Vedtakskompetanse: Byrådets fullmakter vedtatt av bystyret 28. november 2011 i sak med senere endringer, 2-4, driftsansvar.

Transkript

1 Byrådssak 1450 /12 Søknad om deltakelse i Boligsosialt Velferdsprogram TRST SARK Hva saken gjelder: Våren 2012 har Husbanken invitert utvalgte kommuner i regionen til deltakelse i utviklingsprogrammet «Boligsosialt velferdsprogram». Programmet skal sette kommunene i best mulig stand til å gjennomføre en helhetlig og lokalt tilpasset politikk for vanskeligstilte på boligmarkedet. Husbankens arbeid skjer i tett samarbeid med andre statlige aktører innen fagfeltet. Husbanken region vest vil ta opp 5 kommuner i programmet, med oppstart 01 januar Byrådet søker om deltakelse i utviklingsprogrammet, og velger å vektlegge helhetlig planlegging og organisering, kapasitet og videreutvikling av bo-oppfølgingstjenester, samt områdesatsingen som de viktigste samarbeidsområder i det boligsosiale velferdsprogram. Vedtakskompetanse: Byrådets fullmakter vedtatt av bystyret 28. november 2011 i sak med senere endringer, 2-4, driftsansvar. Byråden for sosial, bolig og områdesatsing innstiller til byrådet å fatte følgende vedtak: Bergen kommune søker om deltakelse i Boligsosialt Velferdsprogram. Dato: 16. oktober 2012 Lisbeth Iversen byråd for sosial, bolig og områdesatsing 1

2 Saksutredning: Innledning Bergen kommune og Husbanken har et veletablert og godt-fungerende samarbeid. I 2010 ble det etter initiativ fra Husbanken inngått en overordnet samarbeidsavtale, der formålet var å styrke det langsiktige og gjensidig forpliktende samarbeidet, samt å gi sentral forankring og føringer for konkrete samarbeidsprosjekter. Våren 2012 har Husbanken invitert utvalgte kommuner i regionen til deltakelse i utviklingsprogrammet «Boligsosialt velferdsprogram». Programmet skal sette kommunene i best mulig stand til å gjennomføre en helhetlig og lokalt tilpasset politikk for vanskeligstilte på boligmarkedet. Husbankens arbeid skjer i tett samarbeid med andre statlige aktører innen fagfeltet. Husbanken region vest vil ta opp 5 kommuner i programmet, med oppstart 01 januar Utviklingsprogrammet vil for de deltakende kommuner erstatte de inngåtte samarbeidsavtaler. I denne saken redegjøres det for organisering, planverk, nye satsinger, og hvordan kommunens deltakelse i «Boligsosialt velferdsprogram» kan forsterke dette. Saken oversendes Husbanken som kommunens søknad om deltakelse etter behandling i byråd. Boligpolitikk i Bergen kommune, organisering og nye satsinger Bergen kommune har i mange år anvendt sentrale boligsosiale virkemidler på en effektiv og offensiv måte. Startlånsordningen er et særdeles viktig virkemiddel for bosetting av unge og vanskeligstilte, og kommunen har innvilget flere og større lån enn mange sammenliknbare kommuner. Den statlige bostøtten utnyttes godt, og kommunens egen bostøtteordning sikrer at husstander i kommunens leieboliger har en akseptabel boutgift i fht husstandens inntekt. De boligpolitiske utfordringer har gjennom flere tiår blitt beskrevet i kommunens «Boligmelding», senest i 2005/2006. Det pågår nå arbeid for å rullere boligmeldingen, og arbeidet er presentert i Byrådssak 1312/12, der prosess og temaer er gjennomgått. Organisering og samordning Fra 01. november 2011 ble Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing etablert. I denne byrådsavdeling er Boligetaten, BBB, Etat for psykisk helse og rustjenester, Etat for sosiale tjenester, Grønn etat, samt områdesatsingen samlet. Organisering i ny byrådsavdeling skal gi gevinst på å fremskaffe flere utleieboliger, samt å samordne tildeling av bolig og individuelle tjenester. Byrådsavdelingen koordinerer og initierer arbeidet mot åpne russcener. Viktige tiltak som gjennomføres er etableringen av Mottaks- og Oppfølgingssentre(MO senter) og en styrking av LAR- (legemiddelassistert rehabilitering)sentrene. Boligprogrammet (400 nye boliger) er viktig for å redusere antall bostedsløse. Ferdigstilte boliger fra boligprogrammet vil sammen med boliger fra det private leiemarked medføre at flere vanskeligstilte vil få bolig i Flere boliger, tilrettelagte botilbud og oppfølgingstjenester er viktige tiltak for å motvirke bostedsløshet og åpne russcener. Det vil i 2013 bli foretatt en systematisk gjennomgang av nivå og beregningsmetode for husleie(gjengs leie) og av byggekostnader/pris (underdekning) i bestiller-leverandør- og budsjettmodell for boligområdet. Gjennomgangen skal føre til at økonomiske og organisatoriske virkemidler anvendes for å sikre en mest mulig rasjonell drift. Planverk, målsettinger mm Den overordnete målsetting for kommunens boligpolitikk for vanskeligstilte fremgår av de årlige budsjettdokumenter, og lyder for 2013 som følger; «Vanskeligstilte på boligmarkedet skal ytes nødvendig assistanse til å etablere seg i og bli boende i en tjenlig bolig. 2

3 For sosialfeltet er målsetningen uttrykt som følger: «Sosialtjenestens oppgave er å bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet(herunder at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig), fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet. Innenfor arbeidet med psykiske helsetjenester er den overordnete målsetning; «Mennesker med psykiske lidelser skal kunne leve gode liv i inkluderende samfunn, og hjelpen de får skal støtte opp om deres egen evne til mestring og selvstendighet. I de årlige budsjettdokumenter vil øvrig planverk innenfor både boligfeltet, sosialfeltet og rus/psykiatrifeltet fremgå, med tittel og saksnummer m.m. Det vil i denne saken ikke bli gjennomgått detaljert de enkelte planer og strategier, men i det følgende vil det bli redegjort noe dypere for enkelte av de nyere satsingsområdene. Flere utleieboliger De siste årene har en i Bergen kommune ønsket å øke antall utleieboliger, for at flere skal få tilgang til leiebolig, og for at ventetidene skal reduseres. Siden 2008 er det i kommunens investeringsbudsjett avsatt 723 millioner til anskaffelse av flere ordinære kommunale utleieboliger. Det er etablert en målsetting om å anskaffe 400 nye boliger i satsingen. Så langt er i overkant av 120 tatt i bruk, 200 i produksjon/bestilling, mens en for de siste 80 fortsatt er i en planleggingsfase. Boligene anskaffes på ulike måter, det bygges anlegg på kommunens egne tomter, en utlyser i markedet etter bygg med tomt, en anvender kommunal forkjøpsrett(leiegårdsloven), kjøper enkeltleiligheter i ordinære borettslag/sameier, og samarbeider med utbyggere etter «Bergensmodellen» der kommunen gis tildelingsrett i boliger forvaltet av private utleiere. Områdesatsing Byrådsavdelingens områdesatsing tar utgangspunkt i levekårsundersøkelsen, hvor flere soner i Bergen har særskilte utfordringer i forhold til helse, rus, inkludering og en opphopning av kommunale boliger for vanskeligstilte. Områdesatsingen vil legge føringer på utvikling av byrom for alle, en differensiert beboersammensetning og lokale tiltak for å bedre levekårene. I 2013 vil det være et særskilt fokus på tiltak i Ytre Arna, Damsgårdssundet og Indre Laksevåg. Samhandlingsreformen, psykisk helse En åpenbar utfordring er å finne bolig, og gi egnet tjenestetilbud til personer som er ferdige med døgnbehandling i psykisk helsevern. Noen trenger omfattende døgnbaserte tjenester. Det er et mål gjennom samhandlingsreformen at ingen skal være i psykiatriske institusjoner utover den tiden de må for å motta behandling, men finansieringsordningen er foreløpig ikke avklart. Et tettere samarbeid mellom Boligetaten og Etat for psykisk helse og rustjenester vil kunne gi flere boliger til de som ikke er avhengig av døgnbaserte tjenester. Housing First, redusert bruk av midlertidig botilbud, handlingsplan mot åpne russcener Et økt antall utleieboliger fører til et press på eksisterende ressurser til oppfølgingstjenester for husstander i egen bolig. Kommunene er videre i en planleggingsfase i fht «Housing First», der en i samarbeid med Husbanken og Helse Bergen ønsker å prøve ut bosetting etter «Housing First» modell. Også dette prosjektet utfordrer kommunens kapasitet på oppfølgingstjenester. Det er derfor viktig å ta høyde for dimensjonering og organisering av kommunens oppfølgingstjenester når bosetting i ordinære boliger, eller i «Housing First» planlegges. 3

4 Bystyret har i tillegg vedtatt strategier og tiltak mot åpne russcener. For å redusere åpne russcener skal det iverksettes flere tiltak, herunder etableres flere MO-sentre som skal inneholde både relevante kommunale tjenester og spesialisthelsetjenester. Sentrene vil inneholde miljøterapeutiske tilbud, tilbud om arbeids- og aktivitetstilbud og legemiddelassistert rehabilitering(lar). I byrådets budsjettforslag for er det lagt opp til en opptrapping av driftsmidler knyttet til etablering av MO-sentre. Bergen kommune har som mål å øke bruken av LAR for å redusere skadelig rusbruk og hjelpe brukene til gradvis å bedre sitt mestrings- og funksjonsnivå. I tillegg til ordinær drift pågår det en rekke metodeutviklingstiltak. Gjennom prosjektene får resultatenhetene økt handlingsrom og anledning til å tilby tett oppfølging av personer med rusrelaterte problemer, og en anledning til å prøve ut nye faglige metoder med sikte på å utvikle kompetanse og effektivitet i tjenestene, samt videreutvikle samarbeidet med aktuelle instanser. En vesentlig suksessfaktor for å øke brukernes mestrings- og funksjonsnivå er å bistå bruker til å etablere seg i egen egnet bolig, jfr over om boligprogram. Der må også være fokus på boligformidling mot det private boligmarkedet for dem som dette egner seg for. Videre må det på lengre sikt bygges flere tilrettelagte botilbud med tilgjengelige tjenester for dem som ikke klarer å bo i et ordinært bomiljø og som trenger tettere oppfølging. Prioriterte områder i Boligsosialt velferdsprogram Over er det beskrevet hvordan kommunens nye organisering allerede fører til, og er planlagt å føre til ytterligere bedre samarbeid, og bedre ressursutnyttelse i viktige prosesser og satsninger. I det følgende vil en synliggjøre enkelte områder der kommunen særlig ser at deltakelse i Husbankens «Boligsosiale velferdsprogram» kan føre til bedre resultater, og en forsterket positiv utvikling. Helthetlig planlegging og organisering De boligsosiale virkemidler må henge sammen med, og understøttes av planer også for tomte og arealpolitikken i kommunen I arbeidet med boligmeldingen vil det bli skissert tanker om hvordan en i større grad kan se de boligsosiale virkemidler i sammenheng med areal og tomtepolitikk i Bergen kommune. De ulike deler av Bergen knyttes tettere sammen av nye og forbedrede kollektivmuligheter. Bybanen bringer effektivt og med lav forurensing beboere fra ytre deler av kommunen, til sentrum og forbi i flere retninger innen få år. Dette åpner nye muligheter også for bosetting i nye store boligfelt, og bydelssentre med kjøpesentra og massive parkeringsanlegg kan transformeres til levende bydelssentrum med en miks av beboelse, handel, service og kulturfunksjoner. Det legges til rette for utbygging langs bybanetraseer, og ved bybanestopp. En ser spennende planer for Åsane, likeså visjoner for utbygging av en bykjerne med høyhus i Indre Arna. Også andre steder vil en kunne ha behov for å tenke nytt og større, når nye generasjoner av Bergensere skal bosettes. Boligmeldingen vil ikke endre kommuneplanens arealdel, men drøftinger vil relateres til allerede vedtatte strategier for byutvikling, slik de fremgår av kommuneplanens arealdel. Det er åpenbart viktig at den generelle boligframskaffing har et fortsatt fokus ved fremtidig rullering av KPA. Kommunens tomtepolitikk vil også bli gjenstand for drøfting. I dagens situasjon er Tomteselskapet gitt i oppdrag å ha et rent økonomisk fokus, mens en tidligere hadde et mer strategisk formål, med erverv og tilrettelegging av store fremtidige utbyggingsområder, og samtidig var et redskap for å dekke kommunens egne behov for arealer til boliger og institusjoner for vanskeligstilte og pleietrengende. Hvorvidt Tomteselskapet i fremtiden igjen skal utøve en rolle når det gjelder tilrettelegging av areal for å dekke kommunale behov, er noe som vil kunne bli vurdert. 4

5 Utbyggingsavtaler, rekkefølgekrav og andre samarbeidsformer med private utbyggere, boligbyggelag og andre er også en måte å få etablert, og sikre kvalitet og omfang på nødvendige infrastruktur og tjenestetilbud som barnehager, skoler m.m. Det bør vurderes hvorvidt dette kan være et virkemiddel som også bør forsøkes brukt inn mot bosetting og bygging av boliger for særskilte grupper av vanskeligstilte. Det bør videre vurderes hvorvidt kommunen kan og bør stille større og tydeligere krav til, og legge føringer for boligtyper, størrelser og ulike kvaliteter i regulerings- og byggesaker. Lavenergi, passivhus og miljøfokus er noen temaer som på sikt vil få enda større fokus, jfr. utspill og forslag fra sentrale myndigheter. Andre temaer kan være fokus på tomteutnyttelse, høyhus, krav om boligstørrelser, tilrettelegging for nye muligheter i omsorgsteknologi m.m. I store utbyggingsområder er det behov for gode fellesarealer og tilgjengelige arenaer for barns utfoldelse og lek. Det er viktig at det anlegges møteplasser og lokaler for sosiale treff, trivsel og samvær. Det vil bli viktig å stille klare krav til spesielle nærmiljøkvaliteter. Kommunens handlingsrom og påvirkningskraft vil bli forsøkt drøftet i boligmeldingen. I noen grad vil en også forsøke å omtale behov og muligheter for spennende og nyskapende arkitektur, og alternative boformer, kollektiver m.m. I et boligsosialt velferdsprogram vil Husbankens bidrag være særdeles nyttig ved å formidle kunnskap og kompetanse også fra andre kommuners planer og erfaring. I tillegg vil Husbankens statlige føringer kunne gi nyttige innspill til kommunens utvikling av nye strategier. Ved planlegging av boliger og botilbud, må behov for oppfølgingsressurser, helsetjenester m.m. samordnes og tydeliggjøres Som en effekt av ny organisering i kommunen, ligger som nevnt forholdene bedre til rette for en tverrfaglig og grundigere planlegging av botiltak for vanskeligstilte. Byrådsavdelingens organisering har allerede medført nye samarbeidsmønstre, og en mer helhetlig tilnærming til bosetting av vanskeligstilte med god oppfølging både medisinsk og sosialfaglig. Konkret er det under planlegging botiltak med oppfølging, samt etablering av nye MO-sentre. I disse prosjektene skreddersys oppfølging fra kommunens tjenesteytere, samt helsetjenester fra Helse Bergen. Selv om en allerede nå ser gevinster av omorganiseringen, er det ønskelig med en ytterligere tydeliggjøring, metodeutvikling og rutinisering av slike prosesser. Dette vil være en viktig oppgave i et boligsosialt velferdsprogram, slik byrådet ser det. Oppfølgingstjenester Det vil som nevnt over være av stor betydning å sikre tilstrekkelige oppfølgingstjenester til vanskeligstilte som bosettes, både i kommunens egne anlegg, og i ordinære bomiljø gjennom «Housing First». Hvordan kommunen kan finansiere behov for økte oppfølgingsressurser vil være et viktig samarbeidsområde i velferdsprogrammet. Husbankens rolle som koordinator for øvrige statlige aktører innenfor fagområdene er et nyttig utgangspunkt, som vil kunne bidra til å synliggjøre mulige statlige innsparinger innenfor helsevesen, barnevern, kriminalomsorg og politi. Kommunen vil vanskelig kunne løse utfordringer med bosetting av vanskeligstilte med utfordringer knyttet til rus- og psykiatri uten forbedrede finansieringsordninger som sikrer faglig riktig og tilstrekkelig oppfølging og omsorg. 5

6 Det er åpenbart også viktig å kartlegge og vurdere hvorvidt kommunens eksisterende ressursbruk ved oppfølgingstjenester, midlertidige botilbud mm vil kunne utnyttes på en mer effektiv måte. I en slik prosess vil Husbanken som kompetansebank kunne formidle nyttige erfaringer både fra andre kommuner, og andre land, og kunne bidra til en mer kostnadseffektiv ressursbruk og organisering også i Bergen kommune. Områdesatsing Bergen kommune har ved flere anledninger undersøkt og kartlagt individers levekår, fordelt på ulike soner i Bergen kommune. Sommeren 2012 ble en ny undersøkelse publisert. Byrådet har i oppfølgingen av denne undersøkelsen innstilt til bystyret at: 1. Levekårsrapporten skal ligge til grunn for utjevning av levekårsforskjeller i Bergen kommune. 2. Levekårsrapporten skal være et sentralt verktøy i utformingen av kommunens planverk. Undersøkelsen viser en fortsatt opphopning av negative indikatorer i enkelte soner, og kommunen har igangsatt arbeid i noen soner som følge av undersøkelsen. I 2012 pågår det arbeid i Ytre Arna, Indre Laksevåg, Slettebakken, samt Solheim nord/syd(damsgårdssundet). Arbeidet i de ulike sonene er delvis finansiert med områdeløftmidler fra Husbanken. Det vil i arbeidet med Boligsosialt velferdsprogram være viktig å fortsette samarbeidet rundt områdesatsingen. Viktige områder vil være å jobbe med metodeutvikling knyttet til søknad/rapportering, Husbankens rolle som deltaker og observatør, gjennomføring av enkelttiltak der brukermedvirkning er sentralt m.m. Det vil i løpet av høsten bli fremlagt en bystyresak der områdesatsingen gjennomgås og beskrives nærmere. Øvrige boligsosiale velferdstiltak Avslutningsvis nevnes kort noen områder der det i et velferdsprogram også vil være nyttig, og påkrevd å etablere eller opprettholde samarbeid mellom kommune og Husbanken. NIMBY «Not in my backyard»: Hvordan forebygge og motvirke reaksjoner fra nabolag ved etablering av tjenestetilbud til, og bosetting av vanskeligstilte? Ved etablering av nye boliger for vanskeligstilte får kommunen ved en del anledninger negative reaksjoner fra beboere og næringsliv i samme område. Det er ønskelig å se på problematikken noe dypere, gjerne i samarbeid med Husbanken og andre kommuner som opplever tilsvarende. Det er også av interesse å undersøke forskning/eksempler på problematikken internasjonalt. Fra leie til eie/bergensmodellen/boliger for studenter Bergen kommune arbeider aktivt med å gi startlån til kommunale leietakere, og bosette disse i egne eide boliger. I samarbeid med Husbanken og boligutbyggere forsøker en å etablere nye boligprosjekter der en faktisk overgang fra leie til eie i den samme boligen kan realiseres. Videre jobbes det aktivt for å realisere utbygging av flere studentboliger, og nye modeller der boliger for studenter vurderes i sammenheng med bosetting av unge vanskeligstilte, og ordinære boliger for førstegangsetablerende. Dette er i tråd med modeller skissert i 5-årsvisjonen for etablering av flere studentboliger, med tilhørende handlingsplan. Det pågår også arbeid med rullering av denne handlingsplanen. 6

7 7