189 Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng Trygve S. Aamlid 1, Trond Gunnarstorp 2, Åge Susort 3 og Anne A. Steensohn 3 1 Bioforsk Miljø, 2 Norsk Landbruksrådgiving SørØst, 3 Bioforsk trygve.aamlid@bioforsk.no Innledning Frøeng av rødkløver etableres vanligvis med toradsbygg eller vårhvete som dekkvekst, men det er heller ikke uvanlig å legge igjen i havre. Tilslaget av den undersådde kløveren kan variere fra små og stusselige planter som står i fare for å gå ut om vinteren, til kraftige planter som vokser i høyde med eller over kortvokste kornåkre. Noen ganger kan vi etter tresking av tidligbygg oppleve at kløveren vokser så kraftig ut over høsten at det blir spørsmål om avpussing av gjenlegget. Fra tidligere forsøk er vi rimelig sikre på at kornstubben skal pusses helt ned ved eller like etter tresking av dekkveksten (Havstad et al. 2008), men når det gjelder eventuell gjenvekst av rødkløveren har vi vært mer usikre på behovet for avpussing. Hva er egentlig optimal plantetetthet og planteutvikling av rødkløver fra såing i gjenleggsåret til blomstring og frøhøsting i engåret? Forsøksserien starta med gjenlegg på i Østfold og i Aust-Agder i 2011 og er omtalt i Jord og plantekulturbøkene for 2013 og (Aamlid et al. 2013, ). De siste felta i serien ble anlagt på de samme stedene i 2013 og frøhøsta i. Materiale og metoder Bortsett fra at Gustav var bytta ut med Helium i 2012, var forsøksplanen den samme ved gjenlegg i 2011, 2012 og 2013: Storruter: Avpussing av rødkløvergjenlegget ved vekstavslutning i oktober A. Ingen avpussing B. Avpussing til 5 cm, fjerning av stubb og rødkløverens gjenvekst Småruter: Dekkvekst 3. «Tjukk» gjenleggsåker av Gustav toradsbygg, (450 spiredyktige såkorn = 21,6 kg/daa, gjødsling 10 kg N/daa) 4. «Tynn» gjenleggsåker av Gustav toradsbygg, (315 spiredyktige såkorn = 15,1 kg/daa, gjødsling 7 kg N/daa) 5. «Tjukk» gjenleggsåker av Bjarne vårhvete (560 spiredyktige såkorn = 24,5 kg/daa, gjødsling 11+3 kg N/daa) 6. «Tynn» gjenleggsåker av Bjarne vårhvete (392 spiredyktige såkorn = 17,2 kg/daa, gjødsling 7,7 +3 kg N/daa) 7. «Tjukk» gjenleggsåker av Belinda havre (500 spiredyktige såkorn = 22,3 kg/daa, gjødsling 10 kg N/daa) 8. «Tynn» gjenleggsåker av Belinda havre (350 spiredyktige såkorn = 15,6 kg/daa, gjødsling 7 kg N/daa) Yngve rødkløver ble radsådd i en egen arbeidsoperasjon på tvers av såretningen for dekkveksten. Radavstanden var 14-15 cm og utgått såmengde av rødkløver varierte fra 300 til 500 g/daa. Dekkvekstene ble treska ved 20-25 vanninnhold etter hvert som de ble modne. I middel for seks forsøk var gjennomsnittlig treskedato 27.august for bygg, 4.september for havre og 8.september for vårhvete. Gjennomsnittlig stubbehøyde ved korntresking var 7 cm på (variasjon 5-8,5 cm) og 12 cm (variasjon 10-13 cm) på. Kornhalmen ble alltid fjerna like etter tresking. Gjennomsnittlig dato for avpussing og raking av storruter i ledd B var 8.oktober (variasjon 4.-12. oktober) på og 21.oktober (variasjon 15.-30.oktober) på. Avpussinga til 5 cm ble gjort med Agria slåmaskin på og plenklipper på. På grunn av liten gjenvekst ble avpussing utelatt på i 2011.
190 Aamlid, T.S. et al. / Bioforsk FOKUS 10 (1) Resultater og diskusjon Dekkvekst Resultater fra forsøk etablert i 2011 og 2012 ble presentert av Aamlid et al. (2013, ), og tabell 1 er derfor begrenset til felt etablert i 2013, samt gjennomsnitt for hele forsøksserien. 2013 var et dårlig kornår med sein såing og ulagelige forhold i våronna, noe som særlig gikk ut over byggavlinga. På var byggen på flere av rutene nesten nedgrodd i kløver (bilde 1). Vårhvete klarte seg bedre, og på gav den tettest sådde og sterkest gjødsla havren tilnærma normal avling (tabell 1). I middel for tjukk og tynn åker i alle seks forsøk ble de største kornavlingene høsta av hvete, etterfulgt av havre og bygg. Tretti prosent reduksjon i såmengde og gjødsling reduserte kornavlinga med 11 i hvete og 17 i bygg og havre (tabell 1). Av de seks forsøka var det bare forsøket på i 2011/2012 som hadde legde av betydning i gjenleggsåret (Aamlid et al. 2013). Forskjellene i legdeprosent var derfor ikke signifikante (tabell 1). Ved telling 4-6 uker etter tresking, var det en signifikant, men likevel ganske beskjeden effekt av dekkvekst på antall rødkløverplanter pr. m 2. Om en tar utgangspunkt i en optimal tetthet på 50 planter pr. m 2 var det mer enn nok planter i alle gjenlegga. Virkningen av dekkvekst på dekningsprosent av rødkløveren var atskillig større, fra rundt 30 etter gjenlegg i tjukk åker av hvete eller havre til nær 70 etter gjenlegg i tynn åker av bygg (tabell 1). Samtidig var også kløveren signifikant høyere etter gjenlegg i bygg enn etter gjenlegg i havre og hvete. Den maksimale høyden av rødkløver ved avpussing i oktober var 20 cm etter gjenlegg i tynn byggåker på i 2013 (bilde 2). Ved bedømming av dekningsprosenten et par uker etter vekststart om våren i engåret (gjennomsnittlig dato 5.mai) hadde gjenlegga i hvete og havre delvis tatt igjen gjenlegga i bygg med hensyn til dekningsprosent (tabell 1), men det var fortsatt signifikante forskjeller avhengig av hvor tette åkrene hadde vært. Bilde 1. Rådgiver Trond Gunnarstorp konstaterer at de tynne byggrutene på nesten er overgrodd av rødkløver 21.august 2013. Foto: Trygve S. Aamlid.
191 Tabell 1. Kornavling, planteutvikling av rødkløver og frøavling ved gjenlegg i tjukk 1 og tynn 1 åker av bygg, vårhvete og havre. For korn og kløverfrø presenteres avlingstall fra feltene anlagt på og i 2013, ellers er alle tall middel for alle seks felt i forsøksserien Kornavling i gjenleggsåret Ved vekstavslutning i okt. Vekstst. ing, kg/daa Dekkvekst Middel 6 felt Høyde Ant. Dekning mai: Middel 6 felt 2 2013 2013 Kg/daa Rel. 2 Legde ved tresking, rødkløver, cm pl.pr. m 2 dekn. Kg/daa Rel. 2 1.Tjukk bg. 234 86 359 100 11 10 70 54 57 62,5 55,9 59,5 100 2.Tynn bg. 106 52 297 83 3 11 82 69 67 62,6 55,7 64,8 109 3.Tjukk hv. 389 421 418 100 13 8 65 27 47 61,0 54,6 56,3 100 4.Tynn hv. 305 371 374 89 5 8 70 37 57 60,5 57,5 60,9 108 5.Tjukk ha. 576 378 446 100 9 7 74 33 53 64,8 58,7 63,1 100 6.Tynn ha. 427 284 372 83 6 8 79 48 62 68,5 56,3 66,0 105 P <0,1 <0,1 >20 - >20 <0,1 4 <0,1 0,1 >20 >20 >20 - LSD 5 72 56 - - - 2 11 15 8 - - - - 1 Såmengde og grunngjødsling til «tynn» åker var redusert 30 i forhold til «tjukk» (normal) åker 2 Relativt til tjukk åker innafor hver kornart Bilde 2. Forsøket på kort tid etter avpussing av storruter til 5 cm den 15.oktober 2013. Gjenlegga i bygg var treska tidligst og hadde derfor mer gjenvekst enn gjenlegga i hvete og havre. Foto: Trygve S. Aamlid.
192 Aamlid, T.S. et al. / Bioforsk FOKUS 10 (1) Verken på i 2013-14, i 2013-14, eller i middel for forsøksserien, hadde ulik dekkvekst sikker virkning på frøavlinga i engåret. Middeltalla for tjukk og tynn åker i seks felt viste litt større frøavling etter gjenlegg i havre (64,6 kg/daa) enn etter gjenlegg i bygg (62,2 kg/daa), som igjen gav litt større avling enn etter gjenlegg i vårhvete (58,6 kg/daa). Reduksjon i dekkvekstens tetthet hadde større virkning på frøavlinga ved gjenlegg i bygg eller hvete enn ved gjenlegg i havre, men heller ikke dette utslaget var statistisk sikkert. Figur 1 viser en enkel lønnsomhetsberegning basert på gjennomsnittsavlingene i tabell 1. Nettoinntekten var størst ved gjenlegg i havre, etterfulgt av hvete og bygg, og for alle kornartene var det mer lønnsomt med tynn enn med tjukk gjenleggsåker. Om vi ser bort fra det ene feltet på som hadde betydelig legde (2011/2012), var forholdet mellom kornartene det samme, men i middel for de fem gjenværende felta var lønnsomheten best ved gjenlegg i tjukk havre (ikke vist i figur). Det er viktig å huske at resultatene i figuren gjelder under forutsetning av at kornhalmen ble fjerna like etter tresking. Gjennomsnittlig plantehøyde av bygg, hvete og havre var henholdsvis 55, 73 og 89 cm, og ved lik stubbehøyde betydde dette en tilsvarende økning i halmmengden. Havstad et al. (2008) fant ingen avlingsreduksjon ved å kutte og tilbakeføre halm av bygg og vårhvete ved gjenlegg av rødkløver, men det er usikkert om dette også vil gjelde for havre. Avpussing av gjenlegget i oktober Både på og i 2013-14 og i middel for fem felt førte avpussing av stubb og gjenvekst til litt mindre dekning av rødkløver året etter (tabell 2). Samtidig økte frøavlinga, særlig på i 2013-14, men også i parallellfeltet på og i middel for de fem forsøka. Om vi bare betrakter de tre felta på der gjennomsnittlig stubbehøyde var 12 cm, betydde avpussinga i oktober en avlingsøkning på 10. Til sammenlikning rapporterte Valand & Aamlid (2013) hele 47 avlingsøkning etter avpussing av 4500 ing, engåret Kornavling minus såkorn og gjødsel, gjenleggsåret 4000 3500 Inntekt over to år, kr/daa 3000 2500 2000 1500 1000 60 65 56 61 63 66 500 0 359 297 418 374 446 372 10 kg N/daa 7 kg N/daa 11+3 kg N/daa 7.7+3 kg N/daa 10 kg N/daa 7 kg N/daa 22 kg 15 kg 25 kg 17 kg 22 kg Bygg Hvete Havre 16 kg Figur 1. Nettoinntekt i gjenleggsår + engår ved gjenlegg i ulike dekkvekster. Forutsetninger: Oppgjørspris for bygg, mathvete, havre og kløverfrø henholdsvis kr 2,58, kr 2,98, kr 2,33 og kr 51,70 pr. kg; gjødselkostnad kr 16,53 og kr 10,30 i henholdsvis Fullgjødsel 22-3-10 og Opti-KAS 27-0-0; såkornkostnad kr 4,95 pr. kg for bygg og havre og kr 5,60 for vårhvete; soppsprøyting kr 38 pr. daa for bygg og kr 56 pr. daa for hvete (Einar Strand, pers. medd., des. ).
193 Tabell 2. Virkning av avpussing på dekningsprosent og frøavling av rødkløver i engåret. Middel av ulike dekkvekster Dekningsprosent av rødkløver i mai Middel 5 felt ing, kg/daa Middel 5 felt A. Ingen avpussing 72 82 67 60,7 55,3 58,0 100 B. Avpussing av stubb og 70 78 62 65,9 57,7 60,3 104 gjenvekst til 5 cm Rel. P >20 13 >20 2 16 >20 gjenvekst og 20-25 cm kornstubb til 5-7 cm om lag fem uker etter tresking av vårhvete som dekkvekst i 2012, men i det feltet var kornhalmen kutta. Verken på eller i 2013-14 eller i middel for de fem forsøka var samspillet mellom dekkvekst og avpussing signifikant. En korrelasjonsanalyse viste heller ingen sammenheng mellom plantehøyde av rødkløveren i oktober og prosent avlingsøkning ved avpussing. Dette betyr at den positive virkningen av avpussing først og fremst skyldtes fjerning av kornstubben. Inntil optimalt tidspunkt for avpussing av stubben er nærmere belyst vil vi derfor anta at det er best å pusse til 5 cm like etter tresking, slik Havstad et al. (2008) anbefalte. Dette gjelder uansett om kløveren er svak og puslete etter gjenlegg i en tjukk dekkvekst, eller om den er kraftig og vokster over dekkveksten, slik tilfellet var ved gjenlegg i bygg på i 2013 (bilde 1). To gangers pussing til 5 cm vil vi inntil videre frarå da vi tror dette kan føre til utarming av kløverplantene, særlig dersom intervallet mellom de to pussingene blir lite på grunn av sein tresking av dekkveksten. Ved siden av stubbehøyde er forekomst av kornplanter fra spillkorn og grasugras som timotei, markrapp, tunrapp og knerevehale, faktorer som kan ha betydning for optimalt tidspunkt for avpussing av kløvergjenlegget. Hvis det er mye spillkorn eller grasugras er behovet for avpussing sannsynligvis større, og det kan da tenkes at optimalt tidspunkt er seinere enn om kløveren får vokse uten konkurranse. Dette bør belyses i nye forsøk. vårhvete og havre som dekkvekst. I denne forsøksserien gav gjenlegg i havre best lønnsomhet. Ved tidlig såing, og der en sjelden opplever at åkeren går i legde, er det ingen grunn til å redusere såmengden og gjødslinga til dekkveksten i forhold til korndyrking uten gjenlegg. På legdeutsatte steder bør såmengde og gjødsling til dekkveksten reduseres med 30. Ved tresking av dekkveksten bør det settes igjen så kort kornstubb som mulig. Dersom stubben er høyere enn 8-10 cm vil det lønne seg å ta en ny avpussing med beitepusser eller halmsnitter. Det viktigste formålet med denne avpussinga er ikke å pusse ned rødkløverplantene, men å fjerne kornstubb og å redusere konkurransen fra eventuelle grasugras og kornplanter som spirer fra spillkorn. Inntil flere resultater foreligger tror vi det er best å pusse ned stubben like etter tresking, men det er gode resultater også med pussing helt fram til vekstavslutning i midten av oktober. Referanser Havstad, L.T., Øverland, J.I., Breivik, L.O. & Lindemark, P.O. 2008. Behandling av dekkveksthalmen i gjenleggsåret ved frøavl av timotei, engsvingel og rødkløver. Bioforsk Fokus 3(2): 132-137. Valand, S. & Aamlid, T.S.. Avpussing av rødkløver om høsten i gjenleggsåret. Bioforsk Fokus 9 (1): 280-282. Aamlid, T.S., Lindemark, P.O., Susort, Å. & Steensohn, A.A. 2013. Tjukk eller tynn kornåker som dekkvekst ved gjenlegg av rødkløverfrøeng. Bioforsk Fokus 8 (1): 184-190. Konklusjon Under forutsetning av at kornhalmen fjernes kan frøeng av rødkløver etableres med både bygg, Aamlid, T.S., Gunnarstorp, T., Susort Å. & Steensohn, A.A.. Dekkvekst, plantetetthet og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng. Bioforsk Fokus 9 (1): 217-224.