Jevnaker sentrum Del 3: Strategiplan. Stedsutviklingsprosjektene Nesbakken og Strandpromenaden

Transkript

1 Jevnaker sentrum Del 3: Strategiplan Stedsutviklingsprosjektene Nesbakken og Strandpromenaden

2 Side 2 av 24

3 Innhold 1 Innledning 5 2 Overordnede strategier (felles for prosjektene) Lokalt eierskap Synlige resultater Forankring hos prosjekteiere og beslutningstagere 10 3 Delprosjekter Strandpromenaden Sentrumspassasjen Hermannstjern Næringslivsutvikling 21 4 Overordnet tidsplan Side 3 av 24

4 Side 4 av 24

5 1 Innledning Arbeidet med en strategi for foreliggende planer i mulighetsstudiene for Nesbakken og Strandpromenaden innebærer at prosjektene skal konkretiseres med fokus på gjennomføring. Hva skal til for å nå de målene som er satt? Dette er et innspill til en overordnet gjennomføringsstrategi som må være utgangspunkt for prioriteringer, forpliktende dialog og videre strategiarbeid hos prosjekteierne og ansvarlige aktører på Jevnaker. Norconsult sitt arbeid med strategiplanen har handlet om å foreslå en fornuftig faseog prosjektinndeling og overordnet tidsplan for det videre arbeidet, med utgangspunkt i tiltak og prosesser foreslått i mulighetsstudien. Jevnaker 2020 skal arbeide videre med strategien i samarbeid med gjennomføringsaktører og grunneiere. Strategien bør derfor være et levende dokument som utvikles parallelt med prosjektene. Det viktigste suksesskriteriet for konkretisering av planene er at alle involverte parter er enige om hvor veien videre skal gå, og hvordan en skal komme dit. Det har vært jobbet godt med forankring av prosjektene gjennom arbeidet med mulighetsstudiene. Allikevel er det i gjennomføringen av prosjektene den virkelige jobben starter. En viktig del av det videre arbeidet vil være å utfordre grunneiere og andre gjennomføringsaktører til å bidra med ressurser inn i prosjektet, og å forplikte seg til å delta i gjennomføringen av prosjektene. Prosessene må også forankres i de respektive arenaer og fora på Jevnaker, enten det er politisk, offentlig eller privat. I oppfølgingen av strategiarbeidet er det viktig å innlede med en diskusjon om hvilke menneskelige og økonomiske resurser som stilles til rådighet for prosjektene. Det bør som en del av denne prosessen utarbeides en avtale mellom 2020, grunneierne og andre relevante bidragsytere hvor bruk av eiendommer/finansielle bidrag/annet er konkretisert. Dokumentet er bygget opp omkring de konkrete prosjektene som er foreslått i mulighetsstudiene og kan derfor med fordel leses sammen med denne. Innledningsvis har vi definert noen overordnede strategier som er felles for prosjektene, og deretter gjennomgås hvert enkelt prosjekt. Til slutt har vi skissert en overordnet tidsplan som kan brukes som utgangspunkt for å planlegge ressursbruk og sammenheng mellom prosjektene. Tidsplanen definerer hvilke av oppgavene i dette strategidokumentet som kan inngå i de kommende års handlingsplaner, og kan med fordel revideres på bakgrunn av den påfølgende prosessen som omtales ovenfor Side 5 av 24

6 2 Overordnede strategier (felles for prosjektene) 2.1 LOKALT EIERSKAP Som en del av sentrumsåret 2012 er det skapt et sterkt engasjement og samtidig forventninger om at noe skal skje på Jevnaker. Erfaringene fra arbeid med mulighetsstudiene viser at det er svært nyttig å bruke tid på medvirkning, involvering og informasjon. Både fordi beboere og andre involverte kommer med viktige innspill og korrigeringer underveis, men også fordi folk engasjerer seg og ønsker å bidra i stedsutviklingsarbeidet enten gjennom å investere tid eller penger i prosjektene. Dette er verdifulle ressurser som helt sikkert både vil bidra til bedre prosjekter rent teknisk og funksjonelt sett, men også at den mentale «verdien» av prosjektene oppleves som mye større lokalt på grunn av at folk gjennom å være involvert i prosessene har fått et større eierskap til prosjektene Side 6 av 24

7 Hvordan? 1. Prosjektgruppe / referansegrupper / støttegrupper: I tillegg til styringsgruppa for Jevnaker 2020, kan folk som har deltatt på møter eller seminarer eller kommet med innspill i 2012 inviteres til å delta videre i prosessen med stedsutviklingsprosjektene. Dette kan f.eks. være gjennom å melde seg inn i støttegrupper, eller referansegrupper som kan tas med på råd i den videre planleggingen. 2. Dugnader: Det bør legges vekt på at Start-NÅ prosjektene kan gjennomføres helt eller delvis på dugnad. Dugnader bør gjøres til en begivenhet hvor det ikke bare legges vekt på gjennomføring, men også å skape en sosial arena. Vafler og kaffe bør være obligatorisk. Folk som ikke kan bidra til fysisk arbeid kan på den måten også delta i dugnadene. 3. Privat medfinansiering: I prosjektene bør det legges til rette for at private kan bidra til finansieringen. Dette er ikke bare en fordel fordi det bidrar med kroner og øre til prosjektene, men det bidrar også til eierskap og engasjement omkring prosjektene. Konkret kan dette eksempelvis løses gjennom kronerulling eller mulighet til å kjøpe f.eks. en benk eller nett til volleyballbanen. Det kan også legges til rette for at privatpersoner og bedrifter kan kjøpe medlemskap i «Jevnaker 2020s venner» eller «Strandpromenadens venner». Hvis et medlemskap koster 500 kr i året og foreningen får 1000 medlemmer representerer dette en inntekt på totalt 4 millioner frem mot 2020! Det kan med fordel utarbeides en modell for dette knyttet til eksempelvis årlig gjennomføring av prosjekter i kategorier "start NÅ". Se også neste avsnitt Side 7 av 24

8 2.2 SYNLIGE RESULTATER Figur 1: På TENK-seminaret ble det presentert ideer for en brygge i tilknytning til Strandpromenaden Realisering av et prosjekt i året Det er bygget opp en forventning gjennom 2012 som gjør at et av de viktigste suksesskriteriene for det videre arbeidet vil være å skape synlige resultater i Hvis dette ikke kommer synlige resultater raskt er det en risiko for at folk stempler prosjektet som «enda en utredning uten konkrete resultater». I mulighetsstudien er det presentert en rekke forslag til prosjekter som kan settes i gang relativt raskt og med få ressurser i kapittelet Start NÅ. Utover prosjektene som er foreslått her er det mulig å sette av en sum penger også til andre strakstiltak. Dette kan f.eks. lag og foreninger eller privatpersoner søke på hvis de har gode ideer til mindre tiltak som kan bidra til å gjøre sentrumsområdene på Jevnaker mer attraktive og vakre. Informasjon og markering av milepæler Planlegging og gjennomføring av store prosjekter som f.eks. Strandpromenade og utvidelse av sentrumsområdet på Nesbakken mot Hermannstjern er tidkrevende. Både planlegging og gjennomføring vil ta lang tid. Utenfra kan det ofte virke som om det ikke skjer noe. For å synliggjøre at det faktisk skjer noe, er det viktig å markere og informere om viktige milepæler i prosjektene underveis. Er det f.eks. inngått en viktig avtale med en grunneier? Er det bevilget penger? Er det laget en detaljplan? Side 8 av 24

9 Hvordan konkrete tiltak 1. Gjennomføre minimum et START-NÅ prosjekt/tiltak i året: - Gjennomføre mindre prosjekter som er direkte knyttet til stedsutviklingsprosjektene hvert år. Disse markedsføres aktivt som starten på strandpromenaden, sentrumspassasjen e.l. - Opprette et fond eller lignende hvor folk kan søke penger til egne tiltak/prosjekter. 2. Markere milepæler og andre fremskritt i prosjektene - Facebook / sosiale medier: Dette er en viktig kanal for informasjon og mobilisering som bør vedlikeholdes. I det videre arbeidet bør det være en strategi å legge ut informasjon om prosesser og diskusjoner på siden ved jevne mellomrom slik at aktivitet i prosjektene synliggjøres. - Samarbeid med lokalaviser: Gjennom arbeidet med mulighetsstudiene er det opprettet kontakt med lokalavisene i området. Denne kontakten/samarbeidet bør videreutvikles. Er det mulig å få sponset gratis annonsering i avisen og eventuelt en avtale og pressedekning? - Utstillinger og informasjonsmøter: Ved større milepæler kan det arrangeres utstillinger hvor folk både kan se resultater fra arbeidet og komme med innspill. - Alle fysiske tiltak som gjennomføres bør merkes med 2020-logoen og markedsføres som en del av stedsutviklingsprosjektene Side 9 av 24

10 2.3 FORANKRING HOS PROSJEKTEIERE OG BESLUTNINGSTAGERE Eierne av stedsutviklingsprosjektene er de som skal investere ressurser eller stille sin eiendom til disposisjon i prosjektene. Eierskap og enighet om veien videre med disse vil være avgjørende. Det er fra før av jobbet med forankring av stedsutviklingsprosjektene gjennom oppstartsmøter og midtveismøter med grunneiere, næringsdrivende og beboere. I det videre arbeidet vil det være avgjørende at det jobbes godt med forankring både opp mot grunneiere men også politikere og andre som har beslutningsmyndighet. Hvordan? 1. Juridisk bindende avtaler med grunneiere Det bør sikres juridisk bindende avtaler med sentrale grunneiere. Før prosjektene er konkretisert kan det jobbes med intensjonsavtaler om samarbeid og realisering av prosjektene, men så snart prosjektene har fått en konkret arealmessig avgrensning og innholdet er definert, bør det arbeides med juridisk bindende avtaler som sikrer gjennomføring av prosjektene. 2. Politisk behandling av planene Det er politikerne som i siste ende skal vedta planene og bevilge penger til prosjektene. Mulighetsstudien og strategien bør presenteres for politikerne. Det bør også vurderes om saken kan få en politisk behandling Side 10 av 24

11 3 Delprosjekter Side 11 av 24

12 3.1 STRANDPROMENADEN Målet/visjonen for prosjektet er å skape en attraktiv strandpromenade i Verkevika som åpner for rekreativ bruk av område for både besøkende og fastboende. Prosjektet skal også brukes strategisk for å skape et helhetlig sentrumsområde på Jevnaker. Prosjekt for avlastet veg i forbindelse med planlegging av ny trasé for RV 35 åpner opp for muligheten til å kunne realisere ideen basert på et samarbeid og/eller samordning mellom Statens vegvesen (SVV) og Jevnaker kommune. Samtidig båndlegger denne planene strandkanten i Verkevika inntil prosjektet enten er realisert eller avlyst. Mulighetene for utvikling av strandpromenade henger dermed på SVV sitt prosjekt, og er avhengig av en avklaring i denne prosessen Side 12 av 24

13 Prosjektoversikt: Start NÅ 1: Brygge Start NÅ 2: Strand Start NÅ 3: Gjestebrygge Start NÅ 4: Strandsti Delprosjekt 1: Påbygging til Statens Vegvesen sitt prosjekt for avlastet veg i Verkevika. Delprosjekt 2: Strandpromenade langs Hermannstjern. Delprosjekt 3: Bryggepromenade ved eventuell utfylling og utbygging vest i Verkevika. Delprosjekt 3: Strandsti i forlengelse av strandpromenaden i hver ende i Verkevika Side 13 av 24

14 Fase 1A: Tilpasning og justering av ambisjonsnivå på SVV sitt prosjekt for avlastet veg. SVV planlegger å utbedre dagens trase for RV 35 rundt Verkevika ved omlegging av traséen utenom Jevnaker sentrum. Dette prosjektet er et vegprosjekt, ikke en ombygging til strandpromenade. Norconsult har gjennom Stedsutviklingsprosjekt Strandpromenaden studert hvilke muligheter prosjekt for avlastet veg skaper for realisering av Strandpromenade. Som del av denne studien viste det seg at det var behov for en tilpasning av SVV sitt prosjekt for å møte behov knyttet til en eventuell fremtidig utvikling av strandpromenade i tilknytning til vegen. Denne oppgaven ble løst av Norconsult som del av stedsutviklingsprosjektet, men kan eventuelt vurderes å følges opp i neste runde. (se side i mulighetsstudie) Fase 1B: Realisering av Start-NÅ Prosjekter ( ) Brygge: Tilrettelegging for bruk av brygga i Verkevika. Strand: Istandsetting av strand i Verkevika og tilrettelegging for bading og rekreasjon. Gjestebrygge: Etablering av (midlertidig) gjestebrygge i tilknytning til Nesbakken. Alternative plasseringer kan diskuteres/utredes. Strandsti: tilrettelegging for ferdsel langs Randsfjorden i de delene av foreslått trase som ikke omfattes av SVV sitt prosjekt for avlastet veg. Midlertidig tilrettelegging kan også befatte dette området. Alternativ trase forbi Thorbjørnrud bør diskuteres. Fase 2: Avklaring av konseptløsning. Med utgangspunkt i SVV sitt nye vegkonsept har Norconsult laget et konsept for strandpromenade som bygger videre på SVV sitt prosjekt. Dette viser løsninger på et konseptnivå, og kan justeres i omfang ut i fra ressurser og ambisjoner. Konseptet legger opp til at kommunen kobler seg på SVV sitt forprosjekt med videre bearbeiding av strandkanten ved opparbeiding av trebrygge. Det finnes også et forhandlingsrom knyttet til avstand mellom veg og gangveg/promenade, og bearbeiding av dette. Utvidelse av prosjektet fra utbedring av veg til utvikling av strandpromenade skjer på et eventuelt initiativ fra kommunen. Kommunen er da også i utgangspunktet ansvarlig for finansiering av ekstra tiltak dette medfører. Kommunen må ta stilling til hvorvidt man ønsker å gå videre med utvikling av dette konseptet, og sørge for en avklaring og innarbeiding av dette ovenfor SVV og deres prosess. SVV leverer om kort tid planforslag til reguleringsplan. Dette må derfor, hvis aktuelt, avklares umiddelbart, og prosessen må inkludere administrasjon, politikere og grunneiere. Det må ligge felles enighet til grunn for evt samordning med SVV. Fase 3: Avklaring om finansiering og rollefordeling i gjennomføringsfase Ved eventuell avklaring og vedtak om finansiering av ny trase fro RV 35 forbi Jevnaker som forutsatt for dette prosjektet, må økonomisk ansvarsfordeling avklares. Her må også rollefordeling ved gjennomføring avklares. Det anbefales at SVV med sin kunnskap, kapasitet og stordriftsfordeler knyttet til vegprosjekter står for gjennomføring av vegprosjektet. Ved en eventuell avklaring her, skisseres videre prosess og faser med dette som utgangspunkt Side 14 av 24

15 3.2 SENTRUMSPASSASJEN Målet/visjonen med prosjektet er å knytte Nesbakken tett sammen med ny fremtidig bebyggelse ved Hermannstjern, samt å skape en park/aktivitetsområde i sentrum som gjør det attraktivt for barnefamilier og ungdom å besøke sentrumsområdene. Slik prosjektet er vist i mulighetsstudien er RV 35 nedgradert og Glassverkveien har fått ny trase der hvor Brugata og Lidvangveien går i dag. Samfunnshuset er bygget om og eksisterende torg er endret. Dette er et fremtidsbilde som viser hvordan prosjektet kan bli på lang sikt. Prosjektet kan imidlertid realiseres helt eller delvis uten å vente på mange av disse inngrepene på kort og mellomlag sikt. Tanken er at det kan bygges sten på sten over lang tid for å nå målet Side 15 av 24

16 Prosjektoversikt: Start NÅ 1: Volleyballbane Start NÅ 2: Rådhuspassasjen Delprosjekt 1: Åpne sentrum mot omverden: Samfunnshus, nytt kollektivknutepunkt, parkeringsstrategi, fortetting. Delprosjekt 2: Forbindelse over RV og Strand Delprosjekt 3: Torg + gågate Side 16 av 24

17 Fase 1A: Definer prosjektet Prosjektet må defineres med bestemte rammer og etableres som eget prosjekt. Innholdet i dette prosjektet må avklares mht hvilke eiendommer det gjelder og aktører det angår. Hva som skjer med Samfunnshuset, kollektivknutepunktet og parkering på torget vil få betydning for utforming av Sentrumspassasjen. Disse prosjektene må diskuteres og arbeides med som en helhet. Dette er en konkret oppfølging av mulighetsstudien for Nesbakken, og kan anses som Stedsutvikling Nesbakken fase 2. Sentrumspassasjen er et helhetlig grep om utvikling på Nesbakken, og uavhengig av pågående prosess for RV 35. Fase 1B: Avklaringer og avtaler med grunneiere og tilgrensende prosjekter ( ) Det må kartlegges behov hos de forskjellige aktørene og ses på muligheter for at prosjektene kan bidra til å styrke hverandre. Det bør også arbeides med en modell for finansiering der utbygging på arealer som i dag er brukt til P-plasser eller busstasjon (arealer kan effektiviseres) kan bidra til å finansiere P-hus. Kan utbygging av nye kontorlokaler bidra til å finansiere et P-hus? Fase 2A: Realisering av Start-NÅ Prosjekter ( ) Volleyballbane: Planlagt prosjekt for Volleyballbane på tomt ved siden av torget realiseres. Prosjektet kan eventuelt realiseres på annen tomt hvis aktuelt. Rådhuspassasjen: I tillegg foreslår vi at det etableres et eget Start NÅ prosjekt for passasjen mellom Rådhuset og Storgata Passasjen vil i fremtiden bli en viktig link mellom torget og Hermannstjern. Prosjektet bør ha fokus på hvordan dette kan bli et attraktivt byrom og tydelig link mellom torget og eksisterende lekeplass/park. Fase 2B: Skisseprosjekter / Forprosjekter/Detaljregulering ( ) Når viktige avklaringer er på plass ang økonomi og omfang for prosjektet bør det startes detaljplanlegging. Om dette prosjektet gjennomføres som et eller flere delprosjekter og bør være en avveining man gjør i Fase 1. Hvis prosjektet planlegges videre som flere delprosjekter anbefaler vi at det innledningsvis bør gjøres et skisseprosjekt/konseptutvikling for sentrumspassasjen som ivaretar helheten i prosjektet inkl. samfunnshus og løsninger for parkering og busstasjon. Fase 3: Gjennomføring av delprosjekter Denne fasen avhenger av utfall av prosesser i Fase 1-2 og konkretiseres derfor senere Side 17 av 24

18 3.3 HERMANNSTJERN Målet/visjonen med prosjektet er å legge til rette for at sentrum på Jevnaker kan få kontakt med vannet, samt å tilføre Jevnaker en ny type sentrumsboliger og sjøfront som kan bidra til å øke Jevnakers attraktivitet som bo-område. Prosjektet er av en langsiktig karakter og sentral del av en fremtidig vekststrategi. Slik prosjektet er illustrert i mulighetsstudien er det vist at veien legges om og at det bygges videre på eksisterende kvartalsstruktur. Omlegging av veien vil sannsynligvis først kunne skje om mange år, etter avlastet veg er ferdigstilt. Det bør derfor legges til rette for en etappevis utvikling av området over tid i påvente av realisering av avlastet veg. Kommunen er eneste grunneier i området utover Statens Vegvesen, og initiativet til en helhetlig utvikling i området ligger dermed hos lokale myndigheter og politikere. Privat utbygger vil kunne utvikle hele dette område innenfor de rammene som settes av kommunen, med en økonomisk modell somsikrer kommunens interesser i utviklingen. Vi anbefaler ut over dette at kommunen tar ansvar for utviklingen av offentlige rom i prosjektet, primært vannkanten med brygger og strandsti. Dette vil sikre allmenn tilgjengelighet til vannet og at de fysiske løsningene i offentlige rom blir av høy kvalitet. Ved å utvikle gode offentlige rom først, vil det også potensielt skje en verdiøkning på eiendommen som kan føre til at det blir mer attraktivt å bygge der. En eventuell marina bør vurderes som et privat prosjekt med flere del-eiere der kommunen kan være en av flere bidragsytere Side 18 av 24

19 Prosjektoversikt: Start NÅ: Strand Start NÅ: nye "Grøna lund" Delprosjekt 1: Kant mot Hermannstjern Delprosjekt 2: Utbygging sør for RV (kan bygges ut i forkant av avlastet veg) Delprosjekt 3: Omlegging av veg og utbygging nord for dagens RV Side 19 av 24

20 Fase 1 A: Dialog og avtaler med grunneier(e) og tilgrensende prosjekter (2013) Første skritt på veien bør være å begynne en dialog mellom kommunen/2020 og grunneier omkring muligheter for utvikling av området. Det finnes flere modeller for hvordan området kan utvikles. Grunneier kan inngå samarbeid med en eiendomsutvikler og selv være involvert i utviklingsprosessen, eller grunneier kan velge å selge området til et utbygginsselskap som tar seg av hele prosessen. Kommunen bør gjennom prosessen sikre at viktige offentlige rom (bryggekant og viktige forbindelser fra sentrumsområdet) blir ivaretatt i prosjektet. Det vil være fordeler ved at området utvikles av en utbygger, da det kan legges til rette for fellesløsninger for parkering og bidra til økt lønnsomhet i prosjektet som igjen kan muliggjøre høyere kvalitet på fellesarealene. Kommunen kan være pådriver for at området utvikles under ett, fremfor at det parselleres ut tomter som utvikles enkeltvis uten sammenheng med hverandre. Fase 1 B: Realisering av START-NÅ Strand (2013) Strand: Det er foreslått å gjøre mindre tiltak på dagens badeplass ved Hermannstjern. F.eks. rydde opp i området, legge ut sand og etablere en liten bryggekant hvor det går an å sole seg. Prosjektet er godt egnet for gjennomføring på dugnad, og kan være et fint første skritt på veien mot å «ta Hermannstjern tilbake». Prosjektet bør gjennomføres i tett samarbeid med de som bruker badeplassen i dag. Nye "Grøna lund": Tilrettelegging med benk og grillområde mot Hermannstjern, ved tidligere brukt møteplass. Fase 2 A: Bryggekant mot Hermannstjern ( ) Kommunen/2020 planlegger og utvikler bryggekant og strand som en forlengelse av strandpromenaden. Prosjektet bør planlegges i samspill med utvikling av bebyggelsen, men kan realiseres uavhengig av denne. Fase 2 B: 1. Byggetrinn - utbygging sør for RV ( ) Denne fasen avhenger av utfall av prosesser i Fase 1-2 og konkretiseres senere. Fase 3: 2. Byggetrinn - utbygging ved og nord for RV ( ) Denne fasen avhenger av utfall av prosesser i Fase 1-2 og konkretiseres senere Side 20 av 24

21 3.4 NÆRINGSLIVSUTVIKLING Målet/visjonen med prosjektet er å styrke Nesbakken som handelssted med flere tilbud for befolkningen på Jevnaker, samt å videreutvikle Nesbakken som destinasjon i samspill med publikumsmagneter som HG, Thorbjørnrud Hotell og Kistefos. En slik utvikling krever et sterkt næringsliv som står sammen om å utvikle Nesbakken. Samtidig er det viktig å diskutere hvordan kommunen kan bidra med ressurser inn i prosjektet og /eller bidra gjennom å gjøre Nesbakken mer attraktiv ved utvikling av attraktive offentlige rom som «Sentrumspassasjen». Prosjektoversikt (Illustrasjon) Start NÅ 1: Liv og røre på torget ( allerede i gang) Start NÅ 2: Konkrete pilotprosjekter 2013 (basert på kartlegging av behov og utfordringer) Delprosjekt 1: Grunneier/gårdeierforening ( ) Delprosjekt 2: Nye næringsdrivende ( ) Delprosjekt 3: Felles markedsføring / utvikling av «varemerke» ( ) Delprosjekt 4: Planlegging av lokalisering av handel ( ) Side 21 av 24

22 Fase 1 A: Start NÅ - Liv og røre på torget Prosjektet er allerede godt i gang og trenger ikke en strategi for oppstart. Det kan imidlertid være behov for en strategi for å evaluere hva som fungere/ikke fungerer og på den måten kunne videreutvikle arrangementsvirksomheten over tid. Det kan f.eks. være interessant å kartlegge om omsetningen de aktuelle dagene øker som følge av arrangementer på torget og om det er arrangementer/aktiviteter som nå foregår andre steder som kan flyttes til torget. Fase 1 B: Start NÅ - Pilotprosjekter (2013) Hva kan næringsdrivende/gårdeiere hjelpe hverandre med? Det bør bygges videre på diskusjoner som er startet i forbindelse med mulighetsstudiene. Det bør derfor gjennomføres en kartlegging av hvilke utfordringer og ressurser den enkelte næringsdrivende/gårdeier har, og en påfølgende idemyldring på hvordan samarbeid kan bidra til å løse utfordringene og utnytte de ressursene som finnes bedre. Med dette bør det settes i gang pilotprosjekter i en testperiode. Disse kan gi en verdifull erfaring med tanke på å utvikle en bærekraftig organisasjon på sikt. Kan det f.eks. etableres en mentorordning hvor erfarne næringsdrivende/gårdeiere gir råd til andre med mindre erfaring? Kan markedsføring koordineres på fast basis? Kan det samarbeides om varelevering? Kan det arrangeres mini-kurs i markedsføring eller drift av næringseiendommer? Fase 2: Grunneier-gårdeierforening Det pågår allerede et arbeid med å etablere en grunneier/gårdeierforening. Vårt innspill til dette arbeidet er at vi anbefaler å sette i gang pilotprosjekter (Fase 1b) som kan bidra med å klargjøre hva foreningen skal jobbe med og hvordan arbeidet bør organiseres for at den skal oppleves som enda mer relevant og attraktiv for medlemmene. Jevnaker 2020 bør kunne bidra som "fødselshjelp" i oppstartsfasen. Fase 3 A: Nye næringsdrivende og planlegging av lokalisering av handel Den nye landhandelen i Storgata er en nisjebutikk som folk kan være villige til å reise langt for å besøke. For å gjøre Nesbakken interessant for besøkende til publikumsmagnetene i Verkevika må Nesbakken kunne tilby varer og tjenester som ikke finnes andre steder. Vi anbefaler at det annonseres aktivt etter nye og «riktige» næringsdrivende som kan bidra til å sette Nesbakken på kartet. Selskaper som har erfaring med rekruttering kan bistå med både planlegging og gjennomføring av en slik rekrutteringsprosess (se mulighetsstudien), eventuelt må det settes av øremerkede ressurser i JN/2020/kommunen til å jobbe med dette. Det bør i forbindelse med dette prosjektet også diskuteres hva som bør ligge hvor på Nesbakken. Hvilke virksomheter har egnede/uegnede lokaler i dag? Hvilke virksomheter egner seg for de ledige lokalene? Side 22 av 24

23 4 Overordnet tidsplan Vedlagt Side 23 av 24

24 Side 24 av 24