Kommuneproposisjonen og kommunereform

Transkript

1 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Kommuneproposisjonen og kommunereform KOMØKNETT Sør-Trøndelag Hotell Frøya, mai Frode Rabben og Stule Lund

2 2 Revidert nasjonalbudsjett 2014 Endret skatteanslag nedjustert med 0,5 mrd. kr i 2013 nedjustert med 0,7 mrd. kr i 2014 Lavere lønnskostnader lønnsveksten i 2014 nedjustert fra 3,5 til 3,3 pst. Veksten i samlede og frie inntekter nedjustert med 0,4 mrd. kroner Lavere befolkningsvekst Kommune må vurdere skatt og rammetilskudd i sine budsjett opp mot nye prognoser!

3 3

4 4 Skatteinngang januar-april 2014

5 5 Anslått pris- og lønnsvekst i kommunesektoren Stb2014 RNB2014 Deflator 3,1 3,0 Herav lønnsvekst 3,5 3,3 Lønn teller om lag 2/3 i deflator

6 6 Bosetting av flyktninger Refusjonsordning til barneverntiltak til enslige, mindreårige asylsøkere og flyktninger avvikles Refusjon til de som tapte på overgangen fra 100 til 80% refusjon i 2014 Tilskudd til utleieboliger økes med 100 mill. i RNB rom for ytterligere boliger

7 7 Kommuneopplegget 2015 Vekst i samlede inntekter i størrelsesorden 4½ til 5 mrd. kroner Vekst i frie inntekter mellom 4,2 og 4,5 mrd. kroner Demografi (2,7 mrd) Økte pensjonskostnader (0,5 mrd) Rom for effektivisering

8 8 Vekst i frie inntekter 2015 Mellom ¼ og ½ mrd. kroner til fylkeskommunene Mellom 3¾ og 4¼ mrd. kroner til kommunene 200 mill. kroner til rustiltak og psykisk helse (50/50) Fordelingsnøkkel: Midler til rustiltak fordeles etter sosialhjelpsnøkkelen Midler til psykisk helse fordeles etter helsenøkkelen 200 mill. kroner til helsestasjoner og skolehelsetjeneste Fordelingsnøkkel som i 2014: Antall innbyggere 0-19 år Minstenivå kr per kommune Tabell C

9 9 Innlemming i rammetilskuddet i 2015 Tilskudd til leirskole (45 mill. kr) til dekning av lønnsutgifter til lærere (KD) Tilskudd til gjeldsrådgivning (11 mill. kr) samarbeid mellom små kommuner (ASD)

10 10 Kommunal medfinansiering avvikles fra 2015 Tilbakeføring av midlene baseres på beste anslag på kommunenes faktiske utgifter til kommunal medfinansiering i 2015 Etablert praksis ved oppgaveendringer mellom forvaltningsnivåene Uttrekk fra kommunene etter delkostnadsnøkkelen for samhandlingsreformen Samhandlingsnøkkelen avvikles i 2015 Utskrivningsklare pasienter fordeles etter delkostnadsnøkkelen for pleie og omsorg

11 11 Veksttilskuddet Styrke økonomien i kommuner med store investeringsbehov som følge av sterk befolkningsvekst Telletidspunktet for befolkningstall videreføres Veksttilskuddet øker fra 61 mill. kr. i 2014 til 344 mill. kr. i 2015 Vekstgrense: 1,7 pst. (årlig gj.snitt, siste 3 år) Økt sats: kr per innbygger ut over vekstgrensen Skattegrense på 140% videreføres Økningen finansieres med et trekk i innbyggertilskuddet Anslag er basert på forutsetningene i kommuneproposisjonen (endelige tall i statsbudsjettet) Kommune Veksttilskudd 2014 (1 000 kr) Veksttilskudd 2015 (1 000 kr) Midtre Gauldal Melhus Skaun Malvik

12 12 Endring i folkemengde i 2011 Endring i folkemengde i 2012 Endring i folkemengde i 2013 Gj.snittlig endring Skaun 2,74 % 2,91 % 3,49 % 3,04 % Midtre Gauldal 2,29 % 1,84 % 1,52 % 1,88 % Malvik 0,85 % 2,35 % 2,19 % 1,79 % Melhus 2,42 % 1,86 % 1,05 % 1,78 % Frøya 0,99 % 3,14 % 0,91 % 1,68 % Trondheim 1,65 % 1,90 % 1,30 % 1,62 % Hitra 1,36 % 1,77 % 1,01 % 1,38 % Hele landet 1,33 % 1,61 % 1,14 % 1,36 % Sør-Trøndelag 1,32 % 1,31 % 1,14 % 1,26 % Bjugn 0,31 % 1,77 % 0,99 % 1,02 % Orkdal 0,56 % 0,79 % 0,95 % 0,77 % Oppdal 0,96 % 0,58 % 0,29 % 0,61 % Rissa 0,00 % 1,67 % -0,09 % 0,53 % Meldal 0,54 % 1,10 % -0,13 % 0,50 % Klæbu 0,61 % 0,15 % 0,52 % 0,43 % Selbu 1,15 % -0,30 % 0,00 % 0,28 % Ørland -0,27 % 0,70 % 0,17 % 0,20 % Åfjord 0,87 % -0,61 % 0,15 % 0,14 % Røros 0,41 % -0,27 % -0,11 % 0,01 % Agdenes -1,72 % -0,17 % 1,87 % -0,01 % Hemne -0,26 % 0,17 % -0,09 % -0,06 % Tydal 0,23 % -0,57 % -0,12 % -0,15 % Roan -0,70 % 0,91 % -1,00 % -0,27 % Holtålen -1,71 % 0,84 % -0,30 % -0,39 % Snillfjord -1,11 % 0,41 % -0,51 % -0,40 % Osen -0,49 % -0,98 % -1,29 % -0,92 % Rennebu -2,28 % -1,36 % 0,87 % -0,93 %

13 13 Distriktstilskudd Sør-Norge Ikke lenger differensiering mellom sone III og IV (endring i forskrift) Oppdatert distriktsindeks i 2013 Geografi Demografi Arbeidsmarked Levekår Endringer i distriktstilskudd Sør-Norge Differensieres ikke lenger mellom soner kun indeks Baseres på oppdatert distriktsindeks 2013 Økt sats for kommuner med indeks 0-35 (skjermer de med lav indeks) Redusert tilskudd Kommuner som før lå i sone IV Kommuner som får økt verdi på distriktsindeksen Økt tilskudd Kommuner i sone 1 og 2 (ikke mottatt tidligere) Kommuner som får redusert verdi på distriktsindeksen Redusert tilskudd fanges opp av inntektsgarantiordningen i inntektssystemet Sør-Trøndelag anslått reduksjon på 19 mill. kr (før INGAR)

14 14 Distriktstilskudd Sør-Norge - anslag Innbyggere per Soneinndeling, dagens Distriktsindeks, dagens Distriktsindeks, ny Distriktstilskudd Sør-Norge 2014 Omfordelinfordeling Om- Kommune (1000 kr) (1000 kr) (1000 kr) (kr per innb) (1000 kr) Hemne Hitra Frøya Ørland Rissa Bjugn Åfjord Oppdal Meldal Røros Midtre Gauldal Selbu Steinkjer Leksvik Verdal Inderøy Omfordeling inkl. INGAR Nytt distriktstilskudd Sør-Norge Hele landet *) Barnehage En endring og i samlet Barn tilskudd og foreldre vil ha Helse konsekvenser og omsorg for Miljø innbyggertilskuddet. og klima Landbruk, Dette mat er og ikke Kommunal tatt med styring i beregningen Plan og bygg av omfordelingsvirkning Samfunnssikkerhet

15 15 Distriktsindeksen

16 Endring i arbeidsgiveravgift fra Dagens regler for DAA revideres som følge av nye retningslinjer for regionalstøtte Egen proposisjon kommer før sommeren Kommune Ørland Agdenes Sone pr i dag Sone 1A (14,1 %) Sone 1A (14,1 %) Sone fra 1. juli (forslag) Sone 2 (10,6 %) Sone 2 (10,6 %) Skjønns tilskudd Justering varsles! Justering varsles! 7 kommuner har siden 2007 mottatt skjønnsmidler Bjugn Meldal Sone 1A (14,1 %) Sone 1A (14,1 %) Sone 3 (6,4 %) Sone 3 (6,4 %) Justering varsles! Justering varsles! Skjønnstilskuddet til 4 av disse kan bli justert for 2. halvår 2014 Rissa Midtre Gauldal Ingen endring Ingen endring Ingen endring Ingen endring Bjugn og Meldal foreslås plassert i lavere sone enn før 2007 (sone 3) Selbu Ingen endring Ingen endring

17 Skissert opplegg fra Nærings- og fiskeridepartementet Grønne konsesjoner Totalt 45 konsesjoner 15 konsesjoner er tildelt ut fra bud i markedet Av dette ble 8 konsesjoner tildelt Salmar De resterende 30 konsesjoner deles ut til fast pris Antatt totalt vederlag for alle 45 konsesjoner er 1,2 mrd. kr 40 prosent tildeles kommunen dvs. 480 mill. kr (forutsatt at alle konsesjoner tildeles) Antatt tildeling pr konsesjon 10,6 mill. kr 480 mill. kr /45 konsesjoner = 10,6 mill. kr pr konsesjon Tildeles den kommunen der den den ny konsesjon lokaliser

18 Pensjonskostnader 2015 Økonomiske beregningsforutsetninger for 2014 videreføres forholdstallet endres ikke i 2015! Implementering av pensjonsreformen (betydelig innsparing) Levealderjustering Ny (lavere) regulering av pensjoner under utbetaling Ny uføreordning Implementering av nye levealderstariffer (betydelig kostnadsøkning) Totalt sett en viss innsparing! Premieavviket for 2014 ventes å bli stort Amortiseringstiden reduseres fra 10 til 7 år Rundskrivet kommer i løpet av mai

19 Andre forhold Styrking av NAVs kontaktsentre bedre service i tilknytning til kommunal tjenester Øremerkede stillinger i kommunalt barnevern Finansieringsordningen i barnevernet Adopsjon Det generelle skattefritaket for kommuner og fylkeskommuner Opptrappingsplan for rusfeltet Forskrift om IKT-standarder i helse- og omsorgssektoren Stortingsmelding om primærhelsetjenesten i kommunene Endring i forurensningsloven Forbud mot fyring med fossil olje Proposisjon om forenklinger i plan- og bygningsloven Ny forskrift om startlån Ny boligsosial strategi Evaluering av individuell plan Prestenes boplikt Endring i forskrift om likeverdig behandling av tilskudd til ikke-kommunale barnehager Uttrekk ved endring i kontantstøtten og foreldrebetaling i barnehagene Lovproposisjon: Endring i sloven, privatskoleloven og folkehøyskoleloven Forskriftsendring om kompetansekrav for undervisningspersonell

20 20 Kommunenes skjønnsramme 2015 Basisrammen mill. kr, inkl. kompensasjon for økt sats DAA Skjønnsmidler til inntektssvake kommuner i Sør-Norge avvikles Legges inn i innbyggertilskuddet (4 mill. kr for Sør-Trøndelag i 2014) Kompensasjonen knyttet til omleggingen av DAA legges inn i basisrammen til det enkelte fylke 39,5 mill. kr for Sør-Trøndelag i 2014 Ingen endringer i skjønnsrammen for 2014, men Varsler trekk i skjønnstildelingen for noen av kommunene med endringer i DAA Kommunestruktutur Fra tildelingsbrevet til FM 2014: «Etter inndelingslova skal Fylkesmannen ta i mot søknader om støtte til utredning av kommunesammenslåinger. Fylkesmannen er ikke avskåret fra å gi støtte til slike prosjekter. I saker hvor Fylkesmannen ønsker å bidra med hele den statlige finansiering, skal departementet informeres. Departementet vil oppdatere og sende ut nye retningslinjer for bruk av skjønnsmidler i tråd med denne endringen.»

21 21 Minoritetsspråklige elever Store utgifter for kommunene Merkostnad knyttet til økt kompleksitet i tjenestetilbudet på grunn av høyt antall språk Volum ivaretas gjennom kriteriene i inntektssystemet Dagens modell Personer med morsmåls Antall språk Geografi Størrelse Ny og enklere modell Antall språk ekskl. vesteuropeiske språk -1 (forutsetter enkeltvedtak) Trondheim gis samme beløp som kommunen med høyeste utmåling Data per i det aktuelle skoleåret hentes fra GSI Overgangsordning Kommune Skjønn 2013 Ny modell Skjønn 2014 Språk Trondheim Hitra Frøya Rissa Bjugn Roan Oppdal Meldal Orkdal Midtre Gauldal Melhus Klæbu Malvik Sum

22 22 Inntektssystemet framover Kostnadsnøkkel mill. rus og psykisk helse: fordeles etter kostnadsnøkkel (sosialhjelp og helsenøkkelen) Kostnadsnøkkelen justeres for å ta hensyn til dette, og avviklingen av samhandlingsnøkkelen Endelig kostnadsnøkkel i statsbudsjettet 2015 Uendret skatteandel i 2015 (40 pst.) Vurdere ulike modeller for tilbakeføring av deler av selskapsskatten til kommunene fram mot Kommuneproposisjonen 2016 Kommuneproposisjonen 2017: Helhetlig gjennomgang Regionalpolitiske tilskudd Kostnadsnøklene i utgiftsutjevningen Skatteelementer

23 Ny kostnadsnøkkel for fylkeskommunene Reformbehov Nye kostnadsnøkler VGO Kollektivtransport (buss og bane, båt og ferge) Fylkesveier Tannhelsetjenesten Ny skatteutjevning 90 % kompensasjon for differansen mellom 120 % av landsgjennomsnittet og eget skattenivå (finansiert ved likt trekk per innbygger) Forslag: Symmetrisk skatteutjevning med utjevningsgrad på 87,5 % Endring i inntektssystemet = omfordeling Overgangsordning Kompensasjonsordning

24 24 Anslag på fordelingsvirkninger

25 Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V Bedre tjenester Mer makt og myndighet til større og sterkere kommuner Struktur og oppgaver

26 : Skole, skatt, sosialtrygdevesen, vei. Plan og bygg i byene : Niårig grunnskole, beredskap mot forurensing, bosetting av flyktninger, avfallshåndtering og avløp, kommuneleger, helsestasjon, somatiske sykehjem, psykisk utviklingshemmede, miljøvern, undervisning barn i institusjoner, vilt- og naturforvaltning, landbrukskontorene, lovfestet rett til 10-årig grunnskole, SFO, musikk- og kulturskoler, LAR, psykisk helse, fastlegeordning, forhandlingsansvar for lærere, klinisk veterinærvakt, lovfestet rett til barnehageplass, krisesentre, kvalifiseringsprogrammet, nasjonalparkstyrer, beredskapsansvar, samhandlingsreformen, folkehelseansvar. 26

27 27 Fremdriftsplan 27

28 28 Organisering og verktøy Regionale prosesser Fylkesmannen ansvarlig for igangsetting Tilskudd til en prosessveileder hos hvert fylkesmannsembete Ønske om samarbeid FM og KS regionalt Standardiserte faktaoppsett erstatter tradisjonelle utredninger Spørreundersøkelser

29 29 Økonomiske virkemidler i reformperioden Dagens virkemidler videreføres med en litt annen innretning enn i dag: Dekning av engangskostnader Reformstøtte Inndelingstilskudd I tillegg: helhetlig gjennomgang av inntektssystemet ses i sammenheng med reformen

30 30 Dekning av engangskostnader Standardisert modell uten søknad Differensiert på antall kommuner og antall innbyggere: Antall kommuner og innbyggere i sammenslåingen innbyggere innbyggere innbyggere Over innbyggere 2 kommuner 20 mill. 25 mill. 30 mill. 35 mill. 3 kommuner 30 mill. 35 mill. 40 mill. 45 mill. 4 kommuner 40 mill. 45 mill. 50 mill. 55 mill. 5 eller flere komm. 50 mill. 55 mill. 60 mill. 65 mill.

31 31 Reformstøtte Tidligere: støtte til infrastrukturtiltak Nå: reformstøtte, benyttes fritt Standardisert modell, ingen søknad Kommuner med mer enn innbyggere Utbetales på tidspunktet for sammenslåingen Antall innbyggere i sammenslåingen Reformstøtte innbyggere innbyggere 5 mill innbyggere 20 mill innbyggere 25 mill. Over innbyggere 30 mill.

32 32 Inndelingstilskuddet Videreføres som i dag i reformperioden (nasjonale vedtak før ) Kompensasjon for bortfall av: Basistilskudd (12,3 mill. i 2014) Netto nedgang regionalpolitiske tilskudd Beholder tilskuddet i 15 år + nedtrapping over 5 år Etter reformperioden: Ordningen strammes inn, omfang og innretning vurderes

33 33 Eksempel Komm. A: innb. Komm. B: innb., småkommunetilskudd Ny kommune: innb, ikke distriktstilskudd Inndelingstilskudd: Basistilskudd: 12,3 mill. Småkommunetilskudd: 5,3 mill. = 17,6 mill. x 15 år (+nedtrapping 5 år) Engangskostnader: 20 mill. kr Reformstøtte: 20 mill. kr

34 34 Lånegodkjenning for alle Forslag om godkjenning av alle lånevedtak i perioden sendt på høring med frist i slutten av juni vurderingskriterium er strategiske tilpasninger, ikke økonomi Formål er å unngå konflikter mellom sammenslåingskandidater ROBEK fortsetter som før dvs. for disse skal både økonomi og tilpasninger vurderes

35 Mer informasjon:

36 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesbildet KOMØKNETT Sør-Trøndelag Hotell Frøya, mai Frode Rabben og Stule Lund

37 Befolkningsutvikling innbyggere Ca 60% i Trondheim, 0,28% i Tydal innbyggere i gjennomsnitt (ekskl. Trondheim) 4 kommuner med < innbyggere Befolkningsvekst på 1,14% 15 kommuner med vekst, 9 med nedgang (de minste mest nedgang) Høyere fødselsoverskudd enn landet Lavere innvandring enn landet Høyere andel år og lavere andel år enn landet Høyere andel yngre i Trondheimsområdet

38 38 Befolkningsutvikling 2013

39 39 Befolkningsutvikling 1. kvartal 2014

40 40 Vekst 1. kvartal 2014 vs. 1 kvartal 2013 Fødde Døde Fødselsoverskudd Innvandring Utvandring Innflytting, innalandsk Utflytting, innalandsk Netto innflytting, inkl. inn- og utvandring Folkevekst Sør-Trøndelag Trondheim Hemne Snillfjord Hitra Frøya Ørland Agdenes Rissa Bjugn Åfjord Roan Osen Oppdal Rennebu Meldal Orkdal Røros Holtålen Midtre Gauldal Melhus Skaun Klæbu Malvik Selbu Tydal Hele landet

41 41 Alderssammensatt befolkningsutvikling

42 42 Befolkningssammensetning

43 Kommunal økonomi 2013 Sammenlignet med landet Noe høyere driftsresultat Noe høyere regnskapsresultat Samme gjeldsnivå Noe bedre likviditet Noe høyere bufre Kommuner i økonomisk ubalanse Holtålen og Roan (ROBEK) Bjugn og Røros (ROBEK fra august) 2-3 med svake resultat de siste årene Forhold som har påvirket resultatet God skatteinngang Driftsutgiftene økt raskere enn inntektene Lav rente og god finansavkastning Endring momskompensasjon Pensjonskostnader Endring i demografi Utbytte fra energiverk

44 44 Netto driftsresultat siste 5 år Anbefalt minimum over tid 3,0 % Siste 5 år Landet uten Oslo Sør-Trøndelag uten Trondheim Trondheim - 14 kommuner over 3,0 % - 4 kommuner under 0! Siste 10 år Landet uten Oslo Sør-Trøndelag uten Trondheim Trondheim - 12 kommuner over 3,0 % - 1 kommuner under 0! 2,6 % 3,4 % 4,7 % 2,6 % 3,1 % 3,7 %

45 45 Netto driftsresultat siste 10 år

46 46 Regnskapsresultat

47 47 Regnskapsresultat Sør-Trøndelag uten Trondheim 2013

48 Inntrykk fra budsjett og økonomiplanene for Budsjettarbeid for 2014 har vært mer krevende enn tidligere år Hele 40 % av kommunene har vedtatt budsjett med negativt netto driftsresultat Utgiftsvekst høyere enn inntektsvekst Betydelig økning i pensjonskostnadene Noe høyere skatteanslag enn de siste prognoser (enkelte kommuner) Økte inntekter fra eiendomsskatt Usikre inntekter fra utbytte Trønderenergi ulik justering Salg av kraftaksjer vanskelig Rådmennene påpeker Økte pensjonskostnader Høyt investeringsnivå Stor vedlikeholdsetterslep Investeringer Trenden med økte låneopptak fortsetter Økning i rente og avdragsutgiftene Flere handler ut fra endring i demografi Fortsatt store investeringer innenfor skole, barnehage, sykehjemsplasser og omsorgsboliger

49 49 Utvikling eiendomsskatt - budsjett 2014 Sterk økning i eiendomsskatt de siste år Økning på 152 mill kr / + 27 % 4 kommuner uten inntekter fra eiendomsskatt (Osen planlegger å innføre eiendomsskatt fra 2016) 7 kommuner har eiendomsskatt på både næring og bolig/hytter (hele kommunen). Malvik og Skaun kommune innfører eiendomsskatt også på bolig i 2014

50 Planlagte investeringsprosjekter og lånegjeld Finansieringsbehov 2014: 5,486 mrd. kr ( økning 5,6 %) 2013: 5,192 mrd. kr 2012: 4,114 mrd. kr 2011: 3,292 mrd. kr 2013 Lånebehov er oppgitt til 2014: 3,401 mrd. kr ( økning 6 %) 2013: 3,207 mrd. kr 2012: 2,990 mrd. kr 2011: 2,242 mrd. kr Renteutgifter budsjetterte økt med 6,2 % i 2014

51 Andre forhold ISORD Regnskapsvedtak (ROBEK) Budsjettskjema og økonomiske oversikter Økonomiplan