 gitt samme fordelingsnøkkel som i eksisterende prisstrategi mv. 6. Drøfting med kundeorganisasjonene justert forslag til tariffsatser 2013 Kundene er nå i store trekk fornøyde med hvordan tariffene settes på bakgrunn av den gjeldende prisstrategien. Dette gjenspeiles i de vedlagte protokoller, som inneholder relativt få kommentarer og innsigelser. Et målrettet arbeid for å sikre stabile rammer har vært en medvirkende årsak til dette. Drøftingsmøter ble gjennomført med Energi Norge, Defo og Norsk Industri i juni. Både Energi Norge og Distriktenes Energiforening la i drøftingsmøtene vekt på at det er viktig at Statnett holder tariffsatsene stabile fra år til år for å sikre forutsigbarhet. Norsk Industri er den eneste drøftingsparten som ønsker en raskere nedbetaling av den opparbeidede merinntekten ut fra argumentet at Statnett ikke bør være kundenes bank. Dette ønsker også vi, men vi vil bruke noe tid på gjennomføringen. Etter at tariffen ble drøftet med kundeorganisasjonene i juni har noen forutsetninger endret seg. Prognose for tillatt inntekt er oppjustert fra 5,3 mrd NOK til 5,85 mrd NOK for 2013 grunnet oppjustert NVE-rente. I tillegg har flaskehalsinntektene i sommer har vært betydelig høyere enn forventet og prognosen for 2012 er oppjustert med 250 millioner NOK siden drøftingene i juni. NVE sitt forslag til Side 3 av 5

økt rente på merinntekten sikter på å gi incentiver til bedre styring av mer-, mindreinntekt for nettselskapene. Figur 3 viser utvikling av tariffen i sentralnettet fordelt på kundegrupper. Figur 3: Fordeling av nominell tariffkostnad per kundegruppe (øre/kwh) 2010-2013. Etter en samlet vurdering, hvor ønsket om å tilpasse seg reguleringen veier tungt, har vi valgt å sette tariffsatsen for forbruk ytterligere ned, til 170 kr/kw, i forhold til satsen på 200 kr/kw som ble foreslått i drøftingsmøtene. Tariffens faste ledd i 2013 blir som vist i tabellen nedenfor. Øvrige tariffer holdes uendret. 2013 2012 Produksjon 0,8 øre/kwh 0,8 øre/kwh Forbruk 170 kr/kw 210 kr/kw Fleksibelt forbruk*, 15 min varslingstid 9 kr/kw 10 kr/kw Fleksibelt forbruk*, 2 timers varslingstid 43 kr/kw 52 kr/kw Fleksibelt forbruk*, 12 timers varslingstid 85 kr/kw 105 kr/kw Fleksibelt forbruk*, 15 min varslingstid, begrenset 2 timer 128 kr/kw 157 kr/kw Reaktiv effekt 30 kr/kvar 30 kr/kvar *Satser for fleksibelt forbruk avledes fra fastledd forbruk. Side 4 av 5

Tariffgrunnlag 2013 mill NOK Prognose 2012 Budsjett 2013 Fastledd - Produksjon 946 956 Fastledd - Forbruk 2 721 2 210 Energiledd - Produksjon 353 431 Energiledd - Forbruk 300 367 Flaskehalsinntekter Norden 500 500 Flaskehalsinntekter NorNed 400 400 Annet 72 50 Sum inntekt 5 292 4 914 Systemdriftskostnader -412-458 Leiekostnader -3 333-4 595 Tap -600-798 Sum kostnad -4 345-5 850 Resultat 947-936 Akk res IB 2 573 3 520 Akk resultat UB 3 520 2 584 Tariffer - Tariffgrunnlag Tariffsats Produksjon (øre/kwh) 0,8 0,8 Tariffsats Forbruk (kr/kw) 210 170 Grunnlag Produksjon (GWh) 117 269 118 769 Grunnlag Forbruk (MW) 12 871 13 000 Side 5 av 5