Nye Molde sjukehus Konseptrapport

Transkript

1 Nye Molde sjukehus Konseptrapport Prosjekteier Helse Nordmøre og Romsdal HF Molde,

2 Konseptrapporten for Nye Molde sjukehus er utarbeidet av Prosjekt Nye Molde sjukehus med bistand fra Helsebygg Midt-Norge, Team Molde arkitekter, COWI AS og Hospitalitet AS. Illustrasjoner og tegninger i rapporten, inkludert forsideillustrasjon, er utarbeidet av Team Molde arkitekter, med unntak av organisasjonskart side 13 (TRB Kommunikasjon). Bildene i rapporten er tatt av fotograf Fred Jonny Hammerø og bearbeidet av TRB Kommunikasjon, med unntak av side 8 og 64 (Roland Mauseth), og side 9 (Torleif Hjellset). Layout og språklig tilrettelegging er utført av Roland Mauseth. Side 2

3 0 Oppsummering Sammendrag Bakgrunn, rammer og idé for Nye Molde sjukehus Situasjonen for Molde sjukehus Idéfaseutredningen for Nye Molde sjukehus Konseptfasen Plass i planprossesen - Innhold Prosessen for konseptfasen Sammendrag av hovedfunksjonsprogrammet (HFP) Dimensjonering Revidering av HFP Utforming av tilbudene Sammendrag av Hovedprogram utstyr og Overordnet teknisk program Hovedprogram utstyr (HPU) Overordnet teknisk program (OTP) Skisseprosjektet Mulighetsstudier valg av konsept Sykehuskonsept Fleksibilitet og tilgjengelighet Funksjonsorganisering Design arkitektonisk uttrykk Transport og parkering Bygningsstruktur Tekniske installasjoner Arealregnskap Vurdering av sekundært alternativ Organisasjonsutvikling - Driftskonsept IKT i Nye Molde sjukehus Driftskonsept Økonomiske analyser Investeringsbehov Finansieringsplan Driftskonsept oppsummering av konsekvenser for driftsøkonomi Kost-nytte analyse nåverdianalyse - sensitivitetsanalyse Plan for neste fase (forprosjektfasen) Beslutninger ved enden av forprosjektfasen Plan for forprosjektfasen Vedlegg til Konseptrapporten Trykte vedlegg Utrykte vedlegg...68 Side 3

4 0 Oppsummering Konseptrapporten for Nye Molde sjukehus markerer slutten på den andre av tre planleggingsfaser for sykehusprosjektet. I konseptfasen er forhold som driftskonsept, dimensjonering, løsninger og økonomiske beregninger blitt videreutviklet og kvalitetssikret. Konseptrapporten viser også utformingen av sykehuset på den aktuelle tomten, og plassering av de ulike funksjonene i bygningen. Rapporten gir grunnlag for beslutning om gjennomføring av forprosjekt for Nye Molde sjukehus, som er siste planleggingsfase før vedtak om bygging. De neste tiårene vil det norske helsevesenet møte store utfordringer fordi befolkningens sammensetning og behov endrer seg, med et sterkt økende antall eldre og et endret sykdomsbilde. Virksomhetsidéen for Nye Molde sjukehus er utviklet for å løse disse utfordringene på en ressurseffektiv måte, i et tett og helhetlig samarbeid med primærhelsetjenesten. I dette ligger det også et potensiale for en kvalitetsmessig gevinst for pasienten. Nye Molde sjukehus er planlagt med stor grad av drifts- og bygningsmessig fleksibilitet. Dette skal sikre god kapasitetsutnyttelse, bidra til effektiv drift og til fremtidig omstillingsevne når nye behov oppstår. Den forventede aktivitetsøkningen frem mot år 2025 vil kunne dekkes med et bemanningsnivå omtrent som i Det utgjør en vesentlig effektivisering. Løsningene for det nye sykehuset er bygget inn i et pasientfokusert og kompakt sykehusanlegg. De forskjellige kategoriene med funksjoner i sykehuset ligger samlet i hver sine områder, noe som sparer areal og bidrar til å senke både byggekostnader og driftskostnader. Somatikk og psykisk helsevern er tett integrert i bygget. Samlet uttegnet bruttoareal utgjør m 2 ekskl. garasjer. Nye Molde sjukehus har en investeringskostnad på 2,787 mrd kroner (prisnivå mars 2008). Dette er om lag en mrd kroner dyrere enn alternativet med oppgradering/nybygg og fortsatt drift av dagens bygningsmasse. På lang sikt vil imidlertid et helt nytt sykehus bli vesentlig rimeligere enn slik oppgradering, fordi sistnevnte ville kreve tidlig reinvestering i nye bygg. Nye Molde sjukehus gir dessuten et langt bedre grunnlag for å utvikle et driftseffektivt lokalsykehus enn alternativet med oppgradering/nybygg. Økonomien i prosjektet er avgjørende for realisering. Et nytt sykehus medfører økte driftskostnader i form av renter og avskrivninger. Det medfører imidlertid også reduserte kostnader til avskriving av gamle bygg, samt grunnlag for effektiviseringsgevinster og økte inntekter. Beregningene i konseptfasen viser at Helse Nordmøre og Romsdal dermed kan dekke mer enn 50 % av de økte driftskostnadene allerede første driftsår innenfor gjeldende rammer. Konklusjonen i første planleggingsfase, idéfasen, var at Prosjekt Nye Molde sjukehus er liv laga. Løsningene og de økonomiske beregningene som nå presenteres i konseptrapporten forsterker ytterligere grunnlaget for et realistisk og drivverdig Nye Molde sjukehus. Det gir også grunnlag for en god og fremtidsrettet løsning for pasientene. Side 4

5 1 Sammendrag Kap. 2 Behovet for et nytt sykehus i Molde er godt dokumentert gjennom flere utredninger og pasienttilfredshetsundersøkelser. Behandlingsarealet ved dagens sykehus holder ikke en akseptabel teknisk og funksjonell standard, og bygningsmassen er av så gammel konstruksjon at den er vanskelig å tilpasse uten uforholdsmessig store kostnader. Somatikk og psykisk helsevern er geografisk spredt. De neste tiårene vil den norske befolkningens sammensetning og behov endre seg, med et sterkt økende antall eldre og et endret sykdomsbilde. Med dagens tradisjonelle driftsmodell ville dette medføre en vesentlig kapasitets- og kostnadsvekst i helsesektoren. Det vil gi svært store utfordringer hva angår tilgang på personell og ressurser, og representerer ikke en ønsket utvikling. I arbeidet med et nytt Molde sjukehus er det forsøkt å løse denne utfordringen med en ny driftsmodell som baserer seg på et mye tettere samarbeid med kommunehelsetjenesten enn i dag. Gjennom et slikt samarbeid kan man i større grad velge andre løsninger enn innleggelse, og legge til rette for kortere sykehusopphold når innleggelse er riktig. Sykehusoppholdet må da skje som del av et helhetlig behandlingsforløp som starter og slutter i kommunehelsetjenesten. Styret for Helse Midt-Norge har etter omfattende utredninger vedtatt at det skal være to sykehus i Helse Nordmøre og Romsdal; Kristiansund sykehus og Molde sjukehus. Nye Molde sjukehus er vedtatt etablert på Eikrem utenfor Molde sentrum. I tråd med gjeldende styringssignaler og regionale strategiprosesser baseres utviklingen av pasienttilbudet på den funksjonsfordelingen som er mellom de to sykehusene i dag. Den videre utviklingen påvirkes også av omstrukturering av spesialisttilbudet innen psykisk helsevern i Midt-Norge, og av et regionalt arbeid for å sikre at øyeblikkelig hjelp-pasienter i større grad behandles ved eget foretak fremfor St. Olavs Hospital. Kap. 3 Kap. 4 Konseptfasen tar utgangspunkt i disse forutsetningene, og i arbeidet som er utført i idéfasen. Den omfatter alle aktiviteter som kreves for å velge det best egnede konseptet for det nye sykehuset. Konseptrapporten gir grunnlag for beslutning om gjennomføring av forprosjektet, som er siste planleggingsfase før vedtak om bygging. Arbeidet er i stor grad gjennomført av helseforetakets eget personell, i samarbeid med eksterne kompetansemiljøer på sykehusutvikling. Over 400 ansatte, brukere og andre bidragsytere har så langt vært med på å utvikle løsninger for Nye Molde sjukehus. Den lokale medvirkningen og sluttbrukerkompetansen har vært viktig for å utvikle et framtidsrettet lokalsykehus. I perioden frem mot og etter år 2025 vil behovet for spesialisthelsetjeneste øke på grunn av en aldrende befolkning. Hovedfunksjonsprogrammet (HFP) beskriver et Nye Molde sjukehus som skal kunne dekke dette økende behovet gjennom mer effektiv drift og et tett samarbeid med primærhelsetjenesten. Fleksibel bruk av behandlingsarealer som sengeområder, poliklinikker m.m. er særlig vektlagt, noe som sikrer optimal kapasitetsutnyttelse. Den innebygde fleksibiliteten gjør det også lettere å omstille driften til fremtidige behov som ikke er kjent i dag. Side 5

6 Pasienter med akutte problemstillinger skal raskt få avklart sin tilstand i Det lille akuttsykehuset. Denne delen av sykehuset inneholder et felles akuttmottak med sykehusmottak og legevakt for omliggende kommuner, en observasjonspost samt nødvendige støttefunksjoner. Dagbehandling og poliklinisk konsultasjon foretrekkes der dette er faglig gode alternativer. Innleggelser skjer kun når det er nødvendig, og innleggelse i pasienthotell benyttes i utstrakt grad. Antall tradisjonelle sykehussenger er følgelig redusert i forhold til dagens sykehus. Det er lagt vekt på å finne kostnadseffektive løsninger for de enkelte deler av virksomheten. Konseptet går lenger enn andre sykehus i å integrere somatikk og psykisk helsevern, noe som er en faglig ønsket utvikling. Kap. 5 Kap. 6 Prosjekt Nye Molde sjukehus har en målsetning om å standardisere bygningsmessige og tekniske løsninger, samt utstyrsløsninger, så langt dette er praktisk mulig. Innføring av nye IKT-løsninger vil gi vesentlige forbedringer i forhold til dagens sykehus og er viktig for driftsøkonomien i det nye sykehuset. Nye telemedisinske løsninger vil styrke samarbeidet med kommunehelsetjenesten. Sykehuset skal bygges med meget høye krav til effektiv energibruk. Bygningskonseptet for Nye Molde sjukehus er basert på en visjon om et pasientfokusert og kompakt sykehusanlegg med oversiktlighet, korte avstander og en god strukturell fleksibilitet. Vertikal todeling av sykehusets arealer gir mulighet for å differensiere teknisk forsyning, korridorbredder og materialbruk mellom de to delene. Det gir bedre arealøkonomi og forenkler orienteringen i bygget. Behandlingsdelen av sykehuset er i tillegg gitt en horisontal differensiering av arealer mht. funksjon, og det er et tydelig skille mellom elektiv (planlagt) og akutt behandling. Ved at de forskjellige kategorier funksjonsareal i sykehuset ligger samlet i hver sine områder er det mulig å holde investeringskostnader og årlige driftskostnader lavest mulig. Samlet uttegnet brutto areal utgjør m² ekskl. garasjer. Prosjektets arealdifferensiering gir potensiale til å oppnå en redusert brutto/nettofaktor og dermed et lavere bruttoareal. Denne mulige arealreduksjonen utredes i forprosjektet. Kap. 7 Intern og ekstern organisasjonsutvikling er avgjørende for å oppnå de planlagte ressurs- og kvalitetsgevinstene i Nye Molde sjukehus og samtidig sikre nødvendig kapasitet på tjenestene. Ansatte må tilegne seg nye ferdigheter for å drive det nye sykehuset. Frem mot ferdig sykehus må det utvikles nye samarbeidsstrukturer, både internt og mellom sykehuset og dets samarbeidspartnere. Dette arbeidet er påbegynt. Virksomhetsidéen innebærer at Nye Molde sjukehus og kommunehelsetjenesten samarbeider om å gi pasienten et helhetlig og sammenhengende helsetilbud. Fagpersoner ved sykehuset skal sikre tilgang til spesialistkompetanse ute i kommunene, gjennom utadrettet virksomhet, opplæring og elektronisk kommunikasjon. Nye Molde sjukehus planlegges uten sengekapasitet for utskrivingsklare pasienter. Skal en lykkes med driftskonseptet for Nye Molde sjukehus må en derfor gjennomføre flere tiltak knyttet til standardisering av pasientforløp, samhandlingsrutiner og intermediærtilbud. Side 6

7 Kap. 8 Oppdaterte beregninger for Nye Molde sjukehus viser en investeringskostnad på 2,787 mrd kroner (P 50), justert for prisvekst per mars Det gir en prosjektkostnad per m 2 inkl. utstyr på kr ekskl. byggelånsrenter. Prosjektet er om lag 1 mrd kroner dyrere enn 0-alternativet - å oppgradere og fortsatt drive dagens bygningsmasse på Lundavang og Hjelset. 0-alternativet faller likevel vesentlig dyrere ut på lang sikt fordi det tidlig må reinvesteres i nye bygg. Nye Molde sjukehus gir dessuten et langt bedre grunnlag for å utvikle et driftseffektivt lokalsykehus enn alternativet med oppgradering/nybygg. Ifølge driftskonseptet for Nye Molde sjukehus vil forventet aktivitetsøkning frem mot 2025 kunne dekkes med et bemanningsnivå omtrent som i dag, noe som utgjør en vesentlig effektivisering. Beregningene viser at reduserte kostnader til lønn og avskrivning og økte inntekter vil dekke 53 % av de økte driftskostnadene (avskrivninger og renter) det første driftsåret. Denne andelen vil øke år for år. Tallene er basert på en lånefinansiering på 42 % for prosjektet. Kap. 9 Konseptfasen etterfølges av forprosjektfasen. Denne fasen fører frem til en forprosjektrapport, som skal gi grunnlag for endelig godkjenning av prosjektet for bygging. Rapporten skal være utarbeidet ved utgangen av mars I forprosjektfasen videreføres dagens prosjektorganisasjon, med interne ressurser og supplert med kompetanse fra Helsebygg Midt-Norge. Den sterke ansatte- og brukermedvirkningen opprettholdes. Helsebygg Midt-Norge vil sannsynligvis overta byggherrerollen i gjennomføringsfasen, og vil også ha en tydeligere rolle i forprosjektfasen enn i konseptfasen. Samlede kostnader for forprosjektfasen er kalkulert til 57,395 mill. kroner. Hovedtyngden av kostnadene er knyttet til prosjekteringsarbeidet som arkitekter og rådgivende ingeniører skal utføre. Side 7

8 2 Bakgrunn, rammer og idé for Nye Molde sjukehus Behandlingsarealene ved dagens Molde sjukehus holder ikke en akseptabel teknisk og funksjonell standard. Dagens og morgendagens lokalsykehusutfordringer er foreslått løst ved å bygge et helt nytt sykehus, som samtidig samler somatikk og psykisk helsevern. Nasjonale og regionale føringer, med to sykehus i Helse Nordmøre og Romsdal og en vedtatt oppgavefordeling mellom disse, gir rammer for prosjektet. 2.1 Situasjonen for Molde sjukehus Lokalisering - bygningsstandard i dag Behovet for ett nytt sykehus i Molde er grundig dokumentert i flere utredninger og pasienttilfredshetsundersøkelser. 1 Bygningsmassen er i hovedsak ført opp i perioden og er geografisk spredt. Det somatiske tilbudet og deler av tilbudet i psykisk helsevern er lokalisert på Lundavang, sentralt i Molde by. På Hjelset, 2 mil øst for Molde sentrum, ligger hovedtyngden av det spesialiserte sykehustilbudet i psykisk helsevern. Behandlingsarealet ved dagens sykehus holder ikke en akseptabel teknisk og funksjonell standard 2. Eksempelvis gjelder dette sanitær- og ventilasjonsforhold, en svært høy andel flersengsrom, mangel på isolat, utilfredsstillende pasientlogistikk og et nettoareal per somatisk seng på om lag 12 m 2, mot m 2 ved nye sykehusprosjekter. Bygningsmassen er krevende å drive effektivt, og av så gammel konstruksjon at den er vanskelig å tilpasse til moderne krav uten uforholdsmessig store kostnader Organisering av det framtidige Molde sjukehus Helse Nordmøre og Romsdal har i gjennomført en omfattende utredningsprosess for den framtidige organiseringen av spesialisthelsetjenesten i foretaket. Styret for Helse Midt- Norge vedtok i januar 2004 at det skal være to sykehus; Kristiansund sykehus og Molde sjukehus, i Helse Nordmøre og Romsdal. 1 Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (HELTEF) har gjennomført flere pasienttilfredshetsundersøkelser (PasOpp) ved somatiske døgnenheter ved norske sykehus. Den siste undersøkelsen (Rapport nr 1, 2007) viser at standarden ved Molde sjukehus vurderes signifikant dårligere (59,8) enn landsgjennomsnittet (100). Kun standarden ved Narvik sykehus (57,2) vurderes som dårligere. 2 Standarden på dagens bygningsmasse ved Molde sjukehus er beskrevet i detalj i Idéfasedokumentet for Nye Molde sjukehus, tilgjengelig under fanen Dokumenter på nettadressen Side 8

9 Løsningen for Molde sjukehus er nærmere utredet i perioden Styret for Helse Midt- Norge vedtok i møte 26. juni 2006 å gi sin tilslutning til at Nye Molde sjukehus med både en somatisk og psykiatrisk enhet bygges på Øvre Eikrem ved Molde. Det regionale styret har plassert sykehuset øverst på listen over nye store investeringsprosjekter i regionen. Styret forutsatte samtidig at sykehusene på Lundavang og Hjelset avvikles og at eiendommene blir solgt Tilbudene ved Molde sjukehus Molde sjukehus dekker, sammen med Kristiansund sykehus, spesialisthelsetjenestetilbudet i Nordmøre og Romsdal. Funksjonsfordelingen i Helse Nordmøre og Romsdal er forankret i nasjonale og regionale føringer. Ved overgangen til helseforetak eksisterte det allerede en funksjonsdeling mellom Molde sjukehus og Kristiansund sykehus, blant annet innen psykisk helsevern, nevrologi, ørenese-hals og tilbudet til barn og unge. Omfattende regionale strategiprosesser har vurdert og beskrevet tilbudet ved de enkelte sykehusene i regionen. Ut fra dette planlegges Nye Molde sjukehus med de spesialistfunksjoner og den faglige kompetansen sykehuset har i dag. Dagens Molde sjukehus på Lundavang i Molde sentrum Spesialisttilbudet i psykisk helsevern som er organisert under dagens Molde sjukehus er spredt på to geografiske steder; Lundavang og Hjelset. Det er faglig sterkt ønskelig å lokalisere det spesialiserte sykehustilbudet i psykisk helsevern på samme sted som det somatiske sykehustilbudet. Dette er spesielt for å ivareta bedre hensynet til pasienter med komplekse problemstillinger på tvers av det tradisjonelle skillet mellom somatikk og psykiatri Regional oppgavefordeling og utvikling Helse Midt-Norge har siden 2005 arbeidet med den fremtidige utformingen av spesialisttilbudet i regionen. Det er vedtatt en strategisk handlingsplan for perioden , og det er gjennomført et eierstrategiprosjekt i flere faser. Styret for Helse Midt-Norge har vedtatt at det fortsatt skal være åtte somatiske sykehus i regionen og at alle sykehusene skal ha lokalsykehusoppgaver. Regional fordeling av og nivå for en rekke funksjoner har vært oppe til diskusjon, eksempelvis kirurgisk/ortopedisk vaktberedskap, laboratoriemedisin, fødselsomsorg og røntgentjenester. Styret for Helse Midt-Norge ønsker å videreføre arbeidet med oppgavefordelingen mellom sykehusene for å utnytte kapasitet og kompetanse gjennom en mer dynamisk fordeling av oppgaver i regionen. Det skal mellom annet iverksettes prosesser som fører til at befolkningen i naboforetak til St. Olavs Hospital i større grad legges inn i eget foretak ved behov for øyeblikkelig hjelp. 3 Den utadrettede delen av psykisk helsevern for Romsdal ivaretas gjennom Knausensenteret som bl.a. inneholder Molde distriktspsykiatriske senter (DPS), med psykiatrisk poliklinikk, dagbehandlingstilbud og døgnenhet. Side 9

10 Som ledd i å oppfylle målsetningene i nasjonal Opptrappingsplan for psykisk helsevern, omstruktureres tilbudet i regionen slik at brukerne i større grad får et tilbud i eget foretaksområde. Helse Nordmøre og Romsdal har gjennom tilbudene ved Molde sjukehus ivaretatt deler av tilbudet til befolkningen i hele Møre og Romsdal. I Helse Sunnmøre bygges et eget tilbud nå opp parallelt med at kapasiteten reduseres tilsvarende ved Molde sjukehus. Styret for Helse Midt-Norge vedtok i mai 2006 en handlingsplan med seks strategiske satsningsområder som skal prioriteres av sykehusene i regionen: 1. Psykisk helsevern og rusbehandling 2. Sammenhengende behandlingstilbud 3. Kronisk syke og syke eldre 4. Trygghet og tilgjengelighet ved akutt sykdom 5. Dokumentasjon og synliggjøring av kvalitet 6. Bedre bruk av tilgjengelige ressurser For å nå målene knyttet til de ulike satsningsområdene er det avgjørende at sykehusene, sammen med primærhelsetjenesten, skaper en bedre sammenheng i behandlingstilbudet og derigjennom øker både faglig og pasientopplevd kvalitet. Koordinerte og effektive behandlingsforløp, og bedre samordning av ressurser og tilbud internt i sykehuset står også sentralt for å forbedre ressursutnyttelsen. 2.2 Idéfaseutredningen for Nye Molde sjukehus Virksomhetsidé Nye Molde sjukehus I idéfaseutredningen som er vedtatt av styret for Helse Midt-Norge går det fram at virksomheten i Nye Molde sjukehus skal organiseres ut fra 6 hovedsøyler: En utadrettet behandlingsfilosofi Respekt for pasienten og godt arbeidsmiljø for ansatte God kompetanse trygghet for pasienten Tett samarbeid mellom Nye Molde sjukehus og Høgskolen i Molde Fleksibilitet og endringsvillighet Samling av psykisk helsevern og somatikk Et viktig aspekt i en fremtidsrettet behandlingsfilosofi er et tett og nært samarbeid mellom pasient, pårørende, primærhelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste, jfr. den regionale strategien. Målet må være at pasienten opplever et sammenhengende behandlingstilbud, der de ulike nivåene samarbeider godt gjennom hele forløpet. Spesialisthelsetjenesten må ut med sine tjenester for å møte både pasient og primærhelsetjeneste. Sammen må en finne gode løsninger på problemstillinger som i dag ofte ender opp med innleggelse som den tradisjonelle løsning. Redesign av behandlingsforløp, fagutvikling og organisatoriske tilpasninger vil være en kontinuerlig oppgave, og de bygningsmessige løsningene må legge til rette for dette. Side 10

11 2.2.2 Alternative løsninger Følgende alternativ for framtidig løsning for Molde sjukehus er vurdert: Alternativ 0 Alternativ 1 Sekundært forutsetter dagens lokalisering av tilbudet ved Molde sjukehus, dvs. tilbud på Lundavang og Hjelset. Det vil være nødvendig å bygge en ny sengefløy og hovedankomst på Lundavang og oppgradere øvrig bygningsmasse 4. innebærer oppfyllelse av vedtak i styret for Helse Midt-Norge som forutsetter bygging av ett samlet Molde sjukehus på Eikrem. alternativ som omfatter en etappevis utbygging av Nye Molde sjukehus på Eikrem. Utredningen i idéfasen konsentrerer seg om alternativene 0 og 1. Det sekundære alternativet vil gi større utbyggingskostnader på Eikrem enn alternativ 1. Dette er fordi det må gjennomføres investeringer for å utbedre forholdene for areal som ikke blir flyttet til Eikrem i første etappe. Videre gir sekundæralternativet et dårligere grunnlag for å integrere somatikk og psykisk helsevern i det nye sykehuset. Alternativ 1 gir et langt bedre grunnlag for å utvikle et framtidsrettet sykehus med gode pasientforløp og effektiv utnyttelse av ressursene enn hva alternativ 0 gir mulighet for. De økonomiske utredningene i idéfasedokumentet viser at det totaløkonomiske bildet for alternativ 1 gjør at dette alternativet er å foretrekke fremfor alternativ 0, selv om dette alternativet gir en lavere investeringskostnad 5. Styret for Helse Midt-Norge godkjente Idéfasedokumentet for Nye Molde sjukehus i møte 29. mai Styret gjorde følgende vedtak: 1. Styret for Helse Midt-Norge RHF godkjenner den framlagte prosjektbeskrivelsen for idèfasen for Nye Molde sjukehus. 2. Styret registrerer at Staten har lagt opp til en finansieringsordning basert på lånesøknader og et selvstendig ansvar for RHFet/HF i sin helhet å svare for egne kapitalkostnader og andre driftsutgifter. En kan derfor ikke uten videre regne med tilskudd eller annen ekstraordinær overføring for å realisere utbyggingsprosjekter. Det er avgjørende at man allerede i startfasen ved en større investering, foretar en bred analyse av totaløkonomien på kort og lengre sikt. Styret ber derfor om å få seg forelagt en grundig og realistisk vurdering av HMNs evne og mulighet til å bære sine samlede kostnader etter at utbyggingen ved St. Olavs Hospital er avsluttet og nye Molde sykehus er ferdigstilt, - og for de mest kritiske årene deretter. 3. Prosjektet forelegges Helse og omsorgsdepartementet til foreløpig myndighetsvurdering. Styret for Helse Midt-Norge RHF vil deretter få seg forelagt finansieringen av de videre arbeider i konseptfasen og forprosjektfasen som egen sak. 4. Styret for Helse Midt-Norge RHF forutsetter å få seg forelagt resultatene av konseptfasen, dvs. hovedfunksjonsprogram og skisseprosjekt, for behandling før forprosjektarbeidet iverksettes. 4 Jfr utredninger om ny sykehusstruktur (Samla Plan) i Helse Nordmøre og Romsdal Disse finnes tilgjengelig under fanen Dokumenter på nettstedet 5 Dette er beskrevet i mer detalj i kapittel 8 i denne konseptrapporten. Side 11

12 3. Konseptfasen Konseptfasen omfatter alle aktiviteter som kreves for å velge det best egnede konseptet, og utvikle dette til et nivå hvor eieren med akseptabel sikkerhet kan treffe beslutning om gjennomføring av forprosjekt. 3.1 Plass i planprossesen - Innhold Planprosessen fram til vedtak av realisering av prosjektet (B4) i følge veileder for tidligfaseplanlegging for sykehusprosjekter, går fram av figur 3.1. Figur 3.1 Planprosesser i tidligfasen for sykehusprosjekter B1 Idéfase B2 Konseptfase B3 Forprosjektfase B4 Konseptfasen ferdigstilles med utarbeidelse av konseptrapport, der den anbefalte løsningen beskrives gjennom sammenfatning av innhold i: Hovedfunksjonsprogram (HFP) vedtatt av styret for Helse Nordmøre og Romsdal 13. desember Hovedprogram utstyr (HPU) vedtatt av prosjektstyret for Nye Molde sjukehus 11. desember Overordnet teknisk program (OTP) vedtatt av prosjektstyret for Nye Molde sjukehus 11. desember Skisseprosjekt (SPR) vedtatt av prosjektstyret for Nye Molde sjukehus 17. juni Hver av disse 4 dokumentene følger konseptrapporten som egne vedlegg. Det er gjennomført økonomiske utredninger i tilknytning til investeringskostnadene og driftsøkonomiske konsekvenser. Driftskonsept, finansieringsplan og kost-nytte analyse er presentert i egne vedlegg som følger konseptrapporten. Konseptrapporten skal i tillegg til utredningene knyttet til denne fasen, også inneholde en plan for gjennomføring av neste fase, forprosjektfasen. Side 12

13 3.2 Prosessen for konseptfasen Organisering Organiseringen av arbeidet med å realisere Nye Molde sjukehus går fram av figur 3.2: Prosjektstyret har hatt slik sammensetning: Adm. direktør Bjørn Engum, HNR, leder Avdelingssjef Tove Hauge, HNR Avdelingssjef Turid Hertzberg, HNR Tillitsvalgt Eli Birkeland Fredly, HNR Tillitsvalgt Tore Brudeseth, HNR Hovedvernombud Odd H. Trætnes, HNR fra Paul Øie Seniorrådgiver Nils Arne Bjordal, Helse Midt-Norge Direktør Rolf Eidsæter, Molde Boligbyggerlag (MOBO) Fastlege Jorunn Fiske Brakstad, Molde Leder i brukerutvalget Harald Eriksen Varamedlem i brukerutvalget Edgar Bæverfjord Figur 3.2 Organisering av arbeidet med Nye Molde sjukehus Arbeidet med å realisere Nye Molde sjukehus, og med å utarbeide konseptrapporten, ledes av en prosjektorganisasjon med representasjon fra egen organisasjon og Helsebygg Midt-Norge. Organisasjonen omfatter: Prosjektdirektør Eirik Heggemsnes Prosjektleder Guttorm Eldøen ( ) Prosjektleder Britt Rakvåg Roald ( ) Prosjektleder Anita Kvendseth ( ) Prosjektleder Randi Myhre Prosjektleder Gudmund Moen Side 13

14 Medlemmene i prosjektorganisasjonen har hatt ansvaret for de enkelte delutredningene og koordinering av de eksterne rådgiverne og medvirkning fra ansatte og brukere Medvirkning Over 400 ressurspersoner - ansatte fra hele helseforetaket, brukere og andre bidragsytere - har så langt vært med på å utvikle løsninger for Nye Molde sjukehus. Den lokale medvirkningen og sluttbrukerkompetansen er viktig for å utvikle et framtidsrettet lokalsykehus. I arbeidet med HFP ble det i første omgang opprettet arbeidsgrupper fra de ansatte som skulle se på pasientstrømmer i behandlingsforløpet. Gruppene ble deretter omorganisert for å se nærmere på spesielle deler av sykehuset (sengeposter, pasienthotell med mer). Arbeidet med HPU og OTP ble gjennomført ved at det for hver av de to delarbeidene ble opprettet egne arbeidsgrupper med representasjon fra de ansatte. I arbeidet med skisseprosjektet ble det opprettet 8 arbeidsgrupper med representanter fra ansatte og brukere Samarbeidspartnere Prosjektet Nye Molde sjukehus har knyttet til seg rådgivingskompetanse til de enkelte delutredningene: Helsebygg Midt-Norge Medlem i prosjektorganisasjon, utarbeidelse HPU, generell rådgivning under hele arbeidet. Hospitalitet AS Generell rådgivningskompetanse, sentral i utarbeidelse av HFP, OTP og økonomiske utredninger. Team Molde arkitekter Består av arkitektfirmaene Narud Stokke Wiig arkitekter og planleggere, Arstad Arkitekter og Arkitema. Ansvar for utarbeidelse av skisseprosjektet. COWI AS Rådgivende ingeniører som har arbeidet med skisseprosjektet sammen med Team Molde Annen ekstern bistand SINTEF Helse SINTEF Helse har gjennomført en alternativ vurdering av framskrevet behov for sengekapasitet. Bygganalyse AS Firmaet har kostnadsberegnet arkitektenes del av entreprisekostnadene, og har kvalitetssikret øvrige kostnadsberegninger i investeringskalkylen, samt bistått i arbeidet med usikkerhetsanalysen. Side 14

15 PTL Firmaet har ledet arbeidet med usikkerhetsanalysen for prosjektet Tidsplan Tidsplanen for konseptfasen har hatt følgende milepæler: Tabell 3.1 Milepæler Tidspunkt Oppstart konseptfase HFP OTP HPU Skisseprosjekt Samlet konseptrapport Behandling styret for Helse Nordmøre og Romsdal Behandling styret for Helse Midt-Norge Side 15

16 4 Sammendrag av hovedfunksjonsprogrammet (HFP) Konseptet for Nye Molde sjukehus er organisatorisk og strukturelt annerledes enn dagens tradisjonelle sykehusmodell. Dette skal gjøre det mulig å møte dagens og fremtidige krav til spesialisthelsetjenesten. Konseptet sikrer nødvendig fleksibilitet til å tilpasse tilbudet til nye utfordringer på kort og lang sikt. Samhandling mellom spesialistog primærhelsetjeneste er en avgjørende suksessfaktor i HFP. For fullstendig informasjon om HFP vises det til vedlagte dokument vedtatt av styret for Helse Nordmøre og Romsdal i møte 13. desember Etter at styret godkjente HFP er det gjennomført en kritisk vurdering av arealbehovet. Styret for Helse Nordmøre og Romsdal vedtok i møte 27. mai 2008 et arealbehov som er nedjustert med ca 4,5 %. Dette arealbehovet er lagt til grunn i skisseprosjektet og er presentert som et eget kapittel i starten på det reviderte hovedfunksjonsprogrammet. 4.1 Dimensjonering Nye Molde sjukehus er i HFP dimensjonert gjennom å framskrive aktiviteten ved Molde sjukehus i 2006 ut fra endringer i befolkning og forventet realvekst innen helsetjenester. Tabell 4.1 Befolkningsframskriving opptaksområde Nye Molde sjukehus Aldersgruppe Befolkningstall 2006 Befolkningstall 2025 Endringer fra 2006 i % , , , , , , ,1 Sum ,5 Side 16

17 Framskrivingen viser et svakt økende befolkningstall med endret alderssammensetning. En sterkt økende andel eldre i befolkningen gir nye utfordringer for den samlede helsetjenesten på sykehus og i kommune. Hvordan disse utfordringene tenkes løst i Nye Molde sjukehus er beskrevet i HFP. Tabell 4.2 Aktivitetsframskriving Endring i % Avdelingsopphold somatikk ,0 Observasjonspasienter Gjennomsnittlig liggetid somatikk 4,9 4,4-10,2 Dagbesøk inkl dialyse ,8 Poliklinikk somatikk ,9 Avdelingsopphold psykisk helsevern ,3 Gjennomsnittlig liggetid psykisk helsevern 52,1 23,1-55,7 I grunnlaget for dimensjoneringen av HFP er utskrivingsklare pasienter trukket ut av materialet. Det forventes en dreining fra bruk av sykehussenger og over til økt bruk av dagbehandling, poliklinikk og pasienthotell. Det forventes også reduksjon i liggetid for de pasienter som har behov for sykehusseng. Beregningsmodellen er vurdert opp mot en alternativ beregningsmodell fra SINTEF Helse. Modellen som er benyttet i HFP viser et lavere behov for tradisjonelle sykehussenger enn SINTEF Helse sin modell. Konkret betyr dette at antall tradisjonelle sykehussenger er redusert til for somatikk og 36 for psykisk helsevern i Nye Molde sjukehus. Hertil kommer 8 observasjonssenger og 34 hotellsenger for innlagte pasienter. Molde sjukehus hadde ved utgangen av senger innen somatikk og 60 senger innen psykisk helsevern (ekskl. psykiatriske sentra). Nye Molde sjukehus planlegges med et pasienthotell som vil inneholde 34 senger for innlagte pasienter og 15 senger for dagpasienter og pårørende, til sammen 49 senger. Av hensyn til fleksibilitet i valg av driftsmodell er samlet hotellkapasitet i konseptfasen stipulert til 60 senger. Arealstandarden i Nye Molde sjukehus er basert på akseptert standard for sykehusutbygging i Norge. Standarden er sammenlignet med andre sykehusprosjekt, spesielt St. Olavs Hospital. Utnyttelsesgradene er også vurdert opp mot andre sykehusprosjekt og korrigert for hva som er realistiske utnyttelsesgrader for et mindre sykehus i forhold til et stort. Beregningene for standard og utnyttelsesgrad er oppdatert etter styrebehandling av HFP i samarbeid med sentrale aktører på sykehusplanlegging i Norge. Konklusjonene fra denne gjennomgangen er lagt inn som forutsetninger i det videre planarbeidet. 6 Ettersom det ikke er observasjonspasienter ved Molde sjukehus i 2006 (dagens sykehus har ikke observasjonssenger), er prosentvis endring for avdelingsopphold og observasjonspasienter sett samlet i tabellen. 7 I HFP som styret for Helse Nordmøre og Romsdal vedtok 13. desember 2007, er det angitt behov for 147 somatiske senger. I det påfølgende arbeidet med konseptrapporten er det korrigert for feil i utregningene, og sengetallet er justert til 136. Dette tallet er lagt til grunn i det videre planleggingsarbeidet. Side 17

18 Tabell 4.3 Kapasitet, utnyttelsesgrader, standarder Somatiske sykehussenger 136 Observasjonssenger 8 Psykiatriske sykehussenger 36 Senger i pasienthotell 60 Utnyttelsesgrad somatiske senger 85 % Utnyttelsesgrad psykiatriske senger 90 % Poliklinikk - åpningstid 230 dager 8 timer Arealstandard somatiske senger 26,6 m 2 Arealstandard psykiatriske senger 41,9 m Revidering av HFP Revidering arealbehov Som et ledd i å kvalitetssikre grunnlagsdokumentasjonen for dimensjoneringen av sykehuset, vedtok prosjektstyret for Nye Molde sjukehus 8. april 2008 å gjennomføre en kritisk vurdering av arealbehovet. Dette ble gjort ut fra erfaringer fra andre sykehusprosjekter om arealjusteringer, og prosjektstyrets ønske om et mest mulig realistisk grunnlag for videre arbeid. Resultatet fra gjennomgangen av arealbehovet ble vedtatt av styret for Helse Nordmøre og Romsdal 27. mai 2008 som nytt grunnlag for det videre arbeidet med Nye Molde sjukehus. Revideringen av arealbehovet påvirker ikke driftskonseptet som er presentert i det opprinnelige HFP. De viktigste endringene er at antall tradisjonelle sykehussenger er redusert fra 147 til 136, og at poliklinisk areal er redusert, etter korrigering av tallgrunnlag og tidligere vurderinger. Videre er areal til utleiefunksjoner (apotek), medisinsk service og ikke-medisinsk service justert, sammen med noen andre, mindre endringer. Det reviderte brutto arealbehovet for Nye Molde sjukehus inkl. utleieareal er m 2. Arealbehovet viser en reduksjon på m 2 i forhold til behovet som lå til grunn i hovedfunksjonsprogrammet datert Side 18

19 Resultatet av revideringen går fram av tabell 4.4. Tabell 4.4 Revidering arealbehov Nye Molde sjukehus HFP Rev HFP Differanse Arealbehov m 2 Arealbehov m 2 Arealbehov m 2 Prehospitale tjenester/akuttmottak/obs Poliklinikker/dagområde Døgnbehandling Annen somatikk Psykisk helsevern Medisinsk service Intern service, administrasjon, pasienthotell med mer Nye Molde sjukehus nettoareal i alt Bruttoareal i alt (brutto/netto faktor 1,97) Arealeffektivitet (Pasientbehandling i forhold til totalareal) Arealstandardene som legges til grunn ved realisering av nye sykehusprosjekt, fører til at det kreves mer areal for behandling av den enkelte pasient. Nye Molde sjukehus planlegges med en noe lavere utnyttelsesgrad enn større sykehus, som har større opptaksområde og flere spesialister innen det enkelte fagområde. Andelen serviceareal i forhold til behandlingsareal vil være høyere ved et lite sykehus enn ved et større sykehus. Dette får konsekvenser for pasientaktivitet i forhold til totalarealet. 4.3 Utforming av tilbudene Nye Molde sjukehus er planlagt for å løse framtidas lokalsykehusutfordringer. HFP er utviklet med bakgrunn i de seks søylene som ble utviklet for Nye Molde sjukehus i idéfasearbeidet (kap ). Det forutsettes at Nye Molde sjukehus har det samme opptaksområde og fagtilbud som i dag. Konseptet er organisatorisk og strukturert annerledes enn dagens sykehusmodell. Samhandling mellom første- og andrelinjetjeneste er en kritisk suksessfaktor for dimensjonering av sykehuset. Det er lagt til grunn en utadrettet behandlingsfilosofi der sykehuset forholder seg til den aktive pasient som stimuleres til å nytte egne ressurser. Likeledes forutsetter HFP at organisasjonen som skal drive sykehus utvikler en felles samhandlingskultur. En har en målsetning om å integrere tilbudet innen somatikk og psykisk helsevern bedre enn ved andre sykehus i landet. Nye Molde sjukehus skal ha et lite akuttsykehus i hovedsykehuset. Denne funksjonen sikrer rask og riktig avklaring og sortering av ulike typer akutthenvendelser, og er et viktig virkemiddel for å unngå unødige innleggelser. Som ledd i dette inneholder det lille akuttsykehuset en felles legevakt for sykehus og kommuner. Fra det lille akuttsykehuset fordeles pasienter videre til observasjon, innleggelse, videre akuttbehandling, oppfølging i primærhelsetjenesten eller hjemsendelse etter endt vurdering og evt. behandling i mottak. På kveld og natt bidrar denne funksjonen til å skjerme øvrige deler av sykehuset, og bidrar slik til effektiv drift. Side 19

20 De somatiske sengeområdene planlegges som en felles ressurs. Dette åpner for fleksibel bruk og økt tverrfaglig tilnærming, og minsker behovet for fremtidige bygningsmessige tilpasninger. Nye Molde sjukehus er planlagt med enerom for pasientene. Dette er en faglig god løsning som også er ønsket av de fleste pasienter. Enerom reduserer også behovet for undersøkelses- og behandlingsrom i sykehuset. Somatiske sengeområder er i størst mulig grad standardiserte. Sengetun for pasienter innen psykisk helsevern skal være lokalisert slik at pasientene også kan benytte sykehusets fellesarealer. Samtidig skal det tas hensyn til særlige behov i psykisk helsevern. Poliklinikkområdet blir tilrettelagt som et fellesområde for de fleste fag. Dette bedrer kapasitetsutnyttelsen og åpner for tverrfaglige og fleksible løsninger. Pasienthotell ved Molde sjukehus innvirker på dimensjoneringen av sengetallet for sykehuset, som på denne måten kan holdes lavere enn hva som ellers ville vært mulig. Forskning samt læring og mestring er to av sykehusets hovedoppgaver. Denne delen av virksomheten samlokaliseres med undervisningsområde og fagbibliotek. Det er et viktig poeng at forskning er synlig i Nye Molde sjukehus. Forsyningskonseptet for Nye Molde sjukehus baseres på at det maksimalt vil være to lagernivå i regionen. Det forutsettes at Helse Midt-Norge etablerer regionalt sentrallager for leveranser av alle typer forbruksvarer, og at varene leveres ferdig pakket i vogn til forbrukende avdelinger. Det planlegges ikke med sentrallager i Nye Molde sjukehus. Forsyningsfunksjoner skal i utgangspunktet samlokaliseres slik at disse i størst mulig grad kan ha felles utnyttelse av arealet. Nærhetsbehovene i Nye Molde sjukehus er illustrert i figur 4.1. Figur 4.1: Skisse som viser funksjoner og relasjoner i Nye Molde sjukehus, utarbeidet i forbindelse med HFP. Ill: Team Molde arkitekter. Side 20

21 5.0 Sammendrag av Hovedprogram utstyr og Overordnet teknisk program Utstyrsbehovet for Nye Molde sjukehus inkludert utleieareal er i Hovedprogram utstyr kalkulert til 300 mill. kroner (prisnivå mars 2008). Dette forutsetter at utstyrsparken ved dagens Molde sjukehus blir opprettholdt fram til 2014 gjennom løpende utskifting av utrangert utstyr. Overordnet teknisk program beskriver krav til et nøkternt, framtidsrettet, energiøkonomisk, funksjonelt og teknisk robust lokalsykehus. Programmet legger vekt på å standardisere bygningsmessige og tekniske løsninger, og å balansere generalitet og fleksibilitet mot tilgjengelig kostnadsramme. Nye Molde sjukehus skal bygges med meget høye krav til effektiv energibruk. 5.1 Hovedprogram utstyr (HPU) Formål med HPU HPU skal bidra til å Avklare målsettinger og programforutsetninger for utstyrsanskaffelser Utarbeide utstyrskalkyle på en hensiktsmessig måte med tilhørende drøfting av usikkerhet, reserver og marginer. Etablere overordnede strategier for valg av utstyr og for gjenbruk av eksisterende utstyr. Klargjørende målsettinger om kapasitet, produktivitet og driftsøkonomi i forhold til planlagte utstyrsinvesteringer Bygg og brukerutstyr Det er viktig å avklare grensesnittet mellom byggutstyr og brukerutstyr: Byggutstyr omfatter fastmontert utstyr som inngår som en del av bygget eller teknisk infrastruktur. Brukerutstyr omfatter alt utstyr som er nødvendig for å kunne utføre en beskrevet funksjons/arbeidsoppgave i henhold til et funksjonsprogram. En konkret opplisting av utstyr vil vise at definisjonen ikke er entydig. Avgrensinger må foregå ut fra det aktuelle behovet i det enkelte prosjekt. Side 21

22 5.1.3 Behov for utstyr Det er sykehusets oppgaver, kapasitet (størrelse) og organisering som danner utgangspunktet for vurdering av sykehusets utstyrsbehov. Grovt sett kan en si at sykehusets oppgavespekter (funksjoner) avgjør hva slags utstyr sykehuset trenger, mens sykehusets størrelse og organisering avgjør hvor mye utstyr sykehuset trenger. Et sykehus vil uavhengig av oppgaver og funksjoner trenge et visst basisnivå av utstyr. Mens grunnutrustning og inventar i hovedsak vil variere med sykehusets størrelse, vil medisinsk-teknisk utstyr (MTU) i stor grad være avhengig av sykehusets oppgaver og funksjoner. I forbindelse med sykehusutbygginger er det vanlig å gjøre store utstyrsanskaffelser på grunn av at Det nye sykehuset får nye funksjoner som det før ikke har hatt Det innføres driftsmodeller som endrer utstyrsbehovet Det tas i bruk ny teknologi som medfører nye utstyrsbehov Kapasiteten i en eller flere funksjoner økes Det blir arealutvidelser Gammelt utstyr blir av tekniske og økonomiske grunner ikke flyttet med Strategi for utstyrsinvesteringer Nye Molde sjukehus vil ha målsetning om standardisering av utstyr så langt det er praktiske muligheter for. Utstyrsinvesteringene bør være begrunnet i at Utstyret er nødvendig for å kunne utføre sykehusets oppgaver Utstyret kan gi effektiviseringsgevinst for sykehuset Målet er å finne det nivå på utstyrsinvesteringene som gir det optimale kostnadsbilde totalt sett. Det bør med andre ord ikke være et mål å redusere utstyrsinvesteringene til et minimalt nivå. Det er viktig at sykehuset organiseres med høy utnyttelse av utstyrsparken. Dette gjelder særlig funksjoner der utstyrskostnadene utgjør en stor andel av de samlede driftskostnader Virkninger av teknologivalg Nye Molde sjukehus planlegges med sammenslåing av poliklinikker, nye interne transportløsninger osv. Dette vil i stor grad endre dagens arbeidssituasjon for de ansatte og påvirke utstyrstype og mengde. Innføring av nye IKT-løsninger vil gi vesentlige forbedringer i forhold til dagens sykehus og er viktig i flere sammenhenger, både ved utstyrsvalg og utstyrskostnader, men også i forbindelse med driftsøkonomien i det nye sykehuset. Nye telemedisinske løsninger vil styrke samarbeidet med kommunehelsetjenesten Gjenbruk Som utgangspunkt for mulig gjenbruk av utstyr fra Molde sjukehus, er det lagt til grunn en flat avskriving av MTU på 10 år. I tillegg bør utstyret kunne brukes i nytt bygg i minimum 2 år for å være aktuelt for gjenbruk. Utstyr som er yngre enn 8 år og har minimum 2 års funksjonell levetid kan dermed flyttes med. Side 22

23 5.1.7 Kostnader til utstyrsinvesteringer Utstyrsbehovet for Nye Molde sjukehus inkludert utleieareal er på bakgrunn av dette kalkulert til 300 mill. kroner (prisnivå mars 2008). Utstyrsbehovet for Nye Molde sjukehus forutsetter at utstyrsparken ved Molde sjukehus blir opprettholdt fram til 2014 gjennom løpende utskifting av utrangert utstyr. Denne forutsetningen er lite realistisk når en ser nivået på bevilgningen de siste årene. Dette vil i så fall øke utstyrsbehovet ytterligere, da andelen gjenbruk må forventes å bli redusert i forhold til de forutsetningene HPU bygger på. 5.2 Overordnet teknisk program (OTP) Formålet med OTP OTP skal vise hvilket ambisjonsnivå som skal legges til grunn i den videre planleggingen med Nye Molde sjukehus. OTP skal være et av grunnlagsdokumentene i arbeidet med skisseprosjektet Spesifisering av innholdet i OTP Følgende retningslinjer for innhold, detaljering og ambisjonsnivå er lagt til grunn: OTP angir ambisjonsnivå for bygningsmessige- og tekniske installasjoner OTP angir ikke løsninger, men krav til løsninger OTP angir kvalitetskrav og prioriteringer som skal legges til grunn for den etterfølgende prosjektering OTP siterer som hovedregel ikke lover og forskrifter Visjon for OTP for Nye Molde sjukehus I arbeidet med OTP er det lagt til grunn følgende visjon: Prosjektet Nye Molde sjukehus skal gi et nøkternt, framtidsrettet, energiøkonomisk, funksjonelt og teknisk robust lokalsykehus Krav til løsninger i OTP Det er viktig å bruke investeringsmidlene i Nye Molde sjukehus best mulig. I den sammenheng må det legges vekt på standardisering av bygningsmessige og tekniske løsninger for å industrialisere byggeprosessen. Det stilles krav om at huset og tekniske systemer utformes på en slik måte at ivaretakelsen av generalitet, fleksibilitet og elastisitet er balansert mot tilgjengelig kostnadsramme. Side 23

24 Som grunnlag for riktig prioritering mellom ønskede løsninger må det for mange problemstillinger gjennomføres risiko- og sårbarhetsanalyser og/eller kost-nytteanalyser for å ha relevant og riktig grunnlag for å fatte beslutning. Ved gjennomføring av prosjektet skal det legges vekt på miljøriktig planlegging og bygging. Nye Molde sjukehus skal planlegges med energibruk lavere enn 240 kwh/m 2. Dette er et meget ambisiøst mål. Til sammenligning er St. Olavs Hospital planlagt med 300 kwh/m 2. Oppvarming av bygget vil baseres på bruk av vannbåren varme. Det er vurdert flere alternativer for energikilder, hvor hovedalternativet så langt er tilkobling til fjernvarmeanlegg basert på biobrensel. Et slikt anlegg er under bygging i sykehusets nærområde. Det er også tatt høyde for eventuell bygging av varmepumpeanlegg. Det skal også legges vekt på at krav i arbeidsmiljøloven med tilhørende forskrifter, herunder byggherreforskriften, skal tolkes strengt for at sikkerhet, helse og arbeidsmiljø både under bygging og i det ferdige hus blir ivaretatt på en god måte. Det er i OTP lagt vekt på å angi overordnede krav, både til tekniske systemer og kapasiteter, men også til måten den etterfølgende prosjekteringen skal gjennomføres på. Mange valg skal gjøres, og OTP stiller krav til måten disse valgene gjøres på, hva som skal vektlegges og til hvordan dette skal dokumenteres Videreutvikling av OTP I forprosjektfasen skal OTP videreutvikles til teknisk program, som skal ligge til grunn for prosjekteringsarbeidet i forprosjektfasen. Side 24

25 6 Skisseprosjektet Konseptet for Nye Molde sykehus er basert på en visjon om å skape et pasientfokusert og kompakt sykehusanlegg med oversiktlighet, korte avstander og en god strukturell fleksibilitet. 6.1 Mulighetsstudier valg av konsept I forkant av oppstart for skisseprosjektet ble det gjennomført en mulighetsstudie for Nye Molde sjukehus. Dette hadde som hensikt å vurdere en serie alternativer for hvordan sykehusets funksjonelle hovedkomponenter kunne settes sammen. Arbeidet ble utført i et tett samarbeid mellom prosjektorganisasjonen og rådgivere. Som grunnleggende utgangspunkt for studien ble primært den overordnede funksjonsbeskrivelsen for sykehuset og HFP, lagt til grunn, men de forskjellige alternativene og scenariene ble også prøvd ut i forhold til den reelle tomtesituasjonen. Figur 6.1 : Konsepter fra mulighetsstudiene: Ryggen (til venstre) og Basen (til høyre) Side 25

26 Med utgangspunkt i HFP ble det utviklet et overordnet nærhetsdiagram, vist i figur 4.1 (i kapittel 4.3), som beskrev de innbyrdes avhengigheter mellom avdelinger og funksjonsområder. Med dette som basis ble det utviklet et stort antall mulige måter å sette sykehuset sammen på. Konsekvensene av de forskjellige mulighetene ble prøvd ut i forhold til et sett med kriterier hvorav de vesentligste var: Programmets hovedintensjoner Kompakthet (utstrekning, gangavstander osv.) og logistikk Klarhet og overskuelighet i den fysiske organiseringen Overordnete kostnadskonsekvenser Fleksibilitet, vekstmuligheter og konvertibilitet Bygningsmessig differensiering Tomtesituasjon, trafikk og landskap I arbeidet ble det, i tillegg til plan- og snittdiagrammer, også bygget fysiske og 3-dimensjonale modeller for å belyse kvalitet i forhold til oppgitte vurderingskriterier. I tillegg ble det gjennomført sammenlikninger med nyere, kjente sykehusplaner så som Rikshospitalet, St. Olavs Hospital, Østfoldsykehuset osv., slik at både utstrekning og organiseringsprinsipper fra disse eksemplene og prinsippene, kunne benyttes ved vurdering av alternativene i studien. På basis av svært god måloppnåelse i forhold til beskrevne vurderingskriterier, ble det konseptet som ligger til grunn for skisseprosjektet valgt som grunnlag for videre bearbeidelse. Prosjektorganisasjonen for Nye Molde sjukehus benyttet også ekstern bistand ved denne vurderingen. Figur 6.2 Situasjonsplan for Nye Molde sjukehus, inkludert omliggende vegløsninger Side 26