Møteinnkalling. Formannskapet. Utvalg: Møtested: Rådhuset - Formannskapssalen. Dato: Tidspunkt: 08:30. Side1

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Formannskapet Dato: Tidspunkt: 08:30 Rådhuset - Formannskapssalen Side1

2 Saksliste Saksnr Innhold PS 13/136 Kommuneplan - framdrift samfunnsdelen Bodø 2030 PS 13/137 Mental Helse Bodø - klage på støttebeløp 2013 PS 13/138 PS 13/139 PS 13/140 PS 13/141 PS 13/142 PS 13/143 PS 13/144 PS 13/145 PS 13/146 PS 13/147 PS 13/148 PS 13/149 RS 13/18 Behandling av søknad om økonomisk støtte til husleie - Zahlfjøsen AS Jørgen Hansen, søknad om dispensasjon fra forskrift for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag 6 Per A Amundsen, søknad om dispensasjon fra forskrift for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag 6. Ottar Johansen, søknad om dispensasjon fra forskrift forbruk av motorkjøretøy i utmark og på islagtevassdrag 6. Forlengelse av leieforholdet for leie av lokaler under torvet samt areal til uteservering Tomt Svømmehallen Ekstraordinær generalforsamling Stormen drift AS Eventuell interkommunal selskapsdannelse innen olje-gass Sluttrapport Prosjektplan I "Utredning av Lille Hjartøy" Parkeringsanlegg under grunnen i Rådhusparke/Solparken - Vurdering av mulighetsstudien Saltvern fellesskap - arealknapphet og mulige løsninger Referatsaker Kommunens vedtak stadfestes -ingen saksbehandlingsfeil som påvirker bystyrevedtakets gyldighet Bodø, 21. august 2013 Ole H. Hjartøy ordfører Eli-Nann Stubberud formannskapssekretær Side2

3 Samfunnskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /4641 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/136 Formannskapet /7 Saltstraumen kommunedelsutvalg /10 Tverlandet kommunedelsutvalg Kommuneplan - framdrift samfunnsdelen Bodø 2030 Forslag til vedtak Formannskapet godkjenner nedenstående framdriftsplan som innebærer at strategisk samfunnsdel «Bodø 2030» sluttbehandles i bystyret første møte i 2014 (jan/febr) Sammendrag Saken omhandler framdriften av samfunnsdelen i kommuneplanen. Ettersom «Referansegruppe Bodø 2030» bør ha anledning til innflytelse/medvirkning utsettes ferdigstillelse av planen til januar/februar Saksopplysninger Bakgrunn Planprogrammet for kommuneplanen ble vedtatt i bystyret den 21. mars I forbindelse med organiseringen av planprosessen skal det oppnevnes «referansegruppe Bodø 2030». Denne gruppa ble godkjent og medlemmer valgt i bystyret den Ettersom flere forskjellige instanser skal peke ut personer som skal sitte i denne gruppa har det tatt noe tid å få den etablert. Referansegruppa består nå av følgende personer: 1. Ida Pinnerød (AP) idamaria@live.no 2. Ole Henrik Hjartøy (H) Ole.Henrik.Hjartoy@bodo.kommune.no 3. Knut Hernes (FRP) knut.hernes@gmail.com 4. Brigt Kristensen (Rødt) brigtk@frisurf.no 5. Kirsten Hasvoll (SV) Kirsten.Hasvoll@Nfk.no 6. Ingrid Lien (SP) lien.ingrid@gmail.com 7. Else Marie Torp (KRF) elmatorp@online.no Side3

4 8. Terje Cruickshank (V) 9. Ivar Andreassen (kommunedelsutvalg) 10. Knut-Ole Nordlie (kommunedelsutvalg) 11. Odd Willy Hansen (kommunedelsutvalg) 12. Roy B. Nilssen (BNF) 13. Mona Ågnes (BNF) 14. Hans Nilsen (BNF) 15. Erlend Bullvåg (UiN) 16. Kjersti Bye Pedersen (Salten regionråd) 17. Kai Breivoll (Nfk) Ordfører er leder av referansegruppen. Første møte i referansegruppen er bestemt til 15. august I følge vedtatt planprogram for kommuneplanen skal strategisk samfunnsdel sendes på høring tidlig i september med vedtak i bystyret den En slik framdrift vil innebære at bystyret må godkjenne høringsutkastet i møte 12.sept for å rekke høringsfrist m.m. En ser behovet for å forlenge prosessen slik at «Referansegruppen Bodø 2030» skal få anledning til å jobbe med forslaget. Framdriftsplanen er dermed revidert slik: Side4

5 Kommuneplan - samfunnsdelen «Bodø mot år 2030» - framdrift: Hendelse Politisk utvalg/møteplass Dato Planprogram vedtatt Bystyre 21.3 Analyse «Bodø 2030» Asplan/Viak, møte i sentral 15.4 arbeidsgruppe og SLM Godkjenning/oppnevning «referansegruppe Bodø Bystyre » «Bodø 2030» ferdig fra Asplan/Viak Samfunnskontor Planmøte i administrasjonen Bystyresal 3. mai Stormøte om kommuneplan (kl (17)) i BNF 7.5 Bodø Næringsforums lokaler Orientering om visjon, hovedmål og fokusområder Formannskap 16.5 og valg av planhierarki Orientering om visjon, hovedmål og fokusområder Komiteene. Felles 06.6 og valg av planhierarki orientering i bystyresalen Sysselsettingsanalyse Norconsult Samfunnskontor 03.6 Orientering og diskusjon om visjon Mediagården 14.6 Orientering om visjon, hovedmål og Referansegruppe Bodø satsingsområder Framdrift samfunnsdelen Formannskap 28.8 Sentral arbeidsgruppe møter Ungdomsrådet Bodø Ungdomsråd 30.8 Arbeidsmøte Referansegruppe Bodø (11-15) Høringsutkast samfunnsdelen Formannskap Vedtak om høringsutkast Bystyre Samfunnsdelens høringsperiode med diverse Diverse møtesteder orienteringsmøter. Vedtak samfunnsdelen Bystyre 1. møte 2014 (febr.) Vurderinger Forslag til framdriftsplan i forbindelse med kommuneplan samfunnsdelen innebærer dermed at planen blir ferdig tidlig i Konklusjon og anbefaling At planprosessen forlenges 2 måneder har få negative konsekvenser. Referansegruppe Bodø 2030 bør få anledning til reell innflytelse i denne prosessen. Framdriftsplanen for arealdelen er ikke endret på bakgrunn av dette. Saksbehandler: Tom Solli Rolf Kåre Jensen Rådmann Kyrre Dahl Utviklingssjef Side5

6 Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 13/137 Formannskapet Mental Helse Bodø - klage på støttebeløp 2013 Forslag til vedtak Tildelt støttebeløp for 2013 på kr ,- opprettholdes. Saksopplysninger Mental Helse Bodø har i en årrekke mottatt støtte til driften av foreningen, de siste årene under ordningen Kulturelle og sosiale formål. I 2012 ble støttebeløpet redusert fra kr ,- til kr ,- etter reduksjon i økonomiske rammer til ordningen. For 2013 er det ytterligere reduksjon i økonomiske rammer til lag og foreninger. Støttebeløp på kr ,- er bevilget og vedtaket er påklaget til Formannskapet, der det bes om at støttebeløpet for 2013 økes til kr ,-. Tildeling av midlene er foretatt ut fra vedtatte retningslinjer: Kulturelt og sosial formål Barn og unge skal prioriteres Lokal forankring i kommunen med aktiviteter som kommer innbyggerne i Bodø til gode Etter at administrasjonen har fordelt bevilgede midler ut fra retningslinjene og etter beste skjønn, er det ikke tilgjengelige midler igjen til fordeling. Det er i alt fordelt kr ,- til sosiale formål i Dette beløpet er fordelt på 16 lag og foreninger. Kommunen setter stor pris på det viktige arbeidet som utføres i Mental Helse, og ser organisasjonen som en viktig bidragsyter og samarbeidspartner. Det viktigste er likevel tilbudet som gis til medlemmene med hjelp til å ivareta rettigheter og sosiale tiltak. Det vises videre til skriftlig klage fra Mental Helse Bodø. Vurderinger Årets midler under ordningen Kulturelle og sosiale formål er fordelt i sin helhet. Mental Helse er tilgodesett med relativt stor andel av bevilget budsjett. Det er ikke flere midler til fordeling. Side6

7 Konklusjon og anbefaling Formannskapet ser viktigheten av arbeidet som gjøres for og av medlemmene i Mental Helse Bodø, men opprettholder likevel tildelt støttebeløp på kr ,- for Rolf Kåre Jensen Rådmann Arne Øvsthus Kommunaldirektør Saksbehandler: Sissel Hoseth Carlsen/Hege Ness Grøtterud Trykte vedlegg: Anke på vedtak om innvilget driftsstøtte for 2013 saksnr. 2012/7268 Side7

8 Side8

9 Side9

10 Kulturkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 13/138 Formannskapet Behandling av søknad om økonomisk støtte - Zahlfjøsen AS Forslag til vedtak Zahlfjøsen As får avslag på søknad om husleietilskudd på kr for Årlig husleietilskudd vurderes i forbindelse med økonomiplanen Sammendrag Zahlfjøsen AS søker om kr i økonomisk støtte for å dekke utgifter til husleie for utstillingen «Hamsun og filmen». Samtidig ber de om at det inngås en avtale mellom Bodø kommune og Zahlfjøsen AS om årlig dekning av halve husleien med indeksregulering pr Det er nå ikke frie midler igjen til ytterligere fordelinger av tilskudd til kulturelle prosjekt og arrangement i Administrasjonen anbefaler avslag på søknaden om tilskudd til husleie på kr for Årlig husleietilskudd må vurderes i forbindelse med økonomiplanen. Saksopplysninger I budsjettet for 2013 er det satt av kr til økonomisk tilskudd til kulturelle prosjekt og arrangement, som blir belastet konto Etter formannskapets siste behandling er det nå ikke frie midler igjen til ytterligere fordelinger av tilskudd til kulturelle prosjekt og arrangement i Zahlfjøsen AS søker i brev datert Bodø kommune om kr i økonomisk støtte for å dekke utgifter til husleie for utstillingen «Hamsun og filmen». Samtidig ber de om at det inngås en avtale mellom Bodø kommune og Zahlfjøsen AS om årlig dekning av halve husleien med indeksregulering pr Årlig husleie er beregnet til kr Lokalet er på ca 250m2. Utstillingen er ikke en salgsutstilling. Zahlfjøsen AS har tidligere søkt om tilskudd til samme formål. Formannskapet behandlet PS 10/64 i møte 5.mai 2010 og fattet følgende vedtak: Zahlfjøsen As innvilges et engangstilskudd på kr Beløpet belastes kulturkontorets budsjett for tilskudd til lag og foreninger. Årlig husleietilskudd vurderes i forbindelse med økonomiplanen. Det ble ikke prioritert tilskudd til formålet. Denne utstillingen ble etablert i 2006/2007 og kombinerer visning av filmer som er laget med bakgrunn i Hamsuns bøker. Utstillingen er enestående men arealet gir ikke nok inntekter, og selskapet har ikke mulighet til å øke leieinntekter på det øvrige arealet. Galleridriften gir selskapet overskudd, men svikter den får selskapet problemer. Side10

11 Halve aksjekapitalen er brukt til utbedring av el-anlegg, installasjon av brannvarslingsanlegg og ytre vedlikehold. Innvendig vedlikehold gjenstår. Zahlfjøsen AS satser på fortsatt overskudd for å øke aksjekapitalen til opprinnelig nivå. Zahlfjøsen har beregnet årlig husleie på kr Nå søker de om at Bodø kommune dekker husleien for utstillingen «Hamsun og filmen» med kr for 2013, og at det inngås en avtale om årlig dekning av halve husleien, med indeksregulering pr Vurderinger Utstillingen i Zahlfjøsen er ikke et galleri i vanlig forstand, siden bildene ikke er til salgs. De er ment å være en fast stamme i billedgjøring av Hamsuns forfatterskap gjenskapt gjennom flere filminnspillinger på Kjerringøy. En slik form for kulturformidling er et viktig bidrag for Kjerringøys satsing på turisme. Kjerringøy blir sett på som et av flere Hamsun-steder i Norge, spesielt siden flere filmer er innspilt der. Lokalene er spesielt tilrettelagt for denne utstillingen - og dermed ikke egnet til andre formål. Til tross for argumenterte behov for tilskudd til husleie og god søknad, er det ikke penger igjen i budsjettet til ytterligere tildeliger i Kulturkontoret åpner ikke for inngåelse av nye faste avtaler i en tid der man arbeider med å justere ned nivået i forhold til fremtidige driftstilpasninger. Konklusjon og anbefaling Det er nå ikke frie midler igjen til ytterligere fordelinger av tilskudd til kulturelle prosjekt og arrangement i Administrasjonen anbefaler avslag på søknaden om tilskudd til husleie på kr for Årlig husleietilskudd må vurderes i forbindelse med økonomiplanen. Saksbehandler: Hege Ness Grøtterud Rolf Kåre Jensen Rådmann Arne Øvsthus kommunaldirektør Utrykte vedlegg: Søknaden følger saken som utrykt vedlegg Side11

12 Samfunnskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /192 K01 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/139 Formannskapet Jørgen Hansen, søknad om dispensasjon fra forskrift for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag 6 Saksopplysninger Jørgen Hansen søker om dispensasjon fra forskrift om bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag 6. Det søkes om å kunne nytte jernhest, bil og traktor i forbindelse med utkjøring av skogsvirke. Det søkes om dispensasjon for 5 år fra Formålet med kjøringen er frakt av skogsvirke og utstyr i forbindelse med vedhogst og tynning i granfelt. Hogsten skal foregå på gnr/bnr 56/2-56/82 og 57/4. Kjøretøy som skal benyttes er jernhest i terrenget, bil med henger og traktor med henger. En jernhest er en liten saktegående beltemaskin som gir lite terrengskader. Føreren av maskinen går foran og styrer den som en tralle, og den tar relativt lite lass slik at den kun kan brukes over korte avstander. For å frakte jernhesten og arbeidsutstyr til hogstområdet vil søkeren benytte bil med tilhenger, samt traktor med henger, for framkjøring av virke mellom Engan og Arlia. Landbrukskontoret er kjent med at Jørgen Hansen har drevet hogst på eiendommene 56/2-56/82 og 57/4 i flere år og at han nå trenger å kjøre ut virke i barmarksperioden for å øke uttaket av skogsvirke. Søker er tidligere gitt dispensasjon av formannskapet. Vurderinger Søkeren har et reelt behov for motorisert transport som ikke knytter seg til turkjøring. Det skal brukes jernhest til terrengtransporten og bil på skogsveien slik at det i dette tilfellet ikke vil bli kjøreskader av noen betydning. Da det er tidligere er blitt stjålet en jernhest i dette området ser landbrukskontoret behovet for å kunne ta med seg jernhesten hjem etter hver arbeidsøkt. Vi vurderer det som forsvarlig å gi dispensasjon til kjøring med bil på skogsveien da bilkjøring i dette tilfellet kan like stilles med å kjøre ut trevirke med traktor. En tillatelse som omsøkt kan ikke ses å føre tilskader eller ulemper i forhold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum. Tiltaket er vurdert iht. naturmangfoldlovens sentrale prinsipper 8 12jf.lovens 7. Delegert myndighet Formannskapet er delegert myndighet til forvaltningen av saker i henhold til Nasjonale forskrift for motorisert ferdsel i utmark og vassdrag 6. I medhold av forskriftene kan det gis samtykke til slik kjøring som omsøkt dersom behovet ikke kan dekkes på annen måte. Før eventuell tillatelse gis, skal transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper i forhold til et mål om å redusere motorferdsel til et minimum. Side12

13 Forslag til vedtak Det anbefales at Jørgen Hansen innvilges dispensasjon fra forskrift om bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag 6. Dispensasjonen gjelder for bruk av bil med henger og traktor med henger på skogsveien mellom Engan og Arlia, og for kjøring med jernhest i terrenget på gnr/bnr 56/2-56/82 og 57/4 for utkjøring av skogsvirke. Dispensasjonen gjelder for 5 år fra Saksbehandler: Yngve Fløttkjær Rolf Kåre Jensen Rådmann Kyrre Dahl Utviklingssjef Trykte vedlegg: Søknad Kart Side13

14 Side14

15 Side15

16 Side16

17 Side17

18 Samfunnskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /192 K01 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/140 Formannskapet Per A Amundsen, søknad om dispensasjon fra forskrift for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag 6. Saksopplysninger Per A. Amundsen søker om dispensasjon fra forskrift for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag 6. Søknaden gjelder for eiendommen gnr. 31 bnr.1 fra Vågøyvatnet opp mot Kretjørna. Uttak av ved er på ca. 10 favner i året. Etter samtale med grunneieren blir det brukt Landrover med henger og en Unimog (som brukes som traktor) for framkjøring av trevirke. Søkeren søker for 5 år. Skogbrukssjef Thor Arne Nesje bekrefter at eiendommen, med et produktivt skogareal 44 dekar, for det meste er tilplantet med gran og har et løpende behov for skjøtsel i form av uttak av lauvtreskjerm og tynning. Teigene ligger samlet ved Vågøyvatnet opp mot Kretjørna. Det er flere eksisterende skogsveier inn i feltet som kan benyttes, bl.a. Nato -veien til Keiservarden. Tiltaket er vurdert iht. naturmangfoldlovens sentrale prinsipper 8 12,jf. Lovens 7. Parsellen ligger ikke i tilknytning til verneområder eller statlige sikra friluftsområder. Vurderingen er gjort med utgangspunkt i opplysninger i Naturbasen jf. 8 i Naturmangfoldloven. Ut fra en samlet vurdering vil en fradeling som omsøkt ikke å ha betydning for naturmangfoldet i området. Vurderinger Søkeren har et reelt behov for motorisert transport som ikke knytter seg til turkjøring. Kjøretøyet skal brukes til uttak av skogsvirke, som er et anerkjent nytteformål i lov om motorferdsel og forskrift om bruk av motorkjøretøy i utmark. Bruk av Unimog til utkjøring av skogsvirke på barmark. En tillatelse som omsøkt kan ikke ses å føre til skader eller ulemper i forhold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum. Delegert myndighet Formannskapet er delegert myndighet til forvaltningen av saker i henhold til Nasjonale forskrift for motorisert ferdsel i utmark og vassdrag 6. I medhold av forskriftene kan det gis samtykke til slik kjøring som omsøkt dersom behovet ikke kan dekkes på annen måte. Før eventuell tillatelse gis, skal transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper i forhold til et mål om å redusere Side18

19 motorferdsel til et minimum. Side19

20 Forslag til vedtak Per A Amundsen innvilges dispensasjon fra forskrift for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag 6. Det gis dispensasjon til utkjøring av skogsvirke med bruk av Unimog og Landrover med henger fra gnr.31 bnr. 1 fra Vågøyvatnet mot Kretjørna Dispensasjonen gjelder for 5 år fra Saksbehandler: Yngve Fløttkjær Rolf Kåre Jensen Rådmann Kyrre Dahl Utviklingssjef Trykte vedlegg: Søknad Kart Side20

21 Side21

22 Side22

23 Side23

24 Samfunnskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /192 K01 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/141 Formannskapet Ottar Johansen, søknad om dispensasjon fra forskrift for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag 6. Saksopplysning Ottar Johansen søker om dispensasjon fra forskrifter for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag 6. Det søkes om dispensasjon for 5 år fra Det søkes om å få kjøre med traktor, bil snøscooter eller hjullaster fra bopel og frem til hogstfeltet gnr/bnr.17/1, etter felles skogsvei og etter hestevei som er brukt i generasjoner. Søkeren disponerer ca. 620 da med skog av høg og middels bonitet i tillegg til ca da uproduktive skog. Vurdering Søkeren har et reelt behov for motorisert transport som ikke knyttes til turkjøring. Kjøringen skal kun foregå på skogsveien fra bopel frem til Nonshaugen etter eksisterende skogsvei gnr/bnr17/1som har en stor eiendom langs skogsveien som søkeren har et ansvar å drive skogskjøtsel på. Skogsveien er av god standard slik at bruk av bil er ikke problem. Søker er tidligere gitt dispensasjon av formannskapet. Tiltaket er vurdert iht. naturmangfoldlovens sentrale prinsipper 8 12, jf.loven 7. Delegert myndighet Formannskapet er delegert myndighet til forvaltningen av saker i henhold til Nasjonale forskrift for motorisert ferdsel i utmark og vassdrag 6. I medhold av forskriftene kan det gis samtykke til slik kjøring som omsøkt dersom behovet ikke kan dekkes på annen måte. Før eventuell tillatelse gis, skal transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper i forhold til et mål om å redusere motorferdsel til et minimum. Side24

25 Forslag til vedtak Ottar Johansen innvilges dispensasjon fra forskrifter om bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag 6. Dispensasjonen gjelder for 5 år fra Dispensasjonen gjelder for bruk av traktor, bil, snøscooter og hjullaster etter eksisterende skogsvei frem til skogeiendommen på gnr/bnr. 17/1Konklusjon og anbefaling Saksbehandler: Yngve Fløttkjær Rolf Kåre Jensen Rådmann Kyrre Dahl Utviklingssjef Trykte vedlegg: Søknad Kart Side25

26 Side26

27 Side27

28 Eiendomskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 13/142 Formannskapet Forlengelse av leieforholdet for leie av lokaler under torvet samt areal til uteservering Forslag til vedtak 1. Leieforholdet for lokaler under torvet (tilfluktsromslokalene) forlenges fram til Leieforholdet for leie av areal til uteservering forlenges fram til Årlig leie for lokalene settes til kr ,-. 4. Årlig leie for areal til uteservering settes til kr 7.000,-. 5. For øvrig forlenges leieforholdene på samme vilkår som i tidligere avtaler. Sammendrag Det tilrås at leieforholdet for leie av lokaler under torvet samt leieforholdet for areal til uteservering forlenges fram til Samtidig tilrås det at årlig leie for lokalene settes til kr ,-, mens årlig leie for areal til uteservering settes til kr 7.000,-. For øvrig forlenges leieforholdene på samme vilkår som tidligere, jfr. vedlagte avtaler. Saksopplysninger Tilfluktsrommet under torvet har siden 1988 vært leid ut til bevertningsformål. I møte vedtok formannskapet å forlenge leieforholdet med 10 år fra Leieforholdet utløper dermed Årlig leie for lokalene utgjør kr ,-. Unicum Drift AS overtok leieforholdet fra tidligere leietaker i Selskapet driver i dag G Nattklubb i lokalene. I 2004 ble det inngått avtale om leie av uteareal for uteservering. Arealet er beliggende nedenfor trappa som går fra torvet og ned mot krysset Sjøgata/Torvgata. Dette leieforholdet utløper også Årlig leie for areal til uteservering utgjør kr 6.000,-. Unicum Drift AS har søkt om en 20 års forlengelse av leieforholdet for lokalene, samt 5 års forlengelse av leieforholdet for areal til uteservering. Eiendomskontoret har foreslått overfor selskapet at det innstilles på en 10 års forlengelse av leieforholdet for lokalene, og at leieforholdet for areal til uteservering gis samme varighet. Dette har selskapet akseptert. I forbindelse med behandlingen av søknaden, har takstmann utarbeidet en vurdering av markedsleien for tilfluktsromslokalene. I vurderingen konkluderes det med en markedsleie på kr 475,- pr. m² Side28

29 pr. år. Med et leieareal på ca. 220 m² gir det en årlig leie på kr ,-. Selskapet har akseptert at denne markedsleien legges til grunn ved en eventuell forlengelse av leieforholdet. Lokalene har fremdeles status som offentlig tilfluktsrom, og det er krav om at lokalene skal kunne klargjøres som tilfluktsrom i løpet av 72 timer. I forbindelse med behandlingen av søknaden, er det innhentet uttalelse fra byplankontoret. Vurderinger Byplankontoret sier i sin uttalelse at arealet er regulert til tilfluktsrom i reguleringsplanen for Bodø torg og deler av Torvgata vedtatt De sier videre at de er positive til en forlengelse av bruken til restaurantvirksomhet, da det er en virksomhet som trekker folk til sentrum og som skaper aktivitet, men at de forutsetter at primærfunksjonen (tilfluktsrom) sikres i avtalen. Når det gjelder sikring av lokalets primærfunksjon som tilfluktsrom, så er dette forholdet ivaretatt i eksisterende avtale, og vil bli videreført ved en eventuell forlengelse av leieforholdet. Det har tidligere vært sett på muligheten for at kommunen selv kunne benytte lokalene til ungdomsklubb/alkoholfritt ungdomstilbud, men konklusjonen har da vært at lokalene ikke er egnet til formålet. Kommunen har ikke andre planer om annen bruk av disse lokalene, og det er heller ingen andre forhold som taler mot en forlengelse. En forlengelse av leieforholdet som skissert ovenfor bør derfor kunne innvilges. Når det gjelder forlengelse av leieforholdet for areal til uteservering, så bør også det kunne innvilges som omsøkt. Arealet har en beliggenhet med naturlig tilknytning til lokalene, og bruk av arealet til uteservering er ikke til hinder for allmenhetens ferdsel i området. Det er naturlig at leieforholdet for areal til uteserveringen gis samme varighet som leieforholdet for lokalene. I de 25 årene lokalene har vært utleid, har leieprisen blitt regulert i forhold til den generelle prisstigningen i samfunnet (endringen i konsumprisindeksen). Når det nå er snakk om en ytterligere forlengelse av leieforholdet, er det naturlig at det foretas en markedstilpasning av leieprisen. Det foreslås derfor at årlig leie justeres opp fra kr ,- til kr ,-. For leie av areal til uteservering har den årlige leien på kr 6.000,- ikke blitt regulert siden avtalen ble inngått i Det foreslås derfor at årlig leie justeres til kr 7.000,-. Konklusjon og anbefaling Under henvisning til delegasjonsreglementet vedtatt , tilrås det at leieforholdet for leie av lokaler under torvet samt leieforholdet for areal til uteservering forlenges fram til Samtidig tilrås det at årlig leie for lokalene settes til kr ,-, mens årlig leie for areal til uteservering settes til kr 7.000,-. For øvrig forlenges leieforholdene på samme vilkår som tidligere. Saksbehandler: Rolf Arne Åsheim Trykte vedlegg: 1 Oversiktskart 2 Leieavtale lokalene Rolf Kåre Jensen Rådmann Thor Arne Tobiassen Eiendomssjef Side29

30 3 Leieavtale areal til uteservering <Vennligst ikke slett noe etter denne linjen> Side30

31 Side31

32 Side32

33 Side33

34 Side34

35 Side35

36 Side36

37 Side37

38 Side38

39 Side39

40 Eiendomskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 13/143 Formannskapet Tomt Svømmehallen Forslag til vedtak 1. Tomta/arealet som selges til Rensåsen Park AS fastsettes med utgangspunkt det området som er regulert til boliger/forretning/tjenesteyting/kontor i reguleringsplanen for den gamle svømmehallen vedtatt Arealet som er regulert til fortau omfattes ikke av salget. 2. Kommunenes atkomstrett til tilfluktsrommet i Rensåsen gjennom nedgang på sørsiden av svømmehallen tinglyses som en heftelse på eiendommen som er vedtatt solgt. Sammendrag Den gamle svømmehallen er tidligere vedtatt solgt ANS Anderson. Saken gjelder fastsettelse av hvilket areal som omfattes av salget til ANS Anderson/Rensåsen Park AS. Ved fastsettelse av tomteareal tas det utgangspunkt i det området som er regulert til boliger/forretning/tjenesteyting/kontor i reguleringsplanen for den gamle svømmehallen. Arealet som er regulert til fortau omfattes ikke av salget. Kommunen sikrer sin atkomstrett til tilfluktsrommet i Rensåsen ved at retten tinglyses som en heftelse på eiendommen som er vedtatt solgt. Saksopplysninger Formannskapet fattet i møte vedtak om å selge den gamle svømmehallen til ANS Anderson v/ragnvald Anderson. Kjøper er senere endret til Rensåsen Park AS. Salget omfatter bygget og parkeringsplassen. Salget var blant annet betinget av at omregulering av området ble godkjent. Reguleringsplanen for den gamle svømmehallen ble vedtatt i bystyret den og tomta skulle fradeles og måles opp med utgangspunkt i vedtatt plan, se vedlegg 1(kart). Takstmannen som takserte eiendommen har meddelt at tomtearealet som er skissert i reguleringsplanen stemmer godt overens med det arealet som ble lagt til grunn når eiendommen ble taksert. En av inngangene/atkomstene til tilfluktsrommet i Rensåsen ligger innenfor reguleringsområdet. Nevnte atkomst ligger i den samme trappenedgangen som en av atkomstene til svømmehallen. Tilfluktsrommet skal fortsatt eies/disponeres av Bodø kommune. Kommunens atkomst (en av flere) til tilfluktsrommet i Rensåsen kan sikre ved at retten tinglyses som en heftelse på eiendommen. Side40

41 Vurderinger Det som skal fastslås er hvilket areal som omfattes av salget til ANS Anderson/Rensås Park AS. Det tas utgangspunkt i formannskapets tidligere vedtak der det fremkommer at salget omfatter bygget og parkeringsplassen. Bystyret har etter dette vedtatt en reguleringsplan. I forbindelse med reguleringsarbeidet har det vært diskusjon vedrørende avgrensning av reguleringsområdet. Administrasjonen anser bystyrets avgrensning av planområde med tilhørende reguleringsformål som en presisering av hvilket areal som er vedtatt solgt. Dette betyr at det areal som er regulert til boliger/forretning/tjenesteyting/kontor anses som en presisering/fastsettelse av det arealet som tidligere er vedtatt solgt. Området som er regulert til fortau ansees ikke som en del av svømmehall tomten med tilhørende parkeringsareal og inngår ikke som en del av det arealet som er vedtatt solgt. For å sikre kommunens rett til atkomst til tilfluktsrommet i Rensåsen tinglyses atkomstretten som en heftelse på eiendommen. Dette gjøres i forbindelse med at eiendommen overdras til Andersson/Rensåsen Park AS. Konklusjon og anbefaling Rådmannen anbefaler at arealet som selges til Rensåsen Park AS fastsettes med utgangspunkt det området som er regulert til boliger/forretning/tjenesteyting/kontor i reguleringsplanen den gamle svømmehallen vedtatt Arealet som er regulert til fortau omfattes ikke av salget. Det forutsettes at kommunens atkomstrett til tilfluktsrom i Rensåsen tinglyses som en heftelse på eiendommen som er vedtatt solgt. Saksbehandler: Roger Jenssen Rolf Kåre Jensen Rådmann Thor Arne Tobiassen Eiendomssjef Trykte vedlegg: 1 Reguleringskart Svømmehallen Side41

42 Side42

43 Kulturkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /9620 D12 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/144 Formannskapet Ekstraordinær generalforsamling Stormen drift AS Forslag til vedtak Styret i Stormen drift AS består av følgende personer; Stephan Andre Skjelvan, Espen Rokkan, Tord Ueland Kolstad, Siri Vasshaug og og vil foreta sin formelle konstituering snarest. Sammendrag Formannskapets vedtak i PS 13/134 foretok den formelle dannelsen av selskapet Stormen drift AS, med tilhørende stiftelsesdokumenter. Stiftelsesdokumentene gir de relevante føringer for valg av styre og etablering av selskapet. Styremedlem Mona Liss Paulsen har nå gitt melding om at hun ble nødt til å trekke seg. Valgkomitéen har hatt møte og innstiller på en ny styrekandidat.. Saksopplysninger Formannskapet traff i sitt møte 26. juni 2013 følgende vedtak i PS 13/134; Votering Enstemmig vedtatt Vedtak Styret i Stormen drift AS består av følgende personer: Stephan Skjelvan valgt til leder Espen Rokkan Siri Vasshaug Mona Liss Paulsen Tord Kolstad Neste generalforsamling avholdes i hht. aksjeloven innen juni Valgkomité til neste års generalforsamling: Ordfører Ole Henrik Hjartøy (H) og Arbeiderpartiets gruppeleder Trud Berg. Side43

44 Stormen Drift AS s formål, jfr 3 i selskapets vedtekter; Selskapets formål er å drive utleievirksomhet i det nasjonale kulturbygget, i tråd med definerte økonomiske og kunstneriske målsetninger. Selskapet skal forestå forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av Stormen kulturbygg i Bodø. Valgkomitéen har innstilt på at tiltrer ledig posisjon styret i Stormen Drift AS. Vurderinger I tilfellet at valgkomiteens innstilling tas til følge, reflekterer styresammensetningen at Stormen er et nasjonalt kulturbygg med vesentlige oppgaver utover det å drive et kommunalt kulturhus. Nasjonale kulturbygg skal bidra til bygninger og lokaler for institusjoner og tiltak som har en nasjonal oppgave, en landsomfattende funksjon eller en viktig landsdelsfunksjon. Styrets samlede kompetanseprofil anses med dette, å være er avstemt i forhold til selskapets oppgaver og formål. Konklusjon og anbefaling Det anbefales at Stormen drift AS etableres i tråd med valgkomiteens innstilling. Saksbehandler: Kari Nystad Rusaanes Rolf Kåre Jensen Rådmann Arne Øvsthus kommunaldirektør Trykte vedlegg: Ingen Utrykte vedlegg: Ingen<Vennligst ikke slett noe etter denne linjen> Side44

45 Samfunnskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /5200 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/145 Formannskapet Bystyret Eventuell interkommunal selskapsdannelse innen olje-gass Forslag til innstilling: Bodø bystyre tar saken til foreløpig orientering. Bodø bystyre ber rådmannen utarbeide en konsekvensanalyse av en eventuell interkommunal selskapsdannelse for det videre arbeid med saken. Tidsrammen for leveranse av analyse settes til 2 måneder fra vedtaksdato. Saksopplysninger Bakgrunn og mandat: På bakgrunn av invitasjon fra ordfører i Gildeskål ble det avholdt møte mellom kommunene Meløy, Gildeskål, og Bodø, den 17. juni Politisk og administrativ ledelse i Bodø, Gildeskål og Meløy kommuner deltok sammen med representanter for Meløy Næringsutvikling, Sjøfossen Næringsutvikling, Bodø Havn og Samfunnskontoret i Bodø kommune. Bakgrunnen for møtet var ønske om et nærmere samarbeid mellom kommunene når det gjelder utvikling av petroleumsnæringen i denne regionen. Møtet ble åpnet av ordfører i Gildeskål, Petter Jørgen Pedersen. Han ga en kort orientering om Gildeskål kommune og om bakgrunnen for at dette møtet kom i stand. Fokus var lagt på Saura som mulig lokaliseringssted for en regional dypvannshavn for sjørelatert næringsvirksomhet. Informasjonen ble fulgt opp av øvrige deltakere som redegjorde for egne planer og ansvarsområder. Hovedspørsmålsstillingen var: Hvordan kan disse tre kommuner samarbeide for å komme mer i inngrep på næringen og få til etableringer? Konklusjon på møtet var: Side45

46 Det settes ned en gruppe på 4 medlemmer som innen 15. august i år skal legge fram forslag til de 3 kommunene angående eventuell etablering av et felles selskap. Gruppen skal bestå av Lothar Maruhn fra Meløy, Gunnar T. Skjellvik fra Gildeskål, Kyrre Dahl fra Bodø og Per Melgård fra Bodø Havn. Gunnar T. Skjellvik skal være leder for gruppen. Mandatet for gruppen var «å utvikle et konsept for ev. dannelse av et aksjeselskap med formålet å utvikle infrastruktur, servicetjenester for olje og gass og offshoretjenester.» I forslaget til stiftelsesdokument fra Lothar Maruhn står følgende i 2: "Selskapets formål er å bidra til økt olje- og gassaktivitet samt bidra til å få etablert offshore virksomhet i Bodøregionen. Gjennom aktivt engasjement skal selskapet også bidra til økt virksomhet innenfor denne bransjen for bedrifter og næringsliv i Bodø regionen." Oppdraget: Sitat: Forslaget fra arbeidsgruppen skal legges fram til politisk behandling så snart som mulig. Det har ikke vært holdt møter i arbeidsgruppen før 16. august. Til dette møtet hadde deltakerne fått tilsendt et grunnkonsept for dannelse av selskapet BGM Offshore AS. Se også vedlagte papirer fra Lothar Maruhn. Maruhn var forhindret fra å møte. Øvrige deltakere i arbeidsgruppen møtte. Fra enkelte i arbeidsgruppen har det framkommet at møtet ble oppfattet som et stiftelsesmøte. Vurderinger Administrative diskusjoner internt i Bodø kommune har berørt en rekke spørsmål som er viktige i forhold til en eventuell selskapsdannelse. Eksempler på dette kan være: Bodø kommunes egne satsinger på Lille Hjartøy, Kvalvikodden og Langstranda med tilhørende DA-finansiering Saltenstrategiene for olje og gass Forholdet til Fauske kommune og de øvrige kommunene i regionrådet Tidligere diskusjoner med Nordland fylkeskommune om bruk DA midler i forhold til innsalg av Bodøregionen i petro-sammenhenger og der Bodøregionens Utviklingsselskap (BRUS), Kunnskapsparken og Universitet i Nordland også inngår Bodø Havns arbeid med sitt nye strategidokumen BGM OffshoreAS sine muligheter til å skape framtidige inntekter for selskapet, størrelse på aksjekapitalen og driftsrammer BGMs oppdrag i forhold til kommunal styring (se forslaget til mandat). Aksjeselskap eller interkommunalt selskap? Kommunal kontra interkommunal styring? Hva vil være den beste løsningen for arbeidet? Aktuelle juridiske og økonomiske forhold Side46

47 Eventuell sammensetting av styret, privat deltakelse i selskapet. M.m. Av kapasitetsmessige årsaker, ferieavvikling, m.m., har det ikke vært mulig å fullføre den interne prosessen med tilstrekkelig tyngde. Oppsummert mener derfor rådmannen at det er en rekke forhold som bør vurderes nærmere før Bodø kommune ev. deltar i stiftelsen av et eget aksjeselskap med det formål som er skissert i forslaget. Saksbehandler: Odd-Tore Fygle Rolf Kåre Jensen rådmann Kyrre Dahl utviklinggsjef Trykte vedlegg: Stiftelsesdokument BMG Offshore Budsjett BMG Offshore Åpningsbalanse BMG Offshore Utrykte vedlegg: Vennligst ikke slett noe etter denne linjen> Side47

48 Samfunnskontoret Dato Løpenr. Arkivsaksnr. Arkiv / /5200 Vedlegg ÅPNINGSBALANSE FOR «BGM Offshore AS» EIENDELER Bankinnskudd NOK Sum eiendeler NOK EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital Aksjekapital NOK Overkurs NOK Sum egenkapital NOK Kortsiktig gjeld Stiftelseskostnader NOK Sum kortsiktig gjeld NOK Sum egenkapital og gjeld NOK Bodø, den 1.oktober Bodø kommune Gildeskål kommune Meløy kommune Bodø Havn KF.. Meløy Næringsutvikling AS. Sjøfossen Næringsutvikling AS Side48

49 Samfunnskontoret Dato Løpenr. Arkivsaksnr. Arkiv / /5200 Vedlegg STIFTELSESDOKUMENT FOR «BGM Offshore AS» Den 1.oktober 2013 ble stiftelsesmøte for «BGM Offshore AS» avholdt i lokalene til Bodø kommune Samfunnskontoret, Teamgården, 8000 Bodø. 1. Stifter Til stede som stiftere var: - Bodø kommune, org.nr. : representert av: - Gildeskål kommune, org.nr. : representert av: - Meløy kommune, org.nr. : representert av: - Bodø Havn KF, org.nr. : representert av: - Meløy Næringsutvikling AS, org.nr.: representert av: - Sjøfossen Næringsutvikling AS, org.nr. : representert av: 2. Selskapets vedtekter 1 Selskapets navn er «BGM Offshore AS», og er et aksjeselskap. 2 Selskapets formål er å bidra til økt olje- og gassaktiviteten samt bidra til å få etablert offshore virksomhet i Bodø regionen. Gjennom aktivt engasjement skal selskapet også bidra til økt virksomhet innenfor denne bransjen for bedrifter og næringsliv i Bodø regionen. Selskapets forretningskontor skal være i Bodø regionen nærmere bestemt i Bodø kommune. 3 4 Selskapets aksjekapital er på NOK fordelt på aksjer pålydende NOK 2/-. Pris pr aksje er NOK 100/-, og NOK 98/- pr aksje føres til overkursfondet. Selskapets styre skal bestå av 3 5 medlemmer. Styret velges for 2 år om gangen. Styrets leder velges av generalforsamlingen. Dersom stemmelikhet ved avstemninger, teller stemmen til styrets leder dobbelt. 5 Side49

50 6 På ordinær generalforsamling skal behandles: 1. Godkjennelse av årsregnskap 2. Fastsettelse av godtgjørelse til styret, og godkjenning av godtgjørelse til revisor. 3. Valgt av styreleder og styremedlemmer. 4. Andre saker som i henhold til lov eller vedtekt hører inn under generalforsamlingen. 7 Ordinær generalforsamling avholdes hvert år innen utgangen av juni måned. Innkallelse til generalforsamling skjer skriftlig med minst en ukers varsel. Forslag fra aksjonærene må for å komme med til behandling på generalforsamlingen, være innlevert skriftlig til styrets leder innen den 15.mai i samme år. 8 Ekstraordinær generalforsamling avholdes hvis styret, revisor eller aksjonærer som representerer minst 10 % av aksjekapitalen krever det. Innkallelse til ekstraordinær generalforsamling må skje med minst 3 dagers varsel. På ekstraordinær generalforsamling kan kun behandles de saker som er nevnt i innkallelsen. Aksjene kan ikke omsettes uten styrets samtykke. Utover denne bestemmelse gjelder inngått aksjonæravtale så lenge denne er gyldig. 10 Selskapets firma tegnes av: - Styrets leder alene. - 2 styremedlemmer i fellesskap. - Styret kan meddele prokura Dersom selskapet blir oppløst faller selskapets aktiva tilbake til aksjonærene i henhold til antall eide aksjer. For øvrig gjelder bestemmelser i gjeldende aksjelov Kostnader ved stiftelsen. Side50

51 Omkostningene ved selskapets stiftelse dekkes av aksjekapitalen/overkursfondet. 4. Selskapets forhold før registrering. Selskapet kan etter stiftelsen, men før registrering i Foretaksregisteret, påta seg forpliktelser, erverve rettigheter og inngå avtaler, herunder dekke egne stiftelseskostnader jfr. Aksjelovens 2-5 og Styret og daglig leder Selskapets styre skal være:. Styreleder. Styremedlem.... Varamedlem Daglig leder skal være Revisor Selskapets revisor skal være. Adresse Org.nr. 7. Åpningsbalanse: Bekreftet åpningsbalanse følger som vedlegg. Selskapet ble stiftet og aksjene tegnet ved stifternes underskrifter på dette dokument. Bodø, den 1.oktober Bodø kommune Gildeskål kommune Meløy kommune Bodø Havn KF Meløy Næringsutvikling AS Sjøfossen Næringsutvikling AS Side51

52 Samfunnskontoret Dato Løpenr. Arkivsaksnr. Arkiv / /5200 Vedlegg BGM Offshore AS - stiftelseskapitalen 2013 Egenkapital/aksjekapital: Antall aksjer Etter stiftelsen så er det ingen av kommunene inkludert Pålydende per aksje kr 2,00 kommunenes selskap som oppnår negativt fleretall. Overkurs kr 98,00 Dette kan være et mål i seg selv at man ved beslutninger Tegningskurs kr 100,00 minst må være tre eiere som går inn for et forslag slik at beslutning kan fattes. Aksjetegning 1.år Eiere: Aksjer Eier % Aksjekapital Overkurs Sum tegningsbeløp Bodø kommune ,34 % kr ,00 kr ,00 kr ,00 Gildeskål kommune ,34 % kr ,00 kr ,00 kr ,00 Meløy kommune ,33 % kr ,00 kr ,00 kr ,00 Meløy Næringsutvikling AS ,00 % kr 3 200,00 kr ,00 kr ,00 Bodø Havn KF ,00 % kr 3 200,00 kr ,00 kr ,00 Sjøfossen Næringsutvikling AS ,00 % kr 3 200,00 kr ,00 kr , ,00 % kr ,00 kr ,00 kr ,00 Emisjoner Selskapet bør ha en funksjonstid på 5 år og etter ar stiftelseskapitalen unntatt aksjekapitalen er oppbrukt bør man gjennomføre en emisjon i selskapet slik at driften sikres år for år. Første emisjon foreslås gjennomført 12 måneder etter starten av selskapet og når nødvendig administrasjon er på plass. Tilførsel egenkapital kr ,00 Antall aksjer Pålydende per aksje kr 2,00 Overkurs kr 98,00 Tegningskurs kr 100,00 Emisjon 2. år Eiere: Tegnet aksjer Tegnet aksjekapital Tegnet overkurs Ny tegnet egenkapital Totalt antall aksjer Ny eier % Ny aksjekapital Ny overkurs Ny total kapital Bodø kommune kr ,00 kr ,00 kr , ,49 % kr ,00 kr ,00 kr ,00 Gildeskål kommune kr ,00 kr ,00 kr , ,49 % kr ,00 kr ,00 kr ,00 Meløy kommune kr ,00 kr ,00 kr , ,49 % kr ,00 kr ,00 kr ,00 Meløy Næringsutvikling AS kr 2 000,00 kr ,00 kr , ,84 % kr 5 200,00 kr ,00 kr ,00 Bodø Havn KF kr 2 000,00 kr ,00 kr , ,84 % kr 5 200,00 kr ,00 kr ,00 Sjøfossen Næringsutvikling AS kr 2 000,00 kr ,00 kr , ,84 % kr 5 200,00 kr ,00 kr , kr ,00 kr ,00 kr , ,00 % kr ,00 kr ,00 kr ,00 Emisjon 3. år Gjennomføres etter samme prinsipp som for emisjonen 2. år og alt etter hvor mye kapital man har behov for. I løpet av 2. eller 3. år kan man også invitere inn nye, andre eier ut fra de mål man ønsker å nå og de resultat man har oppnådd. Men dette bør skje til en høyere tegningskurs enn kr 100/- og helst en kurs mellom kr 200/- og kr 300/- da slipper eksisterende eiere/stiftere å bli "vannet" ut så mye. De skal heller ha en premium for initiativet med å etablere dette selskap og få konkrete tiltak i gangsatt innnenfor olje- og gassnæringen samt offshore virksomhet. Side52

53 Side53

54 Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /9005 L12 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/146 Formannskapet Bystyret Sluttrapport Prosjektplan I "Utredning av Lille Hjartøy" Forslag til innstilling Bystyret godkjenner sluttrapport for prosjektplan I «Utredning av Lille Hjartøy» og saken tas til etterretning. Sammendrag Prosjektplan I «Utredning av Lille Hjartøy» ble etter vedtak i bystyret igangsatt for å få gjennomført regulering av Lille Hjartøy med adkomst og for å få fremlagt et realistisk kostnadsbilde på en mulig fremtidig utbygging. Videre skulle prosjektet utarbeide mulighetsstudie for Lille Hjartøy. Reguleringsplan for Ytre havn Lille Hjartøy ble vedtatt av bystyret i sitt møte i april Det var ikke innkommet klager på reguleringsplanen innen fristens utløp slik at denne planen er gyldig. Totalrammen for prosjektplan I «Utredning av Lille Hjartøy» var satt til 4 millioner kroner eks. mva. Finansieringen for prosjektet innebar bruk av 2 millioner kroner i DA-midler, 1,2 millioner kroner i eget arbeid og kr ,- i egne midler. De endelige økonomiske resultatene viser at eget arbeid inkludert arbeid medgått av styringsgruppen ble 1,3 millioner kroner. Bruk av DA-midler ble 1,975 million, og egne midler på kr ,-. Prosjektets mål og oppgaver er oppnådd. Det vises for øvrig til vedlagte sluttrapport. Side54

55 Saksopplysninger Bystyret behandlet PS 11/126 i møte og fattet følgende vedtak: 1) Prosjektplan I Utredning av Lille Hjartøy godkjennes. Som styringsgruppe velges eksisterende styringsgruppe for Byen og havna prosjektet. 2) Prosjektet gjennomføres som et Offentlig-Privat partnerskap (OPP) hvor private investorer inviteres med i etablering av et driftsog utviklingsselskap med de oppgaver som er definert i prosjektplan I. 3) Forslag til vedtekter for driftsog utviklingsselskapet godkjennes. 4) Rådmannen får tillatelse til å inngå selskapsavtaler mellom stifterne av driftsog utviklingsselskapet. 5) Innstilling av 3 politiske representanter fra Bodø kommune til styret i driftsog utviklingsselskapet delegeres til styringsgruppen. 6) Detaljplanlegging for Lille Hjartøy startes opp. 7) Endelig vedtak om finansiering må gjøres i forbindelse med vedtak i budsjett og økonomiplan; der kostnadene søkes dekket. Det antydes at prosjektet kan tildeles inntil kr ,- av totalbevilgningen gitt av DA Bodø, i tillegg til kommunens interne kostnader. Videre bevilges inntil kr ,- til etablering av driftsog utviklingsselskap som kommunens innskudd/aksjekapital i selskapet. 8) Forslag om videreføring av prosjektets del II fremlegges bystyret for endelig vedtak årsskiftet 2012/2013. Bystyret har i møte den foretatt følgende behandling av sak PS 12/106: a) Bystyret vedtar at prosjektet Utredning av Lille Hjartøy videreføres med begge to adkomstløsningene 1)Via Langskjæret og 2) Via Valen til Kvalvikodden og til Lille Hjartøy. b) Utredninger som skal gjennomføres vil være prosjektering av adkomstløsninger, utarbeidelse av prosjektplan II Utbygging, utarbeide driftsplan for steinuttak, utarbeide mulighetsanalyse av ny indre havn, samt de utredninger som er beskrevet i planprogram for områderegulering av Ytre havn med konsekvensutredning. c) I medhold av plan- og bygningslovens 4-1, godkjenner bystyret utsendelse med offentlig høring av planprogram for områderegulering med konsekvensutredning for Ytre havn, slik det foreligger i vedlegg til saken. Planprogrammet er datert 10. april d) Bystyret vedtar at det på nåværende tidspunkt ikke opprettes et OPP-samarbeid i form av eget driftsog utviklingsselskap for Lille Hjartøy. Beslutning om opprettelse av OPP i form av et eget driftsog utviklingsselskap for Lille Hjartøy avventes til det er foretatt valg av adkomstløsning. e) Prosjektet tilføres inntil kr ,- eks mva og beløpet innarbeides i budsjett 2012 andre tertial. Prosjektets økonomiske ramme settes til 4 millioner kroner eks mva. Vurderinger Prosjektet hadde som mål å kunne gi grunnlag for en politisk beslutning på følgende oppgaver: * Å prosjektere og kostnadsberegne en mulig utvikling av Lille Hjartøy * Å fremskaffe en realistisk plan for en utbygging av Lille Hjartøy * Å utrede en mulighetsstudie ved en utbygging av Lille Hjartøy I tillegg skulle det igangsettes reguleringsarbeid for ytre havn Lille Hjartøy. Jamfør bystyrets vedtak er prosjektet gjennomfør i henhold til økonomisk ramme og tidsfrister. Reguleringsplanen for ytre havn Lille Hjartøy ble vedtatt i bystyrets møte i april Det er ikke innkommet klager på planen, slik at denne er gyldig. Side55

56 Det er utarbeidet en mulighetsstudie for Lille Hjartøy. Denne rapporten er tidligere lagt frem for bystyret til orientering i forbindelse med reguleringsplan for ytre havn Lille Hjartøy. Det er utarbeidet kostnadskalkyler for ulike adkomstsløsninger til Lille Hjartøy. Disse er tidligere fremlagt til orientering til bystyret i forbindelse med reguleringsplan for ytre havn Lille Hjartøy. Det er utarbeidet prosjektplan II «Utbygging av Lille Hjartøy». Det videre arbeid med oppfølging og eventuelt utbygging av Lille Hjartøy er overført fra Byplan til Samfunnskontoret. Prosjektet hadde en økonomisk ramme på 3 millioner, men ble økt til 4 millioner kroner eksklusive mva av bystyret. Finansieringen for prosjektet innebar bruk av 2 millioner kroner i DA-midler, 1,2 millioner kroner i eget arbeid og kr ,- i egne midler. De endelige økonomiske resultatene viser at eget arbeid inkludert arbeid medgått av styringsgruppen ble 1,3 millioner kroner. Bruk av DA-midler ble 1,975 million, og egne midler kr ,-. Det som gjenstår er arkeologiske utgravninger, ytterligere geotekniske grunnundersøkelser og utredninger om miljøprogram for utbygging og drift. Det er behov for ytterligere geotekniske grunnundersøkelser for å kunne få et mer eksakt kostnadsbilde for adkomstløsning. De øvrige undersøkelser og utgravninger er krav som er satt i reguleringsplanen. Konklusjon og anbefaling Vedlagte sluttrapport anbefales tatt til etterretning. Annelise Bolland Byplansjef Rolf Kåre Jensen Rådmann Henrik K. Brækkan Kommunaldirektør teknisk Saksbehandler: Trond Eivind Åmo Trykte vedlegg: Vedlegg 1 Sluttrapport Prosjektplan I "Utredning av Lille Hjartøy" Side56

57 Sluttrapport I Lille Hjartøy Sluttrapport I Lille Hjartøy 2011/2012/2013 «Utredning av Lille Hjartøy» Byplankontoret Bodø kommune Postboks Bodø Prosjektkode: 651 Ansvarskode: 6510/9443 Periode: April 2011 juni 2013 Styringsgruppe: Ordfører Styreleder av Bodø havn KF Leder av komite for plan, næring og miljø 2 fra opposisjonen Rådmann Havnedirektør Prosjektgruppe: Trond Åmo, PL, Byplankontoret Bjørn Føre, byplankontoret Bjørn Håvard Stamnes, teknisk avdeling Svein Ove Moen, kommunalteknisk avdeling Kari Henriksen, Team Bodø Anne-Britt Norø, Team Bodø Roger Jensen, Eiendomskontoret Ingvar Mathisen, Bodø havn Per M. Melgård, Bodø havn Antall prosjektmøter: Antall styregruppemøter: 6 felles møter med hele prosjektgruppen 10 styregruppemøter Antall andre møter: - Plangjennomgangsmøter: 2 - Møte med berørte parter: 3 - Møte med andre/foredrag: 7 Tidsforbruk internt i Bodø kommune/bodø havn KF/Team Bodø KF: Prosjektleder: 50 % stilling Prosjektmedarbeider: Gjennomsnittlig 10 % stilling x 8 deltakere Beregnet gjennomsnittlig tidsforbruk med timesats kr 550,- per time. Bodø kommune Side 1 Side57

58 Sluttrapport I Lille Hjartøy Tidsforbruk internt antall timer med kostnad inkl. sos. kost: Tidsbruk 2011 timepris timer Totalt Trond Åmo ,00 Bjørn Håvard Stamnes ,00 Roger Jensen ,00 Bjørn Føre ,00 Kari Henriksen ,00 Ingvar Mathisen ,00 Per Melgård ,00 Svein Ove Moen ,00 Sum ,00 Tidsbruk 2012 timepris timer Totalt Trond Åmo ,00 Bjørn Håvard Stamnes ,00 Roger Jensen ,00 Bjørn Føre ,00 Annelise Bolland ,00 Ingvar Mathisen ,00 Per Melgård ,00 Svein Ove Moen ,00 Sum ,00 Tidsbruk 2013 timepris timer Totalt Trond Åmo ,00 Knut Kaspersen ,00 Bjørn Føre ,00 Annelise Bolland ,00 Ingvar Mathisen ,00 Per Melgård ,00 Sum ,00 Beregning medgått tid og interne kostnader styregruppe: 7 deltakere a kr 750,- per time med gjennomsnittlig møtelengde 2 timer: 7 x kr 750,- x 2 timer =kr ,- Forberedelse til møter beregnet medgått tid 2 timer: 7 x kr 750,- x 2 timer =kr ,- Antall styremedlemmer 7 Timesats gjennomsnittlig 750 Antall timer per styregruppemøte 2 Antall timer forberedelse 2 Pris per styregruppemøte Styregruppemøter Styregruppemøter Styregruppemøter Totalt antall styregruppemøter 10 Bodø kommune Side 2 Side58

59 Sluttrapport I Lille Hjartøy Totalkostnad styregruppe kr ,- Regnskap Ansvar: 6510/9443 BYPLAN i hele 1000 Funksjon: 301 PLANSAKSBEHANDLING Regnskap Regnskap Regnskap Totalt Prosjekt: 651 LILLE HJARTØY Eget arbeid Styringsgruppe HONORARER ARBEIDSGIVERAVGIFT BEVERTNING KJØP AV TJENESTE I PRODUKSJONEN ANDRE DRIFTSUTGIFTER OPPLÆRING, KURS, KONFERANSEUTGIFTER REISE- OG OPPHOLDSUTG. ANSATTE (OPPG.PL) REISEUTGIFTER,8% MVA IKKEOPPG.PLIKTIG KJØP AV PC OG UTSTYR TIL PC KJØP AV KONSULENTTJENESTER, KONTROLLOPPGAVER KJØP AV TJENESTER FRA ANDRE (PRIVATE) MERVERDIAVGIFT UTENFOR MVA.-LOVEN KONTORMATERIELL BEVERTNING KJØP AV KONSULENTTJENESTER MVA PÅ VEDERLAG, MVA PL ANSKAFF INVESTER Sum kostnad Økonomisk status fra oppstart til mai 2013: Økonomisk resultat Regnskap Budsjett Eget arbeid Styringsgruppe Forbruk eks. mva Totalt Økonomisk resultat Regnskap Budsjett Eget arbeid Styringsgruppe Forbruk inkl. mva Totalt Finansiering Eget arbeid Egen kapital Bodø Havn KF DA Bodø MVA Totalt Egen kapital er nye driftsinntekter Bystyret vedtok i sak PS 12/106 å bevilge prosjektet inntil kr ,- eksklusive mva. Prosjektets ramme er på 4 millioner eksklusive mva. Bodø kommune Side 3 Side59

60 Sluttrapport I Lille Hjartøy Møtevirksomhet i perioden: Møte med: Tid Kommentar Møteplass Salten/ Diskusjon om mulig utvikling av Lille Hjartøy Kunnskapsparken Bodø Kunnskapsparken Bodø / Diskusjon om mulig utvikling av Lille Hjartøy Møteplass Salten Petro Arctic Diskusjon om muligheter innen petro Møteplass Salten Diskusjon om Lille Hjartøy Møteplass Salten Diskusjon om Lille Hjartøy Bodø Næringsforum Foredrag om planer for Ytre havn Lille Hjartøy Odd Fellow Bodø Foredrag om planer for Ytre havn Lille Hjartøy Møteplass Salten Orienteringsmøte Nordasfalt / Økonomistyring Drøftingsmøte om Kvalvikodden og presentasjon om tanker for utvikling av deres område Bodø Rotary Club Foredrag om planer for Ytre havn Lille Hjartøy Anbudskonferanse Orientering om anbud utlyst Brukerkonferanse Informasjonsmøte med brukere av biled i Nyholmsundet og med Kystverket Møteplass Salten Informasjonsmøte om utviklingen i prosjektet Norstone / Nordasfalt Informasjonsmøte og drøfting om mulig fremtidig utvikling av Lille Hjartøy Delrapporter utarbeidet i perioden: - Mulighetsstudie, Bodø kommune/team Bodø/Bodø havn - Bølge- og straumanalyse, Sintef - Rapport Offentlig Privat-Partnerskap (OPP), Bedriftskompetanse - Visualisering mulig utbygging av Lille Hjartøy (video), Multiconsult - Geoteknisk vurdering av utbyggingsområder, Multiconsult - Planprogram Ytre havn Lille Hjartøy, Bodø kommune - Arkeologisk rapport Lille Hjartøy, Tromsø Museum/Nordland fylkeskommune Studiereiser utført i perioden: - Tananger, møte med Risavika havn mai Deltakelse på ONS, Aberdeen august Kristiansund, møte med Kristiansund kommune og KNUS (Kristiansund nærings- og utviklingsselskap AS) februar Kristiansand, møte med Kristiansand kommune og Vestbase februar Tananger, møte med Norsea Group juli Tananger, møte med Asco juni Deltakelse på ONS, Stavanger august 2012 Vedtak i Bodø bystyre: Bystyret behandlet PS 11/126 i møte og fattet følgende vedtak: 1) Prosjektplan I Utredning av Lille Hjartøy godkjennes. Som styringsgruppe velges eksisterende styringsgruppe for Byen og havna prosjektet. 2) Prosjektet gjennomføres som et Offentlig-Privat partnerskap (OPP) hvor private investorer inviteres med i etablering av et driftsog utviklingsselskap med de oppgaver som er definert i prosjektplan I. 3) Forslag til vedtekter for driftsog utviklingsselskapet godkjennes. 4) Rådmannen får tillatelse til å inngå selskapsavtaler mellom stifterne av driftsog utviklingsselskapet. Bodø kommune Side 4 Side60

61 Sluttrapport I Lille Hjartøy ) Innstilling av 3 politiske representanter fra Bodø kommune til styret i driftsog utviklingsselskapet delegeres til styringsgruppen. 6) Detaljplanlegging for Lille Hjartøy startes opp. 7) Endelig vedtak om finansiering må gjøres i forbindelse med vedtak i budsjett og økonomiplan; der kostnadene søkes dekket. Det antydes at prosjektet kan tildeles inntil kr ,- av totalbevilgningen gitt av DA Bodø, i tillegg til kommunens interne kostnader. Videre bevilges inntil kr ,- til etablering av driftsog utviklingsselskap som kommunens innskudd/aksjekapital i selskapet. 8) Forslag om videreføring av prosjektets del II fremlegges bystyret for endelig vedtak årsskiftet 2012/2013. Bystyret har i møte den foretatt følgende behandling av sak PS 12/106: a) Bystyret vedtar at prosjektet Utredning av Lille Hjartøy videreføres med begge to adkomstløsningene 1)Via Langskjæret og 2) Via Valen til Kvalvikodden og til Lille Hjartøy. b) Utredninger som skal gjennomføres vil være prosjektering av adkomstløsninger, utarbeidelse av prosjektplan II Utbygging, utarbeide driftsplan for steinuttak, utarbeide mulighetsanalyse av ny indre havn, samt de utredninger som er beskrevet i planprogram for områderegulering av Ytre havn med konsekvensutredning. c) I medhold av plan- og bygningslovens 4-1, godkjenner bystyret utsendelse med offentlig høring av planprogram for områderegulering med konsekvensutredning for Ytre havn, slik det foreligger i vedlegg til saken. Planprogrammet er datert 10. april d) Bystyret vedtar at det på nåværende tidspunkt ikke opprettes et OPP-samarbeid i form av eget driftsog utviklingsselskap for Lille Hjartøy. Beslutning om opprettelse av OPP i form av et eget driftsog utviklingsselskap for Lille Hjartøy avventes til det er foretatt valg av adkomstløsning. e) Prosjektet tilføres inntil kr ,- eks mva og beløpet innarbeides i budsjett 2012 andre tertial. Prosjektets økonomiske ramme settes til 4 millioner kroner eks mva. Vedtak i Komite for plan, næring og miljø: Komitè for plan, næring og miljø har i møte , under PS 12/61, behandlet overnevnte sak med følgende vedtak: I medhold av plan- og bygningslovens 4-1, og delegert myndighet fastsetter komite for plan, næring og miljø planprogram for områderegulering og konsekvensutredning for Ytre havn Lille Hjartøy, slik det foreligger i vedlegg til saken supplert med innspillene til Statens vegvesen om trafikksikkerhet. Planprogram for ytre havn Lille Hjartøy er av dato Sluttkommentarer Utredning av Lille Hjartøy er et delarbeid under bypilaren "Byen og havna"s delprosjekt 3. Bystyret vedtok å igangsette et utredningsprosjekt med sikte på å få frem et realistisk kostnadsbilde og få vedtatt en reguleringsplan for adkomst til Lille Hjartøy i sak 11/ reguleringsplan med planprogram og KU vedtatt april gjennomført geotekniske grunnundersøkelser - foretatt ny havneutredning for eventuelt nytt havneavsnitt - utarbeidet mulighetsstudie for Lille Hjartøy - utarbeidet miljøundersøkelse- og analyse av tiltaket - utarbeidet kostnadsoverslag over adkomstløsninger - utarbeidet rapport om andre mulige adkomstløsninger - utarbeidet bølge- og straumanalyse - utarbeidet driftsplan for masseuttak - utarbeidet rapport om Offentlig-privat partnerskap - gjennomført arkeologisk forstudie på Lille Hjartøy - foretatt masseberegninger Bodø kommune Side 5 Side61

62 Sluttrapport I Lille Hjartøy gjennomført nettverksbygging og foretatt undersøkelser for interesse av utbygging Prosjektet hadde som mål å kunne gi grunnlag for en politisk beslutning på følgende oppgaver: * Å prosjektere og kostnadsberegne en mulig utvikling av Lille Hjartøy * Å fremskaffe en realistisk plan for en utbygging av Lille Hjartøy * Å utrede en mulighetsstudie ved en utbygging av Lille Hjartøy Prosjektet skulle samkjøres med byplankontoret i forhold til å berede grunnen for iverksetting av reguleringsplan for Lille Hjartøy med fastlandsforbindelse. Prosjektet har oppnådd de forventede resultater i henhold til planen. Det foreligger godkjent reguleringsplan for Lille Hjartøy og adkomst til øya. Det foreligger en realistisk kostnadskalkyle for en fremtidig utbygging av Lille Hjartøy. Det foreligger forslag til vedtekter til et driftsog utviklingsselskap. Det foreligger prosjektplan II "Utbygging av Lille Hjartøy". Det er imidlertid ikke igangsatt en utbygging av Lille Hjartøy. Årsaken til at det ikke er igangsatt en utbygging av Lille Hjartøy består i hvordan utbyggingen skal finansieres og med hvilke partnere som skal delta i et slikt prosjekt. Prosjektet skulle utarbeide en plan for det videre arbeidet - og dette arbeidet er utført. Prosjektets totale ramme var på 5 millioner kroner inkl. mva / 4 millioner kroner eks mva. Prosjektets forbruk inkl. mva er på nærmere 4,7 millioner kroner og eks mva 4,06 millioner kroner. Prosjektet har bidratt til å øke forståelsen av hvilke utfordringer man står ovenfor i et nytt ubebygget område. Prosjektet har vært krevende og komplekst både med hensyn til de oppgaver som måtte løses og ny løsninger som ble lansert under prosessen. Viktigheten av dokumentasjon på valg som ble foretatt for å kunne etterprøve valgene i etterkant kan undervurderes eller bør ikke underkommuniseres. Samtidig har det vært svært nyttig å ha hatt øverste politisk og administrativ ledelse i styringsgruppen både for at de skal få inngående kunnskap til prosjektets utvikling, men og så for at det politiske miljø skulle få større forståelse av ulike problemstillinger som må løses. Prosjekt I «Utredning av Lille Hjartøy» har gjennomført de oppgaver som var satt innen de tidsfrister og innen økonomiske rammer som Bystyret hadde vedtatt. Prosjekt I har således oppfylt målsettingen om å gi et mest mulig realistisk kostnadsbilde for en fremtidig utbygging av Lille Hjartøy. Det som bør videre gjennomføres er å få gjennomført ytterligere geotekniske grunnundersøkelser og forta ny kostnadsvurdering ut fra resultatene fra de nevnte undersøkelsene. Det bør videre igangsettes arbeid med å få en oppstart av utbygging av Lille Hjartøy da med fergedrift for senere å bygge en fastlandsforbindelse til Lille Hjartøy. Prosjektet har gjennomført det oppdrag som ble gitt med et vellykket resultat. Prosjektet har klart å holde både tidsramme og kostnadsramme. Bodø kommune Side 6 Side62

63 Byteknikk Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /82 Q50 Saksnummer Utvalg Møtedato Formannskapet 28. august Bystyret 12. september Parkeringsanlegg under grunnen i Rådhusparken/Solparken - Vurdering av mulighetsstudien Forslag til innstilling Alternativ I: Videre planlegging for realisering av parkeringsanlegg under grunnen i Rådhusparken/Solparken stilles i bero inntil arbeidet med kommende økonomiplan er ferdigstilt og beslutning rundt nytt Rådhuskvartal er fattet. Alternativ II: 1. Det vedtas å iverksette videre planlegging for realisering av et parkeringsanlegg under grunnen i Rådhusparken/Solparken. 2. Vedr. dimensjonering og antall p-plasser velges Alternativ B (ca. 365 biloppstillingsplasser på to plan) som utgangspunkt for et konkurransegrunnlag for totalentreprise. 3. Prosjektet finansieres ved forskuttering fra parkeringsfondet. Finansering avklares i budsjett 2014 og økonomiplan Opsjonen for å videreutvikle et parkeringsanlegg på kvartal 99 senere i tiden opprettholdes. Sammendrag Bakgrunn for saken er bystyrets vedtak i sak 13/24 «Parkeringsanlegg under grunnen i Rådhusparken/Solparken igangsetting av planlegging og føringer», om å iverksette et planarbeid for realisering av et parkeringsanlegg under grunnen i Rådhusparken/Solparken. Saken omhandler vurdering av mulighetsstudien m/ulike løsningsforslag samt framdrift. Materialet som ble levert til saksframleggets utarbeidelse (3 ulike løsninger samt kostnadsestimat) er gjennomgått og godkjent som verdifullt grunnlag for å ta videre beslutninger. Utført grunnundersøkelse viser at arealet er bra egnet for et anlegg med inntil 3 etasjer under bakken. Med bakgrunn i den økonomiske utredningen prosjekt «Framtida vårres» som Rådmann for tiden foretar, anbefaler rådmannen alternativt at det videre arbeid og ressursbruk knyttet til Side63

64 parkeringsanlegg under Rådhusparken/Solparken avventes og sees i nær sammenheng med beslutningen rundt eventuelt nytt Rådhuskvartal. Saksopplysninger Bakgrunn Med bakgrunn i tidligere utførte behovsberegninger (se: PS 13/24) ble det gitt i oppdrag å utarbeide parkeringsløsninger med ulike antall parkeringsplasser. Minste antall parkeringsplasser ble satt til 330 stk. Mulighetsstudien omfatter derfor 3 alternative løsninger med varierende antall plasser. Innog utkjøring er avhengig av anleggets størrelse, og er foreslått med tre/fire kjørefelt m/reversible midtre kjørefelt. Størrelsen på P-anlegget kan skaleres gjennom bruk av moduler på 7,5m. Dette tilsvarer ca. 48 parkeringsplasser når det skaleres ned/opp over hele anleggets bredde (ved/to plan). Prinsensgate er foreslått som innfartsåre/adkomst til anlegget. Denne gaten har kortest avstand til samleveier og hovedvegnett, maksimal trafikksikkerhet, best mulig avvikling og minst mulig konflikter med følsom bruk (boliger, fredningsbestemmelser, etc.). Hoved ut-/inngang for fotgjenger er foreslått på høyden av plan 1 og gjennom rådhusets kjelleretasje og ligger dermed nærmest mulig sentrum (rett foran Kongeparken). Universell utformet adkomst til sentrum og rådhuset er ivaretatt. Gangavstand fra ut-/inngang til Stormen, Kulturkvartalet blir ca. 300m, og gjennom glasshuset 1/3 under tak. Figur 1: Snitt, gangkulvert gjennom rådhusets kjelleretasje Det er tenkt at anlegget skal ha biloppstillingsplasser i størrelse 2,50m x 5,00m. Bredden av kjørebanen er beregnet til 6,50m 7,20m. Antallet av ordinære parkeringsplasser kan bli noe redusert som følge av plasser som reserveres for forflytningshemmede (kun på plan 1) og tekniske installasjoner (plan 1 og 2). Anlegget er tenkt fullstendig belyst og med hvit maling for å få best mulig virkning i forhold til trygghetsfølelse og sikkerhet. Målet er å få anlegget innbydende og brukervennlig. Side64

65 Om saken behandles rask kan et garasjeanlegg under Rådhusparken/Solparken realiseres til ca. mai Opparbeiding av parkanlegg til mai Alternativene* Alternativ A: P-hus med maks utstrekning og størrelse, og ca. 690 biloppstillingsplasser på to plan. Bomsystem med fire kjørefelt, de to midtre feltene kan gjøres reversible. Størrelsen på Panlegget kan skaleres ned med 48 biloppstillingsplasser per modul på 7,5 m. Dersom P-anlegget begrenses til akse N i sør (se skisse), vil P-anlegget få ca. 498 biloppstillingsplasser. Alternativ B: P-hus med utstrekning begrenset til området nord for Prinsens gate, og ca. 365 biloppstillingsplasser på to plan. Bomsystem med tre kjørefelt, det midtre kjørefelt gjøres reversibelt. Alternativ C: P-hus med maks utstrekning, og ca. 340 biloppstillingsplasser på ett plan. Bomsystem med tre kjørefelt, det midtre kjørefelt gjøres reversibelt. Side 65

66 *Vennligst se vedlegget for mer informasjon. Kostnader Kostnadene er basert på erfaringstall fra tilsvarende prosjekter. For bygningsmessige arbeider er kostnaden satt noe lavere pr. m² for et bygg i to etasjer sammenlignet med en løsning med bare en etasje. Beregningen er foreløpig skjønnsmessig vurdert ut fra antakelsen om at grunnforholdene er relativt gode og ikke gir uforholdsmessig store tilleggskostnader ved dypere byggegrop. Angitte m²priser på VVS- og elektrotekniske arbeider er like for de tre alternativene. Det er forutsatt at prosjektet for rehabilitering av Rådhusparken/Solparken ivaretar kostnader for «utomhus». De derfor satt til kr. 0. Alternativ Rammekostnad Kvadratmeterpris Byggekostnad per plass (Grunnkalkyle + reserve) A (690 pl. 2 plan) kr ,- kr ,- kr ,- B (365 pl. 2 plan) kr ,- kr ,- kr ,- C (340 pl. 1 plan) kr ,- kr ,- kr ,- Tabell 1: Kostnadsoverslag (Se vedlegg for mer informasjon) Forhold til planverk Garasjeanlegg under bakken i Solparken/Rådhusparken er ikke i tråd med overordnet plan, og utløser krav om reguleringsplan. Reguleringer er under arbeid, og det er gitt varsel om oppstart. Vurderinger Adkomst/Trafikkbelastning Alle foreslåtte løsninger tilbyr underjordisk adkomst til rådhuset samt hoved ut-/inngang for fotgjenger som ligger nærmest sentrum og Stormen, Kulturkvartalet. Dette virker svært attraktivt både for jobb- og fritidsparkering. Parkeringsrekkene er bevisst laget vinkelrett på Prinsens gate og Kongens gate, slik at gående mot sentrum ikke skal måtte krysse parkeringsrekker. Dette er gunstig både med hensyn til komfort/bekvemmelighet og sikkerhet. Bomsystem med tre til fire kjørefelt, med reversible felt i midten, ansees som effektiv løsning for rask tømming av anlegget ved behov. Tosidig utkjøring via Prinsensgate, i retning mot Hålogalandsgata og Bankgata, gir gode muligheter for trafikkavvikling. Sentrum samt Sjøgata blir uberørt. Kollektivtrafikken blir ikke påvirket negativt. Adkomst til anlegget fra to sider betraktes som meget attraktiv. Ved toplans anlegg forutsettes rampe til P2 (nedre plan) rett under rampen fra gateplan til P1. Nedre del av rampen til P2 kan gjøres smalere enn nedre del av rampen til P1, ettersom det ikke blir noe bomsystem på nedre plan. Størrelse/Behov Størrelse og geometri for disponibelt areal gir et godt utgangspunkt for oppbygging av et parkeringsanlegg. Det er ennå stor fleksibilitet med hensyn til plassering og størrelse. Eksempelvis kan anlegget flyttes nærmere Posthuset eller nærmere Domkirka, avkortes mot Rensåsgata, bygges Side66

67 med ett eller to plan. Dersom P-anlegget etableres med utstrekninger som skissert kan vi få fra ca. 340 biloppstillingsplasser til ca. 690 biloppstillingsplasser. Minimumsbehovet (ca. 330 pl.) er dekket gjennom alle 3 alternativer. Pr. i dag er det svært usikkert om byen vil ha behov for et anlegg med 690 biloppstillingsplasser (Alternativ A). Både alternativ B (365) og C (340) dekker forventet maksimal-etterspørsel om parkeringsplasser. Fordelen med alternativ B er at anlegget er begrenset til Rådhusparkens areal. Dette medfører at rehabilitering av Solparken kan skje mens garasjeanlegget bygges. Dermed er det kun overflaten til Rådhusparken som må ferdigstilles etter bygging av garasjen. Målet om å bli ferdig innen mai 2016 er dermed noe mer realistisk. Gjennomføring Prosjektet er godt egnet som totalentreprise. Estetikk Skissene samt eksempelbilder er del av mulighetsstudien. Det må presiseres at det må legges vekt på god arkitektonisk utforming av bl.a. trappehusene som f.eks. kommer opp rundt parkene. De må utformes både i form og materialvalg slik at de passer inn i området og tilpasses bygningsmasse. Minste antall av trappehusene i alternativ B. Dette er en stor fordel, både for estetikken og for utforming av parken. Kostnader og mulige bidrag til gjennomføring (Se: PS 13/24) Konklusjon og anbefaling Konklusjon Det generelle løsningsforslaget er meget gunstig som parkeringsløsning til sentrum og Stormen, Kulturkvartalet samt til rådhusets behov. Foreslått adkomst-løsning for fotgjenger er attraktiv og svært sentralt. Adkomst for biler via Prinsensgate unngår sentrum og berører samtidig ikke ren boligbebyggelse. Det finnes per i dag ikke alternativer til å bruke Bankgata og Hålogalandsgata som innfartsårene, dvs. at denne løsningen må godtas ved plassering av et parkeringsanlegg v/rådhuset. Oppsummert er det lite sannsynlig at byen behøver et anlegg med mer enn 500 plasser nå, men konkrete overordnete føringer mangler. Behovet må skaleres realistisk slik at det skilles mellom jobb-/serviceparkering og kvelds-/fritidsparkering. Det er lite sannsynlig at større arrangement v/stormen, Kulturkvartalet overlapper med dagsparkering som er tilknyttet jobb, service og næring i sentrum. Et rent regnestykke er dermed ikke egnet som grunnlag for å dimensjonere parkeringsanlegget. Samtidig kan det betraktes som ulempe å berøre Solparken i for stor grad med et anlegg (her finnes bl.a. trær som er verd å bevare). Derfor anbefales det å videreutvikle en parkeringsløsning som tilsvarer løsning B (ca. 365 pl. 2 plan) hhv. løsning A begrenset til akse N i sør (ca. 498 pl. 2 plan). Å dimensjonere et anlegg mindre en løsning B vil være dårlig utnyttelse av arealet og det blir dyrere per plass. Opsjonen for å videreutvikle et parkeringsanlegg på kvartal 99 senere bør opprettholdes. Det må tas stilling til prosjektet om underjordisk parkering omgående, for å få avklart: evt. dekning av parkeringsbehovet for Stormen, Kulturkvartalet. videre føringer til Solparken-prosjektet. evt. dekning av parkeringsbehovet for planlagt nytt Rådhus. Side67

68 erstatning for eksisterende parkeringsplasser som fjernes ved planlagt oppgradering av Solparken og Rådhusparken. evt. erstatning for eksisterende parkeringsplasser i bykjernen som forsvinner som følge av nye bygg og tiltak (inkl. ny parkeringsordning og bypakkeprosjektene)*. *Parkeringsplasser i bykjernen som forsvinner som følge av nye bygg og tiltak. Dette avgrenses til offentlige parkeringsplasser, slik at plasser på kaia som Bodø Havn leier ut samt private plasser ikke regnes med. Dessuten regnes ikke med de plassene som Kulturkvartalet og nytt Rica-hotell er pålagt å erstatte. Følgende plasser forsvinner: Storgata mellom Prof. Schyttes gate og Sandgata (ny gågate): 17 Storgata mellom Sandgata og Hålogalandsgata (ny gågate): 9 Storgata mellom Hålogalandsgata og havna (ny gågate): 22 Mellom Radisson Blue og Sandkaia: 9 Dronningens gate mellom Torvgata og Prof. Schyttes gate (buss): 9 Sum 66 Det mangler oversikt over plasser som eventuelt forsvinner som følge av ny parkeringssoneordning, heller ikke Bypakke-prosjektene. Anbefaling Med bakgrunn i den økonomiske utredningen prosjekt «Framtida vårres» som Rådmann for tiden foretar, anbefales det å avvente videre arbeid og ressursbruk knyttet til parkeringsanlegg under Rådhusparken/Solparken. Ettersom utviklingen av parkeringsanlegg også henger nøye sammen med beslutningen rundt eventuelt nytt Rådhuskvartal vil det være fordelaktig å avvente også denne beslutningen før ytterligere ressurser legges ned i den videre planleggingen av parkeringsanlegget. Alternativt tilrås det å iverksette videre planlegging for realisering av et parkeringsanlegg under grunnen i Rådhusparken/Solparken dimensjonert for ca. 365 biloppstillingsplasser på to plan som utgangspunkt for et konkurransegrunnlag for totalentreprise. Prosjekteringskostnadene finansieres ved forskuttering fra parkeringsfondet. Finansering for øvrig avklares i økonomiplan Saksbehandler: Marcus Zweiniger Rolf Kåre Jensen Rådmann Henrik K. Brækkan Kommunaldirektør Trykte vedlegg: Mulighetsstudie Parkering Rådhusparken Side68

69 Utrykte vedlegg: Grunnundersøkelse <Vennligst ikke slett noe etter denne linjen> Side69

70 Datarapport fra grunnundersøkelser Bodø Kommune Rådhusparken, Bodø Oppdrag G-rap Dato: DIVISJON GEO & MILJØ, TRONDHEIM Side70

71 Fylke Byggherre Nordland Kommune Bodø Sted Bodø UTM (Euref 89, sone 33) Oppdragsgiver Bodø Kommune Oppdrag formidlet av Rambøll Norge AS, avd. Bodø ved Geir Grimstad Oppdragsreferanse Oppdragsbekreftelse av Antall sider 5 Tegn.nr Bilag.nr. - Antall tillegg 1 Prosjekt-tittel Rådhusparken, Bodø Rapport-tittel Grunnundersøkelser Datarapport Oppdrag nr: Rapport nr: 01 Rev: Dato: Kontr: BKN Oppdragsleder: Marit Bratland Pedersen Utarbeidet av: Marit Bratland Pedersen SAMMENDRAG Bodø Kommune planlegger oppgradering av Rådhusparken og Solparken i Bodø sentrum. I den forbindelse skal muligheten for et underjordisk parkeringsanlegg under parkarealet utredes. Som grunnlag for vurdering av parkeringsanlegget er det utført grunnundersøkelser i Rådhusparken, med formål å kartlegge fjelloverflaten. Feltundersøkelsene er utført i perioden og Det er benyttet hydraulisk borerigg av type Geotech 607. I alt er følgende feltundersøkelser utført: 17 totalsonderinger i 4,6 til > 20,6 m løsmasse 16 av boringene er utført med innboring i fjell for bestemmelse av fjellnivå Totalsonderingene indikerer faste masser ned til fjell. Det er ikke tatt opp prøver for klassifisering av løsmassene. Rambøll Norge AS NO MVA Arkiv ref.: M:\2013 Oppdrag\Geo\ Rådhusparken, Bodø\7-PROD\Datarapport\Enkeltfiler\G-rap docx Side71

72 - 2 - INNHOLD 1 INNLEDNING Prosjekt Oppdrag Innhold UNDERSØKELSER Feltundersøkelser Oppmåling Resultater GRUNNFORHOLD Løsmasser Fjell... 5 TEGNINGER Tegn. nr. Rev. nr. Tittel Målestokk 101 Oversiktskart 1: Situasjonsplan 1: Totalsondering punkt 1 2 1: Totalsondering punkt 3 5 1: Totalsondering punkt 6 7 1: Totalsondering punkt 8 9 1: Totalsondering punkt : Totalsondering punkt : Totalsondering punkt : Totalsondering punkt : 200 TILLEGG I Markundersøkelser Rambøll Norge AS NO MVA Side72

73 - 3-1 INNLEDNING 1.1 Prosjekt Bodø Kommune planlegger oppgradering av Rådhusparken og Solparken i Bodø sentrum. I den forbindelse skal muligheten for et underjordisk parkeringsanlegg under parkarealet utredes. 1.2 Oppdrag Som grunnlag for vurdering av parkeringsanlegget er det utført grunnundersøkelser i Rådhusparken, med formål å kartlegge fjelloverflaten. 1.3 Innhold Rapporten inneholder resultater fra utførte grunnundersøkelser. 2 UNDERSØKELSER 2.1 Feltundersøkelser Feltundersøkelsene er utført i perioden og Det er benyttet hydraulisk borerigg av type Geotech 607. I alt er følgende feltundersøkelser utført: 17 totalsonderinger i 4,6 til > 20,6 m løsmasse 16 av boringene er utført med innboring i fjell for bestemmelse av fjellnivå Plasseringen av borpunktene er vist på situasjonsplanen, tegning nr 102. Feltundersøkelsene er nærmere beskrevet i tillegg I bak i rapporten. Rambøll Norge AS NO MVA Side73

74 Oppmåling Borpunktene er satt ut og målt inn av Novatek AS, tabell 1 (Euref89, sone 33). Tabell 1 Punkt x y h * * punktet er boret i etterkant av Novateks innmåling, og er derfor innmålt i forhold til de omkringliggende punktene og koordinatfestet ut fra digitalt kart. 2.3 Resultater Plassering av boringene er vist på situasjonsplanen, tegning nr 102. Boringene er vist med symboler for type boring, samt angivelse av terrenghøyde, fjellkote og boredybde. Boreresultatene fra totalsonderingene er framstilt grafisk på tegning nr Rambøll Norge AS NO MVA Side74

75 - 5-3 GRUNNFORHOLD 3.1 Løsmasser Totalsonderingene indikerer faste masser ned til fjell. Det er ikke tatt opp prøver for klassifisering av løsmassene. Løsmassetykkelse er vist i tabell Fjell 16 av de utførte boringene er utført med innboring i fjell, for fastsettelse av nivå på fjelloverflata. Registrert fjellnivå er vist i tabell 2. Tabell 2 Punkt Tykkelse løsmasser [m] Fjellkote 1 18,3-1,9 2 15,4 1,3 3 14,9 1,7 4 9,1 7,4 5 8,7 7,8 6 8,2 8,3 7 7,7 8,9 8 7,4 9,2 9 6,4 10,1 10 8,0 8,7 11 7,6 9,0 12 5,9 10, ,7 2,6 14 > 20, ,5-1,2 16 4,6 12, ,3 3,0 Rambøll Norge AS NO MVA Side75

76 Oppdrag nr Målestokk: 1: Status: Rådhusparken, Bodø Bodø kommune P.B Mellomila 79 N-7018 Trondheim TLF: FAX: MBP BKN MBP Rev. Dato Tekst Utarb Kontr Godkj Kartblad (M711): BODØ 2029 IV UTM-ref. (Euref89, sone 33): Tegning nr. 101 Rev. 0 Side76

77 Side MBP BKN MBP REV. DATO TEGNINGSSTATUS ENDRING Datarapport TEGN KONTR GODKJ Rambøll AS - Region Midt-Norge P.b Sluppen Mellomila 79, N-7493 Trondheim TLF: FAX: OPPDRAG Rådhusparken, Bodø OPPDRAGSGIVER INNHOLD Situasjonsplan Totalsondering OPPDRAG NR MÅLESTOKK 1:500 (A2) BLAD NR. TEGNING NR. Bodø kommune AV REV.

78 Side MBP BKN MBP REV. DATO ENDRING TEGN KONTR GODKJ TEGNINGSSTATUS Datarapport Rambøll Norge AS - Region Midt-Norge P.B Mellomila 79, N-7018 Trondheim TLF: FAX: OPPDRAG Rådhusparken, Bodø OPPDRAGSGIVER Bodø kommune INNHOLD Totalsondering punkt 1-2 OPPDRAG NR MÅLESTOKK 1:200 BLAD NR. AV TEGNING NR. REV

82 Side MBP BKN MBP REV. DATO ENDRING TEGN KONTR GODKJ TEGNINGSSTATUS Datarapport Rambøll Norge AS - Region Midt-Norge P.B Mellomila 79, N-7018 Trondheim TLF: FAX: OPPDRAG Rådhusparken, Bodø OPPDRAGSGIVER Bodø kommune INNHOLD Totalsondering punkt OPPDRAG NR MÅLESTOKK 1:200 BLAD NR. AV TEGNING NR. REV

86 Side86

87 Avdeling for oppvekst og kultur Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /4848 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/148 Formannskapet Bystyret Saltvern fellesskap - arealknapphet og mulige løsninger Forslag til vedtak 1. Arealknapphet ved Saltvern fellesskap søkes løst gjennom nybygg tilknyttet Saltvern skole 2. Eksisterende investeringsmidler, bevilgning i 2014 og forskuttering fra 2015 tilføres prosjektet. Øvrige kostnader vurderes i budsjett for Bygget søkes ferdigstilt til skoleåret Vurdering av ny skole på Rønvikjordene utsettes til 2015 eller Sammendrag Saltvern felleskap er et tilbud til elever med særlige behov tilknyttet og som del av Saltvern skole. Fellesskapet har og krever personale med spesialkompetanse innen de ulike behov. Tilbudet er arealkrevende. Økt elevtall og mer omfattende diagnoser krever mer plass. Saksopplysninger I september 1992 vedtok bystyret at det skulle bygges et bygg mellom daværende Saltvern barneskole og Saltvern ungdomsskole som blant annet skulle huse såkalt forsterket enhet ved Saltvern barneskole for inntil 10 elever. Som en følge av dette ble Symra skole nedlagt og elevene ble overført til Saltvern barneskole fra høsten Elevgruppen blir stadig mer kompleks mht multifunksjonshemming og behovet for arealer tilpasset til hver elevs behov har økt. Noen av elevene holder nå til i østfløyen på skolen, i et areal som opprinnelig ikke er skreddersydd til formålet. Flere alternativer har vært vurdert innen skolens nåværende rammer, uten å lykkes. Fra høsten 2013 øker elevtallet med en elev slik at totalt antall elever blir 9. Midlertidig tilførsel av areal for kommende skoleår er løst internt på skolen. Tilsvarende enheter i andre kommuner tilsier et areal på ca. 300m2 for elever, mot 180m2 på Saltvern. Vurderinger Noen elever i grunnskolen har behov som vanskelig lar seg løse innenfor ordinært tilpasset skoledrift. Elevene har også til dels svært ulike behov, både pedagogisk og i med hensyn til fysisk tilrettelegging. Det stilles store krav til lærerkompetanse og arealutforming. Av den grunn har man valgt å samordne denne kompetansen i det som i dag heter Saltvern fellesskap. Dermed har de også Side87

88 mulighet til å delta i skolens øvrige virksomhet og i elevsamvær. Aldersgruppen er i dag 9-15 år. Ved å samordne tilbudet på en 1-10 skole, kan man ta imot grunnskoleelever i alle aldre. Dagens areal er på 180m2. I Trondheim har en lignende enhet 300m2 for tilsvarende elevtall. Forstudie konkluderer med at denne modellen innfrir krav både innen fleksibel organisering og pedagogiske utviklingsrammer. En prosess med deltakelse fra skolen, tillitsvalgt, Ok-avdelingen og Tjenestebygg har i første halvår 2013 vurdert potensiale for utbygging av enheten, internt arealveksling og ev. flytting til Østbyen. Skolen har involvert de foresatte, som aktivt og positivt har bidratt. Et nytt bygg på ca. 300m2 på sområdet hvor tidl. vaktmesterbolig nå står, fysisk tilknyttet skolen, er foreløpig antatt å være den beste løsningen. Bystyret har bevilget kr 3.0 mill. inneværende år. I økonomiplanen er det avsatt kr 3.0 mill. i 2014 og kr 3.5. mill. i 2015 til Rønvik/Saltvern skolestruktur. Midlerne til skolestruktur Rønvik/Saltvern hadde som mål å øke kapasiteten i området for både Saltvern og Rønvik skole ved å ta i bruk helsebygget ved Rønvik skole. Ved den foreslåtte løsning i dette saksfremlegg økes den samlede kapasitet i Saltvern og Rønvik, men på Saltvern skole, da de nåværende lokaler (180 kvm) til fellesskapet kan anvendes til ordinær undervisningslokaler for Saltvern skole. Dette betyr også at vurderingen om ny skole på Rønvikjordene kan utsettes 1-2 år. Jevnfør skolestruktursaken for Rønvik/Saltvern skulle ny skole vurderes i Et nybygg av denne utforming og størrelse antas å koste ca kr 9.0. mill, avhengig av bl.a. entreprisemodell inkludert tilpasning av lokale til helsesøstertjenesten som nå er i den tidl. vaktmesterboligen. Konklusjon og anbefaling Nåværende lokaler til Saltvern fellesskap tilfredsstiller ikke behovet til elever og tilsatte, hverken arealmessig, organisatorisk eller teknisk. Økt elevtall krever i tillegg mer areal. Det ligger betydelig erfaring og kompetanse, både pedagogisk og organisatorisk i Saltvern skole med Saltvern felleskap. Et tidsmessig nybygg på skolens område, tilpasset dagens krav med plass for inntil 12 elever, vil imøtekomme de behov skolen og de foresatte stiller for denne gruppen. Det anbefales en prosess rundt arealbehovet med sikte på en løsning ferdigstilt til skoleåret Kostnader dekkes innenfor bevilgende midler for 2013 og i budsjett for 2014 og Saksbehandler: Dagfinn Krog Trykte vedlegg: 1 planskisse tilbygg Rolf Kåre Jensen Rådmann Arne Øvsthus kommunaldirektør Side88

89 1.2 m 10.1 m 4.2 m NV 2.1 m 22.7 m 9.0 m 2.1 m SV b 109 stue A 13.8 m² 108 møterom 12.5 m² 107 kontor 10.3 m² 112 elevrom A1 8.6 m² 111 elevrom A2 8.4 m² 110 elevrom A3 8.3 m² 106 bad m² 105 bad m² 104 elevrom B m² 103 elevrom B m² 102 elevrom B m² SØ 113 vf/skogang 4.7 m² 114 gang/garderobe 32.0 m² 125 mellomgang 17.1 m² 101 gang/garderobe B 32.5 m² 100 vf 4.7 m² 118 wc 1.9 m² 119 wc/dusj 3.3 m² 120 p.wc 1.8 m² 124 bk 3.5 m² 117 kjøkken A 11.7 m² 115 elevrom A4 8.6 m² 116 elevrom A5 8.4 m² 121 sanserom 10.3 m² 123 lager 12.0 m² 126 kjøkken B 11.9 m² 127 stue B 11.9 m² 128 elevrom B m² 129 elevrom B m² b 122 gym 21.9 m² NØ NB! Foreløpig tegning! AREALER: 360 m² BRA 390 m² BYA Denne tegning må ikke kopieres eller benyttes ved foretagender som rettighetshaver ikke medvirker i. Arkitekt Lisbet Fyri Ingebrigtsen Bukken Bruse 21, 8028 Bodø, tlf mail: lisbet@fyri.no org.nr Fyri AS REV: DATO: REVISJON: SIGN: TEGN, INNHOLD: MÅLESTOKK: Planskisse 1 PROSJEKT: Saltvern Felleskap PROSJEKT NR: 1 : 100 ARKITEKT: DATO: TEGN: REV: TEGN.NR: Lisbet Fyri Ingebrigtsen S.01 Side89

90 Utarbeidet av: Arkitekt Lisbet Fyri Ingebrigtsen Bukken Bruse 21, 8028 Bodø, tlf , mail: org.nr Fyri AS Side90 mot adkomsten REV: DATO: REVISJON: SIGN: PROSJEKT: Saltvern Felleskap TILTAKSHAVER: Bodø kommune BYGGEPLASS: Saltvern skole G.nr/B.nr: KOMMUNE: Bodø mot øst TEGN, INNHOLD: Perspektiv ARKITEKT: Lisbet Fyri Ingebrigtsen TEGN: DATO: REV: MÅLESTOKK: PROSJEKT NR: TEGN.NR: lis S.03 Denne tegning må ikke kopieres eller benyttes ved foretagender som rettighetshaver ikke medvirker i.

91 NB! Foreløpig tegning! REV: DATO: REVISJON: SIGN: Saltvern Felleskap TILTAKSHAVER: Bodø kommune G.NR/B.NR: BYGGEPLASS: Saltvern skole KOMMUNE: Bodø Utarbeidet av: Arkitekt Lisbet Fyri Ingebrigtsen Bukken Bruse 21, 8028 Bodø, tlf: , mail: lisbet@fyri.no, org.nr Fyri AS Denne tegning må ikke kopieres eller benyttes ved foretagender som rettighetshaver ikke medvirker i. TEGN, INNHOLD: Situasjonsplan ARKITEKT: Lisbet Fyri Ingebrigtsen TEGN: lis DATO: REV: MÅLESTOKK: PROSJEKT NR: TEGN.NR: 1 : 750 S.01 s Side91

Vise mer