Skolen i byen byen i skolen i Kongsvinger sentrum. Kandidat til Bymiljøprisen Forslagstiller: Kongsvinger kommune
|
|
- Lennart Holter
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Skolen i byen byen i skolen i Kongsvinger sentrum. Kandidat til Bymiljøprisen Forslagstiller: Kongsvinger kommune
2 Bymiljøprisen 2009 Det siste halve året har Kongsvinger hatt mye å feire. I november åpnet nye Sentrum videregående skole. I januar kunne vi klippe snora for Kongsvingers nye storstue et flunkende nytt bibliotek. I mars var det åpningskonsert på Scene U kommunens nye arena for barn og unge. Og nå venter vi bare på at sommeren skal sette sitt preg på vår nye park som er blitt et viktig offentlig uterom. Kongsvinger kommune ønsker å fremme Byen i skolen og skolen i byen som kandidat til bymiljøprisen Prosjektet er en viktig motor for utvikling av Kongsvinger sentrum. Samtidig er prosjektet et godt eksempel der man har klart å ta vare på viktige kulturhistoriske elementer i utvikling av fremtidsrettede løsninger. Prosjektet skaper en ny helhet i Kongsvinger. Det inneholder en park som visuelt strekker seg fra Kongsvinger festning til Glomma. Midt i denne aksen ligger det nye folke- og skolebiblioteket og markerer seg på dag- og kveldstid. Sentrum videregående skole ligger som en forlengelse av biblioteket og strekker seg bak den ærverdige gamle Sentralskolen som ligger i forlengelse av Rådhusplassen. Slik ivaretar prosjektet gamle tradisjoner, samtidig som lokalene er topp moderne. Byen i skolen og skolen i byen er resultat av et samarbeidsprosjekt mellom Hedmark fylkeskommune og Kongsvinger kommune. For Kongsvinger kommune har det vært viktig at etablering av en ny videregående skole skulle skje i dette sentrale kvartalet som et ledd i vitaliseringen av sentrumskjernen. Scaterne er her både sent og tidlig. Elever til og fra skolen skaper mer liv i området. Biblioteket har i løpet av sine første tre måneder et gjennomsnittlig besøkstall på Tilsvarende tall i fjor var På Scene-U er programmet tett hele ettermiddagen med teater og musikk. Strandpromenaden er flittig i bruk. Vi ser også at prosjektet har ringvirkninger på sentrum for øvrig. Mange private prosjekter er under planlegging og prosjektering, prosjekter som vil være viktig for å skape attraktivitet og byliv i Kongsvinger. Dette er viktige synergier av at det offentlige har vist en offensiv satsing gjennom samarbeidsprosjektet. Det viktigste prosjektet er prosjektering av et nytt regionalt kulturhus i kombinasjon med hotell og rådhus. Sammen med bibliotek, skole og en fornyet Rådhusplass vil dette forsterke kjernepunktet i byens sentrum. Byen i skolen og skolen i byen har klart å skape noe fremtidsrettet samtidig som de har ivaretatt mye av vår kulturarv og identitet. Men, det viktigste er at det har gitt grobunn for en positiv sentrumsutvikling. Kongsvinger, 22. april 2009 Biblioteket og skolen har en unik beliggenhet midt i Kongsvinger sentrum med Glomma som nærmeste nabo. Med bibliotek, skole, scene U, svømmehall og rådhusplass vendt inn mot parkområdet/skoleområdet, ligger alt til rette for at dette blir en naturlig møteplass hvor det vil myldre av liv både sent og tidlig. Og, vi ser allerede resultater. Arve Bones ordfører
3 Kongsvingers byutvikling Kongsvinger er Hedmarks nest eldste by og regionsenter i SørHedmark. Byen oppsto som et handelssted i forbindelse med bygging av Kongsvinger Festning på 1600-tallet. Festningsanlegget sto ferdig i Bebyggelsen som vokste frem nedenfor festningsvollene er Kongsvinger bys opprinnelse. Etter at handelsstedet ble gitt kjøpstadsrettigheter i 1854, utviklet byen seg videre. Det velholdte festningsanlegget er i dag byens dominerende landemerke. Bydelen Øvrebyen som ligger opp under festningen ble vernet i Etablering av jernbanen og stasjonen i 1862 førte til at det etter hvert utviklet seg en selvstendig bydel rundt stasjonen på sørsiden av Glomma. Bydelen ble innlemmet i Kongsvinger i Med den gamle byen opp under festningen og stasjonsbyen på sørsiden ble byen todelt med et stort og grønt skogparti i midten. På 1920-tallet forsøkte man å knytte de to bydelene sammen ved å utarbeidet en helhetlig reguleringsplan der Midtbyen ble etablert. Rådhuset, Sentralskolen og Rådhusteatret ble etablert som en del av en strategisk satsing for å styrke sentrumsområdet på nordsiden av Glomma. På tallet opplevde Kongsvinger en rivende utvikling gjennom etablering av SIVA, og en rekke bedrifter slo seg ned i byen. Kongsvinger fikk 4000 nye arbeidsplasser i løpet av få år, og folketallet økte fra rundt til Boligfelt, skoler,veiutbygging og annen velferdsutvikling fulgte med. Kongsvinger festning En todelt by Fra 80-tallet og fram mot i dag har folketallet imidlertid vært status quo, tross for nærhet til Oslo og Gardermoen. Kommuneplan har derfor hovedfokus på strategier og tiltak som kreves for att Kongsvinger skal kunne ta del i Osloområdets vekst. Det er tverrpolitisk enighet om at satsing på byutvikling er en av de tre viktigste fokusområdene for å lykkes med dette. Gjennom kommuneplanen er det definert en målrettet strategi som skal styrke småbyen både funksjonelt, fysisk og estetisk. Målet er at byen skal framstå som fysisk attraktiv og stimulere til byliv. Samarbeidsprosjektet mellom Hedmark fylkeskommune og Kongsvinger kommune om bygging av ny videregående skole, bibliotek og park er en viktig start på denne satsingen. Reguleringsplanen fra 1922 Sentralskolen fra 1925
4 Samarbeidsprosjektet Ny sentrum videregående skole, bibliotek og park Ortofoto av området for byutviklingskonkurransen I samarbeidsprosjektet har kommunen hele tiden vært opptatt av at skolen skulle lokaliseres i sentrum, og at den skulle sees i sammenheng med et nytt folkebibliotek og opparbeidelse av ny park som et ledd i en vitalisering av sentrum. Kommunen gikk derfor i 2001 inn i et forpliktende samarbeid der kommunen stilte den gamle Sentralskolen med tomtearealer til disposisjon for at skolen skulle lokaliseres i sentrum nord. Som grunnlag for reguleringsplanarbeidet arrangerte Kongsvinger kommune en arkitektkonkurranse for hele det 125 mål store arealet der fokus var å komme fram til en løsning som ga fornuftig arealbruk og et attraktivt og godt byområde. Det ble fra kommunens side lagt stor vekt på samspillet mellom bygg og uteområder, elv og land samt bygningsmassens tetthet og høyde. I konkurranseprogrammet ble det gitt klare føringer for forholdet til den gamle verneverdige skolen fra 1925, forholdet til siktlinjen opp mot Festningen/ Øvrebyen, Mølleruinene og Glomma. Vinnerutkastet Kontakt I etterkant ble det gjennomført enda en arkitektkonkurranse for byggeriet skole /bibliotek og park. Også her var det klare føringer for forholdet til de viktige kulturhistoriske og identitetskapende elementene i området, og det ble lagt stor vekt på synergien mellom utbyggingsprosjektet og resten av sentrumsområdet. Kommunen har i hele prosessen vært opptatt av å sikre universell løsninger både for bygg og uteområder. Kongsvinger kommune har i denne perioden vært pilotkommune for universell utforming i regi av Miljøverndepartementet, og dette samarbeidsprosjektet har vært vårt pilotprosjekt. Dette har resultert i mange gode universelle løsninger for både bygg og utområder, og mye læring hos alle involverte. Vinnerutkastet Flyt
5 Kulturminnenes betydning i prosjektet Kongsvinger sentralskole Sentralskolen fra 1925 er et av de få monumentale bygg i Kongsvinger sentrum. Kommunen har derfor vært opptatt av at sentralskolens monumentale arkitektur skulle respekteres. Bygget er oppført i nyklassistisk stil, med tre fløyer. En hovedfløy og to sidefløyer danner et atrium ut mot Rådhusplassen og starter en akse ned mot Midtbyen og sykehuset. Bygget et tegnet av arkitekt Henrik Kloumann( ). Bygget utgjør et viktig fondmotiv i det store, offentlige rommet som strekker seg fra Storgata i vest til Sentralskolen i øst. Den gamle sentralskolen Glomma Glomma er et sentralt element i Kongsvinger, og kommunen har vært opptatt av at Glommas elvebredd må utnyttes i mye større grad enn tidligere. Vannet som ressurs bør utnyttes, både som ledd i en helhetlig og fremtidsrettet byutvikling og til glede for allmennheten generelt. Det har vært et mål å innlemme elven mer i Mølleparken. Kommunen har også hatt fokus på at det må tilrettelegges for tilgjengelighet til elva samt andre elementer som kan vitalisere elvebredden. Mølleruinene Mølleruinene som ligger ute i Glomma viser noe av den gamle identiteten i Kongsvinger. Mølletomta er en av de eldste industritomtene i sentrum nord. Vinger mølle og sagbruk ble bygd i 1882, og den gamle bygningen som sto på Mølleruinene brant ned i I dag er Mølleruinene i ferd med å forfalle. Fysisk utforming av Mølleruinene er en utfordring. Målet er både å bevare og gjenoppbygge ruinene, slik at det blir opprettet en gammel/ny gjenkjennelse i Kongsvinger. Mølleruinene Kongsvinger festning og Øvrebyen I tillegg til Glomma er Kongsvinger festning og den gamle bydelen Øvrebyen to viktig identitetsskapende elementer for Kongsvinger. Det har vært et ønske i prosjektet å etablere et gjennomgående parkbelte fra Byparken til Mølleparken med en siktlinje fra Mølleruinene til festningen. Siktlinjen mellom Glomma og festningen
6 Byen i skolen skolen i byen Prosjektet har til sammen kostet 400 millioner kroner, fordelt med 300 millioner på Hedmark fylkeskommue og 100 millioner på Kongsvinger kommune. Dette er et stort løft, men et tydelig signal om man ønsker noe med byutviklingen. Prosjektet er også et godt bevis på at man har klart å ta kulturarven aktiv i bruk i utvikling av området. Sentralskolen danner veggen inn mot skolens åpne areal 600 elever og 130 ansatte får nyte en topp moderne skole der den gamle ærverdige Sentralskolen er blitt en integrert del og danner inngangsportalen til det nye skoleanlegget. Sentralskolens hovedfasade utgjør fortsatt en hovedvegg i parkområdet mot rådhuset. Det er gjort grep i sentralskolens vestre fasade for å tydeliggjøre en hovedinngang til skoleanlegget, et grep som har styrket byggets karakter som monumentalt sentralbygg Skolens nybygg har fått sin plass mot nord og øst med hovedtyngden av bygningsvolumet i god avstand til den bevaringsverdige bygningen. Forplassen er hevet for å sikre trinnfri adkomst Biblioteket har en fremtredende plassering ved inngangsparti mot plassen foran Sentralskolen og med god kontakt med skolens sentrale felles arealer. Inne i biblioteket er det god sikt til både Glomma, Mølleruinene og festningen. Den gamle gymsalen på Sentralskolen er bygget om til Scene U - den største og mest offensive ungdomssatsingen i Kongsvingers historie. Gjennom Scene-U er det skapt en kulturarena for barn og unge der intensjonne er å tilby et bredt utvalg av kulturopplevelser, kurs og arrangementer. Inngangene til bibliotek og skole Ute har det blitt et nytt parkdrag som ivaretar den viktige siktlinjen mot festningen. Mølleruniene er knyttet til grøntdraget som er åpnet og terrassert fra området utenfor biblioteket og helt ned til Glomma. Vannspeil, aktivitetsområder ned mot elva og fornyet Strandpromenade er andre viktige grep som er gjennomført. En vannrenne pumper vann fra Glomma inn i parkområdet og trekker på den måten Glomma mer inn i byen.
7 Strandpromenaden langs Glomma Biblioteket er blitt en ettertraktet foredragssal En av fire skulpturelle trapper Fra åpningen på biblioteket Ledelinjer inn mot skolen
8
Aktiv bruk av kulturarven i byutviklingen
Bymiljøprisen skal inspirere til en mer bærekraftig by- og tettstedsutvikling ved å fremheve gode eksempler på miljøvennlig byutvikling. Hvert år gir Miljøverndepartementet prisen til en by eller et tettsted
DetaljerMULIGHETSSTUDIE TILLEGG 12273 PREG. September 2013 LERCHE ARKITEKTER AS 12273 PREG. Mai 2013. Bilde(r)
MULIGHETSSTUDIE TILLEGG 12273 PREG 12273 PREG September 2013 Mai 2013 Bilde(r) LERCHE ARKITEKTER AS 4.3.1 Thonkvartalet, Alternativ 2 Beliggenhet Beliggende nord for Schrøderhaugen, vis a vis Thonhotellet,
DetaljerKULTURMINNER - RESSURSER I EN STEDSUTVIKLINGSPROSESS? Fortetting med kvalitet et bærekraftig Østfold
KULTURMINNER - RESSURSER I EN STEDSUTVIKLINGSPROSESS? Fortetting med kvalitet et bærekraftig Østfold Jørn Hilmar Fundingsrud, Rådgiver, siv ark. MNAL, lektor By- og tettstedsseksjonen, Planavdelingen,
DetaljerTettstedsutvikling i Randaberg
Tettstedsutvikling i Randaberg En reise gjennom 30 år Anne-Kristin Gangenes Plan- og forvaltningssjef Disposisjon Arkitektkonkurranse 1982/83 Overordna føringer - regionale Kommuneplan 2007-2020 Kommunedelplan
DetaljerHva gjør Porsgrunn til en kreativ by - og hvordan kom vi hit?
PORSGRUNN SENTRUM Fra Strategisk sentrumsutvikling til Kreativ byutvikling. Hva gjør Porsgrunn til en kreativ by - og hvordan kom vi hit? Festivaler og steder 20. Juni 2006 Tore Kildal, Frøydis Straume,
DetaljerKommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026. Utredning av lokalisering av høyhus
Kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026 Utredning av lokalisering av høyhus med grunnlag i en tilpasset DIVE-analyse 22.01.16 Oppdatert: 16.06.16 Innhold 1. Høyhusvurdering... 2 2. Vurdering av lokalisering
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING
Side 1 av 5 Arkivsak: 14/1606 SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING - FORESPØRSEL OM OPPSTART AV REGULERINGSARBEID FOR DELER AV KVARTAL 40 - GNR. 173/153 OG 154- Saksbehandler: Tone Refsahl Arkiv:
DetaljerOpp og fram 10. mars 2016 - Hvordan skape et levende bysentrum?
Ø.M. FJELD AS Opp og fram 10. mars 2016 - Hvordan skape et levende bysentrum? Kjell Bjarte Kvinge, Adm. direktør Ø.M. Fjeld Kjell Bjarte Kvinge kbk@omfjeld.no Tlf. 915 39 848 Kort om Ø.M. Fjeld Lillehammer
DetaljerLOKALISERING AV ASKØY VIDEREGÅENDE SKOLE
LOKALISERING AV ASKØY VIDEREGÅENDE SKOLE Samlet Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 86/15 02.06.2015 Kommunestyret 86/15 18.06.2015 Saksbehandler: Bente Karlsen Arkivsaknr.: 2013/1601-194
DetaljerMidt-Nordens Logistikknutepunkt Det helhetlige grepet DESEMBER 2010 JSTARKITEKTER AS
Midt-Nordens Logistikknutepunkt Det helhetlige grepet DESEMBER 2010 JSTARKITEKTER AS Stjørdal havn Mulig transformasjonsområde 3 Trondheim lufthavn,værnes Mulig transformasjonsområde 1 Mulig transformasjonsområde
DetaljerSkisseforslaget er i prinsippet delt i tre deler:
Tilnærmingen til denne oppgaven baseres på å utnytte dens iboende elementer for å styrke området som byens sentrum og dermed forsterke Kongsvinger som by. Med iboende elementer menes de funksjoner som
DetaljerKommuneplan Kongsvinger kommune. Notat. Tema: Kultur og identitet
Kommuneplan 2009-2021 Kongsvinger kommune Notat Tema: Kultur og identitet 19. mai 2009 2 Kultur og identitet I en tid med raske endringer og store omstillinger vil kunst og kultur få en stadig viktigere
DetaljerFrihet uten egoisme. Valgprogram 2007 Flekkefjord Venstre
Frihet uten egoisme Valgprogram 2007 Flekkefjord Venstre Til velgerne! Venstres program vil vise Venstres grunntenkning om å sette Mennesket i sentrum Vi vil i denne folderen få presentere hva vi står
DetaljerByplan og byanalyse. Hvorfor ny byplan? Hvor er vi nå? Hva forteller byanalysen
Velkommen! Byplan og byanalyse Hvorfor ny byplan? Hvor er vi nå? Hva forteller byanalysen Parallelle planprosesser skal settes sammen som et puslespill Sentrumsplanen 2001 Bygater og kvartaler Boliger
DetaljerARKITEKTUR OG PEDAGOGIKK. Innlandskonferansen 2009
ARKITEKTUR OG PEDAGOGIKK Innlandskonferansen 2009 arrangeres i Kongsvinger og Eidskog kommuner 20. og 21. oktober Sentrum videregående skole Eidskog ungdomsskole Kongsvinger kommune Velkommen til årets
DetaljerMulighetsstudie Sjøskrenten Analyse og beskrivelse
Mulighetsstudie Sjøskrenten Analyse og beskrivelse Bakgrunn Denne mulighetsstudien er laget av LPO arkitekter i Longyearbyen på oppdrag fra Longyearbyen Lokalstyre v/ Linn Tautra Grønseth i juni 2015.
Detaljer5 BESKRIVELSE AV OPPDRAGET
5 BESKRIVELSE AV OPPDRAGET 5.1 BAKGRUNN Prosjektet Strategisk plan for utearealer Tromsø sentrum, hører inn under kommunens 3-årige prosjekt «Transportnett Tromsø (TNT)» under delprosjekt «Miljø». Et resultatmål
DetaljerHandlingsprogram SKIEN 2020
Handlingsprogram SKIEN 2020 Hva er Skien 2020? Vi tar tak i Skien sentrum! Mange mellomstore bysentra i Norge og Europa har utfordringer med utviklingen. Skien er intet unntak. Vekst og investeringer skjer
DetaljerSentrumsutvikling i Hammerfest
Sentrumsutvikling i Hammerfest - behovet for næringslivet Toto Hagen 1 2 Toto Hagen 51 år Siviløkonom fra NHH - 1985 Eier av G. Hagen AS Overtok bedriften som 4. generasjon i 1989. Styreleder i Nissen
Detaljer«Havna i byen og by på Havna»
«Havna i byen og by på Havna» Otto Frøseth, styreleder, Trondheim Havn Næringsforeningen i Trondheimsregionen, Manifestasjon 2015. Hotell Clarion, Brattøra. 08.09.2015 Trondheim har vært en havneby i 1000år
DetaljerTREKANTTOMTEN. k u n s t r e i s e n
TREKANTTOMTEN k u n s t r e i s e n t e n k om en kunstreise kunne være et bindeledd mellom bydeler? Frogner Slottsparken Henrik Ibsensgate Vika Munkedamsveien Sentrum Trekanttomten E18 Aker Brygge Filipstad
DetaljerUniversell utforming. I bevaringsverdige bygningsmiljøer. Risør kommune. v/heidi Rødven
Universell utforming I bevaringsverdige bygningsmiljøer Risør kommune v/heidi Rødven Risør handelsby, treby, empire 1971 Blant Sørlandsbyenes trehusmiljøer står Risør i en særstilling, ingen steder finner
DetaljerDette er. Grandkvartalet
Dette er Grandkvartalet Grandkvartalet vil gjøre vandringen mellom Torget og indre havn til en opplevelse. Ta Prinsegata tilbake Larviks gamle hovedgate revitaliseres med butikker i gateplan og varierende
DetaljerSKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Formannskap /10 KNO Kommunestyret /10 KNO
KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Formannskap 01.06.2010 057/10 KNO Kommunestyret 17.06.2010 079/10 KNO Saksansv.: Rune Lund Arkiv:PLANID-, K1-143 : Arkivsaknr.:
DetaljerProsjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen
Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen 07.07.2010 1 1 BAKGRUNN FOR LUK Hedmark fylkeskommune har invitert alle kommunene i fylket til å søke om økonomisk støtte til prosjekter som kan bygge opp under
DetaljerByplan Sortland Eksempel fra Tromsø. Næringsforeningen, , Kristine Røiri, arkitekt/ byplanlegger, Byutvikling, Sortland kommune
Byplan Sortland Eksempel fra Tromsø Næringsforeningen, 25.04.12, Kristine Røiri, arkitekt/ byplanlegger, Byutvikling, Sortland kommune Sentrumsplan for Tromsø Fokus på innhold i den ferdige planen Hvorfor
DetaljerPlanlegging, prosess og gjennomføring av arbeidet med universell utforming i Porsgrunn kommune
Planlegging, prosess og gjennomføring av arbeidet med universell utforming i Porsgrunn kommune Ordfører Øystein Beyer Gardermoen 24.01.12 Mentale sperrer i våre hoder Hva, og hvem har vi bruk for? Restarbeidsevne
DetaljerUtskrift A3 Arealplankart
Kommuneplan: Tegnforklaring Reguleringsplan: 0 200 m Utskrift A3 Arealplankart Med forbehold om feil i kartgrunnlaget. Produktet er etablert med data fra Skedsmo kommune og Geovekst. Kartet kan ikke brukes
DetaljerSaksprotokoll. Tittel: Saksprotokoll: Detaljregulering av Osloveien 132, sluttbehandling. Utvalg: Bystyret Møtedato: 15.10.
Saksprotokoll Utvalg: Bystyret Møtedato: 15.10.2015 Sak: 128/15 Tittel: Saksprotokoll: Detaljregulering av Osloveien 132, sluttbehandling Resultat: Arkivsak: 14/35361 VEDTAK: Bystyret vedtar forslag til
DetaljerVERDISKAPING - HISTORISKE BYKJERNA SOM HANDELSARENA FASE 2
25.2.11 VERDISKAPING - HISTORISKE BYKJERNA SOM HANDELSARENA FASE 2 Notatet bygger på rapport dat. 20.10.10 - fase 1. 15.12.2010 INNLEDNING Formålet med handelsprosjektet er å forene lokale utviklingsinteresser
DetaljerKlage til reguleringsplan for Anders Sandvigs gate 45, sak i kommunestyre sak 79/16.
Lillehammer Kommune Plan og samfunnsutvikling postmottak@lillehammer.kommune.no Kopi: Lars Rudi (lars.rudi@lillehammer.kommune.no) Tord Buer Olsen (tord.buer.olsen@lillehammer.kommune.no) 29.11.16 Klage
DetaljerProsjektskisse: Fullt mulig et prosjekt for å stimulere til frivillighet i Bydel Bjerke - 2013
Prosjektskisse: Fullt mulig et prosjekt for å stimulere til frivillighet i Bydel Bjerke - 2013 Bakgrunn: I fjor samarbeidet Hjemmetjenesten i Bydel Bjerke med de lokale Pensjonistforeningene i bydelen,
DetaljerHus 23, Lille Stranden 3
Tjuvholmen er en ny bydel under oppføring; midt i Oslo og på et av de mest synlige områdene ved innseilingen i Piper vika i forlengelsen av Aker Brygge. Området har i over to hundre år vært benyttet som
DetaljerByutviklingsprosjektet HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY?
Byutviklingsprosjektet HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY? HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY? I arbeidet med ny arealdel til kommuneplan skal det inngå et delprosjekt byutvikling. Prosjektets hensikt
DetaljerOpprør mot høyhus på Strømmen
Opprør mot høyhus på Strømmen Strømmen Sparebank presenterte sin planer for planutvalget onsdag 13. mai i Skedsmo Rådhus. Forslaget har fortsatt 14-15 etasjer med boliger. (Kommunepolitikerne var forøvrig
DetaljerStjørdal Venstres Program for perioden 2015-2019
Stjørdal Venstres Program for perioden 2015-2019 Skoler Skolen skal gi våre unge det beste utgangspunktet i livet. Det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å satse på barn og unge. Skolen er samfunnets viktigste
DetaljerReguleringsplan for Brumunddal sentrum. Innlandsbykonferansen Lillehammer 5.9.2012
Reguleringsplan for Brumunddal sentrum Innlandsbykonferansen Lillehammer 5.9.2012 1820 Jernbane 1894 - reguleringsplan 1902 1949 Reguleringsplan 1948 E6 1980 Brumunddal 21.8.1991 o Stedet gud glemte
DetaljerDialog STAVANGER KOMMUNE
Dialog Mål Hvordan omtaler vi disse utfordringene i konkurranseprogrammet? A. Nytt tinghus på Nytorget B. Nytorget som kulturtorg C. Parkering og trafikk på Nytorget Metode 1. Introduksjon utfordring (3
DetaljerViser til høring og offentlig ettersyn av plan 431 Områdereguleringen for Hønefoss, med merknadsfrist satt til
Halvorsen & Reine AS Besøksadresse sivilarkitekter MNAL Hotvetalléen 11 Postboks 9407 3023 Drammen Tlf. 32 21 52 90 Faks 32 21 52 91 Dato: 15-03 - 19 E - mail: heras@heras.no Foretaksregisteret: NO 879
DetaljerPOTENSIAL OG MULIGHETER
UTVIKLING AV OTTA SOM REGIONSENTER SAMLING 3 28. NOVEMBER 2013 OTTA SOM REGIONSENTER VERKSTED 3, 28. NOVEMBER 2013 POTENSIAL OG MULIGHETER Tone B. Bjørnhaug Otta har: - et godt funksjonelt utgangspunkt
DetaljerJerneverket. Mulighet for ny pumpestasjon
INTENSJON Tett på Mo sin lange kyst metervis til fryd og tanke, blir en mangeslungen gangvei myk og hard gjort klar Støp og stål gir klare rammer som en by med kraft unnfanger Egen kunnskap finner form
DetaljerARKITEKTFAGLIG MULIGHETSSTUDIE
VEDLEGG 3 KVU FRAMTIDIG LOKALISERING AV CAMPUS NTNU ARKITEKTFAGLIG MULIGHETSSTUDIE FORORD INNHOLD De arkitektfaglige mulighetsstudiene er gjennomført i et samarbeid mellom pka arkitekter og Rambøll arkitekter.
DetaljerReguleringsendring Stigen-Fuglenes, Sørøstre del Hammerfest kommune. Planbestemmelser
Reguleringsendring Stigen-Fuglenes, Sørøstre del Hammerfest kommune Vedtatt i kommunestyre: 21.06.07 Revisjon 2: 30.05.07 Revisjon 1: 14.03.07 Dato: 25.01.07 Reguleringsendring Stigen-Fuglenes, sørøstre
DetaljerByutvikling i Arendal sentrum Et tilbakeblikk
Byutvikling i Arendal sentrum Et tilbakeblikk Arendal anno 1528 Arendal har historie tilbake til 1500-tallet. Bebyggelsen ble etablert på 7 holmer der Nidelva møter Galtesund. De gode havneforholdene ga
DetaljerBESKRIVELSE AV TILTAKET Rammesøknad for Tomtegata 36, CC Drammen - gnr. 113 bnr. 761
Drammen Kommune Engene 1 3008 DRAMMEN Kontortelefon 32 21 09 90 Telefax 32 21 09 91 Mobiltelefon 90 92 11 13 Mobiltelefon 90 15 01 06 Godkjenningsnr. 2001011230 Foretaksnr. NO 960 029 100 MVA Hjemmeside
Detaljerom Schage eiendom Schage Eiendom er et eiendomsselskap med kompetanse innen eierskap og langsiktig
om Schage eiendom Schage Eiendom er et eiendomsselskap med kompetanse innen eierskap og langsiktig utvikling av komplekse eiendomspropsjekter. Virksomhetens hovedfokus er helhetlige steds og destinasjonsutvikling
DetaljerTronnofoten Eiendom AS
Tronnofoten Eiendom AS Reguleringsplan for TRONNOFOTEN(OPPRINNELIG FORSLAG) (Omr. B1 i Kjønstadmarka boligfelt, etappe 1) Dato 19.09.2008 Rev. A 18.12.2008 Prosjekt nr. L06050 Bakgrunn Planområdet omfatter
DetaljerDvelja Nye Bodø Rådhus SAMSPILL MED BYBILDET ROM FOR RELASJONER Rådhuset befinner seg i overgangssonen mellom to ulike deler av bybildet: på den ene siden det tettbygde strøket som tilsvarer det opprinnelige
DetaljerKOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER OG KULTURMILJØER. Byggeområder med verneverdige kulturminner og -miljøer (pbl 20-4 første ledd nr 1)
KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER OG KULTURMILJØER Bestemmelser og retningslinjer Generelt Disse bestemmelsene og retningslinjene gjelder for områdene med verneverdige kulturminner og miljøer (herunder også
DetaljerSandnes nye rådhus - aktive fasader og samspill med havnefronten
Sandnes nye rådhus - aktive fasader og samspill med havnefronten I Utvalg for byutviklings vedtak 09.03.2016 om å legge ut planforslag for det nye rådhuset på høring, blir prosjektet bedt og å vie særlig
DetaljerUtredninger for de største endringene av planforslaget etter andre offentlige ettersyn:
Utredninger for de største endringene av planforslaget etter andre offentlige ettersyn: Felt BS 4A og B: Arealavgrensningen for felt BS 4A og B er noe endret i plankartet, blant annet er innhuket i nord
DetaljerHvordan lykkes med lokal samfunnsutvikling?
Hvordan lykkes med lokal samfunnsutvikling? Gro Sandkjær Hanssen, NIBR-HiOA Bylivkonferansen, Haugesund, 2017 Bakgrunn: Arealutviklingen i Norge er ikke bærekraftig Siden 1960tallet har utviklingen fulgt
DetaljerKOMPLEKS 3397 Jusbygget
KOMPLEKS 3397 Jusbygget Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Hordaland Kommune: 1201/Bergen Opprinnelig funksjon: Folkeskole Nåværende funksjon: Universitet Foreslått vernekategori: Verneklasse 2, bevaring
DetaljerUniversell utforming erfaringer fra pilotkommunen Porsgrunn
Universell utforming erfaringer fra pilotkommunen Porsgrunn Notodden, 22. oktober 2009 Kjersti Berg, landskapsarkitekt mnla, Byutvikling Porsgrunn kommune Regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet
DetaljerKulturminnebeskrivelse for St. Mikaels kirkeruin på Rokoberget
Løten kommune Kulturminnebeskrivelse for St Mikaels kirkeruin på Rokoberget Utkast 170408 Kulturminnebeskrivelse for St Mikaels kirkeruin på Rokoberget Side 2 Beskrivelse Ruinen på Rokoberget er en kirkeruin
DetaljerStatens vegvesens strategi for å fremme god arkitektonisk kvalitet
Statens vegvesens strategi for å fremme god arkitektonisk kvalitet Island 7. september 2012 Maja Cimmerbeck og Astri Taklo Miljøseksjonen Trafikksikkerhet-, miljø- og teknologiavdelingen Regjeringen lanserte
DetaljerSKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Planutvalget 18.05.2010 023/10 EKBAS
KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Planutvalget 18.05.2010 023/10 EKBAS Saksansv.: Rune Lund Arkiv:GBR-30/9, K2-L40, PLANID-, GBR- : Arkivsaknr.: 10/1479 Dispensasjon
DetaljerByutvikling med kvalitet -
Byutviklingsforum Drammen 6. desember 2010 Byutvikling med kvalitet - Hva er nødvendig og ønskelig kvalitet på prosjekter i sentrum? Bjørn Veirud - Byplan Hensikten med dette innlegget HAR VI FELLES OPPFATNINGER
DetaljerSKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Formannskap 10.03.2009 025/09 IBR Kommunestyret 19.03.2009 019/09 IBR
KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Formannskap 10.03.2009 025/09 IBR Kommunestyret 19.03.2009 019/09 IBR Saksansv. : Ivar Brenna Arkiv: K2- Q20 : Arkivsaknr.: 09/672
DetaljerKommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot
Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen
DetaljerNostalgisk kaffelidenskap
signalprosjektercafé Frieles KaffeBergen Jernbanestasjon Sonja Solstrand, interiørarkitekt MNIL Sol Design Krediteringside 144 Nostalgisk kaffelidenskap Barbord med utsikt mot gaten, Kaffekopp Unika-utstilling
DetaljerHARSTAD KOMMUNE NOTAT VÅR REF: Økonomi- og utviklingsenheten 16.03.15 UTTLAR/2013/100/L12 UTVIKLING AV VERNA VERFTSBEBYGGELSE, HARSTAD SKIPSINDUSTRI
HARSTAD KOMMUNE NOTAT VÅR REF: Økonomi- og utviklingsenheten 16.03.15 UTTLAR/2013/100/L12 UTVIKLING AV VERNA VERFTSBEBYGGELSE, HARSTAD SKIPSINDUSTRI ORIENTERING: DAGENS SITUASJON OG FRAMTIDIG VEKST Harstad
DetaljerHVA SLAGS KIRKE ØNSKER VÅLER? Soseikan-Yamaguchi House, Hyogo Prefecture (Tadao Ando, 1975)
HVA SLAGS KIRKE ØNSKER VÅLER? Soseikan-Yamaguchi House, Hyogo Prefecture (Tadao Ando, 1975) 29. MAI 2009... NY KIRKE - HVA NÅ? 1806 BRANN BYGG OPP DEN GAMLE! ET ANNET STED I BYGDA? NY KIRKE PÅ GAMMEL TOMT?
DetaljerDen gamle, nedlagte bossfyllingen på Varatun, et par steinkast fra kjøpesenteret Kvadrat, kan få nær 1000 attraktive, bynære boliger.
ANNONSE Prosjektleder Mona Stangborli og daglig leder Torgeir Ravndal i Sandnes Tomteselskap har store planer for den nedlagte bossfyllin tusen innbyggere om noen år. FOTO: Pål Christensen Varatun i Sandnes:
DetaljerSurnadal sentrum. Jostein Bjørbekk 1. Desember 2011
Surnadal sentrum Jostein Bjørbekk 1. Desember 2011 Surnadal sentrum 4 SKEIVEGEN SENTRUM PRESENTERER SEG SENTRUM ROMSLIG - MULIGHETER FOR FORTETTING V I S J O N: Surnadal sentrum skal bli et STED med LANDSBYENS
DetaljerBelysning i et historisk perspektiv. Belysningsplan for Oslo sentrum Presentasjon PBE: 21.01.16 Brit Kyrkjebø, antikvar
Belysning i et historisk perspektiv Belysningsplan for Oslo sentrum Presentasjon PBE: 21.01.16 Brit Kyrkjebø, antikvar BELYSNING FØR Smie i Sinsenbakken,1903 Innføring av offentlig gatebelysning i Christiania
DetaljerKONSEKVENSUTREDNING LANDSKAP OMRÅDEPLAN KAMBO
KONSEKVENSUTREDNING LANDSKAP OMRÅDEPLAN KAMBO Oppdrag 1350000355 Kunde Moss kommune Fra Kopi ACH RAS TEMANOTAT LANDSKAP OG ESTETIKK Dato 2015-04-14 Fra planprogrammet: "Utredningen må synliggjøre aktuelle
DetaljerVår visjon: - Hjertet i Agder
Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har
DetaljerPark Hotel Vossevangen - Boliger og SPA Detaljregulering 25.09.2014 ARKITEKTER
Oppstart av arbeid med privat detaljeringsplan for Park Hotell Vossevangen Gnr./bnr. 255/35, 255/34 og 255/36, planid 2013007. PL vedtok i møte den 19.09.2013 sak 70/13 igangsetting av arbeid med detaljreguleringsplan
DetaljerValget. Alle vet at beliggenheten er veldig viktig for de fleste av oss når vi skal velge bolig. Men hvor er det best å bo? Her strides de lærde.
Valget Alle vet at beliggenheten er veldig viktig for de fleste av oss når vi skal velge bolig. Men hvor er det best å bo? Her strides de lærde. Velger du Skolegården i Grimstad, så slipper du å velge.
DetaljerSør-Trøndelag fylkeskommune Areal og miljø Nyere tids kulturminner. Nytten av en kulturminneplan?
Sør-Trøndelag fylkeskommune Areal og miljø Nyere tids kulturminner Nytten av en kulturminneplan? Problemstilling Kunnskaps- og kompetansemangel og holdningen gir betydelige ressurskrevende utfordringer
DetaljerKapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren BREDTVEIT FENGSEL, FORVARINGS- OG SIKRINGSANSTALT
Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer BREDTVEIT FENGSEL, FORVARINGS- OG SIKRINGSANSTALT Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 91/1 AskeladdenID: 166299 Referanse til landsverneplan:
DetaljerMedvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs
Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs Takk for ei god arbeidsøkt, stort oppmøte og all kreativitet den 15. mars på Sarpsborg Scene. Nedenfor oppsummeres de sentrale innspillene fra avissidene, ta gjerne
DetaljerOmrådeplan Ask sentrum
Områdeplan Ask sentrum Gjerdrum kommune har startet et omfattende planarbeid som skal legge grunnlaget for den videre utvikling av Ask sentrum. Arbeidet er forankret i anbefalingen fra plansmien «Ask 2040»
DetaljerKunnskapsparken Campus Bø Bø i Telemark - Gullbringvegen 32 bygget totalt ca M 2 BRA
Kunnskapsparken Campus Bø Bø i Telemark - Gullbringvegen 32 bygget totalt ca. 10.000 M 2 BRA Kunnskapsparken Campus Bø INNHOLD Side 5 Gullbringvegen 32 Side 7 Bygget Side 10 Planløsning Side 13 Beliggenhet
DetaljerBÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN
BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 14.02.2017 16/38792 17/33330 Saksbehandler: Lisa Bang Saksansvarlig: Arthur Wøhni Behandlingsutvalg Møtedato Politisk saksnr.
DetaljerStrandholmen Brygge, Holmestrand Skisseplan Strandpromenade beskrivelse datert
Strandholmen Brygge, Holmestrand Skisseplan Strandpromenade beskrivelse datert 28.10.15. Situasjon Tomten består i dag i hovedsak av et flatt plenareal og gruset område, på tidligere utfyllingsområdet,
DetaljerFortetting med kvalitet. «Utvikling av Otta som regionsenter» Prosjektleder Line Brånå
Fortetting med kvalitet «Utvikling av Otta som regionsenter» Prosjektleder Line Brånå «Utvikling av Otta som regionsenter» Regionsenter i Nord-Gudbrandsdalen Kommunene Lesja, Dovre, Skjåk, Lom, Vågå og
DetaljerMed arbeidsglede mot nye mål - En flerkulturell skole der mangfold er en ressurs
Læringsmiljø, ulike læringsarenaer Identitetsbekreftelse og perspektivutvidelse Med arbeidsglede mot nye mål - En flerkulturell skole der mangfold er en ressurs www.ringsaker.kommune.no/fagerlund-skole
DetaljerREGULERINGSBESTEMMELSER TIL. Reguleringsplan for Nedre Hjellegt. 19-27
Reguleringsplanen sist datert. 23.04.09 REGULERINGSBESTEMMELSER TIL Reguleringsplan for Nedre Hjellegt. 19-27 1 Generelt 1.1 Avgrensing av planområdet Planområdet er vist med reguleringsgrense på plankart
DetaljerFYLKESRÅDMANNEN Regionalutviklingsavdelingen LINK arkitektur AS Kvitsøygata 10 4014 STAVANGER 15.05.2013 Deres ref.: Saksbehandler: Lars Olav Tjeldflaat Saksnr. 13/7596-5 Direkte innvalg: 51 51 66 59 Løpenr.
DetaljerSkedsmo Senter - Furuveien 1-2020 Skedsmokorset - www.skedsmosenter.no
Skedsmo Senter - Furuveien 1-2020 Skedsmokorset - www.skedsmosenter.no Status Skedsmo Senter ligger på Skedsmokorset, rett etter avkjøringen fra E6. Skedsmo Senter ble påbegynt midt på 1980 tallet. Samfunnshuset,
DetaljerStrategidokumentet. Utviklingsstrategi for Otta
Strategidokumentet Utviklingsstrategi for Otta Strategidokumentet Definerer mål for utvikling og formulerer tiltak for gjennomføring Beskriver muligheter som kan realiseres i et lengre tidsperspektiv Legge
DetaljerNotat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012
Notat utredning for 2. tertialrapport 2012 Til: Rådmannen Fra: Byplan Dato 17.09.2012 BYANTIKVAR UTREDNING Bystyrets vedtak i sak 71//, 15.06.2011 1. tertialrapport 2011. Det utredes ulike modeller for
DetaljerMandal. Fra historisk by til ny by! Hverdagen for Handelsnæringen
Mandal Fra historisk by til ny by! Hverdagen for Handelsnæringen Av Patricia Hartmann September 2014 Mandal er en ferieby, en arkitektonisk attraksjon, et lokalt sentrum for handel og industri, en velstyrt
Detaljerforslag til SENTRUMSUTVIKLING I SILJAN KOMMUNE EN NY SAGA forslag til SENTRUMSUTVIKLING I SILJAN KOMMUNE
EN NY SAGA INTENSJON: -Utvikle et nytt samlingsted/møteplass der det er naturlig å treffes, som er attraktivt, hyggelig og funksjonelt. For alle aldersgrupper. Hit skal man gå! -Legge opp til et nytt sentrumsområde
DetaljerINNSPILLSMØTE KULTURMINNESTRATEGI KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT
INNSPILLSMØTE KULTURMINNESTRATEGI 26.04.2019 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT IDENTITET MED SÆRPREG Kulturminneplan for Bergen (forslag fra Byantikvaren) DEL 1: KULTURMINNESTRATEGI 2019-2023
DetaljerPolitisk uttalelse om fremtidig skolestruktur for videregående opplæring i Akershus. Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.
Ås kommune Politisk uttalelse om fremtidig skolestruktur for videregående opplæring i Akershus Saksbehandler: Ellen Benestad Saksnr.: 15/00569-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Rådmannens innstilling: Hovedutvalget
DetaljerVærste Brygge - Fredrikstad
Værste Brygge - Fredrikstad BAKGRUNN Nytt prosjekt i Fredrikstad med moderne næringsseksjoner på 155m² og 350m². Værste brygge ligger sentralt til på Kråkerøysiden av Fredrikstad Sentrum. Bygget ble påbegynt
DetaljerHØGSKOLEN I HEDMARK NYBYGG
PRESENTASJON HØGSKOLEN I HEDMARK NYBYGG Avd. for lærerutdanning i Hamar ARKITEKT: ARKITEKTGRUPPEN LILLE FRØEN AS Tekst og foto: Sivilarkitekt MNAL Pål Andresen Adresse: Holsetgaten 31, 2318 Hamar Byggherre:
DetaljerKlage på byggestopp - Parkveien 61
Byggesakskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 14.09.2009 50616/2009 2009/4452 138/661 Saksnummer Utvalg Møtedato 09/131 Planutvalget 06.10.2009 Klage på byggestopp - Parkveien 61 Saksopplysninger
DetaljerRammeavtale og Aksjonæravtale for utvikling av Kongsvinger Park
Rammeavtale og Aksjonæravtale for utvikling av Kongsvinger Park Endelige avtaler 29.07.2007 Rammeavtale for utvikling av Kongsvinger Park er inngått mellom Kongsvinger kommune (heretter KK) og KB-gruppen
DetaljerSKIEN BRYGGE. Arkitektkonkurranse for Skien Brygge Invitasjon til prekvalifisering
SKIEN BRYGGE Arkitektkonkurranse for Skien Brygge Invitasjon til prekvalifisering Skien Brygge er et utviklingsprosjekt fra Rom Eiendom og Grenland Havn Arkitektkonkurranse for Skien Brygge Invitasjon
DetaljerInnhold. Transformasjon 4 Åpenhet 8 Funksjonalitet 12 Identitet 16 Byutvikling 24 Soner 30 Realisme 20 Point 34
Innhold Transformasjon 4 Åpenhet 8 Funksjonalitet 12 Identitet 16 Byutvikling 24 Soner 30 Realisme 20 Point 34 ARKITEKTUR OG KONSEPTDESIGN Arkitekturen i prosjektene våre er slående, uttrykksfulle, funksjonelle
DetaljerOdda alt i ett. Odda kommune. Til kommuneplankonferansen 2005. Ordfører Toralv Mikkelsen, Ap. 7 383 innbyggere Areal: 1647,9 km²
Odda alt i ett Til kommuneplankonferansen 2005 Ordfører Toralv Mikkelsen, Ap Odda kommune 7 383 innbyggere Areal: 1647,9 km² Nabokommuner: Ullensvang Kvinnherad (Jondal) Etne Suldal Sauda Vinje Kommune
DetaljerBESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER FOR KOMMUNEDELPLAN RJUKAN vedtatt av Tinn kommunestyre 16.10.97 BYGGEOMRÅDER.
BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER FOR KOMMUNEDELPLAN RJUKAN vedtatt av Tinn kommunestyre 16.10.97 Kommunedelplan for Rjukan skal bidra til å nå overordna og langsiktige mål for utviklingen på Rjukan i fram
DetaljerArkivkode: PLAN 1620201601
1 av 5 FRØYA KOMMUNE Samlet saksframstilling Saksbehandler: Stian Aspaas Haugen Arkivkode: PLAN 1620201601 Arkivsaksnr: 16/1314 Gradering: Behandling: 77/16 Hovedutvalg for forvaltning 16.06.2016 / Hovedutvalg
DetaljerVedrørende vedtak i Planutvalget 16.12.2014 Kommentarer til momenter Planutvalget ønsket belyst
VEDLEGG Vedrørende vedtak i Planutvalget 16.12.2014 Kommentarer til momenter Planutvalget ønsket belyst INTERESSEAVVEINING MELLOM PRIVATE OG OFFENTLIGE INTERESSER. DET VISES HER SÆRSKILT TIL STRANDPROMENADE
DetaljerRisørs satsing på design og moderne arkitektur
Risørs satsing på design og moderne arkitektur Jeg vil benytte anledningen til å takke Vest Agder Fylkeskommune for at de valgte Risør som vertskommune for Trebiennalen 2008. Jeg er av den oppfatning at
DetaljerLevanger 2040 Den kulturelle tråd
Levanger 2040 Den kulturelle tråd Dialogseminar Levanger kommune 29. mars 2017 Innledning Kort fra rapporten Den kulturelle tråd Økonomi Hva vet vi om behov? Mål med arbeidsøkta: Reflektere over ambisjonsnivå
Detaljer