Alliansesamarbeidet innenfor Oslofjordalliansen (OFA) og Universitetsalliansen OSLO

Transkript

1 US-SAK NR: 43/2010 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN SAKSANSVARLIG: SIRI-MARGRETHE LØKSA OG OLE-JØRGEN TORP SAKSBEHANDLER:BJØRG EKERHOLT DYSVIK ARKIVSAK NR:2008/11 Alliansesamarbeidet innenfor Oslofjordalliansen (OFA) og Universitetsalliansen OSLO Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg 1. Utkast til Årsrapport Oslofjordalliansen Faktaorientering om Universitetsalliansen OSLO Forslag til vedtak: Styret tar orienteringen om arbeidet i Oslofjordalliansen og Universitetsalliansen OSLO til etterretning, og støtter deltagelse i begge allianser som redskap for å styrke UMBs faglige nettverk og konkurranseevne. Ås, Siri Margrethe Løksa universitetsdirektør

2 2 a) Saksfremlegg Innledning Denne saken omhandler UMBs alliansesamarbeid innenfor Oslofjordalliansen og Universitetsalliansen OSLO. Universitetsdirektøren ønsker å orientere styret om status for alliansesamarbeidet. Saken er en oppfølging av statusrapporten for 2008, som ble fremlagt for styret den (US-sak 24/2009), US-sak 123/2009 om samarbeidet innenfor lærerutdanningen, samt orienteringen om de ulike faggruppenes arbeid innenfor alliansen, fremlagt på styremøtet den Siden universitetsstyret også tidligere har blitt orientert om og har behandlet ovennevnte alliansesamarbeid, har universitetsdirektøren valgt å presentere fakta om Oslofjordalliansen og Universitetsalliansen OSLO som vedlegg. Vedlegg 1 er utkast til årsrapport for Oslofjordalliansen. Vedlegg 2 er fakta om Universitetsalliansen OSLO. OSLOFJORDALLIANSEN (OFA) Målet med samarbeidet innenfor Oslofjordalliansen er å utnytte institusjonenes ressurser bedre, øke studentrekrutteringen, samt å styrke institusjonenes samlede konkurransekraft gjennom et frivillig samarbeid. Målsettingen er at institusjonene skal stå sterkere rustet til å løse de oppgaver og utfordringer som sektoren møter og dermed også imøtekomme de høye forventningene fra samfunnet rundt oss. Gjennom et styrket utdanningssamarbeid og økt forskning i nettverk, ønsker institusjonene i Oslofjordalliansen å være attraktive for studenter, ansatte og samarbeidspartnere. I løpet av Oslofjordalliansens funksjonstid har høgskolene bestemt seg for å utrede en fusjon. Dokumentene som redegjør for en planlagt fusjon ble fremlagt for styrene ved de tre høgskolene 10.mars 2010, med tanke om fusjon sommeren UMB har meddelt at det ikke aktuelt å delta i en slik fusjon. I det påfølgende vil det bli redegjort for fagområder som alliansesamarbeidet har konsentrert seg om: teknologi, lærerutdanning, helse og miljø, økonomiske fag, samfunnsfag, informasjonsteknologi, fremmedspråk og næringsutvikling. OFA-studentenes muligheter og erfaringer, inngått medbestemmelsesavtale, nye studieplasser, økonomien i alliansesamarbeidet m.m. vil også bli belyst. Teknologipiloten Våren 2008 besluttet deltakerne å starte teknologipiloten som et fordypet samarbeid innenfor teknologiområdet (ingeniør- og sivilingeniørutdanning). Målsettingen med teknologipiloten er å bli Norges fremste industrinære kunnskapstilbyder innen teknologi gjennom å utvise kvalitet, fleksibilitet og industrinærhet i hele virksomhetsområdet. UMBs erfaringer med samarbeidet på teknologiområdet så langt er: Økt søkning til teknologi- og ingeniørutdanningene i på UMB utgjorde dette en økning på 28 % (primærsøkere).

3 3 KD tildelte Oslofjordalliansen 55 studieplasser våren Av disse gikk 10 til UMB. Kunnskapsdepartementet (KD) har tildelt en stipendiat til UMB øremerket teknologisamarbeidet. Mye positiv omtale i media. Med Oslofjordalliansen har UMB og de øvrige alliansepartene fått kontakter mot næringslivet, og økt kontakt med det politiske systemet på fylkesnivå. Prosjektet er gjennomført som planlagt i 2008/2009. I 2009 ble utdanningsområdet prioritert, og det ble utarbeidet ny felles studiemodell innenfor bachelorutdanningene. I tillegg forsterket deltakerne næringslivskontaktene og startet forskningssamarbeid. UMB har fått studenter til høgere årstrinn på sivilingeniørstudiet og flere PhD-studenter fra høgskolene. Konklusjon: Samarbeidet innenfor teknologipiloten er velfungerende og måloppnåelsen er tilfredsstillende. Dette samarbeidet har et potensial som UMB vil dra nytte av. Pilot lærerutdanning Lærerutdanningen er et nasjonalt prioritert satsningsområde. Kunnskapsdepartementet (KD) annonserte i 2009 omfattende endringer i allmennlærerutdanningen, blant annet nivådelt lærerutdanning for grunnskolen, krav om større grad av faglig fordypning i profesjonsutdanningen og utviklingen av skolerettede masterprogram. Målet med pilot lærerutdanning er å etablere et felles utdanningsprogram for grunnskolelærere innenfor alliansen. UMB vil i utgangspunktet ha fokus på lærerutdanning for grunnopplæringa fra trinn gjennom praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) og lektorutdanning i realfag. UMBs erfaringer med samarbeidet innen lærerutdanning så langt er: KD tildelte UMB 15 nye fullfinansierte studieplasser våren 2009 til masterdelen av lektorutdanningen, noe som styrker UMBs rolle i utdanningen av lektorer i realfag. Gitt god ramme for å delta som nasjonal ressurs i utviklingen av profesjonsrettede PhDprogram.(Realfag, naturbrukspedagogikk) Samarbeidet har medført en bedre markedsføring av UMBs lektorutdanning. Regionalt forskningssamarbeid har vært avholdt fagmøter og seminarer. Ulike arbeidsgrupper er igangsatt og samarbeid er under utvikling. En engasjert og velfungerende arbeidsgruppe har fra og med høsten 2009 blitt alliansens andre pilotprosjekt. Det er ønskelig med en bedre dialog mellom de ulike gruppene som arbeider med utdanning og forskning, eksempelvis IKT- og markedsføringsgruppene. Konklusjon: Samarbeidet innenfor læreutdanning og pedagogiske fag fungerer. Det er knyttet store forventninger til pilotprosjektet som gir UMB et direkte inngrep med de store omorganiseringsprosessene i lærerutdanningen. UMB trenger dette alliansesamarbeidet for å øke rekrutteringen til 5-årig lærerutdanning i realfag og til 1-årig praktisk pedagogisk utdanning.

4 4 Helse-, miljø- og sosialfag Arbeidsgruppa under dette fagområdet ser på muligheter for et samarbeid innenfor: 1. Mastergradsutdanning og etter- og videreutdanning 2. Forskning og utviklingsarbeid (FoU) 3. Utvikling og etablering av PhD UMBs erfaringer med samarbeidet på helseområdet så langt er: Forebyggende helsearbeid vil være et satsningsområde. Deltagerne vil utvikle et mastertilbud i lokalbaserte helsetjenester. Det er utarbeidet gode oversikter over institusjonenes kompetanse- og satsningsområder innenfor de ulike fagfeltene. Positiv holdning til samarbeid. Samarbeidspartnerne innenfor OFA har blitt kjent med hverandres interesser og aktiviteter innenfor fagområdene helse-, miljø- og sosialfag. Konklusjon: Faggruppen har ønske om å bli et pilotprosjekt. Det er stor vilje til samarbeid innad i faggruppen, men økt satsing på samarbeidet er avhengig av et større engasjement fra de vitenskapelig ansatte. Samarbeidet har et stort potensial som vi håper de vitenskapelig ansatte ser. Økonomisk-administrative fag og samfunnsfag Innenfor økonomi og administrasjon har tre utvalg jobbet med henholdsvis: 1. Webportal og felles markedsføring 2. Prinsipper og forutsetninger for bruk av videokonferansesystem og læringsverktøy 3. Planlegging og gjennomføring av felles fagseminar Faggruppen for økonomisk-administrative fag har foreslått å etablere Oslofjorden School of Business and Social Science. Samfunnsvitenskapelige fag har med bakgrunn i et heldagsseminar i 2009 drøftet mulige faglige samarbeidskonstellasjoner. Konklusjonen fra seminaret var en positiv holdning til Oslofjordalliansen som institusjonell samarbeidsform og det arbeides med konkrete substansielle tiltak, prosess og forslag til organisering av det videre arbeidet. Etter styrebehandling ved Institutt for økonomi og ressursforvaltning, IØR, har Instituttleder gitt tilbakemelding om at målsettingen for samarbeidet er for divergerende, i det høgskolene har fusjon som mål. Styret ved IØR tilrådde derfor at det ikke startet noen pilot innen økonomi, men ønsket isteden på sak til sak nivå. Instituttleder ved Institutt for landskapsplanlegging, ILP, ser liten faglig synergi innenfor OFA hva angår samfunnsfag. De tilbakemelder imidlertid at samarbeidet har gitt lokalpolitisk medvind for å etablere aktuelle utdanningstilbud i Drammensområdet. ILP har imidlertid, i samråd med UMBs

5 5 ledelse, kommet frem til at det ikke er ønskelig å etablere deler av ILPs utdanning i Drammen. ILP har et samarbeid med Drammen kommune og Husbanken knyttet til undervisning i emner (feltarbeid) og det planlegges etter- og videreutdanningstilbud. Konklusjon: Samarbeidet fortsetter i 2010 som et nettverkssamarbeid, men det startes ikke opp en pilot. Informasjonsteknologi IKT-gruppa har i sitt arbeid fokusert på: 1. Kan institusjonene med basis i dagens studieportefølje ved de respektive institusjonene identifisere potensielle samarbeidsområder vedrørende master- og PhD-tilbud? 2. Kan institusjonene med basis i institusjonenes forskningskompetanse se potensielle samarbeidsområder? UMBs erfaringer med IKT samarbeidet så langt er: Høgskolene i OFA er interesserte i å utvikle et samarbeid med UMB som gradsgivende institusjon for å frambringe PhD-kandidater sammen med høgskolene. Faggruppen for informatikk vil i mai/juni avholde et forskningsseminar med deltagere fra de ulike samarbeidsstedene. Det er ikke planlagt felles undervisningsopplegg i informatikk i og med at UMB ikke har eget program for master innen informatikk. Et utvidet samarbeidsklima når det gjelder utdanning av PhD-studenter. IKT samarbeidet er som andre samrabeidsområdetavhengig av at fagmiljøene viser interesse for et utvidet samarbeid. Konklusjon: Et tettere samarbeid innenfor informasjonsteknologi krever engasjement fra fagmiljøene. Det har ennå ikke utkrystallisert seg gode samarbeidsprosjekter. Fremmedspråk Gruppa innen fremmedspråk har tatt utgangspunkt i følgende områder: 1. Kurs i Content and Language Integrated Learning (CLIL) 2. Markedsføring av ny master i fremmedspråk i skolen 3. Felles forskningsprosjekt innenfor interkulturell kommunikasjon/kompetanse 4. Samarbeid om delingslæring og IKT-basert språkundervisning generelt UMBs representant i fremmedspråkgruppa(noragric) finner at de områder gruppa arbeider med har liten relevans for UMB, og UMB vil på nåværende tidspunkt ikke legge store krefter i dette arbeidet. Realfag og biologi Det har vært begrenset aktivitet i OFA-gruppa innenfor realfag og biologi, og deltagende fagmiljøer har ikke funnet engasjerende fellestiltak.

6 6 Konklusjon: Arbeidet innenfor gruppa har ikke gitt grunnlag for videre aktivitet og avsluttes Næringsutvikling, entreprenørskap og innovasjon Formålet med en arbeidsgruppe innenfor området er et ønske om workshops/diskusjonsseminarer mellom alliansepartene, for å klargjøre hvordan fagpersonalet kan ivareta og utvikle dette fagfeltet i fellesskap. UMBs erfaringer med dette arbeidet så langt er: Viktigste nytteverdi for UMB er at fagmiljøene og fagpersonene på fagområdet har blitt bedre kjent med hverandre og derigjennom fått oversikt over fagaktiviteten i regionen. Gjennomført arbeidsseminar og workshop. Nøkkelspørsmålet er hvorvidt institusjonene i OFA klarer å få organisert et bedre og tettere utdanningssamarbeid innenfor fagområdet. Utfordring: Rammeplankravene til høgskolenes ingeniørutdanninger (bachelor) og realfagskravene ved opptak til videre masterstudier ved UMB. Ingen av de tre høgskolene i OFA tilbyr i dag en bachelorutdanning innen næringsutvikling, entreprenørskap og innovasjon som kan bygges videre på til en sivilingeniørutdanning ved UMB. Konklusjon: Gruppens arbeid har til nå vært en bli kjent - dugnad. Flere flaskehalser må gjennomdrøftes og utfordres før et eventuelt videre samarbeid. Hvordan har samarbeidet i OFA virket inn på OFA-studentenes studiemuligheter? Det er iverksatt en rekke tiltak for å skape muligheter for studentene å delta på kurs og annen undervisning hos de andre deltagerne i alliansen. Innenfor teknologipiloten har studentene studierett ved alle de fire institusjonene som gjør de før tilgang til flere valgfag og spesialiseringer. Studenten har også tilgang til bygninger, datahjelp og bibliotektjenester, samt utskrifts- og kopieringsmuligheter ved alle institusjonene. Institusjonene bruker en felles e-læringsplattform (fronter). UMB-studentenes erfaringer så langt er i følge studentleder M. Valler: Til nå er det lite konkrete resultater å vise til, noe som lett kan gå utover motivasjonen. Oslofjordalliansen er for diffus. Informasjon må ut til alle berørte, både studenter og ansatte. Fellesemner og velfungerende videoundervisning må igangsettes. Det er et paradoks at Institutt for matematiske realfag og teknologi (IMT) har sprengt kapasitet, samtidig som det er ønskelig at instituttet tar i mot flere studenter gjennom samarbeidet i Oslofjordalliansen. Konklusjon: Samlet sett vurderer studentene samarbeidet så langt som helt greit, men de venter på kvantitative resultater av satsingen og på at flere konkrete utdanningstilbud skal starte.

7 7 De ansattes rettigheter gjennom en medbestemmelsesavtale Det er fremforhandlet en avtale mellom Kunnskapsdepartementet og berørte organisasjoner. Partene ble enige om "Avtale om medbestemmelse for samarbeidstiltak innen Oslofjordalliansen". Avtalens formål er å sikre de ansattes medbestemmelsesrett i forbindelse med gjennomføringen av Oslofjordalliansens samarbeidsprosjekter, pilot(er) innen utdannings- og forskningssamarbeid, og andre samarbeidstiltak. Ifølge avtalen skal medbestemmelse innen Oslofjordalliansen utøves i felles informasjons- og drøftingsmøter før saker behandles i styringsgruppen for alliansen og gjennom deltakelse i prosjekt- og pilotgrupper. Direktørgruppen har ansvaret for felles informasjons- og drøftingsmøter. Følgende saker skal alltid tas opp i disse møtene: Organisering av underliggende delprosjekter Mandat for prosjektleder(e) og arbeidsgrupper Sammensetning av arbeidsgrupper Budsjett og økonomiforvaltning Framdriftsplaner og rapporteringer Utredninger og forslag fra arbeidsgrupper Det forutsettes at eventuelle fremtidige, langsiktige endringer i arbeidsforholdene skal ha stort fokus og derigjennom aktuelle tiltak for videre kompetanseutvikling som anses ønskelig eller nødvendig. Konklusjon: Hovedhensikten med medbestemmelsesavtalen er å ta vare på den enkelte ansatte og sikre trygghet, skape tillit og engasjement i det faglige arbeidet. Det vurderes som tilfredsstillende at medbestemmelsesavtalen nå er undertegnet og informasjons- og drøftingsmøtene er igangsatt. Samarbeidsavtale Utkast til samarbeidsavtale ble utarbeidet våren Godkjenning og undertegning av avtalen ble utsatt i påvente av ovennevnte medbestemmelsesavtale. Avtaleutkastet vil nå bli ferdigstilt og lagt frem til behandling i styrene ved de 4 institusjonene. Konklusjon: Samarbeidsavtalen bør snarest vedtas i institusjonene. Nye studieplasser Kunnskapsdepartementet tildelte i statsbudsjett institusjonene i Oslofjordalliansen 55 midlertidige studieplasser til desentralisert utdanning og etter- og videreutdanning i I revidert budsjett for 2009 fikk alle institusjonene i alliansen tildelt ytterligere studieplasser. UMB fikk 30 studieplasser til lærerutdanning, 20 studieplasser til ingeniør- og realfag og 30 studieplasser til fri disposisjon for UMB. UMB har påpekt overfor KD at det er alt for få fullfinansierte studieplasser i det eksisterende masterprogrammet i teknologi ved UMB til å gi rom for utvidet opptak. Inntakskapasiteten ved UMBs teknologistudier begrenses i dag av manglende finansiering. Dette gjør seg spesielt gjeldende ved opptak til høgere årstrinn, fordi de to siste årene er mer ressurskrevende enn de tre første årene. UMB har for 2011 søkt om 50 fullfinansierte studieplasser knyttet til det 5-årige masterprogrammet i

8 8 teknologi. Videre er det søkt om 30 fullfinansierte studieplasser knyttet til lokalt opptak til høgere årstrinn i det 5-årig masterprogrammet i teknologi, slik at UMB kan ta inn et økt antall ingeniørstudenter fra høgskolene i Oslofjordalliansen. Konklusjon: UMB ser det som helt nødvendig at universitetet tildeles nye studieplasser innenfor masterprogrammet i teknologi, dersom det skal bli tilstrekkelig kapasitet for å ta imot det økende antall ingeniørstudenter som søker høgere årstrinn på UMB. Budsjett Budsjettrammen for Oslofjordalliansen var i 2009 på 5,2 mill. (4 mill. fra institusjonene og 1,2 mill. fra KD). For nærmere detaljer om budsjettet og regnskapet for 2009, se vedlegg 1. Budsjettforslaget for 2010 er på 10,2 mill. Midler for studieplasser og stipendiatstilling er holdt utenfor fordi dette er midler som går direkte til de enkelte institusjonene. Økningen i budsjettrammen skyldes blant annet følgende forhold: I 2009 ble det vedtatt å etablere en ny pilot innen lærerutdanning. Institusjonene har i sine respektive styrer vedtatt å øke rammen til samarbeidstiltaket til 2 mill. fra hver institusjon for å ivareta ny pilot, annen faglig aktivitet og for å ivareta økt innsats på ny nettportal. UMBs styre har i budsjettet for 2010 bevilget 1,5 mill., så de resterende 0,5 mill. må legges på plass i budsjettrevisjonen i juni Høsten 2009 ble alliansen tildelt 4 mill. til lærerutdanningene fra KD. Midlene ble stilt til rådighet så sent i semesteret at de har blitt overført til Det foreslås her at de 2 mill. holdes utenfor budsjettet for OFA, slik at de resterende 2 mill. benyttes til å øke rammen innenfor OFA- samarbeidet. Innenfor rammen av 10,2 mill. foreligger følgende budsjett for 2010: Pilot teknologi: 3,80 mill. Pilot lærerutdanning: 3,80 mill. Faggruppene: 0,60 mill. Markedsføring/profil/rekr.: 0,90 mill. Drift/innhold web: 0,45 mil. Koordinator: 0,45 mill. Styringsgruppe/ledelse: 0,10 mill. Tillitsvalgte 0,10 mill. Sum OFA: 10,2 mill. Dersom alliansen skulle få tildelt midler gjennom Kunnskapsdepartementets tildeling over SAK-midler (samarbeid, arbeidsdeling og faglig konsentrasjon), vil disse midlene benyttes til å styrke alliansesamarbeidet. Det innebærer vurderinger av tiltak og aktiviteter som det ikke er funnet rom for i den rammen som foreligger per i dag. Oslofjordalliansen har søkt om støtte til: å utvikle felles, integrerte teknologiutdanninger å utvikle felles, integrerte lærerutdanninger

9 9 prosjektstøtte til tverrinstitusjonelt prosjektsamarbeid innenfor de tre faggruppene Helse- og sosialfag, Økonomi og samfunnsfag og IT å utvikle felles administrative støttefunksjoner forprosjekt til å etablere felles forskningssatsninger Alliansen vil også få midler fra fylkeskommunene. Midlene gis direkte til institusjonene og iverksettes internt i henhold til søknad. UMB ble også i 2009 tildelt 0,5 mill. fra Akershus fylkeskommune til arbeid med Oslofjordalliansen. Pengene brukes til: delfinansiering av stillingsressurser til videreutvikling av pilotprosjektene støtte til arbeidet innenfor fagområder der UMB og høgskolene har delvis overlappende utdanningsløp støtte til arbeidet med å videreutvikle markedsføring, informasjonsarbeid og administrative støttesystemer innenfor alliansen I tillegg til kostnader som er tallfestede i OFAs budsjettposter, er det en betydelig arbeidsinnsats som ikke fremkommer gjennom budsjettoversikten, men som tas av deltakernes ordinære arbeidstid på de enkelte institusjonene. Konklusjon: Pilot teknologi og pilot lærerutdanning utgjør hoveddelen av Oslofjordens budsjettramme for SAK-midler og midler fra fylkeskommunene vil bli benyttet til å øke samarbeidsaktivitetene utover institusjonens rammer, bl.a. gjennom oppstart av videokonferanseundervisning. Universitetsdirektørens vurderinger Universitetsdirektøren velger å dele inn sine vurderinger slik: Overordnet perspektiv på alliansesamarbeid Vurdering av alliansesamarbeidet i et OFA-perspektiv Vurdering av alliansesamarbeidet i et UMB-perspektiv Universitetsdirektørens tilråding Overordnet perspektiv på alliansesamarbeidet Oslofjordalliansen er en direkte konsekvens av politiske føringer og trender i samfunnet ved at høyere utdanning mer og mer blir sett på som en samfunnsaktør. Alliansesamarbeid er helt nødvendig for å imøtekomme dette. Stjernøutvalgets arbeid med å utrede den videre utvikling innen høyere utdanning innenfor et tidsperspektiv på år, synliggjorde at den fremtidige institusjonsstrukturen i høyere utdanning må sikre en god regional balanse i studietilbud og kompetanse, samt bidra til gode samspill med lokalt og regionalt arbeids- og samfunnsliv. Institusjonene må kunne bidra til en bærekraftig økonomisk, sosial og kulturell utvikling. Institusjonene i Oslofjordalliansen startet sitt samarbeid før Stjernøutvalgets innstilling forelå. Grunnlaget for oppstarten var nettopp at de 4 institusjonene så muligheter og nødvendigheten av sammen å kunne møte samfunnets behov og sikre en god fremtidig ressursutnyttelse. Vurdering av alliansesamarbeidet i et OFA-perspektiv

10 10 Oslofjordalliansen har synliggjort muligheter for et tettere samarbeid mellom institusjoner som i utgangspunktet er innbyrdes konkurrenter innenfor de samme markeder, både når det gjelder rekruttering, utdanning, forskning og formidling, samt om departementale bevilgninger til universitetsog høgskolesektoren. Økt behov for teknologer og lav rekruttering til ingeniørutdanningene er et utgangspunkt for å etablere et slikt samarbeid. Ingeniørutdanningene på de statlige høgskolene er i stor grad praktisk rettet, mens UMBs studieløp innenfor teknologi har en faglig teoretisk tyngde. Et samspill mellom praktisk og teoretisk kunnskap, og studiemodeller og overgangsmuligheter som bygges ut fra et slikt utgangspunkt, vil gi en vinn-vinn situasjon for alle de involverte. Hvor vellykket alliansesamarbeidet i OFA blir, avhenger i stor grad av studentene og studentenes fremtidige studievalg. Alliansens strukturelle utfordringer ligger i å få på plass gode gjennomgående studieløp, hvor studentene ser spennende og mulige overgangsmuligheter, samt de faglige synergier som fremkommer gjennom samspillet mellom de 4 institusjonene. Aktiviteten innenfor styringsgruppa, direktørgruppa, pilotene og de øvrige fag- og administrative gruppene viser vilje til, og med få unntak, ønske om økt samarbeid og felles videreutvikling. Ved sammen å satse på utdanning og kunnskapsutvikling gjennom forskning og forskerutdanning, vil institusjonene kunne bli enda mer attraktive for studenter, tilsatte og samarbeidspartnere. Universitetsdirektøren vil også peke på medbestemmelsesavtalen som nå er underskrevet, og samarbeidsavtalen som om kort tid skal opp til behandling i institusjonenes respektive styrer. Universitetsdirektøren vurderer formaliseringen av alliansesamarbeidet gjennom disse avtalene som helt nødvendig for det fremtidige arbeidet. Under dialogmøtet med Kunnskapsdepartementet (KD) i mai 2009 signaliserte departementet en positiv holdning til samarbeidsalliansen, og det var enighet om at det er viktig å få til en god dialog mellom KD og alliansen fremover. Dette er fulgt opp blant annet ved statsråd Tora Aaslands deltagelse på OFAs møte om SAK (samarbeid, arbeidsdeling og faglig konsentrasjon), på UMB den 9. mars d.å. Statsråden roste samarbeidet innenfor Oslofjordalliansen, og intensjonen de 4 samarbeidspartene har om å styrke hverandre for sammen å bli faglig gode. Institusjonenes frivillige innsats til å samarbeide, og arbeidsdeling innenfor forutsigbare rammer, er fremtidens måte med tanke på samhandling innenfor norsk høyere utdanning. SAK vil være et middel og ikke et mål i seg selv i den forbindelse. Departementet har for 2010 avsatt 50 mill. kr til SAK, stimuleringsmidler, som vil bli fordelt ut i løpet av april måned. Alliansens søknader fokuserer på svært relevante prosjekter. Budsjettrammen for Oslofjordalliansen i 2010 er på 10,2 mill. Fylkeskommunene bidrar også med midler inn i alliansen, midler som benyttes til faglige og administrative samarbeidstiltak og til kompetanseoppbygging. Universitetsdirektøren vil også minne om regionale forskningsfond gjennom fylkeskommunene - et nytt virkemiddel som skal legge grunnlag for nyskaping og innovasjon ved å stimulere FoU i næringslivet og i offentlig sektor. Det ser ut til at det åpnes opp for søknader til de regionale fondene medio april 2010 med søknadsfrist ca 1. juni Relevante fagmiljøer ved UMB må være klar med godt begrunnede søknader.

11 11 Vurdering av alliansesamarbeidet i et UMB-perspektiv I strategi er det nedfelt at Universitet skal delta aktivt i undervisningssamarbeidet med de nordiske landbruks- og life sciences-universitetene i NOVA nettverket, og med Oslofjordalliansen og Universitetsalliansen Oslo for å formidle UMBs fag, og øke søkningen på UMBs mastergradsprogrammer Universitetsdirektøren er av den oppfatning at UMB, ved å være en av aktørene i Oslofjordalliansen, oppnår et strategisk samarbeid som vil styrke rekrutteringen, forskningen og muligheten for å oppfylle universitetets samfunnsoppdrag innenfor en stor region. Alliansen er i ferd med å fremstå som et Sør- Norges NTNU. Faglige konsentrasjoner med etablering av faglige nettverk, gir større muligheter til vekst og videreutvikling enn hva tilfellet vil være alene. Ett av utdanningsområdene som nå får styrket rekruttering er lærerutdanningen. Universitetsdirektøren kan her peke på Kunnskapsdepartementets klare føringer på området lærerutdanning: KD forventer at UMB tar en aktiv rolle i oppfølgingen av lærerutdanningsmeldingene. Universitetsdirektøren anser pilotprosjektet som et av flere tiltak i denne sammenhengen. Samfunnets behov for lærere innen realfagene er stort og vil øke i tiden fremover. Gjennomsnittsalderen på dagens realfagslærere er foruroligende høy sett i forhold til behovet for denne yrkesgruppen fremover, og det faktum at andelen av studenter som i dag velger å studere realfag er nede i en bølgedal. Videreutvikling av lærerutdanningen innen realfag og naturbruk er da også tatt inn i UMBs strategiske plan for perioden Universitetsdirektøren vil understreke at samarbeidet også hviler på at departementet følger opp satsingen med å tildele institusjonene fullfinansierte studieplasser. For UMBs del er et økt antall fullfinansierte studieplasser av avgjørende betydning for at UMB fortsatt skal kunne spille en konstruktiv og fremtredende rolle innenfor Oslofjordalliansen. Universitetsdirektøren er klar over at alliansearbeidet er tidkrevende og at mange er involvert i dette arbeidet også på UMB. I tillegg til arbeidet i styringsgruppa, direktørgruppa og de ulike faggruppene, er det også lagt ned mye arbeid i de administrative støttegruppene. Alliansearbeidet har for mange blitt en del av arbeidshverdagen og er med på å prege universitetets dagsorden. Universitetsdirektøren vil berømme det initiativ og den velvilje som de ulike aktørene har lagt til grunn i dette arbeidet. Verdien av at de 4 institusjonenes ledere kjenner hverandre og har gått inn i et forpliktende samarbeid, og at både ansatte og studenter aktivt involveres, er et godt grunnlag for en fremtidig utvikling innenfor alliansen. Universitetsdirektøren har tro på at utstrakt bruk av IKT-baserte løsninger i undervisningen, vil kunne være en attraktiv løsning for å redusere de vitenskapelige ansattes reisebehov og øke effektiviteten for grupper ved å legge til rette for hurtigere og kortere møter og konferanser. Totalt 7 videokonferansesystem for møterom ble anskaffet i 2009, hvorav 3 på UMB. Tilsvarende løsninger må også bygges ut for undervisningsøyemed, slik at den enkelte vitenskapelig ansatte i sin undervisning kan favne studenter fra alle lærestedene innenfor Oslofjordalliansen på en pedagogisk tilfredsstillende måte. Universitetsdirektøren er klar over at OFA-samarbeidet må bli bedre forankret innad på UMB, noe som også kommer frem i tilbakemeldingen fra enkelte av faggruppene, inkludert studentrepresentantene. Universitetsdirektøren vil tilstrebe at det legges til rette for mer og bredere

12 12 intern informasjonsflyt, en bedre involvering, eksempelvis gjennom seminarer og nettmøter med samarbeidspartene, samt gode og åpne prosesser innad i de aktuelle fagmiljøene. På møtet med statsråd Aasland den , påpekte rektor Knut Hove nødvendigheten av at viljen til samarbeid må komme fra fagmiljøene: Der det er energi og interesse er det også kreativitet, og der skapes mulighetene. Teknologipiloten, etterfulgt av lærerpiloten, viser vei, og andre fagfelt eksempelvis innenfor helsefag og økonomi, ønsker nå å følge etter. Bevisstgjøring og samhandlingen mot et felles ønsket mål vil være helt nødvendig, når en tenker fremover i en tid med økt konkurranse i et begrenset marked innenfor universitets- og høgskolesektoren. Samtidig ser universitetsdirektøren nødvendigheten av at UMB er restriktiv med å inngå i et tettere samarbeide innenfor områder der dette ikke virker formålstjenelig for UMB, jf. tilbakemeldingen fra instituttlederne ved henholdsvis IØR og ILP. Delaktighet i kun spesifikke prosjekter innenfor faggruppene, inneha observatørstatus eller kun være en sparringspartner, vil også være aktuelle samarbeidsmåter innenfor alliansen. Universitetsdirektørens tilråding Universitetsdirektøren vurderer alliansesamarbeidet innenfor OFA som positivt og helt nødvendig med tanke på UMBs videreutvikling og posisjon som universitet både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Universitetsdirektøren tilrår at UMBs deltakelse i Oslofjordalliansen videreføres. UNIVERSITETSALLIANSEN OSLO Universitetsalliansen OSLO er et regionalt nettverk av universiteter og høgskoler i Oslo- og Akershusregionen. Universitetet i Oslo (UiO), Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB), Høgskolen i Oslo (HiO) og Høgskolen i Akershus (HiAk) inngår i dette nettverket. Som det fremgår av vedlegg 2, er hovedhensikten med dette samarbeidet at institusjonene skal samordne sine synspunkter og opptre koordinert i forhold til samarbeid med kommuner, fylkeskommuner og private bedrifter i regionen. Målet er å styrke og profilere hovedstadsområdet som en forsknings- og utdanningsregion. Arbeidet i Universitetsalliansen OSLO har til nå hatt mindre omfang og intensitet enn med Oslofjordalliansen. Som det fremgår av vedlegg 3 arbeides det også her innenfor mange av de samme områdene som i Oslofjordalliansen, eksempelvis: lærerutdanning, teknologifag, innovasjon og språk. UMB har, foruten å være en aktiv deltaker i Forskningstorget (Forskningstorget i Oslo er det største enkeltarrangementet under Forskningsdagene - en forskningsfestival som finner sted over hele landet i slutten av september hvert år), i all hovedsak konsentrert seg om å se på mulighetene for et samarbeid innenfor lærerutdanning og opprettelsen av et eventuelt fremtidig språksenter. Lærerutdanningen En arbeidsgruppe er i gang med å utrede fremtidige samarbeidsmuligheter innenfor lærerutdanningen. Arbeidet med konklusjonene skal fremlegges før sommeren UMBs erfaringer med dette arbeidet så langt er:

13 13 Studenter i allmennlærerutdanningene kan søke overgang til UMBs lektorutdanning i realfag (modellen for denne overgangsordningen er utviklet i Oslofjordalliansen (OFA). Universitetsalliansen OSLO ligger ca. 2-3 år etter den utviklingen som har funnet sted i OFA. Dersom UiO og HiO velger å samarbeide tettere vil dette utvilsomt bli den tyngste lærerutdanningsalliansen i Norge. UMB ligger geografisk og skoleregionalt i grensen mellom OFA og Universitetsalliansen OSLO. Begrunnelsen for å delta i begge alliansene er at UMB både forsknings- og utdanningsmessig er spesialisert mot utdanning av lærere/lektorer i realfag og naturbruk. Konklusjon: Arbeidet innenfor lærerutdanningene i Universitetsalliansen OSLO har kommet langt. UMB ser det som formålstjenelig å delta aktivt inn i dette arbeidet. Opprettelse av språksenter UMB deltar i arbeidsgruppe som vurderer muligheten for et felles språksenter for alliansen. UMBs erfaringer med dette arbeidet så langt er: Foreløpig er det ikke kommet noen konklusjon på arbeidsgruppens arbeid. UMB har signalisert at UMB har behov for språkkurs både for ansatte og studenter. Et eventuelt språksenter skal være et samarbeidsforum og ikke en fysisk enhet. Oppgaven blir primært å tilby norskkurs for utenlandske studenter og ansatte, pluss engelskkurs for norske ansatte. Språksenteret sees på som et ledd i internasjonaliseringen av medlemsinstitusjonene, dvs. senteret skal gjøre det lettere for utlendinger å samarbeide med oss og gjøre oss bedre i stand til å samarbeide med utenlandske institusjoner. Utfordringen er å skulle utvikle en økonomisk ramme som gjør samarbeidet formålstjenelig og bærekraftig, både for kurskjøper og kursselger. Samarbeidet vil kunne komme i konkurranse med tilsvarende samarbeid innen kjøp av språkopplæring for UMBs studenter fra Høgskolen i Østfold gjennom Oslofjordalliansen. Transportmessig vil nok et samarbeid inn mot Oslo være mest gunstig. Konklusjon: UMB har behov for språkkurs både for studenter og ansatte. UMB ser pr. i dag et fremtidig samarbeid om språktjenester, i form av et språksenter, som interessant og mer attraktivt enn dagens kjøp av språkopplæring for studenter fra Høgskolen i Østfold gjennom Oslofjordalliansen. Universitetsdirektørens vurderinger og tilråding Formålet med Universitetsalliansen OSLO er å styrke og profilere hovedstadsområdet som forskningsog utdanningsregion. Nærmere bestemmelser om gjennomføringen av samarbeidet, herunder utarbeidelse av planer for videre utvikling av Universitetsalliansen OSLO, skal ifølge samarbeidsavtalen av , fastsettes av samarbeidspartene i fellesskap. Samarbeidet innenfor Universitetsalliansen OSLO har til nå ikke hatt det samme trykket som Oslofjordalliansen. Universitetsdirektøren ser likevel på samarbeidet så langt som formålstjenelig og viktig. Det er nødvendig for UMB at institusjonene i regionen samlet sett har muligheter til å kunne posisjonere seg og vise samhandling innenfor aktuelle utdannings- og forskningsformål.

14 14 Alliansearbeidet setter fokus på og synliggjør samarbeidspartenes ståsted og utviklingspotensial innenfor områder av felles interesse. UMBs mål er at dette samarbeidet vil kunne resultere i økt rekruttering av nye studenter, forskningssamarbeid og innovasjon. Universitetsdirektøren tilrår at UMBs deltakelse i Universitetsalliansen OSLO videreføres.

15 2