ERFARINGSDATABASEN. Sidsel Skappel

Transkript

1 ERFARINGSDATABASEN Sidsel Skappel 1

2 Operaen. Arkitekt: Snøhetta. STATSBYGG SOM BYGGHERRE Planlegger Kvalitetssikrer Budsjetterer Styrer 160 byggeprosjekter i gang over hele landet årlig

3 PRESENTASJON AV ERFARINGSDATABASEN 1. GENERELT 2. REGISTRERINGER 3. BRUK OG ANALYSER 3

4 ERFARINGSDATABASEN Erfaringsdatabasen samler all overordet informasjon om prosjektene og mer detaljert informasjon knyttet til tid og kost i en felles database. Enkelt å få informasjon/oversikt over hele porteføljen i et og samme bilde. Enkelt for andre å sjekke om hva lignende prosjekter har kostet og hvilke erfaringer andre har gjort i sin gjennomføring Mulighet til å forbedre kalkylearbeidet basert på sammenligninger fra tidligere prosjekter når vi nå har samlet kalkylene og virkelige data pr. prosjekt

5 MANGE ULIKE METODER FOR ERFARINGSOVERFØRING.. Erfaringsdatabasen Arkiv Prosedyrer og rutiner Harde metoder Mentorprogram Møter Samlinger og konferanser Uformelle samtaler Statsbyggskolen Uavhengig prosjektgjennomganger Myke metoder

6 Hvor lang tid tar vanligvis forprosjekt fasen? Hvilke prosjekter avventer bevilgning til gjennomføring? 6

7 Hvilke prosjekter går over styringsrammen? Hvor presise er estimatene? Hvordan har arealkostnadene utviklet seg siste årene? 7

8 Hvilke prosjektledere har erfaring med LEAN? Hvor mye bruker tilsvarende prosjekter på prosjektering? Hva kan jeg forvente å bruke på adm. i prosjektet? 8

9 PROSJEKTMODELLEN ERFARINGSDATABASEN

10 SELVSTENDIG DATABASE Ulemper: Må legge inn data to steder Fordeler: Bygd opp etter Statsbyggs prosjektmodell Enklere å drive utvikling 10

11 DATA SOM REGISTRERES I ERFARINGSDATABASEN FOR HVER FASE Generell prosjektinformasjon PL, PE, seksjon, oppdragsgiver, kunde, fylke, type prosjekt, type bygg og type arbeid, entrepriseform Tid antatt og virkelig Kost Rammer og faktiske kostnader Arealer Erfaringstekst fra PL Sjekklister (interne godkjenningspunkter «IG») 11

12 12

13 Kostnadskalkyle i programfasen + forprosjektfasen Faktiske kostnader når prosjektet er ferdig Registreres på samme måte slik at man kan evaluere prognosene og ha egne erfaringstall ihht bygningsdelstabellen 13

14 OPPFØLGING OG KVALITETSSIKRING En systemansvarlig for databasen Tydelig ansvar hvem skal registrere hva Tydelig definisjon av data som skal inn Oppfølging av at registreringer skjer fortløpende (vanskelig å registrere i ettertid når PL har sluttet) Oppfølging skjer ved søknad om rammer til ny fase 14

15 FØRSTE SIDE Kan søke på alle parameterne som ligger inne og eksportere til excel hvis ønskelig for videre bearbeiding. Viser data fra inneværende fase 15

16 EKSEMPEL PÅ LAYOUT 1.STE SIDE 16

17 17 Fase - spesifikke søk

18 TO MÅTER Å BRUKE DATAENE PÅ FOR ANALYSER Ferdige rapporter fra databasen Ta ut data og sette sammen selv i Excel 18

19 Velger ut hvilke prosjekter man ønsker å sammenligne 15 prosjekter kan sammenlignes samtidig 10 ulike grafer på tid og kost! 19

20 20

21 Muligheter for å velge type som rehabilitering, nybygg, tilbygg osv. Muligheter for å velge ut prosjektklasse, entrepriseform, bygningstype og region samt PL og PE Muligheter for å sortere på prosjektklasse, entrepriseform, bygningstype og region 21

22 22

23 UTFORDRINGER MED AUTOMATISK GENERERTE RAPPORTER.. Ikke Ideksregulering Spesielle prosjekter påvirker gjennomsnittet Politiske prosesser påvirker tid og kost må kjenne prosjektenes historie! Ikke alltid tydelig skille mellom fasene i praksis Innen vi har programmert rapporter, ønsker ledelsen svar på litt annet spørsmål 23

24 BRUK AV DATA OG ANALYSER Forbedre estimater KPI og benchmarking Porteføljeoversikt Erfaringsbeskrivelser Ulike spørsmål fra ledelsen, KMD, Riksrevisjonen, Arbeidstilsynet osv. Forskningsprosjekter 24