SpeedUp. Forum nr. 3. Oslo 15. august 2017 ÅF Engineering, Lilleakerveien 8

Transkript

1 SpeedUp Forum nr. 3 Oslo 15. august 2017 ÅF Engineering, Lilleakerveien 8

2 Innhold 1 Innledning Faglig program og presentasjoner Å organisere til raskere skriving Demonstrasjonsprosjekt i Forsvarsmateriell Kilenkollen (K2) Demonstrasjonsprosjekt i Bundebygg Edvard Griegs vei omsorgsboliger og ICE Demonstrasjonsprosjekt i ÅF Engineering SIMsalaBIM Railway Projects Bane NOR Modulfengsler - Statsbygg Smakebit fra en av SpeedUps doktorgradskandidater Avslutning og veien videre Vedlegg Vedlegg 1: Program...14 Vedlegg 2: Deltakerliste...15 Vedlegg 3: Presentasjoner...16 ii

3 1 Innledning ÅF Engineering var vertskap for SpeedUps tredje forum. Årets forum var det tredje i rekken og hadde fokus på demonstrasjonsprosjekter som er gjennomført i noen av SpeedUps partnerbedrifter. Samlingen hadde 7 faglige innlegg, og ca. 25 deltagere til stede. Bilde 1: ÅF Engineering i Oslo og en del av deltakere på forumet 2 Faglig program og presentasjoner Dette heftet vil gi en kort introduksjon og oppsummering av de ulike innleggene fra årets forum. Lenker til foredragene kan finnes på SpeedUps hjemmeside. 2.1 Å organisere til raskere skriving Demonstrasjonsprosjekt i Forsvarsmateriell Rådgivere Margit Hermundsgård og Iselin Linga holdt det første foredraget. Bilde 2: Å organisere til raskere skriving i "Sniffe prosjektet", v/ Linga og Hermundsgård I 2017 er hovedaktiviteten i SpeedUp å teste ut grep eller metodikk i prosjekter hos partnerne. Deltagerbedriftene plukker ut demoprosjekt og sammen med SpeedUp indentifiseres områder eller tiltak som kan gi raskere gjennomføring i de ulike demonstrasjonsprosjektene. Det er partnerne selv

4 som plukker ut prosjekter for testing av nye og forbedrede arbeidsformer. I demoprosjekter kobles og bidrar forskere/konsulenter med rådgivning og støtte til prosessen, mens andre forskere evaluerer og dokumenterer erfaringer som gjøres i demonstrasjonsprosjektet. I forsvarsmateriells "sniffe prosjekt" var det Linga og Hermundsgård fra ÅF Engineering som fulgte og dokumenterte arbeidet. Sniffe prosjektet er en ny materiellanskaffelse som gjøres av Forsvarsmateriell målet med prosjektet er å erstatte utstyr for deteksjon. I denne forbindelsen, vil de anskaffe Chemical, Biological, Radioactive and Nuclear Materiell (CBRN-materiell). Dette er et relativt oversiktlig innkjøp, hvor det ikke er utviklingsarbeid, men kun en re-anskaffelse, men komplisert aktør-messig siden det griper inne i mange av forsvarets enheter. Dette gjør at rammene for prosjektet var relativt oversiktlige, og man antok at det skulle være mulig å gjennomføre kravstiller-fasen i prosjektet på kortere tid enn normalt. Utfordringen i denne typen prosjekter er gjerne kapasitetsbegrensninger hos ressurspersoner og fagpersonell. Det vil si at det er vanskelig å prioritere tid rent praktisk til produksjon av tekst. Dette gir også utfordringer knyttet til kravspesifikasjoner som blir sendt inn for sent, eller at de blir utydelige. Demoprosjektet er definert til fasen hvor innkjøpet beskrives med krav og anbefalt anskaffelsesløsning. Vanlig gjennomføringstid er opp mot ett år for denne fasen, inkludert nødvendige høringsrunder og justering av dokumenter. Linga og Hermundsgård påpekte følgende som vanlige tidshindre: Å formelt få oppdraget fra departementet Å utarbeide selve beskrivelsen pga. travle ressurser Mange brukergrupper gir mange meninger Å få behandlet dokumentet i riktige fora (blir liggende å vente) Figur 1: Eksisterende prosedyrer Målet for dette demonstrasjonsprosjektet var å levere underlaget som gir grunnlag for selve anskaffelsen på under halve tiden, noe man oppnådde plan prosessen ble gjennomført ca. 60 % raskere enn normalt og 6 mnd. raskere enn det som var bestillingen fra Forsvarsdepartementet. Grepene som ble gjort var å samle brukere og fagpersonell knyttet til produksjon av formalia i dokumentet til en felles kick-off, samt til to felles skrivesamlinger. Ved å intensivere produksjonsprosessen av dokumentet gjennom å samle folk til faktisk å skrive samtidig, ønsket man å gjøre avklaringer «på stedet» og slik produsere ferdig tekst raskere. 2

5 Hermundsgård og Linga presenterte kort noen av grepene som prosjektet brukte for å oppnå raskere og mer effektiv utvikling av Fremskaffelse Løsning (FL). Arbeidet startet med et strukturert oppstart/kick-off hvor plan for arbeidet og de kommende skrivesamlingene ble presentert og de planlagte skrivesamlingene ble lagt opp etter samme tenkning/prinsipp som beskrevet i SpeedUps Integrated Concurrent Engineering veiledere. Viktige erfaringer i denne sammenhengen er følgende: Viktig for deltakerne å ha deltatt på kick-off for å forstå hensikt med skrivesamlingene Samlingene kunne vært organisert bedre Bra med tidlig involvering av brukere Utfordring å bli enige om krav og å ta avgjørelser sitter litt langt inne Vanskelig å sette av tid til mange etterfølgende dager Uklart for enkelte hvor viktige de var på skrivedager Observasjon, evalueringsskjema og intervjuer ble brukt for å samle data fra samlingene. Som konklusjon av studien, nevnte Hermundsgård og Linga følgende: Prosjektlederen spilte en viktig rolle og bidro betydelig til prosjektets suksess Kick-off er smart fordi deltakerne blir kjent og ser hva som kreves Skrivesamling var effektivt, men kan deles opp Regien på skrivesamlinger kan være strammere 2.2 Kilenkollen (K2) Demonstrasjonsprosjekt i Bundebygg Seniorforsker Agnar Johansen og Forsker Andreas Økland fra SINTEF / NTNU presenterte Bundebyggs demonstrasjonsprosjekt Kilenkollen (K2). Bilde 3: Kilenkollen Prosjektet Kilenkollen består av 4 standardiserte boligblokker på Fornebu, som bygges av Bundebygg i 2016 og De fire boligblokkene har et samlet areal på ca m2. Grunnarbeidet startet 1. juni 2016 og etter planen skal den siste boligenheten bygg A, være ferdigstilt 11. september Byggene settes opp med noe forskjøvet tidsplan. Bygg E startet opp først og deretter bygges D C og A blokken. Bygg B var satt opp som opsjon hvor avropet fra byggherre ble mottatt i mars Blokk B er imidlertid mindre enn de andre og har en mindre krevende tidsfrist for overlevering. Kilenkollenprosjektet har en svært rask og krevende byggeprosess på en svært avgrenset tomt med et lite riggområde. Rask og effektiv byggeprosess er en forutsetning fra kunden til Bundebygg på Kilenkollen prosjektet. Johansen startet presentasjonen med å stille følgende spørsmål: Er det sterk sammenheng mellom den kalendertiden vi bruker på en byggeprosess (fra spaden i bakken til overlevering til byggherre) og 3

6 det arealet (antall m2) som skal bygges? I den sammenhengen, viste Johansen følgende sett av bilder (Bilde 4), og nevnte at det disse prosjektene har til felles er at det tar 12 og 16 måneder å bygge dem. Bilde 4: Fire forskjellige bygg (Øverst fra venstre: Standard enebolig, Skolebygg/Superkube; Nederst fra venstre: Kilenkollen, The Empire State Building) Studier i SpeedUp viser at det er relativt liten sammenheng mellom kostnadene til et prosjekt, det arealet som skal bygges og den kalendertiden man avsetter og bruker på bygge et bygg. Det er 5 konsepter som har blitt uttestet for å gjøre byggeprosessen rask og effektiv i : Systematisk læring fra bygg til bygg og etasje til etasje: Det bygges 4 bygg med betydelig grad av repetisjon mellom etasjer og mellom bygg. Byggeprosessen skjer forskjøvet. Den startet med bygg E men alle leveres samlet; dvs., man kan lære av de første byggene. Effektive fremdriftsmøter: SpeedUp har over ca. 3 måneder fulgt disse møtene og sett på hvilke temaer som tas opp i møtene. Tidsplanlegging under usikkerhet: Seks ulike senarioer som deretter ble simulert ved hjelp av Simulerings verktøyet "Full monte" som er AD On til MS Project. Siden bygg A kommer sist i byggeprosessen og er det største og mest krevende tidsmessig valgte man å gjennomføre en usikkerhetsanalyse på tid for dette bygget. Bygg A er avhengig av at de andre byggene er ferdig slik at man får tilgang på folk. Det ble testet ulike scenarier som f.eks. hva skjer med tiden hvis man får god/dårlig effekt på læring. Dvs., hvor mye sparer man hvis man oppnår full læringseffekt fra bygging og ferdigstillelsen av Bygg E og C, slik at det blir mindre feil og mindre behov for oppretting og egenbefaring på Bygg A. Hva skjer hvis man får knapphet på folk som følge av at Bygg E og C ikke blir ferdigstilt til rett tid? osv. Bruk av Flytplaner med Lean-tenking og flaskehalsstyring for optimalisering av produksjon Erfaring med ressurssetting og planlegging for toppbemanning kontinuerlig fokus på få inn nok folk til rett tid: Omsetning pr måned er nøkkelparameter i rask prosjektgjennomføring. Skal man levere et prosjekt på 285 millioner (eks mva.) på 16 måneder, må man ha en gjennomsnittlig omsetning på ca. 17,8 millioner i måneden. Her kan man stille følgende spørsmål i forbindelse med ressurssetting: Blir en eneste måned egentlig gjennomsnittlig? Når kommer egentlig toppbelastningen i prosjektet? Hvor høy må den være for at snitt belastningen skal bli ca. 18 mill. i måned? Som konklusjon, nevnte Johansen og Økland at prosjektsuksessen er primært knyttet til et erfarent prosjektteam. K2 prosjektteamet har jobbet sammen flere ganger før og som alle er opptatt av og interessert i å lykkes sammen med prosjektet. 4

7 2.3 Edvard Griegs vei omsorgsboliger og ICE Demonstrasjonsprosjekt i ÅF Engineering Prosjekteringsleder for EGO Petter Midtgaard fra ÅF Engineering presenterte bruk av metodikken Integrated Concurrent Engineering (ICE) i prosjektet Edvard Griegs vei omsorgsboliger (EGO). Bilde 5: Integrated Concurrent Engineering (ICE) i prosjektet Edvard Griegs vei omsorgsboliger (EGO), v/ Midtgaard Han nevnte følgende fakta om prosjektet: Byggherre: Oppegård kommune Prosjektkostnad: 336 MNOK Kontraktsverdi: 20 MNOK Rådgivertimer: BRA: m2 Antall leiligheter: 72 stk. Fra skisse til utførelse har ÅF alle fag, inkl. arkitekt. Prosjektet har høy kompleksitet, med vanskelige tomteforhold. Blant annet er det en fjellskjæring som begrenser tomta, og en veitunnel under tomta som begrenser plassering og størrelse på bygget. Tilpasning til dette har gitt bygget en spesiell geometri. Trivsel sees som et suksesskriterium i dette prosjektet, fordi man ikke ønsket et tradisjonelt institusjonspreget omsorgsbygg. Som resultat har man fått kafétorg med morgensol, gjennomgang som knytter torget og veien sammen, vestibyle (sosial sone), vinterhage knyttet til Demensavdeling (tilgang til naturen) og takterrasse (sosial sone). Prosjektet har benyttet Integrated Concurrent Engineering i prosjekteringsfasen. Overordnet sett kan Integrated Concurrent Engineering defineres som en samhandlingsprosess der alle fag møtes til arbeidssesjoner i et eget tilrettelagt concurrent-rom. Sesjonene har som oftest ikke lenger varighet enn noen timer (for eksempel inntil 3-4 timer) om gangen. Bilde 6 viser en arbeidssesjon. 5

8 Bilde 6: Arbeidssesjon EGO I bildet til høyre ser vi en typisk arbeidssesjon fra concurrentrommet på Lilleaker. På veggen har vi tre storskjermer og visningen på disse skjermene styres av BIM-koordinatoren fra en ipad-liknende styringsenhet. I concurrent-prosjekter kjøres tradisjonell kollisjonskontroll i likhet med alle andre prosjekter. Ofte dannes smågrupper under sesjonene der konkrete problemstillinger håndteres «live». Den type prosjekteringssamhandling gir teoretisk sett følgende fordeler: Det gir en umiddelbar KS på endringer Det er en motivasjonsfaktor og skaper initiativ hos aktørene. Kommunikasjonen mellom fagene blir tydeligere man forbedrer naturligvis responstiden Vi sitter igjen med redusert tidsforbruk som igjen gir bedre resultat på bunnlinjen Etter å ha nevnt de "teoretiske" fordelene, oppsummerte Midtgaard noen av ÅF Engineerings erfaringer ifm. gjennomføringen av prosjektet EGO: Umiddelbar Kvalitetssikring av endringer: Endringene som prosjekteres ut i concurrentmøtene blir kvalitetssikret/koordinert umiddelbart. Forutsatt at alle de relevante deltakerne er med. Høyere motivasjon og initiativ: Det var veldig god innsats og bra lagfølelse på EGO. Siden motivasjon er en subjektiv vurdering er det ikke lett å måle konkret. Forbedrer kommunikasjonen mellom fagene (responstid): Denne forbedringen vises i form av kortere beslutningsvei, raskere koordinering, samlokalisering uten å miste fotfeste hos egen fagdisiplin, lettere å bli kjent med andre disipliner, lett å spørre hverandre, bedre opplevd tilgjengelighet, god interdisiplinær læring og skikkelig kunnskapsløft for alle involverte. Redusert tidsforbruk: Arkitekt- og ingeniørfagene har gått i takt og således gitt raskere fremdrift enn tradisjonell gjennomføring der ARK langt på vei ferdigstiller underlaget før RI starter. Reduksjon av tidsforbruk krever litt trening, men å forbedre timefordelingen slik at de blir brukt av de fagene som trenger tiden er forholdsvis enkelt når alle sitter i samme bygg. Klar agenda med hvem som skal delta og hvem som skal være tilgjengelige for spørsmål på hvert enkelt møte nødvendig for å oppnå redusert tidsbruk. Bedre økonomi: Redusert tidsbruk fører til bedre økonomi som igjen fører til bedre konkurransekraft Som konklusjon nevnte Midtgaard følgende momenter knyttet til bruk av ICE i prosjektet EGO: Concurrentmøtene bør ha klarere struktur og agenda: o Felles oppstart med status for alle fag, klare mål for hvert møte og oppsummering til slutt. o Møtedeltakerne må melde inn saker i forkant av møtene. o Velg møtedeltakerne med omhu og ikke ha med unødvendige ressurser. 6

9 Påse isteden at nødvendige ressurspersoner er tilgjengelige for å bistå ved behov. o Noen møter med løs struktur og parallellitet kan også være gunstig. Avhenger av at møtedeltakerne er flinke til å ta initiativ til å raskt løse små problemer på tvers av fagene eller om de trenger litt drahjelp. Også greit for å kunne planlegge tiden til tilleggsressursene bedre. (RIBR, RIAKU, RIM, RIEN etc.) På EGO ble det ikke benyttet statussetting i modellen. Dette vil bli benyttet i fremtidige prosjekter for å tydeliggjøre hva som er låst og ferdig. Frystidspunktet må tilpasses til kompleksiteten. o Når det blir så lite slingringsmonn som vi har hatt ville det vært gunstig å fryse modellen tidligere. o Nødvendige små systematiske justeringer har gitt store konsekvenser og krevd mye jobb og koordinering. o Arkitekt- og ingeniørfagene har gått i takt og således gitt rask fremdrift, men burde kanskje hatt litt større buffer mellom ARK og Rådgivende Ingeniører. Benytte den nye utarbeidede veilederen til ICE-metoden som ÅF har utarbeidet. 2.4 SIMsalaBIM Professor Ole Jonny Klakegg og Sommer Student Arne Røen snakket om en arena for digital undervisning og forskning på Institutt for bygg- og miljøteknikk, NTNU. Bilde 7: SimSalaBim ny digital læringsarena inne bygg, v/ Røen og Klakegg I 2016 hadde Institutt for bygg og miljøteknikk sin årlige studietur til USA og Malaysia, dette medførte at instituttet har begynt å endre sitt fag- og undervisningsopplegg i forhold til nye utviklingstrender som skjer i bygg og anleggsbransjen spesielt innenfor området digitalisering. Klakegg forklarte kort om digitalt skifte i undervisningen. Tradisjonelt sett er det faglærer som presenterer teori og deler ut oppgaver, og studenten leser pensum og løser teoretiske oppgaver adskilt fra virkeligheten. Det digitale skiftet endrer undervisnings- og læringsformen; dvs., studenten setter seg inn i pensum og teori. Faglærer legger til rette praktiske oppgaver som må (kan) løses digitalt. Studenten jobber med reelle problemstillinger og reelle data. Følgende bilde illustrerer hvordan Real-life» undervisning og forskning kan være. 7

10 Bilde 8: Det digitale skiftet i undervisningen Man forventer at det digitale læringsopplegget vil gi flere fordeler når man får satt det i system: Studenter får mulighet til å lære seg å bruke digitale verktøy og metoder som faktisk anvendes i bransjen, og få kunnskap om virkelige prosjekter sammen med den teoretiske delen. Når studenter (som følger det nye opplegget) starter å jobbe i bedrifter rett etter studiet, vil starten bli en effektiv og jevn overgang fra deres akademiske liv til arbeidslivet. Dette kan også skape positive effekter hos bedrifter som ansetter nyutdannede. I forbindelse med det digitale skiftet i undervisningen, presenterte Professor Klakegg en ny masterspesialisering fra 2018: Digital byggeprosess. Se Tabell 1. Tabell 1: en ny masterspesialisering fra 2018: Digital byggeprosess Røen snakket om hvordan verktøy, undervisningsrom og den digitale infrastrukturen knyttet til undervisningen fungerer. 2.5 Railway Projects Bane NOR Seniorforsker Agnar Johansen nevnt kort en sommerjobb (i SpeedUp / Bane NOR) som ble gjort av en masterstudent (Stud.Tchn. Nakisa Togha) ved NTNU. Sommerjobben handler om å studere sammenheng mellom tidsbruk, kostnad, og total lengde av jernbanen i Bane Nors prosjekter. 8

11 Figur 2: Studie knyttet til Bane Nors prosjekter Sommerjobb i SpeedUp 2.6 Modulfengsler - Statsbygg Seniorrådgiver Teresa Beste og Rådgiver Endre Gjesteby presenterte sin avsluttende prosjektoppgave fra deltidstudium i prosjektledelse i regi av NTNU som handler om usikkerhet, risiko og mulighet ved bygging av standardiserte og modulbaserte fengsler. Bilde 9: Modulbaserte fengsler, v/ Gjesteby og Beste I 2009 overtok Statsbygg ansvaret for fengselsporteføljen på vegne av Kriminalomsorgen som tidligere var eier eller leietager til de ulike fengslene i Norge. Statsbygg overtok en portefølje av fengsler som var preget av et stort vedlikeholdsetterslep. Hard bruk av byggene og høy utnyttelse av tilgjengelig soningskapasitet hadde vanskeliggjort vedlikeholdsarbeidet og mange av byggene er i praksis mer eller mindre utslitt. Dagens fengselskapasitet er i utgangspunktet for lav og det er et stort behov for økt straffegjennomføringskapasitet i Norge, primært fengselsplasser med høyt sikkerhetsnivå. 9

12 Prosjektene på Ullersmo og Eidsberg kom opp som et resultat av behovet for erstatningskapasitet ettersom Oslo fengsel avdeling A stenges ila høsten 2017, - dvs., man kunne ikke bygge prosjektene etter samme lest som Halden fengsel (som tok over 10 år realisere) Prosjektene i Froland og Mandal er et resultat av behovet for økt soningskapasitet i regionen, som identifisert i Konseptvalgutredningen (KVU) Fengselskapasitet Buskerud, Telemark og Agder-fylkene Tradisjonelt har bygging av fengsler vært både tids- og kostnadskrevende. Erfaringstall fra Statsbygg viser at normal plan og byggeprosess for et stort komplekst fengsel ligger på et sted mellom 7-10 år (inkludert tomtevalg, regulering, prosjektering og gjennomføring av selve utbyggingen). Etablering av ny soningskapasitet raskt slik at soningskøen kan reduseres er viktig. Raskere gjennomføring og tidsaspektet er også viktig. I samarbeid med Kriminalomsorgen utviklet Statsbygg en standard for utforming av areal, funksjoner og kravspesifikasjoner for fengselsbygg (M205) i tidsrommet Hensikten med standardiseringsarbeidet til Statsbygg og Kriminalomsorgen er å gi forutsigbarhet i innhold, kostnader og fremdrift i planlegging og gjennomføring av byggeprosjekter. Som et svar på utfordringene som har blitt beskrevet gav Kriminalomsorgen (høsten 2014) Statsbygg i oppdrag å utarbeide en funksjons- og arealveileder som skal være til hjelp ved utforming av romprogram i utviklingsfasen av et prosjekt (standardisering av funksjon). Veilederen leder fram til Modell 2015 (M2015). Modellen er et fengselsbygg «konsept» som bygger på de funksjonskrav veilederen stiller til fengselsbygg. Beste og Gjestebys presentasjon tok utgangspunkt i arbeidet knyttet til denne veilederen. Deres oppgave fokuserer på å identifisere usikkerheter i prosjektet som skaper enten risiko eller mulighet, det er utgangspunktet for diskusjonen i oppgaven. Oppgaven undersøker om det er sammenheng mellom modulbygging, standardisering og usikkerhet. Problemstillinger knyttet til oppgaven er følgende: Er fengselsbygg egnet for bruk av standardiserte løsninger og modulbasert byggemetode? Hvordan påvirkes usikkerheten i prosjektet ved at Statsbygg bygger standardiserte og modulbaserte bygg? Hvordan påvirkes økonomi og tidsbruk i prosjektet ved at Statsbygg bygger standardiserte og modulbaserte bygg? Fører standardiserte og modulbaserte bygg til endringer i fleksibilitet? Intervju med prosjektledere, gjennomgang av usikkerhetsanalysen og prosjektdata fra erfaringsdatabasen som ble brukt som metode i dette arbeidet. Beste og Gjesteby nevnte at standardisering av byggeprosjekter og modulbygg ofte sees i sammenheng i litteraturen og at teorien konkluderer med lavere usikkerhet i modulbaserte prosjekter, og besparelse i kostnad og tid for standardiserte prosjekter. De også presenterte en oppsummering av funn knyttet til standardisering: Fengselsbygg fremstår som godt egnet for standardisering: Et fengsel bør tilby et tilsvarende (og godt) tilbud til de innsatte uavhengig av hvor i landet det bygges. Standardiserte løsninger kan være en bidragsyter til å «tilby» de innsatte like forhold og likeverdig tilbud seg imellom (mindre forskjellsbehandling). Standardisering kan ha en positiv effekt på usikkerhet: Standardisering kan bidra til effektiv og konkret erfaringsoverføring til etterfølgende prosjekter. Kvaliteten på prosjekteringsmaterialet og konkurransegrunnlaget kan økes. Resultatene fra 10

13 undersøkelsene viser at standardisering og modulbygging kan redusere usikkerhetsavsetningen, men det er vanskelig å skille effekten mellom de to. Standardisering medfører også risiko: Eventuelle feil i standarden kan være vanskelig å oppdage før det er «for sent». En standard løsning vil ikke passe for «alle» behov og standardisering kan gi mindre fleksibilitet. Ideelt sett burde man testet ut standarden ved å kun bygge ett M2015 og teste dette før man går videre og bygger flere. Tidsbruk i tidligfase reduseres: Prosjekteringstiden i tidligfase reduseres når man benytter en standard. Spesielt brukerprosessen fremheves som annerledes (positivt), den går raskere og det er færre endringer en «normalt». Erfaringer fra Ullersmo og Eidsberg indikerer inntil 6 mnd. besparelser. Byggherrekostnader reduseres: Byggherrekostnadene påvirkes positivt ved at tidsbruk i tidligfase reduseres. For begge prosjektene er det nå brukt 2,9% av styringsrammen til intern administrasjon. Prognoser tilsier 3,3%. Dette er lavt. Mulighetsrommet for fleksibilitet har forskjøvet seg i forhold til tradisjonelle prosjekter. Vesentlige valg tas på et tidligere tidspunkt fordi mye allerede er standardisert. Spørsmålet er graden av standardisering, på enkelte områder har det blitt hevdet at høy grad av standardisering er ønskelig (f.eks. sikkerhet), mens for de fleste områder er det i hovedsak snakk om å standardisere funksjon og ikke detaljert løsning. Oppsummering av funn knyttet til modulbygging: Fengselsbygg/cellebygg fremstår som godt egnet for modulbygging: Spesielt forlegningsbygget (boenhetene) med celler som repetitive selvstendige enheter. Modulbygging kan ha en positiv effekt på usikkerhet: For eksempel, større presisjon og kontroll ved fabrikkproduksjon av moduler og mer gjennomgående høy kvalitet kan oppnås. Modulbygging medfører også risiko: For eksempel vær (innheising av moduler, problem med mellomlagring på byggeplassen), transport (forsinkelse pga. produksjon, transportskader, feilleveranser), prosjekteringsgrunnlag (må være ferdig tidligere enn i tradisjonelle prosjekter, risiko for gjentagelse av feil), og valg av entreprenører (begrenset marked, byggherre har mindre mulighet til å kontrollere fabrikkproduksjon enn det er mulig på byggeplass) Gjennomføringstid på byggeplass reduseres: Dette er pga. parallell produksjon av moduler i fabrikk mens grunnarbeidene og fundamentering skjer på byggeplassen Rigg- og driftskostnader reduseres: Dette er for eksempel pga. kortere gjennomføringstid på byggeplassen. Mulighetsrommet for fleksibilitet har forskjøvet seg: Valg må tas tidlig i prosessen. En fordel er fremtidig tilbygg / utvidelse med flere moduler kan være enklere enn ved tradisjonell byggemetode. Som konklusjon nevnte Beste og Gjesteby at det ikke alltid er enkelt å separere effekten av standardisering og modulbygging på usikkerheten, og at disse faktorene henger tett sammen. 2.7 Smakebit fra en av SpeedUps doktorgradskandidater PhD stipendiat/forsker Andreas Økland presenterte noe erfaring fra sitt doktorgradsarbeid som handler om Bærekraft og prosjektledelse samt det å være PhD-student i SpeedUp og litt om resultatene fra arbeidet. 11

14 Bilde 10: Bærekraft og prosjektledelse, v/ Økland Forskningsspørsmålet som Økland fokuserer på i sitt doktorgradsarbeid er følgende: Hvordan samvirker pågående industrialisering og effektivisering i byggeprosjekter med hensyn til økonomisk, sosial og økologisk bærekraft? Hvordan henger roller og ansvar i byggeprosjekter sammen med tolkning av bærekraft? Datainnsamling ble gjort gjennom intervjuer (40-50), litteraturstudie, spørreundersøkelse, følgeforskning (Case Kilenkollen, Case Superkube) og Speedups prosjektdatabase og spørreundersøkelse. Mange av Øklands papere har kommet fra data samlet inn i regi av SpeedUp eller fra ulike studier gjort sammen med SpeedUp hos SpeedUps deltager bedrifter. For tiden jobbes det med sluttføring av tre papere som er antatt og to papere med de foreløpig titlene : Time dilemmas (2017) i International Journal of Managing Projects in Business, og Sustainability and Stakeholder Management (2018) i Sustainability. Økland delte noen refleksjoner knyttet til det å være stipendiat og tilknyttet til et praktisk nært prosjekt som SpeedUp. I den forbindelse nevnte han at SpeedUp ga ham muligheter til å besøke bedrifter for å samle relevant data; veletablerte bedriftsrelasjoner som SpeedUp har hjulpet ham til å få kontakt med som har gjort det lettere å samle data. I tillegg fikk han mulighet til å se eget bidrag i samspill med bedriftenes prioriterte problemstillinger. Økonomisk støtte til å reise og å delta i konferanser, økte publiseringsmuligheter, å bli kjent med en gjeng av PhD-studenter og tilgang på masterstudenter er andre fordeler som Økland nevnte i denne forbindelsen. Ved slutten av sin presentasjon, sa han at han planla å levere sin avhandling ved utgangen av Avslutning og veien videre Seniorforsker og Prosjektleder for SpeedUp Agnar Johansen oppsummerte hovedpunkter i presentasjoner og diskusjoner, og takket foredragsholdere og deltakere på årets forum. 12

15 Bilde 11: Avslutning og veien videre, v/ Johansen Demonstrasjonsprosjekter og formidling vil bli hovedfokus høsten Neste år planlegges det en større avslutningssamling i samarbeid med Prosjekt Norge. Workshopen ble avsluttet ca. kl

16 Vedlegg 1: Program : Lunsj og mingling Velkommen til ÅF Engineering og SpeedUP v/siri Hunnes Blakstad, Margit Hermundsgård og Agnar Johansen Å organisere for raskere skriving. Forsvarsmateriell v/ Iselin Linga og Margit Hermundsgård Kilenkollen, Bundebygg v/ Agnar Johansen, Andreas Økland og Sondre Fornebo EGO on ICE Concurrentprosjekt hos ÅF Engineering v/petter Midtgaard Pause :45 SIMsalaBIM, fra sommerjobb ved WSP v/ole Johnny Klakegg og Arne Røen Modulfengsler, Statsbygg v /Teresa Beste og Endre Gjesteby Smakebit fra en av SpeedUp- PhD v/ Andreas Økland Avslutning, veien videre v/agnar Johansen 14

17 Vedlegg 2: Deltakere Deltaker Agnar Johansen Jan Alexander Langlo Andreas Økland Siva Ekambaram Reidar Gjersvik Siri Blakstad Iselin Linga Margit Hermundsgård Merethe Ihler Petter Midtgaard Asbjørn Hansen Iver Erik Kylling Sondre Fornebo Jan Henry Hansen Einar Michelsen Gaute Knutstad Knut Olav Moen Arne Røen Ole Johnny Klakegg Kari Kleppestø Mads Solberg Eriksen Endre Gjesteby Teresa Beste Ola Jørgensen Knut Johnny Johansen Bedrift SINTEF SINTEF SINTEF SINTEF ÅFE ÅFE ÅFE ÅFE ÅFE ÅFE WSP Bundegruppen Bundebygg OPAK OPAK SINTEF Vegvesenet WSP/NTNU WSP/NTNU Statsbygg Vegvesenet Statsbygg Statsbygg Bundegruppen WSP 15

18 Vedlegg 3: Presentasjoner Lenke til presentasjoner: 16