Forord s. 2. Praktiske opplysninger s. 2. Satsningsområder s. 3. Matglede s. 3. Barns medvirkning, mestringsglede og selvtillit s.



Like dokumenter
ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN

Periodeplan for avdeling Glede, august desember 2013

ÅRSPLAN 2014/2015. «Mangt skal vi møte, mangt skal vi mestre dagen i dag den kan bli vår beste dag!»

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015

ÅRSPLAN 2015/2016. «Mangt skal vi møte, mangt skal vi mestre dagen i dag den kan bli vår beste dag!»

Årsplan 2018 for Bekkelaget Kirkes barnehage. Versjonsnummer 6 - Fastsatt av Samarbeidsutvalget

ÅRSPLAN FOR KLARA`s FAMILIEBARNEHAGE 2015

PERIODEPLAN FOR AVDELING LEK, AUGUST DESEMBER 2012

Halvårsplan for INNSET BARNEHAGE

! I Rosterud blir barna sett og hørt!

Halvårsplan. Elvland barnehage. høsten Holtålen Kommune

Årsplan Årstad Brannstasjon Barnehage

Periodeplan for Sunnhagen barnehage avdeling,fjellstrand-høst 2017

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

ANSATTE DAGSRYTME: PRAKTISKE OPPLYSNINGER

ÅRSPLAN FOR FAGERHOLT FAMILEBARNEHAGE AS 2010/2011

Årsplan Klara`s familiebarnehage 2016

Der lek og læring går hånd i hånd

Soneplan for Rød sone

De som jobber på Eika er: Janne, teamleder, Bergljot pedagogisk leder og Lotte, assistent og en nyansatt assistent.

07.00 BARNEHAGEN ÅPNER De voksne tar imot barna i garderoben RYDDETID Vi rydder avdelinga/uteområdet

ANSATTE DAGSRYTME: PRAKTISKE OPPLYSNINGER

ÅRSPLAN SiO BARNEHAGE BAMSEBO

Fladbyseter barnehage 2015

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Velkommen til Kilden barnehage

Mehamn barnehage Årsplan 2007/2008. Årsplan

Innledning. Velkommen til et nytt år ved Fagerheim barnehage!

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

LANGMYRA OG BANEHAUGEN BARNEHAGER Årsplan 2017

Periodeplan. Avdeling: Konglius Telefon.nr.: Vinterbro barnehage September November Periodeplan september - november

Plan for Vestavind høsten/vår

HAMPEHAUGEN BARNEHAGE

Årsplan Ervik barnehage

Halvårsplan. Elvland barnehage. Høsten Holtålen Kommune

ÅRSPLAN FOR BARNAS HUS for barnehageåret 2010/2011

HANDLINGSPLAN FOR MÅNETOPPEN 2014 / 2015

Plan for Sønnavind

E-post til barnehagen:

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage

Nesodden Frivilligsentral, Hilda Magnussens vei 1, 1450 Nesoddtangen Tlf: / , E-post:

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Furumohaugen Familie Barnehage.

1/2 ÅRSPLAN 2012 GRØNBERG BARNEHAGE

Periodeplan for HOVEDMÅL: Vi ønsker å gi barna rett til å leke, lære, drømme og utforme, leve og være. (Årsplan for Leksdal barnehage)

Elvebakken montessoribarnehage.

Kommunikasjon, språk og tekst

Årsplan 2011/2012 FURUKOLLEN FAMILIEBARNEHAGE

Årsplan Ballestad barnehage

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING. Våre tiltak

ÅRSPLAN FOR KREKLING

Hei alle voksne og barn i Kongla familiebarnehage!

Å R S P L A N E N G E S L A N D B A R N E H A G E

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Kammerset og Litjstuggu VÅR 2011

PRAKTISKE OPPLYSNINGER SELEGREND BARNEHAGE

Der lek og læring går hånd i hånd

Kjelle gårdsbarnehage

Årsplan. Klinga familiebarnehage 2014 / 2015

AUGUST Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag. Ingen kan alt - alle kan noe! Små ting er ikke småting!

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Elvland barnehage. Høsten Halvårsplan. Elvland naturbarnehage. Holtålen kommune. Holtålen Kommune

Å R S P L A N ENGESLAND BARNEHAGE

Kjelle gårdsbarnehage

Periodeplan for Kardemommeby og Lønneberget høst/vinter 2013.

Årsplan for 2013/2014

Nedre Auren gårdsbarnehage Årsplan

E-post til barnehagen:

Blåbærskogen barnehage

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu. Vår 2011

De 7 fagområdene. Dette legger vi vekt på hos oss:

Årsplan Furulunden barnehage 2017/2018.

Vi har også fruktmåltid kl hver dag. Det blir da servert knekkebrød/kavring med smør og oppskåren frukt.

Halvårsplan for INNSET BARNEHAGE

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Søstuggu våren 2013

Halvårsplan for avdeling. Tyrihans. Høst 2012

Åpen SAKOMBA barnehage Informasjon og kalender Sammen tar vi vare på langsomheten og øyeblikkene!

Hestehoven barnehage Blomsterbakken LILLEHAMMER Tlf: E-post:

ÅRSPLAN Trygghet og glede hver dag!

PROGRESJON betyr å avansere. Det betyr det du ikke får til nå, får du kanskje til om 1 time, 1 dag eller 1 år! Alle ønsker vi å komme.

Årsplan for Jakobsli Familiebarnehage

Kvislabakken barnehage er et mangfoldig læringsverksted

HOVEDMÅLET DETTE ÅRET ER:

Årsplan for foreldre Gamleskolen barnehage

ÅRSPLAN KASPER

Vetlandsveien barnehage

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Nerskogen

Lyngen har 9 barn. 1 pedagogisk leder som heter Hege Moe, og to barneveiledere, Mette Fredriksen og Tine Hauge.

Årsplan 2018 for Skovheim barnehage

Årsplan for Furumohaugen familiebarnehage 1

Periodeplan for avdeling Lek. August til desember 2013

ÅRSPLAN NORDRE ÅSEN KANVAS-BARNEHAGE

Årsplan for Tonstad barnehage 2018/2019

Periodeplan for avdeling Lykke Januar juni 2014

Periodeplan for avdeling Lek Januar- juni 2014

HALVÅRSPLAN FOR TOMMELITEN HØSTEN 2009

HALVÅRSPLAN FOR ASKELADDEN

- Der lek og læring går hånd i hånd. Halvårsplan for Ekornbarna Våren 2015

ÅRSPLAN 2017/2018 HARESTUA BARNEHAGE

2014/2015 ÅRSPLAN. Elvestrand barnehage

Barnehagen mål og satsingsområder.

Transkript:

ÅRSPLAN 2012/2013

Innhold Forord s. 2 Praktiske opplysninger s. 2 Satsningsområder s. 3 Matglede s. 3 Barns medvirkning, mestringsglede og selvtillit s. 4 IKT i barnehagen s. 4 Barnehagens arbeid med fagområdene s. 5 Kommunikasjon, språk og tekst s. 5 Kropp, bevegelse og helse s. 5 Kunst, kultur og kreativitet s. 6 Natur, miljø og teknikk s. 6 Etikk, religion og filosofi s. 6 Nærmiljø og samfunn s. 7 Antall, rom og form s. 7 Organisering av grupper s. 7 Overgang fra barnehage til skole s. 7 Foreldresamarbeid og foreldremedvirkning s. 8 Oversikt over aktiviteter og spesielle dager s. 9 1

Forord Vi ønsker alle foreldre/foresatte og barn velkommen til et nytt og innholdsrikt år i Jåddåren gårdsbarnehage. Jåddåren gårdsbarnehage bygger sin virksomhet på barnehageloven og rammeplanen. En årsplan utarbeides hvert år, og revideres/evalueres fortløpende gjennom barnehageåret. Årsplanen godkjennes i barnehagens samarbeidsutvalg. Barnehagen er i dag mange barns første møte med samfunnet uten foreldre/foresatte over tid. Det er derfor viktig at både barn og voksne trives og føler seg trygge i barnehagen. Som en liten enavdelings barnehage kan vi tilby et lite, oversiktlig og stabilt miljø med ei barnegruppe i alle aldre. Dette gir personalet tid og rom til å se og bekrefte hvert enkelt barn i løpet av dagen, noe vi mener er viktig for barnas trygghet, selvbilde og opplevelse av sin egen hverdag. Humor, glede og selvtillit er noe vi verdsetter i barnehagen vår. Vi er opptatt av at barna skal få positive bekreftelser, oppleve mestring, og møte overkommelige utfordringer sammen med trygge og engasjerte voksne. Som personalet vil vi alltid ha barnets beste i bakhodet i alt som omhandler barna i barnehagen, og vi skal ta utgangspunkt i de faktiske barna vi har foran oss i planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens pedagogiske arbeid. Vi ønsker en barnehage der voksne, barn og foresatte bryr seg om hverandre, både i ord og handling. Med utgangspunkt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, utgitt av Kunnskapsdepartementet (2011), har vi utarbeidet denne årsplanen for 2012/2013. Årsplanen skal gi foreldre/foresatte en innsikt i barnehagens arbeid og aktiviteter og den skal i tillegg være et arbeidsdokument for barnehagens ansatte. Praktiske opplysninger Adresse: e-postadresse: Telefonnummer: Sør-Jåddåren, 7730 Beitstad jaddarengardsbarnehage@gmail.com Jåddåren gårdsbarnehage: Maria M. Haugnes (styrer) 90 95 91 18 Ona Margrethe Myhr Haugnes (eier) 92 64 17 87 Tor Haugnes (eier) 93 64 06 07 Åpningstid: 07.15 16.00 Ansatte Maria M. Haugnes Styrer og pedagogisk leder (60%) Ellen-Anna Skjetne Pedagogisk leder (60%) Vigdis Finstad Assistent (100%) Ona Margrethe M. Haugnes Eier og assistent (100%) 2

Om barnehagen Jåddåren gårdsbarnehage er en offentlig godkjent en-avdelings barnehage, med beliggenhet på Jåddåren, Beitstad. Vi holder til i et ombygd og oppusset stabbur, som har beholdt mye av sin opprinnelige sjarm, men som er tilpasset dagens bruk. Barnehagen gjennomfører 5 planleggingsdager i løpet av året, og disse brukes til kursing av ansatte og planlegging/vurdering. Barnehagen er stengt på planleggingsdagene. Barnehagen holder stengt hele juli, romjula og de tre dagene før påske. I tillegg kommer de øvrige helligdagene (se i oversikt). Dagsrytme 07.15 Barnehagen åpner 07.15-08.15 Frilek 08.15-09.00 Frokost (havregrøt) 09.00 11.30 Frilek/utetid/aktiviteter/tur 11.45 12.15 Lunsj 12.15 - Bleieskift og soving 12.15 14.00 Frilek/utetid 14.00 14.30 Fruktmåltid 14.30 - Frilek/utetid 16.00 Barnehagen stenger Kjernetid 09.30 14.15 Det må gis beskjed om barna ikke kommer i barnehagen og helst i god tid. Om barnet skal ha frokost må det møte til 08.15 for å beholde roen rundt matbordet. Ellers gjelder kjernetiden. Dette er for å kunne planlegge dagen, og eventuelle aktiviteter/turer. Om barnet ikke kommer til kjernetiden (tannlege, lege osv) må dette gis beskjed om på forhånd. Det har vi forståelse for. Beskjed må også gis om noen andre enn foreldre/foresatte skal hente barnet. Alle barna skal være påkledd og ute av barnehagen innen stengetid 16.00. Satsningsområder Satsningsområder er noe barnehagen har valgt å fokusere ekstra på dette året, noe vi mener er ekstra viktig og som passer både barnehagen, ressursene i personalet og barna i barnehagen. Matglede Et av barnehagens satsningsområder er matglede. Vi ønsker å gi barna et godt forhold til sunn og spennende mat, og opplevelsen av et samlende måltid. I dette ligger det mange spennende muligheter, både for små og store. Vi vil gi barna et variert mattilbud i barnehagen, og slik utforske matens mange smaker, lukter, farger og konsistenser. 3

I tillegg vil matsituasjonen være en stor del av matgleden. Vi vil fokusere på det samlende ved måltidene, og tilrettelegge for gode samtaler rundt bordet. De voksne er gode forbilder som spiser sammen med barna, og deltar i undrende samtaler med barna. Vi vil gjennomføre 3 faste måltider i løpet av barnehagedagen: frokost, lunsj og fruktmåltid. Til frokost serveres havregrynsgrøt med rosiner, kanel, sukker og smør, noe som gir barna en god start på dagen. Til lunsj serveres enten brødmåltid, eller vi varierer med varmretter som suppe, pannekaker, ostesmørbrød og lignende. Til fruktmåltid varierer vi mellom oppskjært frukt med yoghurt-dip, grønnsaker med dip, fruktsalat, smoothie, og andre fruktmåltider. Til bursdager feirer vi ved at barnet (eventuelt foresatte) får velge lunsj og fruktmåltid. Barna er ofte med på å tilberede maten vi spiser, og slik mener vi at barna får et godt forhold til maten, og får et innblikk i matens innhold. Jåddåren gårdsbarnehage er i tillegg en 5 om dagen- barnehage. Les mer om dette på frukt.no/mer. Barns medvirkning, mestringsglede og selvtillit Både Rammeplanen, barnehageloven og FN s barnekonvensjon vektlegger barns medvirkning og også vi ønsker å ha barns medvirkning som et satsningsområde. Det er faktisk lovfestet at barna skal ha rett til å påvirke alt det som omhandler dem og da altså også barnehagehverdagen. Dette er avgjørende for å møte barn med respekt, og slik henger det sammen med både mestringsglede i barnehagen og barnets selvtillit. Vi er alle forskjellige, og barna er ikke et unntak. Barn møter i barnehagen med ulike forutsetninger, ulike ønsker og ulike behov. Det ville derfor vært unaturlig å skulle behandle alle likt. Likevel skal vi være forsiktige med å tolke barns medvirkning som medbestemmelse, og gi barna det fulle ansvaret. Barna skal kunne uttrykke sin mening, uten å tillegges et tungt ansvar for konsekvensene av dette. Barns medvirkning handler blant annet om å ta utgangspunkt i barnas interesser og ønsker ved for eksempel temaarbeid og prosjekt. Dette vil gi barna en større interesse for prosjektet og aktivitetene, i tillegg til å gi barna et eierforhold til prosjektet. I hverdagen kan det for eksempel bety spontane bestemmelser i forhold til mat, bleieskift, lek og uteaktiviteter, der regler og bestemmelser vi har tatt kanskje må vike fordi man tar barns ønsker og behov til etterretning. Dette gir rom for å forstå andres behov, sette seg inn i andres situasjon og forstå verdens kompleksitet. Et annet aspekt ved barns medvirkning er at det gir hvert enkelt barn en mulighet til å bli hørt, og slik også heve det barnets bilde på seg selv, og barnegruppas bilde på barnet. Det gir barn en følelse av å delta i fellesskapet. IKT i barnehagen Vi lever i et samfunn og i en kultur hvor barna ofte omgås digitale verktøy på en naturlig måte i hverdagen. Dagens barnehagebarn er i stor grad kjent med verktøyene og hvordan de brukes. Bruk av IKT i barnehagen er omtalt i både Rammeplanen og det finnes et eget temahefte for inspirasjon og 4

støtte til bruk av IKT i barnehagen. Siden digitale verktøy veldig dagsaktuelt velger vi det som et av våre satsningsområder. Digitale verktøy kan for eksempel være skanner, data, digitalt kamera, mikrofon og video kamera. I barnehagen har vi sett for oss å bruke disse verktøyene sammen med barna. Barna skal blant annet få utforske, bruke det som kilde til lek og bruke det til innhenting av kunnskap. Dette står det skrevet om i rammeplanen og dette er noe vi tar utgangspunkt i. Vi ser for oss å la barna, med hjelp fra de voksne, bruke de digitale verktøyene til å blant annet ta bilder av sin hverdag for så å legge de inn på pc og skrive ut. Dette blir pedagogisk dokumentasjon av hva barna gjør i barnehagen. Å lage film er også noe vi har lyst til at barna skal få prøve. Her kan man bruke blant annet digitalt kamera, filmkamera, mikrofon og data. Dette skal vi holde på med over en lengre periode for å lage film tar tid. Vi ser for oss at både små og store tar del i arbeidet da også de aller minste innehar digital kompetanse. Barnehagens arbeid med fagområdene Rammeplanen tar for seg 7 fagområder som alle barnehager skal forholde seg til, og arbeide med. Vi vil her ta for oss vårt fokus innenfor disse fagområdene og hvordan vi vil arbeide med de i praksis. Noen fagområder vil vi ha ekstra fokus på, men vi vil likevel jobbe med alle i løpet av dette halvåret. Kommunikasjon, språk og tekst Barnehagens jobb er å stimulere og legge til rette for språkutvikling og gode kommunikasjonsmuligheter. Barn kommuniserer med hele seg, både språklig og kroppslig. De voksnes evne til å sette seg inn i barnas situasjon, og tolke barnas uttrykk på er derfor avgjørende både hos små og store, men kanskje spesielt hos de minste med manglende verbalspråk. For det verbale språket er det viktig at vi som voksne er oss bevisst vår bruk, og at vi setter ord på våre daglige gjøremål sammen med barna. Dette vil stimulere til egen verbal kommunikasjon. Å lese bøker, synge sanger, lese og lage regler og dikt, og ordlek er andre måter å vise barna den språklige verdenen på en spennende måte. Barn er naturlig interesserte og nysgjerrige, og ønsker å vite mer, og dette vil vi i barnehagen støtte opp om. I tillegg gjennomfører vi språkkartlegging av alle barna i barnehagen for å kunne tilby større stimuli ved behov og tidlig hjelp om man mener det er behov for det. Dette er i tråd med kommunens satsing på tidlig innsats. Kropp, bevegelse og helse Barnehagens fokus på matglede kommer inn under dette fagområdet. Vi har som mål å gi barna et godt forhold til sunn og spennende mat, og gi de et variert tilbud i barnehagen. Forskjellige smaker, farger og konsistens pirrer barnas smaksløker, og gir de et godt utgangspunkt for å finne ut hva de liker og ikke liker. Det vil også gjøre barna nysgjerrige på nye smaker. 5

Situasjonen rundt matbordet og de voksnes holdninger til maten er en stor del av denne matgleden, og dette må vi jobbe aktivt med. Rundt bordet skal vi ha en avslappet og koselig stund der vi i tillegg til å spise kan ha gode samtaler med barna som initiativtakere. Uteområdet rundt barnehagen er stort, og variert terreng og tilrettelagtbevegelsesbane gir utfordringer for kroppen. Barnehagen vil legge til rette for varierte muligheter for utfoldelse både inne og ute. Grovmotoriske ferdigheter vil bli utviklet gjennom barnas naturlige lek. Barna klatrer, hopper, kryper, springer og åler seg og barnehagen vil tilrettelegge for slik impulspreget lek. Det er svært viktig at vi tar vare på og oppfordrer aktive barn, slik at barnas naturlige væremåte ikke blir trampet på. Finmotorikken blir stimulert ved de små bevegelsene, som også er en del av barnas lek. Kunst, kultur og kreativitet De estetiske fagene musikk, forming og drama er spennende fag med mye naturlig læring og muligheter for godt samarbeid. Likevel er det viktig at vi i barnehagen ikke bruker de estetiske fagene som en måte å oppnå læring og utvikling på, men at vi bevarer fagenes egenverdi. Det er derfor viktig at det tilrettelegges for slik aktivitet naturlig i leken, og at barna får ta i bruk de estetiske fagene impulsivt så langt det går. Tilrettelegging kan være i form av scene (ny utescene i tillegg til teater inne), musikkinstrumenter, mulighet til å spille musikk fra cd/spotify, utkledningsklær, lett tilgjengelig formingsmateriale og lignende. Barnehagen vil inspirere og gi barna kulturelle opplevelser knyttet til musikk, forming og drama for å gi barna flere måter å uttrykke seg på. De estetiske fagene kan ofte være uttrykksmåter for følelser og opplevelser, og det er viktig at barna får en kjennskap til og kunnskap om dette. Natur, miljø og teknikk Fordi barnehagen ligger i fine naturområder har vi mange muligheter til varierte opplevelser. Vi kan gå på tur ved vannet, både om sommeren og vinteren, dra opp på berg like i nærheten, og ta i bruk andre ressurser i nærmiljøet som gårdsbesøk, hundekjøring, fiske og lignende. Vi vil også ta i bruk de ressursene barnehagen har i forhold til gården, i arbeidet med blant annet teknikk. Vi vil snekkere, grave, bygge, og barna blir kjent med ulike materialer og teknikker i slike aktiviteter sammen. Oppgaveløsing og samarbeid er verd og nevne i den sammenhengen. Barnehagen vil også fra høsten 2012 ha et eget anleggsområde, der barnas lek med vann og sand står i fokus, og skal være et område der barna kan la leken vare i flere dager i en ryddefri sone. Etikk, religion og filosofi Respekt for barnet skal være grunnleggende i vår barnehage. Barna som møter respekt vil også vise respekt ovenfor andre, mener vi. Her inngår også vår respekt for barns undring, forståelse og toleranse for forskjellighet, og vår støtte til barnas egen identitetsutvikling. Vi er barnas forbilder! Mange etiske problemstillinger møter oss i hverdagen. Ved og på forhånd reflektere over mulige etisk vanskelige situasjoner kan man møte barn og foreldre på en god måte. Barnehagen vil derfor, i tillegg til å reflektere over situasjoner som oppstår, ta for seg en del mulige etisk vanskelige situasjoner i personalgruppa. 6

I møte med barn er etikken spesielt viktig fordi barn ikke alltid selv kan stå opp for seg selv og sine meninger i en hver situasjon. Å reflektere rundt hvordan vi er med barna, hvordan vi møter barna, hvordan vi tar på barna, og hvordan vi snakker med/om barna er derfor viktig for å kunne tilby en best mulig hverdag for barna. Samtaler med barna med rot i barnas egen undring er spennende både for store og små. Det må derfor gis tid og ro til gode samtaler, undring og ettertanke i barnehagen. Nærmiljø og samfunn Fordi barnehagen er ny, vil vi det første året ha ekstra fokus på dette fagområdet. Vi vil bli kjent med barnehagen og dens nærmiljø gjennom turer, samtaler, prosjekt og aktiviteter. Vi vil også fortsette å fokusere på barnas identitetsutvikling og det å bli kjent med seg selv, og seg selv i samfunnet. Dette vil også være en del av førskoleklubbens arbeid, med overgang til en ny arena og en ny del av livet. Antall, rom og form Antall rom og form handler om mer enn bare matematikk og tall. Det handler også om romfølelse, argumentasjon, jakten på sammenhenger, plassering og organisering, og turtaking. Dette er noe som barna selv bruker gjennom egen lek, hverdagsaktiviteter og samspill med andre. Barnehagen vil i tillegg tilrettelegge for dette fagområdet gjennom aktiv bruk av spill, bøker og oppgaveløsinger på flere nivå, samtidig som vi vil synliggjøre dette i de daglige aktivitetene. Organisering av grupper Fra høsten 2012 vil vi dele opp barnegruppa i mindre grupper. Dette er av praktiske grunner i barnehagen, ansvarsfordeling innad i personalgruppa og for trygghet og tilpasning for barna. Vi deler opp etter alder. De yngste barna (1-2 år) er gul gruppe, de mellomste (3 år) på blå gruppe og de eldste barna (4-6 år) er på rød gruppe. Overgang fra barnehage til skole En god overgang fra barnehagen til skolen innebærer for oss en trygg og forutsigbar overgang, der barna ser sammenheng mellom barnehage og skole. Det gjelder både å bli kjent med barna man skal gå i klasse med og lærere, og at barna er trygge på rutiner i skolen før de starter. Dette gjøres ved besøk og felles aktiviteter, i tillegg til at vi i barnehagen tar i bruk noen av skolens rutiner i forkant. Vår satsning på barns medvirkning, mestringsglede og selvtillit er grunnleggende i vårt arbeid med overgang til skole. Førskoleklubben arrangeres to ganger i uka, slik at også barna med mindre plassprosent i barnehagen får delta. Her vil vi ha fokus på å motta oppgaver og gjennomføre beskjeder, i tillegg til å utvikle vår sosiale kompetanse og samarbeide med andre. 7

Sosial kompetanse er viktig i møte med andre, og spesielt i møte med nye mennesker, slik som overgangen til skolen. Det å ha sosial kompetanse er noe vi i Jåddåren gårdsbarnehage anser som verdifullt. Det er noe som krever erfaring, imitasjon, vurdering, forklaring, rom og tid for å utvikles. For å arbeide med dette satsingsområdet er samtale med barna og observasjoner viktig, i tillegg til å veilede barn i konfliktsituasjoner. Vi vil derfor også bruke førskoleklubben til gode samtaler sammen med barna, om blant annet vennskap, samarbeid og hvordan man møter andre. Samarbeid med skole og Beitstad barnehage er et ledd i arbeidet med overgang til skole, og vi vil gjennom året ha førskoletreff felles med Beitstad barnehage. Vi vil også besøke Beitstad skole. Foreldresamarbeid og foreldremedvirkning Vi i Jåddåren gårdsbarnehage ønsker et godt og nært foreldresamarbeid, og mener en forutsetning for dette er at foreldrene føler de har en reell mulighet til å medvirke i barnas hverdag i barnehagen. Det forutsetter også at foreldrene føler seg respektert, forstått og at de har god innsikt i barnehagehverdagen til barna. Vi har derfor ulike rutiner i barnehagen som er satt for å nå disse målene: - Besøk i barnehagen før oppstart og god informasjon om barnehagen og rutiner i forkant, slik at foreldre og barn kan føle seg trygge. - Innkalling til foreldrerådsmøte på høsten, tidlig etter oppstart og på våren. Det innkalles også til foreldrerådsmøte ved behov. - Tilbud om to foreldresamtaler hvert år. Det er også mulig å be om flere om det er behov for dette. - Daglig kontakt med foreldre er noe vi ser på som viktig, og som er av verdi for både personalet og foreldrene. Her utveksles gode hverdagshistorier fra barnas hverdag, og det åpnes opp for å dele behov og ønsker på et hverdagslig plan. I tillegg har hvert barn bøker som kan brukes til deling av informasjon, både fra personalets side og fra foreldrenes siden. Det er ønskelig at bøkene også brukes til å utveksle gode historier, som barnehagen/foreldrene kan bruke i samtaler med barna og for å tilrettelegge for barnas interesser. - Vi ønsker et godt samhold også innad foreldregruppa og gjennomfører i løpet av året flere sosiale sammenkomster for foreldrene. Lucia-frokost, besteforeldrekaffe, avslutninger og ulike aktiviteter sammen med barna gjør at foreldrene blir kjent med hverandre og de andre barna i barnehagen, i tillegg til å bli bedre kjent med personalet. Det er også mulig for foreldrene å bli med på turer. - Månedsplaner og dokumentasjon i barnehagen gir foreldrene en innsikt i barnehagens aktiviteter, erfaringer og pedagogisk arbeid. 8

Oversikt over aktiviteter og spesielle dager. (Dette kan endres noe gjennom barnehageåret). Faste aktiviteter Tirsdager: Baby-spa (om noen barn ikke har dag på tirsdag, flytter vi baby-spa den uka). Onsdag og fredag: Førskoleklubb Ikke fastsatte aktiviteter Turer (Egge museum, gårdsbesøk, biblioteket, eldresenter, i nærmiljøet osv.) Kino (i barnehagen), lesestund på biblioteket, ake-dag osv. Konsert og teater på ute-scenen. Turer og besøk i forbindelse med samarbeid med førskolegruppa på Beitstad barnehage og skole...og mye, mye mer! Månedsoversikt August 2012 Torsdag 16. august: Besteforeldre-kaffe kl. 14.00. Mandag 20. august: Planleggingsdag. Barnehagen er stengt denne dagen. September 2012 Mandag 3. september: Foreldremøte. Valg av nye foreldrerepresentanter til samarbeidsutvalg. Uke 38: Nasjonal brannvernuke. Vi gjennomfører brannøvelse, og snakker om brannvern. Oktober 2012 Mandag 1. oktober feirer vi internasjonal barnedag. Onsdag 24. oktober: FN-dagen. Vi snakker om Barnekonvensjonen, og barns rettigheter. Uke 42: Foreldresamtaler November 2012 Fredag 23. november: Planleggingsdag. Barnehagen er stengt denne dagen. 9

Desember 2012 Torsdag 13. desember: Lucia-frokost i barnehagen. Uke 51: Juleverksted i barnehagen kl 09.30-10.30. Vi henter juletre i skogen og pynter det ute. Fredag 21. desember er siste dag i barnehagen før jul. Juleavslutning for foreldre. JULEFERIE Januar 2013 Tirsdag 2. januar: Planleggingsdag. Barnehagen er stengt denne dagen. Onsdag 3. januar åpner barnehagen igjen etter jul. Mandag 21. januar: Foreldremøte. Februar 20137 Onsdag 6. februar: Samefolkets dag! Vi markerer dette i barnehagen. Mandag 11. februar: Vi feirer fastelavn med karneval og boller i barnehagen. Fredag 15. februar: Planleggingsdag. Barnehagen er stengt denne dagen. Mars 2013 Vi forbereder oss til påske med diverse påskeaktiviteter. Fredag 22. mars: Påskefrokost i barnehagen for foreldre og barn. Uke 13: Påskeferie! (Barnehagen er stengt fram til 2. april). Barnehagedagen 2013 (dato ikke satt). April 2013 Vi lager grønsakshage! Uke 15: Foreldresamtaler. 10

Mai 2013 Onsdag 1. mai: Barnehagen er stengt denne dagen. Torsdag 9. mai: Kristi himmelfartsdag. Fredag 10. mai: Planleggingsdag. Barnehagen er stengt denne dagen. Fredag 17. mai: Barnehagen er stengt denne dagen. Vi går i tog sammen med resten av bygda på Beitstad under egen fane. Mandag 20. mai: 1. pinsedag. Barnehagen er stengt denne dagen. Juni 2013 Avslutningstur med førskoleklubben. Fredag 28. juni: Sommeravslutning. SOMMERFERIE! Barnehagen er stengt hele juli. God sommer! Oppstart for barnehageåret 2013/2014 blir torsdag 1. august 2013. 11