ÅRSPLAN Stenberghaugen barnehage

Transkript

1 ÅRSPLAN Stenberghaugen barnehage

2 INNHOLD Kort om årsplanen Presentasjon av Stenberghaugen barnehage Styringsverk, formål & innhold Barnehagens innhold Stenberghaugen barnehages visjon og verdigrunnlag Barnehagens pedagogiske plattform Barnehagens fokusområde Omsorg Læring & mestring Sosial kompetanse Språklig kompetanse Progresjonsplan for fagområdene Overgang barnehage skole Kost og ernæring Planlegging, dokumentasjon og vurdering Samarbeid med foresatte og eksterne instanser Aktivitetsplan 2

3 Kort om årsplanen I årsplanen presenteres Stenberghaugen barnehage, våre overordnede planer og styringsverk, samt barnehagens formålsparagraf. Barnehagens visjon og pedagogiske plattform blir beskrevet, samt barnehagens innhold og fokusområde for 2016/17. Årsplanen skal fungere som et arbeidsredskap for barnehagens personale, den er utgangspunkt for foreldrenes mulighet til å påvirke innholdet i barnehagen og den er grunnlag for kommunens tilsyn med barnehagen. Samtidig gir den informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid til alle som er interesserte. Vi har utarbeidet en utfyllende versjon av årsplanen som blir liggende på nettet, i tillegg til en kortversjon i papir som vi deler ut til foresatte og andre interesserte. Årsplanen er godkjent av Samarbeidsutvalget i august God lesning! Berit Davidsen Styrer/virksomhetsleder 3

4 Stenberghaugen barnehage Stenberghaugen barnehage drives av Nedre Eiker kommune, i en privat eid bygning. Barnehagen har rundt 75 barnehageplasser, fordelt på 5 baser. På bakgrunn av byggets utforming organiserer vi de 5 basene i to team ; Lillebjørn to baser 0-3 år, og Storebjørn tre baser 3-6 år. Hver base har 1-2 pedagogiske ledere og 2 assistenter, avhengig av barnegruppens størrelse og sammensetning. Personalet har felles ansvar for alle barna på teamet og samarbeider tett. Styrer LILLEBJØRN STOREBJØRN Paddington Colargol Gule bjørner Orange bjørner Grønne bjørner Styringsdokumenter Lov om barnehage med forskrifter Loven fastsetter bl.a formål og innhold i barnehagen, samt barnas og foresattes rett til medvirkning. Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Rammeplanen gir retningslinjer for verdigrunnlag, innhold og oppgaver i barnehagen, samt hva som skal synliggjøres i barnehagens årsplan. Stortingsmeldinger og veiledere fra utdanningsdirektoratet Kommuneplan for Nedre Eiker kommune Nedre Eiker kommunes vedtekter for kommunale barnehager Barnehagens årsplan, halvårsplaner og periodeplaner / aktivitetsplaner Internkontroll og Miljørettet helsevern Barnehagen er underlagt Forskrift om Internkontroll som omfatter rutiner og verktøy som sikrer at barnehagen jobber systematisk med helse-, miljø-, og sikkerhetsspørsmål (HMS). Forskrift om Miljørettet helsevern ivaretar barnas arbeidsmiljø og bidrar til å sikre rutiner bl.a i forhold til sikkerhet, smittevern og hygiene. Folkehelseinstituttets retningslinjer for når barn skal holdes hjemme og for kosthold i barnehagen Miljøfyrtårn Stenberghaugen barnehage ble første gang sertifisert som Miljøfyrtårn i 2008, og resertifisert for ytterligere tre år i mars Miljøfyrtårn er en nasjonal sertifiseringsordning for virksomheter i privat og offentlig sektor. I barnehagen innebærer dette at vi har innarbeidet gode rutiner for avfallshåndtering, energisparende tiltak og innkjøp av enkelte økologiske matvarer. Barnehagens miljømål er formulert i miljøanalysen på vår hjemmeside, 4

5 BARNEHAGENS PEDAGOGISKE INNHOLD Stenberghaugen barnehages visjon og verdigrunnlag Mestring gjennom trygghet & samhold Våre grunnleggende verdier er at barna skal føle seg trygge og oppleve samhold i barnehagen. På det grunnlaget vil barna ha det beste utgangspunktet for å mestre barnehagehverdagen. Å oppleve mestring er viktig for å utvikle et godt selvbilde og ha motivasjon for læring. Barnehagens pedagogiske plattform Barnehagens pedagogiske plattform kan best beskrives som «grunnmuren» som må være på plass, for at alt annet arbeid kan utføres. Grunnlaget for det pedagogiske arbeidet skal sikre at: Barna opplever hverdagen som trygg og lærerik Barna blir hørt når de uttrykker sine meninger, interesser og behov Barna blir møtt og anerkjent som subjektive og unike individer Barna opplever støtte i kommunikasjonen med andre barn og voksne Barna får hjelp til å mestre forventningene fra fellesskapet i barnehagen Barna får erfaringer fra aktiviteter som ivaretar miljømessige hensyn For å ivareta dette grunnlaget har barnehagen: Ansatte som strukturerer barnas hverdag, og skaper gode og trygge overgangssituasjoner Ansatte som er tydelige og engasjerte overfor barna Ansatte som gir ros og konstruktive tilbakemeldinger og kommuniserer på en utviklingsstøttende måte Ansatte som håndterer uønsket adferd på en god måte Ansatte som bruker hverdagssituasjoner til læringssituasjoner Ansatte som betrakter barna som likeverdige Ansatte som er gode forbilder for barna med hensyn til å ta vare på miljøet 5

6 Barnehagens fokusområde Siden høsten 2015 har vi hatt LEK som fokusområde. Dette har vi valgt å videreføre barnehageåret 2016 / 17, fordi vi ser at det fortsatt er mye vi kan gjøre for å utvikle barnas lekemiljø og lekeferdigheter. I tillegg ønsker vi å arbeide videre med kompetanseheving i personalgruppen vedr. bl.a lekens betydning for barns utvikling og den voksnes rolle i leken. Leken er en viktig og sentral del i alle barns liv, og skal være med på å prege hverdagen i barnehagen. Dette er i tråd med det Rammeplanen skriver om at leken skal ha en fremtredende plass i barns liv i barnehagen ( ), den har egenverdi og er en viktig side ved barnekulturen. Videre er leken en grunnleggende livs- og læringsform som barn kan uttrykke seg gjennom (Rammeplanen s. 32). Det er viktig at leken har et lystbetont preg. Den foregår både ute og inne og vi varierer mellom frilek og lek som pedagogisk virkemiddel. Gjennom leken lærer barna blant annet språk, sosial kompetanse og omsorg, samtidig som også leken bidrar til barns danning. Fagområdene er representert i ulike former for lek, og barna får gjennom å leke kunnskap og ferdigheter om en rekke temaer. Vennskap er sentralt i barnehagen, og makt og utestengning i leken kan hindre vennskap og gode relasjoner. God lek, med deltagende voksne i barnehagen virker forebyggende mot mobbing. Den voksnes deltakelse i leken handler ifølge Helge Røys (2000, s ) blant annet om å legge til rette for og skjerme lek hjelpe barn til å komme inn i, og opprettholde deltakelse i lek videreutvikle lek ved å bidra med rekvisitter eller informasjon og opplevelser være en støtte og inspirator når leken stagnerer eller ser ut til å bryte sammen Dette vil prege diskusjoner på personalmøter, planleggingsdager og basemøter, for at vi som personale skal bli mer bevisst på hvordan vi er i samspill med barna. Overordnet mål for fokus området : Hvert enkelt barn skal bli møtt ut ifra de forutsetningene det har, og gjennom omsorg, veiledning og tilrettelegging oppleve å mestre deltakelse i lek. 6

7 Barnehagen som lærings- og danningsarena Medvirkning og danning Barns medvirkning er et sentralt begrep i barnehageverden, Barnehageloven 3 sier at barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Den sier også at barn jevnlig skal få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet, og at barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. Det er viktig for oss i barnehagen å ta hensyn til dette. Vi har tidligere hatt barns medvirkning som satsningsområde over to år, og opplever at dette er godt innarbeidet i den pedagogiske praksisen vår. De ulike dokumentasjonsmetodene vi bruker, hjelper oss også å få med dette aspektet. Vi legger vekt på å ta tak i barnas interesser i planleggingen av barnehagens innhold. Danning er et sentralt begrep rammeplanen synliggjør; Danning er en livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter. Danning skjer i samspill med omgivelsene og med andre og er en forutsetning for meningsdanning, kritikk og demokrati. (Rammeplanen s. 15). Rammeplanen poengterer også at barnehagen skal bygge på et helhetlig læringssyn hvor omsorg, lek, læring og danning er sentrale deler. Omsorg I barnas første møte med barnehagen er det å skape trygghet sentralt. I tilvenningsperioden bruker vi tid på å bli kjent med barna og foreldrene, for på denne måten å skape et godt grunnlag for resten av barnehagetiden. Faste rutiner og forutsigbarhet er viktige elementer i hverdagen, og er med på å skape et trygt miljø. Dette er viktige sider ved hvordan omsorgen kommer til uttrykk i barnehagen. Det handler videre om at hvert enkelt barn skal bli sett, hørt og møtt ut fra sine individuelle behov og oppleve at relasjonene de har til andre barn og voksne i barnehagen er trygge og stabile. 7

8 Læring, lek og mestring Personalet skal være med på å støtte og stimulere til nysgjerrige og vitebegjærlige barn Læring foregår i det daglige samspillet med andre mennesker og med miljøet, og er nært sammenvevd med lek, omsorg og danning. Barn kan lære gjennom alt de opplever og erfarer på alle områder (Rammeplanen s. 33). Vi vet at små som store lærer hele tiden, gjennom lek og samspill med andre barn og voksne, gjennom hverdagssituasjoner som på- og avkledning, måltid, og gjennom mer tilrettelagte aktiviteter som samlinger og formingsaktiviteter. Kort fortalt er læring en prosess der barns opplevelser, og erfaringer de gjør, blir til kunnskap, holdninger og ferdigheter. Ved å legge til rette for at barna opplever mestringsfølelse tilknyttet disse opplevelsene og erfaringene, legger vi også grunnlaget for trygghet og økt selvfølelse.. Skoleforberedende aktiviteter skjer spesielt det siste året før skolestart, men alt barna erfarer og lærer fra de begynner i barnehagen, er med på å ruste dem for resten av livsløpet. Sosial kompetanse Personalet skal bidra til å gi alle barn varierte samspillserfaringer Tidlige erfaringer med jevnaldrende har stor betydning for barns samspills ferdigheter. Barnehagen er en sentral arena for sosial utvikling, læring og etablering av vennskap. Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner (Rammeplanen s. 34). Vi vet at vennskap og lek er med på å skape samhold og et trygt miljø for barna, og dermed et godt utgangspunkt for læring og arbeid med sosial kompetanse. Vennskap motvirker mobbing, og voksne er viktige rollemodeller og tilretteleggere for vennskap. I vårt arbeid med å fremme sosial kompetanse ønsker vi bl.a å: gi barna tro på seg selv og andre hjelpe barna til å komme inn i lek og få gode lekeferdigheter støtte barna i å ta initiativ til vennskap og lek hjelpe barna til å løse konflikter på en konstruktiv måte bidra til at barna utvikler empati, omsorg og hjelpsomhet Nedre Eiker kommunes handlingsplan mot mobbing ble ferdigstilt i juni 2016 og implementeres i alle kommunens barnehager høsten

9 Språklig kompetanse Personalet skal tilrettelegge for et rikt og variert språkmiljø Barnehagen må sørge for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenkning og som uttrykk for egne tanker og følelser (Rammeplanen s. 35). Utvikling av språket er noe av det mest betydningsfulle som skjer i et barns liv. Ved hjelp av språket lærer barnet å forstå seg selv og omverden. Dette er viktig for barnets videre utvikling intellektuelt, sosialt og emosjonelt. Personalet skal stimulere til aktiv bruk av språket, økt ordforråd og begrepsforståelse. Barna skal få kjennskap til at det finnes mange ulike språk og måter å uttrykke seg på. Barna skal oppmuntres til å bruke språket i sosial samhandling med andre barn og voksne, lære å vise respekt for hverandre ved å vente på tur, spørre, lytte og respektere svaret de får. I tillegg til den daglige språkstimuleringen som foregår på alle barnehagens arenaer, brukes «Språkkista» som verktøy for språkutvikling og TRAS (Tidlig Registrering Av Språkutvikling) som hjelpemiddel og observasjonsverktøy. Observasjonene kan danne grunnlag for tiltak som må settes i verk generelt, eller i forhold til enkeltbarn. I Nedre Eiker kommune gjennomføres TRAS kartlegging rutinemessig på alle barna når de er 2 og 4 år. BØNN TIL DEG SOM VIL LÆRE MEG Å LESE. Lek med meg, fortell for meg, Lær meg rim og regler! Lær meg sanger, lær meg eventyr, Snakk med meg! La meg få mime og dramatisere! Lytt til det jeg forteller! Lær meg hva skjønnhet og trygghet er! Vis meg hva kjærlighet er! Før du vet ordet av det, kan jeg være et barn som leser. Anne Lise Gjerdrum 9

10 Overgang barnehage - skole I løpet av siste året før skolestart tar barnehagen kontakt med de ulike skolene barna tilhører. Det arrangeres overgangsmøter mellom skole og barnehage, der skolene (med foreldrenes samtykke) får overlevert informasjon om barna. I tillegg er det vanlig at barnehagen besøker skolen med barna på våren, og øver litt på å gå skoleveiene i nærmiljøet. Barnehagene dokumenterer innholdet i arbeidet med 5-åringene, og får hver høst tilbakemeldinger fra skolene på systemnivå. Disse brukes i barnehagen i intern vurdering av egen praksis. I tillegg har barnehagene i Nedre Eiker kommune felles overordnede planer, herunder «Kvalifikasjoner barnehagebarn må ha før skolestart» «Kommunal plan for språk- og leseutvikling» «Tiltaksplan for språklige minoritetsbarn i barnehagen» Kosthold og ernæring Barnehagen skal bidra positivt til barnas helseutvikling, deriblant ved å ha fokus på et sunt variert kosthold, hygiene og fysisk aktivitet. Kostholdet skal oppmuntre til nye smaksopplevelser og barna skal oppleve at de har medbestemmelse og valgmuligheter. Måltidene skal organiseres slik at de fremmer selvstendighetstrening, gir rom for gode samtaler og anledning til å hjelpe hverandre. I barnehagen serveres det lunsj hver dag, samt et fruktmåltid og drikke til alle måltider. Vi følger Folkehelseinstituttets anbefalinger for kosthold i barnehagen, noe som innebærer frukt og grønnsaker til alle måltider vann som tørstedrikk grovt brød fullkornsprodukter til varm mat fisk som både pålegg og varm mat minst mulig sukker og salt i maten, f.eks pålegg festlige markeringer / merkedager gjennomføres med sunne alternativer Foresatte oppfordres til å følge samme retningslinjer i forhold til barnas matpakker. Bursdagsfeiring Bursdager markeres ved at vi henger ut flagg og barnet står i fokus gjennom lek, sang og krone. Vi unngår servering av søt mat og drikke. Hvis man skal levere ut bursdagsinvitasjoner i barnehagen, må man enten invitere alle jentene, alle guttene eller alle barna som tilhører samme årskull på basen. Alternativet er å dele ut bursdagsinvitasjoner privat. 10

11 Fagområdene Personalet skal gi barna grunnleggende erfaringer innenfor hvert av de 7 fagområdene i løpet av barnehageåret. Fagområdene griper inn i hverandre og i barnehagen jobber vi helhetlig, med flere fagområder samtidig. Fagområdene er i tillegg integrert i barnehagens hverdagsaktiviteter og rutiner. Progresjonsplanen er veiledende og viser eksempler på aktiviteter og utfordringer tilpasset barnas alder og modningsnivå. KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST 1 åringen 2 3 åringen 3 4 åringen 5 åringen Turtaking, øve på å vente på tur Bruke f.eks pekebøker som symbol for mening Begrepsinnlæring om kroppen sin Ta og opprettholde kontakt Være i samspill over tid Starte og avslutte samspill på en positiv måte Lage tulleord, bruke enkle eventyr, rim og regler Bli introdusert for mer Samtale og filosofering Oppleve sammenheng skrevet tekst rundt bilder mellom bokstaver, ord og lyd Legge puslespill Spille brettspill Øve på å følge regler i spill Begrepsinnlæring om Begrepsinnlæring på ytre Preposisjoner, kroppen sin forhold klassifisering og sortering Bli kjent med bokstaver i navnet sitt Øve på å skrive eget navn, gjenkjenne bokstaver, tall og mengder Deltakende i samlinger Øve på å ta ordet i grupper Fortelle med mening foran en gruppe 11

12 KROPP, BEVEGELSE OG HELSE 1 åringen 2 3 åringen 3 4 åringen 5 åringen Bli kjent med egen kropp Bruke kroppen aktivt. Klatre, krype, hoppe Ferdes i ulendt terreng Hoppe tau, strikk, mestre å klatre i trær Bevege seg utendørs på Bli kjent med aktiviteter i snø Turer i nærmiljøet Kunne gå lengre turer til fots vinteren Spise selv Holde kniven, prøve å smøre Smøre på maten selv og Delta i matlaging på selv skjenke i melk Øve på god hygiene Starte selvstendighetstrening i.f.t toalett og håndvask Kunne rutiner for hygiene Forståelse for god hygiene ANTALL, ROM OG FORM 1 åringen 2 3 åringen 3 4 åringen 5 åringen Kjenne igjen tall opp til tre muntlig Telle opp til tre Mengder og former introduseres Arbeide med mengdebegrep Telle opp til 10 og gjenkjenne tall og mengder Orientere seg i rommet (stor, liten, over, under) Leke med matematiske begreper, størrelse, form og mønster Bli kjent med matematiske begreper (flere, færre, størst, minst) Sortere og klassifisere og bruke matematiske begreper Oppleve faste rutiner Kjenne til faste rutiner Kjennskap til ukens dager Bli kjent med tidsbegreper 12

13 NÆRMILJØ OG SAMFUNN 1 åringen 2 3 åringen 3 4 åringen 5 åringen Bli kjent med barnehagen og de ulike rommene Kjenne til ulike plasser rundt barnehagen Besøke ulike plasser i nærområdet Besøke ulike plasser i Krokstadelva og Mjøndalen Dra på lengre turer Besøke brannstasjonen Besøke skolen Delta i barnehagens fellessamlinger og andre sosiale aktiviteter Bli oppmerksom på andre barns kroppslige og verbale uttrykk Bli kjent med andre kulturer Få mulighet til påvirkning og medbestemmelse Øve på å hevde egne behov Lære om andre land og kulturer, bl.a om samene og markere samefolkets dag Delta i planlegging og vurdering Kjenne til at samene er Norges urbefolkning Øve på selvregulering og å hevde seg på en god måte i grupper NATUR, MILJØ OG TEKNIKK 1 åringen 2 3 åringen 3 4 åringen 5 åringen Bli trygg på utelekeplassen Gå små turer i nærområdet Bli kjent i nærområdet Dra på lengre utflukter Kjenne på ulike værtyper Bli kjent med noen planter, dyr og dyrelyder Bli kjent med insekter, småkryp og dyrespor Være kjent med hvor maten kommer fra Lek med vann og sand Lek med vann og sand Eksperimentere med alle elementene i naturen Kunne bruke utstyr som forstørrelsesglass, insektsuger o.l Aktiv bruk av bilder Få lov til å ta bilder selv Bli kjent med digitale verktøy og tekniske hjelpemidler som kopimaskin, stiftemaskin osv Rydde opp etter seg Sortere søppel Ta vare på miljøet 13

14 KUNST, KULTUR OG KREATIVITET 1 åringen 2 3 åringen 3 4 åringen 5 åringen Bruke tegne og malesaker Bli kjent med ulike formingsmaterialer Kunne bruke naturmateriell som formingsmateriell Beherske bruk av ulike formingsteknikker og materialer Bli kjent med enkle barnesanger og bevegelsesleker Utvide sangrepertouaret Leke enkle sangleker og synge bevegelsessanger Ha et større repertoar av sanger og sangleker, bruke instrumenter Danse og se på dramatisering Delta i enkel dramatisering Besøke bibliotek, oppleve teaterforestillinger og kunne delta i dramatisering Erfare formingsmateriell gjennom sanseopplevelser : ta på, føle, se, lytte og smake Bli oppmerksom på fargene i naturen, sola, skyene osv opplevelser i snøen Hente inspirasjon til formingsaktiviteter i naturen Bli kjent med fargene Formingsaktiviteter utendørs Bli kjent med grunnfargene og hva vi kan gjøre med dem Rive papir Klippe og lime Øve på å klippe etter en strek Klippe ut av blader og lime på ark Øve på å organisere sangleker og regelleker Delta i dramatisering og synge foran publikum Få inspirasjon fra andre kunstnere, dra på bibliotek og utstillinger. Fordype seg i et kjent maleri eller eventyr, samtale om og bearbeide gjennom ulike uttrykksformer som maling, tegning, toving, trolldeig, klipp og lim Fargelære Øve på å klippe etter enkle mønstre, riktig saksegrep og blyantgrep 14

15 ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI 1 åringen 2 3 åringen 3 4 åringen 5 åringen Oppleve å være en del av et større fellesskap Delta i fellesaktiviteter Øve på å inkludere andre Øve på sosiale ferdigheter som turtaking og empati Respekt for hverandres bakgrunn, uansett kulturell eller religiøs / livsynsmessig tilhørighet Øve på sosiale ferdigheter som at man vinker når man kommer og går Vise omsorg Personalet gir respons på barnas uttrykk gjennom å gjenta, tolke og bekrefte Personalet møter barnas undring med respekt Delta på barnehagens tradisjoner i tilknytning til høytider Øve på sosiale ferdigheter som å dele leker, bordskikk, ta hensyn til hverandre Lære enkle regler for konflikthåndtering Barn og voksne undrer seg sammen Bli kjent med tradisjonelle sanger og fortellinger i tilknytning til høytider Lære enkle regler for konflikthåndtering og øve på å praktisere disse Få kjennskap til ulike høytider og tradisjoner som er representert i barnehagen. Få kjennskap til verdiene som er forankret i menneskerettighetene. Øve på å forebygge og løse konflikter på en god måte Få tid til undring og refleksjon Få kjennskap til ulike høytider og tradisjoner som er representert i barnehagen. Få kjennskap til verdiene som er forankret i menneskerettighetene. Øke interessen for ulike kulturer 15

16 PLANLEGGING, DOKUMENTASJON & VURDERING Et systematisk planleggingsarbeid bidrar til kvalitetssikring av virksomheten for barn, foresatte og ansatte. Planleggingen baseres på gjeldende styringsdokumenter, samt kunnskap om barns utvikling og læring, individuelt og i gruppe. Planlegging, dokumentasjons- og vurderingsarbeidet foregår jevnlig på møter, og på de fem planleggingsdagene vi har pr. barnehageår. Barnehagens dokumentasjon skal gi foresatte og andre informasjon om det pedagogiske innholdet; hva barna opplever, lærer og gjør i barnehagen. Vi dokumenterer bl.a gjennom bilder, utstillinger, oppslag, rapporter og vurderinger. Dokumentasjonen brukes også som grunnlag for faglig refleksjon i planleggings- og vurderingsarbeidet. Vurderingsarbeid foregår kontinuerlig i barnehagen, dette legger grunnlag for barnehagen som lærende organisasjon og skal bidra til å sikre kontinuerlig utvikling. Vurderingen skal være en støtte for personalets planlegging. Barnehagens innhold, aktiviteter og organisering vurderes systematisk. Foresatte skal tas med i vurderingsarbeidet. Det gjøres gjennom at vi er åpne foresattes innspill og vurderinger i foreldresamtaler, foreldremøter, SU-møter og i den daglige kontakten. Det gjennomføres medarbeider- og brukerundersøkelser annethvert år. Barna skal høres i vurdering av barnehagens leke og læringsmiljø, og de skal oppleve å bli tatt på alvor. Personalet arbeider kontinuerlig med observasjon av enkeltbarn og barnegruppa. Observasjonene danner grunnlag for tilrettelegging av læringsmiljø for enkeltbarnet og gruppa. Det er utarbeidet ulike skjemaer for observasjon i barnehagen. SAMARBEID Foresatte Barnehagens viktigste samarbeidspartner er barnas foresatte. Gjennom den daglige kontakten, foreldresamtaler og foreldremøter skal det sikres at foresatte får informasjon om barnehagen og sitt barns trivsel og utvikling. Foresatte skal også sikres rett til medvirkning gjennom disse arenaene, samt i Foreldreråd og Samarbeidsutvalg (SU). Barnehagen innkaller til minimum ett foreldremøte i året, og det tilbys foreldresamtaler minimum to ganger pr. barnehageår. Dersom foresatte eller personalet har behov for flere samtaler, avtales det med den enkelte. Foreldreråd alle foreldrene i barnehagen. SU kan innkalle til møte ved behov Samarbeidsutvalget (SU) samarbeidsforum med to representanter fra foreldrene, to representanter fra personalet og styrer. Foreldrenes Arbeidsutvalg (FAU) to foreldrepresentanter, som også er vara for SU representantene FAU initiativ til sosiale arrangementer for barn og foreldre og samarbeider med personalet ved planlegging av f.eks dugnad o.a Grunnskolen Barnehagen samarbeider med de barneskolene som barna skal videre til, for å sikre en så god overgang som mulig. Det gjennomføres samarbeidsmøter mellom skolens og barnehagens personale, samt aktiviteter for å gjøre barna trygge på skolen, SFO og skolevei. Høgskolen i Sør-østnorge Barnehagen tar imot barnehagelærerstudenter i praksis fra Høgskolen i Sør-østnorge. Det informeres fortløpende om når vi mottar studenter. KOB - Kommunenes Opplæringskontor i Buskerud Enkelte barnehageår får vi tildelt lærling innenfor barne- og ungdomsarbeiderfaget, og har samarbeid med KOB i forhold til oppfølging av lærlingen. Barnevernstjenesten, Familiesenteret, Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) og Helsestasjonen Barnehagen samarbeider med Barnevernstjenesten, Familiesenteret, Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) og Helsestasjonen, og andre ved behov. Det er et mål for oss å fange opp de barna som trenger ekstra oppfølging, og sette inn tiltak så tidlig som mulig. Barnehagene i Nedre Eiker kommune skal orientere foresatte om de lavterskeltilbud kommunen tilbyr (Familiesenteret, foreldrerådgivning etc ) og ha lav terskel for anonyme/åpne drøftinger med og meldinger til barnevernet. Foreldre skal alltid bli informert på forhånd når barnehagen vurderer å ta kontakt med hjelpeinstanser utenfor barnehagen. 16

17 AKTIVITETSPLAN Oppstart for nye barn. Overflyttinger fra Lillebjørn til Storebjørn Kampanje mot mobbing Oppstartssamtaler SU-møte 23.8 Foreldremøte Planleggingsdag Brannvernuke Teddybjørnens dag Kulturmåned med utstilling & høstsuppe 46 Planleggingsdag Foreldresamtaler Advents- og juleaktiviteter 50 Lucia Adventskos med gløgg & pepperkaker 51 Julaften Nissefest stengt 1 Planleggingsdag Vi markerer Samefolkets dag 6.2 Ikke datofestet planleggingsdag 7 Karneval (frist plassendring) Påskeaktiviteter Påskeferie (frist ferielapp) sommerfri) stengt maiaktiviteter Foreldresamtaler 17.5 stengt 21 Kr.Himmelfartsdag 25.5 stengt 22 Planleggingsdag pinsedag 5.6. stengt 24 Avslutning for skolestartere 25 Infomøte for nye foreldre Påskeaktiviteter Påskefrokost Foreldresamtaler SOMMERKOS FERIESTENGT TO UKER 17

18 KONTAKT: Adresse: Stenberghaugen barnehage Bedehusgata 29, 3055 Krokstadelva E-post: Hjemmeside: Styrer: Lillebjørn: / Storebjørn: / Representanter for Samarbeidsutvalget og Foreldreutvalget velges på foreldremøtet høsten Oversikt henges opp i garderoben i barnehagen. 18