Gran Helsehus Sagatangen 1
1. Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 2. Tomt... 4 2.1 Beliggenhet... 4 2.2 Adkomst, trafikk og parkering... 5 2.3 Reguleringsmessige forhold... 6 2.4 Risiko- og såbarhetsanalyse... 7 3. Bygningsmessige muligheter... 10 3.1 Generelt... 10 3.2 Tomtedisponering og volumer... 11 3.3 Sol- og utsiktsforhold... 12 3.4 Uteoppholdsarealer... 14 4. Oppsummering... 16 2
1. Innledning 1.1 Bakgrunn Gran kommune planlegger nytt Helsehus, og det er gjennomført et skisseprosjekt for plassering på Morstadjordet. Her gjøres en overordnet vurdering av mulighetene for å plassere et bygg med tilsvarende romprogram på Sagatangen. Tomta sett nordfra mot Gran Sentrum Tomta sett vestfra 3
2. Tomt 2.1 Beliggenhet Sagatangen ligger nord for Gran sentrum og grenser mot Jarenvannet i nord og Vigga i vest. Mot øst ligger et mindre boligfelt. Som en del av tomten, i sørvest, ligger bebyggelsen til gårdsbruket Hofserud Nordre. Tomten rommer i dag industri. Det er kort vei til sentrum og offentlig kommunikasjon. Tomta er sentrumsnær. Sammenligning av tomta på Morstadjordet i forhold til alternative tomta på Sagatangen viser at det ikke er stor forskjell på avstandene fra tomtene til sentrum mellom de to alternativene. 4
2.2 Adkomst, trafikk og parkering Tomten har i Kommuneplanen adkomst fra Jarenstranda, alternativt via Granumsveegen. Innkjøring til området er i dag fra krysset mellom Jarenstranda og Granumsvegen. Dette er en løsning som ikke følger vegnormene, og det må påregnes å etablere ny avkjøring eller foreta nødvendig ombygging av krysset. For å få bygget til å fungere, kreves flere angrepspunkter. Det anbefales i størst mulig grad å adskille ulik trafikk til og fra bygget. Det er vist en avkjøring i Kommunedelsplanen som ivaretar ny adkomst til Sagatangen og adkomst til boligene mot øst langs Jarenvannet. Denne foreslås som hovedadkomst til bygget for besøkende inn på sørsiden av bygget. I forlengelsen av denne, på østsiden av bygget, legges tilkomst for vareleveranse på nordsiden av bygget. Det anlegges en gjesteparkering med 28 plasser mot sør. Innkjøring til vareleveranse og besøkende Det foreslås ny avkjøring lenger vest langs Jarenstranda for nye 115 parkeringsplasser for personale. Det er mulig å utvide dette ytterligere. Dette har vært lagerareal for sagbruket med adkomst via bru over Vigga. Denne broforbindelsen opprettholdes, evt utbedres, for fortsatt forbindelse mellom parkeringsarealet og Helsehuset. Til parkering er det avsatt omkring 140 plasser totalt. Det legges vekt på at utearealene rundt bygget blir store og gode nok. Arealene rundt bygget må kunne disponeres av beboerne og besøkende og ikke gjenbygges med parkeringsplasser. Derfor er parkeringsarealet for ansatte lagt til arealet på andre siden av Vigga. 5
2.3 Reguleringsmessige forhold Området er regulert i eldre reguleringsplan for Vassend Nord, siste revisjon datert 07.11.1985. Det aktuelle området D1 er regulert til forretninger og kontor med utnyttelsesgrad U=0,1. Arealet som er regulert til forretninger og kontor er 16,1 da. I kommunedelplanen er arealet avsatt til kombinert bebyggelse og anleggsformål. Store deler av arealet er imidlertid utsatt for flomfare, og gjenstående areal er omkring 5 da. Helsehus ikke er i tråd med kommunedelplanen, og det derfor må påregnes en prosess med endring av kommunedelplanen først. Det er plankrav til alle nye tiltak i Gran sentrum. Utsnitt fra kommunedelplan. Rød skravur er flomsone. Utsnitt fra reguleringsplan Vassend Nord 6
2.4 Risiko- og såbarhetsanalyse Det er ikke gjort ROS analyse for et prosjekt på Sagatomten. Dette vil kreves ved et nytt Helsehus her. Ser vi på ROS analysen som er gjort for prosjektet for Morstadjordet, er det problemstillinger der som vil være sammenlignbare. Flom Store deler av området Sagatangen er innenfor hensynssone for flom. Grense for 1000- års flom ligger på cote +204.0 Det vil allikevel være mulig å bebygge areale som ligger lavere enn flomgrensen ved å heve terrenget. Hvis terrenget bearbeides noe, vil det meste av arealet som er regulert til bebyggelse kunne bebygges. Laveste nivå innenfor areal som er regulert til bebyggelse er i underkant av c +203. Dette er en sentral problemstilling som har avgjørende betydning for løsningen og gjennomføring av prosjektet. Må behandles og avklares i et skisseprosjekt. Flomsone 7
Støy Etter at RV 4 legges i tunnel vil veien ikke være problematisk for Gran sentrum mht støy. Søndre del av tomten ligger i gul støysone fra vegen Jarenstranda. Dette vil være egnet til uteoppholdsareal men vil forutsette tiltak i form av støyskjerming. Utover dette antas tomten å være lite utsatt for støy. Målingene er gjort 8 m over terreng, på hjørnet av eksisterende bygg. Se stjerne på vedlagte flom kart. 1 - VEG I MARKPLAN ELLER P Å FYLLING TRAFIKK : ÅDT, døgntrafikk : 3135 % tunge kj.tøy : 10 Hastighet, lett (km/t) : 50 Hastighet, tung (km/t) : 50 Stigning (promille) : 23 GEOMETRI : Avst. loddrett på veg, a: 85,0 Vegbanehøyde hb : 1,0 Mottakerhøyde hm : 8,0 Gatebredde 2b 6 (sum bredde aktive kjørebaner) Vinkel (<= 180 gr.) : * 180,0 MARK : marktype m/h : h BEREGNET STØYNIVÅ : Frittfelt 1-2 m foran fasade LA ekv 52,4 dba 55,4 dba LA max 63,1 dba 66 dba 8
Grunnforhold Vi er ikke kjent med grunnforholdene på tomten og finner ikke tilgjengelig dokumentasjon på dette. En evt bygging av nytt helsehus på Sagatangen vil kreve geotekniske undersøkelser. Radon Evt innhold radon vil avklares i grunnundersøkelser. Infrastruktur Vann og avløpsledninger krysser tomten. Kapasitet og muligheter for omlegging og påkobling er ikke vurdert her. Må vurderes nærmere. Det må legges vekt på å løse adkomstforhold for uttrykningskjøretøy må vektlegges i detaljprosjektering. Tomten har vanskelige adkomstforhold og vil by på utfordringer spesielt med tanke på sikker evakuering. Konsekvenser ved strømbrudd, bortfall av teletjenester og vannforsyning vil være store ved et Helsehus og må vies oppmerksomhet. Biologisk mangfold Store deler av tomta er asfaltert eller er gruslagt. I randsonene ut mot Jarenvannet og Vigga er det verdifull vegetasjon som henger sammen med naturreservatet. Hvis det ikke foreligger undersøkelse av biologisk mangfold, må det må gjøres registrering av dette på tomta. Naboskap Sagatangen og området rundt er den eldste del av Gran. Det er imidlertid vanskelig å se at det i området er noe helhetlig historisk bygningsmiljø. I dag framstår området som nokså uensartet. Her er boligbebyggelse fra ulike tidsperioder sammen med tidligere industribebyggelse på Sagatangen. Det er vanskelig å si at et nytt Helsehus vil ødelegge kulturminner eller eksisterende bygningsmiljø. Det er imidlertid klart at bygget vil bli stort i volum i forhold til omgivelsene. 9
3. Bygningsmessige muligheter 3.1 Generelt Arealet innenfor flomgrensene som er satt, og som kan bebygges, er 4.5 daa, men selve Sagtomta er stor. Den er opp mot 25 daa fra Jarenstranda og ned til vannkanten ved Jarenvannet. 1000 årsflomgrense er satt til c+ 204.0. Vi har derfor som utgangspunkt lagt nivå kjellerplan til denne høyden. Tomta er delt et øvre nivå på ca c+208.0 opp mot Jarenstranda. Her er i dag ekspedisjon og utsalgs for Gran Allmenning. Så faller tomta ned mot et nedre platået på cs c+ 204. Laveste punkt på flaten innenfor areal regulert til bebygget areal er ca c+203. Et evt Helsehus må ligge høyere enn c+ 204.0 som er 1000 årsflomgrense. Tomtas øvre nivå cote +208.0 Mot nedre nivå cote +204.0 Ved utarbeidelse av skisseprosjektet langs Morstadgata stod vi overfor store utfordringer med tanke på størrelse av tomta i forhold til størrelsen på bygget. Den bebyggelige delen av Sagatomta har en geometri som gjør det mulig å plassere et bygg med den størrelse som er utarbeidet i skisseprosjektet på Morstadjordet. Tomta er smal med en lengderetning nord sør med fall mot nord. Sånn sett har tomta noen av de samme forholdene som tomta langs Morstadgata. 10
3.2 Tomtedisponering og volumer I arbeidet med nytt helsehus i Gran kommune, er det nedlagt et betydelig arbeid med rom og funksjonsprogram. Helsebygg stiller svært store krav til utforming med hensyn på drift, og bygget utforming vil i stor grad være en funksjon av planlagt drift og organisering. På dette stadiet mener vi derfor at det må legges til grunn tilsvarende volum for et Helsehus på Sagatangen som på Morstadjordet. Tomtenes form, størrelse og adkomsforhold er også sammenlignbare. Uansett, som skisseprosjektet på Morstadjordet viser, blir dette blir et stort bygg, ca 10000 m2 totalt, fordelt på 4 etasjer over terreng og nødvendig kjeller. Bygget ligger med hovedadkomst mot sør på øvre nivå c+ 208 og får en økonomigård på nedre nivå c+ 204 med angrepspunkt nordfra. Skisseprosjektet på Morstadjordet viser sykehjemsavdelinger i 3. og. 4. etasje. I 2. etasje ligger IMA og rehabavdeling med legekontorer. I 1. etasje ligger helsetorg, møterom, servering og kjøkken. I U. etasje/ kjeller ligger vaskeri, personalgarderober, verksteder med kontorer og tekniske rom. Bygget plassert på tomta 11
3.3 Sol- og utsiktsforhold Solforhold Et helsehus med denne størrelsen på denne tomta vil sjenere nabobebyggelsen mot øst og gi dårligere solforhold for disse utover sen ettermiddag og kveld. Spesielt utover sommeren vil forholdene for nærmeste naboer mot øst få sitt uteopphold forringet ved at bygget tar kveldssolen og kaster skygger inn over eiendommene. Mot andre retninger har huset ikke naboer som sjeneres av dårligere solforhold. Solforhold midtsommer kl 09 Solforhold midtsommer kl 12. Solforhold midtsommer kl 18 Solforhold midtsommer kl 21 12
Solforhold 07.08 kl 18 Solforhold solverv kl 18 Utsiktsforhold I og med byggets størrelse vil utsiktsforholdene endres mot Jarenvannet. Utsiktsforhold mot nord vil allikevel være underordnet solforhold, men det er klart kontakten og den visuelle kontakten og nærheten til Jarnenvannet blir dårligere. Snitt gjennom mot øst retning tomta nord/ sør Snitt gjennom tomta mot nord retning søt/ vest 13
Helsehus på Gran Vurdering av helsehus på Sagatangen Oktober 2014 3.4 Uteoppholdsarealer Uteoppholdsarealenepådennetomtavilkunnebligode.Sagtomtaertotaltiunderkantav25daa.Dettebetyrat detskalværemuligåfåtilgodeuteoppholdsarealer.mendeternødvendigååpneopputearealeneogikkebygge demnedmedasfaltertparkeringsareal. Byggetplassertpåtomta TomtamedsinbeliggenhetutmotJarenvannetharstorekvaliteter.Enulempeerdetattomtaernordvendt.Dette gjøratdemestattraktivearealeneiforholdtilbygget,liggermotsør,dvsmotsattiforholdtilfallretningenned motvannet. Idagerområdetlitetilgjengeligforallmennheten.Områdetergjerdetinnogeropparbeidetforindustriformål medgrus ogasfaltdekkeoverstoredeleravtomta. 14
Mot Jarenvannet Det er naturreservat grensende inn mot tomta på vestsiden av Jarenvannet. Vegetasjonen her henger sammen med vegetasjonen på Sagatangen og videre nedover langs Vigga. Denne vegetasjonen i randsonen beholdes urørt. En evt bearbeidelse må skje på reservatets premisser. Det gamle Saghuset vurderes vernet og beholdes. Kan legges inn som næringsområde med kafe, galleri og lignende.øvrig bebyggelse rives. Sammen med parkmessig bearbeidelse av arealene inne på regulert område av tomta, vil det kunne gjøres meget attraktivt og bli en berikelse for omgivelsene. 15
4. Oppsummering Tomtens plassering er god, med sentrumsnær beliggenhet og kort vei til offentlig kommunikasjon. Avstanden til sentrum fra et evt Helsehus på Sagatangen i forholdt til Morstadjordet, vil være omtrent den samme. Det er viktig at til dels kompliserte trafikkmønstre løses for at bygget skal kunne fungere. Ved at parkering legges til vestsiden av Vigga skapes areal nok rundt helsehuset som gjør at et så stort bygg kan kunne fungere med sine uteareal. Arealet på Sagatangen som er regulert for bebyggelse er nærmere 11 daa. Arealet på Sagatangen totalt er imidlertid stort, over 20 daa. Hvis det øvre platået utvides, kan bygget kan trekkes nordover på tomta. Da vil en oppnå et godt utområde foran byggets hovedadkomst på øvre platå mot sør. Samtidig gir dette en situasjonen med muligheter for en underetasje/ kjeller som kan angripes nordfra. Det kan anlegges en adkomst for service/ vareleveranse langs østsiden av bygget til en økonomigård mot nord. Uteareal må i sin helhet legges til tilstøtende friområde og flomutsatte arealer, og parkeringen med unntak av noe gjesteparkering nær hovedinngang, legges til vestsiden av Vigga. Flomfaren gjør at nivået på en underetasje er den kritiske faktor på Sagatangen. Ut fra 1000 års flomgrense lagt til c +204.0, og at U. etasje legges i forhold til denne høyden, vil konklusjonen være at et Helsebygg vil kunne fungere på Sagatangen hvis infrastrukturen løses. Bygget er avhengig av en underetasje for å kunne fungere. Området på Sagatangen har store kvaliteter mht til mulige uteoppholdsområder ut mot Jarenvannet. Dette forutsetter at området opparbeides parkmessig og at parkering ikke legger beslag på verdifullt uteareal vest og nord for et evt Helsehus. 16