Arbeidsplaner som styringens kunst

Transkript

1 Heidun Oldervik Arbeidsplaner som styringens kunst Bruk av arbeidsplaner i norsk skole fra Avhandling for graden philosophiae doctor Trondheim, februar 2014 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Pedagogisk institutt

2 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Doktoravhandling for graden philosophiae doctor Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Pedagogisk institutt Heidun Oldervik ISBN (trykt utg.) ISBN (elektr. utg.) ISSN Doktoravhandlinger ved NTNU, 2014:77 Trykket av NTNU-trykk

3 English summary The use of pupils work-plans in Norwegian elementary school is a wide-spread contemporary educational practice. It has been perceived as initiated by teachers and schools, and not promoted by official policies. This is the background for my exploration of the use of work-plans as a tool of governance, where Foucault s concept of governmentality, further elaborated by Dean (1999), provides the analytical framework for my study. In this study I have used a range of sources. I have been doing interviews with key-informants involved in policy-making from the 70 s and onwards, and with teachers and principals at schools involved in teaching-innovations and projects. Other sources are government policy documents, instructional material for teachers and samples of teaching material and work-plans from different time-periods. My research also includes a contemporary classroom study in 6th grade, using ethnographical methods. Exploring the historical emergence of pupils work-plans, I find that it took place in the context of progressive schools in the 70 s. Governing discourses suggested participation, freedom and responsibility for schools, teachers and pupils. The teacher at that period of time faced new challenges meeting the individual child s needs in heterogenous classes. The work-plans were to some extent negotiated between teacher and pupil, and its personal and short term planning gave room for flexibility and variation in learning activities. Nevertheless it was meticulous training towards autonomy and responsibility. The use of work-plans was promoted through some of Grunnskolerådets projects and through instructional materials for teachers. It was also recommended as a method in the National curriculum of My findings show that today s use of work-plans has some features in common with the original use in the 1970 s. Both now and then it is a tool for individualisation, responsibility, participation and self-regulation. Contemporary use of work-plans can also be seen as a tool for documentation, for cooperation on many levels and to achieve ends. Further we see in today s use of work-plans an additional dimension as the workplans are involving the parents, thus extending the power-technologies of modern educational institutions. Neoliberal governing with its specific individual freedom seems to correlate well with the practice of work-plans presupposing/training autonomy, III

4 planning-capacity, flexibility and responsibility. Analyzing my material, I find that a variety of different power-technologies are in function in the use of work-plans, highlighting the intensification of governing that is characteristic for neoliberal governmentality. IV

5 Forord Forordet benyttes til å takke alle som har hjulpet meg underveis: Først en stor takk til de jeg fikk lov å intervjue i prosjektets historiske del, og til elevene, lærerne, foreldrene og rektorene som åpnet dørene til klasserommene og som stilte seg tilgjengelig for forskerkandidatens blikk, spørsmål, diktafon og videokamera. Takk til professor Kjetil Steinsholt for at du tok i mot meg da jeg tok spranget, og for god veiledning i forhold til et prosjekt og et prosjektforløp som hadde sine utfordrende sider. Takk til min arbeidsgiver, representert ved administrasjonen ved pedagogisk institutt og instituttleder Hans Petter Ulleberg, for god oppfølging og hjelp. Takk til alle i 1. etasjen for godt sosialt og faglig samrøre, og en takk til gode kolleger og medstipendiater for innspill og interesse. Takk også til SVT-fakultetets flerfaglige forskerskole, som ga meg sjansen til å sette i gang dette prosjektet. Mange av de innledende trådene ble det spunnet videre på. Takk også til familie og venner for forståelse, nysgjerrighet og støtte! Jeg har vært en kjedelig og ensporet person de siste par årene. Skal ta igjen det tapte på det området nå. Yoga skal det bli, Anne Grete og mange tekopper i sola på trammen! Takk til hovedfagsgjengen for latter og adspredelse! Takk Maria, Einar, Agneta og Kjersti for artige stunder og filosofering over mange glass vin. Og takk til Solveig for god hjelp! Det har vært ei super tid på mange måter, men også en god porsjon med snubletråder. Takk Torstein - for at du fortsatt er! Snåsa/Trondheim Januar 2014 Heidun Oldervik V

6 VI

7 Innholdsfortegnelse INTRODUKSJON MED PROBLEMSTILLING, FORSKNINGSSPØRSMÅL OG LESEVEILEDNING... 1 KAPITTEL 1. INNLEDENDE OM ARBEIDSPLANER OG STYRING HVA ER ARBEIDSPLANER? ANDRES FORSKNING OM ARBEIDSPLANER PERSPEKTIVER PÅ STYRING I SKOLEN DEN UMIDDELBARE KOBLINGEN GOVERNMENTALITY STYRING GJENNOM TRIANGELET MAKT, KUNNSKAP OG SUBJEKT? FOUCAULT OG PEDAGOGIKK FOUCAULT INSPIRERER PROSJEKTETS PROBLEMSTILLING KAPITTEL 2 GOVERNMENTALITY FOUCAULT OG GOVERNMENTALITY Om begrepet governmentality Begrepets produktivitet og kompleksitet governmentality studies Governmentality som Foucaults genealogiske undersøkelsen av styringsforhold Governmentality og det pastorale GOVERNMENTALITY OG MAKT Den produktive makten Biomakt og governmentality Governmentality både maktteknologier og selvteknologier GOVERNMENTALITY SOM KUNNSKAP OG VITEN SUBJEKTET I GOVERNMENTALITY GOVERNMENTALITY OG NYLIBERALISME Styringsteknologier i dagens styringsform Et nyliberalt subjekt? Avrunding hva er governmentality? GOVERNMENTALITY SOM ANALYSE Deans governmentality-analyse Å se alle formene for styring og makt? Utdyping og konkretisering Avrunding med klargjøring av analysespørsmål KAPITTEL 3 VITENSKAPSTEORI, ANALYSESTRATEGI OG METODER VITENSKAPSTEORETISK PLASSERING VII

8 3.2. Å FORSKE MED FOUCAULT DISKURS, GENEALOGI OG GOVERNMENTALITY-ANALYSE Diskurs og diskursanalyse Governmentality og genealogi Governmentality-analysene i en kritisk tradisjon Governmentality-analysen begrensninger og kritikk METODER Etnografiske metoder Tilgang til det empiriske terrenget Lese tekstene Dagens arbeidsplantekst en inngang til klasserommene Spørre Å være der OM STUDIENS KVALITET Kunnskapsproduktet Framstilling og framskriving Avrunding KAPITTEL 4 ARBEIDSPLANENS HISTORIE OG STYRINGENS PROBLEMATISERING STYRING OG PEDAGOGIKK Arbeidsplanen og dens styringsmessige kontekst tallet som arnested for nye ideer Styringens virkemiddel rammestyring og desentralisering Grunnskolerådets prosjekter Pedagogikkens storhetstid og 90-tallets flertydighet Læreplanen som politisk innstramming av styring Arbeidsplaner og ansvarlighet Flertydighetens virkning tallet det er fullbrakt? Kunnskapsløftet - frihet og overvåkning reformene uklar implementering, virksomme strategier Med forskerblikk på arbeidsplanen Avrunding: Arbeidsplaner og styringens problematisering STYRINGENS PROBLEMATISERING FRA 70-TALLET: HVA INFORMANTENE FORTELLER Grunnskolerådet - styring gjennom erfaringsspredning og nettverk Styringens verktøy - samarbeid, planlegging og utvikling Individualisert opplæring Kunsten å styre - forsiktig VIII

9 Det fysiske læringsmiljøet og tidsorganisering Ansvar, selvstendighet og medbestemmelse Informantenes begrunnelser Møtet med praksisfeltet tilpasninger og motstand Arbeidsplanenes videre liv - løsrevet teknologi og institusjonalisering En praktisk løsning? ARBEIDSPLANDOKUMENTENE Arbeidsplaner på 70-tallet Arbeidsplaner Hva inviterer planene til å se? ARBEIDSPLANENS HISTORIE OG STYRINGENS PROBLEMATISERING OPPSUMMERENDE REFLEKSJONER Styringens hvordan Endringer mot vår tid Styringens kunnskapsmessige grunnlag Nye skolefolk Kameleonen KAPITTEL 5 DAGENS ARBEIDSPLANBRUK NES SKOLE Oppstart av uka Om å ha oversikt Å velge Underveis Noen passes ekstra godt på Legitimitet og samarbeid Avslutningen av uka Fellesskap og regler BORG SKOLE Oppstart med klargjøring av mål Individualisering Foreldresamarbeid Bli klar over hvordan du tenker Å styre mot målene Øve på å velge sjøl Med handa på hjertet - er målene er nådd? Læringsmål og ny organisering DAGENS ARBEIDSPLANBRUK OPPSUMMERENDE REFLEKSJONER IX

10 Eksempler på makt- og disiplineringsteknologier Også pastoral makt Styringsteknologier Selvteknologier, selvstyring og identitetsformasjon De som ikke er der Maktrelasjoner og motstand Tilpasset styring KAPITTEL 6 ARBEIDSPLANER SOM STYRINGENS KUNST AVSLUTTENDE REFLEKSJONER OM BRUKEN AV METODENE OG ANALYSEPERSPEKTIVET ARBEIDSPLANENS STYRING ARBEIDSPLANENS RASJONALITET ARBEIDSPLANENS SUBJEKTER HOVEDKONKLUSJONER I FORHOLD TIL PROBLEMSTILLING ETTERTANKER LITTERATURLISTE VEDLEGG VEDLEGG VEDLEGG VEDLEGG VEDLEGG VEDLEGG VEDLEGG VEDLEGG VEDLEGG VEDLEGG VEDLEGG X

11 Introduksjon med problemstilling, forskningsspørsmål og leseveiledning På prosjektets idéstadium var arbeidstittelen Arbeidsplaner er svaret, hva er spørsmålet? Tittelen henspeiler på min undring over et fenomen i skolen som var prosaisk og mye brukt, men lite omtalt og problematisert, altså elevenes arbeidsplaner og bruken av dem i grunnskolen. Hva er arbeidsplaner godt for? Hvorfor brukes de i dag 1? Når begynte bruken og hvor kom ideen fra? Hvordan brukes arbeidsplaner? Spørsmålene var mange og genererte enda flere. Etter hvert som undersøkelsen om arbeidsplaner ble et doktorgradsprosjekt under paraplyen educational governance, syntes jeg å se mulige speilinger, synliggjøringer og løsninger i arbeidsplanbruken knyttet til endringer, utfordringer og behov ikke bare internt i skolen, vedrørende lærer og den oppvoksende generasjon, men også i et videre samfunnsmessig perspektiv knyttet til styring av og i skolen. Spørsmålet hvordan er arbeidsplaner mulige opptok meg, i den forstand at jeg mente det måtte være en slags årsak eller konstellasjoner av ulike forhold som over tid hadde gitt vekstforhold for dette utbredte verktøyet og at arbeidsplaner var og er en løsning på noen sentrale pedagogiske og styringsmessige utfordringer. Disse tankene og spørsmålene ble formulert slik i en overordnet problemstilling Hvilke samfunnsmessige endringer, hvilke utfordringer eller behov i forhold til styring, pedagogikk, individ og samfunn har elevenes arbeidsplaner vokst fram som ei løsning på? I avhandlingens kapittel 1 forteller jeg mer om innledningen til prosjektet. Her tar jeg for meg andres forskning om arbeidsplaner som setter arbeidsplanbruken inn i en samfunnsmessig og pedagogisk kontekst, setter videre arbeidsplaner i forbindelse med styring som sentralt begrep og redegjør for innledende sonderinger i forhold til analyseperspektiv. 1 I dag og dagens henviser i min undersøkelse til tidspunktet for undersøkelsen, som ble avsluttet i I teksten er ordene til dels merket med kursiv. 1

12 Når jeg videre vendte meg til Foucault var det med et spørsmål om governmentality kunne stå som et analytisk perspektiv for nærmere utforsking av arbeidsplaner. Bakgrunnen var blant annet en forståelse av at governmentality setter søkelys på en indirekte og diskré styring som jeg mente kunne være et sentralt aspekt ved arbeidsplanfenomenet. I kapittel 2 blir governmentality gjenstand for følgende forskningsspørsmål: Hva er governmentality og hvordan kan governmentality være et fruktbart grunnlag i en studie av elevenes arbeidsplaner og styring? Utforskingen av governmentality som et analyseperspektiv på arbeidsplanbruken, har brakt meg inn i sentrale tema i Foucaults forfatterskap; styring, makt, kunnskap og subjektet. Disse vil jeg gjøre rede for i tilknytning til governmentality. Styring som et bærende begrep forstås som forming av liv, altså i den omfattende betydningen som Foucault (1983, 2008) fremmer. Avslutningsvis i kapittel 2 kobles og begrunnes governmentality mot mitt prosjekt og det overveies hva en analyse basert på governmentality kan innebære. Med et perspektiv fra governmentality framstår elevenes arbeidsplaner i hovedproblemstillingen som en reguleringsmekanisme eller som en styringsteknologi mellom individets frihet og samfunnets behov for styring. Det utkrystalliseres følgende fire forskningsspørsmål, jf Deans governmentalityanalyse (1999), som i ulik grad brukes i analysen av hele forskningsmaterialet, både skriftlige og historiske kilder, observasjoner og intervju: Hvordan kan vi gjennom arbeidsplanens historie se hvordan styring blir problematisert? Hvordan styres det og hvordan styres vi gjennom arbeidsplanpraksisen? Hva slags tenkning, kunnskap, ekspertise eller rasjonalitet er involvert i arbeidsplanen som styringspraksis? Hvilken virkning har arbeidsplaner i forhold til elevenes læring og deltakelse, og i forhold til skolens andre aktører, først og fremst lærere og foreldre? Hvilke egenskaper, ferdigheter, status og identitetsformasjoner er det arbeidsplanpraksisen fremmer og forutsetter? Ved hjelp av disse spørsmålene legges et grunnlag for å forsøke svare på problemstillingen. 2

13 Å studere arbeidsplaner som en praksis, som et verktøy, som en reguleringsmekanisme eller som en løsning på utfordringer på flere nivå og over tid, har vært spennende og utfordrende med tanke på hvilke metodiske ressurser som kan eller bør anvendes. I forhold til avhandlingens problemstilling ser jeg arbeidsplaner både som et materielt objekt og som en praksis, der selve dokumentet kan analyseres og at bruken av dem kan analyseres i forhold til hvordan de inngår i sosiale styringsrelasjoner, som styringens mediering og virkning på de som bruker dem. Arbeidsplaner kan videre forstås som en lokal praksis analyserbar i forhold til styring av og i skolen, styringens begrunnelser i videre samfunnsmessig og statlig sammenheng og til pedagogisk teori og praksis. Her inngår også den historiske dimensjonen vi ser i problemstillinga. Dette diskuteres i avhandlingens kapittel 3, som videre omhandler undersøkelsens vitenskapsteoretisk ståsted og de undersøkelsesmetodene jeg har brukt. Disse overveies i forhold til governmentality som det bærende analytiske begrep. Jeg forholder meg til et poststrukturalistisk vitenskapssyn og kunnskapssyn der også Foucaults perspektiver inngår, og jeg knytter min studie til en kritisk forskningstradisjon, som jeg argumenterer for at governmentality-analyser og genealogi som historisk metode, kan være en del av. Jeg har videre tatt i bruk tradisjonelle etnografiske metoder i forhold til undersøkelsen av dagens arbeidsplanbruk. Kapittel 4 dreier seg om problemstillingens historiske dimensjon, der arbeidsplanbruken belyses gjennom skolehistorisk forskning, gjennom programmatiske tekster som læreplaner, gjennom mer praksisnære tekster og gjennom beretninger fra et utvalg informanter. Her redegjøres det også for andres forskning på arbeidsplaner og beslektede praksiser. I denne delen av avhandlingen ser jeg dessuten nærmere på utvalgte arbeidsplaner som tekst, og deres endring over tid. I en oppsummerende refleksjon belyses det i forhold til governmentality-analysens forskningsspørsmål hvordan arbeidsplanens framkomst ble gjort mulig på et spesielt tidspunkt, og endringene over tid ses i forhold til samfunnsmessige, pedagogiske og styringsmessige endringer og utfordringer. I noen grad berøres også hvilke egenskaper, ferdigheter og identitetsformasjoner som forutsettes og blir gjort mulig for lærer, elev og til dels foreldre under disse betingelsene. 3

14 I kapittel 5 presenteres min undersøkelse av bruken av arbeidsplaner i dag gjennom en etnografisk tilnærming med observasjon og intervju knyttet til to utvalgte 6. klasser. Hovedsaken er å undersøke arbeidsplanen som reguleringsmekanisme, i forhold til behov og utfordringer i styringen av og i skolen, og i forhold til frihet og selvforvaltning for individet/skolemenneskene. Her får både skoleledere, foreldre, lærere og elever komme til orde, men hovedblikket rettes mot eleven. Her gis et bilde av relasjonene, strategiene og praksisene omkring arbeidsplaner. Kapittelet avsluttes med en oppsummerende refleksjon i forhold til governmentality-analysens spørsmål, som blant annet innebærer en synliggjøring av arbeidsplanpraksisens forhold til styringsformer, selvteknologier og elevens mulighet for identitetsskapning. Kapittel 6 er en sammenfattende og avsluttende refleksjon over mine funn med utgangspunkt i forskningsspørsmålene og i avhandlingens problemstilling. 4

15 Kapittel 1. INNLEDENDE OM ARBEIDSPLANER OG STYRING Dette er en tekst om elevenes arbeidsplaner og noen av klasserommets praksisformer de siste år, og en tekst om styring av og i skolen i det samme tidsrom. Dette er også en tekst der du får møte skolefolk når de ser tilbake på skolen som var, og der du får møte dagens skolefolk i vanlige hverdager i skolen. Teksten du har her er et produkt av en nysgjerrighet og en undring omkring styring av og i skolen sammenholdt med en arbeidsplanpraksis som forekom meg noe paradoksal i denne sammenheng. Avhandlingens tekst skal nå ved prosjektets slutt stå fram som en sammenhengende tekst der innholdet er forsøkt framstilt logisk og med det overblikket en forventer å ha på slutten av et forskningsprosjekt. I avhandlingens innledning velger jeg å synliggjøre at dette har vært en prosess, også hos meg selv. Dette gjør jeg ved å redegjøre for bakgrunnen for prosjektet og de innledende sonderingene jeg gjorde. I den grad jeg holder meg til en etnografisk tradisjon, er det der vesentlig å redegjøre for inngangen til feltet. Mens tilgangen og inngangen til et konkret empirisk terrenget, forstått som to skolers bruk av arbeidsplaner, redegjøres for i et senere kapittel, vil jeg her i innledningen gå nærmere inn på hvordan jeg nærmet meg det utvidete styringsmessige feltet og skolen som styringsarena. Innledningsvis skal jeg også klargjøre hva arbeidsplaner kan være, redegjøre for ulike 5

16 oppfatninger om styring, si noe innledningsvis om styring i skolen og den mulige forbindelsen mellom styring av skolen og elevenes arbeidsplaner slik dette framsto i starten av prosjektet mitt. Nysgjerrigheten omkring styring og arbeidsplaner var på et vis en fortsettelse av min hovedfagsavhandling om styring av barnehagen. Den har også forbindelser til min fortid som førskolelærer fra midten av 80-tallet da styring og planlegging av barnehagens pedagogiske innhold skjøt fart og mange av oss ble fascinert av mulighetene som åpnet seg for å synliggjøre at barnehagen var en pedagogisk virksomhet og en del av utdanningssystemet gjennom årsplanlegging, månedsplaner og ukeplaner. Videre har studier i ledelse og organisasjonsteori ytterligere skjerpet min interesse for styring. Med til historien hører også den flerfaglige forskerskolen ved det samfunnsvitenskaplige fakultet ved NTNU. Da de utlyste doktorgradsstipender der temaet educational governance inngikk, så jeg en mulighet til å utforske styring av og styringspraksiser i grunnskolen. Underveis har jeg arbeidet noen år i skoleverket, og sett skolens ustyrlighet med tanke på de mange og ulike målene og funksjonene skolen skal fylle og de mange forsøkene på styring som gjøres. Jeg hadde også registrert, og til dels bidratt til, utbredelsen av et fenomen som for meg forekom positivt i forhold til elevmedvirkning og som jeg så på som et gode i organiseringen av lærernes arbeid; altså elevenes uke- eller arbeidsplaner. Som skoleleder var jeg med på et utviklingsprosjekt der en spesiell form for arbeidsplaner ble sett som sentral for å øke foreldres involvering i skolearbeidet. Som lærer laget jeg i likhet med veldig mange andre som har vært lærer i grunnskolen de siste år, mer ordinære arbeidsplaner for elevene. Elevundersøkelsen fra 2009 viser at 60 % av alle elevene som deltok brukte arbeidsplaner. Jeg laget er for øvrig nøkkelord, det var ikke snakk om medvirkning fra elevene når planen ble laget. Jeg tok utgangspunkt i årsplanen, lærebøkene og forrige ukes arbeid for å finne tema, oppgaver og arbeidsmåter. Klassestyrer (kontaktlærer) hadde en mal for planen liggende på sin PC, så gikk de andre faglærerne inn og skrev på sine tema og oppgaver. Lærerne samarbeidet om planen, fordelte oppgaver og laget avtaler. Når vi arbeidet med planen i klasserommet var det en viss medbestemmelse for elevene, til f eks å velge rekkefølge på oppgaver, velge hvilke fag de skulle arbeide med, samt en mulighet til å 6

17 velge arbeidsoppgaver med forskjellig vanskegrad. Det som ikke ble gjort av arbeidsplanen på skolen, ble lekse. Jeg observerte store forskjeller elevene i mellom på hvordan de forholdt seg til arbeidsplanene. Ytterpunktene var at noen hadde en strategi med å gjøre ferdig mest mulig av planen tidlig i uka, mens andre drøyde uka ut. Dette var før læringsplattformer, heimesider for skolene og epost-kontakt med foreldre ble vanlig, så det krevde at eleven organiserte slik at arbeidsplanen og de riktige bøkene ble med til og fra skolen til rett tid, noe elevene taklet forskjellig. Jeg opplevde at å bruke arbeidsplan motiverte elevene i forhold til skolearbeidet og at den ga foreldrene en oversikt over ukas innhold. 1.1 Hva er arbeidsplaner? Fenomenet arbeidsplaner er mangeartet og begrepsbruken er også forskjellig, men flere fellestrekk finnes. På 70-tallet blir betegnelsen arbeidsprogram benyttet. Etter hvert har benevnelsen arbeidsplan eller ukeplan overtatt. På slutten av 70-tallet definerte Grunnskolerådet arbeidsplaner slik: Med arbeidsplaner mener vi en strukturert plan beregnet for elevene for en kortere eller lengre tidsperiode. Ut fra dette vet den enkelte elev hva som skal, bør eller kan gjøres. Det innebærer valgmuligheter innen en gitt ramme. (Moen 2007:17) Kirsti Klette har i kjølvatnet av PISA+-undersøkelsen viet mye oppmerksomhet til arbeidsplaner. I en artikkel i Norsk pedagogisk tidsskrift i 2007 forklarer hun arbeidsplaner slik: Veldig enkelt definert er arbeidsplaner et dokument som beskriver forventede aktiviteter (læringsoppgaver og innleveringer) som elevene skal utføre innenfor et gitt tidsrom og eller en periode. En arbeidsplan kan i prinsippet dekke forventede aktiviteter for en skoledag (integrert dag), en uke (ukeplan) eller en lengre læringsperiode (arbeidsplan). Ukeplaner, arbeidsplaner og periodeplaner er alle begreper som brukes mer eller mindre overlappende. (Klette 2007a:347) Klette har valgt å bruke begrepet arbeidsplaner, og flere (f eks Bergem 2008a, Dalland 2007, Steen 2007) ser ut til å bruke benevnelsen arbeidsplaner om det jeg vil 7

18 kalle hele oversiktsdokumentet, som for mange skolers vedkommende er en oversikt over ukas timeplanfestede aktiviteter og fag, inkludert elevenes plan for arbeidet på skolen og lekser. Arbeidsplaner er altså noe mer enn de timeplanene som vi godt voksne kjenner fra vår skolehverdag i tradisjonelle skoler og mer enn en oversikt over heimearbeid. Jeg har lagt meg på samme linje som de ovenfor nevnte, og bruker hovedsakelig begrepet arbeidsplaner, men jeg har underveis i prosjektet delvis brukt kombinasjonen uke-/arbeidsplaner eller også ukeplaner. 1.2 Andres forskning om arbeidsplaner I starten av prosjektet fant jeg en del studier som ga retning til mitt arbeid. Arbeidsplanbruken i norsk skole omtales til dels i skolehistorisk forskning og noen i praksisnære studier. Det pekes på forbindelser mellom arbeidsplanpraksisen og reformpedagogiske ideer tidfestet til tidlig 1900-tall, tilknyttet navn og retninger som Montessori, Daltonplanen (USA), Winnetkaplanen (USA) og Jenaplanen (Tyskland) (Bergem og Dalland 2010, Dalland 2007). Klette sier at arbeidsplaner som læringsverktøy i skolen har røtter i romantikken, pedagogisk progressivisme, og det 20. århundres lærings- og utviklingspsykologi. Videre kan arbeidsplaner som læringsverktøy knyttes an til pedagogiske modeller som Integrert dag og Verkstedpedagogikk, utviklet i britiske klasserom sent 60-tall og tidlig 70-tall.(Klette 2007a:347). I denne forskningen ses videre en kobling mellom arbeidsplanbruken fra 90-tallet og utover med utfordringer knyttet til differensiering og individualisering av opplæringa (Klette 2007a, Imsen 2003) og til ansvarliggjøring av eleven i forhold til eget læringsarbeid (f eks Klette 2007a). Noen ser betenkelige sider ved arbeidsplanbruken tilknyttet læringsutbytte, progresjon i fag, selvregulert læring, lærerrollen, for stor vekt på enkelte arbeidsformer og at grupper av elever ikke har utbytte av eller ikke behersker arbeidsformen (Klette 2008a, Dale 2008). Klette (2008a) formulerer dette slående når hun peker på at mange elever blir forvaltere av sin egen ulykke når 8

19 arbeidsplanbruken er omfattende og læreren abdiserer. Det blir også pekt på behov for forbedringer i arbeidsplanbruken (Bergem 2008a, Langseth (u.d.)). Fellesnevneren for mange av dem som har tatt for seg arbeidsplaner, er at bruken forstås som et spesielt fenomen, spesielt ettersom det vises til at den ikke er kommet som følge av offentlig styring (Bergem 2008b, Klette 2007a). Den grasrotaktige spredningen og hvilke funksjoner arbeidsplanen fyller, var en stor beveggrunn for meg i starten av prosjektet. Delvis underbygd av Klettes artikkel fra 2007, så jeg en spennende innfallsvinkel til arbeidsplanbruken som et svar på eller som motsetning til statlige styringsforsøk. Innledningsvis i prosjektet fant jeg fram til Österlinds antologi fra 2005 over den svenske varianten av arbeidsplanbruk, det de kaller eget arbete. I en av artiklene går det fram at eget arbete på 70-tallet opptrådte i en kontekst av aldersintegrert undervisning. Tankene bak var individualisering, større frihet for barnet og en mulighet for at barnet skulle ta ansvar for sin egen læring (Österlind 2005b). I sin artikkel i antologien ser Carlgren (2005) gjennom eget arbete et eksempel på en kobling mellom skolens arbeidsmåter og samfunnet skolen eksisterer i. Fra at elevidealet har gått fra å være pliktoppfyllende og punktlig, er eleven nå selvgående, fleksibel og lærende, i stand til å sette seg selv i arbeid og å følge opp dette arbeidet. Carlgren viser til at i det postindustrielle kunnskaps- eller informasjonssamfunnet er stabile strukturer brutt opp og organiseringen mer fleksibel. Dette fordrer mennesker som er i stand til å skape sitt liv selv og organisere seg selv. Den ettertraktede mennesketypen er entreprenørene de som kjennetegnes av selvtillit, målbevissthet, og som er handlings- og belønningsorientert. 1.3 Perspektiver på styring i skolen Selve styringsbegrepet er nærmest en selvfølgelighet og en banalitet, både abstrakt og konkret. Bruken av styringsbegrepet er preget av en inneforståtthet, og benyttes på mange nivåer og områder. Ofte er det en del av sammensatte begrep som angir en nærmere dimensjon eller egenskap ved styring, for eksempel målstyring eller styringsdiskurs. Røvik henviser til den etymologiske opprinnelsen av styring som å kunne gi retning til en bil eller skips bevegelser ved hjelp av et ratt eller ror (2007:146). Det 9

20 sentrale her må vel være å kunne gi retning til. Av konkrete definisjoner jeg har funnet på styring, så sier Røvik at styring er en sentralisert, direktivlignende påvirkning utøvd indirekte, bl.a. gjennom formelle strukturer og formaliserte prosedyrer og rutiner. (2007:146). Når det gjelder styring på utdanningsfeltet, så er dette en ytterst komplisert affære som involverer flere nivåer, aktører, styringsdiskurser og ikke minst styringsreformer (Karlsen 2006). Nivåene det her er snakk om er f eks nasjon, fylke, kommune og den enkelte skole. Aktørene er mange, f eks staten som en samlebetegnelse på politikk og forvaltning, eller kommunen som tilsvarende samlebetegnelse på kommunalt nivå. Interesseorganisasjoner som f eks KS og Utdanningsforbundet, er til dels betydningsfulle aktører. Elever og studenter har sine interesseorganisasjoner, det samme har foreldrene gjennom det departementsutnevnte FUG (Foreldreutvalget for grunnskolen). På skolenivå finnes representanter for stort sett de samme aktørene. Det hevdes at den internasjonale påvirkningen gjennom globale (eks. OECD, FN) eller europeiske sammenslutninger (eks EU) er blitt større de siste åra. Også næringsliv og andre samfunnsaktører framstår som aktører med interesse for skolevirksomheten. Karlsen foreslår at en i en tilnærming til styring kan skille mellom aktører og prosesser, altså hvilke aktører deltar i styringen inkludert de som blir styrt, og hvilke prosesser som inngår i styringen, det vil si forstått som strategier, bruk av virkemidler og dynamikk. Han framholder også at styring kan forstås som underliggende diskurser, tenkemåter og rasjonaler. (Karlsen 2006:80) Hvorfor skole og utdanning skal styres har historisk sett hatt flere svar. Legitimitetsgrunnlaget for å styre har for eksempel vært nasjonens eksistens og en positiv samfunnsutvikling, og det å bygge opp den enkelte innbyggers økonomiske evne og muligheter gjennom ønskede kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Utdanning og barndom er livsområder som i dagens samfunn i stor grad er politisert og administrert. Hvordan ressurser brukt på utdanning, samt innbyggerne som ressurs, skal maksimeres, har også hatt forskjelllige angrepsmåter gjennom moderne tid og er med i beregningsgrunnlaget for styringsvedtak, strategier og virkemidler. I vår tid dyrkes sider ved talent og arbeidsevne ved oppmuntring til livslang læring og utvikling. Idealet ser ut til å være å ta ansvar for en selvforbedring som spiller på at vi skal optimalisere oss selv til eget beste; for høyere inntekt, for et rikt og aktivt liv, 10