HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 95/08 Helse Nordmøre og Romsdal HF - Nye Molde sjukehus - konseptrapport

Transkript

1 HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 95/08 Helse Nordmøre og Romsdal HF - Nye Molde sjukehus - konseptrapport Saken behandles i: Møtedato Møtesaksnummer Styret i Helse Midt-Norge RHF /08 Saksbeh: Nils Arne Bjordal, Venke Reiten Arkivkode: 012 Saksmappe: 2008/174 ADM. DIREKTØRS INNSTILLING: Styret for Helse Midt-Norge RHF gir sin tilslutning til konseptrapporten for Nye Molde sjukehus og ber om at den oversendes Helse- og omsorgsdepartementet. Styret forutsetter at en i det videre arbeid 1. utreder nærmere dimensjoneringen av sykehuset med sikte på å redusere arealet 2. foretar en nærmere vurdering av de fysiske løsningen for psykiatriske pasienter 3. inngår forpliktende avtaler med primærhelsetjenesten om samhandling med sikte på å unngå uønskede innleggelser og raskest mulig utskrivning av ferdigbehandlede pasienter 4. avklarer mulighetene for finansiering/låneopptak 5. utreder konsekvensene ved utsatt iverksetting av byggetiltaket Styret for Helse Midt-Norge registrer at en innen dagens ramme ikke har finansiell mulighet til å følge en tempoplan med byggestart i Styret forutsetter at - Helse Midt-Norge RHF må finansielt settes i stand til å gjennomføre byggeprosjektet og at finansiering og tempoplan avklares i dialog med Helse- og omsorgsdepartementet. - Når anlegget tas i bruk, vil dette gi Helse Midt-Norge RHF nye kapitalkostnader. Foretaket må gis rammebetingelser som gjør at det ikke skjer endringer i regionens helsetilbud som ikke har vært forutsatt da prosjektet ble besluttet. Styret for Helse Midt-Norge RHF ber styret for Helse Nordmøre og Romsdal vurdere organiseringen av det videre arbeidet i lys av fremdriftsplanen og de tilrådninger som er gitt i notat av fra Helsebygg Midt-Norge.

2 SAKSUTREDNING: Helse Nordmøre og Romsdal HF - Nye Molde sjukehus - konseptrapport VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER Nummererte vedlegg som følger saken 1. Helse Nordmøre og Romsdal HF sak ST 2008/61 Nye Molde sjukehus Konseptrapport (Beslutningspunkt B 3 2. Nye Molde Sjukehus prosjektorganisering, notat fra Helsebygg av Notat vedr arealer i Nye Molde sjukehus sammenlignet med andre prosjekter dat Utrykte vedlegg i saksmappen Sak 57/07 Nye Molde sjukehus - prosjektbeskrivelse GJELDENDE FORUTSETNINGER Sak 57/07 Nye Molde sjukehus - prosjektbeskrivelse Sak 39/08 Helse Midt-Norge - Revidert investeringsbudsjett 2008 Sak 51/08 Investeringsbudsjett 2008 Sak 50/08 Langtidsbudsjett Helse Midt-Norge BAKGRUNN Med bakgrunn i vedtatt prosjektbeskrivelse, jfr. sak 57/07, er arbeidet med Nye Molde sjukehus videreført i konseptfasen i henhold til retningslinjene i Helsedirektoratets Veileder for tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter. Konseptfasen omfatter alle aktiviteter som kreves for å velge det beste egnede konseptet, og utvikle dette til et nivå hvor eieren med akseptabel sikkerhet kan treffe beslutning om gjennomføring av forprosjekt som er siste planleggingsfase før endelig vedtak om å realisere prosjektet. Konseptfasen ferdigstilles med utarbeidelse av konseptrapport, der den anbefalte løsningen beskrives gjennom sammenfatning av innhold i: 1. Hovedfunksjonsprogram (HFP) vedtatt av styret for Helse Nordmøre og Romsdal 13. desember Hovedprogram utstyr (HPU) vedtatt av prosjektstyret for Nye Molde sjukehus 11. desember Overordnet teknisk program (OTP) vedtatt av prosjektstyret for Nye Molde sjukehus 11. desember Skisseprosjekt (SPR) vedtatt av prosjektstyret for Nye Molde sjukehus 17. juni Økonomiske analyser E1 Driftskonsept E2 Finansieringsplan E3 Kost-nytte analyse Hver av disse 5 dokumentene følger konseptrapporten som egne vedlegg.

3 Konseptrapporten med vedlegg forutsettes forelagt styret for Helse Midt-Norge RHF og Helse og omsorgsdepartementet for behandling. FAKTISKE OPPLYSNINGER Fra saksfremstillingen til styret for Helse Nordmøre og Romsdal HF sak ST 2008/61 hitsettes: Kort fra konseptrapporten Vi viser til konseptrapporten med trykte og utryke vedlegg for en fullstendig informasjon om prosjektet. Vi vil her gjengi noen korte utdrag fra rapporten. HFP Konseptet for Nye Molde sjukehus er organisatoriske og strukturelt annerledes enn dagens tradisjonelle sykehusmodell. Konseptet sikrer nødvendig fleksibilitet for å tilpasse tilbudet til nye utfordringer på kort og lang sikt. Tallet på tradisjonelle sykehussenger reduseres til fordel for mer bruk av dagbehandling, observasjonssenger og senger i pasienthotell. Samhandling mellom spesialisthelsetjeneste og primærhelsetjeneste er en avgjørende suksessfaktor i HFP. Arealbehovet for Nye Molde sjukehus er m 2, ekskl. garasjer. HPU HPU skisserer behovet for utstyr i Nye Molde sjukehus under forutsetningen om løpende utskifting av utrangert utstyr fram til OTP OTP beskriver krav til et nøkternt, framtidsrettet, energiøkonomisk, funksjonelt og teknisk robust lokalsykehus. Nye Molde sjukehus skal bygges med meget høye krav til effektiv energiforbruk. Skisseprosjektet Skisseprosjektet er basert på en visjon om å skape et pasientfokusert sykehusanlegg med oversiktlighet, korte avstander og en god strukturell fleksibilitet. Konseptet baseres på en vertikal todeling av sykehuset arealer. Den vertikale todelingen gir mulighet for å differensiere teknisk forsyning, korridorbredder og materialbruk mellom de to delene. Differensieringen gir bedre arealøkonomi og forenkler orienteringen i bygget. Sykehuset er også gitt en horisontal differensiering av arealer i forhold til funksjoner. Økonomiske analyser Nye Molde sjukehus har en investeringskostnad på 2,787 mrd. kroner (P 50 - prisnivå mars 2008). Dette er om lag en mrd kroner dyrere enn alternativet med oppgradering/nybygg og fortsatt drift av dagens bygningsmasse. På lang sikt vil imidlertid et helt nytt sykehus bli vesentlig rimeligere enn slik oppgradering, fordi sistnevnte ville kreve tidlig reinvestering i nye bygg. Nye Molde sjukehus gir dessuten et langt bedre grunnlag for å utvikle et driftseffektivt lokalsykehus enn alternativet med oppgradering/nybygg.

4 Realisering av prosjektet vil medføre økte driftsutgifter (renter og avskrivinger) på 168 mill. kroner første driftsår, forutsatt en låneandel på 42 % (samme som for St. Olavs Hospital). Driftsøkonomiske analyser viser at Helse Nordmøre og Romsdal kan dekke 89 mill. kroner selv (53 %) av de økte driftskostnadene. Udekket ressursbehov er følgelig 79 mill. kroner første driftsår. Ressursbehovet reduseres relativt raskt pga reduserte rentekostnader som følger av nedbetaling av serielån over 20 år. De driftsøkonomiske analysene viser at Helse Nordmøre og Romsdal er nødt til å gjennomføre organisasjonsutvikling både internt og eksternt i forhold til primærhelsetjenesten for å sikre realisering av driftskonseptet og de økonomiske forutsetningene for Nye Molde sjukehus. Plan for neste fase Veilederen for tidligfaseplanlegging av sykehusprosjekter lister opp aktiviteter som skal gjennomføres i forprosjektfasen. Forprosjektrapporten som utarbeides skal danne grunnlag for å gjennomføre prosjektet. Prosjektet skal forelegges Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) pga at investeringene er større enn en mrd. kroner. Prosjektet skal også ha en faglig myndighetsgodkjennelse fra HOD. Videre organisering Prosjektet Nye Molde sjukehus ledes i dag av en prosjektorganisasjon med representasjon fra egen organisasjon og Helsebygg Midt-Norge. Prosjektet har et eget prosjektstyre oppnevnt av styret for Helse Nordmøre og Romsdal. Helsebygg Midt-Norge har i tillegg til å delta i prosjektorganisasjonen, vært sentrale i delutredninger og generell rådgivning. Prosjektorganisasjonen har ellers knyttet til seg rådgivningskompetanse til de enkelte delutredningene. Organiseringen av det videre arbeidet med Nye Molde sjukehus har vært drøftet med adm. direktør i Helsebygg Midt-Norge som mener at det bør etableres en utbyggingsorganisasjon ledet av Helsebygg Midt-Norge før oppstart av forprosjektet. Bakgrunnen for endringsforslaget er at utbyggingsorganisasjonen må inneha og tilføres tilstrekkelig kompetanse, erfaring, ressurser og handlekraft. Utbyggingsvedtak skal fattes på bakgrunn av forprosjektet. Kvalitet i forprosjektet er derfor særdeles viktig for prosjektets suksess. Adm. direktør er godt fornøyd med arbeidet som prosjektorganisasjonen har gjort. Planleggingen av Nye Molde sjukehus har så langt fulgt tidsplanen som ble satt opp høsten Planleggingen er videre gjennomført med mindre bruk av midler enn budsjettert. Prosjektorganisasjonen har sørget for sterk involvering av ansatte og brukere. Det er også lagt opp til fortsatt god medvirkning i forprosjektfasen. Tilbakemeldingen på arbeidsformen fra de ansatte er god. Prosjektorganisasjonen gjennomfører nå forberedelser av arbeidet med forprosjektet. Funksjonsprogramarbeidet der 4 programmerere fra Helsebygg Midt-Norge er sentrale, starter for fullt i uke 36. Det er lagt en ambisiøs tidsplan for forprosjektarbeidet der en videreføring av dagens organisering vil være en fordel. Prosjektorganisasjonen har engasjert nødvendig kompetanse for å sikre kvaliteten på arbeidet. Kompetansen i Helsebygg Midt-Norge har vært viktig. Adm. direktør mener en skal være forsiktig med å gjøre endringer i organiseringen nå. Arbeidet så langt er gjennomført på en god måte, og adm. direktør vil derfor gå inn for at dagens organisering videreføres i forprosjektfasen, jfr. punkt i konseptrapporten. Det bør inngås avtale som sikrer sterkere involvering fra Helsebygg Midt-Norge i forprosjektfasen enn i konseptfasen og en intensjon om at Helsebygg Midt-Norge innehar byggherrefunksjonen i gjennomføringsfasen.

5 Videre behandling Konseptrapporten skal oversendes Helse Midt-Norge for videre behandling og vedtak om gjennomføring av forprosjekt. Styret i Helse Midt-Norge vedtok i møte 23. april 2008 (sak 39/08) mellom annet at: Forprosjektfasen Molde nye sykehus gjennomføres uten stans, i det en først etter at den er avsluttet kan gjennomgå prosjektet på en kvalitativ god måte. Styret for Helse Midt-Norge har i møte 29. mai 2008 (sak 51/08) finansiert likviditetsbehovet for arbeidet med forprosjektet (27,2 mill. kroner) i Det er behov for 20,2 mill. kroner for å ferdigstille arbeidet med forprosjektrapporten i Videre er det behov for 10 mill. kroner til videre arbeid med forprosjektet i 2009 etter ferdigstillelsen av forprosjektrapporten. Finansieringen vil bli endelig avklart i forbindelse med investeringsbudsjettet for regionen i INNKOMNE UTTALELSER Styret for Helse Nordmøre og Romsdal HF behandlet som sak ST 2008/61 i møte og gjorde slikt vedtak: 1. Styret for Helse Nordmøre og Romsdal HF godkjenner den framlagte konseptrapporten for Nye Molde sjukehus. Styret vil fremheve som positivt at konseptrapporten vektlegger et helhetlig pasientforløp med utstrakt samhandling internt og med kommunehelsetjenesten. 2. Styret for Helse Nordmøre og Romsdal HF ber Helse Midt-Norge RHF følge opp behandling av konseptrapporten slik at forprosjektet kan gjennomføres slik som tidligere forutsatt. 3. Styret for Helse Nordmøre og Romsdal HF legger til grunn en videreføring av dagens organisering av arbeidet med Nye Molde sjukehus i forprosjektfasen. Administrerende direktør får fullmakt til å inngå avtale med Helsebygg Midt-Norge som sikrer en sterkere involvering fra Helsebygg Midt-Norge i forprosjektfasen enn i konseptfasen og en intensjon om at Helsebygg Midt-Norge innehar byggherrefunksjon i gjennomføringsfasen. 4. Styret for Helse Nordmøre og Romsdal HF ber om at det blir bevilget 20,2 mill. kroner til ferdigstillelse av arbeidet med forprosjektrapporten og 10 mill. kroner til videre arbeid med forprosjektet i HELHETLIG DRØFTING Konseptrapporten er utarbeidet i tråd med de føringer som er gitt i Helsedirektoratets Veileder for tidligfaseplanlegging av sykehusprosjekt. Det er 4 forhold i foreliggende rapport som her skal kommenteres: 1. Dimensjonering av sykehuset 2. Finansiering av sykehuset 3. Kostnader bæreevne 4. Analyse av byggestart 5. Organiseringen av det videre arbeidet

6 Dimensjonering Når det gjelder dimensjoneringen av sykehuset har helseforetaket lagt til grunn at sykehuset skal ha det samme funksjonsinnhold som i dag i tråd med de føringer som er gitt i de regionale planene Helse Midt-Norge Videre er det forutsatt at sykehuset skal ha en standard tilsvarende andre sykehus som er under utbygging og planlegging i Norge. I konseptrapporten foreslås 136 somatiske sykehussenger, tilsvarende tall i HFP var 147. På den annen side foreslås det nå 60 senger i pasienthotellet, hvor forslaget i HFP var 49. Totaltallet opprettholdes dermed på 196 (inklusive 8 observasjonssenger). Antall hotellsenger er svært høyt, og det savnes en nærmere begrunnelse for dette. Arealforslaget i HFP synes høyt, sett i forhold til den planlagte aktivitet; betydelig høyere enn hva vi ville forventet ut fra forholdet mellom areal og aktivitet i andre nyere prosjekter. Det er mulig at Nye Molde, som er et relativt lite sykehus, ikke kan oppnå samme arealeffektivitet som større sykehus. Dette er anført i rapporten, men ikke underbygget. Vi vil derfor foreslå at en foretar en nærmere vurdering av areabruken i forbindelse med videreføringen av prosjektet. For øvrig vil vi bemerke at alle sammenlignbare prosjekt er påbegynt i en tid (før helsereformen) da prosjektene ble kontantfinansiert. Det er grunn til å tro at arealbruken i nyere sykehusprosjekt vil bli vurdert på en mer kritisk måte når prosjektene nå finansieres gjennom bruk av avskrivningsmidler og lånemidler og brukeren belastes disse kostnadene over driftsbudsjettet/gjennom husleie. Til grunn for dimensjoneringen og driften av sykehuset ligger også en forutsetning om tett samhandling med primærhelsetjenesten slik at en unngår unødige innleggelser og at utskrivningsklare pasienter kan overføres til kommunen umiddelbart etter ferdigbehandling. Det er viktig at det inngås forpliktende avtaler om dette. Når det gjelder psykiatrien, så ligger det til grunn for konseptrapporten at det er planlagt kun for voksenpsykiatrien. I denne sammenheng ligger antallet senger, som er anslått til 36, noe i underkant av hva landsgjennomsnittet skulle tilsi. Det er behov for å klargjøre grunnlaget for denne beregningen. Det er videre behov for en mer nøyaktig gjennomgang av planene bl. a. i forhold til sikkerhetspsykiatriske plasser da dette er lite behandlet. Det er særlige vurderinger som må gjøres i forhold til hvilke psykiatriske pasientgrupper som vil egne seg for en nærmere integrering mellom psykiatri og somatikk, og hvilke som av forskjellige grunner bør skjermes mer enn en integrering tillater. Dette gjelder særlig langtidspasienter og sikkerhetspsykiatriske pasienter. Det må også foretas nærmere vurderinger av planleggingen av ventearealet for poliklinikk der store venteromsenheter ofte er problematiske for enkelte psykiatriske pasienter. Endelig bør det påpekes at det også for psykiatrien vil kunne være aktuelt med benyttelse av pasienthotell, noe som også bør vurderes i forhold til hotellkapasiteten. Finansiering Når det gjelder finansieringen så har Helse Nordmøre og Romsdal lagt til grunn en låneandel tilsvarende St Olavs Hospital (42%). Finansieringen av St. Olavs Hospital bygger på andre historiske forutsetninger enn foreliggende prosjekt, bl.a. avtaler inngått av Sør-Trøndelag fylkeskommunen med Staten av og det kan ikke påregnes at dette blir førende. I prinsippet forutsettes investeringstiltak finansiert av avsatte midler (basisramme) til avskrivninger og/eller frigjorte midler ved salg og unntaksvis ved låneopptak.

7 I følge analyser utarbeidet i forbindelse med langtidsbudsjettet for , jfr. sak 50/08, har Helse Midt-Norge med dagens ramme ikke tilgjengelig finansiering til å starte utbyggingen av Nye Molde Sjukehus samt barneavdelingen i Ålesund i nær fremtid. Dette er basert på en låneandel på 50% og en forutsetning om at pålagte HMS-tiltak, investering i medisin-teknisk utstyr og IKTtiltak ble prioritert foran Nye Molde Sjukehus - ihht vedtak i styresak 40/06 av styret i Helse Midt- Norge. Under er gjengitt figur 7 fra styresak 50/08 vedr LTB hvor den røde streken viser tilgjengelige avskrivningsmidler (som tilsvarer det vi har tilgjengelig til investeringer - vår egenfinansiering) Avdrag Inntektsført investeringstilskudd EK-tilskudd KLP Nye St Olavs Hospital MTU Bygg - HMS IKT Transportmidl, inventar og an.utstyr Forprosjekt i Molde og Ålesund Dersom prosjektet skal realiseres i henhold til den av styret for Helse Nordmøre og Romsdal HFs vedtatte fremdriftsplan, dvs. byggestart 2010 og ferdigstillelse i 2014 krever dette ytterligere lån ut over 50 % låneandel, tilskudd eller annen rente- og avdragsfri finansiering. Fullføring av forprosjektet i 2009 vil kreve 30,2 mill kroner i investeringsmidler ihht tabell 9.2 i konseptrapporten. Dette utgjør 36,7 % av tilgjengelige avskrivningsmidler, som Helse Midt-Norge har til rådighet i 2009, etter at det er tatt hensyn til avdrag, inntektsført investeringstilskudd, EKinnskudd KLP og Nye St Olavs hospital. I 2030 er de største lånene knyttet til Nye St Olavs Hospital tilbakebetalt, og den bundne delen av avskrivningsmidlene betydelig redusert. Vi har dermed en større investeringsramme til disposisjon etter at våre lån er tilbakebetalt. Analyse av byggestart Det er i konseptrapporten beregnet 2 alternative finansieringsalternativ med ulikt behov for tilføring av avskrivningsmidler til finansiering av Nye Molde sjukehus; basert på henholdsvis 42 % låneandel og 50 % låneandel:

8 Tall i 1000 kr Sum Avskrivningsmidler ved 42% låneandel Avskrivningsmidler ved 50 % låneandel Helse Midt-Norge har ikke disse avskrivningsmidlene tilgjengelig i aktuell periode. Foreløpige beregninger viser at regionen i perioden har 800 mill kroner til fordeling på investeringer i MTU, HMS, IKT, Nye Molde, barneavdeling i Ålesund med mer. Dersom Nye Molde sjukehus skal gjennomføres etter tidsplan, som angitt i konseptrapporten, vil det ev kreve et betydelig overskudd for også å opprettholde investeringer i MTU, HMS, IKT med mer. Lånefinansieres 42 % av investeringsbehovet i Nye Molde sjukehus, vil det gi totalt mill kroner i lån. Med en avdragstid på 20 år vil dette gi årlige avdrag på 58,7 mill kroner som vil redusere tilgjengelige midler til andre investeringer i 20 år tilsvarende. Alternativt; lånefinansieres 50 % av investeringsbehovet vil det gi totalt mill kroner i lån og årlige avdrag i 20 år på 69,8 mill kroner. Med dagens investeringsramme vil vi med byggestart i 2015 mangle investeringsmidler i 2018 til nye Molde samt at vi ikke har investeringsmidler til øvrige nødvendige investeringer (MTU, IKT HMS med mer). For å frigjøre investeringsmidler til øvrige investeringer i regionen kan dette løses ved at låneandelen til nye Molde økes, endring av framdrift eller at regionen tilføres investeringstilskudd. Økt lån vil medføre økte rentekostnader, og ytterligere press på driften. En utsettelse av investering i nytt sykehus vil kunne medføre økte vedlikeholdskostnader og behov for investeringsmidler til helt nødvendig oppgraderinger i de gamle byggene. Dette vil ev måtte utredes. Det er forutsatt at Helse Midt-Norge ikke går med overskudd i perioden og at midler til finansiering av avskrivninger er på samme nivå som i dag (om lag 721 mill kr). Med bakgrunn i dette viser beregninger at selv om det ses bort fra behov for investeringsmidler til MTU, HMS, IT med mer, vil det ikke være tilstrekkelig med avskrivningsmidler til finansiering av Nye Molde. Med bakgrunn i dagens ramme har Helse Midt-Norge ikke den egenfinansiering som Nye Molde sjukehus krever. Kostnader bæreevne Konseptrapporten viser at selv med betydelig effektivisering som følge av nytt sykehus, vil samlet resultateffekt med de økte rentekostnadene gi underskudd i driften til Helse Nordmøre og Romsdal HF frem til lånene er nedbetalt. Dette forutsetter HNR kompensert fra Helse Midt- Norge gjennom økt inntekt, enten som et kompensasjonselement i rammetildelingen knyttet til store investeringsprosjekter eller fra ekstra ramme til Helse Midt-Norge basert på Magnussen utvalgets innstilling. I styresak 50/08 Helse Midt-Norge Langtidsbudsjett er det vist at regionen har store utfordringer i å klare å gå i balanse i perioden. Rentekostnadene øker i 2009 og 2010 vesentlig som følge av ferdigstillelse av de store sentraene i Nye St Olavs Hospital og deretter i 2014 når Nye Molde kommer inn. Det er ikke sannsynliggjort at dette kan løses ved effektivisering. Rentekostnadene vil reduseres årlig etter som lånene nedbetales, men de store lånene knyttet til St Olavs Hospital er ikke nedbetalt før i Med dagens rammebetingelser har derfor Helse Midt-Norge ikke økonomisk bæreevne til å gjennomføre et nytt stort investeringsprosjekt som nye Molde sjukehus ihht foreslått tidsplan i konseptrapporten. Bæreevne ut over 2015 er ikke beregnet.

9 Organisering I Helse Midt-Norge har en gjennom Helsebygg Midt-Norge ervervet en betydelig kompetanse knyttet til gjennomføring av store byggeprosjekt og en bør tilstrebe og benytte den kompetanse, struktur og systematikk som er bygget opp gjennom utbyggingen av St. Olav Hospital allerede fra starten av forprosjektet for Nye Molde sjukehus. Det må velges en prosjektorganisering som gir muligheter for i forprosjektet å overføre erfaringer fra byggefase 2 ved St. Olavs Hospital hva gjelder valg av tekniske løsninger, utforming av bygningstekniske konstruksjoner og gjennomføringsmodeller. Skal prosjektet få de beste resultater er det viktig at erfaringene innarbeides allerede i forprosjektet. Store gevinster for fremdrift, kostnad og funksjonalitet kan ligge i å få en optimal erfaringsoverføring mellom Helsebygg Midt- Norge og forprosjekt og bygging av Nye Molde sjukehus. Helsebygg har utarbeidet et notat vedr prosjektorganiseringen av Nye Molde sjukehus, jfr. vedlegg. Helse Nordmøre og Romsdal HF sak ST 2008/61 Nye Molde sjukehus Konseptrapport (Beslutningspunkt B 3) tar ikke opp til vurdering de forslag til overordnet styring av prosjektet som Helsebygg har foreslått, og som er i tråd med gode erfaringer fra andre større offentlige utbyggingsprosjekter. Risiko for at prosjektet gjennom forprosjektet blir rådgiverstyrt er overveiende slik forslaget til organisering foreligger fra Helse Nordmøre og Romsdal. Gjennomføringen av Nye Molde sjukehus krever avanserte og gode løsninger, strukturer og verktøy for prosjektledelse og prosjektstyring. Disse må etableres og integreres allerede under utarbeidelsen av forprosjektet. Adm. dir. ser ikke at organisasjonen for prosjektet har denne kompetansen i dag. Erfaringsmessig er det en betydelig oppgave å bygge opp en kompetent organisasjon for gjennomføring av prosjekter med en størrelse og kompleksitet som nye Molde sykehus. Helseforetaksmodellen tilsier at de regionale helseforetakene har et helhetlig ansvar for investeringer og drift. Det forutsettes at det regionale helseforetaket ut fra de generelle styringskravene som følger av helseforetakslov, regnskapslov, vedtekter og styringsdokument har nødvendig kvalitet på beslutningsprosesser og gjennomføring av prosjektene. Helsedepartementet legger vekt på at store investeringsprosjekter gjennomføres med kvalitet og sikkerhet i alle faser av prosjektet, og da ikke minst at risikoelementer blir identifisert og fulgt opp, jfr brev fra Helse og omsorgsdepartementet av Det tilligger Helse Nordmøre og Romsdal HF å gjennomføre utbyggingen av Nye Molde sjukehus. Det følger av ovennevnte at Helse Midt-Norge RHF har ansvar for at prosjektene blir gjennomført, herunder organisert, på en slik måte at en oppnår den nødvendige kvalitet og sikkerhet i alle faser av prosjektet. Adm. direktør Helse Midt-Norge RHF vil foreslå at Helse Nordmøre og Romsdal HF vurderer nærmere å organisere det videre prosjektarbeidet i tråd med forslag fra Helsebygg i notat av , jfr. vedlegg. Det er svært viktig at adm. direktør Helse Nordmøre og Romsdal HF strategiske ansvar for utvikling av sykehuset ikke svekkes. Adm. direktør Helse Midt-Norge RHF vil derfor foreslå at adm. dir. Helse Nordmøre og Romsdal HF leder prosjektstyret.

10 OPPSUMMERING Adm. direktør vil foreslå at Konseptrapporten oversendes Helse- og omsorgsdepartementet og at en i det videre arbeidet utreder nærmere dimensjoneringen av sykehuset med sikte på å redusere arealet foretar en nærmere vurdering av de fysiske løsningen for psykiatriske pasienter inngår forpliktende avtaler med primærhelsetjenesten om samhandling med sikte på å unngå uønskede innleggelser og raskest mulig utskrivning av ferdigbehandlede pasienter avklarer mulighetene for finansiering/låneopptak utreder konsekvensene ved utsatt iverksetting av byggetiltaket