SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Vidar Stein Andersen, Arkiv: Arkivsaken.: 11/4067 UØNSKET DELTID - RAPPORT MED ANBEFALINGER FRA PARTSSAMMENSATT UTVALG

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Vidar Stein Andersen, Arkiv: Arkivsaken.: 11/4067 UØNSKET DELTID - RAPPORT MED ANBEFALINGER FRA PARTSSAMMENSATT UTVALG Rådmannens forslag til vedtak: 1. Rapporten tas til orientering. 2. Det innledes konkrete drøftinger med ansattes organisasjoner for å utprøve turnusløsninger med langvakter i helgene i boliger/bofellesskap for funksjonshemmede. Siktemålet er å få etablert et eller flere prøveprosjekter i løpet av høsten Etablering av forsøksprosjekt med «Hurum-modellen» søkes etablert innen utgangen av Kommunestyrets bevilgning på kr til prøveprosjekt med alternative turnusløsninger (Harstadmodellen) kan anvendes til andre prosjekter. 5. Hovedutvalget er kjent med at prioriteringer av ovennevnte prosjekter kan i plan- og gjennomføringsfasen gi enkelte administrative og ledelsesmessige konsekvenser på andre tjenesteområder. Kragerø, den Ole Magnus Stensrud Rådmann

2 SAKSOPPLYSNINGER Saken ekspederes til: Rådmannen Distriktsledere Hovedtillitsvalgte Som trykte vedlegg følger: Rapport fra partssammensatt utvalg august Saken og de trykte vedleggene er elektronisk tilgjengelig på Kragerø kommunes hjemmeside. Bakgrunnen for saken I hht kommunestyrets budsjettvedtak for økonomiplanperioden og årsbudsjettet for 2012 skal enheten i perioden gjennomføre sparetiltak tilsvarende kr. 5,0 mill. i varige rammereduksjoner. Da Hovedutvalg for helse, omsorg og sosiale tjenester behandlet enhetens virksomhetsplan for 2012 ble bl.a. følgende vedtatt: Det nedsettes et partssammensatt arbeidsutvalg bestående av en lagleder, to distriktsledere, en representant fra personalavdelingen, en representant for Fagforbundet, en for Sykepleierforbundet og en fra Delta som skal vurdere etablering og igangsetting av et eller flere prøveprosjekter med alternative turnusplaner. Formålet med prosjektene skal være å redusere uønsket deltid og øke stillingsstørrelser for derigjennom å øke kvaliteten og kontinuiteten i tjenestetilbudene. Siktemålet skal være økt brukertilfredshet. Utvalget legger frem en rapport med forslag til prøveprosjekter i juni Gjennom økt medarbeidertilfredshet, lavere sykefravær og bedre tjenestekvalitet kan turnusendringer ha direkte og indirekte økonomisk betydning. På grunn av sykefravær og andre omstendigheter har arbeidet med rapporten blitt forsinket. Saksbeskrivelse Uønsket deltid har vært en problemstilling gjennom mange år som har vært viet mye tid og oppmerksomhet, men som har gitt beskjedne resultater. Gjentatte kartlegginger blant ansatte viser ønsker om større stillinger blant mange. Hos noen betyr dette allikevel at de ikke ønsker å bytte arbeidsplass og er heller ikke interesserte i økt vaktbelastning i form av helgevakter. Den høye andelen deltidsstillinger er lite ønskelig både sett fra arbeidstakerhold og fra arbeidsgiver. Uønsket deltid gir ansatte liten forutsigbarhet jobbmessig og i forhold til løpende lønnsinntekt da svært mange jobber ekstravakter og vikarvakter når behovet er til stede. Fra arbeidsgivers ståsted fører mange ansatte i små stillinger til en rekke administrative utfordringer (og kostnader), gir dårligere kontinuitet, redusert tjenestekvalitet og sannsynligvis noe høyere sykefravær. Brukerne av tjenestene må i enkelte sammenhenger forholde seg til svært mange ansatte. Forklaringen på forekomsten av uønsket deltid er svært sammensatt men noen elementer kan delvis beskrives som enkel matematikk i forhold til turnusplanlegging. Når stillingsrammen i en avdeling/arbeidslag er gitt og skal dekke brukerbehovene på dag, kveld, natt og i helger,

3 må en rekke hele stillinger deles opp. Ikke minst gjelder dette hvis utgangspunktet for turnusplanen er at ingen skal jobbe hyppigere helgevakter enn hver 3.dje helg. Det er ingen grunn til å legges skjul på det faktum at grunnbemanningen i enkelte sammenhenger/arbeidslag er i laveste laget sammenlignet med brukerbehovene og andre krav til jobbutøvelsen. Arbeidsmiljøloven og arbeidstidsbestemmelser gir anledning til å jobbe annen hver helg. Men praksis har gjennom mange år vært «arbeid hver 3 helg, helst sjeldnere enn det hvis mulig». Rent lønnsmessig har kompensasjonen for helgearbeid sannsynligvis vært for dårlig. SAKSVURDERING Det partssammensatte utvalget har gjennomgått en rekke turnusvarianter som er forsøkt i andre kommuner, helseforetak og i naboland, men med varierende resultater. Vårt eget lokale prosjekt med flexa-turnus (ønsketurnus) ga små resultater i forhold til uønsket deltid. Rapporten beskriver noen av de utfordringer som oppstår og hvor det må avtales løsninger. Når målet er færre ansatte i større stillinger gir dette en «overtallighetsproblematikk» med alt dette innebærer i forhold til ansiennitet, kompetansekrav med mer. I tillegg forutsetter prøveprosjekter at deltagerne er villige og motiverte, og at ansatte som ikke ønsker å delta må omplasseres til annet arbeidssted. Det er også en kjent sak at det lokale tillitsvalgtapparatet er gitt begrensede fullmakter fra sine hovedorganisasjoner til å inngå lokale, prosjektrelaterte turnusavtaler. Til tross for at deltidsproblematikken har vært drøftingstemaer ved de sentrale tarifforhandlingene i en årrekke, har løsningene og utfordringene i stor grad vært overlatt til den enkelte kommune. Rapporten foreslår prøveprosjekter med følgende turnusmodeller: 3-3 turnus etter Harstadmodellen Marienlyst sykehjem Langvakter i helgene, boliger og bofellesskap for funksjonshemmede Hurummodellen (en variant av «pusle-/ønsketurnus») Nærmere beskrivelser er gitt i rapporten. Ingen av turnusmodellene kan sies å være banebrytende men har likevel gitt positive resultater flere steder hvor de er testet ut. Det er en ekstra utfordring å gjennomføre prøveprosjekter i Kragerø i en situasjon hvor vi er stilt overfor krav om betydelige rammereduksjoner i kombinasjon med de krav og forventninger som følger av Samhandlingsreformen. Planlegging/forberedelse, gjennomføring, oppfølgning og evaluering er krevende både personellmessig, administrativt og faglig. Saksbehandler er bekymret for vår gjennomføringsevne som følge av vår beskjedne utredningskapasitet. Til tross for dette er det nødvendig å gjennomføre noen prosjekter for å synliggjøre mulighetene og ikke bare begrensningene. Vi må ta noen «grep» som kan gi oss konkrete erfaringer og som kan stå som «eksempler» for å vekke ansattes nysgjerrighet. Selv om Harstadmodellen har vært omtalt lokalt en rekke ganger og har vært grundig gjennomgått i Kragerø, er rådmannen skeptisk til å starte et prøveprosjekt som i

4 utgangspunktet forutsetter en ressursøkning på 2,5 årsverk, hvor effektiviseringsgevinsten kan redusere syke- og vikarbehovet tilsvarende ett årsverk, og hvor man oppnår en forholdsvis beskjeden reduksjon i uønsket deltid fra 21 til 16 ansatte. Erfaringene fra Harstad kommune viser at man bl.a. som følge av kostnadene ikke har greid å rulle ut denne turnusmodellen til å omfatte flere virksomheter enn der forsøksvirksomheten er gjennomført. De viktigste sider ved saken Det er ønske om å teste ut turnusmodeller som innebærer alternativer til tradisjonell modell med arbeid hver 3dje helg. Det er viktig å høste egne erfaringer. Målsettingen Igangsetting av prøveprosjekter. Forslag til løsning 1. Rapporten tas til orientering. 2. Det innledes konkrete drøftinger med ansattes organisasjoner for å utprøve turnusløsninger med langvakter i helgene i boliger/bofellesskap for funksjonshemmede. Siktemålet er å få etablert et eller flere prøveprosjekter i løpet av høsten Etablering av forsøksprosjekt med «Hurum-modellen» søkes etablert innen utgangen av Kommunestyrets bevilgning på kr til prøveprosjekt med alternative turnusløsninger (Harstadmodellen) kan anvendes til andre prosjekter. 5. Hovedutvalget er kjent med at prioriteringer av overnevnte prosjekter kan i plan- og gjennomføringsfasen gi enkelte administrative og ledelsesmessige konsekvenser på andre tjenesteområder. KONSEKVENSER Økonomiske konsekvenser «Harstadmodellen 3:3»: Det ble i 2011 søkt om ekstern prosjektfinansiering fra VOX- Nasjonalt Fagorgan for kompetansepolitikk for å gjennomføre prøveprosjekt med Harstadmodellen. Vi fikk ikke prosjektmidler til dette men derimot midler til kompetanseheving blant fast ansatte i samarbeid med bl.a. Læringssenteret. Det ble deretter fremmet søknad om prosjektstøtte til KLP (Kommunal Landspensjonskasse). I brev av mai 2012 foreligger det tilsagn om støtte til gjennomføring av prosjektet. Kommunestyret bevilget i budsjettmøtet i desember 2011 kr til prøveprosjekt med «Harstadmodellen». Siden Rådmannen ikke vil anbefale et prøveprosjekt med denne modellen foreslås at kommunestyrets bevilgning kan anvendes alternativt i forhold til andre turnusprosjekter enn nevnte modell. Det forutsettes videre at enhetsleder kontakter KLP for å avklare om støtten kan overføres andre prøveprosjekter.

5 Det er viktig å være klar over at alle prosjekter kan inneholde visse risikoelementer, også økonomiske. Langvakter: Det er i rapporten ikke beskrevet direkte kostnader til prøveprosjekt med langvakter, men det kreves en rekke grunnleggende avtaler samt dispensasjon fra arbeidstidsbestemmelsene i AML av Arbeidstilsynet. «Hurummodellen»: Rapporten beskriver ingen direkte økonomiske konsekvenser eller betingelser ved et prøveprosjekt. Det er innledet et samarbeid med Hurum kommune og enkeltheter er foreløpig ikke helt avklart. Administrative konsekvenser Det er krevende å gjennomføre prøveprosjekter. Det må avsettes nødvendig tid hos ansatte og ledelse, drøftinger og forhandlingsmøter avholdes, spilleregler må avtales og evalueringsog driftsmøter fastsettes. Ikke minst må motivasjonen være tilstede hos ansatte som deltar i prosjektet. Næringsmessige konsekvenser Ingen kjente ut over at tilbud om store eller fulle stillinger vil kunne virke attraktivt og lette rekrutteringen av kompetent personell. Miljømessige konsekvenser Ingen kjente effekter på ytre miljø, men det er målt positive effekter i en rekke kommuner i forhold til arbeidsmiljøet og sykefravær. Brukerundersøkelser viser også at brukertilfredsheten øker når antallet «hoder og hender» reduseres. Andre konsekvenser Ingen kjente