Kreftregisteret fra epidemiologi til klinisk kvalitetsforbedring
|
|
- Mari Petersen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kreftregisteret fra epidemiologi til klinisk kvalitetsforbedring Frøydis Langmark Direktør Kreftregisteret, Institutt for populasjonsbasert kreftforskning Kvalitetsregisterkonferansen 2008 Tromsø 1
2 Kreft som unik sykdomsgruppe Kreft Register Epidemiologi årsaker biologi / naturlig forløp diagnostikk behandling oppfølging utfall helseregistre sykdomsregistre fagfelt vedrørende årsaker til sykdommer som rammer befolkninger 2
3 Tradisjonelle kreftregisteropplysninger Insidens Overlevelse tidstrender kontraster mellom kjønn, aldersgrupper, geografiske områder (sykdomsstadium ved diagnose) kreftform (organ, histologi) sykdomsstadium ved diagnose Mortalitet Prevalens Prediksjoner Folkeregister Kreftregister Dødsregister 3
4 Kreftregisterets erfaringer fra 1951 til dags dato: 1. Fra statutter til konsesjon til forskrift 2. Fra navn, fødselsdato og adresse til personnummer og Folkeregisteret 3. Fra patologenes arbeidsdokument, remisser, med kodede diagnoser til endelig kodet diagnose i Kreftregisterets hoveddatabase 4. Patologiremissen som purregrunnlag vis à vis klinikken 5. Fra klinisk papirskjema til elektronisk melding (fra elektronisk pasientjournal eller på annen måte) 6. Døds/årsaksregisteret og de regelmessige koblingene til Kreftregisteret basert på personnummeret 7. Det pasientadministrative systemet og personnummerbasert kobling til Kreftregisteret 8. Basis for diagnosen fra histologisk verifisert til DCO (Death Certificate Only) 4
5 Forts. Kreftregisterets erfaringer fra 1951 til dags dato: 9. Ikke krav om pasientsamtykke 10.Fra register til Institutt for epidemiologisk kreftforskning i 1973 til Institutt for populasjonsbasert kreftforskning i Fra insidensregister til kliniske kvalitetsregistre for hver kreftform samt screeningprogrammenes kvalitetsregistre. 5
6 Forskningsarenaen for Kreftregisteret er et continuum fra før fødsel og fosterliv og følsomme vinduer til død - kurert for kreft, død med eller av kreft, med eller uten senskader. Før konsepsjon Markører Primære symptomer Sykdomsprogresjon? Senvirkninger? Død sis for mær Screening ebyggelse Diagnostisk utredning Behandling Behandlingskvalitetsregistre Kurativ Palliativ Langtidsovervåking Bryst Cervix Colorectakreft Eggstok- Prostata kreft Lunge kreft Malignt Melanom Lymfom Polypose Barne kreft Bryst kreft Tykkendetarms kreft 6
7 Samme kvalitet for alle pasienter? Kreftregisteret gjorde i 1985 en spørreundersøkelse om hvorledes tykk-endetarmskreftpasienter ble primærbehandlet og fulgt opp: Av de 80 sykehusene svarte 60. Siden det er et faktum at man kan ha flere enn en svulst i tarmen synkront, er det et klinisk poeng å gjøre full colonoscopi i forbindelse med pasientutredningen. Kun 32 sykehus gjorde dette. Ved disse sykehusene ble undersøkelsen foretatt etter operasjonen dersom øyeblikkelig-hjelp-situasjon hadde hindret muligheten for å gjøre det preoperativt. Mens altså 28 sykehus verken gjorde det pre- eller postoperativt. 7
8 Samme kvalitet for alle pasienter? Kreftregisterets spørreundersøkelse (forts.) Det er videre et faktum at leveren ofte inneholder ikkesymptomgivende spredningssvulster fra tarmsvulsten. Kun 25 sykehus gjorde ultralyd-undersøkelse av leveren i forbindelse med primærutredningen, 35 gjorde det ikke. 8
9 Samme kvalitet for alle pasienter? Kreftregisterets spørreundersøkelse (forts.) For de pasientene som ble utskrevet som antatt helbredet var oppfølgingen slik: Ingen Klinisk Spesifikk Ultralyd/CT Colonokontroll kontroll blodprøve lever scopi (markøren CEA) Ant. sykehus Ant. ganger undersøkt
10 Med denne bakgrunn tok Kreftregisteret initiativ til Det nasjonale tykk-endetarmskreft-prosjektet med start 1986 To av mange klinisk viktige resultater var: a) 28 % fikk lokalt krefttilbakefall i bekkenet etter antatt helbredet radikaloperasjon av endetarmskreft.* b) norske kirurger opererte i gjennomsnitt bare én endetarmskreftpasient pr år fordelt på så mange som 66 sykehus. * Lokalt tilbakefall er nær 100 % dødelig. 10
11 Gullstandarden på lokalt tilbakefall er kun 4 %,% holdt av professor Bill Heald, UK. Han ble invitert til alle universitetssykehusene i Norge og demonstrerte sin gunstige operasjonsmetode,tme (Total Mesorectal Excision). Dette ledet til Rectumcancerregisteret (behandlingskvalitetsregister for endetarmskreft) som foreløpig har avstedkommet 6 doktorgrader av klinisk pasientbehandlingsrelevans. 11
12 Med det nasjonale samarbeidet om ny operasjonsmetode via Rectumcancerregisteret, er nå tilbakefallsprosenten nede i 9 % fra opprinnelige 28 %. Godt over 200 pasienter reddes pr. år r takket være dette. Antall sykehus som behandler endetarmskreft er nå nede i års relativ overlevelse for totalgruppen endetarmskreftpasienter har steget fra 50 til 60 % siden det nasjonale prosjektet startet. Dette innebærer også mange vunne leveår. 12
13 Det var tidlig klart at store endetarmssvulster burde strålebehandles for å skrumpes for å gjøre dem opererbare. For å bedømme størrelsen og avstand til overflaten, må MRI være del av den diagnostiske utredning. Etter full enighet om dette i relevante miljøer i hele Norge, har det likevel tatt flere år å implementere. Vi vet ennå ikke om MRI utføres i 100 % av de tilfellene hvor det burde gjøres: Beslutning tatt i I 2002 fulgte 17 % normen, i %. 13
14 Kreftregisteret har gjennom snart 30 år bygget opp sin registerkompetanse på diagnostisk utredning behandling oppfølging IT-systemer meldesystemer statistikk epidemiologi forskning og kvalitetsevaluering og sitt nettverk med kreftmiljøene via Onkologisk Forums organgrupper : 14
15 NBCG - Norsk Brystkreftgruppe NGICG - Norsk GastroIntestinal Cancer Gruppe Ø + V (spiserør + magesekk), HPB (lever, galleveier, bukspyttkjertel), CRA (tykk-endetarm,anus NUCG - Norsk Urologisk Cancer Gruppe (blære, testis, prostata) NLCG - Norsk Lunge Cancer Gruppe Norsk Lymfom Gruppe (Hodgkin, Non-Hodgkin) Norsk Selskap for Hematologi (leukemi, myelomatose) NFGO - Norsk Forening for Gynekologisk Onkologi (livmorlegeme, livmorhals, eggstokk) NMG - Norsk Melanom Gruppe Norsk Nevro-Onkologisk Interesse Gruppe NPFM - Norsk Forening for Palliativ Medisin Norsk Forening for Hode-Hals Kreft NGAK Norsk Forening for Arvelig Kreft Norsk Strålemedisinsk Forum Norsk Sarkomgruppe NNTG Norsk Nevroendokrin Tumorgruppe Norsk Polyposeregister Rådgivningsgruppene for Mammografi- og Cervix-screening Nordisk barnecancerregister (NOPHO - Nordic Society for Paediatric Haematology and Oncology) 15
16 Kreftplanen av 1997 Omsorg og kunnskap foreslo 20 tiltakspunkter der data om diagnose- og behandlingskvalitet var høyeste prioritet. Kreftregisteret fikk som følge av planen øremerket tilskudd over Statsbudsjettet til å starte opp det som ble kalt utvidet registrering og som dreide seg om det vi i dag kaller registrering av klinisk kvalitet / kvalitetsregistre. 16
17 Gjennom mange år en rekke utvalg og utredninger om prioritering og kvalitet innen det offentliges helsetilbud Gjennom mange år fokus fra politikere og media vedrørende beste praksis og fritt sykehusvalg Gjennom mange år pasienthistorier med mange spørsmål og få svar 17
18 18
19 Kreftregistermodellen 1.Permanente kliniske kvalitetsregistre for samtlige kreftformer knyttet opp mot hoveddatabasen og med svært detaljerte data langt utover indikatorsystemets krav, gjennom hele forløpet av sykdommen, hos hver kreftpasient. 2. Datakategorier diskutert og bestemt av organgruppen som fungerer som referansegruppe for kvalitetsregisteret. Det dreier seg mer om et maksimumsenn et minimumsdatasett. Dette er mulig takket være et Kreftregister-utviklet elektronisk meldesystem, KREMT. 19
20 3. Kvalitetsregisterets daglig ledelse er ansatt og lønnet av Kreftregisteret. 4. Individuelle tilbakemeldinger fra sekretariatet til de kliniske miljøene ved mangler i rapporteringen m.h.p. timeliness, completeness og detailedness. 5. Regelmessige tilbakemeldinger i form av skriftlige rapporter til miljøene og i referansegruppemøter, minst 2 ganger årlig. 20
21 6. Sekretariatet ledes av lege som tar doktorgrad på kvalitetsarbeidet ( stafett ). Minimum én forskningsassistent forestår registreringen pr. register. Referansegruppemedlemmer veileder så vel doktorgradstipendiaten som forskningsassistenten i tolkning av meldingene sammen med intern Kreftregister-ledelse. 7. Det anses ikke å være noen meningsfylt distinksjon mellom kvalitetsevaluering og forskning. 8. Referansegruppen foreslår og vedtar nye forskningsprosjekter/kvalitetsevalueringer og stipendiater. 9. Kreftregisteret som institusjon vil svare for indikatorkravene til myndighetene når det systemet foreligger. 21
22 10.Foreløpig har rapportering fra primærhelsetjenesten og fra pasientene vedrørende livskvalitet ikke blitt systematisk inkorporert pga. manglende finansiering og manglende infrastruktur. Spesielt for prostatakreftpasientene er dette særlig viktig å få til. 22
23 11. Den aller viktigste erfaringen er at dersom diagnose- og behandlingsmiljøene er en integrert del av kvalitetsregistersystemet sikrer man kvalitet i alle ledd dog under forutsetning av et aktivt og faglig kompetent kvalitetsregistersekretariat og de legale premissene i forskriften. 23
24 Kreftregisteret har tatt mål av seg til å etablere omlag 25 kliniske kvalitetsregistre for kreftsykdommene. Hvert koster omlag 3 mill. Nkr. i drift pr. år (i det vesentlige lønn/møter/rapporter). Grunnetableringen med hensyn på IT-systemene og de elektroniske meldingene, KREMT, koster omlag 20 mill. Nkr. totalt. 24
25 Ut fra Kreftregisterets erfaring vedrørende de ressurser som kreves av henholdsvis kompetanse og finansiering, er det grunn til å løfte frem prioriteringsspørsm rsmålet. Vi har noen store sykdomsgrupper som lik kreftsykdommene innebærer kompleks diagnostisk utredning, behandling og oppfølging på høyt teknologisk nivå og høyt kostnadsnivå, ofte over mange år, og som for pasientene innebærer mye lidelse og usikkerhet med hensyn på liv / død / invaliditet / livskvalitet. 25
26 Kreftens spydspissfunksjon Kreft som sykdomsgruppe fra biologi til pasientopplevelse Kreftregistre som sykdomsregistre fra dokumentasjon til handling ): reality-based medicine Kreftforskning som sentrum for offentlige bevilgninger og privat industri fra laboratoriemedisin til evidencebased clinical trials 26
27 Det nye innen spydspissfunksjonen er Comprehensive Cancer Centre konseptet (CCC). Det er utviklet akkrediteringssystemer knyttet til CCC i USA. Europa følger nå etter i form av CCC of Excellence og lavere nivåer av CCC. Det dreier seg om et organisert grunnlag for samarbeid mellom alle relevante fagområder som har fokuset KREFT. Er dette tilstrekkelig vurdert, diskutert og akseptert å være en bra satsing også i Norge? 27
28 Og dersom man ser fordelene ved et slikt CCC i Norge, ville det være hensiktsmessig med tilsvarende nasjonale altomfattende sykdomssentra for andre alvorlige sykdomsgrupper som; Hjerte-karlidelsene Neurologiske lidelser som MS, ALS o.a. Diabetes og andre metabolske forstyrrelser Muskel/ledd/skjelett-lidelser Spesielle infeksjoner og som arbeider i nær relasjon til landets beste miljøer for forskning og klinikk på aktuelle tilstander? I Australia legger man for tiden opp til dette. 28
29 Disse registrene må i så fall ikke være samtykkebasert, men ha full personidentifikasjon, være nasjonale og altså ligge geografisk i tilknytning til et tungt forskningsmessig og klinisk miljø. Legitimiteten vis à vis disse miljøene kan ikke overvurderes da det er her dataene kommer fra. 29
30 Vi kan velge å ha registreringssystemer for alle lidelser som fører til innleggelse, poliklinisk behandling, primærhelsetjenstebesøk, telefonkonsultasjoner. Å inkludere beinbrudd og blindtarmbetennelse (f.eks.) er jeg redd vil gå på bekostning av alle de kliniske detaljer som er viktig å ta rede på innen de mer kroniske og kompliserte lidelsene med tildels svært usikker helbredelsesmulighet på den ene side. Å inkludere rusavhengighet, psykiatriske lidelser og AIDS på den annen side, som oppfattes som følsomme tilstander, vil kunne føre til uhensiktsmessige krav om så vel informert samtykke som pseudonymisering og krypteringssentraler også for andre lidelser, hvilket ville gjøre den kontinuerlige oppfølgingen av f.eks. brystkreftpasienter komplett umulig. 30
31 Men selv om det er de kliniske miljøene som bestemmer datamengden ved primærsituasjonen og follow-up, er det det aktuelle Registeret som gjør analysene, dels på oppdrag fra klinikken, dels fra myndighetene og dels fra seg selv. Finansiering bør derfor, som for Kreftregisteret, være basert på egne kapitler på Statsbudsjettet og ikke måtte konkurrere med finansiering av diagnose- og behandlingsprosedyrer, nettopp slike forhold som registrene skal bedømme. Registrene bør videre nyte tillit fra klinikken og derfor inneha helsetjeneste- og klinisk kompetanse. 31
32 Et aller siste viktig poeng å få fram er at mange miljøer konkurrerer om den avgrensete mengde medisinsk spesialistkompetanse vi har her til lands. For å få et sykdomsregister attraktivt som kvalitetsevaluerings- og forskningsmiljø, må det være tilstrekkelig stort med god IT-infrastruktur og høy y statistisk og epidemiologisk kompetanse og ha legitimitet på det medisinske område slik at legespesialister får lyst til å jobbe der og bidra ytterligere til miljøets tiltrekningskraft. 32
33 I et land med 4,7 mill. innbyggere må vi derfor ikke finne på å spre registerkompetansen innen et sammenhengende fagområde (infarktregister ett sted, hjerte-karlidelser generelt et annet, MSregister ett sted, epilepsiregister et annet osv.). Norge kan, med en bevisst totalsatsing på kvalitetsregistrering av noen få, men prioriterte sykdomsgrupper, bli verdensledende i realitybased medicine. 33
Kan man rekruttere pasienter fra Kreftregisteret til kliniske studier?
Kan man rekruttere pasienter fra Kreftregisteret til kliniske studier? Big data og biomedisinsk næringsutvikling Fra genomikk til real world data 7.5. 2015 Bjørn Møller, Avdelingsleder Registeravdelingen,
DetaljerFellesregistre - Kreftregisteret. Jan F Nygård Kreftregisteret
Fellesregistre - Kreftregisteret Jan F Nygård Kreftregisteret Kreftregisteret > Opprettet i 1951 > Samle inn opplysninger om all kreft i Norge (Kreftregisterforskiften); > Formål: Etablere viten og spre
DetaljerHøringsuttalelse Forslag om etablering av et nasjonalt register over hjerteog karlidelser
Helse- og Omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref.: 200900661/MAL Vår ref.: 02/30/BM Dato: 27.03.2009 Høringsuttalelse Forslag om etablering av et nasjonalt register over hjerteog karlidelser
DetaljerCancer in Norway 2015
Cancer in Norway 2015 Kreftinsidens, mortalitet, overlevelse og prevalens i Norge Norsk sammendrag CiN 2015 Image: Shutterstock Norsk sammendrag Kreft i Norge 2015 Hvordan forstå krefttall I vår årlige
DetaljerKreftregisterets hoveddatabase:
Kreftregisterets hoveddatabase: kilder, datakvalitet og tilgjengelighet perspektiv fremover Fagdag ved Kreftregisterets 60-årsjubileum 27.9.2012 Bjørn Møller, Avd. leder Registeravdelingen, Kreftregisteret
DetaljerSøknad om status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister 2010. Nasjonalt register for føflekkreft. Kreftregisteret
Søknad om status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister 2010 1 KONTAKTINFORMASJON Registerets navn Nasjonalt register for føflekkreft Registeransvarlig Kreftregisteret Telefon 22451300 E-post ingunn.bjorhovde@kreftregisteret.no
DetaljerKREFTFORENINGENS FORVENTNINGER - PASIENTENS ROLLE I KVALITETSREGISTRE
KREFTFORENINGENS FORVENTNINGER - PASIENTENS ROLLE I KVALITETSREGISTRE SIDSEL SANDVIG, SPESIALRÅDGIVER KREFTFORENINGEN, 12.12.2014 Politisk påvirkningsarbeid kvalitetsregistre, bakgrunn Helsetjenestekvalitet
DetaljerKreftregisterets arbeid med RWE
Kreftregisterets arbeid med RWE Espen Enerly, PhD Forsker Okt 18, 2016 Kreftregisteret Institutt for populasjonsbasert kreftforskning Interessekonflikt Arbeider på Kreftregisteret med HPV-vaksineprosjekter
DetaljerKreftregisterets Registerplattform. Jan F Nygård Rundebordkonferanse for nasjonalise medisinske kvalitetsregistre
s Registerplattform Jan F Nygård Rundebordkonferanse for nasjonalise medisinske kvalitetsregistre 2019-06-03 s insidensregister Første registreringer i 1952 Komplett fra 1953 Antall Antall pasienter: Antall
DetaljerPakkeforløp for kreft
Pakkeforløp for kreft Hva er status etter fire måneder? Dagens Medisin Kreftkonferanse 23. april 2015 Kjell Magne Tveit, strategidirektør for kreftområdet Bindinger Oslo universitetssykehus: Fagdirektør
DetaljerKreft nye pakkeforløp Østfold. Andreas Stensvold MD, PhD Avdelingssjef Kreftavdelingen Sykehuset Østfold 13 mars 2015
Kreft nye pakkeforløp Østfold Andreas Stensvold MD, PhD Avdelingssjef Kreftavdelingen Sykehuset Østfold 13 mars 2015 Disposisjon Bakgrunn Diagnoseveilederene Hjemmesiden til SØF Henvisninger innhold Forløpskoordinator
DetaljerHåndtering og bruk av registerdata. Jan F Nygård Kreftregisteret
Håndtering og bruk av registerdata Jan F Nygård Kreftregisteret Disposisjon > Litt om Kreftregisteret > Drift av et kreftregistrene > Datakilder > Kvalitet > Informasjonssikkerhet > Kvalitetsregistre >
DetaljerPakkeforløp helsesekr Østfold. Andreas Stensvold MD, PhD Avdelingssjef Kreftavdelingen Sykehuset Østfold Fredag 13.3-15
Pakkeforløp helsesekr Østfold Andreas Stensvold MD, PhD Avdelingssjef Kreftavdelingen Sykehuset Østfold Fredag 13.3-15 Disposisjon Bakgrunn Diagnoseveilederene Hjemmesiden til SØF Henvisninger innhold
DetaljerOverlevelsesdata; langtidsoverlevelse på ny kreftbehandling
Overlevelsesdata; langtidsoverlevelse på ny kreftbehandling Giske Ursin Direktør Kreftoverlevere hvem er det? En som har fått en kreftdiagnose og fremdeles er i live = fra den dagen diagnosen stilles til
DetaljerÅrsrapport til Helse Sør-Øst Nasjonalt kvalitetsregister for barnekreft
Årsrapport til Helse Sør-Øst Nasjonalt kvalitetsregister for barnekreft Oktober 2013 Side 1 av 15 Postadresse Kontoradresse Telefon: 22 45 13 00 E-post: kreftregisteret@kreftregisteret.no Org. nr.: 974707160
DetaljerHvordan kan data fra kvalitetsregistre. Barthold Vonen NLSH
Hvordan kan data fra kvalitetsregistre brukes? Barthold Vonen NLSH Disposisjon Bruk av registerdata i en klinisk avdeling Kvalitetsregisterdata som basis for nasjonale retningslinjer Foretakets bruk av
DetaljerNasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR
Nasjonalt register over hjerte og karlidelser HKR Marta Ebbing Prosjektleder, Hjerte og karregisteret Gardermoen, 30. november 2012 Hjerte og karregisteret HKR etableringen Politisk arbeid Lov 03/10 Forskrift
DetaljerEpidemiologi: Kreftrisiko, kreftforekomst, samfunn og forebygging
Epidemiologi: Kreftrisiko, kreftforekomst, samfunn og forebygging Klinisk emnekurs i onkologi Oslo legeforening Oslo, 9. oktober 2014 Tom K Grimsrud Disposisjon > Kort om Kreftregisteret og foreleseren
DetaljerNorsk kreftbehandling
Norsk kreftbehandling strategi, virkemidler og mål Kjell Magne Tveit Disclosures Avdelingsleder Avdeling for kreftbehandling, OUS fra 2009 (1997) Professor i onkologi, UiO, fra 2002 Støtte til egeninitiert
DetaljerOppfølging av styresak 42/2010 pkt. i Tverrfaglige møter
Direktøren Styresak 109-2013 Orienteringssak - Tverrfaglige møter for kreftpasienter Saksbehandler: Ellinor Haukland, seksjon for pasientsikkerhet Saksnr.: 2013/2421 Dato: 05.12.2013 Trykt vedlegg: Ikke
DetaljerForløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft. Fagseminar Sundvolden 29.10.15
Forløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft Fagseminar Sundvolden 29.10.15 1 2 PAKKEFORLØP FOR KREFT Utarbeidet av Helsedirektoratet Politisk oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet, som skal
DetaljerKontroll av colorektalcancer Hege Rustad, konst.overlege/lis, Gastrokir.seksjon SØ
Kontroll av colorektalcancer 08.03.13 Hege Rustad, konst.overlege/lis, Gastrokir.seksjon SØ -Colorektalcancer -Nasjonale retningslinjer, NGICG -Hvilke pasienter? -Hvem kontrollerer? -Hva skal kontrolleres?
DetaljerFotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv
Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Lørdagsseminar 8.november 214 Kampen mot kreft Velkommen ved prodekan Kristin Heggen og professor Marit Bragelien Veierød Kulturelt
DetaljerStrategi for Kreftregisteret 2008-2009
Strategi for Kreftregisteret 2008-2009 Innhold Bidrag til den nasjonale kreftstrategien Bakgrunn Kreftregisterets overordnede mål Kreftregisterets organisering Kreftregisterets fortrinn Kreftregisterets
DetaljerFra journal til kvalitetsregister: - slik blir (data om) kreftdiagnostikken bedre. Erik Skaaheim Haug Urolog og Forsker
Fra journal til kvalitetsregister: - slik blir (data om) kreftdiagnostikken bedre Erik Skaaheim Haug Urolog og Forsker Erik Skaaheim Haug Overlege dr med, urologisk seksjon, Sykehuset i Vestfold HF, Forsker
DetaljerSøknad om status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister 2010. Nasjonalt register for brystkreft. Kreftregisteret. Oslo Universitetssykehus
Søknad om status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister 2010 1 KONTAKTINFORMASJON Registerets navn Nasjonalt register for brystkreft Registeransvarlig Kreftregisteret Telefon 22451300 E-post monica.johansen@kreftregisteret.no;
DetaljerKreftregisteret. Hvilke data har vi og hva kan være særlig relevant for industrien? LMI
Kreftregisteret Hvilke data har vi og hva kan være særlig relevant for industrien? LMI 09.09.2019 Lena.holmstrom@kreftregisteret.no Kreftregisteret Populasjonsbasert helseregister Helseregisterloven 11
DetaljerHvem skal følge opp kreftpasienten, fastlegen eller sykehuslegen?
Hvem skal følge opp kreftpasienten, fastlegen eller sykehuslegen? ved Heidi Lidal Fidjeland fastlege Søgne legesenter stipendiat Sørlandet Sykehus og UiO praksiskonsulent Sørlandet Sykehus Forekomst 1/3
DetaljerKreftregisteret elektroniske meldinger fra Har dere kommet i gang?
Kreftregisteret elektroniske meldinger fra 01.01.2015 01.06.2015 Har dere kommet i gang? Konferanse for medisinsk kontorfaglig helsepersonell DFDS Seaways, 25.02.2015 Siri Larønningen Spesialrådgiver data
DetaljerSøknad om status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister 2010
Søknad om status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister 2010 1 KONTAKTINFORMASJON Registerets navn HISUP nordisk register for behandling av Hidradenitis suppurativa Registeransvarlig Gisli Ingvarsson,
DetaljerHar vi for mange universitetssykehus? Dag Bratlid
Dag Bratlid Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer, NTNU, og Barne- og ungdomsklinikken, St. Olavs hospital, Trondheim 1 Hva er universitetssykehusenes primære oppgaver? Utdanne helsepersonell
DetaljerPrimærkoding nytte utover finansiering
Primærkoding nytte utover finansiering Ole-Fredrik Melleby olem@kith.no siv.ing., MD 24/9-08, HelsIT Disposisjon Prosessen rundt ( gangen i ) medisinsk koding Viktige typer medisinske spørsmål. Epidemiologi,
DetaljerLangversjon. Kodeveileder. Pakkeforløp for organspesifikk kreft
Kodeveileder Denne veilederen er en beskrivelse av registreringen knyttet til pakkeforløp for organspesifikk kreft. Registreringen beskrives overordnet i kapittel 1, med en mer utdypende og supplerende
DetaljerPakkeforløp for kreft
Pakkeforløp for kreft Kort introduksjon til pakkeforløp Ansvar og oppgaver Lise Kristin Knutsen og Ingvild Strømsholm Stab medisin, helsefag og utvikling Hva er et pakkeforløp? Et pakkeforløp er et standard
DetaljerKvalitetsregistre på kreftområde - Prinsipper, løsninger og utfordringer. Jan F Nygård Kreftregisteret
Kvalitetsregistre på kreftområde - Prinsipper, løsninger og utfordringer Jan F Nygård Kreftregisteret Kreftregisteret > Opprettet i 1951 > Finansiert med eget kapittel over statsbudsjettet, og er et underforetak
DetaljerLANGVERSJON KODEVEILEDER. Pakkeforløp for organspesifikk kreft
KODEVEILEDER Denne veilederen er en beskrivelse av registreringen knyttet til pakkeforløp for organspesifikk kreft. Registreringen beskrives overordnet i kapittel 1, med en mer utdypende og supplerende
DetaljerPakkeforløp for kreft Status Kjell Magne Tveit, PMU 2016
Pakkeforløp for kreft Status 2016 Kjell Magne Tveit, PMU 2016 28 pakkeforløp 26 organspesifikke forløp 1 metastaser med ukjent utgangspunkt 1 diagnostisk pakkeforløp 1. januar 2015: Implementering av pakkeforløp
DetaljerPakkeforløp for kreft
Pakkeforløp for kreft Hva er status etter fire måneder? Anne Hafstad, prosjektdirektør 28 pakkeforløp 26 organspesifikke forløp 1 metastaser uten kjent utgangspunkt 1 diagnostisk pakkeforløp 1. januar
DetaljerVelkommen til samling forløpskoordinatorer 22 september 2015. Gro Sævil Haldorsen Regional prosessleder innføring av pakkeforløp Helse Sør-Øst RHF
Velkommen til samling forløpskoordinatorer 22 september 2015 Gro Sævil Haldorsen Regional prosessleder innføring av pakkeforløp Helse Sør-Øst RHF Forløpskoordinatorrollen er viktig Sommerferie avvikling
DetaljerDisposisjon. Demografi og epidemologi. Kreftomsorg. Økningen i antall nye krefttilfeller
Disposisjon Kreftomsorg og lindrende behandling: Hva kjennetegner fagfeltet og hva kjennetegner den palliative pasienten? Introduksjonskurs 04.09.2018 Ann-Kristin Øren Kompetansesenter i lindrande behandling
DetaljerNasjonale handlingsprogrammer med retningslinjer for kreftbehandling
Nasjonale handlingsprogrammer med retningslinjer for kreftbehandling 26.03.2010 Nasjonale handlingsprogrammer for kreftbehandling 1 Oppdraget Helsedirektoratet har fått i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet
DetaljerNasjonal strategi for persontilpasset medisin i helsetjenesten
Nasjonal strategi for persontilpasset medisin i helsetjenesten 2017-2021 Prosjektdirektør, dr. philos Anne Hafstad Overordnet mål: Persontilpasset medisin implementeres helhetlig og samordnet i den offentlige
DetaljerUlike typer screening
Ulike typer screening Hvordan virker dette på overdiagnostikk? Moderne bildediagnostikk og medisinske tester, for mye av det gode? Mette Kalager Lege, PhD Min bakgrunn Kirurg Sykehuset Telemark, OUS Radiumhospitalet
DetaljerFunksjonsfordeling og kvalitetsforbedring. Hvordan kan vi øke kvaliteten til beste for pasienten?
Funksjonsfordeling og kvalitetsforbedring. Hvordan kan vi øke kvaliteten til beste for pasienten? Ellen Schlichting Gastrokirurgisk avdeling Ullevål universitetssykehus Er volum viktig for resultatet etter
DetaljerOffentliggjøring av nye resultater fra nasjonale medisinske kvalitetsregistre
Innlegg Offentliggjøring av nye resultater fra nasjonale medisinske kvalitetsregistre Helsedirektoratet 15. desember kl. 10.00. Innledning ved Bent Høie 1 Kjære alle sammen, Fjorårets presentasjon av resultatene
DetaljerKREFTBILDET ved. Frøydis Langmark Overlege og spesialist i patologi. Kreftregisterets oppgaver
KREFTBILDET ved Frøydis Langmark Overlege og spesialist i patologi Kreftregisterets oppgaver I Kreftregistrering og fremstilling av forekomst, overlevelse og dødelighet av kreft ved kurver og kart over
DetaljerUtredning ved mistanke om brystkreft Pakkeforløp. Linda Romundstad overlege, seksjonsleder BDS, VVHF
Utredning ved mistanke om brystkreft Pakkeforløp Linda Romundstad overlege, seksjonsleder BDS, VVHF Indikasjon for brystdiagnostikk Symptomer Økt risiko: familiær, tidligere sykdom/ behandling, premalign
DetaljerOm å forvandle gråstein til gull - Hvordan få kvalitet i et kvalitetsregister. Jan F Nygård Kreftregisteret
Om å forvandle gråstein til gull - Hvordan få kvalitet i et kvalitetsregister Jan F Nygård Kreftregisteret Kort om Kreftregisteret > Opprettet i 1951 > Samle inn opplysninger om all kreft i Norge (Kreftregisterforskiften);
DetaljerDisposisjon. Utfordringer. Kreftomsorg. Å få kreft
Disposisjon Kreftomsorg og lindrende behandling: Hva kjennetegner fagfeltet og hva kjennetegner den palliative pasienten? Dagny Faksvåg Haugen Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest Kreftomsorg
DetaljerVirksomhetsrapport januar 2018
Virksomhetsrapport januar 2018 Styresak 021-2018 28.02.2018 Fagdirektør Per Engstrand Konstituert økonomidirektør Annlaug Øygarden Brekke Innhold 1. Oppsummering 2. Kvalitet og pasientbehandling - kreftregisteret
DetaljerKREFTBILDET ved. Frøydis Langmark Overlege og spesialist i patologi
KREFTBILDET ved Frøydis Langmark Overlege og spesialist i patologi I Kreftregistrering og fremstilling av forekomst, overlevelse og dødelighet av kreft ved kurver og kart over aldersgrupper, kjønn, tidsepoker,
DetaljerVEDTEKTER FOR NORSK GASTROINTESTINAL CANCER GRUPPE
Vedtatt 20.11.2013 VEDTEKTER FOR NORSK GASTROINTESTINAL CANCER GRUPPE 1 Navn Organisasjonens navn er Norsk Gastrointestinal Cancer Gruppe. På engelsk benyttes Norwegian Gastrointestinal Cancer Group. Kortformen
DetaljerNasjonalt råd for kvalitet og prioritering. Bjørn Guldvog ass.dir. Sosial- og helsedirektoratet
Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering Bjørn Guldvog ass.dir. Sosial- og helsedirektoratet Prioriteres helse i Norge? Norge 2005: 4 606 363 innbyggere 2,3 mill sysselsatte BNP 1942 mrd Helsetjenesten
DetaljerNasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes
Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes Kvalitetsregisterkonferanse 2008 Tromsø 22-23. september Torild Skrivarhaug, overlege, dr.med Leder, Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister
DetaljerKreft i Norge Nøkkeltall for utvalgte kreftformer. Kreftregisteret 23. oktober, 2017
Kreft i Norge 2016 Nøkkeltall for utvalgte kreftformer Kreftregisteret 23. oktober, 2017 Redaktør: Inger Kristin Larsen Skrivegruppe: IK Larsen, B Møller, TB Johannesen, S Larønningen, TE Robsahm, TK Grimsrud,
DetaljerKreftkoding 2014 en utfordring for helseforetakene. Sidsel Aardal overlege, dr.med. Haukeland Universitetssykehus 4.November 2013
Kreftkoding 2014 en utfordring for helseforetakene Sidsel Aardal overlege, dr.med. Haukeland Universitetssykehus 4.November 2013 Hoveddiagnosen er det viktigste -Ved nyoppdaget kreftsykdom koder man med
DetaljerBarnediabetesregisteret
Forespørsel om deltakelse i Barnediabetesregisteret Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes og forskningsprosjektet Studier av diabetes hos barn og unge: Betydning av arvemessige
DetaljerSøknad om status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister 2010. Mona.stedenfeldt@unn.no UNN HF 9038 Tromsø. www.inkontinenssenteret.
Søknad om status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister 2010 1 KONTAKTINFORMASJON Registerets navn Registeransvarlig Telefon E-post Helseforetak Postadresse Hjemmeside Nasjonalt kvalitetsregister for
DetaljerPersonidentifiserbart Norsk pasientregister. DRG-forum, 6. mars 2007
Personidentifiserbart Norsk pasientregister DRG-forum, 6. mars 2007 Informasjon om kvalitet i sykehusenes pasientbehandling skal styrkes gjennom etablering av et landsomfattende personidentifiserbart pasientregister.
DetaljerHva er palliasjon Hvordan implementere? Stein Kaasa. Om onkologien idag
Hva er palliasjon Hvordan implementere? Stein Kaasa 1 Om onkologien idag 2 Flere får kreft 1975: 12941 nye krefttilfeller 2010: 28271 nye krefttilfeller 3 og flere lever med kreft 1975: 52 572 personer
DetaljerHjerte og karregisteret www.fhi.no/registre. Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no
www.fhi.no/registre Marta Ebbing, prosjektleder maeb@fhi.no Kvalitetsregisterkonferansen Disposisjon Om hjerte og karsykdom Om basisregisteret kvalitetsregistrene fellesregistermodellen Noen data før vi
DetaljerJournaldato: 22.9.2010-30.9.2010, Journalenhet: SENTRAL - Kreftregisterets sentrale journalenhet, Dokumenttype: I,U, Status: J,A. Dok.
Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 22.9.2010-30.9.2010, Journalenhet: SENTRAL - Kreftregisterets sentrale journalenhet, Dokumenttype:,, Status: J,A Datautlevering 2010/7-88 1808/2010 21.09.2010
DetaljerOm statistikken. Indikatorer for organspesifikke pakkeforløp. Beskrivelse av sentrale indikatorer for Pakkeforløp for kreft,
Om statistikken Pakkeforløp er standard pasientforløp som beskriver organisering av utredning og behandling, dialog med pasient og pårørende, samt ansvarsplassering og konkrete forløpstider. En viktig
DetaljerKreftkirurgi i Norge Utfordringer og anbefalinger. DM Kreftkonferanse Kjell Magne Tveit
Kreftkirurgi i Norge Utfordringer og anbefalinger DM Kreftkonferanse 14.04.16 Kjell Magne Tveit Kirurgien er fortsatt viktigst! Sentral for 80% av kreftpasientene Hvem skal operere og hvordan? Et kontroversielt
DetaljerManual. Melding til Colorectalcancerregisteret Kreftregisteret for svulster i colon og rectum
Manual Melding til Colorectalcancerregisteret Kreftregisteret for svulster i colon og rectum Innhold 1. Introduksjon... 3 2. Lovhjemmel... 3 3. Opprettelse av Norsk Colorectalcancer Gruppe... 3 4. Om Melding
DetaljerÉn innbygger - én journal i et helseregisterperspektiv. Unn E. Huse avdelingsdirektør, Norsk pasientregister
Én innbygger - én journal i et helseregisterperspektiv Unn E. Huse avdelingsdirektør, Norsk pasientregister HelsIT Trondheim, 18.09. 2013 Nasjonale helseregistre Status Utfordringer «Én innbygger én journal»
DetaljerKreftbehandling innen 20 dager hvordan kan vi nå målet? Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF
Kreftbehandling innen 20 dager hvordan kan vi nå målet? Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF To viktige premisser 1. I Første avsnitt av kapittelet om 20-dagersregelen i de nasjonale handlingsprogrammene
DetaljerOpplysninger om nyresviktbehandling i Norge Norsk Nyreregister
. Dato: 20.01.2016 Opplysninger om nyresviktbehandling i Norge 1 Bakgrunn og hensikt Etter initiativ fra norske nyreleger er det opprettet et register for opplysninger om diagnose og behandling av kronisk
DetaljerJournaldato: 16.6.2010-30.6.2010, Journalenhet: SENTRAL - Kreftregisterets sentrale journalenhet, Dokumenttype: I,U, Status: J,A. Dok.
Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 16.6.2010-30.6.2010, Journalenhet: SENTRAL - Kreftregisterets sentrale journalenhet, Dokumenttype:,, Status: J,A 20.07.2010 Kommentarer til grunnlaget for
DetaljerOm persontilpasset medisin
Om persontilpasset medisin Giske Ursin Kreftregisteret Eldre legers forenings høstmøte, Soria Moria Hotell, 4. nov 2018 Hva er persontilpasset medisin? «... forebygging, diagnostikk, behandling og oppfølging
DetaljerMøtesaksnummer 43/09. Saksnummer 09/41. Dato 25. august Kontaktperson Ånen Ringard. Sak Oppfølging av tidligere saker og vedtak i Nasjonalt råd
Møtesaksnummer 43/09 Saksnummer 09/41 Dato 25. august 2009 Kontaktperson Ånen Ringard Sak Oppfølging av tidligere saker og vedtak i Nasjonalt råd Bakgrunn Dette notatet gir en oppdatering og status for
DetaljerNytt pasientforløp for brystkreft
Nytt pasientforløp for brystkreft Avdelingsoverlege Anders M Hager Avdeling for radiologi og nukleærmedisin Sykehuset i Vestfold HF Samhandlingsmøte 29.10.14 BDS og de fagansvarlige overleger Brystdiagnostikk,
DetaljerNASJONALE HELSEREGISTRE - HVORDAN KAN DISSE BRUKES FOR Å BLI BEDRE? Veronica Mikkelborg Folkehelseavdelingen Helse- og omsorgsdepartementet
NASJONALE HELSEREGISTRE - HVORDAN KAN DISSE BRUKES FOR Å BLI BEDRE? Veronica Mikkelborg Folkehelseavdelingen Helse- og omsorgsdepartementet Bakgrunn Norge har et unikt utgangspunkt for å utnytte innsamlet
Detaljer30-dagers dødelighet som kvalitetsindikatorer. Seniorrådgiver Per Skretting
30-dagers dødelighet som kvalitetsindikatorer Seniorrådgiver Per Skretting Målgrupper og målsetting med nasjonale kvalitetsindikatorer Målgrupper: Målsetting: Fagmiljøene, virksomhetene Erfaringsoverføring,
DetaljerNasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre
Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre Philip A. Skau Regional konferanse for kvalitetsregistre 27 april, Bergen HODs satsing på kvalitetsregisterfeltet Fra 2009: 32 mill. kroner til kvalitetsregisterarbeid
DetaljerHvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse, 11.11.2004
Hvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse, 11.11.2004 1. Definisjoner Oversikt 2. Kurativ Palliativ? 3. Hva er en palliativpasient? Hvorfor
DetaljerSunniva avdeling for lindrende behandling. Sebastian von Hofacker, seksjonsoverlege Fanny Henriksen, avdelingsleder
Sunniva avdeling for lindrende behandling Sebastian von Hofacker, seksjonsoverlege Fanny Henriksen, avdelingsleder En innbygger en pasient og hennes familie 49 år gammel kvinne, gift, 3 barn (2 er ungdommer
DetaljerEvaluering av datakvaliteten i Nasjonalt kvalitetsregister for tykk- og endetarmskreft
Evaluering av datakvaliteten i Nasjonalt kvalitetsregister for tykk- og endetarmskreft Anbefalt referanse: Liv Marit Dørum, Inger Kristin Larsen, Kristin Oterholt Knudsen, Stein Aaserud, Barthold Vonen
DetaljerKODEVEILEDER. Pakkeforløp for organspesifikk kreft
KODEVEILEDER Pakkeforløp for organspesifikk kreft Denne veilederen er en beskrivelse av registreringen knyttet til pakkeforløp for organspesifikk kreft. Registreringen beskrives overordnet i kapittel 1,
DetaljerPakkeforløp i Helse Vest. 18.03.15. Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF
Pakkeforløp i Helse Vest 18.03.15. Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF Mål for utredning er : Skreddersydd behandling Kreftbehandling gir ofte betydelige skader Akkurat nok, mindre marginer
DetaljerInnleggelser. Utvikling i antall konsultasjoner 1. og 2. tertial 2010-2012. Utvikling i antall pasienter 1. og 2.
Årgang 1, nummer 2 Som vi ser av graf 1 er det stadig flere pasienter fra Sarpsborg som behandles i spesialisthelsetjenesten. Det har vært en økning både i 1. og 2. ial for perioden. Spesielt er økningen
DetaljerKvalitet i behandling av KOLS?
Nasjonalt register for kronisk obstruktiv lungesykdom Kvalitet i behandling av KOLS? Agathe K Govertsen, Registerkontakt, Lungesykepleier Birger N. Lærum, Leder, overlege, PhD Kristin Mestad, Registerkontak,
DetaljerHvordan organiserer vi vår virksomhet? Prof. Frode Willoch, Leder for Aleris Kreftsenter
Hvordan organiserer vi vår virksomhet? Prof. Frode Willoch, Leder for Aleris Kreftsenter Aleris Helse Norges største private helseforetak Sykehus og medisinske sentra i alle helseregioner Tromsø Sykehus
Detaljer2008-09-23 Camilla Stoltenberg Lege, dr med Assisterende direktør. DAGENS HELSETALL Kvalitetsregisterkonferansen Tromsø
2008-09-23 Camilla Stoltenberg Lege, dr med Assisterende direktør DAGENS HELSETALL Kvalitetsregisterkonferansen Tromsø Hva skal vi med helseregistre? Det store bildet VERDEN 40 prosent av alle fødsler
DetaljerDagens kreftbehandling
Dagens kreftbehandling KreftREHAB 2015 16. april 2015 Kjell Magne Tveit Bakgrunn Professor i onkologi, UiO Fagdirektør, Oslo universitetssykehus (avd.leder onkologi inntil 2014) Strategidirektør kreft,
DetaljerSAK NR STATUS FOR KVALITETSREGISTRE OG KVALITETSINDIKATORER FOR 2017/2018
Sykehuset Innlandet HF Styremøte 19.12.18 SAK NR 103 2018 STATUS FOR KVALITETSREGISTRE OG KVALITETSINDIKATORER FOR 2017/2018 Forslag til VEDTAK: 1. Styret tar status for kvalitetsregistre og kvalitetsindikatorer
DetaljerKvalitetsregisterkonferansen 2010
Kvalitetsregisterkonferansen 2010 Norsk hjerteinfarktregister og Norsk hjerneslagregister - en statusrapport Hild Fjærtoft Utviklingsleder Norsk hjerneslagregister Tema: Epidemiologi Historikk / problematikk
DetaljerPrioriteringsutvalget og de gamle. Pål Friis Sørlandet sykehus GerIT
Prioriteringsutvalget og de gamle Pål Friis Sørlandet sykehus GerIT 28.04.15 1 2 Lønning I. 1987 Enhver har rett til optimal helse innen sine muligheter. 5 kategorier helsetjenester etter nødvendighet
DetaljerOm kvalitet i behandling. Andreas Stensvold MD, PhD Avdelingssjef Sykehuset Øs;old 3 november 2014
Om kvalitet i behandling Andreas Stensvold MD, PhD Avdelingssjef Sykehuset Øs;old 3 november 2014 Bindinger Avdelingssjef Sykehuset Øs4old med budsje8ansvar Utdannet onkolog fra Radiumhospitalet Tidligere
DetaljerHelgelandssykehusets rolle i møte med kreftpasienten
Medisinsk direktør Fred A. Mürer 21.Januar 2010 Medisinsk direktør Helgelandssykehuset HF Side 1 Helgelandssykehusets rolle i møte med kreftpasienten Arbeidsdeling i Helgelandssykehuset Helgelandssykehuset
DetaljerHvordan få enda bedre oversikt over sykdommen?
Nasjonalt register for kronisk obstruktiv lungesykdom Hvordan få enda bedre oversikt over sykdommen? Birger N. Lærum Leder, overlege, PhD Interessekonflikter Honorar for foredrag, møter og kurs med tema
DetaljerPakkeforløp hjerneslag. Cesilie Aasen og Liv Hege Kateraas Helsedirektoratet Rehabiliteringskonferansen Lillestrøm juni 2017
Pakkeforløp hjerneslag Cesilie Aasen og Liv Hege Kateraas Helsedirektoratet Rehabiliteringskonferansen Lillestrøm juni 2017 Helsemyndighetens fokus og arbeide på feltet Revisjon av Nasjonal retningslinje
DetaljerMSIS i dag og i fremtiden
MSIS i dag og i fremtiden Tone Bruun Avdeling for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet Smitteverndagene 2015 Agenda Helseregistre Smittevernregistre Planer for samordning av smittevernregistrene
DetaljerSENSKADER. Heidi Skaara Brorson DM arena
SENSKADER Tall fra kreftregisteret 2017 Nye krefttilfeller: 33 564 Hver dag over 90 personer Antall kreftoverlevere: 273 741 Hvorav 173 174 5 år fra diagnose Dette tallet rommer de som er friske og de
DetaljerSammenlikning av data fra Norsk pasientregister og Kreftregisteret 1336 40
Originalartikkel Sammenlikning av data fra Norsk pasientregister og Kreftregisteret 1336 40 Engelsk oversettelse på www.tidsskriftet.no Sammendrag Bakgrunn. Forskriftene for Norsk pasientregister og Kreftregisteret
DetaljerSeneffekter etter kreft
Seneffekter etter kreft 28.5. 2019 Cecilie E Kiserud Tall fra Kreftregisteret 2017 Nye krefttilfeller: 33 564 Antall kreftoverlevere: 273 741 Hvorav 173 174 5 år fra diagnose De største gruppene av langtidsoverlevere:
DetaljerÅrsrapport 2007 inkludert nasjonale tall for Nasjonalt Program for Prostatacancer
Årsrapport 2007 inkludert nasjonale tall for 2004-2007 Nasjonalt Program for Prostatacancer Innhold 1. Nasjonalt Program for Prostatacancer (NPPC) 2. Registerrapport: Prostatakreft i Norge 2004 2007 3.
DetaljerPresentasjon av Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Helse Sør
Presentasjon av Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Helse Sør Nina Aass overlege dr. med. Leder Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Helse Sør Regionalt kompetansesenter
DetaljerTilbakemeldingen på delkapitlene i Kreftstrategien, del 1:
Pasient- og støtteforeningen Sarkomer presenterer her sitt syn på Forslag til nasjonal strategi på kreftområdet 2013-2017,versjon 20. februar 2013 til utsendelse før møtet 26.02.2013, heretter kalt Kreftstrategien.
DetaljerPrioritering En klinikers hverdag. Avd.overlege Terje Tollåli Lungeavdelingen
Prioritering En klinikers hverdag Avd.overlege Terje Tollåli Lungeavdelingen 3 Perspektiver Politikerstyrt Nasjonalt veilederstyrt Guidlines styrt Politikerstyrt Politiske krav og prioritering. Et medisinsk
Detaljer