Møteinnkalling for Teknikk- og naturutvalget. Saksliste

Transkript

1 Trøgstad kommune Møtedato: Møtested: Møterom Havnås Møtetid: 19:00 Møteinnkalling for Teknikk- og naturutvalget Forfall meldes til telefon Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling. Det vil under sak 80/15 referatsaker bli orientert om Sykefravær 1. halvår i Trøgstad kommune Saksnr Tittel Saksliste 71/15 Behandling av søknad fra Båstad Vel om støtte til etablering av barnepark i Båstad 72/15 Tertialrapport /15 Oppstart av arbeid med kommunal planstrategi og planprogram for revidering av kommuneplanen 74/15 Gbnr. 156/2 - søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av gårdstun med bygninger 75/15 Orientering om oppstart planarbeid Fv /15 Oppryddning i avløp fra spredt bebyggelse - plan for videre fremdrift 77/15 Orientering om vedtak i klagesak gbnr 138/103 - Eikebergåsen 67 78/15 Dispensasjonsbehandling - Utestue - gbnr 95/6 - Kroksundveien /15 Delegerte vedtak 80/15 Referatsaker

2 Saksframlegg Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Hans Gunnar Raknerud FA - D35, TI - &76 15/1615 Behandling av søknad fra Båstad Vel om støtte til etablering av barnepark i Båstad Saksnr Utvalg Type Dato 71/15 Teknikk- og naturutvalget PS /15 Formannskapet PS /15 Kommunestyret PS Rådmannens innstilling: 1. Trøgstad kommune stiller arealet gbnr. 158/292, med benevningen Friområde F5 i reguleringsplan for Kirkebyåsen vest, vederlagsfritt til disposisjon for Båstad Vel for etablering og drift av lekeplass. 2. Båstad Vel har løpende tilsyns-, vedlikehold-og driftsansvar for lekeplassen. Trøgstad kommune fører tilsyn ved behov og har ansvar for årskontroll/årlig hovedettersyn av lekeplassen og lekeplassutstyret. 3. Endelig utforming av plassen skal gjøres i samarbeid med Trøgstad kommune. 4. Rådmannen gis fullmakt til å inngå avtale med Båstad Vel om drift og vedlikehold av lekeplassen i tråd med kommunestyrets vedtak Bakgrunn Båstad Vel arbeider for tiden med å opparbeide en møteplass for små og store i Båstad. Aktuelt område er kommunens eiendom gbnr. 158/292 som er avsatt til parkområde i gjeldende arealplan. Der har velforeningen planer om å sette opp lekeapparater, gapahuk, utesitteplass og noe belysning. I den forbindelse har de henvendt seg til kommunen med en forespørsel om hjelp til pålagt årlig sjekk av lekeapparatene. Saksopplysninger Gjeldende arealplan i området er reguleringsplan for Kirkebyåsen vest, vedtatt Den aktuelle eiendommen er avsatt til område for parkanlegg og ligger sentralt i Båstad, mellom dagligvarebutikken og bensinstasjonen og øst for boligområdet Kirkebyåsen vest. Det hører med til historien at Trøgstad kommune kjøpte denne tomten fra den tidligere grunneieren for at båstingene skulle få et sentrumsnært område som møteplass og arena for ulike aktiviteter. Reguleringsbestemmelsene 1-6 omhandler tilgjengelighet og universell utforming: 2

3 Det fysiske miljøet skal planlegges, bygges og opparbeides slik at bygninger og arealer er tilgjengelige for alle. Videre i bestemmelsene for det aktuelle området heter det: 8.1 Friområdet skal være åpent og tilgjengelig for allmenheten. 8.2 Innenfor området er det tillatt med terrengmessige tiltak som fremmer fremkommelighet. 8.3 Eksisterende vegetasjon i form av trær og busker skal i størst mulig grad bevares, og det skal legges til rette for fremvekst av ny og variert vegetasjon. 8.4 Det kan settes opp krakker, bord, evt. grillsted, paviljong m.m. for rekreasjon. Det aktuelle området er tilgjengelig for rullestolbrukere i dag, men dette vil det være mulig å få til med relativt beskjedne inngrep. Rådmannen forutsetter at reguleringsbestemmelsene overholdes ved istandsetting av området og etablering av lekeplassen. Båstad Vel har allerede gjort en del forberedelser. Det er bl.a. innhentet pristilbud på etableringen fra Maskin og utemiljø AS. Det er tenkt at Båstad Vel skal stå for etablering og drift av plassen, mens kommunen er bedt om å ta ansvaret for det årlige tilsynet av lekeapparatene og annet periodisk tilsyn når det er behov. Alle som anskaffer eller eier lekeplassutstyr og gjør dette tilgjengelig for andre er underlagt Forskrift om sikkerhet ved lekeplasser av Dette betyr bl.a. å sørge for jevnlig ettersyn og kontroll, og å ha på plass et internkontrollsystem etter interkontrollforskriften. Dette kravet vil også gjelde for Båstad Vel. Alt lekeplassutstyr, som etableres på området, skal være konstruert, bygget og plassert i henhold til kravene i samme forskrift. Etter at lekeplassen er i drift skal den også til enhver tid oppfylle kravene i forskriften. For at det ikke skal oppstå tvil om ansvarsforhold ved etablering og drift av lekeplassen og området bør dette reguleres gjennom en avtale mellom Båstad Vel og Trøgstad kommune. Vurdering Rådmannen ser meget positivt på dette initiativet fra Båstad Vel. Parkområdet øst for det nye boligområdet i Båstad vil på denne måten bli et viktig element i sentrum, og en lekeplass på stedet vil kunne tiltrekke seg alle aldersgrupper samtidig som det vil fungere som en områdelekeplass for barna i Kirkebyåsen vest. En opprydding og lyssetting av området vil være med på å øke attraktiviteten betydelig både på dag- og kveldstid. De som gjør lekeapparater tilgjengelige for allmenheten påtar seg et stort ansvar, og når kommunen tillater at velforeninger gjør dette på kommunal grunn er det viktig at dette reguleres i avtale. Rådmannen ber derfor om kommunestyrets fullmakt til å fremforhandle en driftsavtale med Båstad Vel, som avklarer alle forhold ved etablering og drift av lekeplass og område. Forslag til slik avtale ligger ved saken som vedlegg. 3

4 Vedlegg: Situasjonsplan Drifts- og velikeholdsavtale Saksframlegg Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Anne Teig FE - 210, HIST - ESA 07/637,10/363,12/368,13/347,14/121 15/820 Tertialrapport Saksnr Utvalg Type Dato 16/15 Eldrerådet PS /15 Ungdomsrådet PS /15 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne PS /15 Arbeidsmiljøutvalget PS /15 Livsløpsutvalget PS /15 Teknikk- og naturutvalget PS /15 Formannskapet PS /15 Kommunestyret PS Rådmannens innstilling: Tertialrapport tas til etterretning. Saksopplysninger: Det vises til tertialrapport , som følger saken i eget vedlegg. Tertialrapporten beskriver status pr Kommunen har i oktober mottatt en ny månedsrapport fra Alfred Berg Kapitalforvaltning AS som viser at kommunens portefølje som følge av markedsutviklingen har tapt det meste av avkastningen hittil i år. Selv om det forventes at den løpende avkastningen fremover blir noe høyere, vil årsresultatet bli svakere enn hva som er beskrevet i tertialrapporten. Samtidig viser skatteinngangen for september fortsatt positive tall for Trøgstad. Summen av skatt og skatteutjevningen ved utgangen av september er imidlertid ikke kjent, fordi skattetallene for september foreløpig ikke er publisert. Den økonomiske situasjonen er fortsatt anstrengt, og rådmannen vil følge den økonomiske 4

5 utviklingen nøye framover. Samtlige virksomheter er bedt om å bidra til å bedre den økonomiske situasjonen gjennom nøye vurdering av vikarbruk og innkjøp. Det er likevel en forutsetning at tiltakene som gjøres ikke skal gå på bekostning av forsvarlig drift. Vedlegg: Tertialrapport2_K-styre_2015 5

6 Saksframlegg Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Marit Lillegraven Haakaas FE /1628 Oppstart av arbeid med kommunal planstrategi og planprogram for revidering av kommuneplanen Saksnr Utvalg Type Dato 18/15 Eldrerådet PS /15 Ungdomsrådet PS /15 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne PS /15 Arbeidsmiljøutvalget PS /15 Livsløpsutvalget PS /15 Teknikk- og naturutvalget PS /15 Formannskapet PS /15 Kommunestyret PS Rådmannens innstilling: Arbeidet med kommunal planstrategi med planprogram for revidering av kommuneplanen igangsettes og følger fremdrift og opplegg slik skissert i saksframlegget. Saksopplysninger: Trøgstad kommune har en kommunal planstrategi fra september 2012 og en kommuneplan fra juni Kommuneplanen ble ikke rullert i den siste kommuneplanperioden, da den ble oppfattet å være fersk og i hovedsak dekkende ut perioden. Kommunal planstrategi Den kommunale planstrategien skal først og fremst styre hvilke planer kommunen skal utarbeide i kommunestyreperioden. I plan- og bygningsloven av 2008 heter det om kommunal planstrategi i 10-1: Kommunestyret skal minst en gang i hver valgperiode og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i perioden. Det står videre at det bør være bred medvirkning som grunnlag for behandlingen. Forslag til planstrategi skal gjøres offentlig i minst 30 dager før kommunestyrets behandling. Kommunestyret 6

7 skal i planstrategien ta stilling til om kommuneplanen skal rulleres og om det er behov for å igangsette arbeid med nye arealplaner, eventuelt revidere eller oppheve slike. Utarbeiding og behandling av kommunal planstrategi kan slås sammen med og være en del av oppstart av arbeidet med kommuneplanen. Kommunal planstrategi kom inn som krav i planloven i 2008 og det er første generasjon planstrategi som nå skal rulleres. Kommuneplan og planprogram: Alle kommuner skal ha kommuneplaner som består av en samfunnsdel (mål og tiltak) og en arealdel (kart og bestemmelser). Kommuneplanens samfunnsdel skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Den bør inneholde en beskrivelse og vurdering av alternative strategier for utviklingen i kommunen. 4-1 i plan- og bygningsloven sier at det skal utarbeides planprogram for alle kommuneplaner som grunnlag for planarbeidet. Det står videre i 4-1: Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn senest samtidig med varsling av planoppstart. Planprogrammet fastsettes ordinært av planmyndigheten. Planprogrammet til kommuneplanen skal redegjøre for og styre en planprosess, i dette tilfellet for revidering av kommuneplanen. Nasjonale forventninger: Hvert fjerde år gir regjeringen ut Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Årets forventningsdokument har følgende tema: 1. Gode og effektive planprosesser Enklere regelverk og bedre samarbeid Målrettet planlegging Økt bruk av IKT i planleggingen Enklere regelverk og bedre samarbeid Målrettet planlegging Økt bruk av IKT i planleggingen 2. Bærekraftig areal- og samfunnsutvikling Et klimavennlig og sikkert samfunn Aktiv forvaltning av natur- og kulturminneverdier Fremtidsrettet næringsutvikling, innovasjon og kompetanse Et klimavennlig og sikkert samfunn Aktiv forvaltning av natur- og kulturminneverdier Fremtidsrettet næringsutvikling, innovasjon og kompetanse 3. Attraktive og klimavennlige by- og tettstedsområder Samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Et fremtidsrettet og miljøvennlig transportsystem Levende by- og tettstedssentre Helse og trivsel Samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging Et fremtidsrettet og miljøvennlig transportsystem Levende by- og tettstedssentre Helse og trivsel 7

8 Behov for statistikk og analyser Statistikk rundt befolkning, næringsliv mm er viktig for å oppdage utfordringene i Trøgstadsamfunnet. Østfold analyse har laget et statistikkgrunnlag til bruk i Østfoldkommunenes arbeid med planstrategier. Trøgstad kommune har et ferskt oversiktsdokument for folkehelse som inneholder mye relevant statistikk. Det er også mulig å hente analysegrunnlag fra andre kilder, blant annet SSB. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har sendt kommunene et brev datert om kommunal planstrategi og forholdet til kommunereformen. I brevet belyses behovet for samarbeid i planstrategiarbeidet for kommuner som vurderer sammenslåing. På kommunens nettside om Kommunal planstrategi, under Bygda vår og Planer og rapporter, blir det lagt ut relevante dokumenter som gjeldende kommuneplan og planstrategi, statistikk mm. Vurderinger: Både i arbeidet med planstrategien og planprogrammet er det behov for å analysere Trøgstadsamfunnet og vurdere hvilke utfordringer det er viktig å løse i årene som kommer. En stor del av prosessen for de to plandokumentene er altså relativt sammenfallende. Det vil derfor være effektivt å samkjøre arbeidet med planstrategi og planprogram for kommuneplanen. Det er et ønske fra politisk ledelse at kommuneplanen med arealdel blir rullert tidlig i kommunestyreperioden. Samkjøring av planprosessene vil gjøre at kommuneplanarbeidet kommer raskere i gang. En liten utfordring ved å kjøre to planprosesser i en, kan være å skille hensikten med de to. Det blir viktig å klargjøre dette underveis i arbeidet. Tidlig i planarbeidet bør den gamle planstrategien og kommuneplanen evalueres både i forhold til hva som er oppnådd og som verktøy for administrasjon og politikere. Statistikkgrunnlaget som er beskrevet over, antas i hovedsak å være dekkende for behovet i planprossene. Det foreslås følgende framdrift i arbeidet med planstrategi med planprogram for kommuneplanen: 3. november 2015: Kommunestyret har gjennomgang av kommuneplanen med fokus på hovedmålene. Januar 2016: Kveldsseminar for politikerne. Status og utfordringer for Trøgstadsamfunnet. Mars 2016: Administrasjonen legger fram utkast til planstrategi med planprogram til drøfting med kommunestyret. April 2015: Juni 2015: Planstrategi offentliggjøres og planprogram legges ut på høring i 6 uker. Vedtak på planstrategi med planprogram. 8

9 Denne framdrifta fordrer at det ikke dukker opp uforutsette hindringer. Arbeidet med kommuneplanen med arealdel vil kunne forberedes på våren, men ellers først og fremst skje høsten En kommuneplanrullering er en stor prosess som krever medvirkning fra alle virksomheter, fra politikerne, innbyggerne og myndigheter som fylkeskommunen og fylkesmannen. Derfor vil et kommuneplanforslag tidligst kunne sendes på høring i desember. Saksframlegg Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Hans Gunnar Raknerud FA - L33 15/1463 Gbnr. 156/2 - søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av gårdstun med bygninger Saksnr Utvalg Type Dato 74/15 Teknikk- og naturutvalget PS Rådmannens innstilling: 1. I medhold av plan- og bygningsloven 19-2 og 11-6 rettsvirkninger av kommuneplan, samt jordloven 12, gis Erland Krogstad dispensasjon og tillatelse til fradeling av ca m2 tomteareal med bygninger fra eiendommen Væte gbnr. 156/2. 2. Tillatelsen gis på følgende vilkår: Fulldyrket jordbruksareal skal ikke inngå i tomtearealet Det skal tinglyses nødvendig rettigheter for føring og vedlikehold av vann- og avløpsledninger for den nye parsellen over annen eiendom. Bakgrunn Trøgstad kommune har mottatt en søknad fra Erland Krogstad datert Han søker om tillatelse til å fradele ca m2 tun med bygninger fra sin landbrukseiendom Væte gbnr. 156/2. Formålet med fradelingen er å beholde den fradelte parsellen som egen boligeiendom samtidig som jord og skog skal selges til en nærliggende landbrukseiendom slik at det oppnås en driftsmessig god løsning. Saksopplysninger 1. Beskrivelse av eiendommene og planstatus Eiendommen Væte gbnr. 159/2 består av totalt 115 dekar fulldyrket jord, 32 dekar produktiv skog og 6 dekar annet areal. Den omsøkte parsellen er bebygd med en enebolig og fire øvrige bygninger med 9

10 landbruksformål. Fulldyrka jord og beite er utleid til flere naboeiendommer. Gjeldende arealplan i området er kommuneplanen. Det omsøkte arealet er vist som LNF-område der spredt boligbygging ikke er tillatt. 2. Begrunnelse Følgende momenter er anført som begrunnelse for søknaden: Den omsøkte parsellen er allerede bebygd. Dyrka eller dyrkbar mark blir ikke berørt. 3. Nabovarsling To berørte naboer er varslet om tiltaket, og begge har gitt sitt samtykke til at deling kan finne sted for deres del. 4. Tomtens grenser Omsøkt grenseforløp er vist på kart som er vedlagt søknaden. Arealet består av ca. 5,5 dekar tomteareal, inkludert areal til felles privat tilførselsvei for flere eiendommer i området. 5. Vei, vann og avløp Dette er etablert på eiendommen fra før. Det vil bli stilt krav om at den nye parsellen tinglyser nødvendig veirett over annen eiendom, samt tilsvarende rettigheter til føring og vedlikehold av vannog avløpsledninger. 6. Dispensasjon Det kreves dispensasjon for endret arealbruk i kommuneplanens arealdel fra LNF-område til boligformål. I tillegg kreves det dispensasjon fra kommuneplanbestemmelse nr. 24: «Det tillates ikke fradelt eneboligtomter på over 2 dekar.» 7. Behandling etter annet lovverk Søknaden må behandles etter bestemmelsene om omdisponering og deling i jordloven 9 og 12 og bestemmelsene om bærekraftig bruk i naturmangfoldloven. 8. Uttalelse fra andre myndigheter Det er innhentet forhåndsuttalelse fra Fylkesmannen i Østfold og Østfold fylkeskommune. Vurdering etter jordloven 9 Jordloven 9 slår fast at dyrka jord ikke må brukes til formål som ikke tar sikte på jordbruksproduksjon. Videre må dyrkbar jord må ikke disponeres på en slik måte at den blir uegnet til jordbruksproduksjon i fremtiden. Det omsøkte arealet berører ikke dyrket eller dyrkbar mark, og søknaden er dermed ikke i strid med 9. Vurdering etter jordloven 12 Deling av eiendom som nyttes, eller kan nyttes til jordbruk eller skogbruk, må godkjennes av departementet, eller den de har delegert myndigheten til. For tiden er denne myndigheten delegert til kommunene. Ved avgjørelsen om samtykke til deling skal gis skal det etter 12, tredje ledd legges 10

11 vekt på om en deling fører til en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket. Følgende forhold skal vurderes: Hensynet til vern av arealressursene. Hvorvidt en deling fører til en driftsmessig god løsning. Drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Andre hensyn som faller inn under jordlovens formål. Selv om en samlet helhetsvurdering av disse forholdene taler for avslag på en søknad om deling, kan tillatelse likevel gis dersom deling vil ivareta hensynet til bosettingen i området, jf. 12, fjerde ledd. Deling er forsvarlig av hensynet til vern av arealressursene. Jordloven 12 er endret med virkning fra 1. juli Før endringen kunne det ikke gis samtykke til deling med mindre samfunnsinteresser av stor vekt talte for det, eller deling var forsvarlig ut i fra den avkastning eiendommen kan gi. Den nye formuleringen «vern av arealressursene» ivaretar noen av de hensyn som tidligere gikk inn i vurderingen «hensynet til den avkastning eiendommen kan gi». Vurderingen skal ta utgangspunkt i hva som blir de langsiktige virkningene for eiendommen og inntekten fra den, ved å dele fra areal eller bygninger. Det skal ikke tillegges nevneverdig vekt hva som er privatøkonomisk mest lønnsomt for eieren. Når det skal legges vekt på «vern av arealressursene» kan det, ved fradeling av areal til tilleggsjord, legges vekt på om ressursene blir like godt eller bedre vernet om de blir lagt til en annen landbrukseiendom i nærheten. Dette er nytt i forhold til tidligere bestemmelse om deling. I denne saken er det allerede slik at fulldyrket jord og beite er bortleid til naboeiendommer som er mulige kjøpere av landbruksarealene. Det er derfor grunn til å tro at hensynet til ressursvern blir godt ivaretatt ved en fradeling. Om deling gir en driftsmessig god løsning. Dette hensynet er aktuelt å vurdere når formålet ved fradelingen er å legge tilleggsjord til andre landbrukseiendommer. I denne saken er det meningen å selge all fulldyrket jord og skog til en nærliggende landbrukseiendom, noe som vil gi en driftsmessig løsning i tråd med gjeldende landbrukspolitiske målsettinger. Drifts- og miljømessige konsekvenser for landbruket i området: Endringene i jordloven innebærer ingen endringer i adgangen til å legge vekt på dette hensynet. Formuleringen tar fortsatt sikte på to hovedforhold. Det ene er driftsmessige ulemper, det andre er det en kaller miljømessige ulemper. Ved vurderingen må en konkret vurdere hvilke ulemper som kan oppstå på eiendommen som deles, men også på andre landbrukseiendommer i området. Slike ulemper kan være: Arronderingsmessige ulemper for landbrukseiendommen. Adkomstforhold til areal og bygninger. Framtidige ulemper for landbruksdrift i området og for boligeieren. Det er viktig å ha et langsiktig perspektiv ved slike avveininger, og det blir mindre viktig å ta hensyn til dagens søkere, eierforhold, familieforhold mv. Fremtidige konflikter må også sees i et langtidsperspektiv. Når det etableres en fritt omsettelig boligeiendom på et område, vil det kunne skape konflikter både for driften på den avgivende 11

12 eiendommen og for tilgrensende eiendommer. Arronderingsmessig er det også ugunstig å etablere boligeiendommer inne i områder der de grenser til dyrka og dyrkbar mark. I denne saken søkes det om å skille fra et naturlig tunområde med påstående bygningsmasse. Et delingssamtykke vil ikke påvirke situasjonen for landbruket på eiendommen eller i området verken negativt eller positivt. Andre hensyn som faller inn under jordlovens formål: Hensyn som kan vurderes under dette punktet må være av en slik karakter at de faller inn under 1 i Jordloven. Andre hensyn som for eksempel behov for tomteareal til næringsvirksomhet som ikke er landbruk, vil dermed falle utenfor. Hensynet til kulturlandskapet kan tillegges vekt. Det betyr at det kan tas hensyn til hvordan en fradeling vil påvirke landskapsbildet, økologiske sammenhenger og kulturhistoriske verdier. I denne konkrete saken er det ikke kommet frem momenter i kategorien andre hensyn som taler imot et delingssamtykke. Konklusjonen blir dermed at en samlet vurdering etter Jordloven 12, tredje ledd tilsier at deling kan tilrås siden jordbruksareal ikke skal inngå i det fradelte arealet. Bosettingshensynet i 12 fjerde ledd er ikke aktuelt å vurdere da tillatelse til deling kan gis på grunnlag av vurderingen etter 3. ledd, og det omsøkte tiltaket ikke vil medføre økt bosetting. Vurdering etter naturmangfoldloven Søknaden er vurdert etter naturmangfoldloven (nml) 8 til 12, og rådmannen kan ikke se at tiltaket vil komme i konflikt med denne. Det kan ikke sies å foreligge risiko for skade på naturmangfoldet, og det fremkommer ikke opplysninger av lokal art i artsdatabanken eller naturbasen, som tilsier at det er spesielle hensyn som må ivaretas. Det er heller ikke forhold som tilsier at det bør gis avslag på grunn av føre-var-prinsippet, da det ikke er søkt om byggetiltak på eiendommen. De øvrige prinsippene i loven får ikke betydning for sakens utfall. Vurdering etter plan- og bygningsloven Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra juridisk bindende bestemmelser i kommuneplanen etter skriftlig søknad og etter nærmere angitte saksbehandlingsregler. Godkjent plan innebærer at arealbruken er vurdert gjennom en omfattende beslutningsprosess hvor de ulike interessene har hatt anledning til å delta. Det skal derfor ikke være en kurant sak å fravike kommuneplanens arealdel gjennom dispensasjoner. Dispensasjon vil derfor være mest aktuelt ved midlertidige og tidsbestemte unntak, men kan også gis ved varige unntak hvor det likevel ikke er ønskelig å endre selve planen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Lovens vilkår er kumulative slik at begge disse vilkårene må være oppfylt for at dispensasjon skal kunne gis. For å kunne gi dispensasjon kreves det at plan- og bygningsmyndighetene på en uttømmende måte løfter frem og vurderer de saklige hensyn som gjør seg gjeldende i den konkrete saken. 1. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra eller 12

13 hensynene i lovens formålsbestemmelse blir vesentlig tilsidesatt. 2. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. 3. Foreliggende statlige og regionale rammer, planer og mål skal tillegges særlig vekt. 4. Kommunen bør ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet mot tiltak langs sjø og vassdrag i plan- og bygningslovens 1-8, når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om saken. 5. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Til punkt 1 Tiltaket er i strid med vedtatt planformål i kommuneplanen og omsøkt tomtestørrelse er langt over de begrensninger som arealplanen setter for størrelsen på tomter i spredt bebyggelse. Rådmannen er likevel av den oppfatning at tillatelse til fradeling, som omsøkt, ikke setter hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra vesentlig til side. Tomtestørrelsen er klart over det som er begrensningen i arealplanen, men eksisterende bebyggelse på tomten gjør at et krav om arealreduksjon vil være urimelig og uhensiktsmessig. Til punkt 2 Søknaden gjelder fradeling av etablert bebyggelse og får ingen konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet eller tilgjengelighet. Til punkt 3 En dispensasjon for fradeling av tun som omfatter fulldyrket mark, vil være i strid med nasjonale og regionale rammer og mål. Søknaden berører innmarksbeitet på eiendommen, men dyrka mark vil ikke følge med i tomtearealet. Til punkt 4 I brev av skriver Kjersti Stenrød følgende på vegne av fylkesmannens avdelinger for landbruk og miljøvern: «Etter en samlet vurdering av regionale og nasjonale miljøvern- og landbruksinteresser relevante for saken har Fylkesmannen i hovedsak ikke innvendinger mot en eventuell fradeling som omsøkt, og overlater saken til de kommunale myndigheter som har best oversikt over forholdene på stedet. Vi forutsetter at jord og skog skal legges til en annen landbrukseiendom i området». Det er ikke kommet svar fra Østfold fylkeskommune. Til punkt 5 Det foreligger en begrunnet, skriftlig søknad om dispensasjon og berørte naboer er varslet. Samlet vurdering Saken gjelder en søknad om fradeling av gårdstun med bygninger der forutsetningen er at jord og skog skal selges til en annen landbrukseiendom i området. For at dispensasjon skal kunne gis, må fordelene ved å gi dispensasjon være vesentlig større enn ulempene. Rådmannen viser til de vurderinger som gjøres under spørsmålet om en deling vil medføre en driftsmessig god løsning i jordlovsvurderingen i saksfremstillingen, og mener at disse vil medføre en så vesentlig fordel at 13

14 lovens krav for å kunne gi dispensasjon er oppfylt. Økonomiske konsekvenser Behandling av delingssøknad etter Jordloven er belagt med et gebyr på kr ,-, jf. Trøgstad kommunes gebyrregulativ. I tillegg kommer gebyr for behandling av dispensasjonssaker etter pbl på kr ,- Gebyret for oppmålingsforretningen kommer i tillegg. Vedlegg: Gbnr 156/2 - Fradeling av gårdstun - Oversiktskart Situasjonsplan 14

15 Saksframlegg Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Hans Gunnar Raknerud FE /1568 Orientering om oppstart planarbeid Fv. 123 Saksnr Utvalg Type Dato 75/15 Teknikk- og naturutvalget PS Rådmannens innstilling: Trøgstad kommune anbefaler oppstart av planarbeid Fylkesvei 123. Statens vegvesen kan utarbeide og fremme forslag til reguleringsplan og legge denne ut til offentlig ettersyn jf. Plan- og bygningsloven Bakgrunn På bakgrunn av vedtak i Østfold fylkeskommune vedrørende langsiktig vedlikeholdsplan på fylkesveger, ønsker Østfold fylkeskommune og Statens vegvesen å ruste opp Fv. 123 på strekningen Havnås til Ramstad i eksisterende trasé. Opprustingen vil skje i form av nytt dekke og nye grøfter på strekningen. I den forbindelse har Statens vegvesen har henvendt seg til kommunen med ønske om å igangsette arbeid med reguleringsplan for den delen av strekningen som ligger i Trøgstad kommune. Reguleringsprosessen gjennomføres fortrinnsvis for å sikre hjemmel for nødvendig grunnerverv. Det ble avholdt oppstartsmøte mellom representanter fra Statens vegvesen og Trøgstad kommune på Trøgstad kommunehus der vegvesenet orienterte nærmere om sin planede. Saksopplysninger: Planområdet Begrensninger for planområdet er kommunegrensen mot Eidsberg i syd og krysset Havnåsveien (Fv. 123) Furukollveien i nord. Det er meningen at planområdet skal følge dagens trasé for Havnåsveien. Tiltakshaver ser for seg en regulering som gir mulighet for grunnerverv i 3-5 meters bredde utenfor dagens veglegeme. Dagens situasjon er at vegvesenet kun har grunneierrettigheter til selve vegen, noe som legger begrensninger på mulighetene for etablering av grøfter og vedlikehold av disse. Kommunens representanter antydet at planområdets breddeutstrekning gjerne kan gå i byggelinje mot veg (50 m), og at det også burde være mulig å regulere inn mulighet for fremtidig bygging av forenklet gang/sykkelveg på den ene siden av veien. Vegvesenet er av den oppfatning at det ikke er aktuelt å regulere bredere enn det som er nødvendig for ønsket grunnerverv, dvs. 5 meter utvidelse på hver side av eksisterende vei. De mener at andre reguleringsformål vil komplisere planleggingen, og derfor bør tas i egen reguleringsprosess dersom det blir aktuelt. De kjenner heller ikke til noen 15

16 planer om gang/sykkelveg på denne strekningen. Prosess Partene ble enige om en planprosess der vegvesenet legger ut planforslaget på høring uten forutgående politisk behandling i Trøgstad kommune, jf. Plan- og bygningsloven (pbl) 3-7. Dette tas herved opp som sak i kommunens planutvalg. Sluttbehandling av planen må skje i kommunen på vanlig måte, jf. Pbl Som en del av medvirkningsprosessen skal det arrangeres et orienteringsmøte med grunneiere (evt. andre interesserte) på Havnås skole etter varsling av oppstart planarbeid. Tid og sted kan varsles sammen med oppstart. Vurdering Rådmannen ser positivt på at Østfold fylkeskommune og Statens vegvesen velger å prioritere en standardheving på Fv. 123 selv om dette ikke er et prosjekt som kommunen selv har satt opp i noen av sine prioriteringer av aktuelle regionale vegprosjekter. Han mener likevel at det burde vært mulig for vegvesenet og fylkeskommunen å legge til rette for en forenklet gang/sykkelveg på strekningen selv om dette ikke er aktuelt å gjennomføre i nærmeste fremtid. Dette er et tema som det kan bli aktuelt for kommunen å komme tilbake til som innspill til det videre planarbeidet. Endelig vedtatt reguleringsplan vil føre til at grunneiere langs strekningen må avstå grunn til vegvesenet mot erstatning. Noen landbruksforetak vil dermed få sine arealer redusert. Det som vil være normalsituasjonen etter et grunnerverv er at det arealet som ikke tas i bruk til vegformål, fortsatt vil kunne benyttes til landbruksformål. Det vil være et mål for det videre arbeidet med grunnerverv at det skal inngås grunneieravtaler som er basert på frivillighet, slik at ekspropriasjon kan unngås. Myndigheter med ansvar for større samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur kan, etter samråd med planmyndigheten (kommunen), utarbeide og fremme forslag til arealplan for slike tiltak og beslutte å legge slike planer ut til offentlig ettersyn etter bestemmelsene for vedkommende plantype, jf. pbl 3-7. For planleggingen gjelder for øvrig de vanlige regler om behandling og rettsvirkning av vedkommende plantype. Rådmannen ser ingen betenkeligheter med at vegvesenet selv tar seg av planarbeidet frem til planforslaget legges ut på høring. Dette vil antagelig kunne føre til at planprosessen kan gjennomføres på en effektiv måte og kreve mindre ressurser til saksbehandling fra kommunens side. Dette må ses på som positivt. Konklusjon Planidéen er hovedsakelig i tråd med vedtatt arealbruk i Trøgstad kommune. Rådmannen ser positivt på at vegvesenet starter planarbeidet. Vedlegg: Referat fra oppstartsmøte - Reguleringsplan Fv 123 Eidsberg grense - Havnås 16

17 Saksframlegg Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Tiril Røssum FE - 143, HIST - ESA 11/423 15/18 Oppryddning i avløp fra spredt bebyggelse - plan for videre fremdrift Saksnr Utvalg Type Dato 76/15 Teknikk- og naturutvalget PS /15 Kommunestyret PS Rådmannens innstilling: Punkt 2 i vedtaket i sak 15/15 erstattes med: Det gjennomføres en områdevis opprydding i spredte avløp med utgangspunkt i følgende oppdeling: : 1A Pilotområde med trykkavløp (Sandstangen-Skjønhaug-Eikås) 1B Hus som ligger nærmere eksisterende ledning enn 500 meter som det ikke er naturlig å ta med i andre soner : 2A Hus langs overføringsledningen som skal bygges til Eidsberg 2B Langsæther 2C Skjønhaug nord : 3A Tosebygda 3B Mønsteret-Skjønhaug 3C Henningsmoen 3D Eikeberg : 4A Havnås sydvest 4B Havnås sydøst 4C Havnås øst 4D Rødholen 4E Sentvet 17

18 : 5A Kallak-Krakevika-Skjæringrud 5B Nes-Øgderen : 6A Vassbygda-Haakaas 6B Båstad Øst 6C Båstad Vest 6D Lund-Sletta 6E Sæther-Krokedal Rådmannen gis fullmakt til å skyve på enkeltsoner hvis det anses fornuftig i et helhetsperspektiv, eller det viser seg at det trengs mer tid til opprydding i enkelte soner. Saksopplysninger: Bakgrunn: I sak 15/15 vedtok kommunestyret følgende: 1. Det settes i gang pilotprosjekt med kommunal tilkobling av områdene Sandstangen, Tiste-Tårånrud, Busterud-Søtland, Totorp og Utveien-Nordli, samt enkelthus langs ledningen fra Sandstangen til Skjønhaug. 2. Det sendes ut varsel om pålegg i områdene Brattås og deler av Delingsrud-Lia, samt til eiendommer som ligger langt unna eksisterende eller planlagte kommunale ledninger. Varsel om pålegg sendes ut i løpet av 2015, pålegg sendes ut innen utgangen av 2016 og anleggene skal stå ferdige i løpet av For Krokedal og Krogstadfossen gjøres det avklaringer med nabokommunene om mulig samarbeid for påkobling til offentlig avløp før pålegg gis. 3. Eiendommer som kan kobles til det kommunale anlegget for mindre enn 1,5 G og ligger nærmere kommunal ledning enn 500 meter pålegges tilkobling, jf. plan- og bygningslovens 27-2 (2) og (4). Varsel om pålegg sendes ut i løpet av 2015, pålegg sendes ut innen utgangen av 2016 og anleggene skal stå ferdige i løpet av Opprydding i resterende områder avventes frem til erfaringstall fra pilotprosjektet foreligger. Bakgrunnen for vedtaket er at EU-direktivet som er implementert i norsk rett gjennom vannforskriften sier at alle vann skal ha minimum god kvalitet innen På bakgrunn av dette skal det gjennomføres opprydning i spredte avløp. Vi er nå i gang med pilotprosjektet hvor også Eikås er innlemmet av praktiske årsaker. Varsel om pålegg og pålegg er sendt til de som ligger nærmere kommunalt nett enn 500 meter såfremt de ikke skal med i et større område. Saksutredning: Når det gjelder punkt 2 ønsker administrasjonen å utsette disse områdene frem til pilottallene foreligger, og ser for seg følgende fremdrift som gir en helhetlig områdevis opprydning i seks områder som er delt inn i mindre soner (beskrevet med bokstavene A-E bak områdetallet): : 1A Pilotområde med trykkavløp (Sandstangen-Skjønhaug-Eikås) 18

19 1B Hus som ligger nærmere eksisterende ledning enn 500 meter som det ikke er naturlig å ta med i andre soner. Totalt ca : 2A Hus langs overføringsledningen som skal bygges til Eidsberg 2B Langsæther 2C Skjønhaug nord Totalt ca : 3A Tosebygda 3B Mønsteret-Skjønhaug 3C Henningsmoen 3D Eikeberg Totalt ca : 4A Havnås sydvest 4B Havnås sydøst 4C Havnås øst 4D Rødholen 4E Sentvet Totalt ca : 5A Kallak-Krakevika-Skjæringrud 5B Nes-Øgderen Totalt ca : 6A Vassbygda-Haakaas 6B Båstad Øst 6C Båstad Vest 6D Lund-Sletta 6E Sæther-Krokedal Totalt ca 170 Totalt omfatter opprydningen ca 765 eiendommer. Områdene (1-6) består delvis av soner beskrevet i Skoglund-rapporten og delvis av andre områder. Bakgrunnen for dette er at Skoglund-rapporten kun tok for seg deler av kommunen. Opprydningen må således gjøres også utenfor sonene for å få alle eiendommene med. Sonene (1A-6E) som det opereres med nå er derfor større enn tidligere, og man antar at sonene som nå er satt opp skal ha samme løsning innad. Løsningene som er aktuelle er private renseanlegg som f.eks infiltrasjonsanlegg og minirenseanlegg eller kommunalt trykkavløp. I oppdelingen er det ikke tatt noen avgjørelse på hvilken løsning som skal velges i de enkelte sonene, det er kun et anslag om hvilket tidspunkt hver sone skal saneres på. Hvilken løsning som skal velges er helt avhengig av tall og erfaringer som høstes i pilotprosjektet som nå er igangsatt. Jo bedre disse tallene er jo større andel av sonene vil det være aktuelt å bygge 19

20 trykkavløp i. Arbeidet i forbindelse med opprydning i spredte avløp består for saksbehandler i utgangspunktet i å sende ut informasjonsbrev og registrere påmeldinger der det skal bygges trykkavløp, og å sende ut varsel om pålegg og pålegg der det skal bygges private renseanlegg. Hvis påleggene om å oppgradere renseløsningen ikke blir fulgt opp av huseier må det sendes ut varsel om tvangsmulkt og tvangsmulkt frem til påleggene blir fulgt. Der det bygges minirenseanlegg må det i ettertid gjennomføres tilsyn. Ved tilsyn sendes det ut varsel om tilsyn til anleggseier i forkant, og brev til anleggsleverandør og anleggseier i etterkant med resultatene av tilsynet. Der anleggene ikke renser tilfredsstillende må anleggene følges opp i samarbeid med leverandør. I trykkavløpsområder skal de som ikke takker ja til å være med i utgangspunktet ha varsel om pålegg og pålegg om tilknytning til anlegget når anlegget står ferdig. Her vil det også måtte sendes ut varsel om tvangsmulkt og tvangsmulkt hvis de ikke knytter seg til innen gitt frist. Erfaringsmessig kan en saksbehandler i 50 % -stilling klare ca 100 pålegg i året (jf. Marker kommune). I oversikten er det satt opp mellom 100 og 170 enheter per år; den største mengden er i siste periode ( ). Administrasjonen antar at det bør søkes om utsettelse på kravet i vannforskriften slik at disse 170 kan tas over to år. Når man vet mer om hvilken løsning som skal velges kan det også bli aktuelt å skyve på enkelte andre av områdene, enten fordi man har større eller mindre kapasitet til å bygge ut trykkavløp på enkelte tidspunkt; eller fordi man ser at den eneste løsningen i noen områder er minirenseanlegg pga. manglende drenerende evne på massene og at trykkavløp blir for dyrt f.eks. ved mye fjell. Områder hvor trykkavløp ikke er aktuelt vil være enklere å skyve på enn andre fordi man da ikke skal koble områdene sammen med andre områder senere. Der det bygges trykkavløp kreves det i tillegg til saksbehandlers arbeid en prosjektleder/koordinator. I pilotprosjektet er det to-tre fra teknisk drift med i tillegg til saksbehandler og koordinator, samt at det dras god nytte av et par andre av de ansatte ved teknikk og næring. Det må utarbeides et anbudsdokument for innkjøp av pumper og rammeavtale for gravearbeider. Videre må det skrives avtaler med grunneierne i områdene der trykkavløp skal legges. Kommunen ser for seg å ansette en ekstra person (rørlegger) på teknisk for å kunne utføre rørleggingen selv. Når pilotprosjektet er gjennomført vil vi vite mer om hvilke ressurser som kreves for å legge kommunalt trykkavløp. Vurdering: Punkt to i vedtak 15/15 bør strykes og erstattes av Det gjennomføres en områdevis opprydding i spredte avløp med utgangspunkt i følgende oppdeling: : 1A Pilotområde med trykkavløp (Sandstangen-Skjønhaug-Eikås) 1B Hus som ligger nærmere eksisterende ledning enn 500 meter som det ikke er naturlig å ta med i andre soner. Totalt ca : 2A Hus langs overføringsledningen som skal bygges til Eidsberg 2B Langsæther 2C Skjønhaug nord Totalt ca : 3A Tosebygda 3B Mønsteret-Skjønhaug 20

21 3C Henningsmoen 3D Eikeberg Totalt ca : 4A Havnås sydvest 4B Havnås sydøst 4C Havnås øst 4D Rødholen 4E Sentvet Totalt ca : 5A Kallak-Krakevika-Skjæringrud 5B Nes-Øgderen Totalt ca : 6A Vassbygda-Haakaas 6B Båstad Øst 6C Båstad Vest 6D Lund-Sletta 6E Sæther-Krokedal Totalt ca 170 Administrasjonen gis fullmakt til å skyve på enkeltsoner hvis det anses fornuftig i et helhetsperspektiv, eller det viser seg at det trengs mer tid til opprydding i enkelte soner. Vedlegg: kart med soner og årstall Avløp fra spredt bebyggelse Sluttrapport - Avløp fra spredt bebyggelse - Trøgstad 21

22 Saksframlegg Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Tiril Røssum GBNR - 138/103, FA - L42 15/127 Orientering om vedtak i klagesak gbnr 138/103 - Eikebergåsen 67 Saksnr Utvalg Type Dato 77/15 Teknikk- og naturutvalget PS Rådmannens innstilling: Saken tas til orientering. Saksopplysninger: Saken gjelder søknad om dispensasjon fra plankravet i kommuneplanen og hyttevedtektenes bestemmelse om areal for oppføring av fritidsbolig på eiendommen gbnr. 138/103 Eikebergåsen 67. Tiltakshaver er K2 Prosjekt AS i sak 20/15 avslo Teknikk- og naturutvalget søknaden om dispensasjon fra hyttevedtektenes 2 om hyttestørrelse, mens dispensasjon fra plankravet ble innvilget. Vedtaket ble påklaget av Bernard Olsen AS (ansvarlig søker). Teknikk- og naturutvalget behandlet klagen i sak 33/15. Klagen ble ikke tatt til følge og ble da oversendt Fylkesmannen i Østfold for endelig avgjørelse. Fylkesmannen i Østfold stadfester kommunens vedtak i brev av Brevet er vedlagt saken. Vedlegg: Gbnr 138/103 - Vedtak i klagesak - Fylkesmannen opprettholder Trøgstad kommunes vedtak om avslag (kopi) 22

23 Saksframlegg Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Tiril Røssum GBNR - 95/6, FA - L42 15/1151 Dispensasjonsbehandling - Utestue - gbnr 95/6 - Kroksundveien 102 Saksnr Utvalg Type Dato 78/15 Teknikk- og naturutvalget PS Rådmannens innstilling: I medhold av plan- og bygningsloven 19-2 avslås Vidar Minges søknad om dispensasjon fra byggeforbudet i LNF-området for oppføring av utestue med terrasse på gbnr 95/6. Bakgrunn: Det har kommet inn søknad om dispensasjon fra LNF-formålet hvor det er byggeforbud for tiltak som ikke er til stedbunden næring eller landbruk fra Vidar Minge for oppføring av utestue med terrasse på gbnr 95/6. Saksutredning: Eiendommen Eiendommen er en landbrukseiendom bestående av totalt 38 mål og hjemmelshaver er Vidar Minge. Den er bebygd med en to bolighus og seks landbruksbygninger. Eiendommen ligger nord for Havnås ved Grefslisjøen. Tiltaket ønskes plassert rett utenfor 50- metersbeltet. Eiendommen ligger i område avsatt til LNF i kommuneplanens arealdel hvor det er byggeforbud for tiltak som ikke er til stedbunden næring eller landbruksformål. Tiltaket Det er søkt om å sette opp en utestue på ca 32 m2 BYA, samt en terrasse på rundt 40 m2. BYA totalt vil bli ca 70 m2. Begrunnelse for søknaden Søkers begrunnelse for søknaden er at han ønsker oppgradert og skjermet uteplass på eiendommen og at tiltaket ikke medfører noen ulemper for naboer. Dispensasjoner 23

24 Det kreves dispensasjon fra LNF-formålet i kommuneplanens arealdel og fra veiloven. Behandling etter annet lovverk Søknaden må også behandles etter bestemmelsene om bærekraftig bruk i naturmangfoldloven 4 og 5. Vurdering etter naturmangfoldsloven: Dispensasjonssøknaden må vurderes etter bestemmelsene om bærekraftig bruk i naturmangfoldsloven av 19. juni og 5 som setter opp forvaltningsmål for naturtyper, økosystemer og arter. I henhold til 7 i samme lov skal følgende prinsipper ligge til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, blant annet ved forvaltning av fast eiendom: 1. Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. 2. Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. 3. En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. 4. Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. 5. For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Til punkt 1: Det foreligger ingen registreringer av verdifullt kulturmangfold på, eller i nærheten av den aktuelle eiendommen. Til punkt 2: Det planlagte tiltaket anses som så lite omfattende at føre-var-prinsippet ikke kommer til anvendelse. Punktene 3 5 er vurdert som lite relevante for denne dispensasjonssaken, og en samlet konklusjon blir derfor at forholdet til naturmangfoldsloven ikke får noen konsekvenser for vurderingen av søknaden. Vurdering etter plan- og bygningsloven: Saksutredning: Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra juridisk bindende bestemmelser i kommuneplanen etter skriftlig søknad og etter nærmere angitte saksbehandlingsregler. Godkjent plan innebærer at arealbruken er vurdert gjennom en omfattende beslutningsprosess hvor de ulike interessene har hatt anledning til å delta. Det skal derfor ikke være en kurant sak å fravike kommuneplanens arealdel gjennom dispensasjoner. Dispensasjon vil derfor være mest aktuelt ved midlertidige og tidsbestemte unntak, men kan også gis ved varige unntak hvor det likevel ikke er 24

25 ønskelig å endre selve planen. For å kunne gi dispensasjon kreves det at plan- og bygningsmyndighetene på en uttømmende måte løfter frem og vurderer de saklige hensyn som gjør seg gjeldende i den konkrete saken. 1. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra eller hensynene i lovens formålsbestemmelse blir vesentlig tilsidesatt. 2. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. 3. Foreliggende statlige og regionale rammer, planer og mål skal tillegges særlig vekt. 4. Kommunen bør ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet mot tiltak langs sjø og vassdrag i plan- og bygningslovens 1-8, når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om saken. 5. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Når det skal tas en endelig beslutning om hvorvidt det er grunnlag for gi dispensasjon etter reglene i plan- og bygningslovens 19-2, skal det i tillegg gjøres en samlet vurdering av fordeler og ulemper ved å gi dispensasjon. Dersom dispensasjon skal kunne gis må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene. Forvaltningslovens regel om å vektlegge det kommunale selvstyret kommer således i betraktning kun ved interesseavveiningen om dispensasjon skal gis når lovens formelle vilkår for å gi dispensasjon er oppfylt. Til punkt 1: Tiltaket krever dispensasjon fra arealformålet i kommuneplanens arealdel for oppføring av utestue i LNF-område. Hensynet bak LNF-formålet er å sikre arealer til landbruk, natur og friluftsliv. Hensynet bak at det ikke er tillatt med spredt boligbygging rundt tettstedene i Trøgstad kommune er å sikre at utviklingen skjer ved fortetting i sentrum av tettstedene. Å lage en uteplass er i seg selv ikke i strid med disse hensynene, men en uteplass i et LNF-område kan bli berørt av landbruket for eksempel i onnene hvor det kan være støy fra landbruksmaskiner. Nå vil den omsøkte utestua bli plassert på tunet på Fauglihaugen, slik at de andre bygningene vil skjerme en del for slik støy. Det er i kommuneplanen tillatt spredt boligbygging i store områder, men akkurat rundt tettstedene er dette uønsket da man ønsker at fortettingen skal skje i selve tettstedene og ikke i områdene rundt. Det er her ikke snakk om å bygge en ny boenhet og dette hensynet vil da ikke gjøre seg gjeldende med samme tyngde. Det er snakk om en uteplass til eksisterende bebyggelse. Til punkt 2: Tiltaket har ingen store negative konsekvenser for helse, miljø og sikkerhet, men det vil bli liggende tett på fylkesvei 123. Det er innhentet dispensasjon fra vegvesenet fra veglova. Det må påregnes en del støy fra veien på uteplassen, noe som kan være negativt for helse og miljø. Tiltaket vil også bli godt synlig fra fylkesveien, særlig med den høye terrassen. Dette kan påvirke miljøet noe negativt estetisk. Til punkt 3: Det foreligger ingen statlige og regionale rammer, planer eller mål som berøres av tiltaket. Til punkt 4: Det erinnhentet forhåndsuttalelse fra Fylkesmannens miljøvernavdeling og Østfold fylkeskommune. Det går frem i uttalelsene at dispensasjonen ikke berører de interesser de er satt til å ivareta, og at 25

26 det er opp til kommunen å avgjøre om dispensasjon skal innvilges. Fylkesmannen anbefaler at det settes vilkår vedrørende materialbruk, bygningsmessige arbeider og fargevalg slik at utestua ikke blir liggende unødig eksponert i landskapsbildet hvis kommunen velger å gi en dispensasjon. Statens vegvesen har gitt dispensasjon fra veglova. Til punkt 5: Det foreligger en begrunnet, skriftlig søknad om dispensasjon, og byggesøknaden er nabovarslet. Det anses ikke nødvendig å nabovarsle dispensasjonssøknaden ettersom byggesaken er varslet, ingen naboer har hatt merknader og naboene berøres minimalt. Vurdering: Saken gjelder dispensasjon fra LNF-formålet for oppføring av utestue med terrasse. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Dette følger av pbl (2). På bakgrunn av vurderingen over er Rådmannen av den oppfatning at hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra og hensynene i lovens formålsbestemmelse ikke settes vesentlig til side. For at dispensasjon for utestua med terrassen skal kunne gis, må i tillegg fordelene ved å gi dispensasjon være vesentlig større enn ulempene. Søknaden er begrunnet med behov for oppgradert og skjermet uteplass og at naboene ikke berøres av tiltaket. Det er klart at en oppgradert og skjermet uteplass vil være en fordel for tiltakshaver, men for at en dispensasjon skal kunne gis må fordelene være for allmennheten, ikke for tiltakshaver. En tiltakshaver vil stort sett alltid ha større fordeler enn ulemper ved en dispensasjon, ellers ville vedkommende sannsynligvis ikke søkt. Vi kan ikke se at det foreligger noen fordeler for allmennheten ved at tiltakshaver får en oppgradert og skjermet uteplass. En ulempe ved en dispensasjon er at det vil bli en svært høy terrasse som vil fremstå nesten som et hopp når man ser den fra Grefsliesjøen eller fylkesveien. Etter en helhetsvurdering anses derfor ikke fordelene ved dispensasjonen større enn ulempene, og dispensasjon kan derfor ikke innvilges. 26