Plankonferanse om areal og transport på Haugalandet. Christine Haver Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune



Like dokumenter
Plan Kan KVU-metodikk brukes for å utvikle regionale planer? Christine Haver Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune

Behov for å dreie utviklingsretning på Haugalandet?

Regionale arealscenarier - utforming analyse - bruk

For å komme frem til utviklingsretning ble det ble bestilt en scenarie- utredning for byutikling i Haugesund. Kriterier for utredning:

byvekst bykvalitet byplanlegging

Regional plan for areal og transport på Haugalandet

Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger

Læringspunkter/suksessfaktorer fra arbeidet med bypakker i forhold til følgende: Samarbeid og prosess for gjennomføringsevne

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD BUSKERUDTINGET 14. NOVEMBER 2016

«Top down» føringer «bottom up» løsninger

Regional plan for areal og transport på Haugalandet

MOBILITET OG AREALPLANLEGGING. 1.november Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke

Kristine Synnes Jepsen Enhetsleder Teknisk forvaltning

14.mai 2009 Regionalplansjef Per Frøyland Pallesen Rogaland fylkeskommune

Forus i forandring Hvor er mulighetene? Hvor ligger begrensningene?

Fylkeskommunenes erfaring med Samordnet Bolig-, Areal- og Transport Planlegging

5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma

Samordnet BATP-planlegging på Jæren Muligheter for å redusere klimautslipp

Hvordan må byene utvikles for at toget skal bli en suksess?

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan Terje Moe Gustavsen Vegdirektør

Byutvikling for nullvekst i personbiltransport: bymiljøavtaler og byutviklingsavtaler

Byutvikling og kjøpesenteretablering - to sider av samme sak

Stedsutvikling og bygdepakker. Marianne Knapskog Nordlandskonferansen

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling

Spørsmål og svar om Mjøsbyen. Foto: Erik Haugen, Fylkesmannen i Hedmark

Foto: Erik Haugen, Fylkesmannen i Hedmark. Spørsmål og svar om Mjøsbyen

Handel i Rogaland. Plan- og byggesakskonferansen Christine Haver Rogaland fylkeskommune

Statlig politikk knyttet til bolig-, areal- og transportplanlegging

Areal- og transportutvikling for miljøvennlige og attraktive byer

Felles areal- og transportstrategi. Stange 27.februar 2018 Tove Krattebøl og Eli N. Ruud-Olsen

Møteserie, første seminar BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING

Folkehelse i regionale areal- og transportplaner

Innledning til AREALSTRATEGIER Politisk verksted den

Mellomstore byområder

Vegvesenet som samfunnsaktør

AREALUTVIKLING - STRATEGIER OG HANDLINGSPROGRAM Verksted den

KDP Stavanger sentrum

ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Regionalplan for langsiktig byutvikling på Jæren Senterstruktur og handel. Ingrid Nordbø Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune

Nasjonal bolig-, areal- og transportpolitikk, regional planlegging og Regional plan for areal og transport på Haugalandet

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling

Planlegging for nullvekst i biltrafikk i by Bymiljøavtaler State of the Art

Mer kollektivtransport, sykkel og gange!

«Utvikling av Otta som regionsenter»

Arealstrategi for Vågsøy kommune

Innledning til transportstrategier Politisk verksted den

SAKSFREMLEGG KONSEPTVALGUTREDNING FOR INTER CITY-STREKNINGEN OSLO - HALDEN HØRINGSUTTALELSE

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling

Byutvikling Lillehammer Samling Muligheter for å løse transportutfordringene i Lillehammer? Njål Arge njal.arge@civitas.

Klimavennlige og attraktive byregioner Tiltak og styring i areal- og transportutvikling. Anders Tønnesen Transportøkonomisk institutt (TØI)

Hvordan lykkes med lokal samfunnsutvikling?

Lokalisering og knutepunktutvikling. Eva Gurine Skartland Marianne Knapskog

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling

GJØVIK INN I FRAMTIDA. Kommuneplanens samfunnsdel kort fortalt

Bærekraftige byer og sterke distrikter - Hva er det viktig å få med?

Byvekstavtaler og arealplanlegging

Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje

Planprogram - Kommuneplan for Fredrikstad kommune , Høringsuttalelse og innspill til oppstart av arealplanarbeid fra Sarpsborg kommune

Byrådssak 329/15. Høring - utkast til regional areal- og transportplan for Bergensområdet ESARK

Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging

Regionalplan for langsiktig byutvikling på Jæren. Hovedpunkt i revisjonen

«LOOK TO SKI» FRA TETTSTED TIL URBANT KNUTEPUNKT. Runar Henanger - Plan Urban AS

Skaper regionforstørring mer transportarbeid? Hvilke resultater gir dagens planlegging? Katrine N Kjørstad Kristiansand

Fremtidens byer AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI - OSLOS NYE KOMMUNEPLAN

Fra RPR-ATP til SPR-BATP

Bransjetreff Arendal Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben

Areal + transport = sant

Statsráden. Rana kommune - Innsigelse mot reguleringsplan for Mo industripark vest - Rana kommune

Miljøpakke for Transport i Trondheim. Juni 2011 Henning Lervåg Prosjektleder

REGIONAL PLAN FOR KRISTIANSANDSREGIONEN

Regionale areal- og transportplaner Hvordan gjøre dem slagkraftige?

Revisjon av Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen - Høringsuttalelse. Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret

VELKOMMEN TIL SAMLING 3 UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER 2 8 N O V E M B E R

Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren god nok som avtale med staten? Transportplansjef Håkon Auglend

Bypakker krav til dokumentasjon og effekter. Gyda Grendstad Statens vegvesen

Arbeid med 4-årig avtale med Buskerudbyen. Seminar om Buskerudbyen Statssekretær Erik Lahnstein

«Regional plan for areal og transport på Haugalandet» Bernt Østnor Rådgiver Rogaland fylkeskommune

Saksbehandler: Frode Graff Arkiv: L12 Arkivsaksnr.: 08/ Dato: REGULERINGSPLAN FOR KROKSTAD SENTEROMRÅDE I NEDRE EIKER.

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen

Byene, tettstedene og bygdene er attraktive og livskraftige

Regional Transportplan for Troms

Mellomstore byområder Utredningsarbeid NTP

Hensikten med KVUen. Avklaringer: Behov. for utvikling/endring av transportsystemet. Prinsipiell(e) løsning(er) Om videre planlegging skal igangsettes

Vedlegg 2. Scenarier for arealutvikling på Jæren.

HVORFOR KOMPAKT BYUTVIKLING? Gro Sandkjær Hanssen, NIBR

E18-korridoren i Asker

Bytransport den største utfordringen i Nasjonal Transportplan? Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet

Miljø- og transportpakke i Trondheim. Ordfører Rita Ottervik

Statens Vegvesen og areal- og transportplanlegging

Saksbehandler: Jarle Stunes Arkiv: 122 N Arkivsaksnr.: 16/310. Formannskapet

Regionale areal og transportplaner som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler

Byutvikling i knutepunkt

E18-korridoren i Asker

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen

Organisering og lokalisering: Urbanisering som klimapolitikk

Transportnett Tromsø. - Fra tilfeldig til helhetlig transportsystem. Britt Hege Alvarstein, Byråd for byutvikling (FrP)

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Nedre Glomma.

Saksbehandler: Bente Moringen Arkiv: 122 Arkivsaksnr.: 14/46

Fotograf Eiliv Leren Destiansjon Tromsø

Transkript:

Plankonferanse om areal og transport på Haugalandet Christine Haver Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune

Mål for arbeidet grunnlag for vurdering av konseptene Attraktiv region! Haugesund sentrum urban og levende by. By og tettstedssentre som dekker alle behov Korte avstander Miljøvennlig transport Flere som går, sykler og reiser kollektivt Felles arbeidsmarked, service og tjenestetilbud.

Hva er et konsept? Konseptvalg innebærer å gi prosjekt- og styringsgruppen en retning for det videre arbeidet med utarbeiding av planforslag Konsept er ikke et planforslag

Konsept 1 veibasert Attraktivitet Arealstrategi Handel, service og offentlige funksjoner Hoved-vegnettet Kollektiv Sykkel Transportstrategi Trafikkregulering Konsept 1: Vegbasert Biltilgjengelighet, enkel arealtilgang og store tomter. Utnytte tilgjengelighet langs hovedveger. Sterkere tilrettelegging utenfor sentrum. Full vegkapasitet i henhold til transport-etterspørsel. Utbedring av hovedvegnettet. Fokus på skoleskyss. For øvrig velferdstilbud. Hovedfokus på sikker skoleveg. Ingen restriktive virkemidler.

Vurdering av veibasert konsept Svekkede by og tettstedssentre Lengre avstander, større transportbehov Dårligere grunnlag for gange, sykkel og kollektivtransport Bilandelen vil vokse Større arealforbruk til bygninger, veg og parkering. Dyrt både investering, drift (vedlikehold)

Valg av veibasert konsept hva innebærer det? Kommunene styrer arealbruken hver for seg Ikke befolkningsgrunnlag for kollektivsatsning fra fylkeskommunen Dårlig framkommelighet for bil på sikt Ikke grunnlag for regionalplan med samordnet areal og transportbruk Dyrt konsept for kommunene og fylkeskommunen

Hva med 0-alternativet? Er det et konseptvalg?

Konsept 2 By og tettsted Konsentrert arealbruk Bygge ut og fortette i by og tettstedssentrene By og tettstedssentre som dekker alle daglige behov Prioritere gange og sykkel innenfor tettstedene Kollektivtransport i byområdet og mot Aksdal og Åkra.

Vurdering av konsept by og tettsted Økt grunnlag for utvikling av flerfunksjonelle sentre Større grad av «byliv» og møteplasser. Kortere avstander, mindre transportbehov, Økt grunnlag for gange, sykkel, kollektivtransport og daglig aktivitet. Lavere arealforbruk. Rimeligere sosial infrastruktur (skole, barnehage, VA) Legger til rette for befolkningsvekst Mer krevende arealutviklingsprosesser Krever økt samarbeid mellom kommunene

Hva innebærer valg av konsept by og tettsted? Sterke bysentra i alle deler av regionen som legger til rette for næring, bolig og handel Gang og sykkel prioriteres foran tilgjengelighet for bil i sentrum retningslinjer som sikrer at arealbruk utenfor sentrum ikke konkurrerer med by og tettstedssentra Arealbruk i vedtatte kommuneplaner, særlig knyttet til store reserver næringsareal må vurderes Forpliktende samarbeid over kommunegrenser

Konsept 3 Storby (Regionsenter) Bygger på konsept 2 Det som skiller alternativ 3 fra 2 er: Mer konsentrert byutvikling for å gi plass til høyere vekst innenfor byen. Tydeligere bydelsutvikling (flerfunksjonelle sentre) innenfor Haugesund og nærliggende deler av Karmøy. Bedre grunnlag for kollektiv, gange og sykkel i byområdet. Tyngre satsing, bedre tilbud. Konsept 3 har fortsatt med en konsentrert tettstedsutvikling i andre kommuner.

Konsept 3 Storby Presentasjon Det som skiller alternativ 3 fra 2 er: Mer konsentrert byutvikling for å gi plass til høyere vekst innenfor byen. Tydeligere bydelsutvikling (flerfunksjonelle sentre) innenfor Haugesund og nærliggende deler av Karmøy. Bedre grunnlag for kollektiv, gange og sykkel i byområdet. Tyngre satsing, bedre tilbud. Konsept 3 har fortsatt med en konsentrert tettstedsutvikling i andre kommuner.

Vurdering av konsept 3 Storby Mer konsentrert og flerfunksjonell byutvikling i Haugesund sentrum. Større grunnlag for bydelsutvikling. Enda bedre grunnlag for å lykkes med gange, sykkel, kollektivtransport i Haugesund med bydeler/bydelssentre. Sterkere og tydeligere by og regionsenter. Høy tetthet stiller krav til bokvaliteter.

Hva innebærer valg av konsept Storby Som 2. Enda større behov for samarbeid mellom kommunene Særlig nabokommunene til Haugesund må bidra. Omfattende bolig og kontorbygg utenfor by og tettsted vil redusere grunnlaget for et styrket regionsenter Haugesund kommune må aktivt tilrettelegge for vekst i Haugesund sentrum

Urbaniseringstrend vil vi uansett ende opp med konsept 3? Urbaniseringstrenden er ikke ny Allerede i 2007 passerte jordens antall by boere antallet ikke by boere Til tross for urbaniseringstrend fortsetter byspredning. Hvorfor? Eksempelet Kristiansand

Hva skjer videre? De som ønsker kan komme med skriftlig tilbakemelding innen 15. mars 2014. Anbefaling konseptvalg prosjektgruppemøte 1. april Beslutning om konsept styringsgruppemøte 10. april.