Risikofaktorer for utvikling av rusmiddelmisbruk fokus på vansker knyttet til basalkompetanse. Sandefjord,

Transkript

1 Risikofaktorer for utvikling av rusmiddelmisbruk fokus på vansker knyttet til basalkompetanse Sandefjord, Øyvind Kvello

2 Innholdet i presentasjonen Forekomst hvor mange barnefamilier snakker vi om? Hva øker risikoen for utvikling av rusmiddelmisbruk? Karakteristika i samspill mellom forelder barn Utviklingsgangen i et generasjonsperspektiv Bistand til omsorgspersoner

3 Gjelder mange barn På grunnlag av ulike tallmaterialer er det beregnet at mellom norske barn og unge lever i en familiesituasjon preget av rusmiddelmisbruk En nyere norsk beregning på bakgrunn av intervjuundersøkelser endte med definering av to grupper blant forelder: høykonsumenter hyppig beruset

4 Analyser av den tiendedelen som oppgir å drikke mest eller være mest beruset, ledet til at forskerne stipulerte at om lag norske barn og unge vokser opp / bor sammen med høykonsumenter / hyppig berusede foreldre Det omfatter 4 prosent av barn under 18 år Av disse barna bor cirka sammen med enslige foreldre Begrenses utvalget til de 5 % som drikker mest og som er hyppigst beruset, utgjør det omsorgsbasen til cirka barn, det vil si omkring 5 % av barn i Norge

5 Men det kan være mørketall Offisiell norsk statistikk viser at i 2012 døde 577 personer av sitt rusmiddelmisbruk, og samme år ble i overkant av 6100 personer tatt for fyllekjøring, og 1800 personer ble tatt for kjøring i hasjrus Når man vet hvor mange ganger folk i snitt kjører ruset eller beruset for de blir tatt i kontroller, er tallene betydelige

6 Ofte flere risikofaktorer Studier viser at det som oftest er flere årsaker parallelt framfor én årsak som ligger bak utvikling av rusmiddelmisbruk enten det er alkoholmisbruk, narkotika eller for omfattende bruk av psykofarmaka Ref.: Abrantes et al., 2003; Chassin et al., 2013; Flory et al., 2004; Krueger et al., 2002; Nigg et al., 2004; Pihl et al., 2003; Sale et al., 2003; Simons-Morton, 2004; Tarter et al., 2004

7 Starten svangerskapet (I) Temaet rus under svangerskap er stort, men i denne omgangen skal jeg dvele lite ved den kunnskapen Estimeringer viser en forhøyet risiko på 3,8 for ADHD og 6,6 for atferdsvansker hos barn født av alkoholmisbrukende mødre sammenlignet med barn av foreldre uten slikt misbruk Ref.: Kendler et al., 2003

8 Oppvekstforhold (II) Ofte finner man en oppvekst med mye stress / flere risikofaktorer hos personer som utvikler alkoholmisbruk i ungdomsår og voksen alder Ref.: Dube et al., 2006 Misbruket fører ofte med seg ytterligere stress og nye risikofaktorer Ref.: Small & Kohl, 2012

9 Alvorlig stress og risikofaktorer øker sannsynligheten for at personer utsettes for traumer Traumer øker risikoen for at personer benytter rusmidler for å roe seg ned, håndtere overveldende følelser eller nummenhet, eller koble ut frykten og den utmattende, repeterende tenkningen på det skremmende og negative som følger av traumet (tankekjør) Ref.: Giaconia et al., 2000; Kilpatrick et al., 2003

10 Oppsummerende, så øker traumer, omsorgssvikt, mishandling og seksuelle overgrep i barndommen i betydelig grad risikoen for at personer utvikler rusmiddelmisbruk Ref.: Hamburger et al., 2008; Lo & Cheng, 2007; Lo et al., 2008; Wilson & Widom, 2009 Det gjelder kanskje oftere for kvinner enn menn som har hatt slike oppvekstvilkår Ref.: Lansford et al., 2010; Widom et al., 2007

11 En studie av opiatavhengige viste at: 72 prosent av kvinnene og 36 prosent av mennene hadde vart utsatt for seksuelle overgrep 59 prosent av kvinnene og 58 prosent av mennene hadde vært utsatt for fysisk mishandling 60 prosent av kvinnene og 47 prosent av mennene hadde opplevd emosjonell mishandling 68 prosent av kvinnene og 78 prosent av mennene hadde opplevd omsorgssvikt Ref.: Conroy et al., 2009

12 Alkoholmisbruk er ikke så ofte årsak til, men opptrer en del ganger sammen med, vold og seksuelle overgrep overfor familiemedlemmer Men det er mange rusmiddelmisbrukere som ikke er voldelige eller forgriper seg seksuelt Går man motsatt vei, er det høy forekomst av rusmiddelmisbruk hos dem som er voldelige og forgriper seg seksuelt på familiemedlemmer Ref.: Donohue et al., 2006; Galvani, 2004; Lingaard, 2006; Lipsky et al., 2004; Nicholas & Rasmussen, 2006; Norstrom & Rossow, 2014; Wright et al., 2009

13 60 % av kvinner på norske krisesentre opplyser at voldsutøveren var ruset Ref.: Lund, 2014 Vold utøvd under rus skaper ofte større fysiske skader på offeret enn vold utført av ikkerusede Ref.: Freisthler et al., 2014; Leonard, 2001

14 Jeg skal heller ikke dvele så mye ved biologiske / genetiske årsaker til rusmiddelmisbruk Flere studier har påvist nevrofysiologiske og endokrine markører som kan ses som en genetisk predisposisjon for rusavhengighet Ref.: Berman et al., 2006; Zimmermann et al., 2004 Tvillingstudier støtter også opp om antakelser om en viss grad av arvelighet av personlighetstrekk hos barn av alkohol og/eller narkotikamisbrukende foreldre som gjør dem sårbare for utvikling av rusmiddelmisbruk Ref.: Elkins et al., 2004

15 For eksempel finner man at det dopaminerge systemet i sentralnervesystemet synes å være mindre utviklet hos alkoholmisbrukende personer enn andre Ref.: Berman et al., 2006 Forskning har også påvist en genetisk betinget lav serotonerg aktivitet hos personer som preges av aggressivitet, svak impulskontroll og alkoholmisbruk Ref.: Zucker et al., 2008

16 Konsekvensen (III) Mange med rusmiddelmisbruk har også psykiske lidelser Ref.: Abrantes et al., 2003; Armstrong & Costello, 2002; Chen et al., 2011; Cosci & Fava, 2011; Karterud & Arefjord, 2009; Karterud et al., 2009; Mangerud et al., 2014; Meier et al., 2013; Salor et al., 2014; Skrove et al., 2013 Meningen med rusen er m.a.o. en del ganger å regulere de psykiske lidelsene

17 Tidlig debut i bruk av alkohol er en alvorlig risikofaktor, og ytterligere alvorlig er det hvis personen i ung alder ofte drikker seg full Det kan regnes som en tidlig indikasjon på utvikling av en rekke psykiske og sosiale vansker Ref.: Kuntsche et al., 2013

18 Noen ganger fungerer temperamentstrekk som triggere for utvikling av rusmiddelmisbruk, og sammen med andre risikofaktorer danner det en sårbarhet for å utvikle psykiske lidelser Eksempler er temperamentstrekk som irritabilitet, sensasjonssøking, impulsivitet og hyppig preges av negative emosjoner Ref.: Egger 2012; Mustanski et al., 2003; Sher et al., 2000

19 Dette er temperamentstrekk man ofte finner hos personer med diagnoser som ADHD eller atferdsvansker Ref.: Armstrong & Costello, 2002; Bu et al., 2012; Chang et al., 2012; Flory & Lynam, 2003; Ginsberg et al., 2010; Hodgins et al., 2005; Kerr et al., 2012; Maslowsky & Schulenberg, 2013; van Emmerik-van Oortmerssen et al., 2012; Wilens et al., 2011; Zucker et al., 2008

20 Det er en økt risiko på 20,3 for at personer med atferdsvansker utvikler rusmiddelmisbruk, sammenlignet med personer uten psykiske lidelser Ref.: Kandel et al., 1999

21 Tommelfingerregelen er: De psykiske lidelsene er som oftest til stede for utviklingen av rusmiddelmisbruket Ref.: Armstrong & Costello, 2002 Derfor er ulike former for sosiale tilpasningsvansker hos barn en tydelig risikofaktor for at de fra ungdomsårene av utvikler rusmiddelmisbruk Ref.: Lynne-Landsman et al., 2010

22 Rusmiddelmisbruk vil imidlertid lett kunne forverre de psykiske lidelsene, slik at de rusmidlene som gjerne var et mer eller mindre bevisst forsøk på å løse et problem, lett ender som ytterligere en belastning Dobbeltdiagnoser leder til dårligere prognose enn ved enkeltdiagnoser, og rusmisbruk opphører ikke alltid uten behandling av psykiske lidelser Ref.: se Cosci & Fava, 2011 for en oversikt

23 Misbruk av rusmidler øker også risikoen for selvmord og ulykker med dødelig utgang Ref.: Jakubczyk et al., 2014; Rossow, 2013; Rossow & Jorgensen, 2013 En beregning viste at rusmiddelmisbrukende gutter i ungdomsalderen f.eks. har 11 ganger høyere dødelighet, og rusmisbrukende ungdomsjenter 21 ganger større risiko for dødlighet enn vanlig ungdom Ref.: Oyefeos et al., 1999

24 Modellæring (IV) Det er en høy overføringsgrad av alkoholmisbruk på tvers av generasjoner Ref.: Kerr et al., 2012; Zucker et al., 2008 Det er antatt et visst biologisk / genetisk grunnlag i tillegg til observasjons-/modellæring

25 Konsekvenser for livskvalitet (V) Vansker som ofte opptrer sammen med rusmiddelmisbruk, er voldelighet, stigmatisering, relativ fattigdom, å falle utenfor ordinært samfunnsliv, dårlig boligstandard, sosial isolasjon eller søker til avvikermiljøer, samt generelt kaotisk og lite strukturert livsstil Ref.: Nicholas & Rasmussen, 2006; Salyers & Mueser, 2001; Walsh et al., 2003 så vel som infeksjonssykdommer og en svekket somatisk helse Ref.: Rosenberg et al., 2001

26 Når man selv blir forelder (VI) Det er en fare for å generalisere, men heller benytt dette til å ha hypoteser: Omsorgspersoner med rusmiddelmisbruk har ofte svake mentaliseringsferdigheter, som ytterligere forringes under rus Ref.: Slade et al., 2005; Stalheim et al., 2013; Suchman et al., 2010 Den svake mentaliseringen arter seg bl.a. i form av en overvekt av enten overdrevent negativ eller overdrevent positiv beskrivelse av barnet Ref.: Flykt et al., 2012

27 Som en konsekvens av svak mentalisering, så preges en del omsorgspersoner med rusmiddelmisbruk av urealistiske forventninger til sine barn, og tenderer mot å blande egne med barnets behov Ref.: Pajulo et al., 2006, 2012

28 Det er forsket og teoretisert omkring sammenhenger, og flere tar til orde for at mentaliseringsvanskene hos mange rusmiddelmisbrukere ikke kun skyldes konsekvenser av rusen, men mange av dem har en utrygg tilknytning som forelå før misbruket ble påbegynt Ref.: Flykt, 2014

29 Generelt viser forskning at narkotikamisbrukende mødre viser 1) lite engasjement, er 2) lite responderende på barnets signaler, og tar heller 3) ikke særlig med initiativ i frilek med sine barn Ref.: Molitor & Mayes, 2010 Rusmiddelmisbrukende mødre får ofte lav skår på sensitivitet når de observeres i samspill med barnet sitt

30 De skåres gjerne som noe 1) flate, 2) avvikende eller 3) overdrevent emosjonelle når de tar initiativ til samspill eller når de responderer på barnets initiativ Og at de har vansker med å oppfange og fortolke barnets signaler og derved også gir nokså insensitiv respons Ref.: Fraser et al., 2010; Mayes & Truman, 2002; Molitor & Mayes, 2010; Salo et al., 2010; Ukeje et al., 2001

31 En finsk studie viser at opiatavhengige mødre, som både i for- og etterkant av barnets fødsel var i institusjonsbehandling, viste seg også i rusfri tilstand å ha tydelig begrensede ferdigheter i å leve seg inn i spedbarnets situasjon og behov Ref.: Kalland, 2007

32 Samspillet som rusmisbrukende omsorgspersoner har med sitt barn, preges av 1) lite energi, 2) svak gjensidighet, 3) mangelfullt engasjement og 4) svak rytme i turtakingen Ref.: Bolla et al., 2000; Grusser et al., 2002; Orsillo et al., 2004

33 Narkotikamisbrukende omsorgspersoner kan vise fiendtlighet og virke invaderende i samspill med barnet Ref.. Fraser et al., 2010; Johnson et al., 2002; Salo et al., 2009; Salo et al., 2010; Tronick et al., 2005; Zucker et al., 2008

34 Siden mange rusmiddelmisbrukende mødre har vansker med selvregulering Ref.: Stålheim et al., 2013 Blir det strevsomt for dem å regulere barnet sitt Ref.: Hien & Honeyman, 2000; Salo et al., 2010 Det gjelder både positive og negative affekter hos barnet, men også å få barnet til å utføre oppgaver Ref.: Das Eiden, 2001; Lester et al., 2009; Pajulo et al., 2006; Schuetze et al., 2007; Suchman et al., 2006; Tronick et al., 2005

35 Innholdet i begrepet sensitivitet Viser varme / aksept / kjærlighet. Det kan observeres i samspill via mengde av og formen på blikk-kontakt, fysisk nærhet/berøring, ros, bekreftelse, oppmuntring, framsnakking osv. Gir trøst som har lindrende effekt, det vil si at omsorgspersonen lykkes med å roe (nedregulere) barnet. Viser empati med og føler sympati for barnet. Et godt norsk ord for dette er at omsorgspersonen lar seg berøre av hvordan barnet har det. Har hensiktsmessige måter for å ta initiativet til kontakt med barnet. Har hensiktsmessige måter for å respondere på barnets initiativ til kontakt med omsorgspersonen. Er emosjonelt tilgjengelig, som kan observeres i samspill via oppmerksomhetsgrad, aktiv lytting, innlevelse, rytmen og gjensidigheten i turtaking, speiling, (affekt)inntoning osv.

36 ( forts., tilbake til samspillskarakteristika) Og hva viser ofte barnet? Barn av narkotikamisbrukende mødre er allerede i spedbarns- og småbarnsalderen mindre responderende på foreldrenes samspill med det, og barnet tar mindre positive initiativ til samspill med andre personer generelt Ref.: Fraser et al., 2010; Molitor & Mayes, 2010

37 Spedbarn til narkotikamisbrukende mødre er gjerne tilbaketrekkende, viser lite positive, men mange negative affekter Ref.: Salo et al., 2009; Tronick et al., 2005 Denne gruppen av barn gir ofte utydelige eller tvetydige signaler slik at de kan være vanskelige å tolke også for andre enn foreldrene Ref.: Minnes et al., 2005

38 Allerede i alderen måneder viser barn av mødre med alkoholmisbruk et dårlig samspill med både foreldrene og jevnaldrende Ref.: Motz et al., 2013

39 Om barnets involvering av omsorgspersonen Volum/hyppighet: hvor ofte barnet tar initiativ til kontakt med omsorgspersonen, vurdert ut fra hva som forventes ut fra situasjon og barnets alder. Jo yngre barnet er og jo mer ukjent/uvanlig situasjonen er og jo mer stresset/urolig barnet er, desto mer involvering av omsorgspersonen forventes. Innhold, dvs. hva barnet involverer omsorgspersonene i. Det krever tilrettelegging av observasjoner slik at du får sett bredden i barnets involvering, slik at du ikke regisserer smale observasjonssituasjoner og så bedømmer barnets bredde i involveringen. Barn involverer omsorgspersonen for å bli sett/bekreftet, dele opplevelser, praktisk hjelp, bistand til å vurdere, osv. Jo yngre barn er, desto mer allsidig involvering. Formen på involveringen. Trygge barn involverer gjerne på avslappet måte sine omsorgspersoner med tydelig forventning om å få respons, men en del barn har lært at for å få respons må de f.eks. kommandere / true / kreve, innynde seg, gjøre seg liten, appellere, sutre, osv.

40 Om selvregulering Så tidlig som ved toårsalderen begynner barn f.eks. å utvikle strategier for å trøste seg selv eller kvikke seg selv opp ved skuffelser Ref.: Silk et al., 2006

41 Fra treårsalderen av begynner barn å opparbeide seg ferdigheter i selvregulering, og derved en gradvis redusering av behovet for ytre regulering Det er innen de 3 4 første leveårene at grunnlaget for personers selvregulering i hovedsak legges Ref.: Nelson et al., 2007; Olson et al., 2011

42 Derved har fireåringer flest påbegynt utviklingen av flere strategier for å håndtere frustrasjoner og skuffelser som oppstår i samspill med andre Ref.: Fantuzzo et al., 2004

43 Selvreguleringsferdighetene rett etter trassalderen (omkring treårsalderen) er regnet som en god prediktor for barnets tilpasningsferdigheter til det sosiale fellesskap i alle fall fram til de er i ungdoms- og tidlig voksen alder Ref.: Cole et al., 2003; Moffitt et al., 2002; Stenseng et al., 2014

44 Barn har ulikt utgangspunkt for selvregulering. De viktigste er deres a) språklige kompetanse, b) IQ, c) temperament og d) tilknytning

45 Tross individuelle forskjeller i barns forutsetninger for utvikling av selvregulering kan deres ferdigheter i hovedsak tilskrives kvaliteten på det samspillet som barnet har med andre, spesielt foreldrene eller andre viktige omsorgspersoner Ref.: Briere & Jordan, 2009; Feldman, 2007; Lengua et al., 2007; Southam-Gerow & Kendall, 2002; Sorensen, 2006

46 I hovedsak er det foreldrenes sensitivitet når barnet er oppbrakt, som former barns selvregulering, akkurat slik det er for utvikling av trygg tilknytning Ref.: Conradt & Ablow, 2010; Leerkes et al., 2012 hvordan de forklarer hendelser for barnet, oppmuntrer det til å prøve seg ved utfordringer, hjelper barnet i utvikling av gode mestringsstrategier ved å håndlede, veilede, være rollemodell, osv.

47 Det kreves mye støtte for å utvikle selvreguleringsferdigheter Ref.: Graziano et al., 2010 Derved blir det i høy grad hvor mye tid som de bruker på barna, og kvaliteten på foreldrenes egen selvregulering, som avgjør hvor godt de kan hjelpe barnet i utvikling av slike ferdigheter Ref.: Hill-Soderlund et al., 2008; Mills-Koonce et al., 2007; Moore et al., 2009

48 Svakt utviklede selvreguleringsferdigheter er ofte en hovedkomponent i at barn har høy risiko for utvikling av både eksternaliserende og internaliserende vansker Ref.: Crockett et al., 2013; Kim-Spoon et al., 2014

49 Det er med andre ord en sterk sammenheng mellom selvregulering, kognitiv fungering og sosiale ferdigheter Ref.: Berger, 2011; Matthews et al., 2009 Selvregulering regnes som en viktig prediktor for å forutsi barns psykiske og sosiale fungering langt fram i tid Ref.: Moffitt et al., 2011

50 Det synes som om svake selvreguleringsferdigheter allerede så tidlig som i fireårsalderen er en god prediktor for at barn er i ferd med å utvikle internaliserende eller eksternaliserende vansker Ref.: Bornstein et al., 2010

51 Hensiktsmessigheten ved rutiner i familien og hvor godt innarbeidet disse er, regnes også som en god prediktor for hvor bra barnas selvregulering blir Ref.: Monk et al., 2010

52 Rutiner hjelper f.eks. barn til selvregulering ved at situasjoner gjentar seg og barnet får oppøvd ferdigheter i å mestre dem Det er ofte nødvendig med volumtrening for å lære seg å mestre noe godt, så også for selvregulering, noe rutiner bidrar til

53 Barns forståelse av sine egne og andres emosjoner avhenger, i likhet med selvregulering, i betydelig grad av språkferdigheter Ref.: Cutting & Dunn, 1999; de Rosnay et al., 2004; Sala et al., 2014

54 Akkurat som for utvikling av trygg tilknytning og selvregulering er trøst av oppbrakte barn viktig for at barnet skal utvikle god emosjonsregulering Ref.: Chaplin et al., 2005; Crockenberg & Leerkes, 2006; Crockenberg et al., 2008; Davidov & Grusec, 2006; Leerkes et al., 2009, 2012;McElwain & Booth-LaForce, 2006; Moutsiana et al., 2014; Spinrad et al., 2004 Forklaringen er at hos spedbarn er det ofte gråt og ubehag (i tillegg til noen få positive emosjoner) som er blant de første emosjoner som vises, og der barnet har behov for ytre regulering

55 Foreldres trøsting av oppbrakte spedbarn leder til god nevrologisk utvikling hos barnet, mens mangel på eller kvalitativt dårlig trøst leder til at barnet stresses, med negative konsekvenser for den nevrologiske utviklingen Ref.: Fonagy et al., 2004

56 Indikasjoner på hvor riktig bilde samspillobservasjonene ga 1) Om det du observerer oppleves som ekte eller kunstig. Dette baseres på dine fornemmelser og intuisjon

57 2) Omsorgspersonens rapportering om det observerte var forholdsvis likt eller ikke med det samspillet som de vanligvis har. Dette handler om hvor troverdig forklaringen til omsorgspersonen, altså blir nyanseringene viktig. Uttalelser om at «helt/totalt annerledes», at både omsorgspersonen og barnet ble like sterkt og langvarig preget av at de ble observert og derved ikke individuelle forskjeller, osv., skal man være kritisk til

58 3) Hvis det samspillet du observerer er slik det vanligvis er, rimer det da med barnets fungering? 4) Barnets involvering av omsorgspersonen, fordi barn opp til småskolealder gjerne involverer mer ut fra erfaring enn selve observasjonssituasjonen

59 5) Om det observerte rimer med fakta, f.eks. kan omsorgspersonen tidligere ha vært deprimert over en lengre tidsperiode, eller omsorgspersonen har rusmiddelmisbruk osv., så vil det vanlige samspillet gjerne være annerledes enn det man observerer

60 Neste generasjon vokser opp (VII) Hyppigst forekommer angstlidelser, depresjoner og atferdsvansker hos barn av narkotikaavhengige foreldre Ref.: Johnson & Leff, 1999; Peleg-Oren & Teichmann, 2006 Det kan vare noen variasjoner når det gjelder om det er mor eller far som er rusmiddelmisbrukende: Fedres alkohol- og narkotikaproblemer er knyttet til atferdsvansker hos barna (spesielt guttene) Mors rusmiddelmisbruk er sterkt knyttet til at barna utvikler depresjon og angstlidelser Ref.: Furtado et al., 2006; Nicholas & Rasmussen, 2006; Ohannessian et al., 2004; Smith et al., 2006

61 Jenter synes generelt mer sensitive enn gutter for de sosiale konsekvensene av foreldrenes rusmiddelmisbruk, slik som stigmatisering, ryktespredning osv. Ref.: Gance-Cleveland et al., 2008

62 Det er rapportert selvstimulering, selvdestruktivitet, stereotypier og andre kjennetegn på autisme hos omkring 40 prosent av dem med FASD og 85 % av barna har trekk på eller innfrir kriteriene for ADHD Både ADHD og atferdsvansker er vanlige tilleggsvansker (komorbide tilstander) ved FASD Ref.: Coles et al., 2002

63 Allerede i alderen måneders alder innfrir en tredjedel av barn som har mødre med alkoholmisbruk kriteriene for en psykisk lidelse / psykiske vansker Ref.: Motz et al., 2013

64 Barn som overstimuleres kan utvikle hyperaktivitet samt oppmerksomhets- og konsentrasjonsvansker Ref.: Schorr, 2004; 2006 Det er en betydelig forekomst av traumatiske hendelser hos barn med diagnosen ADHD Ref.: Reigstad et al., 2015

65 Et forsøk på å skrubbe ned til kjernen (VIII) Barn med rusmiddelmisbrukende foreldre som også har personlighetsforstyrrelser, utvikler ofte utrygg tilknytning og selvreguleringsvansker Det øker risikoen for utvikling av atferdsvansker og en rekke andre psykiske lidelser Ref.: Bandstra et al., 2010; Green & Goldwyn, 2002; Molitor & Mayes, 2010; Osborne & Berger, 2009; Salo et al., 2010

66 1 Foreldrenes oppvekst 2 Foreldrenes personlighetsutvikling 3 Foreldrenes utvikling 4 Omsorgsferdigheter 5 Omsorgsutøvelsen 6 Barnets utvikling Negativ sosial arv Høyt stress over tid Utrygg tilknytning Traumatisert, Type 2 Psykiske lidelser Rusmiddelmisbruk Svak eller forstyrret mentalisering Sensitivitet Regulering (grensesetting) Utrygg tilknytning Svak selvregulering Ansvarlighet/ beskyttelse Selvbildeproblematikk Stimulering

67 Å hjelpe (IX) Foreldretrening synes å være en nyttig intervensjon både for å avdekke den dynamikken som ligger til grunn for eller kjennetegner rusmiddelmisbruket, og for å hjelpe foreldrene til å ivareta barnas behov på hensiktsmessige og ansvarlige måter Ref.: Lingaard, 2006; Soderstrom, 2013; Zucker et al., 2000, 2008

68 Generelt viser forskningsresultatene at styrking av foreldrenes omsorgsferdigheter har en god effekt på rusmisbrukende gravide kvinner En studie viste at når gravide kvinner får buprenorfin-behandling og jevnlig oppfølging under og etter svangerskapet, reduserer det risikoen for tidlig debuterende samspillvansker i foreldre barn-relasjonen sammenlignet med situasjonen hos kvinner som ikke får slik oppfølging Ref.: Binder & Vavrinkova, 2008; Solbakken & Lauritzen, 2006

69 Foreldreveiledning til rusmiddelmisbrukende spedbarns- og småbarnsmødre kan bidra til å redusere stress og depressive symptomer Ref.: Smith et al., 2010; Suchman et al., 2010 Bistand til rusmiddelmisbrukende mødre anbefales å sentreres rundt a) å utvikle et godt samspill for å sikre trygg tilknytning hos barnet, b) å bearbeide mors vansker som ligger til grunn for og som er en konsekvens av rusmiddelmisbruket, samt c) å få kontroll over og redusere rusforbruket Ref.: Luthar et al., 2007; Motz et al., 2007

70 Rusmisbrukende mødres ferdigheter i å regulere sine egne emosjoner går som hovedregel forut for hennes muligheter til å reflektere over og respondere på barnets mentale tilstand og emosjonelle behov Ref.: Grienenberger et al., 2005; Motz et al., 2007; Pajulo et al., 2006; Soderstrom, 2013 Å hjelpe risikoutsatte barn blir ofte å hjelpe foreldrene til å forstå og å mestre seg selv og sitt liv, slik at de kan gi den omsorgen barnet trenger Noen ganger har ikke barn tid til å vente på at foreldrene får ordnet opp i sine egne liv, men mange ganger lykkes man

71 Om innsatsen fra hjelpeapparatet rettes mot rusmisbruket alene og ikke parallelt mot de psykiske lidelsene som ofte er til stede, er frafallsraten fra behandling betydelig og med økt risiko for fortsatt rusmiddelmisbruk Ref.: Arefjord et al., 2014; Lejuez et al., 2008; Xie et al., 2006; Zvolensky et al., 200 Alvorligheten i rusmiddelmisbruket er en god prediktor for resultatet av behandlingen til rusmisbrukende personer Ref.: Marlatt et al., 2001; Marsden et al., 2000; McNamara et al., 2001 Personer med kombinasjonsmisbruk (eksempelvis alkohol og narkotika) har større frafallsprosent i behandling enn de med misbruk av ett rusmiddel Ref.: Heil et al., 2001

72 Antallet vansker hos rusmiddelmisbrukere må gjenspeiles i form av at behandlingen også blir bred, slik at den ivaretar bredden av behov hos pasienten Ref.: Altice et al., 2010; Anderson et al., 2007 Generelt er det vanskeligere å oppnå gode behandlingseffekter når personer har en rekke vansker (risikofaktorer) i tillegg til rusmiddelmisbruket Ref.: Drake et al., 2008; Horsfall et al., 2009

73 Det er ofte nødvendig med minimum tre gjerne fem, års total russtopp uten sprekker for man kan snakke om sannsynlig varig endring Intervju for å vurdere faren for tilbakefall bør fokusere på a) hvordan personene ser på årsaken til selve rusmisbruksmønsteret, b) hva som ledet til stopp i rusmiddelmisbruket, og sjekke hvordan denne innsikten er c) fulgt opp i handlinger Ref.: Coley, 2001

74 En kanskje underlig, men viktig indikator i en studie viste seg å være at røykere som stumper røyken innen ett år etter sin behandling for alkoholmisbruk, hadde langt bedre prognose for ikke å få tilbakefall til alkoholmisbruk enn de som fortsatte å røyke Ref.: Tsoh et al., 2011

75 Takk for oppmerksomheten!