Veiledning. Et vidt, mye brukt og lite definert begrep (Tveiten, 2006 og 2013 og NIFU 14/2013)

Transkript

1 Hva er god veiledning i praktiske studier? Nasjonal samling for bioingeniører Vika Atrium 13/ Professor Sidsel Tveiten, Høgskolen i Oslo og Akershus 1 Veiledning Et vidt, mye brukt og lite definert begrep (Tveiten, 2006 og 2013 og NIFU 14/2013) 2 1

2 Veiledning er så mangt Veiledning på ulike arenaer (oppgaver, praksis) Veiledning av studenter, fagpersoner, medarbeidere, pasienter og pårørende Veiledning i gruppe og individuelt TPS veiledning Planlagt og integrert veiledning 3 Praksisstudier (ekstern, veiledet praksis) Sentral del av utdanningene for helsepersonell (ca 15 stp i bioing utd) Tilsikter å styrke studentenes kunnskap om arbeidsfeltet og trene på reelle arbeidssituasjoner for å forberede mest mulig til yrket Forener teori og praksis Økende erkjennelse av at god veiledning er sentralt for oppnåelse av læringsutbytter og dermed god profesjonsutdanning (NIFU 16/2014 og UHR 2017) MeldSt. 13 ( ): behov for å forbedre kompetansen til å veilede studenter UHR (2016): Kriterier og indikatorer for kvalitet i praksisstudier (Rapport) 4 2

3 UHR: Forslag til kriterier og indikatorer for kvalitet (2016) Forpliktende samarbeid mellom partene (student, høgskole og praksisfelt) Krav til veileders kompetanse Øke status for praksisveiledning Kombinerte stillinger Nye praksismodeller Økt satsning på utdanningsforskning 5 Og, UHR juni 2017: Forslag til nasjonale retningslinjer for praksisveilederutdanning Gjelder alle utdanninger 10 stp veiledningskompetanse som et minimum for praksisveiledere Høringsfrist oktober

4 Forutsetninger for god veiledning handler bl.a. om Veileders kompetanse; faglig, pedagogisk, relasjonell, veilednings-, kulturell,vitenskapelig (KBP), tverrprofesjonell samarbeids- og personlig kompetanse Organisering Samarbeid høgskole praksisfelt Innhold Form (metoder) 7 Veilederen har stor betydning Veileders kompetanse varierer (NIFU 14/2013) Veilederkompetansen må fokuseres og forbedres (Meld St 13 ( ) Veileder må ha kompetanse i eget fag, veiledning, relasjonskompetanse og vitenskapelig kompetanse, KBP (UHR, 2016 og 2017) Veileder må ha kompetanse til tverrfaglig samarbeid (jf. Meld St 26 ( ; Samhandlingsreformen) Veileders motivasjon for veiledning Veileders stabilitet og kontinuitet Veileder som rollemodell 8 4

5 Forskning viser Psykososiale faktorer (være velkommen, inkludering i fellesskapet, sosialisering) viktig for læring i praksis (Kilcullen, 2007; Levett- Jones, m. fl., 2007 og 2009) Veilederen viktig for opplevelse av integrering (Haugan, m. fl., 2012; Huges og Fraser, 2011) 9 Videre Studier av studenters meninger viser: å bli sett og hørt har betydning for egen læring, likedan forutsigbarhet og mestringsopplevelse å få reflektere rundt reelle situasjoner er positivt for læring kontinuerlige tilbakemeldinger, utfordringer som passer til kompetansen og å arbeide kunnskapsbasert sammen med veileder var viktig (Holmsen, 2010: Kilcullen, 2007; Levett Jones m.fl., 2007 og 2009) 10 5

6 Og en studie av veilederes syn og erfaringer viser 65% opplever at det er krevende å ivareta kompleksiteten i veilederrollen 61% opplever at det er utfordrende å ivareta behovet for veiledningskompetanse 6% ønsker å være veileder 94% sier at studentveiledning er en motivasjonsfaktor 85% oppgir personlig utbytte av å være veileder 99% sier de hjelper studenter til å se sammenheng mellom teori og praksis 90% oppgir at de reflekterer over faglige og etiske dtema sammen med studentene 45% oppgir manglende støtte og anerkjennelse for jobben som veileder fra leder og kolleger (Møreforskning og Høgskolen i Molde, rapport nr. 1514) 11 Og dårlig veiledning når Utålmodig veileder Veiledere med for høye forventninger Veiledere som gir svaret selv uten å gi studenten mulighet til å svare (Elcigil og Sari, 2008; Huges og Fraser, 2011; Kilcullen, 2007; Levett Jones m. fl., 2009) 12 6

7 Mens God organisering og planlegging er av stor betydning for opplevelse av trygghet (Holmsen, 2010) Tilstrekkelig tid til refleksjon og veiledning har stor betydning (Søderhamn, 2013) Relasjonen mellom veileder og student har stor betydning (Løvlie Scibbye, 2002) Altså forutsetningene er ofte i fokus, MEN HVA ER GOD VEILEDNING per se? 13 KIV-studien (pågående, ikke publisert) Studenter: relasjon, forventningsavklaring og refleksivitet Ledere: Akseptert skvis? Praksisveiledere: Mange utfordringer (tid, støtte, kompetanse) Lærere: Sprikende oppfatninger, prioriteringer og vektlegging 14 7

8 Undring etter KIV Studentens eget ansvar?? 15 Hvordan er en typisk veiledningssituasjon for bioingeniørstudenter? Veileder gjør analyser og prosedyrer og studenten observerer? Veileder og student gjør prosedyrer og analyser sammen? Studenten utfører og veileder observerer? Samtaler? Planlagt eller integrert veiledning? Ikke en definert veileder, men alle er veiledere? Hvem har hovedansvar for å trekke sammen trådene? Tid avsatt til samtaler med studenten? 16 8

9 Hva er utfordringer i veiledning av bioingeniørstudenter? Korte møter? Lite tid? Mange veiledere på hver student? Prosedyrefokus? 17 Hva er læring? Noen spørsmål til ettertanke Å lære er å oppdage Hva er deres læringssyn? Hvordan tror dere studenter lærer best? Hvordan lærer dere selv best? 18 9

10 Noen grenseområder når det gjelder veiledning Informasjon Undervisning Instruksjon Mentoring Coaching Rådgivning Veiledning 19 En definisjon av veiledning Veiledning er en formell, relasjonell og pedagogisk istandsettingsprosess rettet mot å styrke studentens mestringskompetanse gjennom en dialog basert på humanistiske verdier og kunnskap (Tveiten, S., 2006) 20 10

11 Hva innebærer denne definisjonen? Istandsettingsprosess Formell Relasjonell Pedagogisk Styrke Mestringskompetanse Dialog Humanistiske verdier Kunnskap 21 Så, hovedelementer i god veiledning: Strukturert prosess (FISKEN) Møte studenten der han/hun er Fag og relasjon fokuseres Dialog (refleksivitet, likeverd, respekt, økt felles forståelse av studentens anliggende) Lytting, nivåer av lytting 22 11

12 Faser og struktur i veiledning FISKEN (Første møte og hvert møte deretter) Forberedelsesfase Oppstartfase/bli kjent fase/ kontraktfase, relasjon, samarbeid og trivsel) Arbeidsfase Avslutningsfase Refleksjonsfase Planlagt vs integrert veiledning Må justeres og tilpasses i fht hvem man veileder og konteksten Førveiledning veiledning i situasjonen (hands on) og etterveiledning 23 Planleggingsfasen Fagplan (mål og innhold i praksis) Forberedthet (teori og litteratur) Praktisk tilrettelegging (når, hvor, hvem) Egne forventninger til å ha student og egen veilederkompetanse (hva er veiledning?) Studentens 1.dag Forventninger til studenten, til lærer? Hva kan planlegges når man veileder studenter? Kollegers rolle? Hvordan samarbeide om veiledningen? 24 12

13 Oppstartfasen Bli kjent Forventningsavklaring Plan for praksis Ansvarsavklaring, rolleavklaring Veiledningsgrunnlag eller måldokument og LUB Kontrakt skriftlig eller muntlig 25 Arbeidsfasen Planlagt og integrert veiledning Førveiledning I situasjonen veiledning Etterveiledning Spørsmål Dialog (jfr. definisjonen) Logg Kunnskaper, ferdigheter og holdninger Varsel om ikke bestått og skikkethetsvurdering Samarbeid med høgskolens/universitetets lærer Og, hva med pasienter? Rolle? 26 13

14 Avslutningsfasen Hva har studenten lært? Hvordan har studenten hatt det? Samarbeid? Tips til veileder? Evaluering og vurdering og veiledning er tre sider av samme sak studenten skal komme videre, likedan veilederen Jfr. vurdering i læring 27 Refleksjonen fortsetter Når veiledningen er avsluttet fortsetter refleksjonen for alle parter 28 14

15 Planlagt veiledning med studenter Før-veiledning I situasjonen veiledning, eller her- og nå- veiledning (bruker tilstede), hands on veiledning Etterveiledning Hva er innholdet i fasene i deres kontekst? 29 Integrert veiledning Kanskje det som i størst grad skjer i praksis? Vi veileder mens vi gjør alt det andre Fordeler? Ulemper? 30 15

16 Hvordan veilede? Dialogen er hovedformen Hva er en dialog? Hva er en monolog? Hva kjennetegner en dialog? Hva er hensikten med dialogen? Begges banehalvdel må lyses opp Spørsmål Lytting Refleksjon på ulike nivå 31 Veiledningsgrunnlag Studentene utarbeider ofte et veiledningsgrunnlag som del av universitetets/høgskolens opplegg for praksis Hva er et veiledningsgrunnlag? Varierer fra institusjon til institusjon og student til student Sier vanligvis noe om hvem studenten er, faglig ståsted, egne mål og tanker om hvordan praksisperioden skal bli (plan ) 32 16

17 Gode spørsmål Hv- spørsmål Åpne spørsmål Et spørsmål av gangen De beste spørsmålene er de selv ikke veileder vet svaret på Spørsmål og oppfølgingsspørsmål OBS- ikke forhør, ikke BARE spørsmål dialog 33 Eksempler på spørsmål i første samtale Om studentene har skrevet veiledningsgrunnlag kan det være bevisstgjørende å få spørsmål til dette eller å bli bedt om utdyping av noe fra veiledningsgrunnlaget Hvordan er det å være her? Hvilke forventninger har du til praksisperioden/denne dagen, timen, til meg som veileder, til deg selv? Hva har du tenkt å bidra med? Hvordan tenker du at veiledningen skal foregå? Hva er det du syns du er god til? Hva trenger du å videreutvikle? Hvilke læresituasjoner ønsker du? Er det noe spesielt du syns jeg/vi skal vite om deg? Hvordan syns du denne samtalen har vært? 34 17

18 Eksempler på spørsmål i arbeidsfasen Hva trenger du veiledning på i dag? (før læresituasjonen ) Hva har du erfart? (etter læresituasjonen ) Hva tenker du om erfaringene i dag? Hva har du oppdaget? Hva mestrer du? Hva trenger du å videreutvikle? Hvordan kan du komme videre? (Plan? Hva tenker du jeg kan bidra med?) Hvordan syns du at du samarbeider med pasientene/brukerne? Hvordan syns du vi to samarbeider? Hva trenger du nå? 35 Spørsmål som refleksjon over en praksissituasjon (med bruker tilstede, blodgiver, for eksempel) Hva skjedde i denne situasjonen? Hvordan var det for deg? Hvordan tror du dette var for brukeren? Hva gjorde du? Hvorfor gjorde du dette? (Får frem verdier og faglige begrunnelser) Hva fra teori og forskning kan du knytte dette til? Hvilke kunnskaper begrunner du handlingene og holdningene dine med? Hva er din forståelse av situasjonen? Hva er du fornøyd med? Hva kunne du evt. gjort annerledes eller i tillegg? Hva lærte du av dette? 36 18

19 Fortsettelse Hvilke holdninger lå til grunn for dine handlinger? Hva lærte du? Hvordan kan du videreutvikle din kompetanse? Hvordan kan du bruke det du har lært i denne situasjonen videre? I hvilke situasjoner tenker du at denne kunnskapen kan brukes? Hva i teorien du har lest kan det du har erfart i dag knyttes til? Hvilken forskning har relevans? Hvordan har du det nå? Hvordan skal vi arbeide videre sammen nå? 37 Og når læresituasjonen er analysearbeid Hva er din forståelse av begrunnelsen for denne analysen? Hvilklen rolle vil du selv ha nå? Hvilken rolle vil du jeg (veileder) skal ha? Hva skal jeg observere og hvorfor? Hva mener du er særlig viktig i analysen? Hva syns du at du mestret? Hva trenger du mer øvelse i? Hvordan kan du videreutvikle deg etter dette? 38 19

20 Forslag til spørsmål i sluttsamtalen (praksisperiodens slutt ) Hvordan har du hatt det her? Hva har du lært? Hvis du skal trekke frem tre ting du syns har vært bra, hva er det? Og, tre ting du gjerne ville hatt annerledes, hva er det? Hva syns du jeg /vi som veiledere kan gjøre annerledes? Hvordan kan du bruke det du har lært her videre? Hvordan videreutvikle deg etter dette? 39 Refleksjonsspørsmål Beskriv hva som har skjedd og hva du har gjort (Deskriptiv refleksjon) Hvordan kan du forstå dette? Hva fra teori og forskning kan dette ses i lys av?(dialogisk refleksjon) Hva kunne du gjort annerledes? Hva hadde skjedd da? Hva er fordeler og ulemper? Hva vil du gjøre neste gang? (Kritisk refleksjon) Hvilke etiske problemstillinger eller utfordringer ser du i dette? Hvordan vurderer du situasjonen etisk? Evt. modeller for etisk refleksjon, f. eks, 4 prinsippetikken (Etisk refleksjon) 40 20

21 Mulig for dere??? Velg det som passer! Velg elementer! Tenk nytt? Hovedpoeng: Relasjon, struktur (fisk),dialog og refleksjon!! 41 Veilederrollen Summen av forventningene som rettes mot oss i en gitt situasjon Mange roller samtidig hvilke har dere? Rollene påvirker hverandre 42 21

22 Takk for oppmerksomheten! 43 Litteratur Elcigil, A. og Sari, H.Y. (2008). Students opinions and expectations of effective nursing clinical mentors. Journal of Nursing Education, 47 (3), Haugan, G., Aigeltinger, E. og Sørlie, V. (2012). Relasjonen til veilederen betyr mye for sykepleiestudenter i sykehuspraksis. Sykepleien Forskning, 7(2) Holmsen, T.L. (2010). Hva påvirker sykepleiestudenters trygghet og læring i klinisk praksis? Vård i Norden, 30 (1), Hughes, A. og Fraser, D.M. (2011). There are guiding hands and there are controlling hands. Student midwives experience of mentorship in the UK. Midwifery, 27 (4), Kilcullen, N.M. (2007). Said Another Way. The impact of Mentorship on Clinical Learning. Nursing Forum, 42 (2), Levett Jones, T. m. fl. (2007). Belongingness: A montage of nursing students stories of their clinical placement experiences. Contemporary Nurse, 24 (2), Levett Jones, T. m. fl. (2009). Staff-student relationships and their impact on nursing students belongingsness and learning. Journal of Advanced Nursing, 65 (2), Løvlie Schibbye, A.L. (2002). En dialektisk relasjonsforståelse. Oslo: Universitesforlaget. Møreforskning og Høgskolen i Molde (2015). Kvalitet og kompetanse i praksisveiledning av studenter i helse- og sosialfag i spesialisthelsetjenesten. Møreforskning og Høgskolen i Molde. Rapport Tveiten, S. (2013) Veiledning, mer enn ord Bergen: Fagbokforlaget. Tveiten, S. (2006) The public health nurses client supervision. Doctoral thesis. Med.fakultet, Universitetet i Oslo

23 Off. publ. Meld St 13 ( ) Utdanning for velferd. Samspill i praksis NIFU Rapport 14/2013 Kvalitet i praksis NIFU Rapport 16/2014 Praksis i helse- og sosialfagutdanningene UHR (2013). Prosjektplan Praksisprosjektet Et nasjonalt utviklingsprosjekt. Praksisprosjektet juni UHR (2010). Fokus på praksisstudiene i helse- og sosialfagutdanningene: Rapport fra UHRs kartleggingsundersøkelse av ekster, veiledet praksis som en del av studieforløpet for 115 helse- og sosialfagligutdanninger. kortv.m.forside. UHR (2016). Kvalitet i praksisstudiene i helse- og sosialfaglig høyere utdanning: Praksisprosjektet Meld St 26 ( ). Fremtidens primærhelsetjeneste Samhandlingsreformen UHR (2017) Forslag til nasjonale retningslinjer for praksisveilederutdanning, høringsnotat 45 23