Olaf B. Styrvold - min bakgrunn og det jeg vil jobbe for dersom jeg blir valgt



Like dokumenter
Strategiplan Medisinsk teknologi 2013 Det tematiske satsingsområdet medisinsk teknologi ved NTNU

HANDLINGSPLAN FOR SAMARBEID MED ARBEIDSLIVET

Avdeling for helse- og sosialfag. Strategisk plan

Utdanning, behov og etterspørsel. Hva er status og hvor går vi?

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N

Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument)

Fakultet for kunstfag

SAKSFREMLEGG. Formannskapet har derfor følgende merknader og presiseringer til foreslåtte strategi;

Hørings svar fra Finnmarksfakultetet - FG sosialfag

1. Visjon Verdier Formål og profil Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6

TILTAK FOR FAGLIG STYRKING

Forskningsstrategi Helsefak, UNN og Helse Nord hvor møtes de? John-Bjarne Hansen Prodekan forskning Det helsevitenskapelige fakultet

Strategi 2024 Høringsutkast

Strategi for Norges fiskerihøgskole

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N

Det samfunnsvitenskapelige fakultet Utkast til strategi

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN

Strategi Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen

Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

1. Innledning Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) sin visjon er: Det er resultatene for pasienten som teller! Vi gir den beste behandling. Det er l

Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning

Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi

Retningslinjer for forskningsgrupper ved Finnmarksfakultetet

Mulighetenes øyeblikk Jarle Aarbakke, Britt-Vigdis Ekeli, Curt Rice

Det medisinske fakultet. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet R-SAK RÅDSSAK Fakultetsrådet. Dekanus. Revidert strategi for DMF

Seminar for fakultetsstyret, fakultetsledelsen og instituttlederne. 5.desember 2018

Tilstede: Gunnar Bovim, Marianne Synnes, Jørn Wroldsen, Helge Klungland, Øystein Risa.

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole

Fra FUGE til BIOTEK2021. XXXXXXXXXXXX, Forskningsrådet

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid

Strategi NMBU

To fusjoner og to til!

Utkast til UBs strategi

Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Sør-Trøndelag og Trondheim kommune

Strategi for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

UTKAST STRATEGI NMBU

Vedlegg 2: Målstrukturen for universiteter og høyskoler

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi

Rapportering på sektormål og nasjonale styringsparametere HiH Sektormål 1: Høy kvalitet i forskning og utdanning

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi

Erfaringer fra fusjon(er) i Tromsø Sogndal Ved Britt Elin Steinveg, UiT

Helse for en bedre verden. Strategi for Det medisinske fakultet, NTNU

Strategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden.

Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning. Strategi Aktuell, viktig, synlig Áigeguovdil, dehálaš, oidnosis

Vedlegg: ÅRSPLAN 2010

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan hil.no

Med kunnskap bygger vi landsdelen

Innovasjonsplattform for UiO

Kan en privat høyskole noen gang bli tildelt et Senter for fremragende utdanning (SFU)? Direktør Terje Mørland, NOKUT

Innovasjon og nyskaping. Sept. 2013

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon?

Et grensesprengende universitet

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

UTDANNINGSSTRATEGI

Overordnet strategi «I og for nord» Norut

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013

Innovasjon og nyskaping. April 2012

Hvilke forventninger har doktorgradskandidatene til arbeidslivet? Postdoktor, UiB/ forsker Uni Rokkansenteret

Strategi for Norsk senter for menneskerettigheter (SMR)

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for landskap og samfunn. Visjon for Institutt for eiendom og juss

Muligheter innen høyre utdanning og forskning på feltene fiskeri og havbruksforskning

Forskning ved de statlige høgskolene mulighetenes kunst? Høgskolenes rolle i regional utvikling. Seminar i Oslo Ole-Gunnar Søgnen dekan

Karriereutvikling Nasjonal forskerutdanningskonferanse, UiO, Ingrid Lossius Falkum

Introduksjon. Mai 2013

Politikk for utvikling og kvalitet i studieporteføljen

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim Vedtatt i fakultetsstyret ( )

NTNU som drivkraft i regionalt samarbeid

FORSKNINGS-OG UTVIKLINGSSTRATEGI FOR N.K.S. KLØVERINSTITUSJONER

Handlingsplan for: Satsningsområder Sett kryss ved aktuelle satsningsområder.

Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)

Vurderingskriterier for ledelses- og nettverksprosjektet av Nasjonalt senter for digitalt liv

Ny kunnskap for bedre helse STRATEGIPLAN DET MEDISINSK-ODONTOLOGISKE FAKULTET

Mennesker og samfunn i Arktis

LANGTIDSPLAN FOR INSTITUTT FOR TVERRFAGLIGE KULTURSTUDIER/KULT

DET SAMFUNNS- VITENSKAPELIGE FAKULTET

Evalueringen av FUGE. infrastruktur, forskning og utdanning med overføringsverdi til andre fagområder.

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for teknologi

Høringsuttalelse Meld.St.7 Langtidsplan for forskning og høyere utdanning

DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET

UMBs forskningsstrategi. Hva har vi lært? Hva må vi satse på?

Kunnskap for en bedre verden 1

UiBs Etter- og videreutdanningstilbud skal ha bredde, oppfattes relevant og bidra til innovasjon

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

IHO Mål for samfunnsmandatet

Et grensesprengende universitet

Forskningsmeldingen 2013

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB

Strategiplan for Det helsevitenskapelige fakultet Visjon. Overordnet mål: Høy kvalitet i forskning, utdanning og formidling

NMBUs studiestrategi hva er god studiekvalitet?

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren

Universitetsbibliotekets strategi

UNIVERSITETET I BERGEN

Søknadstype: Regionalt institusjonsprosjekt

Strategi og eksempler ved UiO

Om å bygge «glassganger»

Fornying av universitetets strategi Prorektor Berit Rokne Universitetsstyret desember 2009

Transkript:

Olaf B. Styrvold - min bakgrunn og det jeg vil jobbe for dersom jeg blir valgt Min bakgrunn Jeg tror at jeg har både evne og vilje til konstruktivt å videreutvikle UiT. Jeg er professor i mikrobiologi ved Norges fiskerihøgskole, Fakultet for biologi, fiskeri og økonomi. Forskningsområde siden 1998 har vært marin bioprospektering som blant annet var med på å danne grunnlag for universitetets SFI innen fagfeltet. Jeg var også leder for institutt for Marin bioteknologi i seks år fra 2004. Foruten forskning, undervisning og formidling, har jeg alltid vært opptatt av organisasjon og ledelse for å få en organisasjon til å fungere godt slik at det skapes målbare resultater. Min CV teller blant annet mer enn 50 posisjoner i et bredt spekter av universitetspolitiske organer, komiteer og utvalg. Jeg har fokus på at forskning, undervisning og formidling er universitetets viktigste oppgaver. Men jeg er også genuint interessert i rollen universitetet har som leverandør av forskning og undervisning rettet mot næringsliv, forvaltning, helse, utdanning og kunst og kultur. Jeg har for øvrig omfattende organisasjons- og ledelseserfaring i over 30 år fra fotball både på klubb, krets og forbundsnivå. Organisasjon - Hele organisasjonen skal konstruktivt bidra til å skape resultater som gir mer og bedre forskning, en undervisning som hele tiden videreutvikles til beste for studentene, og en formidling som synliggjør oss både på faglige arenaer og i samfunnet for øvrig. - Universitet skal tydelig utvikles og styrkes som et breddeuniversitet det er som i idretten bredde avler topp. - Øke aksepten i hele organisasjonen for at kreativitet og fordypning både er krevende arbeid og tar tid. - Bevisstgjøring av - og respekt for - at det er ulikheter mellom etablerte kulturer mellom fagområder. - Bidra til at fusjonen med HiF blir vellykket, og spesielt ivareta de fagmiljøene som er direkte involvert på en etterrettelig måte.

- Ikke støtte nye fusjoner i perioden, men bidra konstruktiv til godt samarbeid, arbeidsfordeling, og prioriteringer mellom regionale og nasjonale høyere utdanningsinstitusjoner. - Bidra til at de forventningene og forpliktelsene som navnet Det arktiske universitet ivaretas, og slik å videreutvikle det allerede etablerte nordområdeperspektivet. - Påvirke universitetets likestillingspolitikk og jobbe for at den forankres i hele organisasjonen. - Jobbe aktivt for at universitet over tid ikke skal øke administrative stillinger i større grad enn vitenskapelige stillinger. - Bidra til at forskningsgrupper som konkurrerer i internasjonal forskningsfront, og fagmiljøer med potensiale til å nå dit, prioriteres med strategiske ressurser. Vi må gjennomgående hensynta at det å være en del av - og oppnå resultater - i den internasjonale forskningsfronten, krever like mye fokus og prioriteringer som i idretten for Northug, Bjørgen, Hushovd, Lund Svindal, Magnus Carlsen og Suzann Pettersen. Men husk at også topp avler bredde. - Aktiv bidra til at universitets har en innovasjons- og kommersialiseringspolitikk i fornuftig utvikling. Jeg vil i saker knyttet til opphavsretten til ikke patentbare arbeidsresultater i størst mulig grad se det fra vitenskapelig ansattes side. Forskning - At den frie, nysgjerrighetsdrevet grunnforskningen og den forskningsbaserte undervisningen er tydelig prioritert. - At tid til forskning i større grad ivaretas innenfor normert tid av arbeidsdagen. - At forskningsterminordningen ivaretas med mulighet for hvert 5. år, samtidig med at fleksibiliteten økes slik at vitenskapelig ansatte for eksempel kan benytte litt lengre tid på oppsamling av publikasjonspoeng eller at tyngre undervisningsoppgaver kan bidra til retten til forskningstermin. Første forskningstermin skal tildeles uansett målt produksjon. - Bidra til at strategiske prioriteringer som tilrettelegger til å øke volum og innvilgelsesgrad av søknader til NFR og EU, og videre gir muligheter til flere SFFer og SFIer - samt bidra aktivt til gode løsninger for videreføring av aktiviteter knytte til de vi allerede har etter at normert tid er ute. - Skape arenaer for kunnskapsoverføring fra ansatte med mye erfaring og høy suksessrate i eksterne prosjekter rettet både mot kollegaer og mot yngre forskere med potensiale. - Jeg støtter forskningsmeldingens forslag om en ny kategori vitenskapelige innstegsstillinger, men har også tanker om at universitetet bør prioritere at unge

forskertalenter får ordninger som kan gi mer forutsigbarhet og utvikle deres potensial over 3-5 år. Det vil være en vinn-vinn situasjon for forskeren, for forskningsgruppene og for universitetet som nå står foran en større utskifting av ressurspersoner i vitenskapelige stillinger som har bygd Nord-Norges universitet til den suksessen det er i dag. - At definerte forskningsgrupper med forskningsgruppeleder er en riktig vei å gå, men det er svært viktig at vi er klar prioritering av at det er forskningen som skal ledes og at de definerte lederne ikke pådyttes administrative tilleggsoppgaver. - At alle forskningsprosjekter forankres i forskningsetiske retningslinjer. Utdanning - Kvalitet i utdanning skal ha høy prioritet fordi at det virker motiverende og er viktig for studentenes læring. - At all undervisning som gis gjennomgående er av så god kvalitet at den fremstår som universitetets viktigste rekrutteringstiltak. - Være bevisst på Senter for fremragende utdanning (SFU) som et viktig virkemiddel for å stimulere vårt arbeid med å øke kvaliteten i utdanningsvirksomheten. - Bidra til utvikling av meritteringsordninger for ansatte som satser ekstra på karriereløp innen utdanning. - Utviklingen av fleksibel læring skal involvere de som underviser og de skal ha medbestemmelse i slike prosesser. - Forskningsbasert undervisning skal prioriteres som et av universitetenes viktigste oppgaver. - Profesjonsutdanninger skal prioriteres for å utdanne kandidater med nødvendig kompetanse som fyller viktige roller i skole, helse, idrett, næringsliv og offentlig forvaltning. - Det er viktig at universitetet ser betydningen av svært gode erfaringer med at tverrfaglig studieprogrammer gir verdifulle kompetanse først og fremst til næringsliv og forvaltning. - Arbeide for at faktorer som vekter undervisning og veiledning i størst mulig grad skal gi et reelt bilde at den tiden som virkelig brukes til dette av de ansatte. Infrastruktur - Jeg støtter universitetets betydelige innsats for en tilstrekkelig og optimal bygningsmasse, og vil bidra konstruktivt til planlagte midlertidige løsninger og vedtatte permanente løsninger, samt og være pådriver for nytt Lærerutdanningsbygg og MH 2.

- Bidra til at utsyr i eksperimentelle fag ikke blir begrensende verken for å gi god utdanning eller konkurrere i den internasjonale forskningsfronten. Det er like viktig for vitenskapsfolk som Lund-Svindals og Bjørgens ski og Hushovds sykkel. - At teknologiske plattformer ved universitetet organiseres og driftes på en måte som gir tilfredse fagmiljøer og fremmer nasjonal og internasjonal samarbeid og konkurranse. Ledelse - Min grunnleggende ledelsesfilosofi er ledere skal se folkan sine og fremstå troverdig, konkret og motiverende for sammen med sine medarbeidere å skape målbare resultater - både i tråd med ulike fagområders aksepterte normer og universitetets strategiske planer. - Ledere skal bidra aktivt til økt mestringsfølelse i fagmiljøene mot nye mål både innen forskning, undervisning og formidling. - Øke involveringen fra vitenskapelige ansatte i utarbeidelse av strategiske planer og bidra til å bedre forankringen av vedtatte planer i organisasjonen. - At den politiske ledelsen skal ha faste møteplasser med arbeidstagerorganisasjonene. Økonomi - Jeg vil at universitetet prioriterer høyt at så mye som mulig av ressursene skal komme helt frem til det leddet som operativt utfører forskning og undervisning og slik skaper målbare resultater i organisasjonen. Omverdenen - At universitetet bidrar med høy kompetanse til næringsliv, helse, undervisning, offentlig forvaltning og FoU-institusjoner. - Vil stimulere til at ansatte ved universitet er synlig del av møteplasser mellom næringsliv, det offentlige og forskning populært kalt for trippelhelixen. - Aktiv pådriver til at universitetet har gode løsninger på at studenter kan ta masteroppgaver og doktorgrader i nært samarbeid med næringslivet uten for store byråkratiske hindringer. - Være bevisst på hele tiden å videreutvikle det gode samarbeidet med eksterne FoUinstitusjoner som Polarmiljøsentret, Nofima, Havforskningsinstituttet, SINTEF og Norut. - Bidra til at UiT fremstår som en innovasjonsmotor både sammen med etablerte kunnskapsbedrifter, og i samspill med gründere for etablering av nye kunnskapsbaserte arbeidsplasser.

- For å bygge opp under næringsutviklingen i nord, vil det være behov for å videreutvikle utdanning og forskning innenfor realfag og teknologi, lærerutdanning, helse, økonomi, reiseliv, samfunn og språk, kunst og kultur. Vedlegg småplukk fra min CV 1. Leder Institutt for marin bioteknologi til 1.1.2004-1.10.2009 Jeg var valgt leder 2004-05 og heltids ansatt instituttleder 2005-09 ved Institutt for marin bioteknologi (IMAB) ved Norges fiskerihøgskole (NFH). Instituttet har utdanningsveier og driver forskning innen sjømatvitenskap, fiskehelse og marin bioprospektering. Instituttet økte antall ansatte i hele perioden, og da åremålet mitt var slutt var det ca. 85 ansatte - derav under 20 faste stillinger. Jeg ledet et meget livskraftig fagmiljø. Om lag 30 doktorgradsstudenter og ca. 100 masterstudenter fullførte sine utdannelser mens jeg var leder. Vi fikk etablert en SFI i marin bioprospektering, og instituttet hadde omfattende portefølje av eksternt finansierte prosjekter. Instituttet jeg ledet mottok både universitetets og kunnskapsdepartementets likestillingspris for sitt arbeid. Og fagmiljøene fikk hederlig omtale i Biofagevalueringen i 2010. 2. Forskning og formidling etter 1.1 2008 (for profil se personkortet ved UiT og registreringer i Cristin) Presentasjoner av forskningsresultater Medforfatter på fem arbeider på nivå 2 i CRISTIN, to arbeider på nivå 1 og en patentsøknad Internasjonale konferanser: medforfatter på 20 presentasjoner Nasjonale konferanser: medforfatter på 7 presentasjoner Annen forskningsformidling 2 rapporter, 3 kronikker og 11 foredrag - alle knyttet til marine muligheter og kunnskapsbasert verdiskapning basert på ressurser fra havet. 3. Ulike oppgaver jeg har svart ja til etter 1.1.2008 Revidering og gjennomgang av studiet i bioteknologi ved BFE-fakultetet (Prosjektleder) Fusjonen med Høgskolen i Finnmark (Deltatt på drøftingsmøter og medlem av arbeidsgruppe for FoU) HAV21 strategigruppe. Utarbeidet en nasjonal FoU-strategi for marin forskning kalt En havnasjon av format på vegne av 8 departementer og NFR. Prosjektgruppe om organisering og styringsstruktur for kjernefasiliteter ved Helsefak og UNN (medlem) Likestillingsutvalget UiT (medlem) Internasjonal biofaglige evaluering

Innsamlet fakta og skrev selvevalueringen for Bioteknologi miljøet ved NFH til NFR sin evaluering av Biology, medicine and the health science, including psychology. Det er verd å merke seg i siste setning i en positiv evaluering etter intervjurunde med meg og nære kollegaer: The panel was impressed by the very positive attitude of the members of the evaluation unit interviewed, and stimulates NCFS/Marine Biotechnology to maintain this in future activities. Forskerforbundet lokalavdeling (styreleder, medlem) Storby Marin (styreleder, nestleder) Forening stiftet av kommunene Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø i forlengelse av Storbyprosjektet (2005-09) som var et innovasjonsprosjekt koblet til universitetsbyene på oppdrag av regjeringen ved Næringsdepartementet der det marine området var en av fem ulike delprosjekter. Storbyprosjektet til Regional- og kommunaldepartementet Medlem av MareLife-gruppen på vegne av Tromsø kommune. Gruppen så på innovasjonspotensial i storbyregionene innen marin sektor på oppdrag fra Næringsdepartementet. Regional faggruppe FUGE Nord (medlem) Strategidokument BFE-fakultetet (med i gruppa for Formidling, samfunnskontakt og visjon ) Arbeidsmiljøutvalget UiT (Vararepresentant møtte fast ett år). Programstyret i Marin bioteknologi (leder, medlem) Arbeidsgruppe, marine realfag (medlem) Fusjonen UiT og Høgskolen i Tromsø (medlem i fire ulike utvalg) Etablering Biosentrum ved UiT (medlem av utvalg) Kommersialiseringsutvalget ved UiT (medlem) Pharmasurgics AB i Gøteborg. Samarbeid om human medisinsk utnyttelse av våre patenterte peptider fra kråkebolle. Tilsetningsrådet ved NFH (medlem) Sentralt undervisningsutvalg ved NFH (medlem) 4. Erfaring organisasjon og ledelse i Universitetspolitiske organer 1979-2005 Ti ulike posisjoner i løpet av 20 av årene mellom 1979 og 2005 knyttet til styre- og lederposisjoner ved Norges fiskerihøgskole (fakultetsnivå ) og ved Institutt/Seksjon for marin bioteknologi. 5. Relevante kurser i organisasjon og ledelse 1993-2011 2000-11 En rekke seminarer knyttet til entreprenørskap, patentering og kommersialisering av forskningsresultater - lokalt og nasjonalt. 2009 Praktisk personalledelse (5 STP), KLM-Lahnstein og Universitetet i Agder 2008 Ledelsesteorier anvendt i praksis (5 STP), KLM-Lahnstein og Universitetet i Agder 2007 Seminar om mobbing og konflikter årsaker/konsekvenser, regelverk og praktisk håndtering, UiT 2001 Løsningsorientert tilnærming til organisasjonsutvikling, ledelsesutvikling og konfliktløsning, UiT 1999 Kommunikasjon, samarbeid og konflikt, UiT 1999 Medarbeidersamtaler, UiT 1995 "Personlig utvikling, gruppedynamikk og ledelse", Norges Fotballforbund 1994 "Organisasjon, konfliktforebygging og utvikling", UiT 1994 "Universitetet som organisasjon; forutsetninger for ledelse", UiT

1994 «Konflikt og krisehåndtering - et potensial for vekst og utvikling», UiT 1993 Seminar i studiekvalitet, UiT 6. Annen relevant erfaring fra organisasjon og ledelse Jeg har over 30 års-sammenhengende idrettslig organisasjonserfaring i norsk fotball på klubb, krets og forbundsnivå - deriblant styremedlem/leder Troms fotballkrets 1992-2002, medlem av styret i Norges fotballforbund (NFF) 2002-06, medlem/leder av NFF sin Lederutviklingskomite 1995-99, leder av Utviklingskomiteen i NFF 2002-04 og nestleder i Serieforeningen for kvinnefotball 2009-12. Jeg har også undervist i 20 år på NFF sitt øverste lederkurs som går på Egen væremåte, gruppedynamikk og ledelse.