RUSBEHANDLING MIDT-NORGE HF STYRET

Transkript

1 RUSBEHANDLING MIDT-NORGE HF STYRET Sak 35/07 Styreseminar analyse og strategi Saken behandles i Møtedato Møtesaksnummer Styre for Rusbehandling Helse Midt-Norge HF 3. og 4. oktober /07 Saksbeh: Arkivkode: Saksmappe: Terje Haaland ADM DIREKTØRS FORSLAG TIL VEDTAK: Som styret bestemmer.

2 SAKSUTREDNING: Sak 35/07 Styreseminar analyse og strategi VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER Nummererte vedlegg som følger saken Andre saksdokumenter Handlingsplan, regionalt rusprogram Sak 35/06 Strategisk videreutvikling - operasjonalisering Sak 15/07 Presentasjon av Status- og brukerundersøkelser 2007 (presentasjon i møte ) Sak 31/07 Strategisk videreutvikling forberedelse til styreseminar IRIS-rapport vedr evaluering av Rusbehandling Midt-Norge HF Kilder: Status- og brukerundersøkelser 2006 og 2007 Månedsrapportering fra enhetene Ventelistedata fra Norsk Pasientregister SAKSUTREDNING 1 Sakens formål og hvordan saksutredningen er bygd opp Sakens formål: I styremøte 23. august d.å. ble det fattet følgende vedtak: Administrasjonen bes bearbeide de innspill styret gir, slik at styret kan foreta en rullering av strategi basert på mest mulig komplett informasjon på styresamlingen i oktober. I vedtaket henspeiles det på Sak 35/06 Strategisk videreutvikling operasjonalisering. Saken må også ses i lys av RHF ets vedtak i juni d.å. herunder: Styret vedtar at målsetting om at rusbehandling på sikt skal integreres med resten av spesialisthelsetjenesten fortsatt skal gjelde. Det gjenstår en del før en har nådd dette målet, og styret vedtar derfor å videreføre dagens organisering av den tverrfaglige spesialiserte behandlingen av mennesker med rusrelaterte lidelser i eget foretak Rusbehandling Midt-Norge HF. Styret ber om å bli orientert om utviklingen innenfor området, herunder måloppnåelse på sentrale identifiserte hovedutfordringer, jfr Regional rusprogram for Helse Midt-Norge Fremtidige endringer i organiseringen går inn som en del av Helse Midt-Norges ordinære organisasjonsutvikling, og vil bli forelagt styret. Helse Midt-Norge presiserte i forbindelse med vedtaket at Utvikling av Rusbehandling Midt- Norge HF skal tilpasses et langsiktig mål om samordning. Dette skal det legges til rette for gjennom konkrete samarbeidsprosjekter med de øvrige helseforetakene i regionen. Saksutredningens oppbygging: Viktige funn og momenter fra Statusundersøkelsene og Brukerundersøkelsene er tatt inn i hhv pkt 3 og 4. 2

3 I pkt 5 er det redegjort for ventelistedata og funn basert på enhetenes månedsrapportering I pkt 6 er tatt inn momenter fra Handlingsplan, styrets vedtak, m.v. Under pkt 3, 4 og 5 er det lagt inn spørsmålsstillinger knyttet til de ulike funnene (understreket/kursiv). Det legges i tillegg opp til at styret vurderer funnene i forhold til følgende 3 områder: Plan for igangsettelse av ungdomsenheten Strategi ovenfor kommuner; hvordan bedre samhandling, bedre overganger og generelt et bedre tilbud til rusmiddelavhengige Hvordan jobbe strategisk for å få andre aktører til å understøtte RMN s arbeid (Diagrammer m/overskrifter er fotografert direkte fra PDF-format. Tallene knyttet til de innlimte overskriftene stemmer derfor ikke over ens med punkt-inndelingen i saksutredningen) 2 Sammendrag Alders- og kjønnssammensetning varierer relativt mye mellom heleforetakene, noe som kan indikerer at ulike målgrupper prioriteres. Det er store forskjeller mellom HF ene mht hvilke rusmidler som oppgis å være mest bruk før innleggelse/behandlingsstart. En stor andel av pasientene mangler egen bolig. Dette gjelder særlig for pasienter i langtids døgnbehandling. Mindre enn 1 av 5 pasienter har arbeidsinntekt. Pasientene er alt i alt omtrent like fornøyde med behandlingstilbudene i alle HF. Når det gjelder pasientenes utbytte og bedring er det heller ikke store forskjeller. Pasientene oppgir at det er noe mindre samarbeid med pårørende i rusforetaket sammenlignet med øvrige helseforetak i regionen. Dette er likevel et område det satses mye på. Antall henvisninger øker jevnt og trutt. Det samme gjelder antall som venter på behandling. Ventetiden har ikke økt tilsvarende, men har i følge NPR s tall økt relativt mye fra 1. til 2. tertial Kapasiteten har økt relativt jevnt helt siden rusforetaket ble etablert. Det er god utnyttelse av kapasiteten (over 90%). Salg av plasser har økt betydelig siste år. Kjøp av plasser har gått noe ned/stabilisert seg de 2 siste årene. Ca 7 av 10 pasienter fullfører behandlingen i hht behandlingsplan. Det mangler ennå noe på at epikrisetidskravet er nådd. Det samme gjelder målsettinger i forhold til individuell plan. Individuell plan er et særdeles viktig virkemiddel for pasienten. 3

4 Det er en god del pasienter som ikke møter til behandling til avtalt tid. Det er behov for mer systematisk komplementerende innsats på noen områder bl.a. tiltak for å øke antallet pasienter som møter til behandling til avtalt tid. Hittil i 2007 er det i forbindelse med månedsrapporteringen registrert 112 avvik som er vurdert som alvorlige. Kun 2 av disse ble vurdert å ha ekstern meldeplikt. 3 Funn fra Statusundersøkelsen Statusundersøkelse: LAR-Midt er ikke omfattet av denne undersøkelsen, som gjelder brukere/pasienter som er i behandling på nivå 2, 3 og 4 ved Lade BS, Vestmo BS, Kvamsgrindkollektivet, Nidarosklinikken og Veksthuset Molde samt rusteamene i alle HF. Undersøkelsene omfatter alle pasienter i døgnbehandling mandag 31.januar, samt alle pasienter i poliklinisk behandling uke 5, alle HF. Som en ser av denne tabellen er utvalget i noen av HF ene så lite at funnene ikke kan hevdes å være representative. Dette må tas med i vurderingene. 3.1 Fødselsår og kjønn Aldersfordeling på pasienter i Rusbehandling Midt-Norge HF: Figuren over viser at 2/3 av rusforetakets døgnpasienter 1 er under 36 år, og at andelen i denne gruppen øker. 1 Lade BehandlingsSenter sin poliklinikk (ny av året i status-og brukerundersøkelsen) er ikke tatt med i denne denne tabellen. Dette er gjort for å få sammenlignbare data 2006/

5 Innad i rusforetaket er aldersfordelingen slik: Det er Lade og Vestmo som har den eldste pasientgruppen, og i hovedsak innenfor avgiftning og klinikktilbudene (samt poliklinikken til Lade). Det er innenfor langtids døgnbehandling vi finner de yngste pasientene (Kvamsgrind, Veksthuset og Nidarosklinikken). Alderstatistikken øverst viser at gjennomsnittlig alder er omtrent likt fordelt mellom døgnbehandling og poliklinisk behandling 2. Spm.: Hvordan kan en understøtte en utvikling mot tilbud til yngre pasienter ved Lade og Vestmo? Spm.: Hvilken rolle skal de private ha i forhold til Ungdomsposten? Spm.: Hva kan et konkurranseforhold mellom Kvamsgrind og Ungdomsposten innebære? Samlet for alle HF ene er alderfordelingen slik i 2007: 2 Her er forskjellen stor mellom helseforetakene, der andelen pasienter under 36 år i poliklinisk behandling varierer fra ca 35 til ca 62%. St Olav ikke medregnet siden deres poliklinikk defineres som et tilbud til pasienter under 30 år. 5

6 Fordeling på kjønn etter helseforetak: Fordeling på kjønn innad i rusforetaket: Tabellene overfor viser at det er relativt stor forskjell mellom helseforetakene. Det er likevel en større andel inner som får et tilbud i rusforetaket sammenlignet med gjennomsnittet for de 6

7 øvrige HF. RMN har ifølge IRIS sin undersøkelse høyest andel inner som døgnpasienter i landet. Vestmo har lavest andel inner i denne undersøkelsen, men er p.t. i ferd med å starte et eget klinikktilbud for inner. Andelen inner kan variere mye innenfor hver enhet. (Veksthuset hadde 38% inner i 2006). Spm.: Hvilket omfang skal det være mht videreutvikling av kjønnsspesifikke tilbud? Spm.: Hvilket omfang og retning skal det være på tilbudet til inner for å møte fremtidig utvikling? 3.2 Daglig omsorg for barn Ca 1 av 6-7 pasienter ved Lade, Veksthuset og Vestmo har daglig omsorg for barn. Ved de 2 øvrige institusjonene er det ikke oppgitt at pasientene har daglig omsorg for barn. Spm.: Hvilket omfang skal det være på tilbud for barn i behandlingsenhetene? Spm.: Hvilken vekting skal det være på spesifikke tilbud for barn i LMS? 7

8 3.3 Rusmidler Mest brukte rusmiddel før behandling, sammenligning mellom alle HF: Figuren viser at det er store forskjeller mellom HF ene mht hva som er mest brukte rusmiddel før behandling. Dette har i noen grad sammenheng med arbeidsfordeling (St Olavs Hospital sin målgruppe er stoffavhengige under 30 år) og kan også ha sammenheng med innretningen på tilbudene. Uansett viser bildet at pasienter med stoffproblematikk totalt sett er mest representert. Rusforetaket: 8

9 Også innad i rusforetaket er det store forskjeller mht hvilke rusmidler som var mest brukt før innleggelse. Langtidsbehandlingen har en relativt lik profil få pasienter der alkoholbruk dominere og mange der amfetamin og opiater dominerer. Vestmo og Lade har en relativt lik profil med mange pasienter med alkoholdominert avhengighet. Begge disse enhetene har et differensiert tilbud, herunder klinikktilbud som tradisjonelt har vært mer innrettet på alkoholproblematikk. Spm.: Hvilken grad av spesialisering versus utvikling i retning av allmenrusenheter skal skje? 3.4 Boligforhold og inntekt Om lag 4 av 5 av pasientene ved Lade og Vestmo har egen bolig. For langtidsinstitusjonene er tallet lavere, men ved disse er det mange pasienter som får bolig underveis i behandlingsforløpet. Totalt sett oppgis 66% av rusforetakets pasienter å ha egen bolig. I de øvrige HF ene varierer dette tallet fra 66 til 77%. Spm.: Hvordan kan vi strategisk få kommunene til å skaffe tilpassede boliger på riktig tidspunkt i behandlingsforløpet? 9

10 Denne tabellen er noe vanskelig å tolke intuitivt, men hovedfunnet er det er en liten gruppe av pasienter i døgnbehandling som lever av arbeidsinntekt. 3.5 Samarbeid med sosialtjeneste og fastlege De 2 figurene fra statusundersøkelsen nedenunder viser andelen av pasienter som har hatt kontakt (av minst 15 min varighet) med behandlere i kommunens sosialtjeneste og fastlegene siste 4 uker: 10

11 Det er et relativt stort sprik mellom helseforetakene og mellom de ulike behandlingsenhetene. Noe av spriket kan trolig forklares med de ulikheter som eksiterer både med hensyn til målgrupper (ulike behov) og forskjeller i behandling (metodikk/varighet). Tabellene viser at pasienter i døgnbehanding har høyest kontakt med sosialtjenesten, og at flere av pasientene i poliklinisk behandling har kontakt med fastlegene. IRIS har i sine undersøkelser funnet at samarbeidet mellom fastleger og sosialtjeneste er dårligere i Midt-Norge enn i resten av landet. Spm.: Hvordan kan vi stimulere til økt understøttelse fra kommunenes helse- og sosialtjeneste i vårt arbeid (og vice versa)? 3.6 Pårørendeinvolvering 11

12 Figuren over viser at for 21% (2006: 18%) av rusforetakets pasienter har pårørende vært involvert i behandlingen i løpet av de 4 siste uker. Spm.: Hvordan kan både enhetene og LMS bidra til å bedre dette resultatet? 4 Funn fra brukerundersøkelsen Brukerundersøkelse: Samme opplegg som for statusundersøkelsen. I motsetning til i statusundersøkelsen er LAR-pasienter inkludert 3 Som en ser av tabellen er utvalget av innlagte lite i de øvrige HF ene, og svarprosenten er i tillegg lav for noen av dem. Svarene kan derfor ikke hevdes å være representative, noe som må tas med i vurderingen. 3 Antallet LAR-pasienter som svarte var svært lavt sammenlignet med 2006, noe som har ført til tvil om resultatene for denne pasientgruppen er representative. Tvilen styrkes ved at det i noen av svarene er særdeles stor spredning og at LAR-pasientene har gitt en betydelig lavere score på et par områder der dette ikke synes naturlig i forhold til senterets satsing. 12

13 4.1 Pasientopplevd tilfredshet med tilbudet Her er det svært lik score mellom de ulike helseforetakene i Midt-Norge. Innad i RMN varierer scoren fra 3.3 til 4.0. I 2006 var variasjonen fra 3.0 til

14 4.2 Pasientens utbytte av tilbudet Også her er det relativt liten variasjon mellom helseforetakene. I rusforetaket varierer scoren fra , og har ikke endret seg vesentlig fra forrige måling. 14

15 4.3 Pasientenes vurdering av sitt rusproblem sammenlignet med før behandling Pasientene gir en gjennomgående positiv tilbakemelding mht bedring i forhold til sitt rusproblem. I rusforetaket varierer scoren fra 4.3 til 4.9 (4.9= LAR). 15

16 4.4 Samarbeid med pårørende I denne tabellen viser svarene at brukerne i rusforetaket er minst fornøyd med pårørendeinvolvering i behandlingen. (1 er svært dårlig og 5 er svært bra). En score på 3,4 er en nedgang fra 3,8 i fjor, og har først og fremst sammenheng med en stor tilbakegang på en av enhetene. Spm.: Hvordan kan dette viktige signalet fra brukerne følges opp? (Jf pkt 3.6) 16

17 5 Ventelistedata og funn basert på enhetenes månedsrapportering 5.1 Norsk Pasientregister - ventelistedata tertial tertial tertial tertial 07 Gjennomsnittlig ventetid ordinært avviklet fordelt på tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengige Gjennomsnittlig ventetid ordinært avviklet på rettighetspasienter innen tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbrukere Gjennomsnittlig ventetid ordinært avviklet for planlagt avrusning Antall rettighetspasienter Totalt antall vurderte pasienter Andel rettighetspasienter 97,1 % 93,3 % 98,5 % 98,0 % Denne tabellen fra Norsk Pasientregister viser at andelen pasienter som gis rett til nødvendig helsehjelp er ca 98%. Dette tallet er høyest i landet. Ventetiden har økt med 11 dager for ordinært avviklede pasienter dvs den reelle ventetiden for de pasienter som har påstartet behandling. For avrusning har tallet steget jevnt fra 27 til 57 dager siste år. 5.2 Ventetid basert på månedsrapportering fra enhetene Gjennomsnittlig ventetid per nivå Ventetid September Oktober November Desember Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August Ventetid Nivå 2 Ventetid Nivå 3 Ventetid Nivå 4 Ventetid LAR Sum ventetid RUS HF 17

18 Det er store månedlige variasjoner bl.a. fordi henvisningstallet også varierer. Ventetiden påvirkes også av interne forhold som for eksempel gruppeinntak av pasienter. NB! Nivå 1, poliklinisk behandling er ikke med i statistikken. 5.3 Månedsrapportering utvikling i antall ventende Antall på vent per nivå September Oktober November Desember Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August Antall på vent nivå 2 Antall på vent nivå 3 Antall på vent nivå 4 Antall på vent LAR Herav antall på vent GP Sum på vent Utviklingen i antall ventende er økende, særlig nivå 2 (avrusning, utredning). En ytterligere forsterkning av dette bildet kan skje ved lovendring fra , som gir en bedret behandlingsgaranti for pasienter i aldersgruppen år. 18

19 5.4 Månedsrapportering, Henvisninger utvikling fom Antall henvisninger Antall henvisninger I et flere års perspektiv ser vi at antall henvisninger stort sett har økt jevnt og trutt siden 3. artal 2003 (tidspunktet for vedtak om statlig overtakelse av rus). Tallet har passert prognosen fra samme tid i fjor med 10% (ca 50 pasienter) jf sak 35/06. NB! Nivå 1, poliklinisk behandling mangler. 5.5 Fremskrivning av henvisninger Antall henvisninger - prognose tom 1. halvår R 2 = 0, Antall henvisninger Lineær (Antall henvisninger) En matematisk fremskrivning av dagens henvisningsrate viser en økning på 15% ett år frem i tid. 19

20 5.6 Månedsrapportering - Kapasitetsutnyttelse Kapasitetsutnyttelse Kapasitet Belegg jan.04 apr.04 jul.04 okt.04 jan.05 apr.05 jul.05 okt.05 jan.06 apr.06 jul.06 okt.06 jan.07 apr.07 jul.07 Tabellen over viser at rusforetaket har (og har hatt) en god kapasitetsutnyttelse (90.3% i 2006, 92.3 hittil i 2007). Den bratte økningen i kurven i juli 2005 har sammenheng med Tyriliavtalen (20 nye plasser). 20

21 5.7 Kjøp og salg av plasser til andre helseregioner Månedsrapportering salg av gjestepasientplasser til andre regioner Salg av gjestepasientplasser (døgn/mnd) jan.04 mar.04 mai.04 jul.04 sep.04 nov.04 jan.05 mar.05 mai.05 jul.05 sep.05 nov.05 jan.06 mar.06 mai.06 jul.06 sep.06 nov.06 jan.07 mar.07 mai.07 jul.07 Tabellen viser hvor mange liggedøgn som er solgt til andre regioner månedlig. 2006: 916 døgn, hittil 2007: 743 døgn. Spm.: Hvilket nivå skal vi ha for salg av plasser til andre regioner? Kjøp av gjestepasientplasser i andre helseregioner Kostnadene i forbindelse med kjøp av gjestepasientplasser har hatt følgende utvikling i perioden 2004 til 2007: 2004: 16,8 MNOK 2005: 25,5 MNOK 2006: 22,2 MNOK 2007: 23,3 MNOK (prognose) Kostnadene ved kjøp av plasser i andre regioner har vært relativt stabil de 3 siste år. Spm.: Hvilke strategiske implikasjoner medfører kjøp av gjestepasientplasser? 5.8 Fristbrudd (Statusundersøkelsen m.m.) 21

22 Statusundersøkelsen indikerer at 10-15% av henviste ikke får hjelp innen fristen. Det reelle tallet er trolig en del høyere. Mange pasienter ønsker selv å vente ut over fristen fordi de ønsker behandling på en bestemt behandlingsenhet. Dersom de ikke har fått noe annet tilbud, er likevel dette å regne som et fristbrudd. Spm.: Hvordan skal vi møte et økende antall fristbruddsaker? 5.9 Månedsrapporting - Lunkne senger 300 Antall lunkne døgn 2006/ jan.06 mar.06 mai.06 jul.06 sep.06 nov.06 jan.07 mar.07 mai.07 jul.07 Det er ingen synlig sammenheng mellom drop-out og lunkne senger. Unntaket er april 2006 der en rekke pasienter ble utskrevet samtidig pga rusmiddelbruk i institusjon. 22

23 5.10 Månedsrapportering - Tvang etter Lov om sosiale tjenester Årstall a 6.3 Lade Vestmo Lade Vestmo Lade Vestmo Tabellen viser en at det har vært mer enn en dobling av Lost 6-2-saker etter rusreformen, relativt jevnt fordelt mellom de 2 aktuelle institusjonene for denne type tilbakehold. Når det gjelder 6-2Asaker er det også en økning, men noe mer moderat. For gravide arbeides det oftest for å få til en frivillig løsning. Spm.: Den markante økningen i tvangssaker øker behovet for bemanning. Hvordan skal vi møte dette? 5.11 Månedsrapportering - Planlagte / ikke planlagte utskrivninger Planlagte vs ikke planlagte utskrivninger (1/06-8/07) jan.06 mar.06 mai.06 jul.06 sep.06 nov.06 jan.07 mar.07 mai.07 jul.07 Planlagte utskrivninger Avbrudd 23

24 Forholdet mellom planlagte og ikke planlagte utskrivninger er relativt stabilt. I 2006 var 74% av alle utskrivninger i hht plan. Tilsvarende tall hittil 2007: 71%. Gjennom alitetsarbeid og system skal det arbeides systematisk for å bedre denne prosenten Månedsrapportering - Epikrise RUSBEHANDLING MIDT-NORGE HF Denne periode Hittil i år Styringsparameter Verdi Vurd. Verdi Vurd. Epikrisetid 52,00 % 63,57 % Styringskortet til Helse Midt-Norge viser at det for 63% av pasientene blir skrevet/sendt epikrise til henvisende instans innen 7 dager, 17% under Helse Midt-Norge sitt mål (80% av utskrevne pasienter). Fra månedsrapporteringen: Epikriser innen 7 dager jan.06 mar.06 mai.06 jul.06 sep.06 nov.06 jan.07 mar.07 mai.07 jul.07 Utskrivninger totalt Ant med epikrise innen 7 dager Utviklingen mht måloppnåelse er ikke tilfredsstillende, selv om enkelte avdelinger har nådd målet med god margin. Noe av problemene kan ha sammenheng med at nøkkelpersonell ved enkelte avdelinger har sluttet (leger/psykologer). Flere enheter mener at utviklingen er bedre enn tallene viser, bla. fordi mange får sendt epikrise den 8. og 9. dagen etter utskrivning. 24

25 5.13 Månedsrapportering - Individuell plan (IP) Styringskortet til Helse Midt-Norge viser at noe i overkant av halvparten av pasientene i rusforetaket har fått en individuell plan. RUSBEHANDLING MIDT-NORGE HF Denne periode Hittil i år Styringsparameter Verdi Vurd. Verdi Vurd. Individuell plan 54,63 % 52,63 % Figuren over viser andel pasienter som har IP i Rusbehandling Midt-Norge Diagrammet nedenfor viser utviklingen siden januar Dette er et område hvor det har vært et høyt ledelsemessig trykk, og resultatet av dette har vært en stor økning i antall pasienter som har en IP denne perioden. Individuell plan jan.06 mar.06 mai.06 jul.06 sep.06 nov.06 jan.07 mar.07 mai.07 jul.07 Ant innlagte siste dag i rapporteringsmåned Antall av innlagte som har en IP Det er store ulikheter fra en enhet til en annen, og det er store ulikheter mellom ulike typer avdelinger innenfor samme institusjon. Innenfor langtidsbehandling (>6 mnd) er det et høyt antall pasienter som har en IP, ca 3 av 4. Innenfor LAR har alle en IP. På utrednings- og korttidsenheter (herunder avgiftning), kan andelen pasienter som har rett på en IP være noe lavere enn innenfor lang tids behandling. Her har ca 1 av 5 pasienter en IP. Enhetene er misfornøyd med indikatoren for måling av IP, bl.a. fordi den ikke tar hensyn til hvor mange pasienter som har rett til IP og hvor mange IP er som er blitt påstartet arbeid med. 25

26 Statusundersøkelsen (januar -07) viser følgende tall mht IP for alle HF ene: Det er et høyere antall pasienter i rusforetaket som har IP sammenlignet med de øvrige HF ene. Spm.: Hvordan kan vi understøtte kommunenes arbeid med IP? 5.14 Pasienter som ikke møter til behandling (tilbakemelding fra enhetene) Vi har ikke ført statistikk over hvor mange pasienter som ikke har møtt til behandling, men alle enhetene har gitt estimater. Det ser ikke ut til at dette betraktes noe problem på enhetene som tilbyr langtidsbehandling hvor tallet ut fra et grovt estimat samlet sett er ca 10 pasienter. På Vestmo og Lade er problematikken langt mer omfattende. Et grovt anslag er at opp til 20% av pasientene ikke møter ved disse to enhetene. Forholdet må studeres nærmere. 26

27 5.15 Månedsrapportering - Avvik (2007) Avvik ihht månedsrapportering Antall registrerte avvik Ant avvik vurdert som alvorlig Ant avvik med ekstern meldeplikt 10 0 jan.07 feb.07 mar.07 apr.07 mai.07 jun.07 jul.07 aug.07 Det er 316 registrerte avvik, herav 112 vurdert som alvorlige og 2 avvik med ekstern meldeplikt. 6 Handlingsplan, styrets vedtak, m.v. Handlingsplanen i regionalt rusprogram (Matrise for gjennomføring av Handlingsplanen er sendt med som elektronisk vedlegg). Kort oppsummering av sentrale punkter i planen: Tiltak som koster penger Tiltak som ikke koster mye Regional post St Olav Bedre/mer effektiv samhandling Utredningspost HNT Fokus på barn og unge gjennom forum med BUF-etat, Ungdomspost RMN BUP, RUS DD-post i hvert HF Faste ledermøter VOP og RUS Økt poliklinisk innsats Behandlerfora/FoU RMN Styresak 35/2006 Strategisk videreutvikling - operasjonalisering Hovedlinjene i sak 35/06 står fast. Det er fortsatt behov for avklaring av bruk av/samhandling med DPS ene. Det må også arbeides for mer felles praksis i vurderingsarbeidet, og evt organiseringen av dette. Det er behov for en revisjon av fremdriftsplan i forhold til beslutningsgrunnlag for etablering av Ungdomsposten og Trondheimsklinikkene. I begge disse sakene arbeides det med å skaffe til veie egnede lokaler (leie). Innspill fra enhetslederne, ledermøte RMN Områder som vektlegges av lederne (fra diskusjon i møtet): Sikre reell tverrfaglighet gjennom rekruttering av leger, psykologer m.m. og vektlegging av rus/psykiatrikompetanse ved nyansettelser 27

28 Økt samhandling med VOP, herunder i saker som gjelder tvang Økt samhandling med somatisk medisin Avklare ansvarsdeling mellom kommune og stat i forhold til de tyngste pasientene Bedre utredninger Forskjellighet i tiltakene differensiering vs spesialisering Økt fokus på mellomlederne sin rolle Kompetanseløft (helsefaglig styrking/spesialistkompetanse) Andre momenter: Utviklingen innen rusfeltet de siste årene har løftet innsatsen fra omsorg til behandling. For mindre enn 20 år siden bestod den fylkeskommunale døgnbaserte innsatsen i stor grad av varige omsorgsplasser for alkoholavhengige. Siden den gang har alderen på gjennomsnittspasienten blitt nærmest halvert. Innholdet i behandling har endret karakter fra oppbevaring/ opptørking til aktiv, målrettet behandling. I en videre utvikling av rusfeltet må det tas stilling til omfang og innhold av tjenester/program som støtter opp under et folkehelseperspektiv. Et forsiktig anslag tilsier at ca personer i Helseregion Midt-Norge har en problemfylt alkoholbruk, og ca 3000 et skadelig stoff/medikamentbruk. I tillegg rammes svært mange barn og pårørende av slik avhengighet. Mange pasienter venter ut over sin frist uten å ha fått noe annet konkret tilbud. Vi må anta at det fortsatt er en stor gruppe ruspasienter som ikke er kjent med sine rettigheter (ei heller vant med å hevde sine rettigheter). Som en følge av dette må en forvente at flere pasienter vil kreve å få sin behandling innen den individuelle behandlingsfristen. Med tanke på tidlig intervensjon og folkehelseperspektivet, er det viktig å avklare hva som vil være en riktig balanse mellom polikliniske tjenester og dag/døgnbaserte tjenester. De regionale helseforetakene vil i nær fremtid fjerne dagens behandlingsnivåer. For TSB kan man tenke at tilbudene kategoriseres innenfor et tredelt opptaksområde: Lokalt opptaksområde o Ruspoliklinikker 4 med ambulante funksjoner/dagbehandling. DPS-veilederen anbefaler at disse samlokaliseres med DPS for å sikre god samhandling. Utvidet opptaksområde o Avrusning med ø-hjelpsfunksjon, allmenntilbud døgn/dagbehandling med poliklinisk tjenester knyttet til for/etterfase. Regionalt opptaksområde o Spesialtilbud døgn (poliklinisk tjenester knyttet til for/etterfase), eks Familiebehandlingstilbud Definerte målgrupper med særskilte behandlingsbehov TS/Kollektivtilbud o LAR-senter og avdelinger for LOST 6-2, 6-2a kan plasseres enten på utvidet eller regionalt område ut fra vurderinger i de ulike regionene. 4 I Helse Midt-Norge er denne delen av TSB organisert i psykisk helsevern. 28

29 Sett i lys av RHF ets presisering av at utvikling av Rusbehandling Midt-Norge HF skal tilpasses et langsiktig mål om samordning, og at det skal legges til rette for dette gjennom konkrete samarbeidsprosjekter med de øvrige helseforetakene i regionen; hvilke modeller/fellestiltak bør utredes for utvikling av det polikliniske tilbudet innen TSB? Pasienter med rusavhengighet har sammensatte problemer som ofte krever innsats fra mange tjenesteytere. Individuell plan er for mange pasienter det viktigste redskap de har for at de skal sikres en koordinert tjenesteinnsats. Nye måter å organisere tilbudene til rusmiddelavhengige kan også bidra til bedre samhandling. Ut fra en erkjennelse av at langt de fleste rusmiddelavhengige har et alkoholrelatert problem, må en også anta at det er mange pasienter som i dagens TSB ikke får behandling. Det er kun ca 55 ansatte totalt i ruspoliklinikkene i regionen. De fleste av disse gir behandling til stoffavhengige. Vektlegging av tidlig intervensjon vil innebære en betydelig økt satsing på polikliniske tiltak. Hva vil et krav om tilbud om akutt behandling innebære for RMN? 29