Økologisk jordbærdyrking
|
|
- Hans Egeland
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 A. Sønsteby et al. / Grønn kunnskap7(3):5 6 Økologisk jordbærdyrking ANITA SØNSTEBY Planteforsk Apelsvoll forskingssenter avd. Kise ARNE STENSVAND Planteforsk Plantevernet JAN SKAUG Planteforsk Apelsvoll forskingssenter avd. Kise 5 Innledning Jordbær er den viktigste frukt- og bærveksten i Norge. Den økologiske produksjonen utgjør i dag mindre enn % av totalproduksjonen. Det burde derfor være rom for en vesentlig større andel økologisk jordbærproduksjon her i landet. Ved Planteforsk Kise er man godt i gang med prosjektet: Økologisk jordbærproduksjon i Hedmark og Oppland ( ). Dette prosjektet har som mål å gi produsenter praktisk kunnskap om økologisk jordbærdyrking slik at de kan forsyne markedet med økologisk dyrka jordbær. To økologiske jordbærprodusenter fra hvert av de to fylkene bidrar i prosjektet. Prosjektet samarbeider med forskere fra Planteforsk Plantevernet og Norges landbrukshøgskole. Økt kunnskap om generell dyrkingsteknikk, ulike jordbærsorters egnethet i et økologisk dyrkingssystem og praktiske tiltak og alternative metoder mot viktige skadegjørere er delmål i prosjektet. I økologisk landbruk har en mulighet til å redusere skaden av gråskimmel og jordbærmjøldogg gjennom: Bedret dyrkingsteknikk (gjødsling/vanning, valg av sorter, planteavstand, fjerning av gammelt bladverk, m.m.) og/eller biologisk kontroll (bruk av nyttesopper) og alternative bekjempelsesmetoder. De viktigste strategiene for biologisk bekjemping av gråskimmel i jordbær er at antagonistene enten reduserer sporedanninga, og med det reduserer smittepresset, eller at de verner blomstene mot infeksjoner. Det viktigste arbeidet med biologisk bekjemping har blitt gjort med soppslektene Trichoderma og Gliocladium. Flere isolater innen disse slektene har vist seg å ha god antagonistisk virkning mot gråskimmelsoppen. Disse nyttesoppene virker på ulike måter: Trichoderma atroviride (harzianum) hindrer blomsterinfeksjon, mens Clonostachys roseaførst og fremst hindrer
2 52 A. Sønsteby et al. / Grønn kunnskap7(3):5 6 patogenet i å produsere sporer på dødt bladverk. I dette prosjektet ble det valgt å bruke isolater av nyttesoppene T. atroviride (harzianum) og C. rosea. Det finnes flere alternative midler som har forebyggende virkning mot mjøldogg (Rasmussen et al. 99, Horst et al. 992, Northover & Schneider 993, Stensvand & Langnes 995). De mest aktuelle av disse er ulike såper (som grønnsåpe), oljer (vegetabilske oljer og mineraloljer) og bakepulver (kaliumbikarbonat). Svovel er også et godt forebyggende middel mot mjøldogg som er tillatt brukt i økologisk dyrking. De sorter som anbefales til konvensjonell produksjon, er ikke nødvendigvis egnet til økologisk produksjon, hvor det ikke er tillatt bruk av syntetiske plantevernmidler og handelsgjødsel. Ved valg av sorter til økologisk dyrking bør det derfor legges stor vekt på sortenes naturlige motstandskraft mot skadegjørere. Denne artikkelen omtaler resultater etter to år med feltforsøk med alternative midler mot mjøldogg (Sphaerotheca alchemilla) og nyttesopper mot gråskimmel (Botrytis cinerea), og resultater etter ett år med sortsutprøving i økologisk jordbærproduksjon. Materiale og metoder I to forsøksfelt plantet ved Planteforsk Kise sommeren 2000, ble det prøvd ut alternative metoder mot jordbærmjøldogg og gråskimmel i 200 og Sorten var Korona. I begge felt ble det sprøytet med en luftdrevet ryggsprøyte (NOR sprøyte) til avrenning. I et tredje felt ble det plantet åtte jordbærsorter i 200. I alle felt ble det plantet på modifisert enkeltrad (forbandt), tilsvarende 2500 planter per daa, på driller dekket med svart plast. Det ble brukt forsøksruter med 20 planter per behandling og fire gjentak. Feltene ble høstet 7 0 ganger i begge år. Alternative metoder mot jordbærmjøldogg Behandlingene er vist i Tabell. Det ble sprøytet èn gang før blomstring, tre ganger i tida fra de første blomstene åpnet seg og fram til høsting, og to ganger etter avhøsting. I feltet ble det registrert avling, vekt og antall bær infisert av gråskimmel, vekt og antall bær infisert av mjøldogg, vekt og antall bær med misfarging (som ofte tilskrives trips) og mengde knartbær. I
3 A. Sønsteby et al. / Grønn kunnskap7(3): , ble angrep av jordbærmjøldogg og jordbærøyeflekk på blad bedømt etter en skala fra henholdsvis til 5 for mjøldogg, og til 6 for jordbærøyeflekk. Det ble også gjort registreringer av angrep av veksthusspinnmidd og jordbærsnutebille i feltet i begge år, men resultatene fra disse registreringene vil bli publisert andre steder. Nyttesopper mot gråskimmel De ulike behandlingene er vist i Tabell 2. Behandlingene høst og vår ble foretatt i henholdsvis september og mai med T. atroviride (harzianum) P eller C. rosea hver for seg eller i blanding. Grunnen til at vi foretok behandlinger utenom den ordinære sesongen (i blomstringa), er resultater fra Canada som har vist god effekt på reduksjon av smitepresset av gråskimmel ved bruk av C. rosea om høsten (Sutton & Peng 993). Teorien er at en reduserer så mye på smittemengden, at behovet for sprøyting under blomstringa blir redusert. To av forsøksleddene ble behandlet hver fjerde dag gjennom blomstringsperioden, totalt sju ganger. Siste behandling ble utført omtrent en uke før første høsting. I blomstringstiden ble det brukt forbehandlet T. atroviride (harzianum). Forbehandlingen gikk ut på å ha sporene av nyttesoppen i en næringsløsning noen timer før de ble vasket og lagret. Denne behandlingen øker spirehastigheten på soppsporene (Hjeljord et al. 200). I høstesesongen ble det tatt ut bær til simulert lagringsforsøk. Bær fra hver rute ble lagret ved 4 o C i tre døgn og deretter ved romtemperatur i tre til fire døgn. Nedbør og temperatur for perioden april september de to forsøksåra og normalverdiane er satt opp i Tabell 3. Resultat og diskusjon Alternative metoder mot jordbærmjøldogg Det ble ikke registrert angrep av mjøldogg på blad i 200, eller på bær i noen av årene. I 2002 ble det registrert mjøldogg på bladverket etter avhøsting (Tabell 4). Ruter behandlet med svovel hadde signifikant mindre mjøldoggangrep på bladverket sammenlignet med kontrolleddet og ruter behandlet med olje ved registrering en uke etter avhøsting. Ved registrering 27. august hadde ruter behandlet med svovel mindre mjøldoggangrep enn ruter behandlet med olje og bakepulver/såpe. Tabell 5 viser avlingsresultater i 200 og I 200 ga behandling med grønnsåpe signifikant større avling friske bær enn kontrolleddet og ruter behandlet med olje. Dette kan skyldes at rapsoljen har ført til dårlig pollinering pga. ødelagt pollen og/eller at pollinatorene har unngått disse
4 54 A. Sønsteby et al. / Grønn kunnskap7(3):5 6 rutene, og/eller at plantene har vært mer utsatt for tripslignende angrep (Tabell 6). I 200 ga ledd sprøytet med olje også mer råtne bær (Tabell 5) og knartbær (Tabell 7). Behandling med grønnsåpe førte til redusert mengde misfargede bær (Tabell 6). I 2002 ga behandling med svovel signifikant dårligere avling enn kontrolleddet og ruter behandlet med såpe. Behandling med svovel ga også færre bær når en sammenligner med ledd behandlet med såpe og bakepulver/ såpe (Tabell 5). Ruter sprøytet med svovel hadde i 2002 signifikant flere råtne bær enn ledd sprøytet med bakepulver/olje, bakepulver/såpe og såpe (Tabell 5). Det var ingen forskjell mellom behandlingene på mengde knartbær i 2002 (Tabell 7). I 2002 ble det registrert angrep av jordbærøyeflekk på bladverket. Tabell 8 viser at ruter behandlet med svovel har gitt signifikant mindre angrep av jordbærøyeflekk enn ruter behandlet med såpe og bakepulver/såpe. Nyttesopper mot gråskimmel I 2002 ga sprøyting med nyttesoppen Trichoderma atroviride (harzianum) P en signifikant reduksjon i prosent råtne bær, basert på vekt, sammenlignet med ledd behandlet med C. rosea + T. atroviride (harzianum), før blomstring og etter avhøsting (Tabell 9). Trichoderma atroviride (harzianum) P ga også en signifikant reduksjon i råteprosent, basert på antall bær, sammenlignet med ledd behandlet med C. rosea (Tabell 9). Friske bær ble tatt ut til simulert lagringsforsøk tre ganger i høsteperioden i begge år. I 200 var det ingen forskjell på prosent gåskimmelinfiserte bær registrert etter avsluttet lagring (data ikke vist), mens i 2002 (Figur ) viste lagringen at sprøyting i blomstringsperioden med C. rosea + T. atroviride (harzianum) P (Figur A), og T. atroviride (harzianum) P (Figur B og C) reduserte infeksjonen sammenlignet med kontrolleddet. Sortsprøving Nummersorten PK ga størst totalavling i 2002 (Tabell 0). PK ga også signifikant mest råtne bær, så salgbar avling for nummersorten var ikke signifikant forskjellig fra sortene Honeoye, Polka og Korona (Tabell 0). Sortene Symphony, Tenira og nummersorten PK , ga middels total og salgbar avling. Disse tre sortene hadde også størst andel misfargede bær (Tabell 0), en skade som vanligvis tilskrives trips. Sorten Tyee ga dårligst avling, små bær og mange knartbær (Tabell 0).
5 A. Sønsteby et al. / Grønn kunnskap7(3): Honeoye råtnet minst av sortene i 2002, med 9% råtne bær i forhold til totalavlingen. For de andre sortene varierte mengden råtne bær fra 8,9%, for nummersorten PK , til 35,% råtne bær for nummersorten PK (Tabell 0). Årsakene til at mye bær råtnet kan ha flere årsaker, men den viktigste grunnen var trolig den store nedbøren i juli dette året (Tabell 3). Konklusjon Alternative metoder mot jordbærmjøldogg Angrepet av jordbærmjøldogg har vært for lite i vårt forsøk til å kunne påvise en effekt av noen av de alternative midlene som ble prøvd. Svovel er kjent for å ha virkning mot mjøldogg, og viste også i vårt forsøk en viss positiv effekt mot jordbærmjøldogg og jordbærøyeflekk, men ga samtidig redusert avling og økt råteprosent. På bakgrunn av dette forsøket er det vanskelig å dra noen konklusjon, og vi vil i 2003 prøve ut de alternative midlene i et felt med en jordbærsort som er mer mottakelig for jordbærmjøldogg. Nyttesopper mot gråskimmel Resultatene fra disse forsøkene viser at T. atroviride (harzianum) P konidier kan beskytte jordbærblomsten mot infeksjon av B. cinerea, men både våre, og de aller fleste andre forsøk med biologisk bekjemping av gråskimmel i jordbær, viser for dårlig virkning av nyttesopper. Håpet er at økt kunnskap om forbehandling av konidiene, hyppighet av behandlingene, konsentrasjon av nyttesoppen og riktig tidspunkt for behandling, trolig kan være med å øke effekten av Trichoderma og eventuelt andre nyttesopper. Sortsprøving I økologisk produksjon, er sjukdomsresistens enda viktigere enn i konvensjonell produksjon. Resistens mot gråskimmel (Botrytis cinerea), som er den alvorligste sjukdommen i jordbærproduksjonen, må spesielt prioriteres og vurderes når nye sorter introduseres (Daugaard & Linhard 2000). Sesongen 2002 var en sesong med mye gråskimmel, og noen av sortene som ga størst avling viste liten motstandsdyktighet mot gråskimmelsoppen, bare sorten Honeoye viste nok resistens. Utprøving av sortene vil fortsette i 2003.
6 56 A. Sønsteby et al. / Grønn kunnskap7(3):5 6 Litteratur Daugaard, H. & Lindhard, H Strawberry cultivars for organic production. Gartenbauwissenschaft 65(5): Hjeljord, L.G., A. Stensvand & Tronsmo, A Antagonism of nutrient-activated conidia of Trichoderma harzianum (atroviride) P against Botrytis cinerea. Phytopathology 9: Horst, R.K., S.O. Kawamoto & Porter, L.L Effect of sodium bicarbonate and oils on the control of powdery mildew and black spot of roses. Plant Disease 76: Sutton, J.C. & Peng, G Biocontrol of Botrytis cinerea in strawberry leaves. Phytopathology 83: Nortover, J. & Schneider, K.E Activity of plant oils on diseases caused by Podosphaera leucotricha, Venturia inaequalis, and Albugo occidentalis. Plant Disease 77: Rasmussen, A.N., P. Parikka, K. Qvarnstrõm & Semb, L. 99. Common biological evaluation of pecticides in glasshouse in the Nordic countries: Practical use of proposed guideline for powdery mildew in ornamental plants (Begonia). Vãxtskyddsnotiser 55():0-3. Stensvand, A. & Langnes, R Soppmiddel i veksthusjordbær. Soppmiddel og alternative middel mot mjøldogg. Rapport 3s.
7 A. Sønsteby et al. / Grønn kunnskap7(3): Tabell Alternative midler brukt mot mjøldogg i frilandsjordbær. Forsøksledd Handelspreparat Virksomt stoff Handelsprep. i handelsprep. pr. 00 liter Kontroll Svovel Thiovit 800 g/kg 700 g Natriumhydrogenkarbonat + rapsolje Bakepulver + Rako 000 g/kg +?? 500 g ml Natriumhydrogenkarbonat + grønnsåpe Bakepulver+ Krystal 000 g/kg +?? 500 g ml Rapsolje Rako?? 000 ml Grønnsåpe Krystal?? 2000 ml Tabell 2 Tidspunkt for behandling med nyttesoppene Trichoderma atroviride (harzianum) P og Clonostachys rosea mot gråskimmel i jordbær i Forsøksledd Behandlingstidspunkt Kontroll Ubehandlet Clonostachys rosea Etter høsting, før blomstring og i blomstringsperioden Trichoderma atroviride (harzianum) P Etter høsting, før blomstring og i blomstringsperioden med forbehandlet T. harzianum C. rosea + T. atroviride (harzianum) P C. rosea og T. atroviride (harzianum) P etter høsting og før blomstring, forbehandlet T.atroviride (harzianum) P i blomstringsperioden C. rosea + T. atroviride (harzianum) P Etter høsting og før blomstring Tabell 3 Nedbør (mm) og temperatur ( o C) for perioden april september for to år og normalverdiene for hver måned. Klimafaktor År April Mai Juni Juli August Nedbør Normal ,2 9,6 3,2 6,5 4, Temperatur ,,3 5,5 6,0 8,5 Normal 2,2 8,5 3,6 5,2 4,0
8 58 A. Sønsteby et al. / Grønn kunnskap7(3):5 6 Tabell 4 Angrep av jordbærmjøldogg på blad i Behandling 24. juli 27. august Middel Kontroll,3 a,2 ab,2 a Svovel, b, b, b NaHCO 3 + olje,2 ab,2 ab,2 a NaHCO 3 + såpe,2 ab,2 a,2 a Olje,3 a,2 a,3 a Såpe,2 ab,2 ab,2 ab Ulike bokstaver a og b i kolonnen viser til signifikante forskjeller mellom behandlingene (LSD, Tabell 5 Effekt av alternative soppmidler mot mjøldogg i jordbær i to år. Behandling Middel Total avling (kg/daa) Kontroll 64 bc 2 a 868 ab Svovel 64 abc 880 b 76 b NaHCO 3 + olje 66 abc 008 ab 835 ab NaHCO 3 + såpe 765 ab 088 ab 926 ab Olje 532 c 069 ab 800 b Såpe 862 a 4 a 00 a Antall bær per plante Kontroll - 26,4 ab - Svovel - 9,6 b - NaHCO 3 + olje - 25,0 ab - NaHCO 3 + såpe - 27,2 a - Olje - 26,8 ab - Såpe - 27, a - Prosent råtne bær Kontroll 38 b 23 a 30 b (vektbasert) Svovel 33 b 25 a 29 b NaHCO 3 + olje 35 b 8 a 26 b NaHCO 3 + såpe 35 b 8 a 26 b Olje 59 a 23 a 4 a Såpe 25 b 2 a 23 b Prosent råtne bær Kontroll - 38 ab - (basert på antall) Svovel - 44 a - NaHCO 3 + olje - 29 c - NaHCO 3 + såpe - 28 c - Olje - 40 ab - Såpe - 35 bc - Ulike bokstaver a, b og c i kolonnen viser til signifikante forskjeller mellom behandlingene (LSD,
9 A. Sønsteby et al. / Grønn kunnskap7(3): Tabell 6 Jordbær med misfarging (% av totalavling) i 200 og Behandling Middel Kontroll 3 a 7 a 9 ab Svovel 33 a 6 a 20 ab NaHCO 3 + olje 23 ab 6 a 4 abc NaHCO 3 + såpe 7 b 7 a 2 bc Olje 37 a 5 a 2 a Såpe 6 b 4 a 0 c Ulike bokstaver a, b og c i kolonnen viser til signifikante forskjeller mellom behandlingene (LSD, Tabell 7 Prosent knartbær i 200 og Behandling Middel Kontroll 4 b 7 a 5 ab Svovel 2 b 6 a 6 ab NaHCO 3 + olje 3 b 6 a 4 b NaHCO 3 + såpe 2 b 7 a 4 b Olje 9 a 5 a 7 a Såpe 2 b 4 a 4 b Ulike bokstaver a og b i kolonnen viser til signifikante forskjeller mellom behandlingene (LSD, Tabell 8 Angrep av jordbærøyeflekk på blad i Behandling Kontroll Svovel NaHCO 3 + olje NaHCO 3 + såpe Olje Såpe 27. august 7,8 ab 2,3 b 9,5 a 9,0 ab 8,0 ab 9,5 a Ulike bokstaver a og b i kolonnen viser til signifikante forskjeller mellom behandlingene (LSD,
10 60 A. Sønsteby et al. / Grønn kunnskap7(3):5 6 Tabell 9 Prosent jordbær med gråskimmel i felt behandlet med nyttesoppene Trichoderma atroviride (harzianum) P og Clonostachys rosea i 200 og Behandling Middel Prosent råtne bær Kontroll 8,3 a 20,2 ab 4,2 ab (vektbasert) C. rosea 5,5 a 8,8 ab 2,2 ab T. atroviride (harzianum) P 5,6 a 2,3 b 8,9 b C. rosea + T. atroviride (harzianum) P 5, a 8,7 ab,9 ab C. rosea + T. atroviride (harzianum) P2 6,3 a 24,8 a 5,5 a Prosent råtne bær Kontroll - 3,4 ab - (basert på antall) C. rosea - 38,3 a - T. atroviride (harzianum) P - 22,7 b - C. rosea + T. atroviride (harzianum) P - 28,4 ab - C. rosea + T. atroviride (harzianum) P2-35,3 ab - Ulike bokstaver a og b i kolonnen viser til signifikante forskjeller mellom behandlingene (LSD, 2 C. rosea + T. atroviride (harzianum) P sprøytet før blomstring og etter høsting. Tabell 0 Totalavling (kg/daa), salgbar avling (kg/daa), bærstørrelse (g/bær), råtne bær (%), knart bær (%) og misfarga bær (%) hos åtte jordbærsortar i økologisk sortforsøk på Kise i Sort Total Salgbar Bær- Råtne Knart- Misfarga (opprinnelse og avling avling størrelse bær bær bær introduksjonsår) Korona (Nederland 978) 383 b 88 abc 5,2 a 25,6 ab 5,7 bc 5,0 b Polka (Nederland 987) 498 b 928 ab 4,8 a 29,4 ab 6,5 b,7 b Honeoye (USA 979) 37 b 090 a 4,9 a 9,3 c 8,3 b 2,2 b Symphony(Skottland 994) 998 c 606 cd 4,0 ab 23,4 b 0,9 c 3,4 a Tenira (Nederland 973) 065 c 533 de 0,0 d 23,2 b 9,0 b 8,2 a Tyee (Canada 978) 502 d 283 e 9,0 d 2,6 b 7,0 a 4,7 b PK (Norge??) 90 a 38 a 2,0 c 35, a 5,0 bc 0,9 b PK (Norge??) 250 bc 728 bcd 2,9 bc 8,9 bc 7, b 6, a Ulike bokstaver a til e i kolonnen viser til signifikante forskjeller mellom sortene (LSD,
11 A. Sønsteby et al. / Grønn kunnskap7(3):5 6 6 % Råtne bær A a ab ab Kontroll G. ros T. harz P G. ros + T. harz P b ab G. ros + T. harz P* % Råtne bær B a ab b a a Kontroll G. ros T. harz P G. ros + T. harz P G. ros + T. harz P* C % Råtne bær a ab b a a Kontroll G. ros T. harz P G. ros + T. harz P G. ros + T. harz P* Figur Effekt av behandling med nyttesopper på lagringsdyktighet av jordbær. Plantene ble behandlet før og igjennom blomstringsperioden, og etter høsting med Clonostachys rosea og Trichoderma atroviride (harzianum) P alene eller sammen. *C. rosea og T. atroviride (harzianum) P sprøytet før blomstring og etter høsting. Tretti bær fra tre gjentak ble tatt ut ved andre (A), fjerde (B) og sjette (C) høsting og inkubert i 2-4 dager. Søyler med ulike bokstaver viser signifikante forskjeller mellom behandlingene (LSD, P<0.05).
Norges landbrukshøgskole, Institutt for kjemi og bioteknologi
364 A. Sønsteby et al / Grønn kunnskap 7 (2) 364-375 Alternative metoder mot jordbærmjøldogg og gråskimmel i økologisk jordbærproduksjon Alternative means to control powdery mildew and grey mould in organic
DetaljerAlternative metoder til bekjempelse av jordbærmjøldogg og jordbærøyeflekk
611 Alternative metoder til bekjempelse av jordbærmjøldogg og jordbærøyeflekk Anita Sønsteby 1), Ragnhild Sween 1), Arne Stensvand 2) / anita.sonsteby@planteforsk.no 1) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter
DetaljerReduserte dosar av soppmiddel mot gråskimmel i jordbær
557 Reduserte dosar av soppmiddel mot gråskimmel i jordbær Arne Stensvand 1), Gunn Mari Strømeng 1), Nils Eldar Linge 2), Jan Karstein Henriksen 3) / arne.stensvand@planteforsk.no 1) Planteforsk Plantevernet,
DetaljerSortsprøving i jordbær 2004
Sortsprøving i jordbær 24 V/Jørn Haslestad Innledning Forsommeren 24 ble det lagt ut et forsøk med registrering av tre ulike sorter jordbær hos Hedemarksbær i Gaupen. Feltet var i 24 et tredjeårsfelt og
DetaljerTiltak for redusert bruk av kjemiske middel mot gråskimmel i jordbær
Tiltak for redusert bruk av kjemiske middel mot gråskimmel i jordbær ARNE STENSVAND GUNN MARI STRØMENG Planteforsk Plantevernet 79 Samandrag Gjennom eit 4-årig prosjekt ( Miljøvennlige tiltak mot gråskimmel
DetaljerDelrapport Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad
Delrapport 2015 Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta Borkenes den 25.11.2015 v/ Ingrid Myrstad Utprøving av jordbærsorter i Sør-Troms, Målselv og Alta Dette er en delrapport basert på
DetaljerDelrapport Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad
Delrapport 214 Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta Borkenes den 7.12.214 v/ Ingrid Myrstad Rapport 214 Utprøving av jordbærsorter i Sør-Troms, Målselv og Alta Dette er en delrapport basert
DetaljerResultater fra forsøk med bekjempingsstrategier i hvete
U. Abrahamsen et al. / Grønn kunnskap 9 (2) 327 Resultater fra forsøk med bekjempingsstrategier i hvete Unni Abrahamsen 1), Oleif Elen 2), Mauritz Åssveen 1) / unni.abrahamsen@planteforsk.no 1) Planteforsk
DetaljerResultater fra middelprøvingen
160 O. Elen & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (1) Resultater fra middelprøvingen Oleif Elen 1) & Unni Abrahamsen 2) / oleif.elen@planteforsk.no 1) Planteforsk Plantevernet, 2) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter
DetaljerStrategier for soppbekjempelse i bygg
O. Elen & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (1) 167 Strategier for soppbekjempelse i bygg Oleif Elen 1) & Unni Abrahamsen 2) / oleif.elen@planteforsk.no 1) Planteforsk Plantevernet, 2) Planteforsk Apelsvoll
DetaljerSluttrapport 2016 Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta
Sluttrapport 216 Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta 214-216 Borkenes den 24.2.217 v/ Ingrid Myrstad Utprøving av jordbærsorter i Sør-Troms, Målselv og Alta Sluttrapport 216 Forord I
DetaljerKurs i jordbærdyrking Dyrkingsomløpet. Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen
Kurs i jordbærdyrking Dyrkingsomløpet Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen Kursinnhold 1. Sikring av felt om vinteren 2. Blomstring og pollinering 3. Modning og utvikling av bærene 4. Plantevern gjennom året
DetaljerGråskimmel i jordbær
Gråskimmel i jordbær Kva har vi lært av tidlegare forsking og forsøk; og kva har vi gløymt? Arne Stensvand, Gunn Mari Strømeng og Håvard Eikemo, Bioforsk Linda Hjeljord og Arne Tronsmo, UMB Livssyklus
DetaljerVekstregulering og delt vårgjødsling i frøeng av engsvingel
226 L. T. Havstad & I. Øverland / Grønn kunnskap 9 (1) Vekstregulering og delt vårgjødsling i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad 1) & John Ingar Øverland 2) / lars.havstad@planteforsk.no 1) Planteforsk
DetaljerAurora, Carmen eller andre aktuelle jordbærsorter?
Aurora, Carmen eller andre aktuelle jordbærsorter? JAHN DAVIK Planteforsk Kvithamar forskingssenter J. Davik / Grønn kunnskap7(3):73 78 73 Det er et stadig tilsig av nye jordbærsorter og med den store
DetaljerStrategiar mot skurv i økologisk epledyrking. Arne Stensvand
Strategiar mot skurv i økologisk epledyrking Arne Stensvand Livssyklus til epleskurv-soppen (Venturia inaequalis) Overvintrar i gamle blad på bakken eller som greinskurv Askosporar spreidde over lange
DetaljerBioforsk Rapport Vol. 1 Nr
Bioforsk Rapport Vol. 1 Nr. 195 2006 Lokal utprøving av jordbærsorter i Nord-Trøndelag Rapport per 2006 Jahn Davik Bioforsk Midt-Norge Kvithamar Hovedkontor Frederik A. Dahls vei 20, 1432 Ås Tel.: 64 94
DetaljerGjødsling i jordbær Forsøk i Florence JØRN HASLESTAD Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen
Gjødsling i jordbær Forsøk i Florence 2010-2011 JØRN HASLESTAD Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen Bakgrunn Mange felt med kraftige planter Mange gjødsler heller for mye enn for lite Resultat: mer råtning
DetaljerManipulering av plantemateriale for vinterproduksjon av jordbær Environmental manipulation of flowering and fruiting of the strawberry cv.
396 A. Sønsteby et al / Grønn kunnskap 7 (2) 396-401 Manipulering av plantemateriale for vinterproduksjon av jordbær Environmental manipulation of flowering and fruiting of the strawberry cv. Korona Anita
DetaljerKontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004
288 M. Bakkegard og U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (2) Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004 Mikkel Bakkegard, Unni Abrahamsen / mikkel.bakkegard@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter
DetaljerJordbærsortar Strawberry cultivars
402 A. Nes / Grønn kunnskap 7 (2) 402-408 Jordbærsortar Strawberry cultivars Arnfinn Nes / arnfinn.nes@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter avd. Kise Nøkkelord: avling, jordbær, kvalitet,
DetaljerJordbærkurs. Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen
Jordbærkurs Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen Hvorfor jordbærdyrking?? Enorm etterspørsel Jordbær er sommerens favoritt Gir sterk assosiasjon med sommer og ferie Jordbær = stor smaksopplevelse Lang tradisjon
DetaljerIndustriproduksjon av ribes solbær, stikkelsbær og rips. Sigrid Mogan
Industriproduksjon av ribes solbær, stikkelsbær og rips Sigrid Mogan Industriproduksjon Bærfelt som høstes for videreforedling Solbær utgjør nesten 100 % Høsting med høstemaskin (Bankehøsting) (Håndplukking)
DetaljerJan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder
Bruk av rovmidd mot skademidd i jordbær og bringebær Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder Hvorfor bruke rovmidd i bær? 1 o Skademidd er stort problem i praktisk dyrking: Redusert salgsavling,
DetaljerLitt av hvert om skadedyr i jordbær og bringebær
Litt av hvert om skadedyr i jordbær og bringebær Foto N.Trandem Foto: B. Asalf Foto E. Fløistad Nina Trandem, Bioforsk Plantehelse Bærseminar, Drammen 5. mars 2013 Skal fortelle om Jordbærsnutebille: Middelprøving,
DetaljerJordbærsvartflekk nye erfaringer med sjukdommens opptreden i Norge
132 A. Sletten et al.. / Grønn kunnskap 9 (4) Jordbærsvartflekk nye erfaringer med sjukdommens opptreden i Norge Arild Sletten, Venche Talgø, Bodil Andreassen, Arne Stensvand / arild.sletten@planteforsk.no
DetaljerJord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Plantevern. Frøavl. Foto: John Ingar Øverland
Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) 203 Plantevern Frøavl Foto: John Ingar Øverland 204 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Tidspunkt for soppbekjemping i frøeng av timotei og engsvingel
DetaljerAlternative effektive metoder mot mjøldogg i jordbær
Alternative effektive metoder mot mjøldogg i jordbær Arne Stensvand, Belachew Asalf (), Aruppillai Suthaparan (NMBU), David Gadoury (Cornell University), Natalia Peres (University of Florida 18.03.2016
DetaljerBehandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel
118 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 10 (1) mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning svært klimaavhengige. Hyppigheten av regn er
DetaljerPROTIOKONAZOL Når kvalitet underveis er avgjørende for resultatet!
PROTIOKONAZOL Når kvalitet underveis er avgjørende for resultatet! Protiokonazol er hjørnesteinen i en effektiv soppbekjempelse. Velg sprøytestrategi ut fra hvilke soppsjukdommer som er vanlige i åkeren,
Detaljer«Økologiske bringebær»
Rapport «Økologiske bringebær» Side 1 av 11 Dette er slutt rapport som oppsummerer aktiviteter i prosjekt økologiske bringebær i Telemark. Prosjekt ble gjennomført i perioden fra 2016 til 2017. Målet med
DetaljerFjorårets jordbærsesong
Fjorårets jordbærsesong Årets jordbærsesong Bærsesongen 2013 Bærsesongen 2013 Bærsesongen 2013 Bærsesongen 2013 Sesongen starter i september 2012 (+0,4 C) Oktober kaldere, og november varmere enn normalt.
DetaljerBedre utnyttelse av vårhvetesortenes resistens mot bladflekksjukdommer
128 Bedre utnyttelse av vårhvetesortenes resistens mot bladflekksjukdommer Unni Abrahamsen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll unni.abrahamsen@nibio.no I 2013 startet Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving
DetaljerTørrflekksjuke forårsaket av sopper?
326 R. Nærstad & A. Hermansen / Grønn kunnskap 8 (2) Tørrflekksjuke forårsaket av sopper? Ragnhild Nærstad / ragnhild.naerstad@planteforsk.no Arne Hermansen / arne.hermansen@planteforsk.no Planteforsk
DetaljerDelrapport 2014. Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta. Borkenes den 07.12.2014 Landbrukstjenesten Midtre Hålogaland v/ Ingrid Myrstad
Delrapport 2014 Utprøving av jordbærsorter Sør-Troms, Målselv og Alta Borkenes den 07.12.2014 v/ Ingrid Myrstad Rapport 2014 Utprøving av jordbærsorter i Sør-Troms, Målselv og Alta Dette er en delrapport
DetaljerBilde 1: Bladflekker av Alternaria solani (7/10-2013). Bilde 2: Sporer isolert fra flekkene.
Rapport Forsøk med Amistar mot tørrflekksyke i potet 2013 Ingen sikre avlingsutslag for sprøyting med Amistar mot tørrflekksyke i Kuras i 2013, men tendens til størst avling ved sprøyting ved begynnende
DetaljerFagforum Korn. Prøving av byggsorter på Sør-Vestlandet
Prøving av byggsorter på Sør-Vestlandet Mauritz Åssveen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll mauritz.assveen@nibio.no Innledning Det er ingen offisiell verdiprøving av kornsorter på Sør-Vestlandet. I stedet
DetaljerUtprøving av soppmidler mot bladflekker i kinakål Dyrkerfinansiert; frøpenger kinakål.
Utprøving av soppmidler mot bladflekker i kinakål Dyrkerfinansiert; frøpenger kinakål. Bakgrunn for forsøket Topas og Rovral gikk ut i hhv. 2017 og 18. Har kun Amistar igjen godt middel, men fare for resistens
DetaljerBehandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel
96 Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll unni.abrahamsen@nibio.no Innledning svært klimaavhengige. Temperatur og hyppigheten av
DetaljerNye resultat frå jordbærforedlinga
593 Nye resultat frå jordbærforedlinga Jahn Davik 1), Erling Stubhaug 2), Anita Sønsteby 3), Britta From 4) / jahn.davik@planteforsk.no 1) Planteforsk Kvithamar forskingssenter, 2) Planteforsk Apelsvoll
DetaljerJord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: John Ingar Øverland
Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 171 Plantevern Foto: John Ingar Øverland 172 Havstad, L. Y. & Lindemark, P. O. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Soppbekjemping i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad
DetaljerForsøk med økologisk produksjon av erter sorter og støttevekster
U. Abrahamsen et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 377 Forsøk med økologisk produksjon av erter sorter og støttevekster Unni Abrahamsen, Ellen Kristine Olberg & Mauritz Åssveen / unni.abrahamsen@planteforsk.no
DetaljerBehandling av frøhalm, stubb og gjenvekst i frøeng av Klett rødsvingel
T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 305 Behandling av frøhalm, stubb og gjenvekst i frøeng av Klett rødsvingel Trygve S. Aamlid 1), Stein Kise 2), Åge Susort 1) & Anne A. Steensohn 1) / trygve.aamlid@planteforsk.no
DetaljerHalmbehandling i timoteifrøeng
Halmbehandling i timoteifrøeng Lars T. Havstad Apelsvoll forskingssenter avd. Landvik, John Ingar Øverland, Vestfold forsøksring og Jørn K. Brønstad, Innherred forsøksring. lars.havstad@planteforsk.no,
DetaljerFagforum Korn. Prøving av byggsorter på Sør-Vestlandet
Prøving av byggsorter på Sør-Vestlandet Mauritz Åssveen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll mauritz.assveen@nibio.no Det er ingen offisiell verdiprøving av kornsorter på Sør-Vestlandet. I stedet prøves
DetaljerRips og stikkelsbær for frisk konsum
Rips og stikkelsbær for frisk konsum Dyrking av rips og stikkelsbær i espalier (hekk ) Relativt nytt dyrkningsteknikk For rips utviklet i Holland i begynnelse av 90- tallet Først og fremst tenkt for rips
DetaljerForsøk med gjerde for å unngå skade av jordbærsnutebille
618 J. Haslestad og N. Trandem / Grønn kunnskap 9 (2) Forsøk med gjerde for å unngå skade av jordbærsnutebille Jørn Haslestad 1), Nina Trandem 2) / baer@lfr.no 1) Forsøksringen Bær Oppland og Hedmark,
DetaljerBehandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel
118 mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige bladflekksjukdommene i hvete, hveteaksprikk, hvetebladprikk
DetaljerForsøk med bixafen i hvete
91 Forsøk med bixafen i hvete Unni Abrahamsen 1, Oleif Elen 2 & Terje Tandsether 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse unni.abrahamsen@bioforsk.no Bruk av soppbekjempingsmidler med ulik virkningsmekanisme
DetaljerStrategier for soppbekjempelse i vår- og høsthvete
O. Elen & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (1) 173 Strategier for soppbekjempelse i vår- og høsthvete Unni Abrahamsen 1) & Oleif Elen 2) / unni.abrahamsen@planteforsk.no 1) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter,
DetaljerØkonomisk gevinst i produksjonsklare importerte jordbærplanter Forsøk i med ulike plantestørrelser og plantetettheter
Økonomisk gevinst i produksjonsklare importerte jordbærplanter Forsøk i 2016 2017 med ulike plantestørrelser og plantetettheter Jan Karstein Henriksen NLR Agder Plantet 1. april 2016 hos Svein Trygsland
DetaljerGjødsling og vekstregulering
Gjødsling og vekstregulering Bruk av Hydro Ntester som hjelpemiddel ved delgjødsling i frøeng av Grindstad timotei Lars T. Havstad og Peter Stanton, Apelsvoll forskingssenter avdeling Landvik, 4886 Grimstad
DetaljerIPV-strategier mot gulrust i vårhvete 2018
83 IPV-strategier mot gulrust i vårhvete 2018 Unni Abrahamsen 1, Guro Brodal 2 & Andrea Ficke 2 1 NIBIO og frøvekster, 2 NIBIO Plantehelse unni.abrahamsen@nibio.no Barunn Siden 2014 har vi hvert år hatt
DetaljerPRESISJONSGJØDSLING TIL SOLBÆR KLIMASOL:
PRESISJONSGJØDSLING TIL SOLBÆR KLIMASOL: 2013-2016 FOU-METODER: 3 ARBEIDSPAKKER AP1: Plantefysiologiske undersøkelser Ny grunnleggende kunnskap om vekst, kvile og blomstring i sorter - Forsøk i kontrollert
DetaljerVårhvetesorter og soppbekjempelse
124 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 8 (1) Vårhvetesorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Varslingssystemet VIPS (Varsling innen planteskadegjørere,
DetaljerSjukdommer i erter og oljevekster (og åkerbønne) spredning og bekjempelse. Unni Abrahamsen og Guro Brodal Bioforsk
Sjukdommer i erter og oljevekster (og åkerbønne) spredning og bekjempelse Unni Abrahamsen og Guro Brodal Bioforsk Proteinmøte 2. desember 2008 Sjukdommer i ert (Ertevisnesjuke (Aphanomyces euteiches),
DetaljerSorter, gjødsling, vasking og kvalitet i tidligpotet
437 Sorter, gjødsling, vasking og kvalitet i tidligpotet Erling Stubhaug 1), Åsmund Bjarte Erøy 1), Arne Vagle 2), Sigbjørn Leidal 3), Solveig Haugan Jonsen 4), Tor Anton Guren 5) / erling.stubhaug@planteforsk.no
DetaljerNorske jordbærplanter. hva er status
Norske jordbærplanter hva er status Litt historikk Korona ble godkjent i 1988 Fortsatt hovedsort Elsanta hovedsort i Europa godkjent hos oss i 1992 Sonata fra 2009 Fare for spredning av rød marg Med import
DetaljerSLUTTRAPPORT FOR PROSJEKTET VÆRVERN FOR PRODUKSJON AV KVALITETSBÆR 2005-2008
SLUTTRAPPORT FOR PROSJEKTET VÆRVERN FOR PRODUKSJON AV KVALITETSBÆR 2005-2008 AGDER PRODUSENTLAG PROSJEKTLEDER: ANA SOLBERG, FORSØKSRINGEN AGDER Forord Denne prosjektrapporten omhandler diverse utprøvinger
DetaljerPrøving av nye jordbærsortar for konsum og industri
600 A. Nes og B. Hageberg / Grønn kunnskap 9 (2) Prøving av nye jordbærsortar for konsum og industri Arnfinn Nes, Bjørn Hageberg / arnfinn.nes@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter avd.
DetaljerJord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) Plantevern. Korn. Foto: Unni Abrahamsen
Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) 99 Plantevern Korn Foto: Unni Abrahamsen 100 Abrahamsen, U. & Tandsether, T. / Bioforsk FOKUS 8 (1) Forsøk med vekstregulering og soppbekjempelse i bygg
DetaljerDryppvanning med storfeurin under regntak i jordbær Fertigation with cattle urine under rain roof in strawberries
376 R. Nestby / Grønn kunnskap 7 (2) 376-387 Dryppvanning med storfeurin under regntak i jordbær Fertigation with cattle urine under rain roof in strawberries Rolf Nestby / rolf.nestby@planteforsk.no Planteforsk
DetaljerVårmøte 24.mars 2011
Vårmøte 24.mars 2011 Kl 15-17 Agenda: Medlemstilbudet i NLR Viken SM Endringer i plantevernmiddel SM Eplesortprosjektet Rognebærmøll 2011 Plantevern i eple/plomme Dag-Ragnar Blystad, Bioforsk Plantehelse.
DetaljerJord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Åkerbønner. Foto: Unni Abrahamsen
Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 135 Åkerbønner Foto: Unni Abrahamsen 136 John Ingar Øverland & Unni Abrahamsen / Bioforsk FOKUS 4 (1) Sorter av åkerbønner John Ingar Øverland 1 & Unni
DetaljerHalm og høstbehandling
Halm og høstbehandling Tidspunkt for avpussing og brenning om våren i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad Apelsvoll forskingssenter avd. Landvik og John Ingar Øverland, Vestfold forsøksring lars.havstad@planteforsk.no,
DetaljerJordbærsorter. Flair Rumba Saga Sonsation Salsa - Faith Sussette Magnus - Malwina - Favori Murano
Jordbærsorter Flair Rumba Saga Sonsation Salsa - Faith Sussette Magnus - Malwina - Favori Murano De siste årene har vi fått tilgang til svært mange nye jordbærsorter. Dette dokumentet er et samarbeid mellom
Detaljer«Stikkelsbær til friskkonsum som delikatessebær»
Rapport sorter, dyrkningsteknikk og økonomi «Stikkelsbær til friskkonsum som delikatessebær» Side 1 av 7 Sorter: Invicta Kraftig opprett vekst. Kraftige torner. Gule hårete bær. Medium til store bær (6-10
DetaljerBringebærsesongen 2018
Bringebærsesongen 2018 Bringebærsesongen oppsummert Relativt fin overvintring i våre områder Lang stabil vinter med stabilt snødekke Bryting jevnt i våres ikke G. Fyne Fra mai økende varme og oppholdsvær
DetaljerHalmbehandling, avpussing og tynning
Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 275 Halmbehandling, avpussing og tynning Foto: Åge Susort 276 Aamlid, T.S. & Susort, Å. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Forsommerslått i frøeng av kvitkløver Trygve
DetaljerAvlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt
46 Hoel, B & Abrahamsen, U / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt Bernt Hoel & Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll bernthoel@bioforskno Innledning Kornartene
DetaljerBIOLOGISK BEKJEMPELSE AV SYKDOMMER PÅ TURFGRASS BIOLOGISK BEKJEMPELSE 3/8/2012. Hvordan kan man bekjempe plantesykdommene?
HVILKEN FORHOLD PÅVIRKER PLANTEHELSEN? BIOLOGISK BEKJEMPELSE AV SYKDOMMER PÅ TURFGRASS Arne Tronsmo Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap, UMB Danmark 2/3/12 1. SMITTEMENGDEN 2. PLANTENES MOTTAKLIGHET/RESISTENS
DetaljerVårhvetesorter og soppbekjempelse
116 Vårhvetesorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen 1, Oleif Elen 2 & Mauritz Åssveen 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse unni.abrahamsen@bioforsk.no Varslingssystemet VIPS (Varsling innen
DetaljerGjødsling og optimalisering av høstklima for jordbær. Anita Sønsteby, Nina Opstad m.fl.
Gjødsling og optimalisering av høstklima for jordbær Anita Sønsteby, Nina Opstad m.fl. Forsøk de siste åra: 1. Klimaforhold under blomsterdanninga 2. Høstgjødsling 3. Kombinere 1 og 2 for å lage produksjonsklare
DetaljerRAPPORT - HAGEBÆR I ARKTIS
RAPPORT - HAGEBÆR I ARKTIS 2015-2017 Borkenes 18.12.2017 Ingrid Myrstad NLR Nordland Forord RAPPORT - HAGEBÆR I ARKTIS 2015 2017 Prosjektet kom i gang etter ønske fra næringa og etter et generelt ønske
DetaljerVårhvetesorter og soppbekjempelse
127 Vårhvetesorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen & Mauritz Åssveen Bioforsk Landbruk unni.abrahamsen@bioforsk.no Varslingssystemet VIPS (Varsling innen planteskadegjørere, (www.vips-landbruk.no) er
DetaljerFront Page. Bacillus subtilis. Suspensjonskonsentrat
Front Page 10 liter Bacillus subtilis Suspensjonskonsentrat Mot soppsykdommer i tomat og agurk i veksthus, salat, jordbær, solbær og bringebær og planteskoleplanter på friland, i veksthus og plasttunnel
DetaljerMjøldogg problematisk i plasttunnelar
Mjøldogg i jordbær Arne Stensvand, Bioforsk Samarbeidspartnarar: Maria Luz Herrero, Håvard Eikemo og Andrew Dobson, Bioforsk Belachew Asalf Tadesse, Cecilie Hagen og Anne Marte Tronsmo, UMB David M. Gadoury,
DetaljerSorter til økologisk dyrking. Borghild Glorvigen Solør-Odal forsøksring. Foto: Ingun Brøndbo Moss, SOF
Sorter til økologisk dyrking Borghild Glorvigen Foto: Ingun Brøndbo Moss, SOF Hvordan velge riktig sort? Markedet Sortsmateriale til salgs Tørråte og resistensegenskaper Dyrkingsegenskaper (veksttid, avling,
DetaljerGjødsling til økologisk bygg
161 Gjødsling til økologisk bygg Annbjørg Øverli Kristoffersen 1, Kari Bysveen 2 & Erik Aaberg 3 1 Bioforsk Landbruk, 2 Norsk Landbruksrådgiving Viken, 3 Norsk Landbruksrådgiving Oppland annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no
DetaljerBeising av settepoteter
Produktinformasjon sesongen 2013 Beising av settepoteter Effektiv beskyttelse mot svartskurv Det er god økonomi å beise mot insekter Beskyttelse av potetene hele vekstsesongen Beiseteknikk EFFEKTIV BESKYTTELSE
DetaljerEffekt av svovel på avling og kvalitet i hvete
B. Hoel og A. K. Uhlen / Grønn kunnskap 9 (2) 319 Effekt av svovel på avling og kvalitet i hvete Bernt Hoel 1), Anne Kjersti Uhlen 2) / bernt.hoel@planteforsk.no 1) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter,
DetaljerBlight-MOP og tørråte i økologisk landbruk; de første norske resultater
321 Blight-MOP og tørråte i økologisk landbruk; de første norske resultater Blight-MOP and late blight in organic agriculture; the first Norwegian results Theo Ruissen 1) / Theo.ruissen@norsok.no og Arne
DetaljerByggsorter og soppbekjempelse
147 Byggsorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Varslingssystemet VIPS (Varsling innen planteskadegjørere, www.vips-landbruk.no) er en tjeneste som
DetaljerBRINGEBÆRPLANTA VEKST OG UTVIKLING. Anita Sønsteby
BRINGEBÆRPLANTA VEKST OG UTVIKLING Anita Sønsteby BRINGEBÆRSORTER: FINNES TO GRUPPER MED ULIK LIVSSYKLUS 1. Planter der skuddene har en toårig livssyklus = toårige, sommerbærende, floricane 2. Planter
DetaljerAvpussing og brenning til ulike tider om våren i frøeng av engsvingel
L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 299 Avpussing og brenning til ulike tider om våren i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad 1), John Ingar Øverland 2) & Per Ove Lindemark 3) / lars.havstad@planteforsk.no
DetaljerIntensiv dyrking av hybridrug
Intensiv dyrking av hybridrug Unni Abrahamsen og Terje Tandsether, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter unni.abrahamsen@planteforsk.no, terje.tandsether@planteforsk.no Planteforsk Grønn forskning 1-23
DetaljerRødt lys og UV-B til bekjempelse av meldugg i veksthuskulturer
Rødt lys og UV-B til bekjempelse av meldugg i veksthuskulturer Agurkmeldugg Rosemeldugg Aruppillai Suthaparan 1, Arne Stensvand 2, Sissel Torre 1, Leiv Mortensen 1, Knut A. Solhaug 1, David Gadoury 3,
DetaljerResistens mot soppmidler hos Botrytis årsaken til gråskimmel i jordbær
Resistens mot soppmidler hos Botrytis årsaken til gråskimmel i jordbær Status for resistenssituasjonen i jordbærfelt i Agder NIBIO RAPPORT VOL. 3 NR. 61 2017 Gunn Mari Strømeng og Arne Stensvand Divisjon
DetaljerBetydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete
100 Betydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete Wendy Waalen og Unni Abrahamsen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll wendy.waalen@nibio.no Innledning Økt høstkorndyrking vil
DetaljerBeskyttet bærproduksjon
62 R. Nestby et al. / Grønn kunnskap7(3):62 72 Beskyttet bærproduksjon ROLF NESTBY Planteforsk Kvithamar forskingssenter RIGMOR STANDAL Stjørdal og omegn forsøksring, avd. Frosta MORTEN MUNKEBY Planteforsk
DetaljerLivssyklys spinnmidd. Bruk av rovmidd i bringebær
Bruk av rovmidd i bringebær Spinnmidd, livssyklus Bruk av rovmidd mot spinnmidd Bruk av rovmidd mot bringebærbladmidd (Phyllocoptes gracilis) Nyttedyr som ikke er prøvd i bringebær Nyttedyr som ikke er
DetaljerKontaktgjødsling til bygg og hvete forsøk i 2003 og 2004
M. Bakkegard & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (1) 129 Kontaktgjødsling til bygg og hvete forsøk i 2003 og 2004 Mikkel Bakkegard & Unni Abrahamsen / mikkel.bakkegard@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll
DetaljerSar (Satureja hortensis), prøvedyrking 2000-2004
Sar (Satureja hortensis), prøvedyrking 2000-2004 Gunhild Børtnes og Ruth Mordal, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter, avd. Kise E-post:gunhild.bortnes@planteforsk.no Samandrag Sar (Satureja hortensis),
DetaljerDyrking av søtkirsebær - moreller. Sigrid Mogan
Dyrking av søtkirsebær - moreller Sigrid Mogan Moreller - søtkirsebær Søtkirsebær Prunus avium Lyse sorter Mørke sorter Surkirsebær Prunus cerasus Lyse sorter amareller Mørke sorter - moreller Morellproduksjonen
DetaljerNFTS NIBIO Apelsvoll, 19. april Unni Abrahamsen
NFTS NIBIO Apelsvoll, 19. april 2018 Unni Abrahamsen NFTS kommunikasjon og datalagring Enhetlig lagring enklere å «ta over data», gjenbruk av data Gode backup-rutiner Kan lettere samarbeide om data på
DetaljerSpesialmiddel mot midd
Spesialmiddel mot midd Nytt middel - ny virkemekanisme Med Envidor har vi fått et middel med helt ny virkemekanisme til bekjempelse av midd i frukt, bær og prydvekster. Bred og langvarig virkning mot midd
DetaljerVårhvetesorter og soppbekjempelse
96 Vårhvetesorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen, Trond M. Henriksen & Mauritz Åssveen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll unni.abrahamsen@nibio.no Soppangrep fører til avlingsnedgang i vårhvete og
DetaljerBehandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel
Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 123 Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige
DetaljerBedre tilgang på planteverntiltak i økologisk planteproduksjon. Dialogmøte Lier,
Bedre tilgang på planteverntiltak i økologisk planteproduksjon Dialogmøte Lier, 26.09.2016 Bakgrunn for møtet Vanskelig å nå målet om 15 % økologisk innen 2020 Markedet etterspør økologiske varer produksjonen
DetaljerTUNNELDYRKING I SØTKIRSEBÆR V/ Wenche Rundsag Høgetveit
TUNNELDYRKING I SØTKIRSEBÆR V/ Wenche Rundsag Høgetveit Moreller dyrket under værvern høye plasttunneler Frost i blomstring Tak/værvern vil heve temperaturen og redusere varmeutstråling, og dermed beskytte
Detaljer