BERGEN KOMMUNE Byutvikling, næring og klima/etat for plan og geodata Fagnotat Til: Byrådsavdeling for byutvikling, næring og klima Fra: Etat for plan og geodata Dato: 25.03.2010 Saksnr.: 200813144/33 Emnekode: SARK 510 Saksbeh.: ORLI Kopi til: STRATEGI FOR PLANLEGGING OG BRUK AV BERGENS KYST- OG SJØOMRÅDER TIL SMÅBÅTHAVNER, BÅTUTFART OG FRILUFTSLIV PÅ SJØEN Hva saken gjelder: I kommuneplanens arealdel 2006-2017 anbefales det å utrede behovet for småbåtplasser innenfor Bergen kommune, og hvor det kan være aktuelt å anlegge nye småbåthavner. Som et ledd i oppfølging av planarbeidet i kystsonen har Etat for plan og geodata utarbeidet rapporten Småbåthavner, båtutfart og friluftsliv på sjøen datert 30.10.2009. Her er temaene småbåthavner og båtutfart vurdert i sammenheng med temaene friluftsliv på sjøen og friluftsliv på land i den funksjonelle standsonen. Etterspørselen etter plasser i småbåthavner i Bergen er stor. En utbygging av småbåthavner som kan dekke den antatte etterspørselen, vil gi negative konsekvenser for annen bruk og vern av sjø- og kystområder. Nye småbåthavner kan ha negative effekter på friluftsliv i strandsonen, friluftsliv på sjøen, nærmiljø, forurensning og landskapsbilde. Rapporten peker likevel på to alternative lokaliteter i Fanafjorden hvor det kan være aktuelt å utrede mulighetene for å etablere en ny storhavn. En slik havn vil kunne ha omlag 800 plasser, men etterspørselen vil trolig på langt nær dekkes. Forslagene om to alternativ for ny storhavn er ikke lagt fram for grunneierne. Etablering av én stor, ny småbåthavn vurderes som mindre konfliktfylt enn å utvide eksisterende havner med like mange plasser, eller bygging av flere mindre havner. Tilbudet av utsettingsramper for småbåter oppbevart på tilhenger vurderes som lite. Hvis dette tilbudet hadde vært bedre, ville det trolig kunne dempe etterspørselen etter småbåthavner noe. Det er relativt mange muligheter for å sette ut bærbare farkoster som kano og kajakk i Bergen, men i noen områder er slik tilgang dårlig. Det finnes et mindre antall klubbnaust for kajakker, robåter og seiljoller. Disse er generelt populære, og noen klubber har større etterspørsel etter lagringsplass for farkoster enn de har tilbud. Fagetaten anbefaler at rapporten med forslag til ulike strategier for tilrettelegging for småbåthavner, båtutfart og friluftsliv på sjøen legges ut på høring. Strategiene det ønskes innpill på, hver for seg eller i kombinasjoner, er i første rekke:
1. Mindre utvidelse av tre eksisterende småbåthavner i kombinasjon med: Flere offentlig tilgjengelige utsettingsramper (inkludert tilkomst, parkering, informasjon) for lette småbåter, som kan oppbevares på biltilhenger Økt tilgjengelighet til sjøen for bruk av kano og kajakk 2. Legge til rette for en ny stor havn for småbåter med omlag 800 plasser 3. Legge til rette for flere nye små og mellomstore småbåthavner, samt utvidelser av eksisterende småbåthavner 4. Interkommunalt samarbeid for å søke å skaffe en eller flere nye store småbåthavner i regionen Anbefalt forslag fra fagetaten: Det gjennomføres en høring av rapporten Småbåthavner, båtutfart og friluftsliv på sjøen datert 30.10.2009. Det bes i høringen om innspill og synspunkter på hvilke strategier som bør velges for planlegging og tilrettelegging av kystsonen for småbåthavner, båtutfart og friluftsliv på sjøen. ETAT FOR PLAN OG GEODATA Mette Svanes plansjef / etatsleder Ole Roger Lindås prosjektleder Side 2av 8
SAKSUTREDNING Innhold 1. Bakgrunn 2. Formålet med utredningen 3. Dagens situasjon 4. Alternative strategier 5. Konsekvenser av de forskjellige strategiene 6. Fagetatens anbefaling 1. Bakgrunn Planrapport (dat. 28.04.08) til kommuneplanens arealdel 2006-2017 sier: Det anbefales at det i fase 2 av planarbeidet i kystsonen foretas en utredning som avklarer det reelle behovet for småbåtplasser innenfor Bergen kommune, og hvor det kan være aktuelt å anlegge nye småbåthavner. Som et ledd i oppfølging av planarbeidet i kystsonen har Etat for plan og geodata utarbeidet rapporten Småbåthavner, båtutfart og friluftsliv på sjøen dat. 30.10.2009. I rapporten er småbåthavner og båtutfart vurdert i sammenheng med temaene friluftsliv på sjøen og friluftsliv på land i funksjonell standsone. Småbåtutfart er en populær og mangfoldig aktivitet. Småbåtutfarten har et vidt spekter av formål: Transport, opplevelse av natur og kulturmiljø, soling, bading, strandhogg, fiske og jakt, samt sportspregete aktiviteter som hurtigkjøring, vannskikjøring, bølgerafting og seiling. Aktivitetene padling, roing og jolleseiling er også former for båtutfart. Disse umotoriserte aktivitetene i lette farkoster er i rapporten skilt ut fra båtutfarten og definert som friluftsliv på sjøen. En definisjon av begrepet friluftsliv er gitt i Stortingsmelding nr. 39 om friluftsliv: Opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse. Bare umotorisert ferdsel kommer inn under definisjonen. Det kan være motstridende interesser mellom friluftsliv i funksjonell strandsone og småbåthavner. En småbåthavn kan gjøre et område uegnet som badeplass, fiskeplass eller for naturopplevelse, og kan også redusere opplevelsesmulighetene ved annen rekreasjonsbruk på land. Bruk av et område til offentlig badeplass medfører at området ikke kan brukes til småbåthavn eller båtutfart, jfr. forskrift om begrenset fart ved passering av badende og om forbud mot ferdsel m.v. innenfor oppmerkede badeområder. Småbåthavner som stenger allmennheten ute fra strandsona gir større negativ virkning for allmenne interesser enn åpnere anlegg. Det er ikke etablert kommuneplanbestemmelser som setter vilkår om allmenn tilgang til strandsone for søknadspliktige endringer av eksisterende småbåthavner. Småbåttrafikk kan ha negativ virkning på bruken av enkelte kystområder til friluftsliv og bading pga. kollisjonsfare, støy, bølger og eksos. Småbåttrafikk kan likeledes gi negative konsekvenser for brukere av umotoriserte farkoster, og kan medvirke til at det blir en høy terskel for padlere, roere og jolleseilere for å ta i bruk sjøen til aktivitet. Side 3av 8
Det er generelt vanskelig å finne areal for nye småbåthavner i Bergen fordi anleggene med tilhørende aktiviteter medfører store arealbeslag på land og i vann, de kan noen steder fortrenge friluftsbruk, de kan medføre konfliktfylt støy, de forurenser luft, vann og sedimenter, og de medfører biltrafikk, båttrafikk og parkering som kan være konfliktfylt. Småbåttrafikk kan også komme i konflikt med Forsvarets interesser i Grimstadfjorden, jfr. rapport dat. 22.09.2009 fra arbeidet med risikoanalyse av sjøforsvarets hovedbase Haakonsvern. En illustrasjon for hvor arealkrevende småbåtplasser er kan gis i følgende: En standard småbåtplass som beslaglegger 4 m x 25 m i havn til hver av Bergens 260 000 innbyggere vil beslaglegge et sjøareal på ca 26 000 daa, som er mer enn 5 ganger arealet av Nordåsvatnet, eller ca 60 ganger arealet av Store Lungegårdsvatn. I tillegg kommer arealbeslag på land. Det er pr. i dag vesentlig større etterspørsel etter båtplasser i Bergen enn det er tilbud. Dette var også situasjonen ved to tidligere gjennomførte småbåtutredninger, i Fana i 1971 og i Bergen i 1977. I rapporten som nå er utarbeidet vurderes tilbudet av utsettingsramper for småbåter oppbevart på tilhenger som lite. Hvis dette tilbudet hadde vært bedre ville dette muligens medvirket til å dempe etterspørselen etter småbåthavner noe. Det er relativt mange muligheter for å sette ut bærbare farkoster som kano og kajakk i Bergen, men i noen områder er slik tilgang dårlig. Det finnes et mindre antall klubbnaust for kajakker, robåter og seiljoller. Disse er generelt populære, og noen klubber har større etterspørsel etter lagringsplass for farkoster enn de har tilbud, og opererer med venteliste. 2. Formålet med utredningen Utredningens hovedformål er å avklare hvorvidt etterspørselen etter nye småbåtplasser skal søkes imøtekommet og hvordan forslag om nye småbåthavner skal behandles i overordnet kommunal arealplanlegging. I tillegg er det en målsetning å få et forbedret grunnlag for å behandle båtutfart og friluftsliv på sjøen i overordnet kommunal arealplanlegging. 3. Dagens situasjon Gjeldende planer Følgende bestemmelser er gitt til byggeområder i funksjonell strandsone i kommuneplanens arealdel 2006-2017: Innenfor 25-metersbeltet langs sjøen er følgende tiltak ikke tillatt: oppføring av nye bygninger vesentlig utvidelse av eksisterende bygninger tiltak som gir vesentlige terrenginngrep Unntak: Dette gjelder ikke innefor kommuneplanens senterområder. I senterområder og utenfor 25-metersbeltet i byggeområder skal tiltak plasseres og utformes slik at forvaltningsmålet for den funksjonelle strandsonen ikke påvirkes negativt. Side 4av 8
Forvaltningsmålet det vises til er gitt i følgende retningslinje for funksjonell strandsone, som gjelder for alle arealbruksformål: Innenfor den funksjonelle strandsonen er det et overordnet mål å ta vare på og å videreutvikle kvaliteter knyttet til biologisk mangfold, landskap, kulturminner, bygningsmiljø og allmenn ferdsel. Sjøarealene i Bergen er i kommuneplanens arealdel vist med et relativt grovt detaljnivå, der hoveddelen av arealet er disponert til fellesområder i sjø for fiske, ferdsel, natur og friluftsliv. For mindre områder er arealene disponert til fiskeområder, gyte- og oppvekstområder, naturområder, idrettsanlegg, friluftsområder, natur- og friluftsområder, akvakulturområder og havneområder (for småbåter og fritidsbåter). I områdene som er vist som havneområder i kommuneplanen er kapasiteten i hovedsak fullt utnyttet, slik at det ikke er vesentlig potensial for å øke antallet båtplasser innenfor arealene. Dagens båtkjøpere anskaffer seg ofte større båter enn før. Det fører til at de avsatte områdene rommer færre båter pr. daa. Kommuneplanens arealdel 2006-2017 gir i liten grad rom for nye småbåthavner, siden de viste områdene i hovedsak er fullt utbygd. Prioriterte interesser i strandsona er jfr. gjeldende retningslinje allmenn ferdsel, biologisk mangfold, landskap, kulturminner og bygningsmiljø. Utviklingstrekk Det er registrert en økning i antall småbåthavner og antall båtplasser fra 1970-tallet og fram til i dag. I Bergen kommunes utredning Småbåthavner i Bergen datert 06.07.1977 ble det registrert 2272 småbåtplasser fordelt på 19 båtforeninger og marinaer. Våre registreringer fra våren 2009 viser at det i dag er i overkant av 5000 småbåtplasser fordelt på ca 60 havner. En utvikling over tid mot større båter antas å ha medført at en del av småbåthavnene har måttet utvide bryggeanleggene sine for å opprettholde antall båtplasser. I utredningen fra 1977 framgikk det at det var betydelige ventelister for å få båtplass, basert på ca 750 registrerte forespørsler i 1974. Båtforeningene anslo den gangen at behovet for nye havneplasser var ca 1600 på kort sikt. Fagetaten vurderer dagens etterspørsel til å ligge høyere enn de registrerte ventelistene i 2009, på mellom 1000 og 2000 plasser. Det antas at mange potensielle interessenter lar være å lete etter båtplass i Bergen fordi det ofte er enklere og billigere å skaffe plass i enkelte av nabokommunene og i populære hytteområder langs kysten. En eventuell økt tilgang på småbåtplasser i Bergen forventes følgelig å medføre økt etterspørsel. Side 5av 8
4. Alternative strategier Følgende hovedstrategier kan legges til grunn for planlegging av områder for småbåthavner, båtutfart og friluftsliv på sjøen, hver for seg eller i kombinasjoner: 1. Mindre utvidelse av tre eksisterende småbåthavner i kombinasjon med: Flere offentlig tilgjengelige utsettingsramper (inkludert tilkomst, parkering, informasjon) for lette småbåter, som kan oppbevares på biltilhenger Økt tilgjengelighet til sjøen for bruk av kano og kajakk 2. Legge til rette for en ny stor havn for småbåter med omlag 800 plasser 3. Legge til rette for flere nye små og mellomstore småbåthavner, samt utvidelser av eksisterende småbåthavner 4. Interkommunalt samarbeid for å søke å skaffe en eller flere nye store småbåthavner i regionen I rapporten Småbåthavner, båtutfart og friluftsliv på sjøen, datert 30.10.2009, er det pekt på to lokaliteter i ytre deler av Fanafjorden som framstår som de minst konfliktfylte lokalitetene i Bergen for ei stor ny småbåthavn innenfor tilstrekkelig bølgebeskytta sone. (jfr. pkt 2 ovenfor). Forslagene om to alternativ for ny storhavn er ikke lagt fram for grunneierne. Forslagene er heller ikke planlagt i detalj slik at det foreligger en fullstendig oversikt over hvilke eiendommer på land som berøres av selve havna, samt atkomst, opplag og parkering. I bølgeeksponerte deler av Bergens strandsone i Åsane bydel ville det trolig være teoretisk mulig å etablere ei ny stor småbåthavn med generelt mindre konfliktnivå enn på de to foreslåtte lokalitetene i Fanafjorden. Småbåthavna i Åsane vil måtte skjermes mot bølger med steinmolo eller flytemolo. Pga. store sjødyp synes gjennomføring av ei slik havn å være usikker. Utredningen viser at det er svært få steder som innbyr til utsetting av båter som oppbevares på tilhenger og parkering av bil med tilhenger. Mulighetene for utsetting av bærbare ikkemotoriserte farkoster som kan oppbevares på biltak er bedre, men også her er det noen områder som er lite tilgjengelige. Utredningen viser at fellesanlegg for oppbevaring av ikke-motoriserte bærbare farkoster i stor grad er lokalisert til områder som har høy verdi for friluftsliv på sjøen. Nordåsvatnet er i en særstilling i så måte, men også Eidsvågen, og sjøområdene ved Alvøen og ved Mildehalvøya er mye brukt og har høy verdi. Våre tellinger viser at det er i overkant av 5000 småbåter i båthavnene i Bergen. Dette gir et forholdstall mellom antall båtplasser i båthavner innen kommunen og antall innbyggere i kommunen på ca 1:50. Båtholdet blant bosatte i Bergen er imidlertid større enn forholdstallet tilsier, bl.a. fordi mange bergensere har båtplass i andre kommuner. Side 6av 8
5. Konsekvenser av de forskjellige strategiene Strategi 1: Mindre utvidelse av tre av de eksisterende småbåthavnene ihht. vedlegg 1 i rapporten, i kombinasjon med flere offentlig tilgjengelige utsettingsramper (inkludert tilkomst, parkering, informasjon) for lette småbåter, som kan oppbevares på biltilhenger, og økt tilgjengelighet til sjøen for bruk av kano og kajakk Konsekvens: Tilrettelegging med kjørbare utsettingsramper og parkering forventes å gi små lokale negative konsekvenser for friluftsliv i strandsone og friluftsliv på sjøen. Økt satsing på utsettingsramper kan gi en liten demping i etterspørselen etter småbåtplasser. Tilrettelegging for utsetting av bærbare umotoriserte farkoster forventes å gi små positive konsekvenser for friluftsliv på sjøen. Strategi 2: Legge til rette for en ny stor havn for småbåter med omlag 800 plasser Konsekvens: Ved etablering av ei ny stor havn med 800 plasser i et område som fra naturens side er tilstrekkelig beskyttet mot bølger forventes stor negativ konsekvens for nærmiljø og friluftsliv. Etableringen vil dekke noe av etterspørselen etter båtplass på kort sikt, men vil ha liten effekt på lang sikt. Etablering av ei ny stor havn ved hjelp av molo i bølgeeksponerte kystavsnitt i Åsane bydel forventes å kunne utføres med middels store negative konsekvenser for nærmiljø og friluftsliv. Store sjødyp gjør imidlertid dette til et kostbart tiltak som det er usikkert om vil realiseres. Strategi 3. Legge til rette for flere nye små og mellomstore småbåthavner, samt utvidelser av eksisterende småbåthavner. Konsekvens: Småbåthavner er svært arealkrevende, og en omfattende etablering av nye båtplasser og utvidelser av eksisterende havner vil gi store negative konsekvenser for andre interesser. Flere av de eksisterende småbåthavnene kan ikke utvides uten at økt båtutfart gir negative konsekvenser for friluftsliv på sjøen og i funksjonell strandsone. Det forventes større negative konsekvenser av dette alternativet enn av strategi 2, også hvis samme antall nye båtplasser legges til grunn for sammenlikningen. Vurderingen begrunnes med at det synes å være svært få lokaliteter som egner seg for økt antall båtplasser. Konsekvenser for forholdet mellom tilbud og etterspørsel etter båtplasser vurderes lik som i strategi 2. Strategi 4: Interkommunalt samarbeid for å søke å skaffe en eller flere nye store småbåthavner i regionen. Konsekvens: Hvis nye store småbåthavner etableres i Bergen forventes stor negativ konsekvens for nærmiljø og friluftsliv. Hvis nye store småbåthavner etableres i nabokommuner til Bergen forventes liten negativ konsekvens i Bergen kommune, avhengig av avstanden fra Bergens kommunegrense. Etablering av flere nye storhavner i Bergensregionen forventes å kunne dekke etterspørsel etter småbåtplasser i Bergen på kort sikt. Fagetaten tar forbehold om at enkelte av Bergens nabokommuner trolig har et arealpress i deler av strandsona som tilsvarer presset i Bergen, og dermed i liten grad finner rom for å bygge ut nye store småbåthavner. Side 7av 8
Konsekvensene for nærmiljø og friluftsliv som inngår ovenfor er basert på generelle vurderinger, og vil derfor ikke være like relevante for alle forslag om etablering av nye småbåthavner. Vurderingene kan bli annerledes hvis etablering av nye småbåthavner utføres sammen med tiltak som gir positiv konsekvens for nærmiljø og friluftsliv. Det kan skje hvis båter som i dag ligger enkeltvis fortøyd i land samles i mindre fellesanlegg, samtidig som området tilrettelegges for allmenn bruk av strandsonen. Ved eventuelle utvidelser av eksisterende småbåthavner bør det vurderes å sette vilkår om offentlig tilgang til strandsone og universell utforming. 6. Fagetatens anbefaling Tilrettelegging for små bærbare farkoster og for lettere båter som kan oppbevares på biltilhenger og settes ut fra rampe vurderes å være i tråd med gjeldende arealpolitikk og lite eller ikke konfliktfylt. Slik tilrettelegging bør fortsatt være en viktig del av strategien i framtidig planarbeid i kystsona. Det knytter seg større usikkerhet til i hvilken grad det skal åpnes for økt etablering av småbåthavner i Bergen. Fagetatens vurdering er at det er svært få områder som er egnet til å omdisponere til nye småbåthavner, og at en eventuell etablering av nye småbåtplasser fortrinnsvis bør skje som ei stor ny småbåthavn framfor flere mindre eller mellomstore havner. Potensialet for å utvide eksisterende havner vurderes også som svært lite. Fagetaten vurderer det som urealistisk å bygge ut havner i Bergen i et slikt omfang at etterspørselen dekkes, ettersom dette forventes å gi store negative konsekvenser for friluftsliv, nærmiljø og landskap. Det bør gjennomføres en høring av rapporten Småbåthavner, båtutfart og friluftsliv på sjøen. Målsetningen med høringen bør være å innhente innspill og synspunkter på hvilke strategier som bør legges til grunn i framtidig overordnet kommunal arealplanlegging for tilrettelegging av Bergenskysten for småbåthavner, båtutfart og friluftsliv på sjøen. Vedlegg Småbåthavner, båtutfart og friluftsliv på sjøen, Bergen kommune, Byrådsavdeling for klima, miljø og byutvikling 30.10.2009. 147 s. Side 8av 8