Kommuneplan Kongsvinger kommune. Notat. Tema: Strategi for utvikling av Kongsvinger som by

Transkript

1 Kommuneplan Kongsvinger kommune Notat Tema: Strategi for utvikling av Kongsvinger som by Arkitekt Peter Butenschøn 19. mai 2009

2 2

3 1. En strategi for utvikling av Kongsvinger som by Folk etterspør i dag mer urbane kvaliteter i byene de bor i. Det er konkurranse mellom byer om å tilby de beste livsvilkårene, for bolig og fritid, arbeid og handel, oppvekst og skole, helse og kultur. Kongsvinger kommunene må ha en målrettet strategi for å forbedre byens tilbud og miljø som forutsetning for en vekstkraftig og bærekraftig økonomi. Satsing på utviklingen av kommunens sentrale områder får særlig betydning i kommende kommuneplanperiode. Som forutsetning for en mer målrettet satsing vil det gis tydelige rammer for hva som er sentrum og hvordan sentrum best utvikles. I sentrum må det utvikles en tettere og bedre bygningsmessig struktur som ramme om et bymessig liv, med attraktive møteplasser i offentlige rom som torg, parker og gater. Det satses på å utvikle Rådhuskvartalet til kjernen i en slik satsing. Et forbedret veinett inn mot sentrum gjør det mulig å skjerme bymiljøet mot ulemper ved trafikken, samtidig som det legges til rette for bruk av bil. Det forutsettes at ekspansjon og forbedring av detaljhandel foregår i sentrum. Byens historiske forutsetninger Festningen og Glomma vil gis en klarere rolle i utviklingen som byens særlige fortrinn. Festningen og Øvrebyen knyttes både visuelt og funksjonelt sterkere til sentrum, og Glommas bredder trekkes inn som en mer aktiv del av bylivet. En offensiv og målrettet strategi for byen kan bare lykkes dersom mange krefter drar i samme retning. Kommunen inviterer til et samspill med innbyggerne, med organisasjoner og næringsliv, om å få til et framtidsrettet løft for byen. 3

4 Figur 1: Koblingen mellom Festningen/Øvrebyen og sentrum 4

5 2. Sentrums rolle Sentrum Nord gis en tydeligere rolle som byens funksjonelle sentrum og viktigste fellesarena, med lokalisering av felles institusjoner og en målrettet satsing på bymiljøkvalitet. Sentrum Syd blir kommunikasjonsknutepunkt og bydelssenter. Gjemselund og Langeland ligger utenfor sentrum, og utvikles videre til idrett og boliger, arealkrevende servicevirksomhet, spesialhandel og arbeidsplasser. Byer bør ha et lett identifiserbart sentrum, der viktige fellesfunksjoner som rådhus, kulturhus og hotell er lokalisert sammen med de viktigste byrommene. I sentrum ligger den viktigste detaljhandelen, og her gis det rom for samlende politiske, sosiale og kulturelle aktiviteter. Det svekker Kongsvinger som by at sentrum er delt på to sider av elva, noe som gjør det vanskelig å utvikle nødvendig bymessig kvalitet. Kongsvinger vil nå tydeliggjør og videreutvikler sentrums rolle til fordel alle kommunens innbyggere så vel som tilreisende. For Kongsvingers rolle som senter for hele Glåmdalsregionen og som attraktiv by i Østlandsregionen er slike kvaliteter viktig. Sentrum Nord utvikles til å fungere bedre som kommunens sentrum og byens samlende sted. Kjernen i dette området ligger mellom Rådhusplassen og Byparken, mellom Kongssenteret og det nye biblioteket/skolen. Et nytt regionalt kulturhus/rådhus/hotell-prosjekt i Rådhuskvartalet vil understreke denne sentraliteten. Rådhusplassen og Storgata oppgraderes, tilknytningen til nytt bibliotek tydeliggjøres, og Kongssenteret og Haugekvartalet utvikles som tyngdepunkt i handelssentrum. Figur 2: Sentrum nord i landskapet Sentrum Syd bør utvikles til en mer velfungerende skysstasjon og kommunikasjons-knutepunkt, der bil, buss og jernbane knyttes sammen og det gis gode muligheter for pendlerparkering. Sentrum Syd vil samtidig være et handels- og servicesentrum og viktig lokalisering av arbeidsplasser, men ikke lenger definert som del av sentrumskjernen. 5

6 Langeland og Gjemselund ligger utenfor sentrum, og utvikles videre med industri- og servicevirksomhet, bl.a byggevarehus, bilverksteder og annen virksomhet med plasskrevende varer. 3. Vei og trafikk Riksveigjennomkjøring og tilkjøring til byen vil med utbygging av ny Rv2 skje vestfra inn langs Glommas sørside, med tilknytning til byen gjennom kollektivknutepunktet i Syd og over Gjemselund bru. Sentrum betjenes ved kjøring inn mot men ikke gjennom kjernen, med parkeringsanlegg lagt i ring rundt kjernen. Det etableres et bedre tilbud av miljøbusser i skyttel over Kongsvinger Bru gjennom sentrum mellom stasjonen og festningen. Figur 3: Gjemselund bru - hovedinnfarten til nordsiden Trafikk inn til sentrumskjernen kanaliseres fra ny Rv2 over Gjemselund bru. Kontakt nordover på Rv20 følger Glommas sør- og øst-side. Trafikk inn mot byen på eksisterende Rv2 gjennom Langeland som skal nordover på Rv20 ledes Øvre Langelandsvei. Eidemsgate opparbeides som bygate med trafikkdempende tiltak for å gi forbindelse fra Gjemselund bru til Øvrebyen og Festningen. 6

7 Figur 4: Nye Eidemsgate/Tommelstadgate.. Figur 5: Brugata. 7

8 Sentrumskjernen må opprettholde god tilgjengelighet med bil. Det utvikles et system med kjøring inn mot sentrum, men ikke gjennom. Det innebærer at Storgata mellom Kongsvinger Bru og Markensplassen, og Brugata inn mot Storgata stenges for gjennomkjøring for vanlig biltrafikk. Det satses på god parkeringsdekning i en ring rundt sentrum, i størst mulig grad under bakken og i P-hus. I et miljøperspektiv blir det viktig å supplere økt biltilgjengeligheten som følger av en utbygd Rv2 med bedret kollektivtransport, bedre forhold for gående og gjennomføring av hovedplan for sykkel. Kongsvinger Bru får redusert kapasitet for biltrafikk, men blir en viktig åre for kollektivtrafikk, syklende og gående. Stasjonsområdet utvikles til en fullverdig skysstasjon med godt parkeringstilbud. Det etableres en kollektivtjeneste med buss med hyppige avganger mellom Skysstasjonen og Festningen, over Kongsvinger bru og Storgata. 3. Boliger Det foretas en gradvis urbanisering og fortetting av boligtilbudene inn mot sentrum og bydelssentrene, med et variert tilbud av leilighetstyper og størrelser. Gjemselund utvikles til et konsentrert boligområde. Det forutsettes opprettholdt et bredt tilbud av spredt boligbebyggelse utenfor sentrene. Figur 6: Fremtidige byboliger ved Gjemselund. Det varierte boligtilbudet i kommunen opprettholdes. Det legges særlig vekt på å utvikle et bredere boligtilbud i og nær sentrumsområdene, med høyere tetthet og en mer urban boform. Dette innebærer utvikling av flere kvartaler med blandet bebyggelse, der leiligheter kan legges i etasjer over 8

9 forretning/kontor. Det er viktig at også slike boligløsninger tilgodeser gode utearealer for barn og unge. Ut mot Glomma på begge sider kan det bygges flere boliger, evt. i kombinasjon med andre formål. Slike boliger bør legges direkte på bakkenivå der tomter vender ut mot elvebredden. En sentrumsnær lokalisering kan være godt egnet for trygdeboliger. Gjemselund-området utbygges i hovedsak som et boligområde, der ikke minst det nære forholdet til sykehuset tillegges vekt. Det bør utvikles en plan med tettere boligbebyggelse for Midtbyen-kvartalene Kongssentret øst og deler av Markensplassen. Øvrebyen gir også rom for en viss fortetting med flere boliger. 4. Handel En videre utbygging av detaljhandelen konsentreres i planperioden i hovedsak til sentrum, gjennom en videre utvikling av sentralt beliggende kjøpesentre og et bredt handelstilbud på gateplan. Det unngås å etablere ny arealkrevende detaljhandel utenfor sentrum. Det er viktig for bymiljøets attraktivitet at detaljhandelen konsentreres til det som er avsatt til sentrumsformål, til butikksentre beliggende ut mot gater og i bygninger med aktive gatefasader. Foreliggende planer for utbygging i Kongssentret, Haugekvartalet og Markensplassen, sammen med fortsatte utbyggingsmuligheter i Sentrum Syd, gir tilstrekkelig ekspansjon for handelen i overskuelig framtid. Det er viktig at flest mulig forretninger vender ut mot gatene; avblendete vegger for butikker som vender inn i kvartalet må unngås. Første etasje i Storgata mellom Kongsvinger Bru og Markensplassen bør innredes for detaljhandel og annen publikumsrettet aktivitet. Det legges ikke til rette for ny etablering av større enheter bilbasert detaljhandel i Langeland, Gjemselund eller andre områder utenfor Sentrum og Sentrum Syd. 5. Festningen og Øvrebyen Festningen må trekkes sterkere inn i planene for byens framtid. Festningens historiefortellende verdi og publikumstilbud og Øvrebyens miljøkvaliteter knyttes klarere til byens sentrum gjennom fysiske tiltak, samtidig som det gjennomføres en samordning av servicetiltak og profilerende tiltak overfor byens befolkning og tilreisende. Øvrebyen styrkes som sentrumsnært boligområde og spesiell miljøbydel, med forbedret tilbud for tilreisende. 9

10 Figur 7: Storgata opp mot Festningen. Gjennom et samarbeid mellom kommunen, festningen og Øvrebyen vel utvikles et prosjekt som kan tydeliggjøre den fysiske forbindelsen mellom sentrum og festningen. Et slikt prosjekt bør omfatte bygningsstruktur og fasader, farger, lyssetting, spesielt gatedekke, beplantning, skilting og informasjonstavler, evt. andre historiske markører. Festningens planer om utvikling av hotell, kurs/konferansesenter, serveringstilbud og historisk informasjon samordnes med kommunens og næringslivets utviklingsplaner for byens tilbud. Det lages en forvaltningsplan og en strategi Øvrebyens muligheter som et attraktivt bymiljø både for beboere og besøkende er i dag ikke godt nok utnyttet. Det lages en forvaltningsplan og en strategi som viser muligheter for utvikling av boliger, handelsvirksomhet og servering innenfor områdets strenge bevaringskriterier. Det ses spesielt på aktiviteter som vender ut mot hovedferdselsårene mellom festningen og sentrum. Det bør utarbeides vegetasjonsplan og fargeplan for Øvrebyen, i tillegg til en plan for lyssetting og skilting. 6. Glomma og friområder Elveløpet tydeliggjøres og åpnes i større grad opp for bruk på begge sider, med opparbeidelse av gangveier og plassering av servicetiltak. Gamle Kongsvinger Bru forbedres for gang-, sykkel- og kollektivtrafikk, og det 10

11 ryddes opp i og vurderes framtidig bebyggelse ut mot elva mellom brua og stasjonen. Figur 8: Strandpromenaden ved Kongssenteret. Elvepromenaden på nordsiden må bygges ferdig fra Kongsvinger Gjestegård mot Tråstad og videre til Sæther. Det undersøkes om det er mulig å innpasse noen attraksjoner langs promenaden, for eksempel uteservering og kunstneriske installasjoner. Det blir viktig å aktivisere kontakten opp til den nye parkaksen ved skolen, biblioteket, Scene U og opp mot Byparken og Svømmehallen. All bebyggelse som vender ut mot elva skal ha en tilgjengelig fasade mot elva, og ikke avblendet vegg. Det tillates ikke parkeringsetasjer eller parkeringsarealer ut mot elva. Det utarbeides en plan for Tråstad-området, der det i første rekke prioriteres bruk for idretts/rekreasjonsformål, friområde og skole. Det blir en viktig utfordring å bearbeide området mellom vei og elv på sørsiden langs Jernbanegata mellom brua og stasjonen. Fjernvirkningen av Festningen og Øvrebyen fra RV2 og jernbanen må tas vare på. Kvartalene på nordsiden, på begge sider av brukarene på gammel bru, får en særlig 11

12 betydning som inngangsmarkering for sentrum, og bør gis en tydelig og kraftig kvartalsbebyggelse. 7. Bygningsstruktur og kvalitet Gateløp og kvartalstruktur i sentrum tydeliggjøres gjennom tilføring av ny bebyggelse og ombygging som respekterer byens målestokk. Det må gis tydelige signaler om sentrums betydning ved at det satses på høyere arkitektoniske ambisjoner i sentrumsbebyggelsen. Det gjennomføres en fargeanalyse og innføres en fargeplan for sentrum. Figur 9: Illustrativ skisse over forsterket kvartalstruktur i sentrum nord. Ved utvikling av nye bygningsprosjekter i sentrum legges det sterkere vekt på at det skal dannes sluttede kvartaler med aktive fasader vendt mot gater. I ordinære kvartalsprosjekter bør den dominerende høyden i byen overholdes, 3-4 etasjer i sentrum. Kvartalene bør deles inn i synlige bygningsenheter, med fasadelengder som forholder seg til byens tradisjonelle målestokk og ikke fremstå som store bygningskaker. Det er viktig at planleggingen av ny bebyggelse skiller tydelig mellom fellesprosjekter/signalbygg og ordinær bybebyggelse. Ny bebyggelse i Rådhuskvartalet skal kunne markere sin betydning i bybildet ved å overskride den målstokk og formbruk som ellers er vanlig. Ved utbygging av Haugekvartalet, Markensplassen og Kongssentret må bygningsstrukturen forholde seg aktivt med fasader og aktiviteter orientert til tilliggende gater. Ved utarbeidelse av fargeanalyse og fargeplan for sentrum vil det oppstå muligheter for å gi en visuell helhet i et bybilde preget av en variert bygningspraksis. Det bør opprettets et konsultativt arkitekturråd for kommunen, og den kommunale administrasjonen må sikres tilgjengelig arkitekturkompetanse. 12

13 8. Byrom Satsingen på ny parkakse mellom rådhus og skole videreføres i en koordinert satsing på sentrums viktigste byrom Rådhusplassen, Storgata/Rådhusgata/Brugata, Byparken og Kongsvinger Bru. Dette byrommet frigjøres for gjennomkjørende trafikk og parkering, og gis ny og forbedret utforming i dekker, belysning, beplantning og utstyr. Bebyggelse som grenser til dette byrommet utvikles med attraktive og tilgjengelige funksjoner på gateplan. Det må bli mer attraktivt å oppholde seg i bykjernens fellesrom. Gjennomføring av en betydelig funksjonsendring og oppgradering av det sentrale byrommet i og rundt Storgata vil få stor betydning for kommuneplanens ambisjon om bedret urban kvalitet i byen, og kan bli retningsgivende for framtidig satsing på kvalitet i hele byområdet. En slik oppgradering må også omfatte Rådhusplassen og plassen rundt Telegrafen, og gi føringer for Haugekvartalets utbygging. Trtafikkavviklingen tilpasses disse ambisjonene om et forbedret fysisk miljø i sentrumskjernen. Planen for disse gaterommene må inkludere føringer for belysning, benker, beplantning, skilting og informasjon, m.v. Dette innebærer en detaljert oppfølging av Formingsveileder for gater og plasser. Figur 10: Storgata med regionalt kulturhus/hotell/rådhus Fasadene som vender ut mot disse byrommene bør aktiviseres med forretninger og serveringssteder, og det bør inngås et samarbeid med eiere om et målrettet program for å få til ønskede endringer i bruk og fasadebehandling. Tilknytningen mellom Rådhusplassen/Storgata/Byparken og den nye parkaksen nord-syd mellom Rådhuskvartalet og skolen blir viktig. 13

14 9. Forvaltning, drift og vedlikehold Det delegeres oppgaver og tilføres ressurser til drift og vedlikehold av bymiljøet til et styrket samarbeid mellom kommunen og Byen Vår, der også Kongsvinger Festning og Øvrebyen Vel trekkes inn. Det etableres et samarbeidsorgan mellom kommunen og næringslivet/grunneiere. Dette organet kan få som en særlig oppgave å utvikle samarbeid om utvikling og vedlikehold av sentrumsområdene. Viktige organer som Statens Veivesen, Jernbaneverket og Rom Eiendom trekkes inn i samarbeidet. Det bør lages en rammeavtale med Byen vår om presiserte forvaltnings-, drifts- og informasjonsoppgaver for sentrums utemiljø, inklusive tiltak rettet mot reiselivet. Samarbeidet med Festningen/Nasjonale Festningsverk og Øvrebyen Vel regulariseres. 10. Kultur og identitet Byens identitet og særpreg tydeliggjøres. Fortellingene om Kongsvinger formidles med større kraft overfor byens og utenbys befolkning. Nytt regionalt kulturhus i sentrum blir kjernen i en målrettet satsing på kulturtiltak og på samspillet mellom kreativ virksomhet og næringsliv. Kongsvinger by har betydelige kvaliteter som først og fremst liger i den overordnete situasjonen, og disse kvalitetene må nå rendyrkes, tydeliggjøres og kommuniseres. Forholdet til festningen og elva, den store landskapsformen og forholdet til flatbygder, skogkanten og de karakteristiske åsene rundt byen former bildet av byen i landskapet. Innenfor en slik helhet fremtrer byen med karakter av kvartaler og hus, takformer, materialbruk og farger. Det er viktig å ivareta og tydeliggjøre akser og siktlinjer som kommuniserer denne karakteren, samtidig som nye inngrep og ny bebyggelse bygger opp under karakteren og ikke svekker den, og overholder den etablerte målestokken for bygninger. Gjennom bygging av regionalt kulturhus vil det gis en vesentlig impuls til byens kulturliv som, i samspill med bibliotek og skole, Scene U og andre tjenester og tilbud setter byen i stand til å fylle et oppgradert bymiljø med et aktivt og attraktivt liv. 14