Som illustrasjonen nedenfor viser, kan eiendomsstrukturen innenfor planområdet kan deles i tre hovedgrupper:



Like dokumenter
Campus Ringerike MASTERPLAN. Prinsipper for fremtidig utvikling 04.juli 2012

Notat vurdering av høyder Områderegulering for Rådhuskvartalet vurdering av ulike høyder på bebyggelse i felt B1 og B2 Dato:

Befolkningsprognoser 2030, boligbygging og skolekapasitet forarbeide til ny arealdel.

Trendanalyse - Boligbygging, elevtallsutvikling og skolekapasitet. Vedlegg nummer 3; Saker vedrørende utredning av skolenedleggelser

Notat om arealbehov føringer for utarbeidelse av byplanen

Kort gjennomgang av kommende plansaker

REGULERINGSPLAN FOR RUUD LEKNES GÅRDEN PLANBESKRIVELSE VARSEL PLANOPPSTART. Åsmund Rajala Strømnes stein hamre arkitektkontor as

PLANI NITIATI V for reguleringssak: Jutulveien 52

1 Formål. 2 Hovedinnhold. 3 Rammer og retningslinjer for området. Vestby Kommune Planbeskrivelse Krusebyveien

Områdeplan for Kløfta stadion og Dyrskueplassen Analyse / konseptutvikling gnr/bnr 29/192 og gnr/bnr 29/194

Alvimhaugen barneskole

Akkumulert vekst grunnskoleelever i Bodø kommune % (SSB)

Klager på fortetting hvor går tålegrensen?

Befolkningsprognoser og prognoser for elevtall i skoleområder og skoler i Aukra kommune

Områderegulering for Marviksletta

FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014

Bildet til venstre viser en liten eksisterende kolle som er et verdifult naturelement i området. Bildet til høyre viser Prestebekken

Mulighetsstudie Bærheim

KORT PLANBESKRIVELSE I FORBINDELSE MED IGANGSETTING AV PLANARBEID. DETALJREGULERING AV TILLER-RINGEN 58 I TRONDHEIM KOMMUNE.

RANHEIM OG CHARLOTTENLUND BOLIGBYGGING, FORVENTET BEFOLKNINGSVEKST OG SKOLEKAPASITET

Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: 001 Arkivsaksnr.: 11/ Dato: *

Arealet er avsatt til fremtidig boligformål i gjeldende kommuneplans areadel ( ) og i høringsutkast til ny kommuneplans arealdel ( ).

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR LIANE/NORDRE DEL AV HOVENGA

Statistikk HERØYA. Utvalgte utviklingstrekk og prognoser utarbeidet i forbindelse med områdereguleringsplan over Herøya

Saksframlegg. Reguleringsplan for Vestre Tunhøgda, del av gnr/bnr 16/55, r , sluttbehandling

Krav om. med 65/622 65/763 65/ / / / /1180. Om planområdet. rette for. parkeringsplass.

Nesodden kommune. Notat. Vår ref: Arkivkode: Dato: 10/ /21764 L

Endringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune

SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Planutvalget /10 EKBAS

Presentasjon av prosjektene for Madla-Revheim. Ved Lise Muurholm Storås, byplan.

MARVIKSLETTA - OMRÅDEPLAN. 2 GANGS OFFENTLIG ETTERSYN.

Gystadmarka. rammer og innspill til kommuneplanen

Områdeplan for Sørumsand sentrum

Stedsanalyse Granveien

Befolknings-, barne- og elevtallsprognose Skaun kommune Utarbeidet av Norconsult, juni 2012

FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014

Flesberg skole. Stevningsmoen

ARCASA arkitekter as. Vedr. Snoveien 17/19 m.fl. G.nr.: 11 / B.nr.: 46, 24 og 748 Høvik Bestilling av oppstartsmøte for detaljregulering

PLANINITIATIV for reguleringssak: Kvartal 314 nord

Hans Sperre Eiendom AS

Forslag til detaljregulering og skisseprosjekter innenfor planområdet på Marviksletta

BELIGGENHET & FORBINDELSER

461R Edvardsløkka Trafikkberegninger Datert , mv

LÉV ANALYSE ROVIKEIENDOMMEN KONTEKST, NÆR KONTEKST OG EIENDOM. Utarbeidet av LÉVA Urban Design AS Prosessdokument

Saga Atrium detaljregulering Revidert illustrasjon til planforslag, desember 2013 Konsept og beskrivelse

Metodikk og verktøy for byutvikling

Byplan Sortland Eksempel fra Tromsø. Næringsforeningen, , Kristine Røiri, arkitekt/ byplanlegger, Byutvikling, Sortland kommune

Dato Vår ref. 14/ Formannskap, Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker

Vedlegg 2: Faktagrunnlag

Elevtallsutvikling ved alle skoler i Arendal

REGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE PLANPROGRAM

Kulturminnedokumentasjon. Nesttunbrekka 86, boligområde

Barnehage- og skolestrukturen i årene framover. Innlegg på strategiseminaret 22. mai Ved kommunalsjef Roy Thomassen

Formannskapet

Befolkningsprognoser

1 Beliggenhet Eiendomsforhold Hovedkonsept Byggehøyder Byggegrenser Grad av utnyttelse...

Delegasjonsvedtak i plansak NR: FBR DR 3069/16

Grunnlagsmateriale til oppstartmøte Nordgata 9, 11 og 13

1 Formål. 2 Hovedinnhold. 3 Rammer og retningslinjer for området. Vestby Kommune Krusebyveien Forslagstillers utkast til planbeskrivelse

Nannestad kommune innsigelse til detaljregulering B13 Holaker i Maura

Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS. Oslo 2015

Planmal 1.1 Planinitiativ Side 1 av 12

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

Jarlheimsletta - Åpent møte PLANPROGRAM PÅ HØRING - DET VIDERE PLANARBEIDET

Skolebehovsplan for Nittedal kommune

Forslag til reguleringsplan for Liebakk - 1.gangsbehandling

Varsel om oppstart- Detaljregulering Kisatunet

FORSLAG TIL ENDRING AV OMRÅDEPLAN

RINGGATAS FORLENGELSE VOLUMSTUDIER TIL REGULERINGSPLAN

Sentrumsutvikling på Saltrød

Statsråden. Deres ref Vår ref Dato 2015/598 15/

TRAFIKKVURDERINGER - OMRÅDEREGULERING FARSUND SYKEHUS. 1 Innledning Kapasitet på gatene for biltrafikk knyttet til utbyggingen...

Vurdering av geotekniske forhold i forbindelse med utarbeidelse av områdeplan for Marviksletta i Kristiansand kommune.

Vedr.: Gnr 71 bnr 1 / 175 / 202, Sogstikollen 9 og 10, revidert planinitiativ.

N 2. Område N 2. Område N 1

Maksimal utnyttelse er i planforslaget satt til 150 % BRA. Parkeringsareal inngår i BRA.

ØDEGÅRDEN OG LØRENSKOG STASJONSOMRÅDE

Kristiansand kommune. Områderegulering Marviksletta. Vurdering av kapasitet i kryss

Fortetting i eksisterende boligområder utvikling av strategier og retningslinjer

Elevtallsprognoser for Haugland Skolekrets Bergen Kommune

Planbeskrivelse PLAN REGULERINGSPLAN FOR KOPERVIK SENTRUM - ENDRING

POTENSIAL OG MULIGHETER

KANALBYEN. Trafikkvurdering i forbindelse med utbyggingen av Silokaia.

Delegasjonsvedtak i plansak NR: FBR 2055/16

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGPLAN FOR ET OMRÅDE VED LØVENSKIOLDSGATE. Reguleringsplanen sist datert

Nedre Myra forslag til regulering 2. gangs behandling

NOTAT Skolekapasitet og arealplanlegging i Tromsø case Nordbyen/Stakkevollveien

Gnr. 191 bnr. 94, Holmlia, Oslo kommune

OPPSTART OG VARSLING AV PLANARBEIDET»

Høringsuttalelse på forslaget til Skolebruksplan for Bergen kommune

Innspill til kommuneplanens arealdel, Bergen kommune Frydenbølien, gnr.156 bnr. 103, Laksevåg bydel.

Delegasjonsvedtak i plansak NR: FBR 3035/15

Tabell over forslagets konsekvenser (KU)

Utbygging, transformasjon og fortetting i knutepunkt og langs kollektivstrenger

Prinsippavklaring i forbindelse med oppstart av privat planarbeid for Jonstadveien 2 8, Gnr 25/Bnr 268, 180, 196, 274, 275 og del av 231.

Saksframlegg. Offentlig ettersyn - detaljregulering for del av Konvalldalen

SJØGATA PROSJEKTILLUSTRASJONER TIL PLANFORSLAG - LPO ARKITEKTER

DETALJREGULERING FOR FORTETTING I KLØVERVEGEN, BRYNE

Sluttbehandling - endring av reguleringsplan for felt BE 10 i Bodøsjøen, plan ID 1239

PLANBESKRIVELSE OMREGULERINGSPLAN FOR GNR 65 BNR 49, BJØRKAVÅG

Transkript:

Eiendomsstruktur Som illustrasjonen nedenfor viser, kan eiendomsstrukturen innenfor planområdet kan deles i tre hovedgrupper: På dagens industriarealer (selve Marviksletta og området nord for Sør Arena) er det eiendommer med mange eiere. Der er stor variasjon i størrelser på eiendommene. Flere er festetomter med lange festekontrakter der grunneier er Kristiansand kommune. Nord for selve sletta er det større borettslagseiendommer. Videre nordover, mot Kongsgård alle og Bispegra, er det mindre boligeiendommer for småhus.

Eksisterende funksjoner Illustrasjonen nedenfor viser de ulike funksjonene som er registrert på Marviksletta i dag; et sammensatt bilde der handel, industri, offentlig tjenester, kontor, aktivitet og andre tjenester er tilsynelatende tilfeldig etablert om hverandre. Boliger er i hovedsak konsentrert i utkanten av selve sletta i nord og øst.

Eksisterende tjenestetilbud Illustrasjonen nedenfor viser fordelingen av offentlige tjenestetilbud innenfor området. Skoler fi nnes sør for planområdet, Wilds Minde barneskole, og i vest ved Oddemarka ungdomsskole. Barnehager fi nnes i hovedsak sør og vest for planområdet, Bamsebo, Roligheden og Kongsgård. Kulturtilbud er lite representert men fi nnes i sør ved Rosegården, midt i planområdet med skatehallen og i nord ved fylkesmuseet. Kulturetaten er i gang med å etablere kulturbygg ved Roligheden barnehage rett i utkanten av planområdet. Kulturtilbudet er ivaretatt og det er ikke behov for ytterligere arealer til offentlige kulturformål i områdeplanen. Dagens helse- og sosialtilbud er mest fremtredende ved konsentrasjonen på Bispegra. Her er det også større arealreserver for fremtidig helse- og sosialbehov. Ellers er det boliger for bostedsløse ved nytt havneområde og to eldrehjem ved hhv Valhalla og Oddemarka. Det er primært boliger som utgjør det fremtidige helse- og sosialbehovet. Området har et variert idrettstilbud tilbud. Sør Arena er et av de fl otteste idrettsanlegg i kommunen. Innenfor planområdet er det i dag skatehall, bowlinghall og idrettshall (Starthallen). Sør for planområdet ved gamle stadion er det et stort anlegg med variert tilbud og i nord ved Kongsgårdjordene fi nnes en fullverdig fotballbane med klubbhus. Her planlegges det ny rulleskiløype og en ny fotballbane. Privat tjenesteyting er i dag representert i området ved postkontor, aktivitetshus, vaskeri, menighetshus, tannlege, treningssentre, undervisning, fotballstadion, idrettshall, bowling og bevertning.

Eksisterende boligtyper Kartet under viser ulike boligtyper i og utenfor planområdet. Området domineres av rekkehus og 2-4 manns boliger. Rundt Idun kiosken Friggs vei Brages vei er det blokkbebyggelse. Det samme gjelder for et nyere bygg syd i Nye teglverksvei. For øvrig er det verdt å merke seg at sletta i dag, er så godt som uten boligbebyggelse.

Eksisterende førende elementer Illustrasjonn nedenfor viser fastlagte funksjoner i dag, som vil være førende for hovedgrepene i områdeplanen. Disse elementene vil blant annet kunne være med å bestemme formål og høyder på omkringliggende arealer, trafi kkmønstre og ferdsleslinjer.

Byggehøyder Dagens bebyggelse i søndre del av planområdet er i hovedsak industri- og næringsbygg på 2-3 etg men hver etasje har stor innvendig takhøyde. Nord i planområdet er det boligbebyggelse i 2-4 etasjer. Oslo kommune har en rommelighetsnorm. Dette er en norm for høyde på bygninger i forhold til avstanden mellom bygningene. Avstandsforholdet 1,5xhøyden tilsvarer solvinkelen 1. mai kl 1500. Tilliggende boligbygninger mot felles uteareal skal altså ikke være høyere enn at forholdet mellom gjennom snittlig høyde og avstand mellom bygninger skal være < 1 : 1,5. Ved en avstand i gårdsrom eller gate på 17 meter tilsvarer dette høyde på ca 4 etg + 1 tilbaketrukket etg. Illustrasjonen nedenfor viser dette prinsippet: Illustrasjonen på neste side viser dette prinsippet på Marviksletta:

Akser og gatestruktur Bystrukturen på Lund er planlagt i 1920-årene i Langes plan. Planen var blant annet preget av akser, symmetri og strategisk plassering av parker og offentlige bygninger i forhold til aksene. Planen har to tydelige monumentalakser som er gjennomgående ut til sjøen. En av disse, Agder allé skjærer igjennom planområdet. Den er kun bygd i boligområdet vest for Østre Ringvei. Gjennom planområdet er aksen brutt av industribebyggelsen. Langes plan har også en fl ere andre akser. Kartet nedenfor viser akser i Langes plan, eksisterende akser og brudd på disse.

Skoler i området Lovisenlund skole Wilds Minne skole Oddemarka Kapasitet og elevtallsprognose Folketall: 10.381 Skolene har plass til 805 elever på barnetrinnet. Ungdomstrinnet går til Oddemarka skole. Elevtallsprognosen viser følgende utvikling: 900 Lund/ Sødal 800 700 600 500 400 300 200 kap. 1-7 kl. tr.1-7 tr 8-10 100 0 08/09 09/10 10/11 11/12 12/13 13/14 14/15 15/16 16/17 17/18 18/19 19/20 20/21 Prognosen i tall Trinn 1-7 Trinn 8-10 Forventet boligbygging 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 614 575 567 583 580 583 613 608 619 614 590 578 567 308 285 272 263 250 244 247 246 230 218 235 248 250 55 60 90 97 75 62 95 72 60 82 30 57 Sum 835 I likhet med Kvadraturen er barnetettheten på Lund vesentlig lavere enn gjennomsnitt for hele kommunen (0,11 6-12år pr. bolig, 0,20 i hele KRS). Sammen med Grim er Lund Kristiansands nest eldste bydeler. Det var store barnekull etter krigen, som ble avløst av vesentlig mindre kull og stor overvekt av eldre noen tiår etter. På nittitallet fi kk vi et generasjonskifte. For tiden er Lund på baksiden av den andre bølge. Det er bl.a. derfor antall 0-6 år har gått ned siden 2000, selv om boligmassen har økt. Det er også skjedd en del transformasjon i retning fl ere og mindre boenheter (studenthybler). Noen av disse har små barn. I kjølvannet av dette har vi sett mer og mer av den samme trendutfl ytting av små barn som vi kjenner fra Kvadraturen. Dermed blir det også vanskelig å lage sikre

prognoser for Lund, ettersom det er sterke krefter og motkrefer i bydelen. Sålangt ser det ut som barnetallet er stabilisert rundt 600. Det er forventet en del byggeaktivitet i prognoseperioden. Det dreirer seg hovedsakelig om leiligheter. Rekrutteringsfeltet er både utenbys, og hele kommunen. Utbyggingen av leiligheter på Presteheia ble befolket med ca. 15% fra Konsgård/Gimlekollen og ca 15% fra Lund. (Effekten på de to bydelene mht. 6-12 år, var liten). Både boligtypen som planlegges og aldersprofi len hos dem som fl ytter inn til Lund tilsier lav barnefaktor pr. bolig. Det betyr fortsatt betydelig overkapasitet på barnetrinnet. Restpotensiale, elevtall etter prognoseperioden. Boligmasse ferdig utbygd: 8475 Forventet bygd i prognoseperioden; 835 restpotensiale; 1707 Nåværende boligmasse; 5933 Nåværende boligmasse Forventet bygd i prognoseperioden restpotensiale Både erfaringstall fra siste års barnetall og ulike trekk ved bydelen gjør at vi tror på et fortsatt stabilt antall barn 6-12 år. Etter prognoseperioden gjenstår ca. 20% av det som pr. dato antas å være bydelens fremtidige boligmasse. Eksisterende leilighetskomplekser, for eksempel Solbygg, har, når vi ser på den blokkdominerte grunnkretsen Solbygg, 692 boenheter, men kun 13 barn 6-12år (faktor 0,027 barn pr. bolig). Anvendt på restpotensiale 1707 boliger gir dette 46 barn 6-12. En trend som kan fremskynde frigjøring av en del mer barne-tette boliger er at middelaldrende og unge gamle ser ut til å foretrekke leilighet tidligere enn før. Det betyr færre enslige gamle i store eneboliger enn en så før forrige generasjonsskifte. Dette kan utgjøre en egen faktor, og innebære økt barnetall. Men samtidig vil sterk utbygging av leiligheter, til dels med næring i 1. etasje, innebære et ennu sterkere urbant preg, noe som ikke fremmer barnetetthet. Konklusjon: Antall barn 6-12 år vil antakelig øke på lengre sikt. Hvor mye er vanskelig å si. Kanskje til rundt 700. Vi tror eksisternde skolekapasitet på barntrinnet vil være tilstrekkelig også i fremtiden.

Årsdøgntrafi kk i området (ÅDT): Kartutsnittet nedenfor viser registrert årsdøgntrafi kk på Marviksletta:

Veibredder Østre Ringvei Bredde: 28 meter Bredde: 32 meter Bredde: 46 meter Bredde: 45 meter

Blå-vannledning, grønn-spillvann, rød-avløp Hvite linje-eiendomsgrense Målestokk 1:4000