SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Thomas Winther Leira Arkivsak: 2012/1169 Løpenr.: 10878/2014. Utvalsaksnr. Utval Møtedato Samfunnsutvalet

Transkript

1 ØRSTA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Thomas Winther Leira Arkivsak: 2012/1169 Løpenr.: 10878/2014 Utvalsaksnr. Utval Møtedato Samfunnsutvalet GNR/BNR 22/6 - PÅLEGG ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVA KAPITTEL 32- LOVBROTGEBYR ETTER HÅKON HALSE TILRÅDING TIL VEDTAK: Samfunnsutvalet viser til gjennomført tilsyn i samband med oppføring av byggverk på Gnr/bnr 22/6 og til varsel om pålegg om gebyr etter plan- og bygningslova 32-8 datert Med heimel i plan- og bygningslova 32-8 vert Håkon Halse pålagt lovbrotgebyr på kr. 5000,-, kr. femtusen, for å utført tiltak som nemnt i plan- og bygningslova 20-1 og 20-2 utan at det føreligg nødvendig løyve. Betalingsfrist vert sett til 4 veker etter at vedtaket er kunngjort. Utskrift: Håkon Halse Barstad 6156 ØRSTA

2 Saksvedlegg: Vedlegg 1 Vedtak i Samfunnsutvalet Ørsta kommune Vedlegg 2 Varsel om pålegg etter PBL Ørsta kommune Vedlegg 3 Uttale til varsel Håkon Halse Samandrag av saka: Sunnmøre jordskifterett gjorde i brev datert kommunen merksam på at det var igangsett arbeid med bygging av sel på gamle murar på umatrikulert grunn på Barstadstøylen. Det vart etter dette varsla tilsyn i saka, samstundes som det vart sendt pålegg om stans av arbeid. Det var i same brevet opplyst om at kommunen hadde til hensikt å fatte vedtak om pålegg om retting, samt vedtak om tvangsmulkt. Det er seinare søkt om dispensasjon for tiltaket. Komplettering av denne søknaden har teke relativt lang tid. Søknaden er no handsama på vanleg måte og løyve er gitt. I vedtaket er det sett vilkår om at rådmannen følgjer opp saka etter reglane om ulovleg arbeid. Rådmannen legg til grunn at samsfunnsutvalet er relativt godt kjent med saka frå før. For meir informasjon vert det vist til samfunnsutvalet sitt vedtak der rådmannen fekk i oppdrag å forfylgje saka vidare etter plan- og bygningslova sine reglar om ulovleg arbeid, sjå sak PS 30/14, vedlegg 1. Håkon Halse har lagt fram Sunnmøre jordskifterett sin dom i sak kven som har stølsrett på Barstadstøylen og bede om at dette vert lagt inn i saka. Då dei private rettane har vore drøfta i samfunnsutvalet vert dette lagt fram sjølv om dette ikkje har direkte relevans for saka, sjå vedlegg 3. Saksopplysningar: Kommunen har etter samfunnsutvalet sitt vedtak i sak PS 30/14, varsla pålegg etter plan- og bygningslova i samband med oppføring av bygning utan løyve på Barstadstøylen. Tiltakshaver har fått høve til å kome med merknader til varsel om pålegg. Kommunen mottok merknad frå Håkon Halse i brev datert Merknaden har fylgjande ordlyd Kort sagt har eg for lengst klargjort mine handlingar. Eg har heile tida handla i god tru om at arbeidet ikkje var søknadspliktig. Føler meg ydmyka etter at eg valde å legg meg flat for så å bli fillerista før arbeidet vart godkjent som søkt om. Eg bed om at nåde kan gå for rett slik at eg kan sleppe gebyr for ulovleg arbeid. Til orientering kan opplysast at renoveringsarbeidet har vore verdsett av kultur- og næringsavdelinga ved at eg er gjeven tilsagn om tilskot for ivaretaking av gamal byggeskikk. Eit lovbrotsgebyr vert for meg eit paradoks sett i samanhengen. Kan ikkje anna enn krysse fingrane for ei fornuftig avslutting av saka. Vurdering og konklusjon: Samfunnsutvalet gav løyve til tiltaket i møte , sak PS 30/14, men påla på same tid rådmannen å forfylgje saka som ulovleg arbeid. I denne samanheng er det lovbrotgebyr etter

3 plan- og bygningslova 32-8 og byggesaksforskrifta 16-1 som er aktuelt. I vedtaket kjem det fram at samfunnsutvalet ser alvorleg på at gjenoppbygging av selet vart gjennomført utan løyve. Handlinga som er utført er omfatta av byggesaksforskrifta 16-1bokstav c, som har fylgjande ordlyd: Den som prosjekterer, utfører, lar prosjektere eller lar utføre tiltak som nevnt i plan- og bygningsloven 20-1 til 20-4 i strid med bestemmelser gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven, ilegges gebyr: 1. Inntil kr ved mindre avvik fra krav i byggteknisk forskrift, regler for plassering mv. samt plan, plankrav og forbudet i plan- og bygningsloven Inntil kr ved avvik fra krav i byggteknisk forskrift, regler for plassering mv. samt plan, plankrav og forbudet i plan- og bygningsloven 1-8 som ikkje er mindre 3. Inntil kr der overtredelsen har ført til, eller ved fare for at den kan føre til personskade, alvorlig materiell skade eller skade for miljøet, samt ved vesentlige avvik fra krav i byggteknisk forskrift, regler for plassering mv. samt plan, plankrav og forbudet i plan- og bygningsloven 1-8 Då samfunnsutvalet har funne at bygningsarbeidet kan godkjennast og ikkje krev fjerning av det ulovlege tiltaket, må rådmannen legge til grunn at tiltaket sitt avvik frå plangrunnlaget ikkje er så vesentleg at ein skal vurdere gebyret etter nr. 2 eller nr 3. Då privatpersonar berre kan ileggast gebyr på halve beløpsgrensa angitt i 16-1, vert gebyret inntil kr. 5000,- i dette tilfellet. Utmåling av lovbrotgebyr er nærare omtala i byggesaksforskrifta Denne har fylgjande ordlyd: Utmåling av overtredelsesgebyr (1) Ved vurdering av overtredelsesgebyrets størrelse kan det legges vekt på hvor alvorlig overtredelsen er. (2) Ved vurdering av overtredelsesgebyrets størrelse etter 16-1 første ledd bokstav a til e kan det legges vekt på om eventuelt pålegg som nevnt i plan- og bygningsloven 32-8 bokstav g til l er fulgt. (3) Ved vurdering av overtredelsesgebyrets størrelse etter 16-1 første ledd bokstav a til e og g kan det legges vekt på om overtrederen åpenbart kjente til at handlingen var i strid med krav gitt i eller med hjemmel i plan og bygningsloven. (4) Ved vurdering av overtredelsesgebyrets størrelse kan det legges vekt på om overtrederen ved gjentatte anledninger har vært ansvarlig for forhold som kan medføre overtredelsesgebyr. (5) Ved vurdering av overtredelsesgebyrets størrelse kan det legges vekt på om overtredelsen bidrar til økonomisk gevinst, herunder om overtredelsen medfører at tiltaket eller eiendommen får en markert høyere økonomisk verdi. (6) Ved vurdering av overtredelsesgebyrets størrelse kan det legges vekt på om overtredelsen er gjort i vinnings hensikt. Ved vurderingen vektlegges om overtredelsen er gjort av profesjonelle aktører. (7) Det kan legges vekt på om overtredelsesgebyret vil virke urimelig ut fra overtrederens økonomiske situasjon. For nr.1 må det leggast til grunn at det i samfunnsutvalet har gitt dispensasjon for tiltaket, slik at lovbrotet på den måten ikkje er vurdert som alvorleg. For nr. 2 må kommunen legge til grunn at tiltakshaver har unnlate å fylgje eller gjort forsøk på å omgå pålegg frå kommunen.

4 For nr. 3 leggast til grunn at tiltakshavar burde kjenne til at tiltaket var søknadspliktig etter plan- og bygningslova. Tiltakshavar har tidlegare sendt søknader etter plan- og bygningslova, og skulle ha tilstrekkeleg kunnskap om innhaldet i lova sine bestemmingar om søknadsplikt nr. 4 skal ta omsyn til at det ikkje er totalforbod mot å gjere feil og at det skal vere mogleg å lære av feil utan at det får for store konsekvensar for tiltakshavar i fyrste omgong. Rådmannen kan ikkje legge til grunn at tiltakshavaren har gjennomført ulovlege tiltak tidlegare. Nr. 5 og 6 skal ta omsyn ein eventuell vesentleg auka verdi sett i høve til om bygging vart gjennomført på lovleg vis. Rådmannen finn ikkje grunnlag for å påstå at tiltaket har ein vesentleg økonomisk verdi eller at arbeidet er utført i vinnings hensikt. Nr. 7 skal ta omsyn til den ansvarlege sin økonomiske situasjon. I dette tilfelle vil ein uansett ikkje snakke om summar som gjer dette spørsmålet aktuelt. Etter rådmannen sitt syn gir ei samla vurdering av formildande og skjerpande omsyn ikkje grunnlag for å vurdere gebyret sin størrelse på anna måte enn det som er gitt i byggesaksforskrifta. Vi vil derfor rå til at samfunnsutvalet pålegg den ansvarlege eit gebyr på kr. 5000,- Ørsta, Svein Silseth seksjonsleiar Kåre Hjelle einingsleiar

5 Opplysningar om rett til å klage over forvaltningsvedtak Klagerett De har rett til å klage over eit forvaltningsvedtak. Kven kan De klage til? Klagen skal sendast til det kommunale organet som har gjort vedtaket. Dersom dette organet ikkje endrar vedtaket som følgje av klagen, vil den bli oversendt til Fylkesmannen til endeleg avgjerd Fristen til å klage Klagefristen er 3 veker frå den dagen melding om vedtaket kom fram til Dykk. Det er nok at klagen er postlagt innan fristen er ute. Dersom De klagar så seint at det kan vere uklårt for oss om De har klaga i rett tid, ber vi Dykk opplyse når De mottok denne meldinga. Om De har særleg grunn til det, kan De likevel søkje om å få forlenga klagefristen. Årsaka til behovet for forlenga klagefrist bør då oppgjevast. Rett til å krevje grunngjeving Dersom De ikkje alt har fått grunngjeving for vedtaket, kan De setje fram krav om å få det. Eit slikt krav må setjast fram før klagefristen er ute. Klagefristen blir i så fall avbroten, og ny frist blir rekna frå det tidspunktet De får grunngjevinga. Innhaldet i klaga I klagen skal De skrive kva for eit vedtak De klagar på, og nemne den eller dei endringane som De ønskjer. De bør også grunngi kvifor De klagar, og ta med eventuelle andre opplysningar som kan telje med når ein skal vurdere klagen. Klagen må underskrivast Utsetjing av vedtak Sjølv om De har klagerett, kan vedtaket vanlegvis setjast i verk straks. De kan likevel søkje om å få dette utsett til klagefristen er ute eller til klagen er avgjort. Rett til å sjå saksdokumenta og til Med visse avgrensingar har De rett til å sjå saksdokumenta. De må i så fall vende Dykk å krevje rettleiing til det kommunale organet som har sendt denne meldinga. De kan også få nærare rettleiing om klageretten, om korleis De skal gå fram når De klagar, og om reglane for saksbehandlinga elles Klage til Sivilombodsmannen Det er også mogeleg å be Stortingets ombodsmann for forvaltningssaker / Sivilombodsmannen om å sjå på sakshandsaming / eventuelt avgjerd hos fylkesmannen. Sivilombodsmannen har ikkje høve til å behandle saker som er avgjorde av Kongen i statsråd. Dersom klaga Dykkar blir avgjort i statsråd fordi Kongen er klageinstans, kan De difor ikkje seinare få saka Dykkar inn for Sivilombodsmannen.