MØTEINNKALLING Tysnes kommune

Transkript

1 Utval : LANDBRUK/TEKNISK Møtestad : Rådhuset Møtedato : Tid : 08:30 MØTEINNKALLING Tysnes kommune SAKLISTE: Godkjenning av protokoll frå møte Referatsaker Utvalsaknr. Arkivsaknr. Tittel PS 93/14 12/1357 KLAGE PÅ VEDTAK ETTER PBL. VEDK. DISPENSASJON FRÅ GJELDANDE REGULERINGSPLAN TIL OPPFØRING AV TOMANNSBUSTAD OG DISPENSASJON FRÅ AVSTAND TIL NABOGRENSE FOR ETABLERING AV FYLLING. GNR.152 BNR.94 - HAGARESET, ONARHEIM. PS 94/14 14/60 KLAGE PÅ VEDTAK VEDK. UTSLEPPSLØYVE FRÅ NAUST. GNR.113 BNR.15, 78 - LUNDEVÅGEN, LUNDEGREND. PS 95/14 14/84 YMSE 2014 Landbruk- og teknisk etat, den Magnar Solheim leiar i landbruk/teknisk Laila Jane Hope nestleiar/avd.leiar KOPI AV SAKLISTE: (NB! Ikkje innkalling) 1. varamedlemmer Rådmannen Barnas talsperson i plansaker v/vibeke Ø. Stoltz Kontrollutvalet Tysnes Ungdomsråd Rådet for menneske med nedsett funksjonsevne v/hildur Heie Postadresse: Besøksadresse: Rådhuset Telefon: UGGDAL UGGDAL Telefaks:

2 SAKSFRAMLEGG Tysnes kommune KLAGE PÅ VEDTAK ETTER PBL. VEDK. DISPENSASJON FRÅ GJELDANDE REGULERINGSPLAN TIL OPPFØRING AV TOMANNSBUSTAD OG DISPENSASJON FRÅ AVSTAND TIL NABOGRENSE FOR ETABLERING AV FYLLING. GNR.152 BNR.94 - HAGARESET, ONARHEIM. Sakshandsamar: Nils Eivind Hansen Arkivsak : Arkivkode: 12/1357 GBR 152/94 - Vedlegg: Uprenta vedlegg: 1. Klage dagsett frå Bjørn Heldal 2. Møtebok sak PS 48/14 3. Søknad om dispensasjon dagsett Situasjonsplan i M=1: Plan- og snittekning 6. Fasadeteikningar med terrengnivå 7. Merknad dagsett frå Bjørn Heldal 8. Skriv dagsett frå fylkesmannen i Hordaland v/kommunalog samfunnsplanavdelinga 9. Møtebok sak PS 21/ Skriv dagsett frå Haavik & Lien Bygg AS 11. Kvittering for nabovarsel dagsett SAKSUTGREIING: I sak PS 48/14 vart det gjeve dispensasjon frå gjeldande reguleringsplan til oppføring av ein tomannsbustad på gnr.152 bnr.94 som omsøkt. I tillegg vart det gjeve dispensasjon til etablering av omsøkte fylling nærare nabogrensa enn 4 meter. Følgjande framgår av vedtaket: Med heimel i 19-2 i plan- og bygningslova vert det gjeve dispensasjon frå reguleringsføresegnene 5 a til oppføring av ein tomannsbustad på gnr.152 bnr.94 som omsøkt. Som grunnlag for dispensasjon vert det vist til at arealføremålet i reguleringsplanen ikkje vert endra. Landbruk/teknisk syner vidare til omfanget av tiltaket og at grad av utnytting ligg innanfor det som generelt er vanleg i eit bustadfelt. Landbruk/teknisk kan dermed ikkje sjå at omsyna til føresegnene det treng dispenserast i frå, eller omsyna i føremål bak lova, vert vesentleg sett til side i denne saka. Vidare vert det med heimel i 19-2 i pbl. gjeve dispensajson frå 29-4 andre ledd i pbl. til etablering av omsøkt fylling nærare nabogrensa enn 4 meter slik som framgår av situasjonskart dagsett Etter landbruk/teknisk sitt skjønn vil ikkje omsøkt fylling

3 virka dominerande eller vera til direkte sjenanse for nabo. Landbruk/teknisk syner i denne samanheng til at frå fyllingsfot til topp fylling, vil fyllinga utgjera ein normal skråning og skilje mellom tomtane. I samsvar med handsamingsrutinar for dispensasjonssaker vert vedtaket oversendt fylkesmannen og fylkeskommunen til klagevurdering. Vedtaket vart oversendt fylkesmannen i Hordaland og Hordaland fylkeskommune den for klagevurdering. Samstundes fekk nabo som hadde merknad i saka, høve til å klaga på vedtaket. Det er ikkje kome klage frå høyringsinstansane på vedtaket, men det er kome inn klage frå nabo på gnr.152 bnr.23, 85 den klagen er dermed rettidig. Klage dagsett frå Bjørn Heldal er vedlagt til samtlege medlemmer. Klagen gjeld i hovudsak at tomannsbustaden ikkje er i samsvar med reguleringsføresegnene, og at tomten er opparbeida med for høg fylling/planeringsnivå. Vidare vert det klaga på at fyllingsfoten er godkjent heilt i grensa mot bnr.23 og 85, utan at naboen sitt krav om gråsteinsmur er etterkome. Klagar meiner forøvrig at kommunen er partisk i denne saka og dermed inhabil i den vidare handsaminga, og ber om at fylkesmannen overtek handsaminga av saka. I høve til klagehandsaming er det slik at det er det forvaltningsorgan (i dette tilfellet utval landbruk/teknisk) som har fatta vedtak i saka, som skal handsama klagen. Dersom klagen ikkje fører fram og vedtaket ikkje vert endra, vil saka bli oversendt fylkesmannen for endeleg avgjerd. Kort oppsummering av saka: I sak DS 180/12 vart det gjeve rammeløyve på vilkår til oppføring av omsøkt tomannsbustad. Høgdeplassering vart godkjent på kotehøgde overkant golv +94,00. Det vart gjeve munnleg løyve til avgraving av tomten. Etter klage frå nabo på gnr.152 bnr.23,85 i forhold til fyllingsarbeid og planeringsnivå på tomten med fylling i og over nabogrensa, vart ansvarleg søkjar beden om å senda inn søknad for desse tiltaka då det ikkje framgjekk høgdeplassering og fylling mot nabogrense i det første nabovarselet som var sendt ut. Nabo vart varsla på nytt med situasjonsplan, profiler og teikningar. Nabo kom inn med merknad til søknaden i høve til høgdeplassering, fylling mot nabogrense og at tomannsbustad ikkje var i samsvar med gjeldande reguleringsplan. Søknad om igangsetjingsløyve for oppføring av tomannsbustaden og etablering av fylling mot nabogrense vart handsama i sak PS 143/14. Nabo sine merknader vart ikkje teken til følgje. Nabo klaga på vedtaket og ba om at vedtaket vart gjeve utsetjande verknad inntil klagen var ferdig handsama. På førespurnad frå kommunen gav fylkesmannen i Hordaland den utsetjande verknad av vedtaket. Klagen vart handsama i sak PS 156/13 den Her vart deler av klagen teken til følgje, gjeld oppføring av gråsteinsmur i grensa istadenfor fylling. Vedtaket vart påklaga av både nabo og tiltakshavar. Klagene vart handsama i sak PS 21/14 og vart ikkje teken til følgje. Saka vart oversendt fylkesmannen i Hordaland for endeleg avgjerd. Fylkesmannen oppheva vedtak i sak PS 143/13 pga sakshandsamingsfeil. Søknad om igangsetjingsløyve vart oppheva då tiltaket var avhengig

4 av dispensasjon frå gjeldande reguleringsplan og slik dispensasjon formelt ikkje var gjeve. Vidare påpeika fylkesmannen feil ved handsaming av fylling og vilkår om at denne skulle utformast i gråsteinsmur. Fylkesmannen stadfesta imidlertid kommunen sitt vedtak om høgdeplassering av overkant golv på kote + 94 m. Saka vart dermed sendt attende til kommunen for ny handsaming i høve til dispensasjon frå gjeldande reguleringsplan og dispensasjon frå avstand til nabogrense i forhold til fylling. Det er denne saka som er handsama som sak PS 48/14 og som det no føreligg klage på frå nabo. Forøvrig skal merkast at fylkesmannen har oppretthalde sitt vedtak om utsett iverksetjing inntil saka er ferdig klagehandsama. Arbeidet kan såleis ikkje igangsetjast før klagen er handsama, og det er gjeve eit formelt igangstjingsløyve. Kommentar til klagen: Fagetaten finn ikkje grunnlag for å kommentera alle punkta i klagen då mykje av klagen omhandlar dei same punkta som tidlegare har vore kommentert i forhold til merknader og klager. I forhold til at klagar meiner det har vore dårleg kommunikasjon i denne saka, vert det vist til at klagar har fått uttala seg både gjennom merknad til nabovarsel og klageadgang på vedtak som er fatta i saka. Det er difor feil når klagar viser til at han «aldri har hatt noe reell klagemulighet slik utbygger med støtte av kommunen har håndtert denne saken». Utval landbruk/teknisk har handsama søknaden slik den ligg føre, og har m.a. vore på synfaring på staden. Fastsetjing av kotehøgde er gjort utifrå eit skjønn då det ikkje er fastsett kotehøgder for plassering av bustader i reguleringsplanen. Det har forøvrig ikkje vore halde synfaring med tiltakshavar slik klagar antyder. Forøvrig kan nemnast at utvalet ville setja som vilkår at det vart sett opp gråsteinsmur istadenfor etablering av fylling i/mot nabogrensa, men at fylkesmannen stilte spørsmålsteikn ved kommunen si vurdering knytt til fyllinga si ulempe for naboen, og oppheva vedtaket. Når det gjeld arbeidet som er utført på tomten med oppføring av bygget («tett bygg») utan eit formelt igangsetjingsløyve, er dette gjort av tiltakshavar på eige ansvar. Fagetaten var ikkje kjent med at bygget var oppført før etter at sak PS 156/13 var handsama i utvalsmøte den , jfr. skriv dagsett frå tiltakshavar vedk. utsett iverksetjing motteke her der det framgår at status er «tett bygg». I forhold til søknad om dispensasjon for oppføring av tomannsbustad har utval landbruk/teknisk vurdert det slik at omsyna til føresegnene det treng dispenserast frå (i dette tilfelle 5 a i reguleringsføresegnene), eller omsyn i føremål bak lova, ikkje vert vesentleg sett til side i denne saka. Som grunnlag for dispensasjon er det vist til at arealeføremålet (bustad) ikkje vert endra og at omfanget av tiltaket m.a. gjer at utnyttingsgraden ligg godt innanfor det som generelt er vanleg i eit bustadfelt. Klagar har lite forståing for grunngjevinga og meiner at arealdisponeringa går langt utover kva som er fornuftig på ein slik smal tomt. Til dette kan merkast at bygget er plassert innanfor både krav om avstand til nabogrenser og utnyttingsgrad. Det kan såleis virka motstridande når klagar likevel kan kan godta plassering av bygget/tomannsbustaden dersom planeringsnivået vert seinka 1 meter, jfr. pkt. 3 i klagen. Når det gjeld etablering av fylling/fyllingsfot inntil nabogrensa vil fyllinga etter

5 landbruk/teknisk sitt skjønn ikkje virka dominerande eller vera til direkte sjenanse for nabo. Det vert i denne samanheng vist til 29-2 i pbl. om at «Ethvert tiltak etter kapittel 20 skal prosjekteres og utføres slik at det etter kommunens skjønn innehar gode visuelle kvaliteter både i seg selv og i forhold til dets funksjon og dets bygde og naturlige omgivelser og plassering.» Klagar meiner at dersom det vert gjeve løyve til tomannsbustaden må kravet til gråsteinsmur i grensa etterkomast slik at ikkje masser sig over på deira eigedom. Dette er einaste løysing klagar meiner er god nok for å sikra grensa mot deira eigedom på ein forsvarleg måte. Vedlagde situasjonsplan og profiler viser at skråning av fyllinga mot nabogrense har ein helning som ligg innanfor det som er akseptabelt, og som ved opparbeiding på ein forsvarleg måte, vil kunna sikra «utrasing» mot nabo. Som tidlegare påpeika vil omsøkte fylling på sitt høgaste bli om lag 2 meter høgare enn terrengnivået på nabotomten. Topp fylling vil ligga om lag 2 meter frå nabogrensa og med fyllingsfot i nabogrensa i øvre del av tomten der fyllinga går over i skjæring. Etter nærare vurdering og gjennomgang av saka og klagen, kan ikkje fagetaten sjå at det har kome fram nye eller vesentleg moment i klagen som kan føra til ei endring av tidlegare vedtak. INNSTILLING FRÅ RÅDMANNEN: Landbruk/teknisk kan ikkje sjå at det i klage dagsett frå Bjørn Heldal har kome fram nye eller vesentlege moment som kan føra til ei endring av tidlegare vedtak. Vedtak i sak PS 48/14 vert oppretthalde. Saka vert oversendt fylkesmannen i Hordaland til vidare handsaming.

6

7

8

9

10

11

12

13

14

15

16

17

18 Side 1 av 3 SAMLA SAKSFRAMSTILLING Tysnes kommune Arkivsak : Arkivkode: 12/1357 GBR 152/94 - Sakshandsamar: Nils Eivind Hansen Handsamingar: Utvalsaknr. Utval Møtedato PS 48/14 LANDBRUK/TEKNISK SØKNAD OM DISPENSASJON FRÅ GJELDANDE REGULERINGSPLAN TIL OPPFØRING AV TOMANNSBUSTAD OG DISPENSASJON FRÅ AVSTAND TIL NABOGRENSE FOR ETABERLING AV FYLLING. GNR. 152 BNR 94 - HAGARESET, ONARHEIM Vedlegg: Uprenta vedlegg: 1. Søknad om dispensasjon dagsett Situasjonsplan i M=1: Plan- og snittekning 4. Fasadeteikningar med terrengnivå 5. Merknad dagsett frå Bjørn Heldal 6. Skriv dagsett frå fylkesmannen i Hordaland v/kommunalog samfunnsplanavdelinga 7. Møtebok sak PS 21/14 8. Skriv dagsett frå Haavik & Lien Bygg AS 9. Kvittering for nabovarsel dagsett SAKSUTGREIING: Fylkesmannen i Hordaland v/kommunal- og samfunnsplanavdelinga har i skriv dagsett oppheva kommunen sitt vedtak i sak PS 143/13 om igangsetjingsløyve til oppføring av tomannsbustad då det ikkje er gjort vedtak om dispensasjon frå gjeldande reguleringsplan. Vidare har fylkesmannen oppheva den delen av kommunen sitt vedtak i sak PS 156/13 som gjeld vilkår om at fylling/vegskulder må utførast i gråsteinsmur. Med bakgrunn i ovanståande har Haavik & Lien Bygg AS som ansvarleg søkjar, søkt om dispensasjon frå reguleringsføresegnene 5a der det heiter at «området skal bebygges med åpen villamessig bebyggelse bestående av eneboliger i inntil 1 ½ etasje», til oppføring av ein tomannsbustad. Vidare vert det søkt om dispensasjon frå 29-4 andre ledd i plan- og bygningslova vedk. avstand til nabogrense for etablering av fylling. Søknad om dispensasjon er grunngjeve i skriv dagsett frå tiltakshavar. Revidert situasjonsplan og teikningar er vedlagt dispensasjonssøknaden. Postadresse: Besøksadresse: Rådhuset Telefon: UGGDAL UGGDAL Telefaks:

19 Side 2 av 3 Tiltaka er nabovarsla på nytt, jfr. kvittering for nabovarsel dagsett Det er kome inn ein merknad til saka. Skriv/merknad frå Bjørn Heldal dagsett er vedlagt til samtlege medlemer. Nabo meiner at dei argument som er lagt fram i dispensasjonssøknaden, ikkje er relevante, korkje i høve det faglege eller kva som er naudsynt. Det vert vist til punkta 1-9 i merknaden. Vidare meiner nabo at tiltakshavar/byggherre har forvrengt fakta og spekulert i å bygga ulovleg. Til dette kan merkast at det etter søknad, er høve til å godkjenna tiltak i ettertid. Søknad om tiltak skal då nabovarslast på vanleg måte. I denne saka har nabo m.a. fått nytt nabovarsel i høve til plassering av bygget på tomten og fylling mot nabogrense, og no sist nabovarsel i høve til dispensasjon frå reguleringsføresegnene og avstand frå nabogrense for etablering av fylling. Nabo har fått, og vil få, høve til å klaga på vedtak som vert fatta av kommunen, jfr. tidlegare klagehandsaming. Forøvrig vert det vist til at fylkesmannen har stadfesta kommunen sitt vedtak om at overkant golv kan vera på kote + 94 som omsøkt. I høve til påstand om hybelhus vert det vist til fylkesmannen si utgreiing i skriv dagsett Vedk. at kommunen tidlegare ikkje har kommentert alle dei «overgrep» med vandalisme som tiltakshavar har føreteke på nabo sin eigedom (saging av tre, køyring med beltebil m.m.), er dette privatrettslege forhold som ikkje kjem inn under plan- og bygningslova og det lovverket kommunen som bygningsmynde skal handheva. I forhold til om det skal gjevast dispensasjon til omsøkte tiltak må det, i tillegg til merknadane frå nabo, vurderast om omsyna bak føresegnene det treng dispenserast i frå, eller omsyna i føremål bak lova, vert vesentleg sett til side ved gjennomføring av tiltaka. I tillegg må fordelane ved å gje dispensasjon vera klart større enn ulempene etter ei samla vurdering. Til søknad om dispensasjon frå reguleringsførsegnene 5 a til oppføring av ein tomannsbustad kan merkast at føremålet (bustad) ikkje vert endra. Vidare er tiltaket forholdsvis lite av omfang og har ein utnyttingsgrad på om lag 16%, inkl. parkeringsplasser. Det er ikkje fastsett noko utnyttingsgrad for planen, men utnyttingsgraden ligg langt under det som f.eks framgår av føresegnene i gjeldande kommuneplan (35%) for einebustadtomter. Syner forøvrig til at dette er ein gamal reguleringsplanen (frå 1980) og at føresegner og planutformingar har endra seg opp gjennom åra. Etter fagetaten si vurdering vil ikkje oppføring av ein tomannsbustad medføra vesentlege vanskar for gjennomføring av reguleringsplanen. Ein kan dermed ikkje sjå at føresegnene det treng dispenserast i frå, eller omsyna i føremål bak lova, vert vesentleg sett til side. Merknaden frå nabo gjeld i hovudsak fylllinga og nivåhevinga av omsøkt tomt. Kotehøgda for overkant golv er fastsett og stadfesta av fylkesmannen. Det som då må vurderast, er om omsøkt fylling kan plasserast nærare nabogrensa enn 4 meter. Nabo hevdar at dersom heving av terrenget var absolutt naudsynt for å kunna oppføra huset, då er det «å betrakte som en del av bygget». Fagetaten er ikkje samd i ei slik vurdering. Opparbeiding av ein tomt med evt. skjæringar og fyllingar vert ikkje rekna som ein del av eit bygg på ein eigedom. Ein kan dermed ikkje sjå at det stiller krav til at fyllinga skal vera min. 4 meter frå grensa eller at kommunen ikkje har høve til å gje dispensasjon til etablering av fyllinga nærare nabogrensa enn 4 meter ihht andre ledd i pbl. Etter fagetaten si vurdering er opparbeida tomt med omsøkt fylling ikkje noko uvanleg i eit bustadfelt. Utifrå fasadeteikningar med påført terrengnivå vil omsøkte fylling på sitt høgaste bli

20 Side 3 av 3 om lag 2 meter høgare enn terrengnivået på nabotomten. Topp fylling vil ligga ca. 2 meter frå nabogrensa og med fyllingsfot i nabogrensa i øvre del av tomten, jfr. vedlagde situasjonsplan. Når det gjeld antal parkeringsplasser er dette vist med 4 stk. i vedlagde situasjonsplan. Nabo sin merknad om at det også er 6 garasjeplasser må bero på ei mistyding av situasjonsplanen. Truleg er det skravert fylling i framkant av bustaden nabo har tolka som garasjer. Utifrå ei samla vurdering og heilskapen for området vurderer fagetaten det slik at det kan tilrådast ein dispensasjon for omsøkte tiltak. Nabo ynskjer at det vert halde synfaring på eigedomen med alle partar til stades. Utvalet har vore på synfaring på eigedomen ved tidlegare handsaming av saka, men då utan at partane var tilstades. Saka er såpass godt opplyst at den bør kunna handsamast slik den ligg føre. Det må bli opp til utvalet om det evt. skal gjennomførast ei synfaring. INNSTILLING FRÅ RÅDMANNEN: Med heimel i 19-2 i plan- og bygningslova vert det gjeve dispensasjon frå reguleringsføresegnene 5 a til oppføring av ein tomannsbustad på gnr.152 bnr.94 som omsøkt. Som grunnlag for dispensasjon vert det vist til at arealføremålet i reguleringsplanen ikkje vert endra. Landbruk/teknisk syner vidare til omfanget av tiltaket og at grad av utnytting ligg innanfor det som generelt er vanleg i eit bustadfelt. Landbruk/teknisk kan dermed ikkje sjå at omsyna til føresegnene det treng dispenserast i frå, eller omsyna i føremål bak lova, vert vesentleg sett til side i denne saka. Vidare vert det med heimel i 19-2 i pbl. gjeve dispensajson frå 29-4 andre ledd i pbl. til etablering av omsøkt fylling nærare nabogrensa enn 4 meter slik som framgår av situasjonskart dagsett Etter landbruk/teknisk sitt skjønn vil ikkje omsøkt fylling virka dominerande eller vera til direkte sjenanse for nabo. Landbruk/teknisk syner i denne samanheng til at frå fyllingsfot til topp fylling, vil fyllinga utgjera ein normal skråning og skilje mellom tomtane. I samsvar med handsamingsrutinar for dispensasjonssaker vert vedtaket oversendt fylkesmannen og fylkeskommunen til klagevurdering. VEDTAK I LANDBRUK/TEKNISK : I samsvar med innstilling.

21 [~] [~]Dokid / ) SØK1 ~RDOM DISPENSASJON FRA REGULERINGSFØRESEGNER M.M BAAVIK & LIENBYGG*S 5680TYSNES Tysnes, TysnesKommune Landbruk-og teknisketat Rådhuset 5685 UGGDAL GNR.152 BNR.94- HAGARESET, ONARHEIM- OPPFØRINGAV TOMANNSBUSTAD Søknadom dispensasjonfrå reguleringsføresegnerm.m., jamfør brev frå Fylkesmanneni Hordaland,dagsett Vedlagter søknadom dispensasjonfrå reguleringsføresegnerog avstandsgrensemot nabo. Det vert søktom dispensasjonfrå reguleringsføresegnenes 5 a Områdetskalbebygges medåpenvillamessigbebyggelsebeståendeaveneboligeri inntil1 1/2 etasje. Det vert ogsåsøktom dispensasjonfrå PbI. 29-4andre ledd, avstandtil nabogrense for etableringavfyllingihht.kartskisse. Grunngjevingfor dispensasjonan er vedlagti brevfrå LOSFjordAS/ AlsakerFjordbrukAS. Vonar dette er naudsyntdokumentasjonog vedleggslik at søknadenkan handsamastsa snart råd er. Vedlegg: Grunngjeving for dispensasjonar Nabovarsling Teikningar Kartskisse :hgunnar Haavik/7 HAAV~K MEN BY6(~AS 5680Tysn~ s

22 Tysnes kommune v/avd. ingeniør- byggjesaker Nils Eivind Hansen AlsakerFjordbrukAS use Telefon : Uggdal Telefax Dir.tlf. : Mobil : Org.nr no Dykkaref.: 12/1357 Vårref. OveGjerde Dato: Gnr. 152 Bnr Onarheim- Oppføring av tomannsbustad Søknadom dispensasjonfrå reguleringsføresegnerm.m.,jamfør brev frå Fylkesmanneni Hordaland,dagsett Dokumentliste(vedlagt) 1. Fylkesmanneni Hordaland Tysnesgnr. 152bnr.94 Hagareset,Onarheim oppføringav tomannsbustad, dagsett Skissesomsyneromsøktfyllingmotgiir. 152bnr.23,dagsett Bakgrunn Sakasomgjeldoppføringav tomannsbustadpa gnr. 152bnr.94 haralt hattein langporteføljei forvaltninga,slikat det ikkjeskulleveranaudsyntmedytterlegareoppsummeringher. I brevetfrå Fylkesmannen, dagsett er det peikapafleiremoment.forå rettaoppi formaliaknytttil dispensasjonar (jamførm.a. PBL~ 19)og handsamingav desse,er tiltakshavar bedenomå dokumenteraog søkjaomdispensasjonar. Dispensasjonanegjeld1)oppføringav tomannsbustadog 2) fyllingpå bnr.94 nærarenabogrensa ennfire meter. Søknadom dispensasjonfor oppføring av tomannsbustad I reguleringsføresegnene sin 5 a) finnein m.a.: Områdetskalbebyggesmedåpenvillamessigbebyggelsebeståendeav eneboligeri inntil 11/2etasje. Reguleringspianenharsin historikkfrå 1979og vartvedtekeni kommunestyret bade føresegnerog planutformingar i nyarereguleringsplanarharendrasegmykjepå desseåra.det samemå reknastnårdetgjeld bådestorleikog utsjånadforalternativebustadhusm.m.. Omsøktbustadharei grunnflatepå om lag 180m2,somer deltliktpåto bustadeiningar(omlag90 m2pereining).meharvaltdennegjennomtenkteog funksjonelleløysinga,der mottoetharvore«alt påeitt plan»i tilleggtil dette,harme hatttemaetsomgjelduniversellutformingsomdel av planleggiriga.detkunnesjølvsagtvoreført oppeit byggsomogsainkludertekjellarmed utleigeeining,nok0somi såfall villevorei tråd medreguleringsføresegnene. Storleiken/grunnflatapå byggetmåreknastsom«normal»fortidsmessigebustadermedalt paeitt plan.andrebustaderi feltethargrunnarealpå mellomom lag90 120m2,nokreharogså utleigeobjekti kjellaretasje. Oppføringaav eintomannsbustadvil ikkjemedføraaukei trafikkentil/fråparsellen.dette samanliknamedt.d. oppføringav eineinebustadmedutleigeeiningi kjellar,somogsåmedførerto \~JUPITER~Brukere\Ove\LOS BustadHagaresett2Ol4KIagesaka~LOS Huset152-94BrevSITysnesKommuneLTNEHSaknadomdispensasjonar, dagsett docx

23 bueiningar. I reguleringsføresegnene 5 c) finnein m.a.: ForhvertomtforutsettesopparbeidetI garasjeog I biloppstillingsplass ForhverleilighetutoverhovedhusstandforutsettesopparbeidetI ekstrabiloppstillir,gsplass. Omsøktomannsbustader plasserti bakrekantav parsellen,og detvil verarikelegmedareali forkantav husetfor m.a.oppføringav garasjeogturvandebiloppstillingsplass, jamfør føresegnene. Oppføringav omsøkttiltakvil ikkjeverameirarealkrevjandennt.d.oppføringav eineinebustad somer tilrettelagtfor utleigei kjellar. Søknadom dispensasjonfor plassering av fylling nærarenabogrensaenn fire meter Mesøkjeromdispensasjonfråavstandskravet (jamførpbl 29-4andrelekk),slikat fyllingakan utformassomvedlagteskisse syner. Søknadenharfølgjandegrunnar: Denaktuelleparsellener ei av dei sistetomtenesomdet novert bygdpå i det regulertefeltet.det er sjølvsagteinårsaktil at detteer «sistemannut»,og at detsidangodkjenningav regulerings planeni 1980,ikkjeharvorestørreinteresseforå byggjapåtomta.stikkordherkanvera utforming av parsellen,bådenårdetgjeldlægje,utformingaog høgdeskilnaden. Dethari anleggsperiodenm.a.voresprengtfflyttaeindel massarframoverpå parsellen,samttilført meirhøvelegmasse,slikat eit naturlegfastpunkt(94moh)på øvredelav parsellen,vart plasseringaforgrunnmuren.forå få dettetil i praksis,måtteeindel av massen«fyllaut» fastpunktet,slikat detvartnokarealfor å plasserahuset. Detmedførerganskegreittat for å få ei høvelegtilkomsttil inngangspartietpå kote94 ogforat forkantav fundamentettil husetikkjeskalframståsomein vegg i høvetil naboen,er detnaudsynt medei fyllingi arealetmellomhusetog nabogrensaslikvedlagteskissesyner. Opphavlegvardettenktei fyllingbådelengerframog høgarenedmothovudvegen/tilkomsten. I samrådmedeigaraneav bnr.23 (fritidshussomliggutanforregulertområde)er fyllingaredusert bådestorleikog høgde,dettefor å veratil mindresjenansefor naboane.sliklægjeav fyllingasom no vertomsøktogfokusererseg,vil denneikkjeveratil meinsfor korkjeutsikt,ellerveraeit hinder for tiltakpå bnr.23.fyllingaer bygdoppav steinog ellesmassarsomstortsettharsittopphavfrå sprengingsarbeidet på parsellen.detvil ikkjeverafarefor at fyllingavil kunnasigaut over nabogrensa. Utforming av fyllingaer å sjå på someit «vanlegtiltak»i bustadfeltetog fokuserersegikkjepå nokonmåtetil meinsi høverestenav feltetog tilsvarandeutformingar. Somnemntovanfor,er bnr.94er ogsåeinendetomti byggefeltet,og slik denomsøktefyllingno fokusererseg,så ser mepådettesomei heiltnaturlegavslutningpå det regulertefeltet. Oppsummeringlkonklusjon Medbakgrunni ovannemndegrunngjevingar for omsøktedispensasjonar,måein vurderadel konkretetilhøvaved/påparsellen,dettesettoppmotbådeplassering av tomannsbustadenog utformingaav fyllinganærarenabogrensaennfire meter. Me kanikkjepå nokovis sjå at omsøktetiltakkanveraså til meinsfor innhaldeti føresegnen elleri høvepbl,at det ikkjekangjevastturvandedispensasjonar for realisering av tomannsbustaden medfyllingpå gnr. 152 bnr.94. Slikmevurderertiltaketog utnyttingaav denne«restparsellen», og oppføringav eintidsmessigog modernebustad,meinermeat føremonenemedå gi omsøktedispensasjonar,er heiltklartstørre LOSHuset152-94BrevklTysnesKommuneLTNEHSøknadomdispensasjonar, dagsett13.05,2014 Side 2 av 3

24 ennulempene, jamførm.a.pbl 19-2,andrelekk.Eineventuelldispensasjonvil ikkjeha verknadarfor korkjehelse,miljø,tryggleikellertilgjenge.mekanhellerikkjesjåat tiltaketmeddei omsøktedispensasjonarpå nokonmåtekanverameirtil ulempefor eigarav bnr.23 ennomdet haddevertoppførteineinebustadmedto bueiningarog utannok0fyllingi firemetersbeltetmellom bygningenog nabogrensa. Mesynertil at sakaallereieharvoregrundighandsamavedfleireanledningar,og vonarpåei rask handsaming. nsam Ising ~~o/~as/ai akerfjordbrukas OveGjerde Samfunnskontak ove.gjerde~ljordbruk.no LOSHuseti 52-94BrevtilTysnesKommuneLTNEHSøknadomdispensasjonar, dagsett13.03,2014 Side3 av3

25 SI. ~ DOkid SPVJ~SJoNspLnl ~0 3

26 I!J~!1~I Dokid; ( ) FASADE. OG PLANTEIKNINGARMED TERRENGPRO~J~ Nivå H H UUII~~ rczi ISZISøknadsteikning LZ. J Arbeidsteikning [E -03] B I IPåførtterrengnivå I p.g.h. A I Endra planløysing, utvida bodareal p.g.h. Indeks Dato Endringagjeld Sign. ONARBU AS 2 mannsbustad 5694ONARHEIM Gnr. 152 Bnr. 94 Fasader m/ terrengnivå 5694 Onarheim Teiknaav: Kontr.av: I Mål Revisjon PG ProsjektAS Per G. Haavik Dato: I : i 00 B 5647 Baldersheim Prosjektnr. Teikningsnr. lit Mobiltif per.gunnar~pgprosjekt.no

27 94 Nivå [ j Skisse L1.- ~- Søknadsteikning re-o21 B ITerrengnivå p.g.h. A IEndra planløysing, utvida bodareal Indeks Dato Endringagjeld Sign. ONARBU AS 2 mannsbustad 5694ONARHEIM Gnr. 152 Bnr. 94 Fasader mi terrengnivå 5694 Onarheim Teiknaav: Kontr.av: Mål Revisjon PG ProsjektAS Per G. Haavik Dato: I I : I 00 B 5647 Ba~dersheim Proslektnr. Teikningsnr. Tif Mobiltif per.gunnar@pgprosjekt.no

28 i i l i 1900 i~- i 11 i I~) 0) 0 0 fc j I~1I Søknadsteikning LUJ Arbeidsteiknina re-ol] A Endraplanløysing,utvidabodareal p.g.h. Indeks I Dato Endringa gjeld Sign. ONARBU AS 2 mannsbustad 5694ONARHEIM Gnr. 152 Bnr. 94 Plan Per G. l-laavik I I 5694 Onarheim Teiknaav: I Kontr.av: I Mål I Revisjon PG ProsjektAS Dato: i : I 00 A 5647Baldersheim I Prosjektnr. Teikningsnr. Mobiltif per.gunnar~pgprosjektno.._

29 SAKSFRAMLEGG Tysnes kommune KLAGE PÅ VEDTAK VEDK. UTSLEPPSLØYVE FRÅ NAUST. GNR.113 BNR.15, 78 - LUNDEVÅGEN, LUNDEGREND. Sakshandsamar: Nils Eivind Hansen Arkivsak : Arkivkode: 14/60 GBR 113/15,78 - Vedlegg: Uprenta vedlegg: 1. Klage dagsett frå Sandra Lunde motteke pr. epost 2. Skriv dagsett frå Knut Nesland motteke pr.epost 3. Møtebok sak PS 54/14 4. Klage dagsett frå Knut Nesland 5. Foto av naust 6. Tilleggsinfo til klage vedk. «likhetsprinsippet» 7. Møtebok sak PS 39/14 8. Kartutsnitt 9. Teikningar naust 113/15 og 113/ Søknad om utsleppsløyve dagsett Merknad dagsett frå Sandra Lunde 12. Merknad dagsett dagsett frå Terje Bergesen 13. Kommentarer frå Karl-Åge Tvedt til innkomne merknader 14. Møtebok sak PS 150/ Søknad om ansvarsrett for PRO/UTF sanitæranlegg frå Kåre Jørgensen 16. Kvittering for nabovarsel dagsett SAKSUTGREIING: Søknad om utsleppsløyve for naust på gnr.113 bnr.15 og bnr.78 i Lundavågen vart første gang handsama i utval landbruk/teknisk den som sak PS 39/14. Søknaden vart då avslått utifrå at den var vurdert oppimot plan- og bygningslova og føresegnene i gjeldande kommuneplan i forhold til det å kunna installera toalett/wc i naust, og ikkje i forhold til forureiningslova og forureiningsforskrifta. Søkjar/tiltakshavar klaga på avslaget og fekk medhald i klagen då den vart handsama i utvalet den , jfr. sak PS 54/14. Som det framgår av vedtaket er utsleppsløyvet gjeve med heimel i «Forurensningsloven» og «Forurensningsforskriften». Det er kome inn klage på utsleppsløyvet. Sandra Lunde som hadde merknad til søknaden, har i skriv dagsett motteke her i epost den , klaga på vedtaket. Klagefristen var

30 opprinneleg , men Sandra Lunde er av fagetaten gjeve utsett klagefrist pr.tlf. til den Klagen er dermed rettidig. Knut Nesland som ein av søkjarane, har i skriv dagsett motteke i epost den , protestert på at det er gjeve utsett klagefrist. Han viser til at det ikkje føreligg nokon særskild grunn, og meiner difor at ein bør sjå bort frå klagen, jfr. Forvaltningslova. Med bakgrunn i at det er gjeve ei munnleg tilbakemelding til klagar om forlenga klagefrist med 2 dagar, finn ikkje fagetaten å gå tilbake på dette. Klagen vert difor teke opp til realitetshandsaming. I klagen vert det teke opp ulike forhold knytt til omsøkte eigedomar, både av privatrettslege forhold og andre tiltak som ikkje omfattar omsøkt tiltak m.m. Av utsleppsløyve som er gjeve i saka føreset landbruk/teknisk at nausta er oppført ihht. godkjente teikningar og at dei ikkje er innreia til varig opphald samt at primærbruken er naust. Med bakgrunn i alle forholda som er påpeika i klagen, jfr. óg tidlegare skriv frå klagar om ulovlege tiltak ved omsøkte eigedomar, meiner fagetaten at saka bør opplysast betre. Fagetaten vil difor råd til at det vert utført synfaring/tilsyn også innvendig av nausta slik at vedtak om utsleppsløyve ikkje vert fatta på feil grunnlag og at ein unngår evt. sakshandsamingsfeil dersom saka endar opp hos fylkesmannen som ei klagesak. INNSTILLING FRÅ RÅDMANNEN: Handsaming av klage frå Sandra Lunde vert utsett inntil det er føreteke synfaring/tilsyn innvendig av nausta på gnr.113 bnr.15 og bnr.78. Landbruk/teknisk syner i denne samanheng til at kommunen har plikt til å føra tilsyn i byggjesaker med at tiltak er gjennomført i samsvar med gjevne løyve, jfr i pbl.

31 Fra: sandra lunde Til: forkontorlt [/O=KOMM/OU=First Administrative Group/cn=Recipients/cn=forkontorlt] Kopi: Sendt: :19:32 Emne: FRA SANDRA LUNDE Vedlegg: ANKE_X.docx; IMG_0006.pdf; IMG_0007.pdf; IMG_0005.pdf; IMG_0001.jpg; IMG_0002.jpg; IMG_0003.jpg; IMG_0004.jpg; IMG.pdf; image.jpeg; WP_ _14_36_09_Pro (2).jpg; WP_ _14_41_56_Pro (2).jpg HEI! JEG HAR DE SISTE DAGENE HATT PROBLEMER VED TILGANG TIL INTERNETT, PROBLEMER SOM ENDA IKKE ER LØST. AV DEN GRUNN, HAR JEG VÆRT I KONTAKT MED TYSNES KOMMUNE OG BEDT OM UTSETTELSE MED INNSENDELSE AV ANKE VEDR. UTSLIPPSLØYVE TIL LUNDEVÅGEN. JEG ER NÅ PÅ FASTLANDET FOR Å SENDE ANKEBREV MV. TIL TYSNES KOMMUNE. JEG TAKKER TYSNES KOMMUNE FOR IMØTEKOMMENHETEN JEG BLE VIST. MVH SANDRA LUNDE

32 SANDRA LUNDE 5690 LUNDEGREND TYSNES KOMMUNE LANDBRUK OG TEKNISK ETAT 5685 UGGDAL SAKSNUMMER 14/60 UTVALSANR. PS 54/14 URETT/FORSKJELLSBEHANDLING JFR. SAK PS 150/13 Det er ikke begått stor urett og forskjellsbehandling i relasjon til gjeldende 3 naust. Mine kommentarer rundt dette er følgende: 1. Oppførte 3 naust er ifølge godkjente tegninger. 2. Utslippsløyve 3 naust gjelder kun toalett/wc. Hva angår 113/15 og 113/78: I skriv den 10. mars 2014 fra Karl Å. Tvedt til Tysnes kommuner, står følgende, side 2: "Ad gråvann er dette feiltolkning, det er krysset av for dette i søknad og er selvsagt naturlig i forbindelse med utslipp". Nevnte skriv er vedlegg til søknad om kloakkutslipp. Dette utsagn i sammen med godkjenning for utslippsløyve, åpner opp for fremtidig innredning for begge naust. Gråvann indikerer innredninger av type dusj, bad, vask for kjøkken, bad mv. Uansett innredning eller ikke, nyttes dette miljøet til fritidsformål. 3. Det er ikke opp til 45 gjester på besøk. 4. Det er ikke opp til 16 båter fortøyd til ulovlige flytebrygger, som tilfelle er for 113/15 og 113/ Utlagte flytebrygger er lovlige og passer til naustformål, 10m x 2,5m. Knut Nesland, 113/78, søkte om 20 x 3m flytebrygge grunnet på Maxi Shell AS. Søknaden er avslått, ikke pga. størrelsen på bryggen, men av andre årsaker. Denne utlagte flytebryggen ligger fortsatt i Lundevågen. 1

33 Karl Åge Tvedt, 113/15, søkte om 24 x 3m flytebrygge. Søknaden er avslått, men ikke pga. størrelsen. Denne utlagte flytebryggen ligger fortsatt i Lundevågen, siden mai Naust tilknyttet flytebryggene nyttes til naustformål, ikke fritidsformål. 7. Det er ikke overnatting, "varig opphold", x antall døgn. KOMMENTARER VEDR. GODKJENTE TEGNINGER AV NAUST Bygget på 113/15 er oppført med avvik fra godkjente tegninger, datert Tegningene i seg selv er delvis misvisende: Fasaden merket øst er reelt sett mot vest. Fasaden merket vest, er reelt sett mot øst. For fasaden mot syd er det unnlatt å tegne inn påbygg. Det som er oppført i byggeperioden, er en dør på fasaden mot vest - skulle vært vindu. Det ble oppført påbygg på fasaden mot syd. I sakspapirene for godkjenning står det: gjennoppbygging av gamalt naust "med tilhørende kaianlegg". Blant sakspapirene fantes ikke godkjente tegninger for «tilhørende kaianlegg». Omtalte kaianlegg er direkte tilknyttet bygningen (naustet). Betongmuren ble utvidet til lenger ut i sjøen. Kaianlegget ble utvidet videre, og ender opp som felles kai med 113/78. KOMMENTAR VEDR. TØMMING AV SLAM Søknad for utslipp i Lundevågen er innvilget. Henviser til pkt. 4 i saksdokumentene, side 6: «Slamavskilleren vert plassert slik at tøming av slam er mogeleg med tankbil/traktorvogn.» Det gjøres oppmerksom på at Tysnes kommune ikke tar stilling til privatrettslige forhold. Her ønsker jeg igjen å understreke at hverken 113/15 eller 113/78 har kjørerettighet over min grunn (dyrket mark). Den eneste adkomst til 113/15 og 113/78 over min grunn er felles gangsti (i dyrket mark). Nevnte gangsti er kun til og for naust. KOMMENTAR VEDR. PLANNTEIGNINGER FOR UTSLIPPSANLEGGET Søknaden for utslippløyve for toalet/wc, nå inkludert gråvann, er innvilget. 2

34 Dette som en slags parallell til søknad for gjenoppbygging av naust, der det i sakspapirene er blitt tilføyd - "med tilhørende kaianlegg". Tysnes kommune har innvilget søknaden for utslippsvann i Lundevågen, tilkoblet ulovlig oppført bygg. I tillegg vet Tysnes kommune at alle tiltak på 113/15 er ulovlige, og det foreligger ulovlig bruk til dags dato. Tysnes kommune har innvilget søknaden for utslippsvann i Lundevågen, uten å ha mottatt plantegninger, hvis funksjon er ment å vise utforming/plassering av tiltak i naustet på 113/15. En samlet vurdering av alle disse forhold (byggetiltak mv.), inkludert samarbeid og sammenhengen i fellestiltakene mellom begge nausteiere, tilsier at arealet nyttes for fritidsformål. NORSK LOV / PLAN- OG BYGNINGSLOVEN MV. Nedenfor følger saksframlegg Tysnes kommune - møte i Landbruk/teknisk NB. Vedleggene det henvises til er ikke inkludert, men er tilgjengelig i Plan- og bygningsloven. Endel tekst er markert med farge av meg. SAKSFRAMLEGG Tysnes kommune SANSKJONAR OG OPPFØLGING AV ULOVLEGE TILTAK ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVA. Sakshandsamar: Nils Eivind Hansen Arkivsak: 14/ Arkivkode: 515 Vedlegg: 1. Kapittel 32 i plan- og bygningslova om Ulovlighetsoppfølging 2. Kapittel 16 i Byggesaksforskriften SAK 10 om Overtredelsesgebyr SAKSUTGREIING: Det følgjer av 25-1 i plan- og bygningslova at «kommunen har plikt til å føre tilsyn i byggesaker med at tiltaket gjennomføres i samsvar med gitte tillatelser og bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov». Vidare heiter det at kommunen skal føra tilsyn i slikt omfang at den kan avdekka regelbrot. Kommunen skal føra tilsyn med vedtekne pålegg og når ein blir merksam på ulovlege tiltak utover «bagatellmessige forhold». I Tysnes kommune som i andre kommunar, er det frå tid til annan nokon som tek seg til rette utan løyve. I mange tilfelle der det vert oppdaga ulovlege tiltak, kan det opnast for søknad i ettertid. Ei evt. godkjenning av søknad i ettertid må gjerast etter grundig vurdering slik at det ikkje vert opplevd 3

35 at det er lettare å få godkjenning etter først å ha oppført eit ulovleg tiltak. Kommunen skal legga opp til ei rettvis sakshandsaming for alle. Ulovlege tiltak som vert søkt om i ettertid, skal vurderast som om tiltaket ikkje allereie er utført/oppført. Konsekvensen av eit avslag må vera at tiltaket skal tilbakeførast til lovleg tilstand. Dersom det ikkje blir stilt krav om tilbakeføring, vil dei som byggjer ulovleg kunna oppnå ein fordel i høve til dei som søkjer på førehand, som i slike tilfelle kan medføra store økonomiske verdiar. Dersom ulovlege tiltak ikkje blir tilbakeført til lovleg tilstand, mister folk respekten for lova. Fagetaten meiner difor det er viktig at kommunen nyttar seg av dei virkemiddel som framgår av kap.32 i planog bygningslova om «ulovlighetsoppfølging». I saker der pålegg om retting/tilbakeføring ikkje vert etterkome, kan ein gje tvangsmulkt for å få gjennomført pålegget. Ei tvangsmulkt vert fastsett som ein eingongssum, ei løpande mulkt eller ein kombinasjon av eingongssum og løpande mulkt. Storleik på ei tvangsmulkt vert fastsett utifrå kor alvorleg lovbrotet vert vurdert til å vera. Fagetaten har i denne samanheng laga til eit framlegg til ulike satsar som kan nyttast dersom retting/tilbakeføring innan ein gjeve frist ikkje vert etterfølgt. Ein har her teke utgangspunkt i tilsvarande malar og satsar som er gjort i kommunane Fusa, Austevoll og Bømlo. Ulovlege tiltak som ikkje er omsøkt, jfr og 20-2 i plan- og bygningslova (pbl.) 1. Mindre tiltak som ikkje har ansvarsrett etter 20-2 i pbl.: kr ,- med tilleggsgebyr på kr.500,- pr. dag inntil pålegget er gjennomført. 2. Tiltak med ansvarsrett etter 20-1 i pbl.: kr ,- med tilleggsgebyr på kr.1.000,- pr. dag inntil pålegget er gjennomført. 3. Ulovleg bygging i LNF-område, innanfor 100 metersbeltet langs sjø og verneverdige område: kr ,- med tilleggsgebyr på kr.1.000,- pr. dag inntil pålegget er gjennomført. 4. Ulovleg bygging som utgjer fare for helse, miljø og tryggleik: kr ,- med tilleggsgebyr på kr.1.000,- pr. dag inntil pålegget er gjennomført. Tiltak som avvik frå godkjent løyve. 1. Bygd i strid med samtykke, ref i pbl: kr ,- med tilleggsgebyr på kr.500,- pr. dag inntil pålegget er gjennomført. 2. Bygd i strid med godkjent løyve, ref i pbl.: kr ,- med tilleggsgebyr på kr.500,- pr. dag inntil pålegget er gjennomført. Etter fagetaten si vurdering er det viktig at auka fokus på ulovlege tiltak er politisk forankra. Det bør difor føreligga eit prinsippvedtak i kommunestyret som er styrande for kommunen si framtidige oppfølging av ulovlege tiltak. Fylkesmannen i Hordaland har utarbeidd malar som viser prosessen frå varsel og fram til tilbakeføring etter avdekking av ulovlege tiltak. Desse malane kan nyttast som utgangspunkt for å oppnå dei formelle krav som er stilt til slike prosessar og for å gjera sakshandsamingstida så kort som mogleg. Også på Direktoratet for Byggkvalitet (tidlegare Statens byggtekniske etat) ligg det malar som hjelpemiddel for oppfølging etter tilsyn. Lovbrotsgebyr etter plan- og bygningslova. 4

36 I samband med evt. avdekking av ulovlege tiltak har kommunen i plan- og bygningslova av 2008 fått heimel til å gje lovbrotsgebyr (overtredelsesgebyr), jfr Dette er eit straffeliknande gebyr som tilfell kommunen. Byggjesaksforskrifta kap. 16 har reglar om utmåling av lovbrotsgebyret. Maksimalt lovbrotsgebyr er kr ,- Lovbrotsgebyr er i utgangspunktet ein administrativ sanksjon som plan- og bygningsmynde kan ilegga ansvarlege for brot på plan- og bygningslova. Fagetaten ser det imidlertid naturleg at saka vert lagt fram for politisk handsaming og forankring Lovbrotsgebyret skal kunna gjevast den som med forsett eller aktlaust har prosjektert eller utført eit tiltak i strid med 20-1 og 20-2 i pbl. Gebyret skal utferdigast dersom tiltaket ikkje blir retta etter pålegg. Gebyret sin storleik er regulert av Byggjesaksforskrifta kapittel 16. Lovbrotsgebyr kan kun ileggast ulovlege tiltak som er utført etter Det er særs viktig at kommunen går rett fram når ein gjev lovbrotsgebyr. Nærare om framgangsmåte er å finna i rettleiar frå Kommunal- og regionaldepartementet. Eit klart råd frå fylkesmannen er at kommunen gjer seg heilt ferdig med saka i høve til pålegg om retting og tvangsmulkt før ein vurderer saka i høve til lovbrotsgebyr. Dette av omsyn til reglane i EMK (Europeiske Menneskerettskonvensjonen) om forholdet mot sjølvinkriminering. I den grad Tysnes kommune skal ivareta plan- og bygningslova sine reglar og krav når det gjeld ulovlege tiltak, vurderer fagetaten at også reglane knytt til lovbrotsgebyr vert nytta og teke i bruk. INNSTILLING FRÅ RÅDMANNEN: Tysnes kommunestyre godkjenner bruk av sanksjonar i samsvar med 32-1 til og med 32-7 i planog bygningslova om ulovlighetsoppfølging. Rådmannen får fullmakt til å ta i bruk sanksjonane der det vert avdekka utført ulovlege tiltak etter plan- og bygningslova. Følgjande satsar for tvangsmulkt skal nyttast i Tysnes kommune: Ulovlege tiltak som ikkje er omsøkt, jfr og 20-2 i plan- og bygningslova (pbl. 1. Mindre tiltak som ikkje har ansvarsrett etter 20-2 i pbl.: kr ,- med tilleggsgebyr på kr.500,- pr. dag inntil pålegget er gjennomført. 2. Tiltak med ansvarsrett etter 20-1 i pbl.: kr ,- med tilleggsgebyr på kr.1.000,- pr. dag inntil pålegget er gjennomført. 3. Ulovleg bygging i LNF-område, innanfor 100 metersbeltet langs sjø og verneverdige område: kr ,- med tilleggsgebyr på kr.1.500,- pr. dag inntil pålegget er gjennomført. 4. Ulovleg bygging som utgjer fare for helse, miljø og tryggleik kr ,- med tilleggsgebyr på kr.2.000,- pr. dag inntil pålegget er gjennomført. Tiltak som avvik frå godkjent løyve. 1. Bygd i strid med samtykke, ref i pbl: kr ,- med tilleggsgebyr på kr.500,- pr. dag inntil pålegget er gjennomført. 2. Bygd i strid med godkjent løyve, ref i pbl.: kr ,- med tilleggsgebyr på kr.500,- pr. dag inntil pålegget er gjennomført. 5

37 Tysnes kommune skal vidare ta i bruk reglane om lovbrotsgebyr i samsvar med 32-8 i plan- og bygningslova og Byggjesaksforskrifta kapittel 16. Mine kommentarer vedrørende saksframlegget og Tysnes kommunes forvaltning av norsk lov relatert til ulovlige byggetiltak Innledningsvis: Vil Tysnes kommune ta i bruk reglene om lovbotsgebyr gjeldende 113/15 og 113/78? Vedrørende tilsyn viser jeg til første avsnitt i saksframlegget: Det følgjer av 25-1 i plan- og bygningslova at «kommunen har plikt til å føre tilsyn i byggesaker med at tiltaket gjennomføres i samsvar med gitte tillatelser og bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov». Vidare heiter det at kommunen skal føra tilsyn i slikt omfang at den kan avdekka regelbrot. Kommunen skal føra tilsyn med vedtekne pålegg og når ein blir merksam på ulovlege tiltak utover «bagatellmessige forhold». Når Tysnes kommune i juni 2014 kommer med dette saksframlegget, vet jeg ikke om det menes for internt bruk, og/eller om det er for å informere allmenheten om at det finnes en Plan- og bygningslov mv; at Tysnes kommune har erkjent at dette er til for å brukes. Jeg har gjennom år aldri nådd fram hos Tysnes kommune med mine mange skriv, telefonsamtaler, møter mv. om ulovlige byggetiltak. Årsaken til at jeg har holdt Tysnes kommune informert om pågående ulovlige byggetiltak/bruk, og om feil og mangler ved søknader og sakspapirer, ved nabovarsler mv., er at dette har hatt og fremdeles har konsekvenser for min gårdsdrift. Ved ikke å ha håndhevet norsk lov mht. 113/15 og 113/78, holder jeg Tysnes kommune indirekte medvirkende til skadeverk og ulemper påført min eiendom. Dette fordi kommunen til dags dato aldri har forsøkt å stanse pågående, ulovlige byggearbeid og/eller ulovlig bruk, noe jeg i flere sammenheng (møter eller pr. telefon) har gitt utrykk for. Nedenfor følger et avsnitt fra mitt brev av til Karl Åge Tvedt, 113/15, med kopi til Tysnes kommune: Utsnitt fra KOMMUNAL OG MODERNISERINGSDEPARTMENTET. Mars 2009 Ulovleg innreiing/bruk av naust i strid med plangrunnlaget 08/ Sammendrag: Plan- og bygningslova 92 b gjev plan- og bygningsmyndigsheitene heimel for innvendig kontroll med naust som ledd i tilsynsplikta etter 10 l. Kriteria for å foreta kontroll er at det er grunn til å anta at det foreligger ulovlig bruk eller andre ulovlige forhold etter denne lov, som kan medføre fare eller vesentlig ulempe for person eller eiendom. Miljøverndepartementet finn at i utgangspunktet kan einkvar ulovleg bruk av uthus som bustad/fritidsbustad vere til vesentleg ulempe sett frå eit planmessig synspunkt. Markeringen med blått har direkte relevans for min eiendom, 113/1. 6

38 Det fulle innholdet i utsnittet frå Kommunal og moderniseringsdepartementet følger som vedlegg i E- mail - 2 sider. Plan- og bygningsloven gir enhver kommune lovhjemmel til å stoppe ulovlige byggetiltak, om nødvendig med umiddelbar virkning. Det har aldri vært nødvendig for Tysnes kommune å anta, de er løpende blitt orientert om ulovlige byggetiltak, og har fra år tilbake erkjent å ha hatt visshet om byggetiltakene. Om nødvendig er jeg mer enn villig til å legge fram en omfattende og detaljert liste angående all korrespondanse, d.v.s. utallige antall skriv, møter og telefonsamtaler med Tysnes kommune. Den 17. okt. 2008, i møte med Tysnes kommune, ble det vist bilder fra naustomtrådet for 113/15 og 113/78. Kommunen ble da informert om at septiktank ble installert på 113/15 under støpearbeidet i mai Jeg ble da opplyst om å ta kontakt med fylkesmannen, da Tysnes kommune - som det ble sagt, ikke tok seg av ulovlige byggesaker, særlig i strandsonen. Bl.a. fikk Tysnes kommune i februar 2009 oversendt bilder fra fylkesmannen, med følgebrev fra fylkesmannen, der han melder å ha mottatt informasjon vedrørende ulovlige byggetiltak. Samlet sett gir bildene en god oversikt over naustområdet. Nevnte bilder og et udatert skriv, med samme innhold, som jeg fikk tilsendt direkte fra fylkesmannen, følger dette skriv som vedlegg. I tillegg fikk jeg utlevert de samme bilder og skriv fra Tysnes kommune 17. sept I sammenheng med innføring av eiendomsskatt ble det tatt bilder som Tysnes kommune også har tilgang til. Den 17. sept. 2009, i møte med teknisk etat, mottok jeg flere dokumenter. Den 21. sept. 2009, i møte med teknisk etat, mottok jeg enda flere dokumenter. I dette møtet ble det konstatert at de fleste tiltakene på 113/15 og 113/78 var ulovlige. Jeg mottok også kopier av korrespondanse mellom Tysnes kommune og fylkesmannen i Hordaland, uten at jeg ba om det. Jeg stilte spørsmål om når de ulovlige byggetiltakene ville bli stanset og når synfaring skulle skje. Da ble jeg opplyst om at søknader og nabovarsler for de ulovlige byggetiltakene ville bli fremskaffet. For meg var det bare å skrive under på nabovarslene. Skulle det fra kommunens side benektes at dette ikke kan stemme, at de ikke bedriver en slik praksis, henviser jeg til år 2014: Den ble det avholdt møte i Landbruk/teknisk. Fra dette møtet siterer jeg følgende fra saksframlegg - side 1: 7

39 «I merknad frå Sandra Lunde vert det teke opp mange ulike saker som ikkje direkte vedkjem omsøkt tiltak. Merknader i høve til ulovlege byggetiltak vil bli handsama seinare som eiga sak. Søkjar/tiltakshavar er i den samanheng gjort munnleg merksam på ein del tiltak som er oppført utan søknad og byggjeløyve, m.a. levegg, tilbygg/leskur til naust og flytebrygge/kaianlegg. Dette vil det bli sendt inn søknad for i ettertid med nabovarsel». Her vil jeg gjerne skyte inn at det var unnlatt å skrive at jeg gjorde Tysnes kommune oppmerksom på dette i skriv av 23. februar Utsagn fra kommunen om at de ikke behandler ulovlige byggetiltak, viser seg å stemme. For meg ser det ut som om: Meld fra til Tysnes kommune når ulovlige byggetiltak er utført, så vil det i fellesskap bli ordnet opp. Skulle jeg ha mistolket det som står i rødt på denne siden, ber jeg gjerne Tysnes kommune om unnskyldning. Saksframlegget lagt fram i møtet vedrørende sanksjoner og oppfølging av ulovlige byggetiltak etter Plan- og bygningsloven, bør bære bud om nye tider. Det ligger vel en sannhet i det som siteres fra side 4 i dette skrivet: «Dersom ulovlege tiltak ikkje blir tilbakeført til lovleg tilstand, mister folk respekten for lova.» FAGETATEN MV. I sammenheng med behandlingen av anken fra Knut Nesland, 113/78, står det å lese i sakspapirene at fagetaten har vært i kontakt med fylkesmannen vedrørende innlegging av vann og kloakk i naust. Jeg stiller følgende spørsmål til fagetaten: Ble fylkesmannen orientert om at de fleste byggetiltakene knyttet til ankesaken er ulovlig oppført? Ble fylkesmannen orientert om at søknaden også innkluderer gråvann? Ble fylkesmannen orientert om at omtalte «naustmiljø/naustformål» kan ha besøk av gjester i et antall pr. dag som overstiger 100, over flere dager, dvs. påventede private fester og i sammenhenger som Tysnes Festival? Så langt mener Tysnes kommune, som er blitt informert om skadeverk/ulemper på min eiendom, at det ovenfornevnte og alle andre skadeverk/ulemper, må være å anse som ubetydelige. Mener Tysnes kommune at disse 2 naustene som har fått utslippsløyve har prioritet foran grunneierens landbruks-/driftsmessige forhold? I flere år har jeg holdt Tysnes kommune orientert om skadeverk/ulemper påført min eiendom. Så langt ser det ut til at Tysnes kommune anser dette som bagateller. 8

40 Jeg ble av Tysnes kommune nylig orientert om at kun skadeverk/ulemper påført min eiendom, forårsaket av sprengningsarbeid, blir tatt til hensyn. Da - og først da, vil Tysnes kommune se et grunnlag å handle ut fra. MILJØVERN Miljøvern er tungt fremme i nasjonal/internasjonal sammenheng. Kort sagt handler det om hvordan enhver av oss, saksbehandler eller ikke, ved å vise ansvar, kan bevare jorden som et fortsatt godt sted å leve - i vår tid og ikke minst, for kommende generasjoner. For meg er dette selve grunnlaget for alt liv. Med dette er vi tilbake til Lundevågen! Tysnes kommune har ved vedtak i senere tid åpnet for kloakkutslipp til Lundevågen. Knut Nesland, 113/78, nådde frem med sin anke. Med henvisning til PS 150/13, der Tysnes kommune godkjente utslipp, og i tillegg ved å påberope forskjellsbehandling, samt påstand om at primærbruken fremdeles vil være naust, ble anken fra Knut Nesland,113/78 - godkjent. Fra sakspapirene, avsnitt «Utforming og drift av renseanlegg» står følgende: «,men tilhøva i vågen/resipienten kan bli dårlegare dersom alle som har naust i Lundevågen med tida ynskjer, og får utsleppsløyve». Måledata fra 2004 er benyttet som grunnlag. Presedens for videre saksbehandling om utslipp i Lundevågen er etablert. Hensynet til varsomhet er lagt til side. Lundevågen som naturperle går sakte, men sikkert mot en slutt. Lundevågen er helt klart et sårbart område. Å åpne for kloakkutslipp til Lundevågen uten å ha gjort en grundig undersøkelse/analyse, burde alene tilsi varsomhet. Mye står på spill! Har Tysnes kommune lagt vekt på ulempene tiltaket (utslippsløyve) vil påføre 113/1 (betydelig økt trafikk over 113/1), og videre - forsøkt å ta inn over seg en mulig sterk negativ utvikling for Lundevågen, sett i et års perspektiv mht. miljø / forurensning? Friluftsinteresser Fylkesmannen i Hordaland / Hordaland Fylkeskommune har utgitt «Råd om planlegging og forvaltning av strandsona i Hordaland». Har plukket litt derfra: «Strandsonen er definert som et område av nasjonal interesse, og videre nedbygging og privatisering av denne sonen skal unngås» (fra side 8). «Strandsonen skal bevares som verdifullt natur- og friluftsområde, og sikre god tilgjengelighet for allmenheten» (fra side 8). 9

41 «Strandsona skal haldast open og tilgjengeleg for ålmenta slik at ikkje verdifulle område vert nedbygde. Almenne friluftsinteresser skal prioriterast før utviklinga av private fritidseigedomar i strandsona» (frå side 9). «I byggjeområda skal den funksjonale strandsona ivaretakast slik at ferdsel langs stranda vert mogleg og strandområde eigna til rekreasjon ikkje vert bygd ut» (fra side d). Etter mitt skjønn har naustområdet for 113/15 og 113/78 en sterk, utpreget privat karakter. NAUST/SJØBUD Ord er ord. Realiteter er realiteter. Se på vedlagte billedmateriale, og ha gjerne i minne at definisjon på naust fremdeles er «hus for lagring av båter og båtutstyr». Det omtalte naustmiljøet vil for alle som kjenner til forholdene der, i en helhetsvurdering fremstå som brukt for fritidsformål. Det taler for seg selv. I ankesøknaden hevdes at primærbruken for 113/15 og 113/78 fremdeles vil nyttes til være naust. Viser nedenfor fra side 1 i saksframlegget: SAKSUTGREIING: Som det framgår av vedtak i sak PS 39/14 vart det gjeve avslag på søknad om utsleppsløyve frå naust på gnr.113 bnr.15 og bnr.78 i Lundavågen. Søknaden vart vurdert oppimot plan- og bygningslova og føresegnene i gjeldande kommuneplan i forhold til det å kunna installera toalett/wc i naust, og ikkje i forhold til forureiningslova og forureiningsforskrifta. Knut Nesland som er eigar av gnr.113 bnr.78, har i skriv dagsett klaga på vedtaket. Av klagen vert det m.a. påpeika at nausta ikkje vil framstå som noko anna enn naust då primærbruken framleis vil vera naust, og føremålet ikkje vil bli endra. Nausta vil ikkje bli omdisponert ihht. føresegner i arealdelen til kommuneplanen og skal ikkje nyttast som fritidsbustad/bustad. Ordet «naust» brukes om og om igjen i søknads- og sakspapirer - naturlig nok. Det er jo naust det handler om når det gjelder 113/15 og 113/78. Noen faktaopplysninger: Den søkte Knut Nesland 113/78 om bruksendring. Godkjente tegninger for ombygging fra naust til sjøbu er datert Et naust er et naust, ikke sjøbu! En sjøbu er en sjøbu, ikke naust! Disse 2 forskjellige typer sjøhus har naturlig nok hver sin definisjon: Naust: «Et sjøhus for oppbevaring av båter og båtutstyr». Sjøbu: «Sjøbu er store eller små lagerbygninger ved sjøen. De er hensiktsmessige i forbindelse med sjøveistransport og annen virksomhet på sjøen/, for eksempel fiske.» Det er kjent at bruksendring fra naust til sjøbu er et faktum. 10

42 I regi av Karl Åge Tvedt, 113/15, er en midlertidig flytebrygge, ca x 3 m, nylig utlagt i Lundevågen. Denne flytebryggen tilkobles den eksisterende, ulovlige flytebryggen på 113/15. Dette for en privat fest, pluss for bruk ved Tysnesfestival, 9-13 juli. ANKE Tysnes kommune er som enhver annen kommune gjennom sin forvalteroppgave satt til å yte befolkningen service/tjenester på et lovregulert grunnlag. I utgangspunktet er norsk lov lik for alle. Plan- og bygningsloven gir klare og utvetydige rammer for krav knyttet til søknads- og behandlingsdelen av byggetiltak. I tiden etter at jeg fikk en klar forståelse for at det foregikk ulovlig byggevirksomhet i naustområdet, har jeg etter beste evne søkt en dialog med Tysnes kommune for å klare opp i forhold rundt byggetiltakene. Det vil si ringvirkninger for min gårdsdrift, strandsonen og Lundevågen. Tysnes kommune er flere ganger blitt bedt om å stanse ulovlige byggetiltak (ikke omsøkte tiltak) og ulovlig bruk. Tysnes kommune er også flere ganger blitt bedt om å utføre synfaringer. Responsen fra Tysnes kommune gjennom mange år, etter møter, telefoner og brev, har gitt seg utslag i 1/ett skriftlig svar. Det virker for meg som om det finnes et sikkerhetsnett. Byggeaktivitet foregår til dags dato. Hvordan skulle det ellers ha vært mulig å handle som de har, i år etter år, uten inngripen fra de kommunale myndigheters side, som har vært godt orientert om ulovlig byggevirksomhet? Jeg har lest meg gjennom/studert ikke rent få saksdokumenter fra møter i Landbruk/teknisk, uten å finne eller se noen parallell til det som er knyttet til 113/15 og 113/78 i naustområdet i Lundevågen, hverken i tid eller volum. Kanskje er saken unik, i Tysnes-sammenheng? At det er «liv og røre» i Lundevågen skal ingen være tvil om. Trafikken av mennesker over min eiendom er økende som en følge av den «nye tid». Dette skrivet er et ankeskriv og gjelder primært spørsmålet om utslippstillatelse for kloakk (og gråvann) i Lundevågen, knyttet til 113/15 og 113/78. Slik sett kunne dette for meg ha vært et spørsmål kun om miljø/ naturvern/forurensning/friluftsliv. For min del er disse tema alene verd å anke utslippsløyvet for. Men - i denne anken ligger det også en protest mot og en fortsettelse av kampen mot fravær av reaksjon fra Tysnes kommune på ulovlig byggevirksomhet knyttet til 113/15 og 113/78. 11

43 I den søknaden om utslipp fra 113/15 og 113/78 som ble innvilget, er også gråvann nå inkludert, se side 1, pkt. 2 i dette skrivet. Bygningene til 113/15 og 113/78 framstår ikke som naust. Primærbruken er fritidsformål Alle andre tiltak/objekter er typisk for fritidsformål, se vedlagte bilder. Jeg anker tillatelsen gitt av Tysnes kommune til 113/15 og 113/78 om utslippsløyve til Lundevågen. Med vennlig hilsen Sandra D. Lunde sandradlunde@hotmail.ca Skrivet sendes med Tysnes kommune Vedlegg: - Ankeskriv - Skriv fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet- 2 sider. - Skriv fra fylkesmannen i Hordaland til Tysnes kommune, mottatt hos Tysnes kommune i februar Bilder sendt fra fylkesmannen i Hordaland til Tysnes kommune som vedlegg til ovennevnte skriv - 5 sider. Viser naustområdet for 113/15 og 113/78 - Bilder tatt stk. Viser naustområdet for 113/15 og 113/78 12

44 Ulovleg innreiing/bruk av naust i strid med plangrunnlaget - regieringen.no Side 1 av 2 I{OMMUhIAL. OC M ODE RN I S E RIN G S DE PARTEM EhITET Du er her: Kommunal- og moderniserings... < Dokumenter < Tidsskrift og nyhetsbrev < Planjuss < Ulovleg innreiing/bruk av naust i strid med pla nqru n nlaget Planjuss 1/2009 Mars 2OO9 Bla i dokumentet: < Reguleringsbestemmelser om ferdsel og forholdet til friluftsloven I Spørsmål vedrørende beregning av BYA (grad av utnytting) for terrassekonstruksjoner > Dokumentets forside Ulovleg innreiing lbruk av naust i strid med plangrunnlaget oa/oot26 o8o2o8 Sammendrag: Plan- og bygningslova 5 92 b gjev plan- og bygningsmyndigheitene heimel forinnvendig kontroll med naust som Iedd i tilsynsplikta etter g Kriteria for å foreta kontroll er at det er grunn til å anta at det "foreligger ulovlig bruk eller andre ulovlige forhold etter denne lov, som kan medføre fare eller vesentlig ulempe for person eller eiendom." Miljøverndepartementet finn at i utgangspunktet kan einkvar ulovleg bruk av uthus som bustad/fritidsbustad vere til vesentleg utempe sett frå eit planmessig synspunkt. Dersom kommunen blir merksam på ulovleg byggjearbeid eller ulovleg bruk i strid med plangrunnlaget, må kommunen gje pålegg om stans av arbeidet eller forbod mot vidare ulovleg bruk med heimel i og krevje søknad for tiltaket. Når det er naudsynt kan kommunenfølgje opp pålegg med førelegg etter og tvangsmulkt etter q 116 a. Fylkesmannen i Hordaland har i e-post 3. januar 2008 og telefonsamtale 10. januar spurt om kva kommunen kan godkjenne som naust og korleis ein ev. skal kunne krevje fjerning av innreiing som ikkje er i tråd med naustformålet. Fylkesmannen er også opptatt av om og korleis ein kan skaffe seg tilgang til bygningar der ein etter godkjenningstidspunktet har mistanke om ulovleg innreiing/bruk i strid med plangrunnlaget, og korleis ein følgjer det opp. Fylkesmannen viser til ei motsegnsak i Fjell kommune, der Miljøverndepartementet tok til følgje ei motsegn til foreslått reguleringsendring frå naust til iorbuer på Søre Bjorøyna. Ifølgje fylkesmannen kan det nå sjå ut til at nokon av nausta likevel veft innreitt som fritidsbustader. Soørsmåla om kva som fell innafor naustformålet og korleis ein ev. skal kunne krevje fjerning av innreiing som ikkje er itråd med naustformålet, ligg under Kommunal- og regionaldepartementet sitt ansvarsfelt. Vi har derfor oversendt kopi av e-posten dit' Miljøverndepartementet svarar her på spørsmåla om og korleis ein kan skaffe seg tilgang til bygningar der ein etter godkjenningstidspunktet har mistanke om ulovleg innreiing/bruk i strid med plangrunnlaget, og korleis ein følgjer det opp. Ulovleg byggjearbeid og ulovleg bruk Ein må ha løyve etter plan- og bygningslova S 93 første ledd bokstav c for bruksendring av naust til fritidsbustad. Det følgjer av 5 31 nr. 1 at ein ikkje kan få løyve istrid med gjeldande reguleringsplan, med mindre det ligg føre dispensasjon etter 5^7. Tilsvarande gjeld etter for kommuneplanens arealdel. Ofte vil det vere naudsynt med endring av bygningen når ein tek i bruk naust som fritidsbustad, slik at denne type endra bruk også vil vere omfatta av forbodet mot bygging og frådeling i g 1'7-2 første ledd, jf nr. 1. Dersom kommunen blir merksam på ulovleg byggjearbeid eller ulovleg bruk, må kommunen gje pålegg om stans av arbeidet eller forbod mot vidare ulovleg bruk med heimel i g 113. Samstundes bør kommunen krevje søknad for tiltaket og sette ei frist for denne søknaden. Kommunen må handsame søknaden på vanleg vis. Dersom den ansvarlege ikkje følgjer pålegg gitt av kommunen, kan kommunen:. ferde ut førelegg etter g gje tvangsmulkt etter g 116 a. Kommunen si tilsynsplikt Kommunen har etter ei generell plikt til å føre tilsyn med at plan- og bygnings-lovgivinga vert halde i kommunen. Nokre gangar må ein inspisere nærare for å slå fast om det ligg føre ulovleg byggjearbeid eller ulovleg bruk i strid med plan-grunnlaget. I 1995 vart plan- og bygningslova endra for å gje plan- og bygnings-myndigheitene ein klår heimel for kontroll av beståande byggverk og areal. Vi viser til 5 92 b og Ot.prp. nr. 39 ( ) kap. 11.4, der det heiter: "på bakgrunn av Miljøverndepartementets merknader foreslås sanksjons-bestem-melsene i loven endret slik at det klarere fremgår at de også er rettet mot brudd på planbestemmelser. Kommunal- og arbeidsdepartementet antar at tilsynsplikten i forsåvidt dekkertilsyn med bruk i strid med plan. Likevel vil en direkte henvisning i g 92 b fjerne tvil. Plasseringen her tydeliggjørat kontrollfunksjonen også gjelderiplansammenheng. Derforforeslås at Blan'og bygningsmyndighetene kan kontrollere både byggverk og arealer." I4

45 Ulovleg innreiing/bruk av naust i strid med plangrunnlaget - regieringen.no Side? av 2 Det er ikkje meininga at slike kontroller skal kunne utføras på eit heilt vilkårleg grunn-lag. Kriteria for å foreta kontroll er derfor at det er grunn til å anta at det "foreligger ulovlig bruk eller andre ulovlige forhold etter denne lov, som kan medføre fare eller vesentlig ulempe for person eller eiendom." lfølgje odelstingsproposisjonen vil bruk her kunne peike på bruk både av areal og av byggverk. Miljøverndepartementet finn at i utgangspunktet kan einkvar ulovleg bruk av uthus som bustad/fritidsbustad vere til vesentleg ulempe sett frå eit planmessig synspunkt. Bruk av bustader og fritidsbustader verkar meir privatiserande enn bruk av uthus. Dei vart brukt i fleire timer av døgnet enn uthus, og bruken er meir samanhengande. Allmenta må respektere ei "privatsone" rundt ein bustad/fritidsbustad, mens uthus ikkje har ei slik sone, jf. friluftslova. Ulempa ved endra bruk er derfor vesenleg, særleg for bygningar i strandsona, slik som naust. Vi viser til at regjeringa ønskjer ei strengare og meir langsiktig strandsone-forvaltning. Departementet har oppfordra kommunane til ei streng praksis ved handsaming av plansaker i 100-metersbeltet langs sjøen. Statlige og regionale myndig-heiter må medverke iarbeidet med å sikre nasjonale interesser i strandsona, og eventuelt fremje motsegn. Dette har m.a. kome til uttrykk i St.meld. nr.26 (20O6-2007) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miliøtilstand. Ei endring i bruk frå naust til fritidsbustad vil medføre auka privatisering av strandsona, noko som er i strid med nasjonal arealdolitikk. Vi nemner også at bruk av naust som fritidsbustad kan medføre fare for person. Naust er ikkje godkjent for overnatting, noko som medfører auka risiko for personskade og tap av liv ved brann eller naturkatastrofar. Der kommunen har mistanke om ulovleg bruk av naust til fritidsbustad, bør kommunen iførste rekkje vende seg til eigar/brukar og be vedkomande opplyse om sin bruk av eigedomen, ev. kva for arbeider som er utføtt sidan ferdigattest som naust vart utstedt. Dersom eigar/brukar ikkje samtykker til kontroll, kan kommunen nytte 5 92 b som heimel til å foreta kontroll av beståande byggverk og areal. Vi vil poengtere at kontroll av naust etter $ 92 b i liten grad vil vere inngripande overfor eigar, ettersom det i første rekkje er snakk om ein inspeksjon. Konklusjon Plan- og bygningslova 5 92 b gjev plan- og bygningsmyndighe^itene heimel for innvendig kontroll med naust som ledd i tilsynsplikta etter Dersom kommunen blir merksam på ulovleg byggjearbeid eller ulovleg bruk istrid med plangrunnlaget, må kommunen gje pålegg om stans av arbeidet eller forbod mot vidare ulovleg bruk med heimel i og krevje søknad for tiltaket. Når det er naudsynt kan kommunen følgje opp påtegg med førelegg etter og tvangsmulkt etter $ 116 a. Bla i dokumentet: < Reguleringsbestemmelser om ferdsel og forholdet til friluftsloven I Spørsmål vedrørende beregning av BYA (grad åv utnytting) for terrassekonstruksjoner > Dokumentets forside Ii.,.1 i,'l -lt I ri i,/n.r' I4

46 t.æ 'ff4 Fylkesmannen i K1y Hordaland Saksbehandler, innvalgstelefon Are Eidissen Tysnes kommune Rådhuset 5685 Uggdal Vår ciato \b,11-.tlo $ vai reicf;.s Deres oato ' 2AA9i2a Deres reieranse \".u Å e.r '\\{\e å \"\o r"\e.\",\ \r".si}rq V*s.Å'få *o{,..\- \oi\\n(slo^'^t'.'n - \l.ur^l"d{ \ Tips om ulovlige byggetiltak - Tysnes kommune - Gnr. 113, bnr. 15 og 78 Fylkesmannen i Hordala.qd har opprettet en prosjekgruppe som jobber med ulovlige byggetiltak. Vi har morian ;t rips om angivelig ulovlige byggetiltak i Tlsnes kommune. Defte skal gjelde tiitak på off. i 13. bnr. 15 og 78. Fylkesmannen er biit.i tbrer ist bilder som i følge tipser viser ulovlige byggetiltak utenfor to naust. På bildene ser tiet ut som om en badestamp er bygd inn i et lite bygg. Det er også opplyst at en veg iii raustene er ulovlig bygd. Videre skal det være mistanke om at naustene har innlagt septik;:ai. Det er hevdet at naustene blir brukt uioi'iig som fritidsbolig. Vi oversender b;ia:e: rri rcrrunanan og ber kommunen isige saken. '.pp Vi viser til at kommunen har rli:..,;. ':::c:-.=-.:;;:.:: ri.a:l Lag Oi!I.!gSi.'i;;:";,iies.it-. pian- og bygningsioren,f:i1 ri i-'-. I-;.:.i;:eninåunderslke,riniealri:eile tiita-teneerisamsvar med kommunale iriiarelser som er gin. Pbl sine regler.om ulovlige blggearbeiri er å finne i kap. XIX. jf. kap XVIiI. Fl lkesmannen har oppreftet en egen nettsiden med tips og maler som kommunene kan benytte. se 168&amid=:Cgl19i Fylkesmannen ber om tilbakemelding fra kommunen innen mandag 16. mars. Kopi tit hje:^amelshavere og tipser. ivled hriser Terje {a.:r e"r, avdeiinq>;,::*i'-r Are Eidissen rådgiver Kopi: Karl-Aage f', edr S-ioveien I B, 51i4 Tertnes Knut Nesia;,:- r :ncie Lundegren Dag Nordstr.,::. jlgl Storebø Vedlegg: Bilcier ::, :iendommene Siåiens hus Kargalen Bergen feiefon O0 l-elefaks: S Miljøvemavdelinga Postboks 73'10, 5020 Bergen Tdefaks: Org.nr: E-post: postmottak@flnho.no Internett.

47

48

49

50

51 T* O ),l L) 'å?di _i

52

53

54